• 17. jun 202615:34· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Som jeg har sagt i mine tidligere svar og i innlegget mitt, vil DSA være en viktig del av å kunne håndheve og regulere bl.a. denne type innhold. Det er en grunnleggende utfordring at de aktuelle tjenestene i all hovedsak tilbys av aktører som er etablert utenfor Norge. Nasjonale regler alene har derfor mindre effekt når det gjelder beskyttelse av mindreårige. Da er det også begrenset i hvilken grad vi kan håndheve det. Det mest effektive virkemidlet for å sikre en verifiserbar aldersgrense for tilgang til pornografisk innhold på nettet, er å ta i bruk de håndhevingsmekanismene som følger av DSA. Jeg nevnte at jeg har vært i Irland og snakket med medietilsynet der. Direktøren i medietilsynet har selv gått inn og rapportert ulovlig innhold på nett knyttet til pornografi. Før innføringen av DSA ble det aldri tatt ned. Etter innføringen av DSA så man, ifølge direktøren, en stor endring når det gjaldt dette. Derfor vil implementeringen av DSA være svært viktig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202615:32· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Jeg vil tillate meg å lure på hvor representanten har hørt meg uttale dette. Jeg har ikke sagt det i innlegget mitt. Det var noen andre som sa det fra talerstolen, ikke undertegnede. Jeg må be representanten om ikke å legge ord i min munn. Jeg har aldri sagt at det er viktig for denne regjeringen å sørge for at voksnes personvern blir ivaretatt, sånn at barn ikke skal få lov til å se på porno. Det må jeg nesten be representanten om å ta tilbake. Det jeg har sagt, er at vi har reguleringer på dette området. Vi utvikler nå løpende regelverk på dette området. Det er viktig at vi sørger for at barn blir skånet for skadelig innhold på nettet. Dermed er dette en prosess som er i gang. Jeg var i Irland for noen måneder siden. Der var man helt klar på at innføringen av DSA gjør at pornonettsider som ikke følger regelverket når det gjelder alder, blitt tatt ned. Dette er en sak regjeringen tar på alvor. Vi gjemmer oss ikke bak de voksnes personvern.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202615:31· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Vi mener ikke at sosiale medier skal reguleres hardere enn pornografi. Poenget er at dette er ulike tjenester som reiser ulike problemstillinger, og som må følges opp med ulike virkemidler. I sosiale medier er utfordringen bl.a. skadelige funksjoner, som avhengighetsskapende design og kontaktrisiko. Pornografi dreier seg derimot om skadelig audiovisuelt innhold, og det er allerede regulert gjennom flere ulike regelverk. Denne regjeringen ønsker å implementere DSA, som jeg nevnte i mitt innlegg. Det er en prosess som pågår. Regjeringen jobber i den sammenheng også med det å gjennomføre den reviderte eIDAS-forordningen, som har som mål å tilby en digital lommebok med eID på høyt nivå til alle innen 2030. Den digitale lommeboken vil være en app på mobilen som bl.a. gjør det mulig å verifisere alder. Den kan også brukes til å bevise hvem man er, eller til å betale på en sikker måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202615:26· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Jeg deler komiteens og representantenes bekymring for at barn og unge eksponeres for pornografisk innhold og annet skadelig innhold på nett. Det er et viktig mål for regjeringen å beskytte barn på digitale tjenester. Derfor la regjeringen i fjor fram den første helhetlige stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn. Det er derfor vi bl.a. vil innføre en aldersgrense for sosiale medier slå hardere ned på kriminalitet som barn utsettes for via internett og sosiale medier ansvarliggjøre og regulere teknologiselskapene holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen styrke det nordiske og europeiske samarbeidet for å sikre en trygg digital oppvekst Regjeringen har også nylig presentert nasjonale helsefaglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte. Det jobbes også med kunnskapsbygging, kritisk medieforståelse, undervisningsmateriell og råd til barn og unge, skole og foreldre og mye annet. I oktober 2024 la en gruppe av direktorater og tilsyn under ledelse av Medietilsynet fram en handlingsplan for trygg digital oppvekst. Handlingsplanen kartlegger statens innsatser på trygg digital oppvekst-feltet, beskriver utfordringsbildet, eksisterende tiltak og foreslår mulige tiltak som skal møte utfordringene. Dette er derfor spørsmål som regjeringen jobber bredt og helhetlig med. Lovgivning er en viktig del av dette bildet. Dette er langt fra noe lovtomt rom i dag. Pornografi har i praksis 18-årsgrense i de aller fleste sammenhenger. Bildeprogramloven pålegger tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester å fastsette aldersgrenser og iverksette egnede tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold, inkludert f.eks. pornografi. Kringkastingsloven krever at tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold i tjenestene. Det mest skadelige innholdet – inkludert pornografi – skal være underlagt de strengeste alders- og tilgangskontrolltiltakene, som PIN-koder, passord eller andre løsninger som gir tilsvarende sikkerhet. Generelt slår straffeloven fast at det er straffbart å overlate pornografi til mindreårige, selv om begrepet pornografi har en snevrere betydning i straffeloven enn i dagligtalen. I tillegg jobber regjeringen med ytterligere regelverk som også vil bidra til å beskytte barn og unge mot risikofaktorene knyttet til bruk av digitale medier, inkludert gjennomføring av forordningen om digitale tjenester og arbeidet med en egen lov om aldersgrense på sosiale medier. Målet er å legge lovforslaget fram for Stortinget innen utgangen av året. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall har kommet til at det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å fremme et særskilt forslag om en egen nasjonal 18-årsgrense for pornografi på nett. Jeg vil igjen understreke at dette er utfordringer regjeringen tar på største alvor. Den teknologiske utviklingen har medført at alvorlig skadelig innhold kan være mer tilgjengelig for barn og unge. Vi må derfor følge utviklingen tett, noe vi bl.a. gjør gjennom Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202614:03· Innlegg

  Møte fredag den 5. juni 2026 kl. 9

  På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe 2 kgl. proposisjoner. Det er endringer i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2026 m.m, og endringer i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet, som følge av endrede takster for leger, psykologer og fysioterapeuter.

  Les innlegget →
• 5. jun 202613:46· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Grunnen til at vi står her og har denne diskusjonen, er sammensatt. Det er ikke bare den norske filmpolitikken som har vært avgjørende. Det er internasjonale trender, det er strømmeaktører som går konkurs, det er strømmeaktører som skal bruke mindre penger på film og drama, og det tror jeg også representanten er klar over. Jeg vil skryte av representanten og partiet Venstre, siden jeg var så streng med partiet FrP. Venstre er det eneste partiet som faktisk har ført en økning i filminsentivordningen inn i sine alternative budsjetter, og det skal de ha skryt for. Når det gjelder volum, vil jo filminsentivordningen gjøre at det skapes flere produksjoner i Norge og dermed også gi norske filmarbeidere arbeid, for vi vet av erfaring at internasjonale produksjoner bruker norske filmarbeidere på lokasjon. Samtidig er ikke det noen garantist for at det blir flere norske produksjoner, for insentivordningen er per dags dato en søkbar ordning der man finner ut hvilke prosjekter som får. Man kan ikke garantere at det kun er norske produksjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:44· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Vi har fylt på insentivordningen. Det ble gjort det første året jeg var kulturminister. Da var det en påplussing. Det er viktig å ta med seg at det ikke har vært kutt i ordningen, slik enkelte har hevdet – ikke representanten som stiller spørsmålet, men det er sagt tidligere. Når det gjelder volum – ja, absolutt: Hvis vi hadde økt f.eks. filmfondet og også insentivordningen, ville det blitt rom for flere produksjoner. Det skjønner jeg også. Det er helt korrekt. Det er ikke noen grunn til å snakke det vekk, men vi har jo bl.a. økt det regionale filmfondet. Vi har gitt dem større autonomi. Det var et viktig krav fra bransjen og noe vi gjorde. Under det statsbudsjettet ga vi det regionale filmfondet den nest største økningen noensinne. Det er klart at hvis man både øker filmfondet og gjør filminsentivordningen regelstyrt, vil det bli en volumøkning for bransjen. Det er jeg helt enig i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:42· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Selvfølgelig er miljøhensyn viktig på Svalbard. Det er slik, også i dag, at man må søke Sysselmesteren for å gjøre opptak, eller gjøre inngrep som vil ha betydning for naturen. Det vil også ligge til grunn selv om man har en filminsentivordning. Så er det viktig at vi utformer den på en måte som gjør at det legges klare føringer for hvordan man skal ferdes på Svalbard. De ligger jo i dag også. Men med en filminsentivordning var det jo et ønske fra opposisjonen, som gikk for dette forslaget i sin tid, at det skulle være film på Svalbard, og dermed er det helt klart at vi må veie ulike hensyn opp mot hverandre knyttet til det. Så er jo min oppgave å sørge for at det anmodningsvedtaket som Stortinget har fremmet, lar seg gjennomføre, og gjøre en vurdering av om det lar seg gjennomføre. Dermed må jeg komme tilbake til Stortinget i rapporteringen på anmodningsvedtakene, som vanligvis gjøres på høsten, med et ordentlig svar på hvordan vi følger opp dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:41· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  At vi var uenige i den saken knyttet til filminsentiv på Svalbard, er jo ingen hemmelighet, men det er likevel slik at jeg må følge opp Stortingets vedtak, og det vil jeg gjøre. Dette er et anmodningsvedtak som det jobbes med. Så må det understrekes at det er ikke bare bare når det gjelder Svalbard, for det er flere departementer som er involvert, både Utenriksdepartementet og Justisdepartementet, men denne saken kommer jeg tilbake med til Stortinget. Det må også sies at det er ikke ulovlig å filme på Svalbard i dag. Man kan ha filmproduksjoner på Svalbard i dag – det er bare det at man ikke får filminsentiv. Så ser det slik at selv om man innfører filminsentiv på Svalbard, betyr det ikke at alle filmer som søker om filminsentiv på Svalbard, får filminsentiv på Svalbard. Dermed er det litt som høna eller egget. Dette er selvfølgelig et forslag vi skal følge opp og komme tilbake til Stortinget og rapportere, i henhold til anmodningsvedtaket. Så er det slik at det er fullt mulig både å filme på Svalbard og lage film på Svalbard.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:38· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Det er litt typisk FrP at enhver uenighet skal være ukonstruktiv, og at det er et problem – at man påpeker det. Det må da være lov å være uenig. Så må jeg bare si at det var under FrPs regjering, der Abid Raja var kulturminister, man la om insentivordningen og gjorde dette med forhåndstilsagn som gjør at ordningen ikke fungerer i dag. Dette er kanskje noe som representanten glemmer å ta med i den diskusjonen vi har nå. Jeg er glad for at vi har et samlet storting som ønsker at vi skal gå videre og utvikle norsk filmbransje. Det har jeg vært tydelig på at jeg også ønsker. Så er det sånn at selv om FrP har vært veldig opptatt av filminsentiver, har ikke partiet fremmet en eneste krone i sine alternative statsbudsjetter. Det må det være greit å påpeke i en diskusjon der man gjør seg selv veldig høy og mørk. Nå er ingen av oss som står her akkurat veldig høye og mørke, bokstavelig talt, men det er noe med at man nesten må tåle at vi tar fram og diskuterer dette også i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:36· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Det er veldig bra at representanten er utålmodig. Nå skal dette vedtaket først fattes i salen, så skal det sendes over til departementet, og så setter vi i gang arbeidet. Samtidig har vi ikke sittet og ikke gjort noe. Vi har innledet en ganske god dialog med bransjen, vil jeg si, der vi har møtt ikke bare med meg, men også med næringsministeren, og der vi har tatt de innspillene på alvor og gitt Norsk filminstitutt et oppdrag. Så dette arbeidet er pågående. Når representanten sier at de har lyttet til bransjen, må jeg bare si at det gjør også denne regjeringen og det gjør også denne ministeren. Hvis man spør bransjen om kutt i filmfondet er en lur ting å gjøre, tror jeg bransjen vil si samstemt nei. Det er én ting at man ønsker å styrke filminsentivordningen, men det må være mulig å gjøre to ting samtidig. Det er helt klart at med FrP ved roret vil man avvikle den filmpolitikken som har gitt de mulighetene som denne filmbransjen har, og det tror jeg også det er viktig å ta inn over seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:34· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Vi har jo hatt disse diskusjonene flere ganger i Stortinget. Når vi diskuterer kulturbudsjettet, er Fremskrittspartiet ofte veldig ivrig på at man må øke filminsentivordningen. Samtidig kutter de i filmfondet, som nettopp bidrar til at man kan skape norske filmer som har fått internasjonal suksess. Alle de filmene som er blitt nevnt fra Stortingets talerstol her, har bl.a. nytt støtte fra Norsk filminstitutt. Det er det viktig at representanten tar med seg når man er opptatt av filminsentiv. Jeg har også vært på studietur. Folk tror at jeg bare gikk på rød løper da jeg var i Los Angeles, men jeg var også rundt og lærte litt. Jeg var bl.a. på besøk hos Warner Bros. Der sa de at den norske filminsentivordningen var god, og at man ikke trenger å styrke den så veldig mye mer, men jeg ser jo at det er et ønske her, spesielt fra bransjen, om at vi øker og styrker den betydelig. Det vil være en del av det arbeidet som jeg nettopp nevnte i mitt innlegg at vi holder på med. Vi har gitt Norsk filminstitutt et oppdrag. Vi venter på tilbakemelding, og vi har en løpende dialog med bransjen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:30· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at det er bred enighet i komiteen om virkelighetsbeskrivelsen. Komiteen viser til Menon-rapporten som kilde for å beskrive tilstanden i bransjen. Denne rapporten peker på at nedgangen primært skyldes nedgang i bestillinger av nye produksjoner fra strømmeaktører, og svakere etterspørsel etter reklamefilm. Menon-rapporten gir derimot ikke grunnlag for å hevde at tilstanden i bransjen skyldes at statlige virkemidler ikke fungerer som de skal. Jeg synes det er viktig å understreke at det ikke er slik at nedgangen skyldes at regjeringen ikke anerkjenner at film er næringsvirksomhet. Det er et grunnleggende premiss for utformingen av virkemidlene på filmområdet at filmproduksjon både er kunstnerisk og økonomisk aktivitet. Virkemidlene på filmfeltet har som formål å korrigere en markedssvikt som består i at det uten disse tiltakene ikke ville blitt produsert stort av film og dokumentarer i Norge. Det ville heller ikke ha vært grunnlag for en uavhengig filmbransje. Regjeringens viktigste oppgave er å opprettholde og styrke virkemidler som fungerer, og sette inn nye tiltak når det er behov. Regjeringen har derfor styrket virkemidlene for utvikling, formidling og distribusjon av norsk film, økt bevilgningene til filmformål, særlig ordningene under Norsk filminstitutt og regionale filmvirksomheter, med over 200 mill. kr siden 2021. Et bredt flertall på Stortinget har også vedtatt en investeringsplikt, og vi jobber nå med å få på plass forskriften, slik at ordningen kommer på plass fra og med 2027. Det vil bidra til økt aktivitet i filmbransjen. Jeg har, som nevnt i mitt skriftlige innspill til komiteen, også innledet en dialog med bransjen og næringsministeren og gitt Norsk filminstitutt i oppdrag å utrede endringer i insentivordningen, med sikte på å utvikle og styrke ordningen og bidra til økt aktivitet. Regjeringens filmpolitikk må også ses i sammenheng med Veikart for Kreativ næring, som har som mål å øke verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, noe som også omfatter film og audiovisuelle næringer. Jeg glad for at vi har et bredt flertall, eller en enstemmig komité, bak det forslaget som i dag vedtas, og jeg vil selvsagt komme tilbake til Stortinget på tjenlig måte med svar på det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:59· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

  Jeg er helt enig med representanten i at det er forskjell på regjeringens strategier og handlingsplaner og stortingsmeldinger. Når det gjelder stortingsmeldinger, er det Stortinget i fellesskap som legger føringene for den politikken regjeringen skal utføre. Jeg skal ikke være avvisende til dette og si at det er noe vi ikke skal gjøre. Det kan godt hende at vi skal gjøre det, og at den tiden vil komme i løpet av denne perioden. Jeg er enig i at en stortingsmelding vil kunne reflektere den felles innsatsen for likestilling, men jeg har en bekymring. Det er at det i dag i denne salen, så vidt jeg har klart å komme fram til, er et flertall for bl.a. å svekke likestillings- og diskrimineringsloven. Det gjelder formålsparagrafen, som tar for seg særlig vern for kvinner og minoriteter. Nå blir det en diskusjon om dette i Stortinget senere, i høst, men dette er et eksempel på at det ikke er stortingsmeldinger som bygger samfunnet, men at det faktisk er lover som gjør det, og det er det som er det viktigste i landet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:56· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

  La meg starte med å anerkjenne hensikten bak representantforslaget fra Venstre. Likestilling er en grunnleggende verdi, og det er riktig at Stortinget jevnlig diskuterer status, utfordringer og veien videre. Samtidig er ikke spørsmålet om vi skal jobbe systematisk med likestilling – det gjør vi – men hvordan dette best bør gjøres. Regjeringen fører en aktiv likestillingspolitikk på tvers av departementer og diskrimineringsgrunnlag. Arbeidet er omfattende, målrettet og i kontinuerlig utvikling. Strategien for likestilling mellom kvinner og menn er et sentralt verktøy for styring og prioritering. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet etterlyser mer informasjon om måloppnåelse. Oppfølgingen av strategiens over 80 tiltak skjer systematisk. I redegjørelsen for 2027 vil jeg være enda tydeligere på resultater og utvikling. Stortinget vil i høst få en likestillingsmelding som breier ut likestillingspolitikken til i større grad også å inkludere gutter og menn. Vi skal ta deres utfordringer på alvor. Dette er ikke et brudd med likestillingspolitikken, men en videreføring av den. Jeg vil legge fram en samlet, kunnskapsbasert framstilling med tydelig retning videre. Vi står samlet om hovedbildet i likestillingspolitikken. Framskrittene vi har oppnådd, er blant samfunnets bærebjelker – viktig for økonomien og felleskapet. Samtidig lever vi i en urolig tid, med økende press mot kvinners og minoriteters rettigheter – også i land nær oss. Da må likestillingspolitikken være tydelig, relevant og rettet mot de mest konkrete og presserende utfordringene. Likestillingspolitikken utvikles, måles og følges opp. Vi har en tydelig strategi, konkrete planer, styrket kunnskapsgrunnlag og en kommende stortingsmelding. Derfor bør tiden brukes på handling og oppfølging. Vi har kunnskapen. Nå leverer vi politikken. Arbeiderpartiet er en garantist for gjennomføring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:19· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Dette kan kanskje ligne på at vi beveger oss inn i en diskusjon om en kulturkanon, men jeg skal la det ligge. Det er klart at institusjonene jobber med dette hver dag. Jeg var senest i går i Trondheim og besøkte kunstmuseet og kunstindustrimuseet i Trondheim. Der fikk jeg se hvordan de bl.a. jobber med bevaring. De tømmer nå Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for gjenstander og går gjennom dem. De kan ikke være i det eksisterende bygget, for de vil ikke være trygge der. De har masse porselen de aldri vil kunne frakte ut ved f.eks. en brann. Man kan ha veldig gode planer for det i de ulike institusjonene, likevel vet vi av erfaring at da f.eks. den gamle Børsen brant i København, hadde man planer, men det var noen andre som kom og reddet ut kunsten derfra. Jeg er enig i at man må ha en oversikt, men det er institusjonene selv som må beslutte hvilke verk de ønsker å redde ut først, og så vet vi at når kriser inntreffer, er det ikke alltid det blir slik man har planlagt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:17· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Kulturinstitusjonene har et selvstendig ansvar for å ivareta egen sikkerhet og beredskap. Det gjøres mye godt arbeid, som jeg også sa i mitt innledende svar, men som representanten understreker, mangler vi en helhetlig oversikt. Derfor har vi nettopp sagt at vi vil skaffe en sånn oversikt, gjennom en kartlegging av beredskapssituasjonen. Den vil være et viktig underlag for å kunne vurdere ytterligere tiltak. Det er viktig at vi har oversikten, og at vi vet konkret. Det kom påstander om at det er ulik kvalitet. Det må vi nettopp se på. Dermed gjør vi denne kartleggingen, sånn at vi også kan gi tydeligere krav der vi kan gjøre det. Det er ikke alle institusjoner vi kan gjøre det overfor, men for dem vi gir tilskudd til, vil det være naturlig at det er en del av oppfølgingsarbeidet departementet gjør.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:14· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Verden har blitt mer utrygg de siste årene, og sikkerhet og beredskap har derfor blitt et stadig viktigere tema, også i kulturarvsektoren. Kulturinstitusjoner som mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, har ansvar for å ivareta egen sikkerhet og beredskap og skal holde seg oppdatert på relevant regelverk, veiledninger og risiko- og trusselvurderinger fra sikkerhetsmyndighetene. Rapporteringen fra 2025 viser at 95 pst. av museene har sikringsplaner, og alle museene rapporterer om beredskapsplaner på virksomhetsnivå. En del kulturarvinstitusjoner inngår i tillegg i regionale samarbeid med brann- og redningsetat for å forbedre beredskapen og forebygge og håndtere krisehendelser i regionens museer, arkiv og andre kulturinstitusjoner. Beredskap for kulturarv er et sammensatt felt som krever samarbeid på tvers av sektorer. Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider derfor med Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet om dette. På virksomhetsnivå er det opprettet en tverrsektoriell arbeidsgruppe som består av Riksantikvaren, Kulturdirektoratet, Nasjonalarkivet, Nasjonalbiblioteket, Kulturhistorisk museum og Forsvarsbygg. Samarbeidet har utgangspunkt i at Riksantikvaren er nasjonal koordinator for oppfølging av Haag-konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt. Totalberedskapsmeldingen understreker kulturarvens rolle som mål, middel og motstandskraft i krise og krig. Som del av sin behandling av meldingen har Stortinget bedt regjeringen ta initiativ til at det utarbeides beredskapsplaner for å sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner. Mitt departement har ansvar for å koordinere oppfølgingen av anmodningsvedtaket, og vi ser i denne sammenheng til etablering av arbeid knyttet til oppfølging av Haag-konvensjonen. Selv om vi vet at det gjøres mye godt arbeid knyttet til sikkerhet og beredskap i kultursektoren, mangler vi en helhetlig oversikt over situasjonen. Det er store ulikheter mellom kulturinstitusjoner og hvordan de samarbeider på kommunalt og regionalt nivå. Regjeringen er derfor i prosess med en kartlegging av beredskapssituasjonen for kulturarven. Kartleggingen er et nødvendig ledd i oppfølgingen av både Haag-konvensjonen og anmodningsvedtaket fra Stortinget og vil være et viktig underlag for videre tiltak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:34· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Til det siste: Det er et spørsmål jeg må komme tilbake til, for denne statsråden er ikke jurist. Dermed tror jeg at jeg vil trenge hjelp fra de gode embetsfolkene i departementet for å vurdere om forskriften kan stå seg. Eventuelle endringer må da også høres, og så kan man gjennomføre endringer hvis det blir et behov for det. Når det gjelder anmodningsvedtak og vedtak fra Stortinget, har vi jo hatt en liten passiar om det tidligere, med representanten Trøen, at Stortingets vedtak skal gjennomføres, og at det er noe regjeringen må ta på alvor. Jeg har selv vært medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen her på Stortinget, og kjenner dermed også Meld. St. 4, som handler om Stortingets anmodningsvedtak, og jeg er veldig klar over forpliktelsene for en regjering til å gjennomføre de vedtakene. Det må også sies at det er viktig at vedtakene er mulig å gjennomføre. Nå tror jeg at dette er et vedtak som er mulig å gjennomføre. Så det er mange måter å besvare et anmodningsvedtak fra Stortinget på, men jeg skal sørge for at man får svar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:32· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Når regjeringen skal komme tilbake til Stortinget, må jo det være målet, i tråd med Stortingets vedtak og intensjon. Nå husker jeg ikke helt formuleringen i alle forslagene her, men det står vel i forslaget til vedtak: «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å regelstyre finansieringen av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner innen framleggingen av statsbudsjettet for 2027.» Det er videre en del forslag her som vi skal gå nøye gjennom i regjeringen før vi kommer tilbake til Stortinget. Men jeg deler jo representantens syn på at det er viktig at denne typen ordninger er så lite byråkratiske som mulig, og gjør det lettest mulig for frivillige lag og organisasjoner. Der har vi nettopp gjort en lettelse for de små, på revisorplikt, som ett eksempel, og at man har en forenklet modell. Det må jo være målet, men jeg kan ikke love at det vil være sluttproduktet når man skal innføre regelstyring, for nå må vi gå gjennom og se hvordan vi kan gjøre dette på best egnet måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:30· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Dette er jo en bevilgning som i dag er på over 3 mrd. kr, som er veldig ubyråkratisk, og der selvfølgelig Lotteri- og stiftelsestilsynet gjør stikkprøver, for å sørge for at disse pengene brukes nettopp på det de skal brukes på. Jeg som statsråd og vi som regjering plikter å bruke alle de offentlige pengene på en skikkelig måte. Hvis man skal ha en overslagsbevilgning, tror jeg det kreves enda mer nøysomhet i hvordan man da sørger for at disse pengene kommer til utbetaling til de frivillige lagene og organisasjonene. For hvis ikke vi gjør det, kommer iallfall Riksrevisjonen til å spørre oss på et eller annet tidspunkt om dette er i tråd med god økonomisk forvaltningsskikk. Vi har gjort en forenkling, og gjort det enda mindre byråkratisk for de små. Så kan det hende at hvis man skal ha en overslagsbevilgning, vil man måtte gjøre den enda mer komplisert, ikke nødvendigvis for de små, men kanskje for de store, som nyter mest av den bevilgningen i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:28· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Det har det, og det har vært gjort flere arbeider på det. Det har bl.a. vært bestilt en ekstern rapport knyttet til hvordan momskompensasjonen fungerer, vi har sendt på høring forenklinger i momskompensasjonen, der også regelstyring var en del av forslaget som ble hørt, og vi har hatt kontinuerlig dialog med frivilligheten knyttet til dette. I forrige periode var jeg tydelig overfor frivilligheten på at innenfor den regjeringsperioden vi var inne i da, var det ikke mulig å innføre en regelstyring. Der var jeg veldig tydelig, ærlig og åpen med frivilligheten og latet ikke som jeg kunne love noe jeg ikke ville holde. Til tross for det klarte altså regjeringen å sørge for full momskompensasjon til frivillige lag og organisasjoner. Så har vi videreført vår forpliktelse i partiprogrammet, der vi har sagt at vi ønsker en regelstyring. Dermed må vi jobbe videre for at vi klarer å innføre det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:27· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Jeg tenker at enhver regjering skal gjøre den jobben som trengs for å kunne fremme forslag på en skikkelig måte, som er fundert og er gjennomførbart. Det plikter en regjering gjøre. Jeg ønsker ikke å si om det kommer nå eller da, men jeg skal gjøre den jobben. Så er det jo et annet flertall her i Stortinget, der de ber regjeringen komme tilbake til det, og det må jeg jo gjøre på egnet vis overfor Stortinget ved første anledning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:25· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Vi er jo ikke imot, vi er jo for, og det sa jeg også i mitt innlegg, og representanten Bente Estil sa også det samme i sitt innlegg. Så har vi sagt at vi må ha en gjennomgang – eller «gjønomgang», som Magnhild Meltveit Kleppa pleide å si – av dette før vi kan innføre det. Det er interessant at representanten framstiller det som om det er to års ventetid. Det er det jo ikke. Man får utbetalt momskompensasjon idet Stortinget har gjort sitt vedtak i nysalderingen. Da betales det ut milliarder av kroner til frivilligheten. Og det er interessant at man sier at man har fulgt opp opptrappingen. Denne regjeringen – først i regjering med Senterpartiet, og så med støtte fra SV og senere fra MDG og Rødt – har jo levert full momskompensasjon. Det har ikke vært en opptrapping, det har vært full momskompensasjon fra dag én, mens FrP kuttet 50 mill. kr. Dette har vi svart på hvitt, det finnes bevis for det, og dermed var det en avkorting til frivilligheten med FrP.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:23· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  I mitt innlegg var jeg veldig tydelig på at dette er noe som Arbeiderpartiet er for. Vi har det i vårt partiprogram, og vi sier at dette må gjøres, men da må vi gjøre det på en skikkelig måte og ha en gjennomgang, når man skal gjøre ordningen til en overslagsbevilgning. Det er vår holdning i denne saken. Så er det jo interessant at representanten skal stille meg til ansvar for det som står i vårt partiprogram. Da kan jo kanskje jeg stille representanten til ansvar for det som står i deres alternative statsbudsjett. Det er ikke én krone til kompensasjon til frivilligheten i FrPs alternative statsbudsjett, men det er en verbal der de ber regjeringen fremme et forslag om regelstyrt momskompensasjon til frivillige organisasjoner – og ikke engang full kompensasjon. Det står at de «ber regjeringen legge frem sak om regelstyrt momskompensasjon». Så er det verdt å minne representanten om at i det siste statsbudsjettet som FrP i regjering støttet, reduserte man momskompensasjonen med 50 mill. kr – en avkorting til frivilligheten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:19· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Frivilligheten er bærebjelken i samfunnet og bidrar til å skape trygge, levende og inkluderende lokalsamfunn. Hver dag stiller frivillige opp for andre, uten lønn, uten krav om motytelse, men med et sterkt ønske om å bidra. Det er denne viljen til å ta ansvar for mer enn seg selv som utgjør selve kjernen i frivilligheten. Jeg er opptatt av å sikre gode rammevilkår for frivilligheten, og jeg er glad for at komiteen og representantene for forslaget er enig med meg i det. Frivilligheten sier at momskompensasjonsordningen er den viktigste ordningen for frivillig sektor. Derfor har vi som eneste regjering gitt full momskompensasjon hvert år siden 2021. Vi har dermed sikret forutsigbarhet for frivillige organisasjoner de siste fem årene ved å sørge for at det ikke har vært en avkorting av ordningen. Totalt har vi økt ordningen med 1,3 mrd. kr siden Solberg-regjeringens siste budsjettforslag. Fra 2026 har vi også gjort det enda enklere for små lag og foreninger å søke momskompensasjon. Flere organisasjoner slipper nå kostnadene til revisor, og små lag og foreninger slipper å gjøre fradrag for utleie. Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er en rammestyrt tilskuddsordning der Stortinget hvert år fastsetter hvor mye penger som kan brukes. Dagens ordning er innrettet for at den skal være enkel for små lag og foreninger. Flertallet av mottakerne i ordningen får midler basert på en beregningsmodell, og ikke faktiske momskostnader. Forslaget fra komiteen innebærer i praksis en overslagsbevilgning. Overslagsbevilgninger har konsekvenser for budsjettstyringen, ettersom utbetalingene fra ordningene kan avvike vesentlig fra budsjettanslagene. I slike ordninger stilles det derfor høye krav til prognoser for å kunne forutsi volumendringer og kostnadsdrivere, siden risikoen for avvik mellom budsjett og faktisk utgift er betydelig. Forslagsstillerne har her lagt opp til at Stortinget skal fatte et vedtak som vil ha budsjettmessige konsekvenser – utenfor ordinære budsjettprosesser. Det kan framstå som et lite grep å gjøre ordningen regelstyrt. Det er ikke realiteten. I en ordning med overslagsbevilgning er det nødvendig å ha mer kontroll over volum og kostnader. Vi må fortsatt kunne styre ordningen slik at midlene går til frivilligheten, og vi må vite at ikke enkeltorganisasjoner får langt mer i kompensasjon enn det de har i momskostnader. Vi er alle enige om at målet er å sikre mer forutsigbarhet for søkere, samtidig som vi sikrer at ordningen fortsatt er enkel og ubyråkratisk. Derfor har vi foreslått en gjennomgang av ordningen i samråd med idretten og frivilligheten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:31· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Absolutt – Stortingets vedtak er ikke valgfag, det er obligatorisk for enhver regjering. Det tror jeg også at representanten Wilhelmsen Trøen vet at undertegnede er klar over. Til det med argumentasjon og det å se sammenhengen: Jo, for man har en enerettsmodell i Norge, og da skal andre aktører behandles på en annen måte enn enerettsaktøren. Men det er altså like tapsgrenser i bingohallene. I de store byene finnes det også flere bingohaller. Det gjør det kanskje ikke på små steder. Jeg har vært på mange små steder, og der er det ofte én bingohall, men i store byer, f.eks. Bergen, Stavanger, Oslo, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Bodø, kan det finnes flere bingohaller. Da kan man gå fra bingohall til bingohaller og spille. Dette viser viktigheten av at vi faktisk regulerer denne typen spill, som gjør at spesielt problemspillere kan oppleve å være utsatt og sårbar. Derfor har man denne reguleringen av bingospill.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:29· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Jeg er glad for at representanten Wilhelmsen Trøen støtter opp om enerettsmodellen. Da håper jeg at vi kanskje kan unngå at enerettsmodellen kommer til votering på Høyres landsmøte gang etter gang etter gang, for det gjør den nemlig. Jeg er bekymret for at flertallet Høyre har nå, ikke kommer til å vedvare over lang tid. Jeg skal ikke blande meg inn i landsmøtebehandlingen i Høyre, men det er noe jeg observerer. Når det gjelder behandlingstilbud, og at vi skal ha et tilstrekkelig behandlingstilbud, er jeg helt enig i at vi skal ha det. Så skal jeg følge opp spørsmålet representanten Wilhelmsen Trøen stilte i replikkordvekslingen. Men dette representantforslaget kunne potensielt – hvis det hadde fått flertall, noe det ikke gjør – ført til at det var flere som ville hatt behov for nettopp den typen behandlingstilbud. Hvem har råd til å tape 4 400 kr i måneden? At man ønsker at den grensen skal utvides skal utvides, synes jeg ikke er godt nok og bra med tanke på å beskytte sårbare spillere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:27· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Jeg er glad for at representanten tar opp dette representantforslaget, som ble fremmet i forrige periode. Det var et representantforslag som ble fremmet av en representant fra Høyre, som Tone Wilhelmsen Trøen sa. Jeg er også glad for at Høyre gir uttrykk for at de støtter enerettsmodellen, men den er under press, og denne typen forslag gjør at den utsettes for ytterligere press, og at den på et eller annet tidspunkt kan falle. Så til handlingsplanen mot spilleavhengighet: Dette er en egen handlingsplan vi har forpliktet oss til å fremme hvert fjerde år. Behandlingstilbudet er selvfølgelig en del av handlingsplanen. Jeg registrerer at det står der at man viderefører behandlingsnivået. Jeg tenker at dette er noe jeg skal se på. Det er klart at vi må se på hvilke behandlingstilbud det er behov for i samfunnet, for deretter å tilpasse behandlingstilbudet til behovene man ser i samfunnet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:25· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Arbeiderpartiet har ikke gått tilbake på sitt løfte om regelfesting. Vi skal ha en debatt om dette i neste sak, jeg får kanskje muligheten til å utbrodere det da. Det som er viktig for meg å understreke overfor representanten Hjemdal, er at pengespilloven er en lov som regulerer pengespill i Norge, ikke frivillighetens vilkår. Det gjør vi på andre måter. Dermed er ikke dette en forskjellsbehandling. Det har jeg sagt både i mitt brev til komiteen – jeg håper og regner med at komiteens medlemmer har lest det – og her i dag. Det er likt for bingospill i bingohallene – altså for Norsk Tippings automater og bingohallenes automater. Der det er forskjell, er på app eller på nett, der man kan spille med andre tapsgrenser. Men det er reguleringer der også. Yngre brukere har lavere tapsgrense. Taper man på ett bingospill, kan man ikke tape mer på andre bingospill. Så dette er det ganske streng regulering av, for vi skal ta hensyn til dem som er problemspillere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:23· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Det er interessant hvordan representanten Hjemdal har en tendens til å framstille denne regjeringens engasjement for frivillig sektor. I Støre-regjeringens første periode innførte man, sammen med regjeringspartner Senterpartiet, og med støtte fra budsjettpartnerne i SV, full momskompensasjon for alle frivillige lag og organisasjoner, som første regjering i Norge noensinne. Under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen var det en avkortning, ikke på anleggssiden, som representanten riktignok er opptatt av at man har hatt full momskompensasjon på – det har man – men når det gjelder momskompensasjon. Det leverte den forrige regjeringen ikke på. Så er det interessant at man plutselig nå, når man ikke selv sitter med makten, er blitt veldig for det. Det er ikke staten sin oppgave å sørge for at man har en bingobransje. Det er statens oppgave å sørge for at man ikke opplever at folk spiller seg fra hus og grunn. Det mener vi er en statlig oppgave. Derfor har vi en regulering av pengespillmarkedet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:21· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Det er ingen forskjellsbehandling av bingospill i bingohallene, altså mellom Norsk Tipping og bingoentreprenørene. Det er de samme tapsgrensene på nettet. Hvis man spiller på f.eks. KongKasino og andre bingospill på Norsk Tippings app, er det en annen tapsgrense. I dag kan man tape inntil 900 kr om dagen og 4 400 kr i måneden. Det mener jeg må være en høy nok tapsgrense. Det er akkurat den samme tapsgrensen hvis man spiller på Belago-automaten i den samme bingohallen. Vi har en enerettsmodell i Norge, som det er, og har vært, et bredt politisk flertall for å støtte opp under. Derfor må man ha en spesiell type regulering av det som ligger utenfor enerettsmodellen. Hensynet til enerettsmodellen handler om å beskytte sårbare spillere. Så er det en veldig fin bieffekt, nemlig at vi kan bruke av overskuddet og fordele det til frivilligheten. Hovedhensikten med enerettsmodellen er imidlertid å beskytte sårbare spillere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:18· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Den norske enerettsmodellen skal først og fremst beskytte sårbare spillere og forebygge spilleproblemer. Modellen har sterk politisk støtte, også fra idretten, frivilligheten og spilleavhengighetsmiljøer. Det er altså en bred enighet, med noen få unntak, om at enerettsmodellen gir de beste forutsetningene for at Norge kan bevare et av verdens tryggeste og mest ansvarlige pengespillmarkeder. Tapsgrensen på bingospill er per i dag på samme nivå som Norsk Tippings Belago-automater. Belago er automater som også finnes i bingohallene, og er det mest sammenlignbare pengespilltilbudet, bl.a. når det gjelder andelen risikospillere. Det er dermed ikke forskjellsbehandling på dette området i dag, men det er ikke dermed sagt at bingo skal ha de samme rammevilkårene som Norsk Tipping – snarere tvert imot. Med dagens modell er det åpent for at frivillige lag og organisasjoner kan ha inntekter fra bingo. Dette tilbudet skal foregå i begrenset omfang og skal ikke konkurrere med tilbudet fra Norsk Tipping. Som enerettsaktør skal Norsk Tippings tilbud være attraktivt, men ansvarlig, slik at spillere velger bort tilbud fra uregulerte aktører. Disse avveiningene gjelder ikke for bingobransjen. Derfor bør bingobransjen ha noe strammere rammevilkår enn Norsk Tipping. Frivillige lag og organisasjoner skaper aktivitet, fellesskap og inkludering i lokalsamfunn over hele landet. Regjeringen og jeg er opptatt av å sikre rammevilkår for frivilligheten. Derfor har vi – som eneste regjering – sikret full momskompensasjon de siste fem årene. Bevilgningen er nå på over 3 mrd. kr og fordeles til over 25 000 mottakere. Dette bidrar til å sikre at frivilligheten kan opprettholde sin viktige rolle. Flere frivillige organisasjoner supplerer driften med inntekter fra pengespill, men når vi diskuterer pengespillpolitikk, er det viktig å huske at inntekter til frivilligheten bare skal være en positiv bieffekt av spillemodellen, ikke et bærende hensyn. Frivillige lag og organisasjoner har fortsatt anledning til å skaffe inntekter fra bingo, men vi setter en grense for å unngå at sårbare spillere taper mer enn de har råd til. Jeg er glad for at flertallet mener det er feil at frivilligheten skal finansieres gjennom økte tap fra sårbare mennesker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202611:49· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg vil takke Stortinget for en engasjert debatt. Jeg vil slutte meg litt til representanten Tone Wilhelmsen Trøens innlegg. Jeg tror at vi i Norge står veldig godt rustet i den likestillingspolitiske debatten, der vi har stor grad av konsensus. Vi kan ha noe ulike syn på enkelte saker, og det skal vi tåle godt. I det nordiske samarbeidet er det slik at det finnes ministre og regjeringskonstellasjoner fra alle ulike partier. Men de nordiske ministrene, uavhengig av politisk ståsted, er tydelig og sterkt forpliktet til å kjempe for likestilling. Om det kommer til LHBT eller til kvinners og gutters posisjon, er vi helt enige. Det er en styrke. Jeg har blitt bedt om å redegjøre, av Stortinget, og da kommer jeg selvfølgelig og redegjør. I en redegjørelse er det naturlig at jeg drar gjennom de siste års hendelser og utvikling. Jeg tipper at hvis jeg ikke hadde nevnt enkelte ting, hadde det også blitt et tema i debatten. Jeg vil aldri kunne glede eller tilfredsstille alle representanters ønske tematisk om å berøre alt mulig. Det er slik at mannsutvalget var et initiativ fra arbeiderpartiregjeringen. Jeg er glad for at veldig mange ønsker eierskap til mannsutvalgets NOU. Den er fri og åpen, og på bakgrunn av den skal vi legge fram en stortingsmelding. Men jeg ønsker å minne Stortinget om at det var et initiativ fra tidligere likestillingsminister Anette Trettebergstuen som gjorde at vi satte ned et mannsutvalg. Det var ikke den forrige regjeringen. Det er bare et faktum. Så kan man like det eller ikke. Det handler ikke om at Arbeiderpartiet skal eie likestillingen, men faktum er at det var Arbeiderpartiet som satte ned mannsutvalget, fikk NOU-en og nå lager stortingsmeldingen. Jeg håper at vi kan fortsette å ha gode debatter om likestilling. Det er interessant at man er veldig opptatt av hvordan høringer blir behandlet. Nå er den Bufdir-veiledersaken lagt bak oss fra Stortingets side. Jeg skal følge opp Stortingets signaler. Det har jeg også sagt i behandlingen av representantforslaget. Høringsinstituttet er viktig. Da er det interessant at når vi kommer til likestillings- og diskrimineringsloven skal man ikke lytte til høringsinnspillene! Det er kun fem av dem som har sendt innspill som støtter å ha en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov. Jeg har ikke konkludert helt entydig. Det er viktig for meg å understreke at vi må ikke framstille det slik at likestillings- og diskrimineringsloven ikke gir et vern til menn. Den gir et vern til menn der menn blir diskriminert. Så er det et særlig vern som er historisk begrunnet, og som vi bør ta med oss i den framtidige debatten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:54· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Når det gjelder krisesentrene, ligger det konstitusjonelle ansvaret hos barne- og familieministeren, så detaljer på hvordan det jobbes med disse problemstillingene, håper jeg representanten også kan stille til ansvarlig minister. På et generelt grunnlag, er krisesentrene er et kommunalt ansvar. Det har man også tydeliggjort i en ny lov om krisesentrene. Der slås ansvaret ettertrykkelig fast, og også at alle skal ha krav på hjelp når de trenger et krisesenter. Det er veldig stor forskjell fra kommune til kommune, og det handler om både kommuneøkonomi og prioritering. Hva er det man ønsker å bruke penger på i kommunen? For eksempel er Stavanger kommune en kommune med et flott, stort, nytt krisesenter som har god kapasitet. Det kan også hende det har vært problemer der med å få plass. Så er det andre kommuner som er små, som har et samarbeid med andre kommuner for å sørge for at folk får plass. Dette er et kommunalt ansvar som jeg håper kommunene tar på alvor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:52· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg vil takke representanten for spørsmålet, for det er et veldig viktig spørsmål hun stiller. Utfordringen er at dette er et vedvarende problem, at vi har sett det over lang tid – at selv om man har både stortingsmeldinger, handlingsplaner og strategier, viser det seg at dette er en vedvarende utfordring. Det er helt klart at arbeidsministeren er opptatt av at alle skal ha en plass i arbeidslivet. Hun har også vært opptatt av at vi må få flere av dem som står utenfor, inn i arbeid. Mange av dem har innvandrerbakgrunn, og ofte blir det som hønen eller egget først-problemstillingen. Man sier at vedkommende snakker ikke godt norsk, men hvordan skal vedkommende snakke godt nok norsk hvis ikke vedkommende får tilknytning til norsk arbeidsliv? Derfor er regjeringens ambisjon tydelig: Vi ønsker flere mennesker inn i arbeid. Da må også det offentlige ta et større ansvar og sørge for at folk kommer i arbeid og har et trygt liv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:50· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Vi har en egen handlingsplan vi jobber aktivt med, som arbeids- og inkluderingsministeren sitter med ansvaret for, der det er ulike tiltak for å bekjempe negativ sosial kontroll. Det er interessant at representanten mener det er jeg som tar opp dette som handler om etnisitet. Det kan godt hende, men vi vet at negativ sosial kontroll skjer i en del andre etniske grupper enn den norske. Det skjer også i norske etniske grupper, der er også negativ sosial kontroll til stede. Man fører ikke statistikk på den måten, men jeg vet at det forskes mye på hva det er som trigger denne typen partnerdrap, og det finnes det mye statistikk på man også kan gå inn og lese.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:49· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Æresrelaterte drap er et interessant spørsmål. Vi vet at når kvinner blir drept av partneren sin i Norge – uavhengig av etnisitet – handler det ofte om ære. Det handler om at man kanskje har krenket mannens følelse av å være en mann. Det handler om at man kanskje har ønsket å bryte ut av et forhold. Vi vet at veldig mange av de kvinnene som blir drept, har opplevd vold i den relasjonen før de blir drept. Når det gjelder diskusjonen om ære, er jeg opptatt av at vi ikke må si at det er et æresspørsmål hvis brune mennesker blir drept, mens hvis hvite blir drept, handler det ikke om ære. Vold i nære relasjoner handler ofte om at den ene parten føler seg krenket og tyr til vold og i verste fall drap. Derfor kan vi ikke føre statistikk på at noe er ære og noe annet ikke er ære. Et drap er et drap, og det er et drap for mye.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:47· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg er litt usikker på hva representanten mener med det spørsmålet, for denne regjeringen og flere av partiene på Stortinget har jo over lang tid vært med og utarbeidet både stortingsmeldinger og handlingsplaner som nettopp tar for seg æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Dette har nettopp ført til et regelverk som gjør at disse sakene kan forfølges i rettsvesenet vårt. Det er derfor disse 1 300 sakene representanten bruker som et eksempel, har kommet opp for retten. Uten et regelverk ville ikke disse sakene blitt prøvd innenfor norsk rett. Der har både FrP og Arbeiderpartiet jobbet for et regelverk som gjør at dette prøves for domstolen. Jeg mener det fortsatt er negativ sosial kontroll i samfunnet. Det må bekjempes, og det er et aktivt arbeid for det. Det gjøres på flere fronter, både gjennom frivillige organisasjoner og gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er departementet som har dette som hovedansvar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:46· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Det er altså et år siden, eller litt under et år siden, vi la fram denne strategien. Det som har vært naturlig, var jo at jeg gjennom akkurat de målene vi har satt oss i strategien, i min redegjørelse. Så vil redegjørelsen være et sted der vi melder tilbake, men også i budsjetter og i enkeltsaker på de ulike departementenes områder vil det være naturlig at vi melder tilbake. Når det gjelder f.eks. utdanningsvalg, vil dette være noe utdanningsministeren vil engasjere seg i, men også vi som fellesskap i regjeringen og jeg som likestillingsminister vil melde tilbake til Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:44· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  En observant leser vil kunne se at redegjørelsen er bygget rundt nettopp strategien. Alle kapitlene i strategien er også kapitlene i min redegjørelse, f.eks. økonomisk selvstendighet, likestilt arbeidsliv, færre kjønnsdelte utdanningsvalg, et samfunn uten vold, voldtekt og seksuell trakassering osv. Dermed er jo hele redegjørelsen en tilbakemelding på regjeringens strategi for likestilling mellom kjønnene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:40· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Likestilling angår oss alle. Regjeringens mål er et likestilt samfunn der alle kan delta og inkluderes, der ingen holdes utenfor, undertrykkes eller diskrimineres. Dette jobber vi med hver dag, og det er hele regjeringens ansvar. Vi jobber systematisk på tvers av sektorer, og vi vil følge opp OECDs gjennomgang av vårt arbeid med likestilling. Vi jobber målrettet med å sikre at vi bruker virkemidlene på en best mulig måte. Økonomisk uavhengighet er helt sentralt for å kunne leve et fritt liv. Arbeid er viktig. Men arbeidsmarkedet i Norge er fortsatt kjønnsdelt. Vi trenger en bedre balanse, og derfor jobber vi bl.a. for at ungdom ikke skal begrenses av forestillinger om hva gutter og jenter passer til å gjøre når de velger utdanning. Kvinner er klart mest utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner, herunder voldtekt og partnerdrap. Forebygging og bekjempelse av vold og overgrep står sentralt for regjeringen. Vi styrker krisesentrene, tar i bruk effektive, forebyggende tiltak, og med samtykkeloven har vi tydeliggjort at all seksuell omgang skal være frivillig. Alle mennesker skal kunne leve et fritt liv uten diskriminering, hets eller vold, uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, tro eller bakgrunn. Det er et ansvar vi tar nasjonalt og internasjonalt. Og i år så kan vi se at Stortinget har inkorporert CRPD i menneskerettsloven, og det er der den hører hjemme. Likestilling er en grunnpilar i demokratiet vårt. Den gir mennesker frihet til å leve et godt liv og samfunnet tilgang til hele bredden av kompetanse og ressurser i befolkningen. Men likestillingen er under press globalt og her hjemme, og vi trenger å fornye og styrke innsatsen. Likestillingspolitikken skal være bred og inkluderende og svare på utfordringer både kvinner og menn møter i hverdagen. Likestilling er ikke et nullsumspill – et mer likestilt samfunn er bedre for alle. Likestillings- og diskrimineringsloven skal selvfølgelig beskytte kvinner og menn på lik linje. Det gjør den allerede i dag. Vi tar gutter og menns likestilling på alvor, og jeg gleder meg til å presentere stortingsmeldingen om gutter og menns utfordringer i løpet av året. Jeg ser fram til å diskutere saken videre med Stortinget. Når vi globalt ser et stadig økende press og angrep på kvinners rettigheter, skeives rettigheter og retten til å bestemme over egen kropp, er Norges svar mer likestilling. Vi står støtt, og vi gjør grep både politisk og finansielt. Likestilling kommer ikke av seg selv. Den må forsvares, fornyes og utvikles. Regjeringen fortsetter å ta ansvar for at rettigheter styrkes, og at politikken bygger på kunnskap. For likestilling handler ytterst sett om hvilket samfunn vi vil være – et samfunn med frihet, trygghet og like muligheter for alle. Det er selvsagt at vi står sammen, også internasjonalt, i kampen for mer likestilling, inkludering og mangfold.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:48· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Representanten Haagen Poppe har vært veldig opptatt av at man skal ha en kulturkanon, og det forslaget ble avvist fra Stortinget, noe jeg mener var klokt. Gjennom en kulturkanon ville man f.eks. ha pekt på enkelte verk – at disse har mer betydning enn andre. Dette har vi også diskutert tidligere i Stortinget, om denne armen og hva jeg mener. Når det gjelder enkelte verk, fikk jeg et spørsmål fra representanten i et tidligere spørsmål, om jeg mente at enkelte verk hadde høyere eller bedre verdi eller sto høyere i den norske kulturarven. På det svarte jeg at det sikkert var et personlig spørsmål jeg kunne ha mange meninger om, men som det som kulturminister ikke var så veldig viktig for meg å gi uttrykk for. Jeg mener at vi skal ha armlengdes avstand, men samtidig styrer vi veldig tydelig, bl.a. gjennom Kulturrådets bevilgninger, der vi bestemmer om vi skal øke innkjøpsordningen for litteratur, eller om vi skal bruke penger på det frie scenekunstfeltet. Dette er en måte å styre kulturdebatten på og styre hvilke saker og felt vi ønsker å løfte fram i den kulturpolitiske debatten. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:46· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Jeg deler representantens antydning i spørsmålet – om at det ofte bare blir en diskusjon om tall. Det er noe som ofte skyldes oss selv som politikere, for når vi diskuterer, er det ofte: Se på oss, vi er så flinke til dette, og vi bruker mye penger på det. Jeg opplever, bl.a. i møte med representantens parti Høyre, ofte diskusjoner om gaveforsterkningsordningen, der jeg gang på gang avviser det med at det ikke er noe denne regjeringen ønsker å bruke penger på, men gang på gang er det ofte den som blir temaet når vi diskuterer kulturpolitikk. Jeg er gjerne med på å diskutere kulturpolitiske mål utover bare at vi skal bruke mer penger – også hvordan vi skal utvikle kunst- og kulturpolitikken i Norge. Det har jo denne regjeringen gjort. Mangfold er et eksempel som ble satt på dagsordenen 15 år tilbake. Da var det veldig mange i partiet Høyre som mente at det var en instrumentell måte å utvikle norsk kulturpolitikk på. Jeg ønsker den debatten veldig, veldig velkommen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:42· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Jeg er glad for at representanten og jeg kan enes om at det må være et felles mål i kulturpolitikken at vi setter kvalitet, mangfold, samhold og gode opplevelser høyt. Så kan det likevel hende at representanten har latt seg blende av tallene i statsbudsjettet som ble lagt fram i fjor. Det representanten unnlater å se i budsjettproposisjonen, er at det står veldig tydelig i innledningen om regjeringens ambisiøse mål: «Kunst, kultur, idrett og frivillighet er bærebjelker for å skape gode liv og samfunn.» Videre står det at «alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og kunne delta i frivillig aktivitet. Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk skal bygge opp under grunnleggende verdier i det norske samfunnet, som demokrati, ytringsfrihet, felleskap og retten til fri livsutfoldelse.» I budsjettproposisjonens rapportdel gjør vi rede for fjorårets resultater. Som et lite eksempel kan jeg nevne at det bare fra norsk kulturfond i løpet av 2024 ble gitt tilskudd til over 12 000 planlagte konserter i alle deler av landet. Dermed får vi et fantastisk kulturtilbud over hele landet, med alt fra populærmusikksjangere som metal, rock og rapp til korkonserter, klassisk, folkemusikk, jazz og kirkemusikk. Gjennom 12 000 konserter når vi et stort publikum, og gjennom 12 000 konserter får vi veldig mye kvalitet, og vi får mangfold, samhold og gode opplevelser. Vi må ikke forveksle mål og middel. Et riktig og mangfoldig kulturliv kommer ikke av seg selv. Som politikere prioriterer vi ulike virkemidler. Ett av virkemidlene er budsjetter. Regjeringen sikrer gode rammer og kulturell infrastruktur i hele landet, og så er det opp til kulturlivet selv å skape aktivitet. Men vi slipper aldri målet av syne. I desember la regjeringen fram planen for Norge, der vi igjen slår fast våre mål om at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet, og at kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som et fellesskap og er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, ytringsfriheten og den sivile motstandskraften. Det er dette vi styrer etter, og det er dette vi skal fortsette med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:31· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Disse pengene går ikke til innkjøp av GHB, slik representanten nærmest framstiller det. Dette er penger som gis til en organisasjon som heter ChemFriendly, som veileder folk som har tilgang på ulovlige rusmidler. Det kan man like eller ikke like – jeg kan ha mine meninger om det – men dette er altså en ordning som forvaltes av Bufdir. Det ville heller ikke tatt seg ut at jeg som statsråd gikk inn i alle enkeltsaker, alle enkeltbevilgninger, og la på mine preferanser. Der må vi styre gjennom forskrift, og der må vi ha tildelingskriterier som departementet fastsetter, som direktoratet igjen følger. Derfor har jeg bedt om en gjennomgang. Det er den viktige delen av mitt svar til representanten som jeg håper at hun tar med seg. I tillegg har jeg også gjort representanten klar over at dette ikke er penger som tas fra barn og unge. Det er viktig for meg å understreke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:29· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Igjen: Det er ikke staten som deler ut brukerutstyr til denne gruppen. For andre grupper som bruker rus, har man f.eks. brukerrom. De er også finansiert over statsbudsjettet. Det er et kommunalt tiltak bl.a. i Oslo og Bergen, der rusavhengige kan sette dosen i trygge omgivelser. Det ChemFriendly gjør, slik jeg har forstått det, er å veilede og gi informasjon knyttet til rusbruk og seksuell atferd som kan være risikodrivende. Så er dette igjen et spørsmål om kultur- og likestillingsministeren skal bestemme over de midlene som Bufdir forvalter på vegne av staten og gå inn i enkeltsaker. Det er ikke aktuelt, men, som jeg sa i mitt innledende svar til representanten, jeg har bedt om en gjennomgang av tilskuddsordningene, og dermed også en gjennomgang av tilskuddsmottakerne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:26· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  For det første: Tilskuddsordningen det her er snakk om, «Tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold», er ikke en ordning direkte rettet mot barn og unge, selv om de selvfølgelig kan være en del av målgruppen. Den ligger under likestillingskapittelet i statsbudsjettet og har som formål å bedre levekår og livskvalitet for personer som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Det handler om å styrke trygghet, aksept og helse i skeive miljøer, og om å støtte organisasjoner som jobber for denne gruppen. For det andre: Dette er en forskriftsfestet tilskuddsordning som forvaltes av Bufdir på vegne av mitt departement. Bufdir vurderer søknader opp mot de kriteriene som følger av forskriften, og tildelingene skjer innenfor disse rammene. Jeg blir orientert om tildelingene fra Bufdir, men det er direktoratet som foretar de faglige vurderingene. Mitt departement er klageinstans for ordningen, og vi går derfor ikke inn og vurderer enkeltsøknader. Samtidig er det viktig for meg å understreke at Bufdir ikke finansierer rusbruk eller utdeling av brukerutstyr. ChemFriendly har fått tidsavgrensede aktivitetsmidler – ikke driftstilskudd – til brukermedvirket opplysningsarbeid for å styrke skeives seksuelle og mentale helse. Å gi informasjon til en marginalisert gruppe er ikke det samme som å legitimere handlinger. Dette er tiltak som skal redusere skade, stigma og sosial ekskludering i en gruppe som ofte møter betydelig diskriminering. Uavhengig av denne saken har jeg allerede bedt mitt departement om å igangsette en gjennomgang av tilskuddsordninger som Bufdir forvalter på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet. Formålet er bl.a. å vurdere ordningene opp mot målene i statsbudsjettet og se på om det er behov for å slå sammen ordninger som har overlappende formål og målgrupper, herunder hvem som er tilskuddsmottakere. Dette er et arbeid som skal sikre god måloppnåelse og ryddighet i tilskuddsforvaltningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:07· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Vi har flere måter å kunne sikre et kulturelt mangfold på i kultursektoren. Der er Kulturrådet bare ett av flere virkemidler. Staten rår også over veldig mye kulturpenger når det gjelder hvem vi velger å tildele tilskudd. Der gjøres det jo politiske vurderinger som ikke er på en armlengdes avstand. Hvis Haagen Poppe skulle bli kulturminister en dag, kan det hende han ville gjøre andre prioriteringer innenfor kulturlivet enn hva undertegnede gjør, og det er en politisk vurdering. Gjennom de ulike støtteordningene i rådet har vi også politisk anledning til å opprette nye støtteordninger eller si at vi skal kutte enkelte støtteordninger. Der vil man også kunne påvirke det mangfoldet av kunst- og kulturuttrykk som benyttes i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:05· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Dette er nok mer enn en teoretisk øvelse, for så vidt meg bekjent er det flere medlemmer i ulike fagutvalg som har nordisk tilknytning. Hvis ikke jeg husker helt feil, har det også vært rådsmedlemmer som har en nordisk tilknytning og et arbeid som dreier seg om det nordiske kulturfellesskapet. Så dette er ingen teoretisk øvelse. Det vil jo være veldig uklokt om jeg som statsråd skulle oppfordre Kulturdirektoratet til å finne medlemmer fra spesifikke land. Nå er det viktig at de som er fagutvalgsmedlemmer, må kunne forstå norsk, må kunne lese norsk og må kunne gjøre seg selv forstått på norsk. Jeg er opptatt av det nordiske språkfellesskapet, og vi vet at veldig mange praktiserer dette på en utmerket måte. Dette er det full anledning til, og det opplever jeg også at Kulturrådet er klar over. Det er også noe jeg er klar over i utnevnelsen av bl.a. rådets medlemmer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 183 innlegg