• 18. jun 202615:41· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

  Det er alltid interessant å høre på når politiske motstandere leser opp forhåndsskrevne innlegg som tyder på at de ikke akkurat har satt seg veldig godt inn i hva vi står for. Jeg kan ramse opp noen få her, f.eks. Isak Veierud Busch fra Arbeiderpartiet, som snakker om å importere lavkostforhold til et høykostland. Det er ikke der vi står, og det har vi heller aldri sagt. Hvis man hadde lest merknadene våre, hadde man fått med seg det. Solveig Vestenfor vil stemme mot markedsregulering og tollvern. Ja, vi er åpne for å regulere og åpne noe når det gjelder tollvern, men vi er for tollvern som prinsipp. Når det gjelder markedsregulering, har vi snakket om økologisk melk og egg. Vi er altså for markedsregulering som prinsipp fremdeles, selv om jeg personlig er ganske tvilende til at markedsregulering er med på å bidra til at vi blir selvforsynt med mat. Pollestad nevnte at det var to av de fire årene jeg nevnte, som man hadde en god grunn eller en unnskyldning for, men jeg nevnte to andre år som ikke ble nevnt, men det kan vi la ligge. Sandtrøen og representanten fra KrF finner det urovekkende at Høyre vil avvikle forhandlingsinstituttet. Hvor har de det fra? Jeg må si at fantasien er det ingenting å si noe på. Til Trygve Slagsvold Vedum: Fremskrittspartiet får svare for seg selv, men det ble produsert melk og mat i Finnmark også gjennom åtte år med Solberg-regjering. Han mener også at vi er uanstendige som stemmer mot avtalen. Hvis han hadde vært med i debattens begynnelse og hørt hva vi sa der, er det altså sånn at Stortinget består av en rekke partier, og vi er valgt inn her fordi vi skal stå for hver vår politikk. Hvis en avtale som en til enhver tid sittende regjering eller et annet flertall inngår, strider mot det vi mener er riktig, må det vel være opp til oss å stemme imot – slik Senterpartiet gjorde i 1997, 2014, 2015, 2017 og 2021. To av disse fem årene var det Pollestad forsvarte. At vi stemmer imot jordbruksavtalen, handler ikke om noen som helst kritikk til bonden. Det betyr, som jeg sa i et av mine tidligere innlegg, at vi viser til at gjennom de siste fem årene har overføringene til bøndene økt – som Pollestad sa – fra 700 mill. kr til 7,8 mrd. kr. Vi hadde støttet det hvis det hadde vært en moderat vekst. Vi er ikke mot forhandlingsinstituttet, som enkelte forsøker å skape et bilde av. Det er vi tilhengere av, men vi er også tilhengere av en moderat vekst, og vi hadde støttet avtalen hvis vi i tillegg så at den voldsomme veksten på vel ellevegangeren hadde gitt en tydelig økning i matproduksjon og norsk selvforsyning – men det gjør den ikke. Det er årsaken til at vi sier nei.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:10· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Mer norsk hvete er selvfølgelig bra, og det er bra i fredstid. I krise kan ikke folk forvente å spise mat av samme type kvalitet som i fredstid. Da kan det være at man må spise mer bygg f.eks. enn hvete, så vi må endre kostholdet vårt. Det er en del av det å være i en krise. Men nå skal jeg skifte til et annet tema. For ikke så veldig lang tid tilbake vedtok det jeg tror var et samlet storting at staten skal stå for en større del av innkjøpene lokalt, og Forsvaret skal stå for en større del av innkjøpene lokalt. Nå har Forsvarsmateriell ute et anbud på rødt og hvitt kjøtt, og etter hva jeg forstår, er det anbudet så stort at det skal ut i EU. Det er ikke det vi ønsker, det er ikke greit. Det følger ikke det som er Stortingets vedtak, som også Høyre var en del av. Vi ønsker også at det skal legges ut lokalt. Mitt spørsmål er om statsråden har gjort noe overfor forsvarsministeren for å få forsvarsministeren til å følge det stortingsvedtaket som også Høyre var en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:09· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Da kan vi i hvert fall fastslå at Høyre og Arbeiderpartiet er ganske enige på en del landbruksområder, og det er jo ikke noe nytt. De siste årenes jordbruksoppgjør har gitt stor økning i tilskuddet til landbruket. Pollestad nevnte at det var snakk om tigangen, fra 700 mill. kr til 7,8 mrd. kr – tror jeg det var – på fem år. Det er for øvrig en betydelig høyere overføringsvekst enn til Forsvaret. Det har likevel ikke gitt oss en vesentlig vekst i produksjon eller brakt oss nærmere målet om selvforsyning. Hvis vi ser på de siste årene med Stoltenberg-regjeringen, gikk selvforsyningsgraden vesentlig ned. Så hadde vi åtte år med Solberg-regjeringen. Da gikk selvforsyningsgraden vesentlig opp, fram til 2018–2019, da den falt på grunn av tørken. Så har den gått opp, men ikke noe høyere enn under Solberg-regjeringen. Mitt spørsmål: Hva har statsråden tenkt å gjøre for at vi skal få en økning i matproduksjonen i Norge og faktisk få en økning i selvforsyningsgraden? For politikken så langt har ikke gitt noen vesentlig økning. Det er praktisk talt som det var under Solberg-regjeringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:07· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Følgende er et sitat fra proposisjonen: «Jordbrukspolitikken har flere målkonflikter, og det er en krevende oppgave å utforme virkemiddelsystemet på en god måte i avveiningen mellom de kryssende hensynene. Blir målene for mange og virkemidlene for komplekse, kan konsekvenser av virkemiddelbruken være vanskelig å få oversikt over. Det kan svekke jordbrukspolitikkens legitimitet. Det må være partenes felles ansvar og interesse at man så langt som mulig unngår en slik utvikling. (…) Nye tilskudd og ytterligere differensiering vil over tid gi et enda mer uoversiktlig virkemiddelsystem, usikker måloppnåelse og behov for økt forvaltning, mer byråkrati og mer administrasjon i jordbruksforetakene. Det vil dessuten svekke mulighetene for økt produktivitet.» Denne beskrivelsen er vi i Høyre helt enig i. Mitt spørsmål til statsråden da er hva statsråden legger i dette avsnittet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:36· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Takk for spørsmålet. Jeg må begynne med å si at representantens tolkning av Høyres politikk er fullstendig feil. Vi overførte mye penger til landbruket da vi var i regjering, og som jeg sa i stad, var den gjennomsnittlige lønnsveksten basert på inntekten fra landbruket 8 pst. i vårt nest siste år i regjering og 10–11 pst. i vårt siste år i regjering. På det høyeste i denne regjeringsperioden har det vært på 38 pst. Man skulle tro at SV ville prioritert pensjonister, f.eks. Vi har absolutt hatt en bra stigning også i overføringene til landbruket. Hvis dagens regjering hadde hatt en mer moderat stigning enn en så kraftig vekst, hadde vi også stemt for jordbruksoppgjøret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:34· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Takk for spørsmålet. Det er jeg helt enig med representanten i. Dekningsgrad gir et mye bedre bilde av hva som landet totalt sett produserer av mat som kan spises ved krise. Vi produserer vel 40 millioner måltider med fisk hvert år, f.eks., som ikke regnes inn i selvforsyningsgraden fordi det eksporteres. Hvis vi skulle komme inn i en situasjon hvor vi ikke kan importere mat, kan vi heller ikke eksportere mat. Da vil den maten vi produserer for eksport, kunne brukes, og den blir ikke tatt med i selvforsyningsgraden. For øvrig har Sverige og Finland blitt medlemmer av NATO, og det forandrer spillets gang fullstendig. Da de ikke var medlemmer av NATO, kunne vi ikke planlegge med mat fra Sverige og Finland, men det bør vi gjøre nå, og det kan vi gjøre nå. Det må vi også ha med i norsk planlegging. Hvis vi ser på dekningsgraden, har Helsedirektoratet beregnet at dekningsgraden i Norge var på 89 pst. i 2020.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:32· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Takk for spørsmålet. For det første driver ikke vi med hopp-og-sprett-politikk. Vi har en stabil politikk i stort sett alle saker, men kanskje ikke i løksaken. Når det gjelder forutsigbarhet og å respektere forhandlingsavtalen, er det altså slik at Arbeiderpartiet to ganger har stemt imot jordbruksoppgjøret, det gjorde de i 2014 og 2017, så det er ikke noe nytt i Stortingets sal at partiene ikke støtter jordbruksavtalen. Stortinget er en samling med ulike partier som har ulike ståsteder og ulike synspunkter i ulike saker. Vi er ikke et sandpåstrøingsorgan. Hvis vi blindt stemmer for de avtalene som regjeringene kommer med, har vi ikke lenger et politisk demokrati og den pluralismen som vi trenger i et samfunn. Når det gjelder bøndenes inntekter, økte de altså med 8 pst. og 10 pst. de to siste årene med Solberg-regjeringen, mens de for to år siden hadde en lønnsøkning på 38 pst., noe som slår pensjonister og alle andre i samfunnet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:26· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Høyre ønsker et landbruk som er moderne, innovativt og bærekraftig. Vi ønsker et landbruk som skal sikre Norge tilgang på ren, norsk mat produsert over hele landet. Vi ønsker en landbrukspolitikk som gjør næringen attraktiv å jobbe i, og som samtidig leverer god beredskap. Vi ønsker et landbruk som når målene om å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. De samlede overføringene til jordbruket over statsbudsjettet har økt kraftig under sittende regjering. Men de økte overføringene har ikke ført til økt produksjon av mat eller økt selvforsyningsgrad. Representanten Pollestad sa i sitt innlegg at overføringene har økt med mer enn en tigang på disse fem årene, mens selvforsyningsgraden har vært ganske flat, hvis man ser de siste 10–20 årene under ett. Høyre kommer derfor til å stemme mot årets jordbruksoppgjør. På tross av stor økning i overføringene til jordbruket, har ikke storfeproduksjonen økt nevneverdig i perioden fra 2017 til 2026. Det har i perioder vært for lite kjøtt for markedet. I samme periode har produksjonen av sau gått vesentlig ned, mens produksjonen av gris har gått noe ned. Antall dyr på beite har gått ned siden 2013. Tilskuddene var mer eller mindre stabile fram til 2021, men de siste fem årene har tilskuddene økt fra litt over 1 mrd. kr til 2,5 mrd. kr. Den voldsomme økningen i tilskudd har altså ikke gitt noen merkbar økning i andelen dyr på beite. Produksjonsveksten i jordbruket har ligget på 0,7 pst. per år de siste ti årene. Det er lavt i historisk sammenheng og uten å stå i forhold til de store økningene i statlige tilskudd. Det samlede produksjonsvolumet i norsk jordbruk har ikke økt stort mer enn 1 pst. de siste ti årene. Tilskuddene og markedsreguleringene treffer ikke så godt som man bør forvente. Overføringene fra stat til jordbruk har omtrent doblet seg de siste fem årene. Det viser at jordbrukspolitikken knapt har bidratt til økt matproduksjon og selvforsyningsgrad. Denne utviklingen er ikke økonomisk bærekraftig. Også overføringene til landbruket må ta innover seg at statens inntekter er på vei ned, samtidig som statens utgifter er på vei opp. Dette gjelder for alt av statlig pengebruk. Det er helt nødvendig å tenke nytt i norsk jordbrukspolitikk. Derfor er vi med på et forslag om at «Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk med mål om å modernisere og forenkle den». Det er lett å forstå at folk tror at de om gir mest penger til landbruket, også er de om er best på politikk. Det kan fort bli en bjørnetjeneste. Det er absolutt ikke kroner som teller, men hvordan man utnytter og bruker pengene. Så til innlegget fra representanten Pollestad: Han begynte den partipolitiske delen av innlegget sitt med å si «eg går difor over til å snakka om Senterpartiets syn» og gikk direkte over til å snakke om Høyre, Fremskrittspartiet og EU. Han påstår at Høyres og Fremskrittspartiets politikk vil føre til økt import. Det er vi veldig uenige om. Det er markedsreguleringen som er det største hinderet for norsk produksjon og norsk landbruk. Innenfor flere områder kunne vi hatt en betydelig høyere produksjon dersom vi hadde sluppet bøndene fri slik at de kunne produsert så mye de har mulighet og kapasitet til. Vi har et stort uforløst potensial når det gjelder selvforsyning og økt matproduksjon. Representanten Pollestad nevnte at de har økt overføringene med en tigang. Ikke engang Forsvaret har hatt en så sterk økning de siste fem årene. Det er ingen som har hatt en så sterk økning som en tigang de siste fem årene. Så til dagens forslag: Vi vil fjerne ordet helhet i vårt forslag nr. 25 og ordet omfattende i forslag nr. 26. Vi støtter subsidiært forslag nr. 30, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 32, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. De støtter vi. Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre er del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:23· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Fremskrittspartiet står i et forslag sammen med Senterpartiet om at forbudet mot å bygge på myr ikke skal begrense norsk landbruk og norske skogeiere i å drive et aktivt økonomisk bærekraftig landbruk og skogbruk. Forslaget ser i utgangspunktet bra ut: Enkelte steder vil naturen totalt sett blir mindre ødelagt dersom en skogsbilvei går korteste vei over en liten myr, i stedet for å gå rundt. Men forslaget kan fort føre til større nedbygging av myr. Forslaget er etter vårt syn for generelt og burde vært del av en helhet. Det er mange andre næringer som også begrenses uhensiktsmessig av forbudet mot nedbygging av myr. Mitt spørsmål til representanten er: Vil det ikke være bedre å se mer helhetlig på nedbygging av myr?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:12· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Arbeiderpartiet skriver i komiteens innstilling at «regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt» og at «den inngåtte jordbruksavtalen prioriterer økte inntektsmuligheter og økt selvforsyning». Arbeiderpartiet skriver også at «siden 2021, da den første regjeringen Støre overtok, har bevilgningene til jordbruket økt med nær 97 pst.» – altså nær en dobling. Det ser jo veldig fint ut, men når doblingen av overføringer til landbruket altså nesten ikke har gitt noen økning i matproduksjon eller selvforsyning, blir spørsmålet: Hva har gått galt? Hvorfor har vi ikke fått økt matproduksjon og økt selvforsyning de siste fem årene, selv om vi altså har doblet overføringene til landbruket?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202612:58· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Representanten har vært landbruksminister og har mye kunnskap om faget. Likevel har ikke produksjonen i landbruket økt så mye som tilskuddene har gjort de siste fem årene. Selvforsyningsgraden har heller ikke økt noe vesentlig. Representanten sa selv at overføringene til landbruket har økt med tigangen i løpet av de siste fem årene. Det er forventet at statens inntekter kommer til å falle om ikke veldig mange år. Vi må forvente at alle departementer må kutte, og klare seg med færre midler. Dersom representanten skulle bli landbruksminister i en framtidig regjering som ikke lenger kan øke tilskuddene til landbruket slik som nå, men blir tvunget til å redusere tilskuddene, på hvilken måte vil da representanten effektivisere landbruket og sørge for at vi har et godt landbruk i framtiden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:31· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Jeg synes det er veldig spesielt at SV fra talerstolen mer enn antyder at direktørene i oljebransjen er kriminelle. SVs representant hevdet at direktørene puttet milliardene i egen lomme. I innstillingen fra komiteen bruker også spesielt SV veldig sterk retorikk som i stor grad insinuerer at oljebransjen har skodd seg og tjent kraftig, at det er en «griskflasjon». Som mange andre har sagt, var det som skjedde, et helt nødvendig avgiftskutt for folk og næringsliv. Dersom dieselen blir dyrere for bakeren, blir brødet dyrere og matprisene går opp. Det SV gjør her, er at de mer enn antyder at en ganske liten gruppe mennesker i Norge som er lett å identifisere – det er ikke så mange direktører i oljebransjen i Norge – har skodd seg og puttet penger i egen lomme. Dersom SV mener dette har blitt gjennomført, bør de jo anmelde det til politiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:42· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Representanten Pollestad forsøker å skape et poeng om at man kun støtter forhandlingsretten ved å støtte en avtale, enten det er reindriftsavtale eller jordbruksavtale. Det er fullstendig feil. Man støtter ikke en avtale som innehar elementer som man som parti ikke støtter. Det handler ikke om at man da samtidig ikke støtter forhandlingsretten. Det er to vesentlig forskjellige ting. Det vet Pollestad også, men det var vel et enkelt forsøk på å finte ut oss andre. Høyre støtter reindriftsavtalen, og vi mener den er et viktig redskap for å nå målene innenfor reindriftspolitikken. Reindrift har lange tradisjoner og er en viktig del av næring og befolkning i store deler av Norge. Hovedprioriteringene for avtalen er økt lønnsomhet og produksjon, et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget for direkte tilskudd, klimatilpasning og beredskap og ivaretakelse av reindriftens arealer. Dette er alle gode og viktige målsettinger, men det er grunn til å spørre om avtalen de siste årene har bidratt til å bevege oss tydelig i retning av å nå disse målene. Vi støtter reindriftsavtalen likevel. Reindriftsavtalen har mer enn doblet seg i antall kroner i løpet av noen få år, uten at resultatene og beveget seg like tydelig. Det er grunn til å merke seg at en stadig større andel av reindriftens inntekt kommer fra staten på en eller annen måte. Det bør være et mål at reindriften i større grad har inntekt fra hva de faktisk produserer. Det må lønne seg å slakte og selge rein, ikke at det skal være spesielt mange av dem. I perioden fra 1970 til 2019 ble antall dyr omtrent fordoblet. Det går hardt ut over beitegrunnlaget. Det er positivt at avtalens hovedprioriteringer peker på økt lønnsomhet i produksjon samt et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, men det gjenspeiles dessverre i liten grad i den inngåtte avtalen. Vi ser at utviklingen i stor grad går i motsatt retning. Vi i Høyre mener at tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og produksjonsbaserte inntekter, må prioriteres i større grad enn denne avtalen legger opp til. Reindriftsavtalen må være innrettet slik at det er et rimelig forhold mellom antall rein og beiteressursene. I enkelte områder er det et stort press på jorden dyrene skal leve av. Det fører noen steder til konflikt mellom reineiere og bønder som forsøker å drifte med ordinært jordbruk. Jeg håper neste års reindriftsavtale i større grad gjenspeiler dette. Høyre vil stemme for Fremskrittspartiets forslag nr. 5, så er det nevnt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:06· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Det er helt naturlig at Innovasjon Norge omorganiserer driften sin etter at de fikk kutt i bevilgningene. Kutt vil alltid svi for noen, og i en sammenheng som Innovasjon Norge, vil det få geografiske konsekvenser. Det viktige er at tilbudet de gir til næringslivet, er så godt som mulig, og at tilbudet dekker hele landet. Innovasjon Norge skal være tett på lokalt næringsliv og må selv finne en organisasjonsform som gir størst effekt for verdiskaping og omstilling i hele landet. Vi i Høyre mener gode og generelle rammevilkår sammen med lave skatter er noe av det viktigste vi kan støtte næringslivet med. Næringslivet er generelt framoverlent og dynamisk, og da må rammevilkårene også være det. Det er viktig med et statlig innovasjons- og eksportapparat, slik som Innovasjon Norge, men statlige virkemidler bør innrettes på en måte som utløser privat kapital. Også Høyre har foreslått kutt i Innovasjon Norge. Vi ønsker ikke å legge ned Innovasjon Norge, men vi mener organisasjonen må forenkle sin virksomhet, ikke minst redusere byråkratiet. Samtidig mener vi Innovasjon Norge skal ha en desentralisert struktur og være tilgjengelig over hele landet. God lokalkunnskap er avgjørende for treffsikre virkemidler. Det er styret i Innovasjon Norge som har ansvaret for en ansvarlig drift. Vi i Høyre mener at Stortinget ikke skal drive med detaljstyring, slik forslaget fra Senterpartiet legger opp til. Det bryter med målet om å gjøre Innovasjon Norge mer effektivt, mindre byråkratisk og mer målrettet på å støtte gründere, eksportnæringen og grønn industri. Vi støtter altså ikke forslaget fra Senterpartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:14· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

  Slik jeg oppfatter det – det er vel også ganske sannsynlig at det er ganske presist – har altså Forsvaret lagt leveranse av mat ut på anbud. Da skal f.eks. alt av kjøtt leveres fra én produsent, mens vi i denne saken har vært opptatt av at det skal være ulike produsenter fra hele landet som leverer kjøtt til Forsvaret, slik at de kan ta vare på slakterier rundt omkring og i nærheten som ikke nødvendigvis er Nortura. Det var en høring om hvordan anbudet skulle legges ut, og jeg regner med at høringsfristen går ut i disse dager. Da blir neste spørsmål: Har ministeren til hensikt å ta kontakt med forsvarsministeren og sørge for at Forsvaret endrer anbudsutlysningen, slik at man bedre kan ivareta lokale produsenter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202616:12· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

  Det er vel og bra at et flertall i komiteen ber regjeringen sørge for at Forsvaret i vesentlig større grad enn i dag inngår forpliktende og langsiktige avtaler om levering av mat fra lokale produsenter, men hva er det regjeringen faktisk gjør? Etter hva jeg forstår, er Forsvaret i ferd med å legge ut anbud på innkjøp av mat. I anbudsteksten tar de utgangspunkt i at all maten skal leveres fra nasjonale leverandører, noe som strider med komiteens innstilling. I statsrådens uttalelse til komiteen står det at Forsvarsministeren vil be Forsvaret undersøke status for lokale innkjøp og deretter vurdere om det er grunnlag for å øke andelen ytterligere, hva som skal til for å nå det, og hvilke eventuelle merkostnader det kan ha. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva ble resultatet av forsvarsministerens undersøkelser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:59· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

  Det er viktig å løfte alle saker som har med vår nasjonale beredskap å gjøre. Senterpartiet skal ha ære for at de løfter viktige saker, men sett fra vår side er ikke forslagene godt nok gjennomarbeidet til at vi kan støtte dem, dessverre. I denne saken foreslår Senterpartiet gode intensjoner som vil føre til økt byråkrati og flere statlige ansatte. Det trenger vi ikke. Ressursene gjør seg bedre i andre deler av vår nasjonale beredskap. Høyre deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke et godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Høyre støtter derfor ikke forslagene slik de er fremlagt. Det er mange gode intensjoner bak representantforslaget fra Senterpartiet, men det går dessverre ikke an å sette et absolutt mål om at minst 80 pst. av maten som kjøpes inn til Forsvaret, skal være norskprodusert. Det er veldig bra dersom Forsvaret kjøper inn mat lokalt, men det finnes ikke systemer for å måle andelen norsk mat i Forsvaret. Forslaget fra Senterpartiet er dermed byråkratiserende, og vel så ille er det at forslaget vil flytte penger Forsvaret disponerer, bort fra operative og over til administrative stillinger. Det er veldig positivt dersom øvrig offentlig forvaltning er mer bevisste på å kjøpe inn en større andel norskprodusert mat, men det lar seg ikke gjøre å kvantifisere krav uten at det krever flere offentlige stillinger som bare har som oppgave å følge med på hvor maten er produsert. Stortinget behandlet nylig lov om offentlige anskaffelser. Lovendringene gjør det enklere for offentlige innkjøpere å handle lokalt. Som følge av dette har komiteen gått sammen om et fellesforslag som vi mener ivaretar begge forslagene fra Senterpartiet. På norsk sokkel er det private virksomheter. Det er vel og bra at de, på lik linje med alle norske bedrifter, oppfordres til å kjøpe mer norskprodusert mat, men staten skal ikke involvere seg i avtaler som inngås av private selskaper, slik forslagsstillerne legger opp til. En merkeordning som viser hvilken gård maten er produsert på, høres veldig fint ut. Det er mange gårder som driver med merkevarebygging. Det er et kvalitetstegn som viser stolthet over egne produkter, men å pålegge lokal merking er byråkratiserende. Det er bonden og kunden som ender opp med å ta regninga gjennom dyrere mat. Det viktigste må være at mat produsert i Norge merkes med at den er produsert i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:41· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om strengere straff for dyrekriminalitet (Innst. 378 S (2025–2026), jf. Dokument 8:184 S (2025–2026))

  Dyremishandling er bare ikke akseptabelt. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger. Det er helt nødvendig med et straffesystem som helt tydelig markerer at det vil bli slått hardt ned på dyrekriminalitet. MDG foreslo opprinnelig å sette strafferammene til seks år for alvorlig dyrekriminalitet og to år for alminnelig dyrekriminalitet. Høyre har tidligere støttet disse forslagene. I prinsippet gjør vi fortsatt det, men vi mener at det ikke er Stortinget som skal sette straffutmåling. Et forslag om å heve strafferammene for brudd på dyrevelferdsloven må utredes på en grundig og god måte, og konsekvensene ved eventuelle endringer må også bli belyst, i tråd med det som er vanlig i en lovprosess. Vi i Høyre er derfor glade for at MDG har vært konstruktive og laget et forslag som hele komiteen stiller seg bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:26· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Jeg forstår veldig godt at det er en kamp mellom statsråder om å få prioritet, men det som egentlig er grunnlaget for spørsmålet, er i hvilken grad regjeringen i det hele tatt ser på prioritering. Prioritering må man gjøre hvis man skal ha en reell planlegging for krig. Mitt neste spørsmål dreier seg om beredskapslagring av mat. Tidligere var ikke Sverige og Finland medlemmer av NATO, men nå som Sverige og Finland er med i NATO, går det an å se på både selvforsyningsgraden og beredskapslagring på en helt annen måte. Mitt spørsmål er: Hva har statsråden gjort, og hvor langt vi har kommet når det gjelder å inngå avtaler med Sverige og Finland som kan sikre oss matforsyning ved en krig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:24· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Jeg vil slå et slag for krigstjenestekort. Det har fungert før, og det kommer garantert til å fungere igjen, slik at vi unngår at personell nærmest dobbeltbookes i en krig Så vil jeg skifte emne til hva vi trenger i en konflikt. Nå er vi i en situasjon hvor det er drivstoffkrise, og Hormuzstredet gjør at vi har liten tilgang til diesel. Når utgangspunktet vårt er litt dårlig, med kun 20 dagers lagring, som er bare slik det er, er det en risiko for at landbruket – det er nå det som er temaet i dag – kan gå tom for drivstoff, diesel. Det er en veldig viktig del av deres kjede. Mitt spørsmål er hva landbruksministeren gjør for å eventuelt vurdere å prioritere diesel til landbruket?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:22· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

  Jeg setter pris på at statsråden er inne på beredskapslagring. Det er et viktig tema. Det er fort gjort å se seg blind på lagring kun på korn og såkorn, for kjeden fra jord til bord inneholder langt flere elementer enn kun det. Så det jeg vil spørre statsråden om, er deler av den andre kjeden. Hva har regjeringen gjort for å unngå at personell kan få flere oppgaver i en konfliktsituasjon eller en krig, f.eks. at sjåføren på meieriet også er deltidsansatt i brannvesenet og samtidig soldat i Heimevernet – han vil altså kunne fylle tre roller. Hva har regjeringen gjort for å unngå at enkeltpersoner skal fylle flere funksjoner i krig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:34· Innlegg

  Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

  Erlend Larsen (H) [14:34:53] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra Senterpartiet om styrking av Norges matberedskap. De foreslår økt beredskapslagring av såkorn, såfrø, matvarer og desentralisert lagring innenfor verdikjeden for mat. Dette er viktige saker i den internasjonale situasjonen vi befinner oss i. Komiteen mener at sikring av norsk matberedskap er et viktig hensyn, spesielt i lys av endrede geopolitiske forhold og sårbarheter, slik som pandemi og klimaendringer. Komiteen mener også at en kontinuerlig norsk matproduksjon og velfungerende handelssystemer spiller en sentral rolle i matberedskapen. Partiene får redegjøre for sine egne ståsteder. For Høyres del vil jeg si at vi deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Høyre støtter derfor ikke forslagene slik de er framlagt. Jeg vil minne om at Høyre i vårt alternative statsbudsjett har satt av midler til beredskapslagring av såkorn. Det er et stort behov for å styrke den nasjonale evnen til beredskapslagring innenfor alle områder som er relevante i krise og krig. Representantforslaget peker på viktige områder hvor man må styrke den nasjonale beredskapen, men matberedskap handler om veldig mange flere elementer enn det forslaget tar opp. Det har gått mer enn fire år siden fullskalainvasjonen av Ukraina, og langt mer av det nasjonale beredskapsbehovet burde vært innfridd. Alle aktørene i hele verdikjeden fra jord til bord har en samfunnskritisk rolle i krise og krig. Regjeringen har ansvar for å sørge for at alle leddene i kjeden ivaretas. Tidligere ble personell med nøkkelfunksjoner i verdikjeden fritatt fra militærtjeneste og mobilisert i nøkkelrollene, bekreftet gjennom krigstjenestekortene, også kalt KTK, som ble tilsendt årlig. I dag risikerer man at samme person kan ha flere krigsviktige funksjoner dersom det blir krig. Matberedskap handler også om hele verdikjeden – fra råvaretilgang og foredling til lagring, transport og distribusjonen. Sårbarhet i ett ledd kan få konsekvenser for hele systemet. Regjeringen har ansvar for en helhetlig tilnærming til matberedskap.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:17· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026))

  Vi har alle et forhold til skogen rundt oss. Jeg er en ivrig turgåer og setter stor pris på de naturopplevelsene skogen og naturen gir. En kan lett la seg friste til å ville forby hogst, men vi må erkjenne at skogbruk også er en veldig viktig næring, ikke bare for skogeierne, men for hele næringskjeden med foredlingsindustri og boligbygging. Skogen skal både forvaltes godt og skape verdier. Jeg mener at MDGs forslag svekker begge deler. Forslaget fra MDG vil redusere hogstmulighetene, svekke råstofftilgangen og ramme hele verdikjeden. Det vil også gjøre det vanskeligere å bruke mer tre i bygg og andre fornybare produkter. Vi bør jobbe for mer bruk av tre i norske bygg, ikke mindre. I tillegg vil strengere regulering av skogsbilveier og mer bruk av plan- og bygningsloven gjøre nødvendig opprusting og utvikling vanskeligere. Noen av forslagene går på vern av naturskog, dvs. skog som er lite påvirket av mennesker. Dette er altså områder hvor det ikke har vært hogst gjennom mange år. Veldig ofte er det topografiske årsaker til dette. Begrepet naturskog er ikke entydig. Ulike definisjoner gir svært ulike utslag. Når grunnlaget er uklart, blir brede forbud både lite treffsikre og svake som politikk. Det er dårlig naturpolitikk og dårlig lovgivning. Høyre sier ja til vern der naturverdiene er store, og nei til brede og uklare forbud som treffer for grovt. Frivillig vern virker. Samarbeid bør ikke byttes ut med konflikt. Når frivillig vern fungerer, er det dårlig politikk å erstatte samarbeid med tvang og konflikt. Det mest problematiske i forslaget er at det bryter med prinsippet om frivillig vern. Brede forbud og nye verneformer som ikke bygger på frivillighet, vil i praksis være tvungent vern. Det svekker tilliten til dagens modell og kan føre til flere konflikter og flere rettssaker Norsk skogbruk er allerede regulert gjennom lovverk, forskrifter, miljøregistreringer, nøkkelbiotoper og sertifisering. Forslaget legger oppå dette et nytt lag med forbud, meldeplikt og detaljstyring. Det er ikke det samme som bedre naturresultater. Forslaget om melde- eller søknadsplikt vil gi mer saksbehandling uten bedre miljøresultater. Skogbruket har allerede et system for planlegging og miljøvurdering. En generell meldeplikt er anslått å kreve 100–180 nye offentlige årsverk og koste opptil 500 mill. kr årlig. Det betyr høyere kostnader, mindre fleksibilitet og mer press på kommuner som allerede mangler kapasitet. Frivillig vern er en suksess. Det bør styrkes, ikke undergraves.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:18· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Erlend Larsen (H) [13:18:21] (ordfører for saken): Det er to representantforslag vi behandler i denne saken. Det ene forslaget er fra Fremskrittspartiet, og foreslår å stanse videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften før ulike konsekvenser er beregnet og dokumentert. Det andre forslaget er fra Senterpartiet, og handler om en fleksibel innføring av ny gjødselforskrift hvor intensjonen er å gi bøndene mer tid, bedre verktøy og forutsigbare rammer for å tilpasse seg det nye regelverket. Begge handler om en gjødselforskrift som trådte i kraft 31. januar 2025. Hensikten med gjødselforskriften er å redusere miljøproblemene med avrenning av næringsstoffer til fjorder og vassdrag. Regelverket skal også legge til rette for best mulig ressursutnyttelse, samtidig som man ivaretar de landbrukspolitiske målene som er satt. Landbruket er en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Det er viktig for oss å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Det bidrar til å styrke norsk matberedskap og øke selvforsyningsgraden av norske landbruksvarer. Saken vi behandler, er en vanskelig avveining mellom det å få best mulig matproduksjon med behovet for å redusere risikoen for at gjødsel havner i innsjøer og fjorder. Spesielt i Rogaland er det en frykt for at forskriften vil tvinge bønder til å redusere antall dyr fordi det er for lite areal til å spre gjødselen. Samtidig er det innført sterke restriksjoner i Oslofjorden for å få tilbake livet i sjøen. I tillegg pålegger gjødselforskriftene mange bønder nye utgifter. Det er disse ytterpunktene komiteen har forsøkt å balansere. De enkelte partiene får begrunne sitt syn og hvorfor de tok sine valg. Vi i Høyre mener det var behov for å innføre gjødselforskriften. Vi forstår utfordringene forskriften gir for landbruket, og mener vi har landet på et standpunkt landbruket er tjent med over tid. Landbruket har behov for en fleksibilitet innenfor de årene som er satt av fra forskriften trådte i kraft for halvannet år siden, til den skal være fullt ut effektiv. Norges Bondelag sier i sitt høringsinnspill at det etter mange års arbeid er avgjørende å holde fast ved målet om et helhetlig, operativt og forutsigbart gjødselregelverk. De viser i sitt høringsinnspill også til at hovedutfordringen ikke ligger i forskriftens formål eller overordnede innretning, men i hvordan innfasingen praktiseres og hvilke virkemidler som tas i bruk i overgangsperioden. Vi i Høyre mener hensynet til matproduksjon, agronomisk bærekraft og behovet for økt selvforsyning burde ha vært bedre ivaretatt i den nye gjødselbrukforskriften, slik den nå foreligger. Alternativet med balansegjødsling må gjøres reelt tilgjengelig og praktiserbart for bonden. Slik forskriften er utformet i dag, framstår kravet om dokumentert fosforbalanse på gårdsnivå som lite tilpasset den praktiske hverdagen for mange husdyrprodusenter. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:49· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Høyre har tidligere støttet forslaget om bruk av termiske siktemidler til hjortejakt. Norge har signert Bernkonvensjonen, og den forplikter oss. Konvensjonen sier nei til bruk av termiske siktemidler, så derfor går vi i utgangspunktet mot forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti slik det er fremmet i innstillingen fra komiteen. Nå har Fremskrittspartiet kommet med et forslag til endring av forslaget, slik at forslaget tar opp i seg Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen, og det gjør at Høyre støtter forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Tillatelse til bruk av termiske siktemidler kan skape noe byråkrati, og det vil kunne bli plundrete når jakt går over kommunegrenser, spesielt dersom kommunene har ulike regler. Vi oppfordrer derfor til at det lages forenklede løsninger som kan brukes i alle kommuner, slik at det blir forholdsvis enkelt å skaffe de nødvendige tillatelsene. Bernkonvensjonen tillater heller ikke bruk av droner til jakt, så det å bruke droner til søk etter vilt er ikke aktuelt. Men Bernkonvensjonen tillater bruk av droner til ettersøk etter skadet vilt. Bruk av droner til ettersøk etter skadet vilt kan gi rask og effektiv oversikt over området der dyret forsvant, og således bidra til å redusere lidelsene for dyr som er hardt skadd og må avlives. Droner kan også være egnet til hjelp ved særlige skadefellingsoppdrag og ved fellingsoppdrag som er iverksatt av Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet. Så er det viktig at jaktlag bruker droner kun til ettersøk, og ikke som et middel for å effektivisere jakten. Det er forbud mot bruk av luftfartøy for å søke opp vilt. Én ting er at en skal unngå å stresse opp dyrene, men det viktigste er jaktetiske prinsipper, hvor dyret skal ha en reell sjanse til å unnslippe. Det er jegerens ferdigheter som skal føre til felling, ikke teknologisk overlegenhet. Men til ettersøk av skadet vilt er vi i Høyre altså tilhengere av å bruke droner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:47· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det kort oppsummerte svaret kunne vært å innføre krigstjenestekort igjen, slik det var før. Over til mitt neste spørsmål: I 1952 ble Industriberedskapsutvalget etablert for å lage planer for industriens produksjon dersom det skulle bli krig. Det ble altså lagt planer i fredstid for å produsere viktige produkter for sivile og militære behov i krigstid. Inn under dette lå planer for tilgang til råvarer. Kunnskap om historien gjør det enklere å planlegge for framtiden. Alt var ikke bedre før, men jeg har ennå til gode å se at noe har blitt bedre. Næringsministeren har ansvar for at næringslivet kan fungere i krise og krig, slik at de kan opprettholde produksjonen av kritiske varer og tjenester. Forsyningssikkerhet inkluderer tilgang på innsatsfaktorer som kraft og råvarer. Mitt spørsmål er: Kan statsråden redegjøre for hvordan departementet følger opp forsyningssikkerhet, næringslivets beredskapsevne og kritiske verdikjeder, og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å redusere Norges sårbarhet i krise og krig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:45· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Takk for svar så langt. Norge hadde detaljerte og gode beredskapsplaner i perioden fra 1946 til midt på 1990-tallet. Etter det ble totalforsvaret i praksis lagt ned, og en generasjon har vokst opp med manglende forståelse for betydningen av beredskap. Nå har det gått mer enn fire år siden den storstilte invasjonen av Ukraina, som fikk de fleste til å våkne fra Tornerose-søvnen. Det er ikke nok å ha mat i butikkene, maten må komme dit. I dag kan sjåføren på meieriet som skal fortsette å hente melk i krig, være deltidsansatt i kommunens brannvesen og samtidig være soldat i Heimevernet. Ingen kan fylle tre funksjoner i krig. Mitt spørsmål til statsråden er da: Har statsråden laget systemer som sikrer at de som i krig skal utøve en funksjon, som å være sjåfør på meieriet, ikke samtidig har andre krigsviktige funksjoner, som å være i brannvesenet og i Heimevernet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:42· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «Under pandemien så vi hvordan folk hamstret slik at butikkene gikk tomme for flere produkter. Blir det krig, må vi forvente at det blir hamstret mye mer. Under den kalde krigen var det lagret rasjoneringskort ute i kommunene. Ved iverksettelse av rasjoneringssystemet skulle fylkesmannen stenge alt salg av blant annet mat og bensin, og folk skulle få utlevert rasjoneringskort for å få kjøpt mat. Beredskapsbutikker er vel og bra, men uten et rasjoneringssystem vil det bli hamstring. Hvilke forberedelser har statsråden gjort for å unngå hamstring i tilfelle krise og krig?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202621:25· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Margret Hagerup, Kari Sofie Bjørnsen, Monica Molvær, Haagen Poppe, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke (Innst. 256 S (2025–2026), jf. Dokument 8:149 S (2025–2026))

  Alle medieoppslagene mine kolleger fra andre partier har fått, tyder på at vi som står bak dette representantforslaget, traff godt. Vi setter stor pris på at en nær samlet komite støtter det ene av våre tre forslag – selv etter at Fremskrittspartiet spritet opp forslaget vårt til også å inkludere alkoholholdige drikkevarer med mer enn 4,7 pst. I Norge har vi en lang og rik tradisjon med produksjon av lokal mat og drikke. Denne tradisjonen får større muligheter til å blomstre dersom gårdene som driver med tradisjonsmat, får selge sine produkter direkte fra gården. Det kan høres ut som en selvfølge, men salg av alkoholholdig sider ble tillatt først under Solberg-regjeringen i 2016. Det blir regnet som det viktigste veiskillet for næringen. Antall produsenter av sider økte kraftig, og norsk siderproduksjon gikk fra å være en liten nisje til å bli en vekstnæring. Norge har gode forutsetninger for å produsere flere kvalitets- og spesialprodukter som det er marked for både i Norge og internasjonalt. Solberg-regjeringen la i sin tid fram en egen strategi for å bygge matnasjonen Norge, og salget av lokalmat fikk en betydelig vekst. Vi skulle veldig gjerne sett at strategien hadde blitt oppdatert gjennom en stortingsmelding slik at lokal- og spesialmat kunne fått enda et løft. Så langt ser det ikke ut til at noen partier støtter det forslaget. Vi foreslår også at regjeringen skal legge til rette for at norsk mat og drikke kan gis en større plass i det eksportrettede virkemiddelapparatets arbeid. Her ser det heller ikke ut til at vi får støtte fra andre partier. Det er synd for gårdssalg og turisme. Lokal mat og drikke er en turistmagnet som betyr mye i distriktene. Vi får heller glede oss over at endringen i alkoholloven fra 2016 oppdateres og utvides slik at gårdene som produserer tradisjonsdrikke som sider, øl, kveik og vin, kan få en gunstig vekst. Når det nå ligger an til at et flertall på Stortinget åpner for salg av alkoholholdige drikkevarer over 4,7 pst., blir det også enklere å produsere øl og kveik for salg, siden produksjonsprosessen gjør det vanskelig å alltid ligge under 4,7 pst. Enkelte spør om dette utfordrer Vinmonopolet, men vi mener at forslaget ikke utfordrer hovedregelen om at salg av alkohol over 4,7 pst. skal skje gjennom Vinmonopolet. Dette handler om fysisk salg på selve produksjonsstedet, og skal bare omfatte egenproduserte varer. Det bør også knyttes en øvre grense til volumet som kan kjøpes av de besøkende. I Sverige er grensene på 0,7 liter brennevin, 3 liter vin, 3 liter sterkøl og 3 liter annen gjæret drikk, slik som sider. Vi får håpe at oppmykingen av denne loven øker salg av gårdsmat. Jeg tar opp Høyres forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202620:51· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bengt Fasteraune, Erling Sande og Ole Herman Sveian om naturskadeordningen (Innst. 258 S (2025-2026), jf. Dokument 8:134 S (2025-2026))

  Villere og våtere vær gir stadig flere skader på naturen. Enkelte ganger får skadene store konsekvenser for privatpersoner, næringsdrivende og lokalsamfunn. Vi i Høyre er opptatt av at staten har gode verktøy for forebygging av naturskader, samtidig som man har en effektiv og god ordning for naturskadeerstatning. Den statlige naturskadeordningen er en godt etablert og lovregulert ordning for erstatning i forbindelse med naturskader. Det er naturlig at regelverket for naturskadeordninger endres når det viser seg nødvendig. Vi mener at regjeringen har brukt altfor lang tid på å utbetale erstatningene etter ekstremværet Hans. Det er nå mer enn to og et halvt år siden Hans, og enkelte bønder har enda ikke fått utbetalt erstatning. Det mener vi er en uakseptabel lang saksbehandlingstid. Solberg-regjeringen sørget for en rask utbetaling etter tørken i 2018. Det er mulig med raskt oppgjør med en handlekraftig regjering. Saksbehandlingen må være rask og enkel. Tiden på saksbehandlingen bør kortes ned og forenkles for brukere. Lokale myndigheter spiller en sentral rolle for å bidra til å sikre lokalsamfunn, matjord og infrastruktur. Det er nødvendig at kommunene får bedre tilgang til tydelig, samlet og anvendbar informasjon om naturskadeordningen. Landbruksministeren har lovet å sikre kommunene tydelig og god informasjon om statens naturskadeordning slik at de kan veilede og følge opp sine innbyggere bedre. Som følge av lovnaden ser ikke vi i Høyre det som nødvendig å støtte forslag nr. 1. Enkelte av forslagene synes vi er litt for konkluderende, derfor støttere vi ikke alle forslag. Vi er med på forslag nr. 4, hvor regjeringen bes gjennomgå regelverket for naturskadeforebygging langs vernede vassdrag med sikte på å forenkle regelverket og gjøre det enklere å gjennomføre forebyggingstiltak. Vi støtter også forslag nr. 6, selv om det ikke framkommer av komiteens innstilling. Forslaget går ut på å be regjeringen gjennomgå naturskadeordningen med mål om forenkling, effektivisering og økt grad av lokal forvaltning, noe som er i Høyres ånd. Med dette tar jeg opp det forslaget Høyre er del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202613:15· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om terskelverdier for revisjon av stiftelser (Innst. 165 S (2025–2026), jf. Dokument 8:78 S (2025–2026))

  Stiftelser er en bærebjelke i det norske sivilsamfunnet. De driver kulturarbeid, idrett, forskning og velferd – ikke for profitt, men for gode formål. Derfor er det paradoksalt at vi i dag har et regelverk som behandler en liten lokalstiftelse med 80 000 kr i egenkapital på nøyaktig samme måte som en stor næringsvirksomhet, med full revisjonsplikt, uansett størrelse, og ingen mulighet for dispensasjon. Sammenlign det med aksjeselskaper, som kan fravelge revisjon ved under 7 mill. kr i driftsinntekter, eller frivillige organisasjoner, som har relativt høye terskelverdier for revisjonsplikt. Stiftelsene har ingen slik sikkerhetsventil. Halvparten av registrerte stiftelser har bokført egenkapital under 1 mill. kr. For disse virksomhetene kan revisjonskostnaden utgjøre en betydelig andel av midlene de skulle brukt på formålet sitt. Det er ikke god forvaltning. Det er sløsing med ideelle ressurser. Høyre støtter innstillingen: terskelverdier for revisjonsplikt som i hovedsak følger fritakene for små selskaper, med innføring våren 2027. Vi støtter også at regjeringen vurderer ytterligere forenklinger. Samtidig vil jeg understreke at kontroll og åpenhet må ivaretas. Tilliten til stiftelsessektoren er verdifull. Målet er ikke å fjerne tilsyn, men å forenkle og forbedre. Høyre stemmer for innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:55· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

  Jeg holder dette innlegget på vegne av sakens ordfører, som er fraværende på grunn av et oppdrag utenfor Oslo i dag. Han vil takke for samarbeidet i komiteen. Det avdekker at det er større enighet mellom partiene enn det som kommer til uttrykk med tanke på flertall for noen av forslagene. Det virker å være bred enighet om at virkemiddelapparatet vårt, og herunder Nysnø, bør evalueres og vurderes nærmere. Fondet er relativt nytt, ut fra at det har 10–15 års investeringshorisont. Det ble opprettet i 2018. og en stor del av investeringene ble gjort i 2022. Det er tidlig å si noe om resultatene, men det er Høyres klare holdning at Nysnø i likhet med Investinor, Siva og andre deler av virkemiddelapparatet må tåle å bli målt på resultater, oppnåelse av målsettinger ut fra mandat og kunne endres ved behov. Rødt og Fremskrittspartiet har funnet hverandre i ønsket om å legge ned Nysnø. Det er en bemerkelsesverdig koalisjon, og den fortjener et klart svar. La meg starte med det Høyre er enige med forslagsstillerne om. Vi deler diagnosen om at det norske virkemiddelapparatet er for stort, for fragmentert og for dårlig evaluert. Vi mener statlige ordninger skal begrunnes, gjennomgås og forbedres. Det er ikke kontroversielt – det er god politikk. I den sammenheng kan det nevnes at vi i vårt alternative statsbudsjett foreslo å kutte virkemiddelapparatet med 6 mrd. kr og heller gi det i skattelette. Men det er stor forskjell på å rydde opp i virkemiddelapparatet og å vedta nedleggelse av et fond i stortingssalen uten at vi engang vet hva vi egentlig avvikler. Nysnø er ikke et subsidieprogram. Det krever ikke nye statlige bevilgninger. Kapitalen er allerede investert. Fondet reinvesterer avkastningen. Og viktigere: Nysnø fungerer i stadig større grad som et fond-i-fond-instrument – det stiller kapital til side som private investorer kan investere sammen med. Det er en vesensforskjell fra den typen aktiv næringspolitikk som handler om å kaste statlige penger etter prosjekter ingen private vil røre. Norsk Venturekapitalforening er tydelig. NHO er tydelig. DNBs analyse «Vekstlandet Norge 2026» er tydelig. Norge henger etter, ikke bare i forhold til USA, men etter i europeisk sammenheng når det gjelder tilgang på risikokapital i tidlig fase. Mens Sverige har bygget opp et selvforsterkende kapitaløkosystem som har gitt verden Spotify og Klarna, ser vi norske gründere flagge ut til Stockholm, London og San Francisco. Svaret på den kapitaltørken er ikke å gjøre den verre. Høyres diagnose er klar: Den viktigste årsaken til at privat kapital ikke strømmer inn i norsk næringsutvikling, er formuesskatten. NOU 2018: 5 var eksplisitt på dette. Det er der den store systemendringen må komme. Skattenivået for norsk næringsliv må ned på samme nivå som i øvrige nordiske land. Men inntil vi har løst det strukturelle problemet, er det ikke god politikk å fjerne de broene som faktisk finnes. Med dette tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:40· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

  Vi er helt enig i at vi skal ha matproduksjon i Norge, og vi skal ikke endre importvernet slik at det går ut over norsk matproduksjon. Det er heller ikke det som er problemet med tanke på Konkurransetilsynets anbefaling. Statsråden ønsker helhetlig politikk, som vi selvfølgelig støtter. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er ikke et statsbudsjett hvor finansministeren skriver at dersom målet er å redusere prisen på mat, bør man ser på importvernet, del av en helhetlig politikk som statsråden nettopp etterlyste?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:38· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

  Statsråden maler på at dette er fra vår side, men det var altså et referat fra statsbudsjettet, som statsråden selv er del av, hvor Finansdepartementet, som ledes av Arbeiderpartiet, skriver at dersom målet er å redusere prisene på mat, bør man se på importvernet. Så da er spørsmålet: Er det slik at statsråden ikke støtter anbefalingen fra finansministeren?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:37· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

  Det er mange faktorer som påvirker matprisene. Finansdepartementet, som ledes av Arbeiderpartiet, skriver i siste statsbudsjett at dersom målet er å redusere prisene på mat, bør man ser på importvernet. Konkurransetilsynet sier i en av sine rapporter at dagens importvern begrenser tilbudet av varer og øker prisene for norske forbrukere. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang og justering av importvernet, slik at det bedre balanserer hensynet til landbruket og hensynet til forbrukerne. Konkurransetilsynet og enkelte forskere har påpekt dette en rekke ganger. Tilsynet har også vært tydelig i sin anbefaling – de mener det må utredes hvilke konkrete justeringer som kan gjøres i importvernet. De mener også at slike justeringer er mulig innenfor de landbrukspolitiske målsettingene. Mitt spørsmål til statsråden er da: Vil regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:18· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

  Vi nordmenn bruker mye av inntektene våre til mat. Det har vært en høy prisutvikling på mat de siste årene, men prisstigningen er om lag lik prisveksten på mat i land vi sammenligner oss med. Krigen i Ukraina påvirker norske matpriser og bidrar til prisstigningen vi har sett de siste fire årene. Ser vi på prisutviklingen på mat opp mot lønnsutviklingen, har andelen av lønnen vi bruker på mat, gått betydelig ned gjennom mange år. Det viser at konkurranse virker. At det bare er igjen tre kjeder, og at de kontrollerer 95 pst. av matmarkedet, gjør at vi skal være spesielt oppmerksomme på prisutviklingen, ikke minst sett i sammenheng med at vi bruker veldig mye av fellesskapets penger på å holde matprisene nede gjennom overføringer til landbruket. Konkurransen i det norske dagligvaremarkedet har over tid vært gjenstand for omfattende politisk oppmerksomhet. Det er veldig bra. Flere utredninger, herunder rapporter fra Konkurransetilsynet, NOU-er og analyser fra eksterne miljøer, har pekt på at markedet er preget av høy konsentrasjon og betydelige etableringsbarrierer. Etableringsbarrierene er kanskje en av de største hindrene for en sunn framtid for dagligvarebransjen. Vi kunne med fordel fått flere dagligvarekjeder, noe som hadde åpnet for flere underleverandører, grossister og andre distribusjonsløsninger og bedre konkurranse i markedet, med bedre priser og bedre utvalg for kunden, som en god fortjeneste. Forbrukerne fortjener et bredt utvalg av varer til riktig pris. Skal vi få til det, må vi ha sunn konkurranse, basert på rettferdige og like konkurransevilkår. Menon Economics-rapporten fra 2024, som ble skrevet på bestilling fra regjeringen, peker bl.a. på importvernet, og at det er en viktig hindring for etablering av nye detaljister og grossister, ettersom importvernet gjør det utfordrende for en utenlandsk konkurrent å ta med seg egne varer fra utlandet. Det gjør det også mer utfordrende for nye detaljister uten egen grossisttjeneste å finne alternativer til de integrerte grossistene, står det i Menon Economics-rapporten. Rødt har mange forslag som ved første øyekast kan se gode ut, men som vil ha negative konsekvenser. Høyre mener at flere av forslagene vil svekke investeringsviljen i bransjen og bidra til økte priser og økt byråkrati. Utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, er komplekse. Vi i Høyre er imot å innføre tiltak og reguleringer som både er uprøvde og inngripende, og hvor konsekvensene er ukjente. Vi mener man må prioritere tiltak som sørger for innovasjon, effektivisering og nyetableringer i alle deler av verdikjeden. Høyre vil altså stemme imot alle forslagene fra Rødt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202615:39· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Først vil jeg si at jeg synes det er veldig synd at det i det hele tatt er kommet en sak til Stortinget om denne situasjonen. Det er en forferdelig sak som rammer veldig mange mennesker – studenter, familie og venner. Jeg blitt ringt opp av onkler, tanter og besteforeldre. Denne saken hadde blitt løst dersom statsråden hadde klart å utvise bare én ting, og det er fleksibilitet. Det er ingen andre utdanninger i Norge som er så kostbare som flygerutdannelsen. Det er ingen andre utdanninger i Norge hvor studenten betaler så mye penger i skatter og avgifter som det flygerstudentene gjør. Av en utdannelseskostnad på 1,2–1,4 mill. kr er det et sted over 300 000 kr – eller kanskje 400 000 kr – som er rene avgifter og skatter til staten. Noen før meg har tatt til orde for likebehandling, og det er andre som har sagt at vi må ha ordninger som gjelder for alle. Nå er det heldigvis særdeles få skoler som kan gå konkurs. Det er særdeles få eller ingen skoler hvor studentene taper så mye som flygerstudentene har gjort i dette tilfellet. Det er ingen utdannelser hvor det er mulig å gå på et så stort tap, og hvor risikoen er så høy som i den situasjonen disse studentene har havnet i. Det er heller ingen som har så høye utdanningskostnader som de må betale av egen lomme, og det er som nevnt heller ingen som betaler så mye i skatter og avgifter. Det er altså egentlig ikke så veldig mange likhetstrekk. Statsråden sa i replikkrunden at de ikke vil gi støtte til utdannelse som ikke er akkreditert. For det første er det helt uvanlig at flygerutdannelse er akkreditert av NOKUT. Det er ikke NOKUT som gjennomfører eksamen. Det er ikke NOKUT som bestemmer hvordan eksamen skal foregå verken teoretisk eller praktisk. Det er Luftfartstilsynet. Samtlige flygerutdannelser og flygerstudenter blir godkjent eller ikke av Luftfartstilsynet. Den flygerskolen som er godkjent av Luftfartstilsynet, har det som skal til for å gi den utdannelsen som skal til for å kunne bli flyger. Som mange har sagt før meg: Enten er man flyger, eller så er man ikke det. Det man har av opplæring innenfor meteorologi, kan man ikke bruke til å være meteorolog. Det man har av utdannelse innen fly- og motorlære, gir ikke rett å skru på noe som helst. Den utdannelsen man har, er veldig avgrenset. Her kunne statsråden vært fleksibel og gitt en tegning til Lånekassen om at de kunne vise fleksibilitet i en vanskelig overgangsperiode, for disse studentene skal betale tilbake lånene sine. Dette er ikke stipend; det er lån som skal tilbakebetales. Dette er en privat utdanning. Det har alltid vært en privat utdanning, og det er kun de private flyskolene som har fungert. Universitetet i Tromsø har forsøkt med flygerutdannelse. De driver fremdeles. Det har aldri fungert ordentlig, og det er tre til fire ganger dyrere enn å ta utdannelsen privat.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:42· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Da håper jeg at Kystvakten har sin tilstedeværelse neste forsøk. EU har planer om å skyte opp 300 satellitter, som nevnt, og EU vil at kritiske funksjoner innenfor satellittkommunikasjon i hovedsak skal leveres av aktører innenfor EU. Oppskytingen av satellitter i forbindelse med programmet skal bare skje fra medlemsland i EU, har noen uttalt. EU-kommisjonen jobber også med et forslag til et enormt fond som skal fremme europeisk konkurransekraft innenfor romfart. Romfart er en voksende næring i Norge, og et slikt fond vil kunne «booste» norsk næringsliv. Fra EUs ståsted er det naturlig at fondet brukes blant deres medlemsland. Statsråden har vært næringsminister en stund og lenge nok til å få et inntrykk av hva som er best for Norge: å forbli utenfor eller å bli medlem av EU. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva er statsrådens konklusjon så langt, er Norge best tjent med å forbli utenfor EU eller er Norge best tjent med å søke medlemskap i EU?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:40· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Det var egentlig svaret på mitt neste spørsmål, ikke det svaret jeg ønsket, så jeg prøver igjen: Romhavnen på Andøya kan bli strategisk viktig for Norge og Europa. Det er viktig for Norge og Europa å bli mer selvstendige på informasjonsinnhenting fra rommet. EU har varslet at de skal sende opp 300 satellitter. I tillegg har Tyskland varslet at de skal skyte opp et stort antall satellitter. Til dette har Andøya en viktig plass, og Norge har store muligheter. Norsk romindustri har virkelig gode muligheter for å vokse, men det er en bransje som krever tillit – tillit er helt avgjørende. Europeerne er ikke vant med at nasjonale myndigheter sitter med hendene i fanget og satser på at alt går bra, de sørger for at alle eventualiteter blir ivaretatt, ikke minst sikkerheten. Derfor er det vanskelig å forstå at Kystvakten ikke lå i beredskap. Mitt planlagte spørsmål var egentlig det statsråden svarte på, så da gjentar jeg det rett og slett: Hvorfor var ikke norsk myndighetsutøvelse til stede og sikret at den rakettoppskytingen gikk som planlagt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202610:37· Innlegg

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Nå over til noe helt annet, og det er «outer space» og Andøya Space Center. Rett før påske talte næringsministeren ned fra ti. Næringsministeren skulle følge rakettoppskytningen fra Brussel sammen med representanter fra norsk og europeisk næringsliv. Det skulle bli en historisk rakettoppskytning, men endte med en pinlig utsettelse. Politiet i Nordland hadde iverksatt ferdselsforbud i området rundt Andøya Spaceport, men det var ingen der til å håndheve forbudet. Det er vel kjent at det er noen gnisninger mellom fiskere og romvirksomheten, så myndighetene var absolutt advart. Oppskytningen var veldig viktig for norsk renommé – for norsk omdømme. Et par steinkast fra Andøya ligger hovedbasen til Kystvakten. Det er de som har politiansvaret på havet, og de burde vært til stede og sikret forbudsområdet. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvorfor var det ikke norsk myndighetsutøvelse til stede for å sørge for at oppskytningen foregikk slik den skulle?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202610:01· Innlegg

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Kari Sofie Bjørnsen, Monica Molvær, Haagen Poppe, Ove Trellevik, Bård Ludvig Thorheim og meg selv har jeg den ære å framsette et representantforslag om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke.

  Les innlegget →
• 26. feb 202612:36· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner (Innst. 131 S (2025–2026), jf. Dokument 8:46 S (2025–2026))

  Likhet er en viktig verdi i Norge. Dette er en verdi som ikke treffer mennesker med funksjonsbegrensninger så godt som vi ønsker. Det er lett å forstå at det oppleves urettferdig med ulike tillegg for drosjer som er bygd for transport av rullestoler. Det er fordyrende å bygge drosjer som er tilpasset rullestoler, og det er rimelig at drosjeeierne får refundert noe av kostnadene. Avgiftssystemet på bilene er fra statens side også i favør av å bygge om drosjer. Rullestoltilpassede drosjer er fritatt fra engangsavgiften. Det er ikke ønskelig at påslaget for rullestolbrukere er vesentlig høyere i de 37 kommunene hvor prisene ikke er regulert. Derfor er vi del av en samlet komités innstilling. Samtidig kan en slik forskriftsendring gi utilsiktede konsekvenser. Maksimalpris er et inngripende virkemiddel som kan gi uønskede utslag dersom prisnivået settes feil. Det vil f.eks. være uheldig dersom forskriftsendringen fører til at antall drosjer som tilpasses rullestol, fortsetter å falle. Det har vært en nedgang i antall rullestoltilpassede biler siden 2014. Vi mener derfor at det er lurt å evaluere endringene etter to år.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202612:27· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat (Innst. 130 S (2025–2026), jf. Dokument 8:58 S (2025–2026))

  Det er ingen som snakker ned bonden. Kristjánsson forsøker å lage en konfliktlinje som ikke finnes. Dersom han hadde lest sakspapirene, tror jeg helt sikkert han hadde klart å utlede det derfra. Det er åpenbart en misforståelse blant enkelte i denne salen, i hvert fall slik jeg oppfatter det. Redusert importvern er en risiko for norske arbeidsplasser i matindustrien, sa Fiskaa. Kristjánsson påstår at vi skylder på bonden. Det er absolutt helt feil. Kristjánsson prøver å løfte de rike eierne av dagligvarekjedene, som han påstår at vi vil beskytte, men de er like opptatt av importvern som det bøndene er. Det er nettopp importvernet som hindrer Lidl i å etablere seg i Norge. Det er importvernet som gjør at disse tre kjedene kan få lov til å utøve sin makt alene, ved at utenlandske eiere ikke får anledning til å etablere seg – det begrenser i hvert fall deres muligheter. De to delene av matkjeden har like interesser – bonden og dagligvarekjeden har like interesser av importvern. Vi er for importvern. Vi er blant dem som mener at det er riktig, men at det går an å evaluere det fra tid til annen. De som er mest opptatt av å ta bort importvernet, er først og fremst kundene, men matindustrien er det også. Når det er matprodusenter, kjøttprodusenter, som forteller at de tjener penger, men at det er så utfordrende å få tak i kjøttråvarer at de vurderer å legge ned, er det også skummelt for hele bransjen. Vi skal også være klar over at matindustrien, som tross alt sysselsetter veldig mange, har en interesse av å gjøre det enklere med import. Som nevnt er det vi ute etter, å få utredet importvernet for å se om det er muligheter for å justere noen grenser her og der. Det er altså slik med utredninger at de vil vise dersom det er behov for å stramme inn. Det må man være innstilt på, og det er vi også åpne for, ellers hadde man ikke tatt sjansen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202612:04· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat (Innst. 130 S (2025–2026), jf. Dokument 8:58 S (2025–2026))

  Bare så det ikke er noen tvil: I Høyres program står det at vi vil ha et landbruk i hele landet. Vi vil også beholde importvernet, men vi vil gjennomgå og lette på importvernet for enkelte matvarer. Konkurransetilsynet sier i en av sine rapporter at dagens importvern begrenser tilbudet av varer og øker prisene for norske forbrukere. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang og justering av importvernet, slik at det bedre balanserer hensynet til landbruket og hensynet til forbrukerne. Blant annet virker det som grenseverdiene for tilberedte matvarer og ferdigvarer er unødvendig kompliserte. Selv om disse varene utgjør en liten andel av det totale vareutvalget, og de fleste varer ikke er begrenset av importvern, er det tegn på at importvernet i denne sammenhengen har en dempende effekt på konkurransen. Konkurransetilsynet og enkelte forskere har påpekt dette en rekke ganger. Tilsynet har også vært tydelige i sin anbefaling. De mener det må utredes hvilke konkrete justeringer som kan gjøres i importvernet. De mener også at slike justeringer er mulig innenfor de landbrukspolitiske målsettingene. Finansdepartementet, som altså ledes av Arbeiderpartiet, skriver i siste statsbudsjett at «hvis det er ønskelig å redusere prisene på mat, bør man heller se på importvernet». Det var gjort i denne perioden. Departementet skriver også at importvernet er det som i størst grad skiller Norge fra våre naboland Sverige og Danmark. Det vi foreslår i vårt representantforslag, er å be regjeringen, i tråd med konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Vi foreslår også at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med hvordan de følger opp resten av verdikjeden for mat. Til slutt foreslår vi at regjeringen gjennomfører og offentliggjør en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer. Kort oppsummert handler vårt forslag kun om å be om en utredning, slik at vi kan se hvor det er muligheter til å endre på importvernet. Vi frykter vel ikke en kompetansebasert debatt? Finansdepartementet får tydeligvis ikke støtte fra sine egne i Stortinget, og vi er takknemlige for at FrP støtter vårt forslag. Å hevde, som enkelte gjør, at vi foreslår å ta bort eller kutte importvernet, er altså feil. Å påstå at dette har beredskapsmessige konsekvenser, er ikke riktig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202611:50· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))

  Representanten Pollestad sa ved to anledninger at Høyre foreslår å redusere importvernet. Enten er han nonchalant, eller så har han ikke lest sakspapirene, for i sakspapirene til neste sak foreslår vi at Stortinget skal utrede importvernet. Det er noe helt annet enn at vi foreslår å redusere importvernet. At vi foreslår at regjeringen skal utrede importvernet, kan også føre til at enkelte produkter kan bli anbefalt et styrket vern. En utredning kan slå i begge retninger, og det er ikke slik at man automatisk vil redusere importvernet på alle produkter etter en utredning. Pollestad forsøker seg på et rimelig billig poeng om at vi vil ta inn mer mat med melk som har vært utsatt for Bovaer som råvare. Da forutsetter han at alt vi i dag får inn av produkter hvor det er brukt melk, har en høy kvalitet, men en utredning kunne også vist at det er produkter vi ikke bør importere. Det er bra at Pollestad er opptatt av matkvalitet. Jeg hadde håpet han hadde vært like opptatt av kadmiuminnholdet i løk, hvor jeg oppfatter at han kanskje er litt mer slepphendt. Universitetet på Ås hevder i hvert fall at NOPA ikke blir akkumulert i kroppen, men det gjør kadmium. Universitetet på Ås hevder at en mann på 75 kilo kan drikke 22 500 liter melk per dag før han kommer til faregrensen for NAPO, mens innholdet av kadmium i kroppen akkumuleres og gir en påvisbar fare for kreft.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202611:33· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))

  Klimamålene til landbruket skal bestå, det er vi vel antakeligvis enige om. Det er heller ingen tvil om at landbruket gjør en stor innsats med å kutte og redusere utslipp til sjø, luft osv. Bovaer var jo ment til å skulle ta mye av utslippene, men når vi nå ikke får den effekten av Bovaer, på hvilke områder tenker da landbruksministeren seg at landbruket nå bør intensivere sine områder for å ta inn den slakken som vi nå på en måte får fra Bovaer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202611:32· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))

  I statsrådens svar til komiteen om denne saken anbefalte statsråden ikke å forby Bovaer. Kan statsråden begrunne hva som er årsaken til at man ikke ønsket det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202611:07· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk (Innst. 132 S (2025–2026), jf. Dokument 8:57 S (2025–2026))

  Hensynet til dyrevelferd skal ha førsteprioritet i denne og alle andre saker. Vi har behov for å redusere klimautslippene, og landbruket skal ta sin del, men det skal ikke gå ut over dyrenes helse. Usikkerheten omkring Bovaer gjorde det fornuftig å pause bruken og er altså noe vi i Høyre støtter. Vi er også enige om at bruk av metanhemmende fôr ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd slik situasjonen er nå. Samtidig er det slik at klimaavtalen mellom staten og landbruket gjelder fremdeles, så det som skjedde med Bovaer, betyr at landbruket må finne andre områder å kutte utslippene på for å nå de målene som er avtalt. Det bør være gjennomførbart basert på de erfaringene landbruket har opparbeidet seg fra første avtaleperiode. Norsk landbruk står for 9 pst. av landets totale utslipp av klimagasser. Av dette står metan for 58 pst. Derfor ble Bovaer ansett som det viktigste tilskuddet for å få ned landbrukets klimautslipp. Det er et viktig poeng at de fleste organisasjonene til landbruket støttet bruk av Bovaer som fôrtilskudd. Når det gjelder klimautslipp, er det flere naturlige fôrtilsetninger som kan brukes for å redusere landbrukets utslipp av metan. Fôr basert på rødalger, tang, hvitløk og essensielle oljer er noen eksempler. Forskning og bruk av naturlige fôrtilsetninger er absolutt ønskelig. Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet og Rødt har et forslag som ser bra ut, men som i realiteten ekskluderer videre forskning på Bovaer. Det foregår forskning på NMBU, altså universitetet på Ås, i dag. Jeg har tillit til at de er kompetente til å avgjøre om de skal forske på det eller ikke. Dersom de ønsker å fortsette å forske på Bovaer, mener jeg det er feil at Stortinget skal blande seg inn i deres faglige vurderinger. Universitetet arrangerte et seminar om metanhemmeren Bovaer for tre uker siden. Hensikten med seminaret var kunnskapsløft og forskningsbasert diskusjon, altså et tema de fire nevnte partiene mener norsk landbruk ikke har behov for. Det kan hende at næringskomiteen bør invitere universitetet på Ås til et internt seminar, slik at våre beslutninger om dette temaet også blir faktabaserte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202610:44· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Utenriks- og forsvarskomiteen leverte nylig sin innstilling til et representantforslag om å utrede norsk EU-medlemskap. I innstillingen går Arbeiderpartiet mot en slik kunnskapsinnhenting. Representanten Ine Eriksen Søreide etterlyste en utredning av norsk EU-medlemskap allerede i mai 2022 i denne sal og fikk til svar fra daværende næringsminister Vestre at det ville være et veldig omfattende arbeid. Men slik kunnskap ville vært veldig nyttig for videre utvikling av norsk landbruk. Vi trenger en ny debatt om Norges tilknytningsform til Europa, og den må være fordomsfri og kunnskapsbasert. Kan statsråden forklare hvorfor Støre-regjeringen motsetter seg å utrede hvilke konsekvenser et norsk EU-medlemskap vil ha for ivaretakelsen av norske interesser i samarbeidet med EU?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202610:42· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Jordbruk og matproduksjon gir 30 millioner arbeidsplasser, noe som tilsvarer 15 pst. av alle arbeidsplasser i Europa. I Norge utgjør jordbruk og matproduksjon bare 3 pst. av alle arbeidsplasser. Matindustrien sliter med tilgang til råstoff fra norske slakterier og meierier. En fersk rapport viser at den norske markedsreguleringen gir flere feilintensiver. Det har bl.a. medført at mange tusen tonn kjøtt har ligget på reguleringslager, samtidig som bedrifter i kjøttbransjen har fått manko på kjøtt til sine produksjoner. Rapporten stiller dessuten spørsmål ved om fellesfinansiert reguleringslagring av kjøtt faktisk bidrar til økt bondeinntekt, ettersom reguleringslagret vare må selges i det norske markedet til redusert pris. Vil landbruks- og matministeren ta initiativ til å få utredet hvorvidt dagens markedsregulering for kjøtt og egg faktisk bidrar til økt bondeinntekt under de forutsetningene som i dag gjelder?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 116 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet

  2026-06-10 13:39:05.11 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap

  2026-04-21 13:05:24.297 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)

  2026-02-10 14:27:50.363 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagDokument 8:319 S (2025–2026)

  Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:52 S (2025-2026), Innst. 195 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring

  Fremmet av Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:104 S (2025-2026), Innst. 201 S (2025-2026)

  Representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Ove Trellevik (H) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:76 S (2025-2026), Innst. 197 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon

  Fremmet av Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Larsen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:27 S (2025-2026), Innst. 94 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Larsen (H), Ine Eriksen Søreide (H), Mahmoud Farahmand (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:58 S (2025-2026), Innst. 130 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat

  Fremmet av Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Larsen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:149 S (2025-2026), Innst. 256 S (2025-2026)

  Representantforslag om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke

  Fremmet av Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Larsen (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:68 S (2025-2026), Innst. 106 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Larsen (H), Trond Helleland (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Kan statsråden dele opp beløpet på 700 millioner i de ulike planprosessene for strekningen Stokke-Torp-Sandefjord, og hva er gjenstående kostnader for å få strekningen Stokke-Torp-Sandefjord ferdig regulert?

  skriftlig

  26. jun 2026

• Hva vil statsråden gjøre for raskt å redusere saksbehandlingstiden for godkjenning av søknader fra utenlandsutdannede, vil statsråden gjøre noe for særlig å redusere saksbehandlingstiden for søkere med utdannelse fra land utenfor EØS området, der vurdering av søknadene erfaringsmessig er mindre krevende, eksempelvis Australia og New Zeeland?

  skriftlig

  23. jun 2026

• Hva er videre plan for strekningen Stokke-Torp-Sandefjord, hvor mye penger har staten lagt ned i planlegging av denne strekningen fram til nå, og hvor mye er det antatt å koste å sluttføre planlegging av strekningen?

  skriftlig

  11. jun 2026

• På hvilke områder har næringsdepartementet fullførte beredskapsplaner (f.eks. i forhold til rasjonering mv.), og innenfor hvilke områder er planarbeidet i gang, og det ønskes en punktvis liste over ugraderte tiltak som viser arbeidet som foregår innenfor beredskapsområdet?

  skriftlig

  10. jun 2026

• Er Andøy Space og Space port tilstrekkelig finansiert og fulgt opp politisk for å hevde seg i den økende konkurransen for å bli det foretrukne oppskytingsstedet for satellitter i polar bane for vestlig romindustri?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å unngå at folk besvimer på toget, og at de snarlig får et verdig togtilbud igjen?

  skriftlig

  27. mai 2026

• Hvordan er stortingsvedtaket fulgt opp, og hvor store ressurser har Mattilsynet brukt på denne saken?

  skriftlig

  21. mai 2026

• Hva gjør statsråden for å redusere ventetidene for å få pass?

  skriftlig

  20. mai 2026

• Under pandemien så vi hvordan folk hamstret slik at butikkene gikk tomme for flere produkter. Blir det krig, må vi forvente at det blir hamstret mye mer. Under den kalde krigen var det lagret rasjoneringskort ute i kommunene. Ved iverksettelse av rasjoneringssystemet skulle fylkesmannen stenge alt salg av blant annet mat og bensin, og folk skulle få utlevert rasjoneringskort for å få kjøpt mat. Beredskapsbutikker er vel og bra, men uten et rasjoneringssystem vil det bli hamstring. Hvilke forberedelser har statsråden gjort for å unngå hamstring i tilfelle krise og krig?

  sporretime

  13. mai 2026

• Er vi avhengige av at ERTMS er i drift før nye Horten stasjon åpner, når kan vi eventuelt forvente at ERTMS er på plass langs nytt dobbeltspor, når kan vi forvente at nytt dobbeltspor tas i bruk, at Horten stasjon åpner, når vil de nye rutetidene som vil dele Vestfold i to iverksettes – og vil siste avsnitt i begrunnelsen skape forsinkelser for nytt dobbeltspor Stokke-Torp-Sandefjord?

  skriftlig

  13. mai 2026