Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Jeg må også takke komiteen for godt samarbeid og gode diskusjoner i denne saken. Den handler egentlig ikke om Nysnø alene. Den handler også om at vi står i en tid som krever at vi tenker noen nye tanker. Det handler om – for det første – hva slags industri- og næringspolitikk Norge skal føre i møte med omstillingen vi står i, og – for det andre – om staten skal bidra til at nye næringer blir bygd der markedet i dag svikter, eller om markedet skal bære hele risikoen alene også i tidlig fase, der vi vet at kapitalen ofte ikke kommer av seg selv. I Arbeiderpartiet mener vi at vi trenger en aktiv næringspolitikk, og vi trenger verktøy som gjør omstilling mulig i praksis. Nysnø er i dag et av disse verktøyene. I 2017 ble Nysnø etablert for å løse et helt konkret problem: dokumentert mangel på risikokapital både i Norge og Europa for tidligfase-selskaper som utvikler ny teknologi som kan kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser. Det er viktig å understreke at Nysnø investerer på markedsmessige vilkår, alltid i lag med private aktører. Staten kan ikke eie mer enn 49 pst., private investorer aldri mindre enn 51 pst. Det betyr ikke at staten plukker vinnere, men utløser privat kapital, deler risiko og tar del i verdiskapingen på lik linje med andre. Tidligfase-investeringer har en tidshorisont på 10–15 år. En stor del av kapitalen til Nysnø ble tilført så sent som i 2022 og 2023. Å kreve klare konklusjoner om avkastning allerede nå er rett og slett økonomisk misvisende. Det er også viktig å minne om at dette er penger som ikke er vekke. Verdiene ligger i selskaper, i teknologi, kompetanse og arbeidsplasser som utvikles over tid. Når det gjelder klimaeffekten, som det også blir stilt spørsmål ved, har Nysnø vært med på å utvikle internasjonale rammeverk for måling og rapporterer allerede om unngåtte utslipp, både realiserte og framoverskuende. Hvis vi skal nå klimamålene våre, må vi utvikle løsninger før utslippskuttene kan komme i stor skala. Arbeiderpartiet er opptatt av at virkemiddelapparatet skal fungere best mulig. Derfor er vi allerede i gang med en helhetlig gjennomgang av dette. Det vi sier nei til i dag, er å trekke ut én ordning av virkemiddelapparatet på nåværende tidspunkt og dermed skape usikkerhet rundt dette, som nettopp er avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet. Der prøver vi å få sett på det store bildet i forhold til virkemiddelapparatet. Derfor støtter Arbeiderpartiet komiteens tilråding i saken, at representantforslaget ikke blir vedtatt. (Innlegg er under arbeid)
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
