OverStortinget

Vi er mange som snakker om likestilling i den offentlige debatten. Det gleder meg, for det viser at folk bryr seg, og at likestilling fortsatt engasjerer bredt. Det er et sunnhetstegn for demokratiet vårt, for det finnes ingen kvikkfiks når det gjelder likestilling, og det finnes heller ingen kvikkfiksløsninger på de sammensatte utfordringene folk møter i dag. Arbeiderparti-regjeringen har store ambisjoner for likestillingen i Norge. Vi har fått til mye, og vi har en plan for jobben framover. Situasjonen i verden er at likestillingen er under press. Utviklingen går altfor sakte til at FNs likestillingsmål kan nås innen 2030. At global likestilling er under press, er ikke en uunngåelig utvikling, men et resultat av politiske valg og manglende investeringer. Ulike velorganiserte og innflytelsesrike aktører, inkludert høyreradikale krefter og enkelte religiøst motiverte organisasjoner og allianser, fremmer en konservativ agenda når det gjelder likestilling. Det mobiliseres spesielt mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert abortrettigheter og seksualundervisning, og grunnleggende rettigheter for LHBT+-personer. Da er det godt å kunne si at vi i Norge opprettholder vårt brede globale engasjement. Men også i Norge ser vi synkende oppslutning om likestilling, spesielt blant unge menn. CORE Survey 2025 viser en nedgang fra 2022 til 2025 i andelen som mener at likestillingen bør føres videre, både blant menn og kvinner og på tvers av aldersgrupper. Blant kvinnene mener 76 pst. at likestillingen bør føres videre, mens halvparten av mennene svarer det samme. Minst oppslutning om at likestillingen bør føres videre, ser vi blant unge menn. Så vil jeg være tydelig: Likestillingen har ikke gått for langt. Jeg tror fortsatt helhjertet på verdien av likestilling og vil fortsette jobben med å utjevne forskjeller. Det handler om å gi folk mulighet til å leve et godt liv. Jeg tror faktisk ikke man kan undervurdere økonomisk selvstendighet og et arbeidsliv der kvinner og menn har like muligheter til å delta, utvikle seg og lykkes. Norge er et foregangsland når det gjelder lik deltakelse for kvinner og menn i arbeidslivet, og det har vært og er et viktig politisk prosjekt. Det er ingen tvil om at dagens generasjon av kvinner og menn nyter godt av dette. For eksempel mener et stort flertall i den samme undersøkelsen at kvinner og menn bør dele ansvaret for hjem og familie likt. Også unge menn støtter opp om en likestilt familiemodell, og dette er interessant. Noe av det viktigste vi gjør, er å sørge for at vi leverer politikk som alle, både gutter og jenter, kvinner og menn, ser seg tjent med. Da må vi være sikre på at likestillingspolitikken også fanger opp der gutter og menn møter barrierer, faller utenfor eller kjenner på en annen type press enn jenter og kvinner. Det var også derfor regjeringen satte ned mannsutvalget i 2022, og det er derfor vi i november legger fram en melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer. Tiden er inne for en bredere likestillingspolitikk for kvinner og menn. Et viktig poeng med stortingsmeldingen er å anerkjenne at gutter og menn kan møte likestillingsutfordringer som skiller seg fra dem jenter og kvinner opplever. Regjeringen skal holde fanen høyt for kvinners rettigheter, og vi skal gå i front for at det også er viktig å løfte gutters og menns utfordringer. Vi skal vise at det lønner seg å ta likestilling på alvor, og vi skal vise at man kan ha to tanker i hodet på samme tid. Likestilling er ikke et nullsumspill, og et likestilt samfunn er et bedre samfunn for alle. Våre velferdsordninger har vært avgjørende for at både kvinner og menn skal få muligheten til å prioritere lønnet arbeid. Andre land kan hente inspirasjon fra Norge. Arbeiderparti-regjeringen skal ikke bakover på likestillingsfeltet. Tvert imot – vi skal framover, for vi kan, og vi skal, gjøre mer. Vi har fått OECD til å gjøre en gjennomgang av Norges arbeid med likestilling, og de har undersøkt hvordan norske myndigheter inkluderer likestillingsperspektiv i egen virksomhet. Gjennomgangen er tydelig: Vi kan bli bedre, og likestillingsarbeidet vil tjene på å ha en mer sentral posisjon. Regjeringen gjennomgår og vil vurdere anbefalingene. Det er viktig for regjeringen at virkemidlene i likestillingspolitikken er hensiktsmessig organisert. Vi ønsker å utrede ansvarsfordelingen og virkemidlene til sentrale aktører som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemnda og tilskuddet til likestillingssentrene. Videre er et godt og effektivt håndhevingsapparat for diskrimineringssaker avgjørende for å sikre et sterkt og reelt vern mot diskriminering. Vi forbedrer apparatet. Vi vil innføre en frivillig meklingsordning i diskrimineringssaker, og vi effektiviserer saksbehandlingen i nemnda. For regjeringen står arbeidet med forebygging og bekjempelse av vold og overgrep høyt på dagsordenen, og vi har tatt en rekke grep for at politiet og hjelpeapparatet skal være rustet til å håndtere dette helt sentrale samfunnsoppdraget. Regjeringens fremste verktøy i arbeidet er opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som løper i perioden 2024–2028. Vi vil få en ny statusrapport for oppfølgingen av planen til sommeren. Krisesentrene er et av de viktigste tilbudene for de mest sårbare utsatte for vold i nære relasjoner. Vi har som mål at utsatte, uansett hvilken situasjon de er i, får et krisesentertilbud som er tilpasset deres behov. Fra 1. januar 2026 trådte endringer i krisesenterloven i kraft. Kommunene har nå en tydeligere plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud for personer som ikke kan bruke det vanlige botilbudet. Det er også tydeliggjort at krisesentertilbudet skal omfatte oppfølging i reetableringsfasen, i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet. For å støtte kommunene med å oppgradere, fornye eller utvide krisesentrene ble det etablert en ny tilskuddsordning på 20 mill. kr i 2025. Regjeringen fortsetter arbeidet med å utvikle krisesentertilbudet. For voksne utsatt for vold og overgrep er spredningen av politiets RISK-modell et viktig tiltak. Ved RISK får både den som er utsatt for vold, og den som utøver vold, tilbud om samtaler, sikkerhetsråd og veiledning. Vi har startet implementeringen av RISK-modellen i tre nye politidistrikter i tillegg til Oslo. Nye regler om omvendt voldsalarm trådte i kraft i april 2024. Det har senket terskelen og ført til en formidabel økning i bruken. Dette er et svært viktig tiltak for å beskytte den som er voldsutsatt, og flytter byrden over på voldsutøveren. I 2025 ble det ilagt rundt 400 omvendte voldsalarmer. Dette er en økning på mange hundre prosent. En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap, og langt flest som rammes, er kvinner. I 2025 ble fem personer drept av en nåværende eller tidligere partner eller kjæreste. De fem var alle kvinner. Forskning viser at det i syv av ti partnerdrap var registrert partnervold før drapet. Det betyr at det i et flertall av sakene er et betydelig potensial for forebygging. Det viktigste vi kan gjøre for å redde liv, er å forebygge at vold finner sted. Høsten 2024 satte regjeringen ned en permanent partnerdrapskommisjon som skal gjennomgå alle partnerdrap, for å avdekke systemsvikt, lære av feil og videreutvikle arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap. Kunnskap fra partnerdrapskommisjonen vil sette oss bedre i stand til å forebygge partnerdrap. Første rapport ventes til høsten. Voldtekt er grov integritetskrenkende kriminalitet. En omfangsundersøkelse fra 2023 viser at en av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt i løpet av livet. Samtykkeloven er en milepæl. Loven trådte i kraft 1. juli 2025, og det er viktig for regjeringen at den nye loven gir folk en klar og god forståelse om at bare ja betyr ja. Flere av utfordringene som voldtektsutvalget pekte på i sin rapport fra 2024, følges opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. I fjor redegjorde jeg for stortingsmeldingen om seksuell trakassering. Nå kan jeg følge opp med et eksempel fra Forsvaret. De siste tallene derfra viser en nedgang i uønskede hendelser fra 2022 for både mobbing og seksuell trakassering. Det viser at systematisk arbeid over tid nytter. Allikevel er tallene høye. Forsvaret fortsetter sitt arbeid og har omfattende tiltak som oppfølging av egen handlingsplan, holdningsskapende arbeid på alle nivåer og etablering av en egen varslingsenhet. Alle skal kunne være den de er og elske den de vil, uten å være redd for å bli møtt med fordommer, diskriminering eller hets. Det krever politisk handling, og derfor har regjeringen en egen handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi vet at mange skeive, særlig transpersoner, sliter med psykiske helseutfordringer og er mer utsatt for vold og overgrep. Jeg er stolt av at vi har opprettet en egen tilskuddsordning for psykisk helse og livskvalitet for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Regjeringen jobber for å styrke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold i kommuner og offentlige tjenester, skoler, politiet og Forsvaret samt i minoritetsgrupper, religiøse miljøer og idretten. Vi vet at skeive er en ekstra sårbar gruppe når det gjelder hatkriminalitet og hatefulle ytringer. Norge er fokusland i Europarådets gjennomgang for 2026 av hvordan landene arbeider for å forebygge og motvirke hatefulle ytringer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. I februar arrangerte vi en nasjonal rundebordskonferanse sammen med Europarådet. Arbeidet vil gi oss en rapport med analyser og konkrete anbefalinger. Her i Norge har vi fremdeles høy grad av tillit, men vi må være forberedt på at dette kan utfordres. Derfor må vi forsterke og bevare vår demokratiske beredskap. I vanskelige tider er det ofte minoritetene det går hardest ut over. Det har lenge vært stor tverrpolitisk e