Lubna Boby Jaffery

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

41:23]: Jeg føler at jeg har svart på representantens spørsmål tre ganger nå, ved at jeg velger å følge det stortingsflertallet i flere omganger har lagt til grunn for kjønnsidentitet gjennom diskrimineringsloven, og også Verdens helseorganisasjon. Jeg må si til representanten at jeg håper at hun har lest Aftenposten i dag. Der er det et innlegg fra en mamma som skriver: «Barnet vårt er ikke trans fordi det er trendy. Han er ikke er resultat at en radikal venstrepolitikk. Han er et barn som er elsket, og som ønsker å bli akseptert. Forsøk på å ivareta rettighetene til et lite mindretall truer ikke flertallets rettigheter. Problemet er ikke transpersoner, det er fordommene og hetsen de utsettes for. Min sønn er ung. Han har et bankende hjerte og store drømmer. Neste gang dere uttaler dere om transbarn: Snakk med dem det gjelder og som kjenner dette på kroppen hver eneste dag.»

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

39:36]: Her er det vel kanskje et tilfelle av at statsråden mener noe som ikke representanten mener, og at hun er uenig med meg, et bredt stortingsflertall og også Verdens helseorganisasjon. Det får så være at KrF ikke støtter Verdens helseorganisasjon i anerkjennelsen av at ikke-binære mennesker eksisterer. Til det som går på foreldre og at man har sagt at man kan bruke ulike pronomen: Dette handler jo ikke om en oppfordring til å føre foreldre bak lyset, men det er en måte å gi barna et rom på, de som eventuelt uttrykker usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet. Vi skal gå igjennom alt dette og komme tilbake med en ferdig veileder. Der vil også det som handler om f.eks. skifterom og toaletter være omtalt. Jeg tror det er viktig for meg å understreke at dette gjøres til en mye større debatt enn det egentlig er i Norge i dag.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

37:45]: Jeg oppfatter at KrF ønsker å skape et bilde av en statsråd som ikke lytter. Denne statsråden lytter til Stortingets vilje. Det stemmer at et grunnleggende premiss i arbeidet med veilederen, er at kjønn og kjønnsidentitet er mer sammensatt enn en todeling mellom kvinner og menn. Dette er anerkjent av stortingsflertallet i flere omganger, første gang i forarbeidene til diskrimineringslovgivningen i 2013, og senere i forarbeidene til gjeldende likestillings- og diskrimineringslov i 2018. Verdens helseorganisasjon – Verdens helseorganisasjon, altså! – anerkjenner også at ikke-binære personer eksisterer. Med all respekt å melde: Det er KrF som er uenig med Stortingets flertall i denne saken. Denne statsråden følger Stortingets vilje og Stortingets vedtak, der man sier at kjønn er mer enn kun kvinne og mann, og at det er mer sammensatt.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

35:22]: Jeg deler representantens ønske om at det må være stor tillit og støtte for å skape legitimitet ved disse faglige rådene. Så vil det alltid være noen som er uenige, og dette er nettopp ment som råd. Det vil også være ansatte i offentlig sektor som ikke vil benytte seg av disse rådene. Det er også ytringsfrihet, og man har lov til å benytte seg av dem dersom man mener at det er det korrekte. Dette er en veiledning om hvordan man kan møte folk. Noen kommer ikke til å møte noen som er ikke-binære og vil dermed aldri måtte stilles overfor det spørsmålet. Jeg er helt enig i at vi skal lytte. Stortinget har også gjennomført en skriftlig høring i forbindelse med denne saken. Der kommer det også noe vi kan ta med oss i det arbeidet for å få et bredere perspektiv på innspillene i denne debatten.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

33:22]: Tusen takk for spørsmålet. Det er viktig for meg å understreke at Bufdir gjennomførte høringen nettopp for å vurdere et bredt spekter av både støttende og kritiske innspill. Mange av de kritiske innspillene inneholder også konstruktive forslag. Arbeidet med veilederen pågår fortsatt, og høringsinnspillene vil ligge til grunn for eventuelle justeringer og presiseringer før den ferdigstilles. Det kommer til å være viktig for meg å gjennomgå disse. De har ikke kommet på bordet mitt ennå, for som sagt: Det har vært en høring med en påfølgende debatt i både offentligheten og komiteen, og nå også i Stortinget. Jeg vil understreke at jeg mener det er viktig for meg å lytte til dem, men jeg kan ikke gå på akkord med etablerte vedtak fra både denne salen og fra Verdens helseorganisasjon.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

29:20]: Det er viktig å understreke hva Bufdirs faglige råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte er, og hva de ikke er. De er ikke vedtatt politikk. De innfører ingen nye plikter eller regler. De forbyr ikke ordene «jente» og «gutt». De avskaffer ikke etablerte ord eller kjønnsdelte referanser. Rådene er derimot et faglig støtteverktøy til ansatte i skole, helse, Nav, barnevern og andre tjenester – ansatte som selv har etterspurt mer kunnskap. De skal bidra til at mennesker som bryter med normer for kjønn, møtes med respekt, og at negative erfaringer forebygges. I innstillingen understreker flertallet viktigheten av at regjeringen lytter til høringen og tar på alvor de innspillene som har kommet før de endelige rådene ferdigstilles. Det skal vi selvfølgelig gjøre. Når saker blir sendt på høring, er det en demokratisk rettighet å kunne gi sitt høringssvar. Like selvsagt er det at alle innspillene blir lest og vurdert. Men det er et grunnleggende premiss i arbeidet med veilederen at kjønn og kjønnsidentitet er mer sammensatt enn en todeling mellom kvinne og mann. Dette har vært anerkjent av et stortingsflertall i flere omganger. Stortingets flertall har bl.a. gjennom likestillings- og diskrimineringsloven besluttet å gi et vern mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Verdens helseorganisasjon, som av mange regnes som den viktigste helseorganisasjonen i verden, anerkjenner at ikke-binære personer eksisterer. Flere skeive organisasjoner advarer om at representantforslaget vil gjøre det vanskeligere for unge skeive å møte offentlige tjenester med trygghet. Mange opplever allerede utenforskap. Faglig veiledning styrker tilliten, den svekker den ikke. De aller fleste av oss identifiserer seg som enten mann eller kvinne og som det kjønnet vi ble tildelt ved fødsel, men en svært liten og svært sårbar gruppe opplever seg selv som annerledes. I debatten om denne saken har jeg savnet et fokus på disse menneskene. Reaksjonene på Bufdirs faglige råd viser hvor polarisert debatten rundt kjønnsmangfold har blitt. Jeg er glad for at flertallet i komiteen ikke støtter forslaget om å skrinlegge rådene.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

58:35]: Jeg er enig i at vi skal støtte opp om frivilligheten og organisasjoner som driver med lokal aktivitet rundt omkring i hele landet. Evalueringen viser nettopp at det er lav kjennskap til ordningen, og det er en av hovedårsakene til at midlene ikke når fram til organisasjonseide kulturbygg. I tillegg til dette må vi jobbe for at fylkeskommunene faktisk prioriterer frivilligheten, ved å styrke informasjonen og veiledningen de har. Regjeringen vil utrede om forskriften bør tydeligere frivilligheten som målgruppe, slik flere av komiteens medlemmer ber om. En slik presisering kan bidra til at fylkeskommunen prioriterer frivillige lag tydeligere innenfor dagens ordning, uten å skape unødvendig kompleksitet, med nye potter og parallelle søknadsprosesser. Jeg oppfatter Fremskrittspartiet som opptatt av mindre byråkrati, og her tror jeg vi skal gjøre det enklest mulig. Det ønsker jeg også å levere på.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

56:34]: Jeg tror, som sagt, at vi er mer enig enn uenig her. Det er hastigheten og takten vi kanskje er uenige om. I mitt svar til komiteen har jeg gitt beskjed og sagt at en egen momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg kan være ett av virkemidlene som kan være aktuelle for å nå målene med bl.a. kulturarenastrategien denne regjeringen har satt i gang. Jeg er glad for at komiteens flertall har lagt opp til at en slik ordning først skal vurderes, og at jeg deretter skal komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med et bedre saksgrunnlag. Av og til kan det virke som det er konkurranse om hvilke partier som er mest opptatt av å sikre frivilligheten gode og forutsigbare rammevilkår. Det kan jeg forstå at er en konkurranse alle har lyst til å vinne. Denne regjeringen har gjort mye for frivilligheten. Blant annet har full momskompensasjon til lag og organisasjoner i hele landet vært en viktig del av det, og det skal vi bygge videre på også i framtiden.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

54:32]: Jeg vil takke representanten for spørsmålet og også for komiteens engasjement. Vi er nok veldig mye mer omforent i denne saken enn vi kanskje er i mange andre saker. Det er noe som er godt å ha med seg i det arbeidet. For meg er det viktig at vi må gjøre dette på en skikkelig måte. Det finnes per i dag ingen omforent definisjon av hva som er en ideell organisasjon, og usikkerheten om hvilke typer organisasjoner og bygg forslaget har til hensikt å treffe, understreker behovet for å utrede disse spørsmålene nærmere. Framfor å utvide dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner bør man vurdere en egen og ny momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg, jf. det som er komiteens flertallsinnstilling. Jeg er opptatt av at vi skal ha gode rammevilkår for frivilligheten. Vi må ta med oss at mange av disse organisasjonene også får momskompensasjon til aktiviteten sin, og så må vi komme tilbake til hvordan vi kan sørge for at også byggene blir inkludert i dette.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

50:17]: Representanter fra Senterpartiet har bedt regjeringen vurdere tiltak for å styrke frivillige og organisasjonseide kulturbygg. Forslagsstillerne ber om at slike bygg gis adgang til å søke merverdiavgiftskompensasjon også for nybygg, påbygg og ombygging, samt at regjeringen utreder en særskilt pott innenfor den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturarenaer eller på en annen måte sikrer at en større andel av midlene i ordningen tilfaller frivillige lag. I likhet med komiteen og forslagsstillerne er jeg opptatt av at frivilligheten skal ha gode og funksjonelle lokaler. Dette er også en prioritet for regjeringen. Kulturarenaer er viktige møteplasser for kulturaktivitet og frivillig virksomhet over hele landet. Tilgang til egnede kulturarenaer i hele landet styrker lokalsamfunn. Det bygger engasjement, identitet og tilhørighet og gir økt deltakelse for alle. Regjeringen har derfor igangsatt arbeidet med en kulturarenastrategi som skal sikre mer tilgjengelige og egnede kulturarenaer. En nasjonal kulturarenastrategi skal bidra til trygge og inkluderende nabolag langs fjordene, i dalførene og i byene i dette landet. Jeg er opptatt av at vi med denne strategien skal finne løsninger som gir effektiv ressursbruk i kommunene, samtidig som kulturens rolle i lokalsamfunnet utvikles. Den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg er sentral i dette arbeidet. I strategiprosessen vil vi vurdere hvordan ordningen kan innrettes slik at den treffer bedre. Vi vil se nærmere på hvordan flere midler kommer frivillige lag og kulturbygg til gode. Regjeringen deler komiteens vurdering av at dagens vedlikeholdsetterslep er en utfordring, og at mange frivillige lag og foreninger står i krevende økonomiske situasjoner når de skal modernisere bygg for universell utforming, brannsikkerhet og energieffektivisering. Komiteens forslag om å vurdere en egen ordning for momskompensasjon til kulturbygg er i tråd med regjeringens ambisjon om gode og trygge kulturarenaer over hele landet. Samtidig er det viktig å understreke at kulturbygg er et mangfoldig felt, uten en etablert og presis definisjon i lovverket. En eventuell ny ordning må derfor utredes grundig, slik at vi får tydelige avgrensninger, unngår å uthule dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner og sikrer at midlene treffer de frivillige miljøene ordningen er ment å styrke. Vi må også se nærmere på hva de økonomiske konsekvensene av en slik ordning vil være. I utredningen vil vi se på hvordan en særskilt ordning kan målrettes mot nødvendige oppgraderinger og modernisering, på en måte som er både forutsigbar for sektoren, håndterbar å forvalte og økonomisk forsvarlig. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når dette arbeidet er gjort.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

03:49]: Svaret på det er nei, for som kulturminister skal ikke jeg drive og si at noe objektivt sett er viktigere enn noe annet. Kulturministerens jobb er ikke å være meningspoliti eller å løfte fram noen uttrykk mer enn andre, kulturministerens jobb er å hegne om hele kulturfeltet i Norge. Når det gjelder å lure seg inn på en debatt der man skal si at et verk er viktigere enn et annet verk: Jeg har selvfølgelig private meninger om hva jeg liker, men at en kulturminister liker noe, er ikke det samme som at et verk har større betydning enn et annet. Ja, man kan diskutere kvalitet. Nobelprisvinnerne våre står for kvalitet gjennom å ha fått Nobelprisen. Det betyr ikke nødvendigvis at det objektivt sett er viktigere verk, for med til diskusjonen hører f.eks. også at det er mange som ikke har fått Nobelprisen, som også kan ha skrevet viktige verk i det norske litteraturfeltet. Jeg tror at vi som politikere skal vokte oss og holde armene våre unna.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

02:39]: Etter at jeg hørte innlegget fra representanten, er jeg litt usikker på om forslaget er i tråd med representantens innlegg. Representanten snakket mye om flerkultur og de utfordringene det kan skape når vi skal diskutere norsk kultur. Spørsmålet blir da om representanten mener at et av mine favorittband representerer norsk kultur eller flerkultur: Karpe – er det norsk kultur og vil få plass på listen til Høyre, eller er det flerkultur og blir definert utenfor en slik liste? Jeg jobber hver dag for å opprettholde og bidra til at vi får en god kulturdebatt i Norge, men også for at vi ikke bare har debatt, men også gode kulturbudsjetter. Det gjør vi nettopp gjennom å styrke scenekunstinstitusjonene våre, støtte det frie feltet og ikke gjøre kutt i Kulturfondet. Dette er en debatt som er levende, uten noen lister som dem Høyre fremmer her i Stortinget.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

01:20]: Jeg har lest at Høyre mener at det ikke er noen prinsipiell forskjell, men det er det. I skoleverket handler det om pensum, men det er ikke lister som føres over at dette er de viktigste verkene. Vi vil at alle barna våre skal ha en fellesskapsarena, og skolen er nettopp en slik arena, og det er naturlig at opplæringsloven og det elevene lærer på skolen, er likt over hele landet. Noe av kritikken mot dette forslaget går ut på at man heller burde satse på de kulturfaglige og estetiske fagene i skolen, og det har en sammenheng med nettopp det kunnskapsministeren ønsker å gjøre: at det i større grad fokuseres på kunst og kultur også i skolen.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

57:45]: Representanter fra Høyre har bedt Stortinget ta stilling til om regjeringen skal sette ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til en norsk kulturkanon. Med kulturkanon mener de en liste over de viktigste verkene i Norges kunst- og kulturarv. De mener en kulturkanon vil bidra til en debatt om hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Representantforslaget er forankret i et ønske om å ta vare på norsk kulturarv. Dette ønsket deler jeg. Vi har et fellesskap og kulturelle verdier vi må ta vare på. Jeg går likevel mot forslaget, først og fremst fordi det har preg av overstyring. Jeg mener at vi fra myndighetenes side ikke bør bestille noe som koker mangfoldet av kulturuttrykk ned til en liste. Dette vil bidra til å sementere et rådende kunst- og kulturfaglig skjønn. En debatt om hvilke kulturuttrykk som er sentrale i Norge, har i seg selv stor verdi. Men en debatt om hvilke uttrykk som skal få plass på en liste, gjør at konstruerte motsetninger får mest oppmerksomhet, og at de faktiske verkene får liten oppmerksomhet. Stortinget har allerede lagt solide rammer for at kulturpolitikken skal ta vare på norsk kultur. I 1965 opprettet Stortinget et kulturfond, fordi man mente situasjonen for norsk kultur krevde det. Industrireising og boligbygging truet viktige kulturminner. Man mente at landet ble oversvømt av billig utenlandsk kulturstoff. Bekymringene fra etterkrigstiden ga oss innkjøpsordninger som styrker norsk litteratur og film- og mediestøtte. Mye senere, i 2021, vedtok Stortinget en ny språklov som for første gang gir vern til norsk språk. Stortinget vet at norsk kulturpolitikk går ut på å sikre nettopp norsk kulturarv og fellesskapsarenaer i en liten nasjon, men det er mulig vi ikke minner hverandre om det ofte nok. Nye virkemidler må diskuteres for å få dette til, og vi må hele tiden justere oss. Min anbefaling til forslagsstillerne og alle oss andre er å lytte til orkestrenes konserter. Opplev nåværende og kommende klassikere i våre teatre, les våre nobelprisvinnere, se en av våre filmer som mottar heder og ære internasjonalt, meld dere inn i kor eller gå på kurs i tradisjonssøm. Mulighetene er mange og kulturdebatten er rik, helt uavhengig av hva som er listeført i en kanon. Vi må fortsette å bruke all vår politiske kraft til å jobbe for å bevare og utvikle et bredt og levende kulturliv i hele landet.

Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

38:44]: Denne statsråden kommer ikke til å instruere Kulturrådet eller Filminstituttet til å lage filmer eller ta initiativ til å måtte vise Ibsen på en spesiell måte. Det ville være veldig underlig, selv om det er et nasjonaljubileum for ham. Så er det klart at institusjonene står fritt til å gjøre hva de ønsker. Jeg var i Skien i går, der vi la ned tidskapsel for det nye biblioteket. Regjeringen har også bidratt med penger til disse institusjonene: 95 mill. kr til restaurering av Ibsens barndomshjem, Venstøp, som en del av Telemark Museum, og i tillegg Sølvåren Ibsen formidlingssenter ved det nye Ibsenbiblioteket i Skien – der er det også blitt gitt et betydelig beløp for å få det til. I tillegg har vi styrket og på mange måter reddet den biten som Folkemuseet gjør, med 5 mill. kr i økte driftsmidler til IBSEN Museum & Teater ved Folkemuseet. De hadde ikke midler før vi gjorde det. 2 mill. kr i økte driftsmidler går til Ibsens barndomshjem i Venstøp i Telemark. Dette betyr altså ikke at vi ikke bruker penger på Ibsen – det gjør denne regjeringen.

Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

36:39]: Reiseliv ligger ikke under denne ministerens konstitusjonelle fagområde, det tilhører bl.a. nærings- og fiskeriministeren. Så hvis man skal diskutere reiselivspolitikk og hvordan man tiltrekker seg turister, må nok representanten stile spørsmålet til en annen politiker. Det er viktig å påpeke at det etter Ibsenåret i 2006 kom mye kritikk knyttet til organisering og finansiering av jubileet. Vi ønsker ikke å kopiere modellen fra den gangen. Det som er viktig å huske på, er at Ibsen ikke bare er en av verdens mest spilte dramatikere, han er også verdens nest mest spilte dramatiker etter Shakespeare. Han står godt på egne bein internasjonalt, men det er helt naturlig at vi selvfølgelig markerer jubileet 200 år etter hans fødsel. Regjeringen har brukt betydelige midler på å støtte opp om organisasjoner, museer, og scener som bruker og har ansvar for å formidle Ibsen – Skien kommune og her i Oslo er noen eksempler.

Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

34:02]: Ibsen er viktig både for Norges og verdens kulturarv. Ibsen spilles på scener over hele verden, og det viser hans relevans og at hans verk fremdeles er viktige. Ibsens dramatikk løfter verdier som ytringsfrihet, demokrati, likestilling og individets ansvar. Dette er verdier som står sentralt i det norske samfunnet, og som er viktig i Norges møte med verden. Nasjonalbiblioteket har siden 2009 hatt ansvar for å koordinere forfatterjubileer og også ansvar for koordineringen av Ibsen-jubileet i 2028. Nasjonalbiblioteket har bred kontakt med aktører både nasjonalt og internasjonalt som vil bidra i jubileet. Nasjonalbiblioteket leder en styringsgruppe som skal sikre samordning og implementering av felles strategier for jubileet. Styringsgruppen består av norsk Folkemuseum, Nationaltheatret, Skien kommune, Grimstad kommune, NORLA og Universitetet i Oslo. Videre sørger Nasjonalbiblioteket for kunnskapsdeling, informasjon og koordinering gjennom et nasjonalt nettverk av relevante Ibsen-institusjoner og aktører. Bibliotekene vil spille en viktig rolle i jubileet. Bibliotekene er blant våre viktigste og mest inkluderende møteplasser. 200-årsjubileet for Ibsen vil markeres på biblioteker over hele landet og vil dermed nå ut til folk i alle landets kommuner. Jeg ønsker at Ibsen-jubileet 2028 skal løfte et mangfold av stemmer og perspektiver om Ibsen og synliggjøre hvorfor Ibsen fortsatt er relevant for stadig nye generasjoner.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

02:51]: Jeg kan forsikre representanten om at det er god kompetanse på lov og rettskildelære også i Kultur- og likestillingsdepartementet. Det er en betraktelig andel jurister som jobber med håndheving og iverksetting av de lovene Stortinget vedtar. Dermed er det også naturlig at det departementet som iverksetter Stortingets lovvedtak, også vurderer rettskildene og kompetansen på det. Det er gjort i tråd med at det er departementet som har gjort de vurderingene.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

01:41]: Vi må forholde oss til den hjemmelen Stortinget faktisk har vedtatt, den trådte i kraft uten betingelser om forskrift. Verken i lovteksten, i forarbeidene eller engang i det opprinnelige anmodningsvedtaket sier de at iverksettelsen må vente på en slik forskrift. Komitémerknaden som kom i ettertid, kan ikke i seg selv skape nye rettslige vilkår. Som nevnt sier heller ikke denne noe om at iverksettelsen av vedtaket må avvente en forskriftsregulering. Vår tolkning var og er at Stortinget ønsket et forskriftsarbeid, men at loven kunne og skulle tas i bruk – i tråd med den kompetansen Stortinget selv har gitt Lotteritilsynet.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

00:10]: Stortinget har vedtatt et lovverk som gir Lotteritilsynet mulighet til å pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. I etterkant av lovprosessen har Stortinget i et anmodningsvedtak bedt om at hensynet til personvern og informasjonsfrihet skal reguleres ytterligere i en forskrift. Departementet har ment at dette allerede er tilfredsstillende ivaretatt gjennom lovbestemmelsen om DNS-blokkering med tilhørende forarbeider, og har redegjort for dette i flere omganger. Regjeringen tar imidlertid på alvor at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke er enig. Derfor har vi igangsatt et forskriftsarbeid om DNS-blokkering, i tråd med Stortingets ønsker. Arbeidet med forskriften er høyt prioritert i departementet, og vi håper å sende et forslag på høring i løpet av kort tid.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

56:54]: Hvis jeg kunne gjort noe med det ene og alene, hadde jeg gjort det, men den potten ligger hos arbeids- og inkluderingsministeren. Derfor kan jeg ikke svare på når regjeringen får gjort dette, eller om det er noe vi kommer til å prioritere det kommende året. Det er klart det er en viktig pott for å gjøre det slik at folk kan få mulighet til å delta, og det er et tema som diskuteres. Jeg kan ikke gå utover mine fullmakter og inn på arbeids- og inkluderingsministerens budsjett, selv om det selvfølgelig kunne vært et ønske fra enkelte. Vi må i totaliteten av hele statsbudsjettet se hvilke prioriteringer vi gjør, men det er klart dette er et enkelttiltak som også jeg som idrettsminister ser kan være med på å gjøre at flere mennesker kommer seg ut i aktivitet.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

54:43]: Denne regjeringen har prioritert både å gi penger til lagene sånn at de kan inkludere barn og unge i aktiviteter, og vi har prioritert anlegg. Vi har fått ned etterslepet på anlegg betydelig de siste fire årene. Nå er det i snitt ett års ventetid. Man må vente ett år, det er sånn vi må gjøre det, men dette er noe vi prioriterer i tildelingen av spillemidler – å satse på anlegg sånn at det bygges flere. Vi vil jo at flere av de store byene, som f.eks. Oslo, skal bygge enda mer. De bygger nesten ingen ting, og de får jo alle spillemidlene de søker om. Vi gjør også mer, som å sørge for at man har midler som går direkte til idrettskretsene som har barn som trenger spesiell inkludering. Jeg er veldig redd for at vi uthuler enerettsmodellen hvis vi begynner å gi penger over statsbudsjettet også, men dette er en samtale vi må ha i det kommende året.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

51:56]: Jeg vil også ønske representanten godt nytt år, og vi ser fram til å samarbeide om bl.a. dette temaet, som handler om inkludering i idretten av barn og unge. Denne regjeringen har vært opptatt av å sørge for nettopp at økonomi ikke skal være en barriere i idretten, og da ikke bare gjennom en ekstrainnsats som samarbeidspartiene våre ga i nysalderingen, men også gjennom spillemidlene, der man har gjort permanent enkelte ordninger som gis til kommuner og idrettslag i kommuner der man har barn som lever i vedvarende fattigdom. Det er også slik at antall medlemmer i Norges idrettsforbund har økt de siste årene, og det tyder jo på at flere barn og unge faktisk blir med i idretten. Ja, økonomi er en barriere, men vi må gjøre dette på flere fronter. Likevel er jeg usikker på om statsbudsjettet er veien å gå, all den tid dette er penger vi må kjempe inn hvert år. Det er vanskelig å få nok penger til alle gode formål, og derfor er spillemidlene en kjærkommen del av de pengene vi kan bruke for å inkludere barn og unge. Jeg er opptatt av at også andre ting er med på å gjøre at barn og unge kan delta i aktivitet, og det er bl.a. det denne regjeringen gjør når det gjelder billigere SFO og billigere barnehage, og også det at man gir støtte til aktiviteter i kommunene, bl.a. BUA, er med på å bidra til at barrierene blir tatt ned. Det er også andre ting som gjør at barn og unge ikke deltar, og også det tror jeg er et tema som vi må bruke tid på, for vi vet f.eks. at kvinner og jenter med innvandrerbakgrunn deltar i aktiviteter i mye mindre grad enn sine brødre. Jeg er glad for at dette er et tema og ser fram til at vi skal jobbe sammen for å få ned barrierene.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

30:30]: Siden representanten ber meg om å ta inn over meg noe, må jeg også be representanten om å ta inn over seg noe. Det er at dette er en veileder som har vært på høring. Den er for det første ikke innført. For det andre er det en veileder; det er ikke snakk om å bli tvunget til å omtale folk som «hen». Man kan fortsatt si «han», «hun», «gutt» og «hente». Dette er en veileder, et forslag til en veileder. Det må representanten ta inn over seg. Vi lever i et samfunn der dette har blitt et stort tema, også fordi representantens parti ønsker å importere denne debatten til Norge fra USA. Ikke-binære mennesker har eksistert til alle tider. Dette er ikke et nytt fenomen som plutselig har oppstått. Folk har vært skeive, homofile og lesbiske. Folk har levd åpent, kanskje mye mer åpent enn man gjør i dagens samfunn. Det er også noe man må ta inn over seg.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

28:24]: Det er noe underlig i at jeg skal måtte kommentere britiske høyesterettsdommer og britiske statsministres uttalelser. Vi har en likestillings- og diskrimineringslov i Norge som baserer seg på kjønn, der kvinner og sårbare grupper har et ekstra vern i loven. Jeg vet at det muligens finnes et stortingsflertall i denne salen som ikke ønsker å ha en likestillings- og diskrimineringslov som faktisk sier at kvinner og sårbare grupper har et spesielt vern i loven. Det er litt underlig ut fra spørsmålsstillerens spørsmål. Verdens helseorganisasjon, som mange regner som den viktigste helseorganisasjonen i verden, slår fast at ikke-binære mennesker eksisterer. Det er en veldig liten gruppe personer som ikke identifiserer seg som verken kvinne eller mann. Jeg mener det er viktig at vi viser forståelse og respekt for denne gruppen og legger til rette for at de får tilstrekkelig hjelp.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

26:05]: Representanten Lossius’ parti har fremmet et representantforslag om dette temaet, og det skal jeg svare Stortinget nøye på. Når det gjelder dette konkrete punktet i veilederen, må jeg bare si at dette er en veileder som ikke er vedtatt. Dette er en veileder som har vært på høring. Det er ingenting i denne veilederen som er besluttet, og dermed er det ingenting av det som representanten stiller spørsmål om, som er politikk i dag. Jeg er glad for at representanten anerkjenner transpersoner. Av og til tyder ting på at partiet KrF ikke anerkjenner at transpersoner er en virkelighet. Til og med Verdens helseorganisasjon viser til at kjønnsidentiteter kan være mangefasetterte. Når det gjelder der konkrete spørsmål om garderober, har jeg stor forståelse for at mange kan være bekymret for dette, men jeg vil understreke at dette gjelder en veldig liten gruppe. Jeg er opptatt av at hvis vi skal videreføre den veilederen som har vært på høring, må dette også tas med, og vi må også sørge for at hvis det i det hele tatt skal gjøres, så skal det gjøres på en skikkelig måte.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

22:46]: Hypotetiske spørsmål er vanskelige å besvare. Det viktigste er at på samme måte som representanten sier at man ikke bombastisk kan si at dette alternativet vil ta kortere tid, har jeg overfor Statsbygg vært veldig opptatt av at jeg ønsker fortgang også i oppussingen av nasjonalteaterbygningen. Da må vi også ta et hurtig valg – og også et godt valg, et faglig godt fundert valg, når det gjelder hvor biscenene skal ligge, slik at man kan sette i gang byggingen av biscener, eventuelt oppussing av biscener og oppussing av Hovedscenen. Jeg ønsker at denne saken skal få en endelig løsning der vi har et teater som kan stå i 100 nye år, som kan gi folk teateropplevelser av høy kvalitet. Uansett kommer denne saken til å lande i Stortinget til slutt, og da håper jeg selvfølgelig på et bredt politisk flertall for den løsningen vi kommer fram til.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

20:42]: Nå vet jeg ikke om vi skal bruke Nytt på nytt som referanse til hva man mener – det er kanskje stortingssalen som er stedet. Men ja, jeg mener det jeg mener om at vi har et flott nasjonalteater. Det skal vi videreutvikle, og vi er helt enig i at det viktigste hensynet for framtidens nasjonalteater er kulturpolitikken, og at det ikke er byutviklingshensyn som er det viktigste når vi velger hva som skal være den framtidige løsningen for Nationaltheatret. I innledningen, hovedspørsmålet, sa representanten at nasjonsbyggingen startet da. Med fare for kanskje å ta feil, tror jeg at Den Nationale Scene, DNS, ble bygd før Nationaltheatret, så nasjonsbyggingen har foregått flere steder i landet. Men hovedstaden er ekstremt viktig for nasjonsbyggingen, teateret skal stå på denne plassen, og de kulturpolitiske hensynene kommer til å være det som veier tyngst i valget av framtidig løsning for Nationaltheatret

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

18:36]: Jeg tror vi skal være forsiktige med å si hvem sin skyld det er at Nationaltheatret er i den situasjonen det er i. Det har vært mange statsråder som har hatt ansvar for Nationaltheatret som ikke har tatt en beslutning. Denne statsråden har tatt en beslutning og sagt at vi går for minimumsalternativet, med biscener utenfor dagens nasjonalteaterbygning. Jeg mener det er viktig at vi skal gjøre konkrete og tydelige vurderinger av flere forhold, f.eks. bygningsmassen – hvilken type bygningsmasse man skal ha for å utføre teatervirksomhet de kommende årene. Vi må ta hensyn til teaterets ønsker og behov. De får ikke alt de ønsker. Det har denne regjeringen vist, ved at vi faktisk sa nei til Tullinløkka-alternativet, som var det prefererte alternativet for de aller, aller fleste knyttet til teateret. Jeg er opptatt av at vi skal ha fortgang i saken, og denne saken har vært en del av debatten og offentligheten i veldig mange år. Derfor mener jeg at de alternativene vi har på bordet nå, er de mest realistiske å gå videre med.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

16:00]: Som representanten sa, kommer dette forslaget inn i ellevte – kanskje også tolvte – time. Dette er jo ikke en diskusjon som har vært ny, så i så måte burde dette forslaget kanskje ha kommet enda tidligere, all den tid denne debatten har pågått. Likevel: Den eksterne kvalitetssikringsrapporten gikk igjennom det forslaget som ble levert inn, så det er gjort en vurdering av det. Kvalitetssikringsrapporten pekte på stor usikkerhet og risiko knyttet til kostnader ved forslaget fra Horn-gruppen. I kvalitetssikringen er det også pekt på mangler når det gjelder kapasitet og funksjonalitet. Dersom vi skulle ha gjort en fullstendig kvalitetssikring av et forslag som ble levert inn i ellevte/tolvte time, ville denne prosessen ha blitt ytterligere forsinket. Nå har regjeringen tatt en beslutning, knyttet til oppussing av et minimumsalternativ og lokalisering av scene 2 og scene 3 utenfor nasjonalteaterbygningen. Der har vi sagt at vi skal gjøre en avklaringsfase og komme tilbake til valg av biscener innen ett år. Nå er det allerede gått et halvt år siden det, så jeg håper at vi skal kunne nærme oss en teaterløsning som ikke vil ta 18 år, men som vil stå i nye 100 år for kommende generasjoner.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

12:52]: Jeg er glad for at vi står sammen med Senterpartiet i behovet for å ha en enerettsmodell, og det var det som var bakgrunnen for å innføre tapsgrenser. Sånn det har vært tidligere, har man kunnet gå fra hall til hall og tape ganske mye penger. Vi vet at det ikke går ut over sånne som meg og Maren Grøthe, men det er andre som da opplever å tape. Vi ser at det er et stort engasjement rundt hvordan det har slått ut, og det er selvfølgelig noe vi har løpende dialog om. Vi har hatt flere møter med lag og organisasjoner knyttet til dette. Jeg kan ikke si om vi skal gjøre kompenserende tiltak eller endre tapsgrensen her og nå, men dette er noe vi følger med på. Vi får også henvendelser knyttet til det og er åpne for å ha en dialog.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

10:47]: Skattefradrag er ikke mitt konstitusjonelle område, det ligger under Finansdepartementet. Sånn sett kan jeg ikke svare for akkurat det, men jeg må si at det har vært sådd tvil om de tallene som brukes, stemmer. Blant annet har man gått inn i de tallene og sett at man har brukt tall fra bl.a. Aker sykehus, om det de har fått i skattefradrag for gaver. Jeg kommer ikke til å svare på om regjeringen kommer til å gjøre det, for det er ikke mitt område. Jeg må si at vi ser at folk fortsatt gir penger til frivillige lag og organisasjoner. Det denne regjeringen gjør, er å gi full momskompensasjon, noe som Silje Hjemdals parti aldri ga til frivillige lag og organisasjoner.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

08:51]: Norsk Tipping er et selskap under Kulturdepartementet, og det er styret i Norsk Tipping som må gjøre de vurderingene. Det kan ikke jeg som statsråd gjøre når det gjelder kompensasjon. Vi er helt enig i at det er beklagelig at Norsk Tipping flere ganger de siste årene har opplevd feil i sine tekniske systemer. Det er veldig uheldig, og også irriterende, at når det skjer, betyr det at det er mindre penger til idrett, kultur, helseformål og frivillighet. Det viktigste med enerettsmodellen er likevel at vi begrenser de sosiale problemene knyttet til pengespill. Det unnlater representanten Hjemdal å ta innover seg, at det er det som er hovedformål nummer én med enerettsmodellen. Nummer to er at det er en fin ting at vi kan bruke pengene til å fordele overskuddet. Men formålet med enerettsmodellen er å beskytte de gruppene som kan være utsatt for spilleavhengighet.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

06:49]: For det første må jeg si at ja, det har vært en kjent problemstilling med pantelotteriet og postkodelotteriet. Derfor har vi flere ganger hevet omsetningstaket, og det unnlater jo representanten å nevne i sin spørsmålsstilling. I tillegg har denne regjeringen gjort det som den forrige regjeringen ikke klarte, selv om det begynner å bli ganske mange år siden, nemlig å innføre full momskompensasjon. Å snakke om det er noe annet enn faktisk å gjøre det, og denne regjeringen gjør det. Når det gjelder Norsk Tipping, har vi en enerettsmodell som representanten er imot. Jeg opplever at hun ønsker å svekke den enerettsmodellen vi har i samfunnet vårt. Det er svært alvorlig, det som har skjedd i Norsk Tipping. Jeg har vært helt tydelig på at den tilliten må gjenopprettes, av flere grunner. Den viktigste er selvfølgelig at vi har en enerettsmodell som beskytter dem som er spilleavhengig. Det er en enerettsmodell som denne representanten ikke støtter. Hun ønsker frislipp av utenlandske spillaktører i det norske markedet. Det kan ikke jeg være med på. Vi skal gjenopprette tilliten til Norsk Tipping.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

05:01]: Her tror jeg at jeg må be representanten om å være litt varsom i tolkningen av hvem jeg møter og ikke møter. Det er slik at vi har hatt god dialog med begge organisasjonene knyttet til dette i forkant, der de har fått et svar, et skriftlig svar. Begge fikk et skriftlig svar fra meg om at omsetningstaket ikke kom til å bli hevet. Så hadde jeg et behov for å ha et møte med Røde Kors etter de oppslagene som hadde vært, for å gjøre ettertrykkelig klart for den nye lederen i Røde Kors at vi hadde vært veldig tydelig og gitt dem beskjed om dette 2. desember i fjor. Dette var ikke noe nytt for Røde Kors – det var viktig for meg å understreke i møtet. I tillegg var det viktig for meg å understreke i møtet at det var viktig at vi beskytter enerettsmodellen. Jeg tror alle som kjenner meg, vet at jeg møter mange og ikke prøver å forskjellsbehandle, men dette er en ny prosess for dette årets pantelotteri og kodelotteri. Vi må komme tilbake til om vi skal ha et møte med dem eller ha en prosess som den vi hadde i fjor, der vi ga en skriftlig tilbakemelding på henvendelsene deres.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

02:33]: Først må jeg ønske representanten godt nyttår. Det er tydelig at representanten har brukt god tid på å lage en historie rundt hvordan denne regjeringen behandler frivilligheten, som jeg ikke helt kan slutte meg til. Når det gjelder Pantelotteriet, hadde vi en diskusjon om dette også rett før jul. Pantelotteriet er et supplement til den enerettsmodellen vi har, som representantens parti for øvrig er imot, og som gjør at Norsk Tipping kan fordele overskuddet. Vi har tillatt en del private lotterier, og Pantelotteriet er ett av dem. For at de skal kunne eksistere, må man ha en beløpsgrense, et omsetningstak, som staten da setter gjennom forskrift. Vi har også økt i tråd med KPI, konsumprisindeksen, som gjør at også Pantelotteriet har kunnet få økte inntekter, og at man ikke må endre forskriften hvert år. Jeg hadde et møte med Røde Kors rett før jul, der vi var veldig enige om at det er viktig for oss at enerettsmodellen beskyttes – en modell også Røde Kors nyter godt av. Jeg skjønner at Røde Kors ønsker å få mest mulig inntekter til sitt viktige arbeid, og hvordan beløpsgrensen settes, og om den settes, er noe vi skal ha en dialog med Røde Kors om. Det er ikke noe jeg har tenkt å diskutere åpent her i Stortinget, for det er en dialog vi har med Pantelotteriet.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

45:14]: Jeg er glad for at KrF også er opptatt av frivilligsentralene, og jeg ser at de har lagt inn et forslag om styrking. Også dette flertallet som nå får vedtatt sitt budsjettforslag, har lagt inn en styrking, som jeg er glad for. Jeg har også en dialog med frivilligsentralene rundt hvordan vi kan gjøre rammevilkårene mer forutsigbare. Antall frivilligsentraler har økt betydelig de siste årene, så vi må se om alle frivilligsentralene som eksisterer, gjør jobben som kreves. Der har vi en god dialog. Vi må finne det nivået. Så til det siste, skattefradrag: Jeg vet at det har blitt brukt tall som at ulike organisasjoner har mistet rundt 7,5 mrd. kr i inntekter fra skattefradrag. Det tallet er feil, for Fundraising Norge har bl.a. tatt med Akershus universitetssykehus på listen over mottakere fra skattefradragsordningen. Hvis man tar vekk det, viser tallene at det har vært en jevn økning i perioden 2022–2024.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

43:25]: Mitt parti har også i sitt partiprogram et ønske om å regelstyre momskompensasjonen. Dette er noe vi selvfølgelig ønsker å gjøre. Som første regjering noensinne har vi innfridd full momskompensasjon. Da er det veldig lett at representanten synes det skal være et angrepspunkt at vi ikke har gitt full regelstyring. Vi lever i en økonomisk krevende tid. Vi må foreta harde prioriteringer. Denne regjeringen har vist gang på gang at vi prioriterer frivilligheten, og jeg har også intensjoner om å følge opp de løftene som kultur- og likestillingsminister. Jeg skjønner at det er lett å si at man ikke skal snakke om fortiden, og jeg kan være helt enig med representanten i at snøen som falt i fjor, ikke alltid er like interessant, men det er interessant når man prøver å gjøre full momskompensasjon til et problem, når man selv kuttet i sin tid og ikke ønsker å snakke om det.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

41:52]: For å ta de siste 14 dagene: Nei, det utgjør ikke den store forskjellen, men så blir det én måned, så blir det to måneder, så blir det tre måneder. Det er det som er prinsippet med å sette en grense. Den grensen visste Røde Kors om 2. desember i fjor, og den må de altså forholde seg til. Så til spørsmål nummer to, om momskompensasjon og regelstyring: Denne regjeringen var, sammen med Senterpartiet, den første regjeringen som innførte full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner i dette landet. Representantens parti var medlem av en regjering som gjorde et kutt i sitt siste budsjett før de gikk av. Det er ikke å sikre forutsigbarhet for frivilligheten. Det er lett å være i opposisjon. Det er et privilegium å kunne si at man har alle de pengene man har, men det er når man faktisk bevilger de pengene, at man viser om man faktisk mener det. Denne regjeringen er den første i historien som har levert, og det har vi også intensjoner om å gjøre i fortsettelsen.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

39:42]: Røde Kors er heldig som får lov til å ha Pantelotteriet, som er et privat lotteri, der 56 pst. av disse 410 mill. kr går til Røde Kors og 44 pst. går til Thon Gruppen. Vi har tillatt private lotterier som en del av enerettsmodellen, men det er en balanse. Vi skal ikke gjøre det slik at denne typen lotterier får en større markedsandel enn de har hos Norsk Tipping. Ingen blir spilleavhengig av å pante flasker, men vi må ivareta den enerettsmodellen vi har – en enerettsmodell representantens parti er imot og ønsker å svekke. Røde Kors mottar over en halv milliard kroner over statsbudsjettet i ulike støtteordninger. Den 2. desember i fjor fikk Røde Kors beskjed om at grensen var satt til 410 mill. kr. Denne grensen er økt flere ganger, og vi har også justert dette lotteriet etter KPI, konsumprisindeksen. Å si at vi ikke støtter frivilligheten, blir veldig feil i denne sammenhengen.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

35:00]: Regjeringens mål er å gi trygghet for framtiden og muligheter for alle. Det handler om trygg økonomi, trygghet for helse og trygghet for landet. Det handler om at vi alle skal kunne finne vår plass i samfunnet og ha like muligheter for å delta og bli inkludert. Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk skal bygge opp under de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet, slik som demokrati, ytringsfrihet, fellesskap og retten til fri livsutfoldelse. Kulturen er en del av vårt felles forsvar. Det er kulturen som gjør oss til hvem vi er. Ja, dypest sett er det kulturen vår vi forsvarer når det handler om å ta vare på landet vårt. Derfor prioriterer regjeringen kultur og frivillighet også i krevende økonomiske tider. Neste års kultur- og likestillingsbudsjett er på 27,1 mrd. kr. Det er en økning på 1,3 mrd. kr, eller 5,1 pst., på årets budsjett – på samme måte som denne regjeringen hvert år har sørget for realvekst i kulturbudsjettet. Bevilgningene over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett favner en bredde av virkemidler og tiltak og er innrettet mot frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner, kunstnere, medievirksomheter og aktører som fremmer arbeidet med likestilling. I budsjettsammenheng snakker vi ofte om enkelttildelinger eller budsjettøkninger, men jeg synes det er vel så viktig å presentere de store linjene. Frivillig innsats har en uvurderlig betydning for samfunnet vårt og for barn og unges oppvekstvilkår i nærmiljøet. Regjeringen vil sikre frivillige organisasjoner gode og forutsigbare rammevilkår, slik at alle gis like muligheter til å delta i meningsfulle fritidsaktiviteter. Noe av det første vi gjorde da vi overtok i 2021, var å innfri løftet om full momskompensasjon for frivilligheten. Det har vi fulgt opp i alle årene siden. I neste års budsjett har vi foreslått å bevilge 3,1 mrd. kr til ordningen, som er en fordobling fra Solberg-regjeringens siste budsjettforslag. Regjeringen vil gjennomføre et kulturløft for hele landet, med særlig satsing på lokal og regional kultur. I 2026 vil nær 6,3 mrd. kr bli fordelt i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i alle landsdeler. I tillegg fordeles ca. 1 mrd. kr i tilskudd til ulike kulturorganisasjoner, kompetansesentre og kunstscener. Blant annet styrker vi nå dansefeltet med 10 mill. kr. Samlet utgjør disse bevilgningene vår kulturelle infrastruktur, som skal sikre at hele befolkningen har tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet. I budsjettavtalen er det dessuten kommet påplussinger som vil komme ulike kulturtiltak til gode. Jeg er særlig glad for at det er enighet om å styrke det lokale og regionale kulturlivet ytterligere gjennom å øke tilskuddene til regionale kulturfond. Regjeringen vil verne om ytringsfriheten og legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte medier. Polarisering og spredning av desinformasjon kan være en direkte trussel mot demokratiet vårt. Derfor er jeg glad for at vi i dette budsjettet har fått på plass målrettede satsinger som ledd i regjeringens strategi for å styrke den sivile motstandskraften mot desinformasjon. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er en forutsetning for et likestilt og demokratisk samfunn. Jeg er glad for å leve i et land der vi vet å verdsette frie ytringer, og jeg er stolt av å være kultur- og likestillingsminister med ansvar for gode støtteordninger som er innrettet mot det brede mangfoldet i kulturlivet og frivilligheten. Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for godt arbeid og særlig berømme de partiene som har forhandlet seg fram til enighet om å gjøre et godt kulturbudsjett enda bedre.

Møte tirsdag den 9. desember 2025 kl. 10

12:06]: Denne dagen har mange ventet på. Endelig er vi her. Endelig skal Stortinget ta stilling til om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, skal inkorporeres i menneskerettsloven. Endelig skjer det. Dette er en merkedag. Det er en merkedag for menneskene som denne konvensjonen er til for, som i løpet av livet vil være mange av oss. Det er en merkedag for organisasjonene som i flere år har kjempet for å få denne konvensjonen inn der den hører hjemme, i menneskerettsloven. Sjelden har det vel vært så mange mennesker på galleriet under en debatt i stortingssalen. Det er også en merkedag for meg som kultur- og likestillingsminister. Jeg er stolt og glad for at konvensjonen får sin rettmessige plass i lovverket. Det er rett at en slik inkorporering ikke gir nye rettigheter og plikter. Inkorporeringen handler om noe annet. Jeg registrerer at det blir sagt at alle i denne salen er for dette, men vi har troen på lovgivningens normative kraft. Det har noe å si om vi inkorporerer eller ikke, og det har noe å si at vi inkorporerer i en lov med forrang. Inkorporering handler om å gi det sterkeste signalet vi kan gi om at vi tar rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser på største alvor. Det handler om oppfyllelse av rettigheter som allerede eksisterer. Det handler om en konvensjon vi allerede er bundet av. Vi må snu diskusjonen. Hvorfor snakkes det ikke mer om hvilken ressurs personer med funksjonsnedsettelser kan være, og hvilke gevinster det gir å øke bevisstheten om deres rettigheter? Norge mangler arbeidskraft. Vi må få flere ut i arbeid, og vi vet at omtrent en tredjedel av ikke-sysselsatte personer med funksjonsnedsettelser ønsker å komme i arbeid. En økning på 15 pst. i sysselsettingsraten i denne gruppen vil gi 26,7 mrd. kr i samfunnsøkonomisk gevinst over en tiårsperiode. Vi må slutte å snakke om de av oss med en funksjonsnedsettelse som en utgiftspost. Vi må se hvilket potensial som ligger i bedre inkludering – for den enkelte som får brukt sine evner, men også for samfunnet. Dette er en historisk dag og en historisk enighet som jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være en del av.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

19:08]: Det kan godt hende at det er konsekvensen av den gjennomgangen vi gjør nå. Jeg ønsker ikke å forskuttere det, men dersom det viser seg at det er regelverket som gjør at man har den dårlige praksisen, må vi se på det. Det er også viktig for meg å understreke at Kulturrådet forvalter nesten 1 mrd. kr i løpet av et år. De tilfellene vi har sett på, utgjør et lite tall. Det betyr ikke at vi ikke skal ta det på alvor. Jeg bagatelliserer det ikke, det er veldig viktig at vi tar det på alvor, men i det store og hele gjør rådet en veldig god og viktig jobb, og de gjør den på en skikkelig måte. Det må vi ikke miste av syne mens vi har denne viktige diskusjonen. Jeg er opptatt av at vi må ha legitimitet i hele rådet, i alle ordningene, og en av konsekvensene av den gjennomgangen vi gjør nå, kan være at vi må se på regelverket.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

17:08]: Nå skisserer representanten dette veldig generelt, uten å komme med konkrete eksempel, så det er vanskelig for meg å gå inn i et eksempel som ikke er så utbrodert. Likevel: På generelt grunnlag er jeg imot kanselleringskultur. Jeg mener vi skal ha stor takhøyde for et ytringsmangfold. Vi må tåle å være uenige, og de meningene som vi kanskje ikke selv alltid liker eller setter pris på, må vi hegne ekstra om, for hvis ikke de som har de meningene, kommer til orde, forsvinner de fra offentligheten og inn i kaninhull eller i kjellere, alt etter som, og da er det vanskelig å få dem opp i debatten. Dette må vi tåle.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

15:25]: Jeg synes det er veldig bra at representanten tar opp det som handler om ytringsfrihet og ytringsrom, også blant kunstnere. Det var også et tema som ble satt på dagsordenen i ytringsfrihetskommisjonens arbeid. Vi vet at Norge er et lite land der det ofte er tette bindinger, og det må vi forhindre at skjer. Også i kultursektoren er det viktig at man har takhøyde for å kunne være uenig, og at man ikke får reprimander senere fordi man ikke har tildelt til den eller den. Jeg er opptatt av at Kulturrådet må ha tillit, og den tilliten har fått seg en bulk de siste månedene med alle de sakene som bl.a. har kommet fram i mediene. Derfor er jeg opptatt av at de nå må gå gjennom rutinene sine, se på praksisen og se om den må endres – og mye tyder jo på at deler av den praksisen absolutt må endres. Jeg kommer til å følge dem opp i den kontakten som det er naturlig at departementet har med rådet, og sørge for at de endringene gjøres.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

13:00]: Det er viktig å understreke hva Kulturrådet er. Kulturrådet er et organ som består av folk med kompetanse på kunst og kultur. De skal gjøre fagfellevurderinger, og så gjøre tildelinger i tråd med prinsippet om armlengdes avstand. Det er ikke kulturministeren som bestemmer hvilke dansekompanier eller hvilke kunstnere som får tilskudd fra rådet, og derfor er det kunstnere som er satt til denne oppgaven. Noe av det man nå ser på, er nettopp dette: Skal det være aktive kunstnere som har verv eller bindinger? Kan de sitte i disse fagutvalgene eller lede fagutvalgene? Det er jo lederskapet som er blitt satt ekstra i fokus, for selv om lederen erklærer seg inhabil, sitter rådet eller utvalget og behandler disse søknadene. Dette er noe vi ser på nå, og jeg er, i likhet med representanten Langfeldt, opptatt av at vi må sikre at det til enhver tid er tillit og legitimitet i de tildelingene som rådet gjør.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

11:10]: Jeg tror også at professor Jan Fridthjof Bernt har sagt at habilitetsreglene i denne saken er fulgt, så det er også viktig å ta med seg. Likevel: Selv om reglene er fulgt, er jeg og representanten enig i at man må ha tillit til de tildelingene Kulturrådet gjør. Derfor har vi bedt Kulturrådet gå igjennom og se på hvilke andre måter man kan tildele pengene på. I ytterste konsekvens er det departementet som da eventuelt må gå inn og si at de må gjøre det på denne eller denne måten, hvis ikke Kulturrådet kommer fram til en løsning som jeg mener besvarer den utfordringen vi har, knyttet til tillit og legitimitet i tildeling av midler. Representanten Morgan Langfeldt har også stilt et skriftlig spørsmål til meg knyttet til en av de tildelingene, der jeg svarer at jeg er opptatt av at vi må lage bedre ordninger for å opprettholde tilliten i Kulturrådet, slik som det er i dag.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

09:01]: Nå er det viktig at vi også må være grundige på at forvaltningsloven er fulgt. Det er f.eks. andre regler for en statsråds habilitet. Også statssekretærer og alle andre i departementet vil være inhabile dersom jeg skulle være inhabil. Når det gjelder kollegiale organer, er det andre regler, men selv om det er andre regler og de reglene er fulgt, er det grunn til å se på hvordan dette gjennomføres i praksis i Kulturrådet. Vi vil at de pengene som deles ut, skal ha legitimitet og vekke tillit, og da har jeg forståelse for at det reageres på at personer som får midler fra staten, også har verv i de organisasjonene. Det skjønner jeg. Derfor er også dette én ting jeg har bedt Kulturrådet om å gå igjennom for å se på hvilken praksis man kan ha rundt disse spørsmålene.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

07:34]: Jeg tror det siste spørsmålet til Hjemdal egner seg mer for et skriftlig spørsmål, og jeg er med glede tilgjengelig for å svare på det i skriftlig form, for den oversikten har jeg ikke. Ett av de umiddelbare tiltakene er jo nettopp at vi har bedt Kulturrådet skjerpe krav til oppfølging av rapporter og søknader om utsettelse av gjennomføringsperioden for prosjekter som har fått tilskudd, slik at vi unngår at folk blir sittende med penger på bok, og at prosjektene ikke blir gjennomført. Jeg er opptatt av at alle pengene som Kulturrådet tildeler, brukes til kunst og kultur, og at de ikke skal stå på en konto. Derfor har vi bedt Kulturrådet om å iverksette disse tiltakene.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

05:15]: Jeg tar disse sakene på stort alvor. Offentligheten skal ha tillit til at fellesskapets midler forvaltes på en god måte. Dette handler om tilliten til Kulturrådet og legitimiteten til det de forvalter. Forvaltningsloven lager regler for habilitet. Så vidt jeg kan se og har blitt opplyst om, har man fulgt reglene ved habilitet, men likevel er det grunn til å være ekstra oppmerksom på disse tildelingene, fordi det nettopp rokker ved den tilliten. Derfor har jeg bedt Kulturrådet om en gjennomgang der de ser på hvordan de gjennomfører og praktiserer reglene knyttet til både tildeling og oppfølging av tilskudd. Dette er de godt i gang med. Som også representanten Hjemdal er opptatt av, er vi avhengig av tillit. Jeg tenker at vi skal la dem gjøre den gjennomgangen, men jeg kommer ikke til å slippe Kulturrådet med det. Jeg kommer til å følge det tett opp, for jeg er også opptatt av at når det gjelder de pengene Kulturrådet forvalter, som går til kunstnere rundt omkring i landet, skal man ha høy tillit. Hvis man ikke har det, rokker det ved hele systemet.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

31:49]: Jeg vil takke Stortinget for debatten, og så ønsker jeg å oppklare et par små ting på tampen. For det første er det sånn at pressestøtten tildeles på objektive kriterier, og det er det viktig å legge til grunn. Det er ikke sånn at det er den politiske fargen til en regjering som avgjør hvilke aviser som får pressestøtte i Norge. Det kan være pressestøtte til aviser som denne statsråden leser, og det kan være pressestøtte til aviser som denne statsråden på ingen måte leser. Det er ikke interessant. Det interessante er at det er objektive kriterier. Det er en grunn til at Norge topper pressefrihetsindeksen. Det har noe å gjøre med hvilken type mediepolitikk som føres, og som det heldigvis er et bredt flertall for i denne salen. Så vil jeg si noe om dette som handler om NRK og effektivitet og drift. Det er jo ikke slik at staten som eier ikke stiller krav til NRK. Det gjør vi i generalforsamling. Jeg vet at referatene fra generalforsamling kanskje ikke er det mest spennende å lese for denne salen, men jeg kan jo anbefale å lese dem. Der gir vi bl.a. i oppdrag at man må gå igjennom den effektive driften. I den siste evalueringen som Oslo Economics har gjort, skriver de: «Vår evaluering viser at NRK de seneste årene har gjennomført flere konkrete grep for å forbedre og effektivisere virksomheten. Vi finner at effektiviseringsarbeidet er høyt prioritert i NRKs ledelse og godt forankret i de ulike avdelingene. Siden forrige evaluering i 2021 har NRK opprettholdt høy måloppnåelse med reelt sett lavere ressursbruk, som isolert kan tyde på at virksomheten har blitt mer effektiv.» Det er viktig ha dette med seg i debatten. Helt avslutningsvis: Jeg er glad for at Stortinget ønsker å ta den vakten sammen med meg som forsvarer for ytringsfriheten. Men da må vi huske på en ting: Vi må alle være konsekvente på vegne av ytringsfriheten. Vi kan ikke bare gå i fakkeltog, eller bare kjempe for visse typer ytringer. Vi må tåle at vi er uenige, og da må vi også kunne tåle å snakke om hverandre uten at vi tar det som en stor fornærmelse. I denne salen skal vi iallfall ha stor takhøyde for debatt, og det opplever jeg at vi har. Vi må også huske å forsvare dem vi er uenige med, at de skal kunne mene det de mener. Det er jeg opptatt av, og jeg tror kanskje vi ikke er like gode til å trene den muskelen som vi er på å forsvare dem vi er enige med. Jeg er glad for at jeg har bred støtte til å ta kampen for å bevare og utvikle ytringsfriheten i Norge og kjempe for at vi fortsatt har en stor og uavhengig presse i Norge.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

55:48]: Dette er et høyst aktuelt tema. Det er ingenting jeg har fått beskjed om, eller ikke har fått beskjed om. Jeg tror finansministeren er klar over at jeg kan jobbe for de sakene jeg ønsker, og for å lage en ordning som sørger for at mediebransjen kan ha innovasjon og bruke lyd og bilde også i framtiden. Verbalforslag er jo bra – så lenge det ikke ligger penger bak dem. Det må legges penger i potten. Jeg kan også være veldig for noe uten å legge det i budsjettet. Så lenge man ikke legger penger i det, har det ingen effekt. Jeg har stor respekt for Stortinget, for det er Stortingets flertall og budsjettflertallet som til slutt kommer til å bestemme hvilken politikk denne regjeringen skal føre. Som medlem av regjeringen vil jeg selvfølgelig føre enhver politikk som dette stortinget vedtar og pålegger regjeringen å gjennomføre.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

53:49]: Jeg har registrert at Fremskrittspartiet har skrevet i programmet sitt at de ønsker å gjeninnføre plattformnøytral moms, men i deres 2025-budsjett lå det ikke et forslag om å gjeninnføre det. Vi har ikke sett det alternative budsjettet for 2026. Det blir spennende å se om det foreslås der. Tilbake til hva regjeringen har gjort eller ikke gjort, og hvilke skuffer vi gjemmer ulike saker i: Jeg har hele tiden sagt at jeg er veldig enig med mediebransjen i at det ikke er et godt mediepolitisk virkemiddel å ikke ha plattformnøytral moms. Så har jeg sagt at det er vanskelig å gjeninnføre noe som har blitt fjernet, men at vi sammen må sørge for at vi kan finne andre alternative virkemidler som gjør at vi kan opprettholde innovasjonsgraden i mediebransjen. Interne dialoger og diskusjoner i regjering kan jeg heller ikke referere til Stortinget. Dette jobber vi med, og i de fireårige styringssignalene er det helt naturlig at dette vil få en stor plass.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

51:34]: Vi har gitt Medietilsynet flere oppdrag knyttet til de fireårige styringssignalene, og et av de oppdragene er nettopp å sørge for hvordan vi kan nå ut til flere yngre lesere og seere. Det er en viktig del av det oppdraget vi har gitt til Medietilsynet. Det vil vi komme tilbake til. Det er jo en politisk uenighet mellom mitt parti og Fremskrittspartiet – eller egentlig mellom alle de andre partiene på Stortinget og Fremskrittspartiet – som gjelder NRK og hvilken rolle NRK skal ha. Vi ønsker å ha en allmennkringkaster. Det er gjort flere analyser av hvordan NRK påvirker mediemarkedet, og den seneste analysen, fra Oslo Economics, viser at dette ikke hemmer konkurransen. Med Fremskrittspartiet på vakt ville NRK ha mistet 3 mrd. kr over natten. I tillegg er det ikke bare NRK Fremskrittspartiet ønsker å kutte i. De kutter også 300 mill. kr i mediestøtten generelt. Vi er nok uenige om hvilke virkemidler vi trenger for å ha en åpen og opplyst samtale, der pressen har pressefrihet.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

49:44]: Redaktørstyrte medier er sannhetssøkende, men de er ikke ufeilbarlige – feil skjer. Det viktige er hvordan disse feilene håndteres. Når det gjelder det nevnte klippet fra Supernytt, har NRK selv oppdaget feilen og rettet innslaget. Det er tegn på at redaksjonelle kontrollmekanismer fungerer. NRK har også redegjort for saken i egne kanaler og i Kringkastingsrådet, der det ikke er funnet flere tilsvarende feil. NRK-plakaten slår fast at NRK skal være redaksjonelt uavhengig og velbalansert over tid. Det er grunnleggende prinsipper for NRKs allmennkringkasteroppdrag. Som eier av NRK er det min oppgave å verne om redaksjonell uavhengighet og ikke gripe inn i redaksjonelle vurderinger.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

44:08]: Først vil jeg takke for at jeg fikk muligheten til å holde en redegjørelse om ytringsfrihet og mediepolitikk i Stortinget forrige torsdag. Vi lever i et land der samtalen kan være åpen, og der tilliten binder oss sammen. Det er lett å tro at dette er en selvfølge fordi det fungerer så godt, men historien minner oss på at det som virker urokkelig i dag, kan være skjørt i morgen. Ytringsfriheten er ikke pynt på demokratiets fasade – den er selve fundamentet. Når mennesker finner informasjonen de trenger og kan stole på, når de slipper til, og når de tør å delta, blomstrer demokratiet. I motsatt fall kan demokratiet visne. Med dette som bakteppe har regjeringen lagt fram «Ytringsberedskap», en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale. Den bygger på Grunnloven § 100 sjette ledd, som pålegger myndighetene å legge til rette for at ytringsfriheten kan utøves i praksis. Dette er ikke bare et juridisk prinsipp – det er et demokratisk ansvar. Infrastrukturkravet innebærer at det må finnes fungerende kanaler for informasjon og meningsutveksling, og at flest mulig faktisk har mulighet til å delta i offentligheten. Det handler om tilgjengelighet, kunnskap, mangfold og tillit. Uavhengige medier, språk, åpenhet og universell utforming er bærebjelker. Når disse svekkes, svekkes også evnen vår til å lytte, forstå og delta. En konkret del av dette ansvaret består i at vi må være på vakt mot det som kan skade den offentlige samtalen. Vi må være på vakt mot forvrengning og manipulering av meningsdannelsen. Desinformasjon er ikke noe nytt, men algoritmer og kunstig intelligens gjør spredningen raskere, mer effektiv og mer skjult. Det handler ikke bare om falske nyheter. Det kan dreie seg om forsøk på å undergrave tilliten og stabiliteten i selve demokratiet. Derfor har vi lansert en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Den peker på en rekke verktøy som kan sette befolkningen i stand til å håndtere desinformasjon gjennom kunnskap, samarbeid og regulering, uten å gå på akkord med ytringsfriheten. Et av de viktigste verktøyene i kampen mot desinformasjon er en kraftfull mediepolitikk. Redaktørstyrte medier er grunnmuren i vår offentlige samtale. De sikrer offentligheten tilgang til et mangfold av uavhengige kilder til informasjon, nyheter og debatt. Uten dem får desinformasjonen fritt spillerom. Vi står nå foran en viktig oppgave: De nye fireårige styringssignalene i mediepolitikken skal legges fram i neste års budsjett. Vi skal arbeide for å gi mediene rammer som gjør dem i stand til å levere på sitt samfunnsoppdrag, også i en tid med presset økonomi og endrede medievaner. De redaktørstyrte mediene må nå de unge. De er engasjert, men de møter nyhetene på en helt annen måte enn oss andre. Allerede i dag ser vi hvordan meningsdannelsen i økende grad formes av innhold drevet av helt andre motiver enn journalistikkens. Uten en fornyet forbindelse til de oppvoksende generasjonene kan denne utviklingen skyte fart samtidig som medienes livsgrunnlag forvitrer. Derfor ser vi nå på tiltak som kan stimulere til nyhetsbruk blant ungdom, og som gir mediene mulighet til å utvikle nye formater og løsninger. Foreløpig står vi på trygg grunn, men denne grunnen kan smuldre over tid. Demokratiet vårt hviler på en samtale som er åpen, opplyst og tilgjengelig for alle. Denne samtalen kommer ikke av seg selv. Den krever rom og vedlikehold. La oss bruke denne debatten til å se framover, til å diskutere hvordan vi sammen kan styrke ytringsberedskapen, styrke motstandskraften mot desinformasjon og styrke mediene for framtiden. Jeg ser fram til en åpen og opplyst debatt om hvordan vi sammen kan sørge for at den offentlige samtalen forblir sterk, fri og levende.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

05:43]: På vegne av regjeringen er det en ære å legge fram en kongelig proposisjon om endringer i sikkerhetsloven – opplysningsplikt ved autorisasjon.

Møte torsdag den 13. november 2025 kl. 10

04:27]: Vi ser verden stadig mer gjennom sosiale medier. Algoritmene bryr seg ikke om nyanser. De framhever ofte det som vekker følelser, ikke det som vekker refleksjon. Med kunstig intelligens blir skillet mellom sant og usant stadig mer uklart. Samtidig opplever vi krig i Europa på fjerde året, og vi står i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Vi har et åpent og liberalt demokrati, et samfunn preget av tillit mellom folk, myndigheter og institusjoner. Vi har en god fellesskole, høy utdanning og et mangfold av redaktørstyrte medier. Ytringsfriheten står sterkt og har et sterkt vern. Dette er ikke bare fine ord. Det er egenskaper som gjør samfunnet motstandsdyktig, som gir oss trygghet og stabilitet, også i møte med desinformasjon og skjult påvirkning. Den nasjonale sikkerhetsstrategien peker på at algoritmestyrte plattformer har bidratt til polarisering og spredning av desinformasjon og skjult påvirkning i flere land. Dette kan svekke tillit og true demokratiske samtaler og verdiene samfunnet vårt bygger på. Vi har mye å beskytte. Derfor må vi fortsatt jobbe for et motstandsdyktig samfunn. Ytringsfriheten er ikke først og fremst et abstrakt ideal. Den er et driftssystem for demokratiet: en kombinasjon av regler, institusjoner og kultur som må fungere samtidig for at borgerne faktisk skal kunne delta, påvirke og ansvarliggjøre makten. Vår grunnlov konkretiserer dette. Grunnloven § 100 pålegger myndighetene å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Oppfyllelsen av denne plikten er målbar. Hvis folk ikke finner informasjonen de trenger, hvis de ikke kommer til orde når det gjelder, eller hvis de holder munn fordi kostnaden ved å ytre seg oppleves for høy, da svikter vi. Ytringsfriheten kan ikke bare være formelt vernet av grunnlov og konvensjoner, den må være reelt i bruk i samfunnet vårt. Den må bestå flere prøver samtidig: Det dreier seg om tilgangen til relevant informasjon, tilknytningen til fellesskapets arenaer og tryggheten til å delta i offentligheten. Når disse prøvene bestås for flest mulig, har samfunnet en ytringsberedskap. Norge har et levende demokrati preget av bred deltakelse og høy grad av tillit. Vi har vært flinke til å verne om ytringsfriheten. For niende år på rad topper Norge pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. Oppslutningen om ytringsfriheten som verdi er stor. Ytringsfrihetskommisjonen konkluderte i 2022 med at «ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag». Denne privilegerte posisjonen forplikter. Vi har alle et ansvar for å ta vare på denne store samfunnsverdien. Ikke minst må vi følge med på utviklingen. Vårt mål er at konklusjonen fra ytringsfrihetskommisjonen skal stå seg også i framtiden, for når stormen først kommer, kan det være for sent. Med dette som utgangspunkt la regjeringen i september fram strategien Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale. Strategien tar opp hvordan vi på best mulig måte kan forvalte og videreutvikle den åpne og opplyste offentlige samtalen. Regjeringens innsats utfyller og virker sammen med innsatsen fra sivilsamfunnet, næringslivet og den enkelte. Strategien diskuterer de ulike arenaene for ytringer og informasjon og redegjør for hvordan regjeringen legger til rette for disse gjennom økonomiske, rettslige og andre virkemidler. Ytringsrommets infrastruktur er mangfoldig, og det samme gjelder regjeringens arbeid. Redaktørstyrte medier trenger forutsigbare rammer – økonomiske og rettslige. Kun da vil de være i stand til å fungere som mangfoldige og uavhengige kilder til informasjon. Internett, tekplattformer og sosiale medier er i dag en hovedvei for informasjonsflyt. Gjennomføring av en rekke EU-regelverk i norsk rett er derfor ikke teknisk juss i utkanten; det er kjernepolitikk for ytringsfriheten. Reguleringene skal ikke styre, kneble eller sensurere meningsutveksling; de skal sørge for åpenhet, ansvarlighet og rimelige spilleregler. Regjeringens satsinger på språkpolitikk, lesing og universell utforming er bærebjelker for ytringsrommet. Armlengdeprinsippet i kulturpolitikken, demokratiopplæringen i skolen, akademisk frihet og åpen tilgang til forskning, et mangfoldig sivilsamfunn og et arbeidsliv med stor takhøyde for ytringer og saklig uenighet – alt dette er sentrale delsystemer av infrastrukturen som må fungere hvis helheten skal fungere. I sum: Infrastrukturen er det som gjør det mulig å finne, forstå og formidle på tvers av geografi, alder, bakgrunn og funksjonsevne. Når denne infrastrukturen svikter, hjelper det lite med vakre erklæringer og festtaler. Strategien redegjør også for hvordan regjeringen vil jobbe for å legge til rette for en sunn ytringskultur. Dette er et komplisert spørsmål, og det dreier seg om noe annet enn den rettslige rammen for ytringsfriheten. En sunn ytringskultur er ikke noe som kan vedtas. Vi kan likevel berede grunnen. Ytringskultur skapes i møtet mellom mennesker, i måten vi snakker med og om hverandre på. Den krever toleranse, mangfold og stor takhøyde. En sunn ytringskultur kjennetegnes ikke av fravær av konflikt, men av et uenighetsfellesskap. Uenighet, motsetninger og heftig diskusjon er derfor ikke problemer som skal løses. Det er demokrati i praksis. Å stå trygt plantet i uenighet krever trening og øvelse, og skolen og andre ungdomsarenaer ruster ungdom til å håndtere saklig konflikt. Men dette gjelder ikke bare ungdom. Vi må alle øve tålemusklene våre, også i møte med sjokkerende, fornærmende og forstyrrende ytringer. Det er likevel legitimt og nødvendig å ha visse grenser for ytringer. De rettslige rammene for inngrep følger av Grunnloven og menneskerettighetene og vil alltid ligge i bunnen. Det finnes en rekke bestemmelser som avgrenser ytringsfriheten, der brudd sanksjoneres med straff eller erstatningsansvar. Disse kan være begrunnet i avveiningen mot andre interesser og rettigheter, men de kan også være begrunnet i ytringsfriheten selv. For eksempel gir bestemmelsen om hatefulle ytringer i straffeloven § 185 spesielt utsatte minoritetsgrupper et vern. Den kan derfor bidra til å sikre minoriteter en reell mulighet til deltakelse i offentligheten. Temaet som diskuteres i strategien, er likevel ikke de rettslige rammene. Strategien tar i stedet opp når forbud, straff og andre tiltak bør og ikke bør brukes som virkemiddel for å oppnå samfunnsmessige mål. En hovedkonklusjon fra ytringsfrihetskommisjonen var at mer straff og flere forbud ikke er løsningen på utfordringene i ytringsrommet. I strategien slår vi derfor fast at regjeringen skal ha en høy terskel for å gå inn for nye forbud, straffebestemmelser eller andre rettslige sanksjoner mot ytringer. Som samfunn skal vi ha en høy terskel for hvilke ytringer vi slår ned på rettslig. Vi må også jobbe for å få med oss så mange som mulig i det offentlige ordskiftet. Regjeringen har forpliktende strategier og handlingsplaner mot diskriminering i ulike former, og vi følger opp stortingsmeldinger mot seksuell trakassering, ekstremisme og radikalisering. Målet er å bryte ned barrierer mot deltakelse i vår felles offentlighet. For noen handler barrierene om sjikane, for andre om mangel på tid, penger og nettverk og for noen om at «sånne som meg» rett og slett ikke blir hørt. En moderne ytringsfrihetspolitikk må se disse barrierene samlet. Strategien omtaler også åpenhet, innsyn og medvirkning. Åpenhet er ikke kun et ideal, det er en arbeidsmetode som sikrer ytrings- og ikke minst informasjonsfriheten. Offentlighetsloven, prinsippet om meroffentlighet, videreutvikling av eInnsyn, åpen kommunikasjon i forvaltningen og gode høringsprosesser er mekanismer som lar offentligheten kontrolleres av fellesskapet. Når innsyn, åpenhet og medvirkning fungerer, styrker vi pressens mulighet til å utføre sin rolle som «offentlig vaktbikkje» og borgernes mulighet til å følge en sak fra utredning til beslutning. Vi trenger dessuten kunnskap om ytringsfriheten, ytringsrommet, ytringskulturen og ytringsberedskapen. Vi trenger et oppdatert kunnskapsgrunnlag som holder tritt med utviklingen rundt oss, og som følger den over tid. Regjeringen skal derfor bidra til opprettelse av et forskningssenter som skal drive langsiktig forskning på det offentlige ordskiftet. Vi slår også fast behovet for beredskap mot forvrengning og manipulering av meningsdannelsen. Desinformasjon, informasjonskløfter og polarisering er fenomener som har fått stor oppmerksomhet de siste årene, og som kan påvirke kvaliteten på den offentlige samtalen. Desinformasjon har alltid eksistert. Fenomenet har kanskje endret navn gjennom tidene, men det er ikke noe nytt. Det som derimot er nytt, er hvordan teknologi har endret måten desinformasjon produseres og spres på. I dag skjer det raskere, mer effektivt og ofte mer skjult. Aktører som ønsker å undergrave demokratiske prosesser, tillit og stabilitet, tar i bruk stadig mer avansert teknologi og mer sofistikerte metoder. Her til lands er det ikke avdekket forsøk på fremmedstatlig valgpåvirkning, men internasjonalt ser vi at trusselen vokser. I Romania ble presidentvalget i fjor annullert grunnet påvirkningsforsøk og desinformasjon. Dette er ikke en isolert hendelse. Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt har vi sett lignende forsøk på å manipulere borgere i land som USA, Frankrike og Georgia, for å nevne noen. Samtidig ser vi at enkelte land klarer å stå imot, slik Moldova gjorde tidligere i høst. Med framveksten av generativ kunstig intelligens og en anspent sikkerhetspolitisk situasjon må vi forberede oss på nye former for digital krigføring. Internett og sosiale medier blir brukt for å true nasjonale fellesskap og demokratiske samtaler. I dag er det globale plattformselskaper som står for en stor del av informasjonsflyten. De har ikke nødvendigvis tatt ansvar for hvordan tjenestene deres påvirker demokratiet og samfunnet. I juni var Norge vertskap for den internasjonale FN-konferansen Internet Governance Forum. I en tid hvor autoritære stater forsøker å få kontroll over internett, motvirk