OverStortinget

Statsråden sa tidligere i dag i en replikkveksling her at det som har opprørt ham mest, eller provosert av ham mest, etter at han ble helseminister, er møter med norske kvinner som står i månedsvis, kanskje til og med årevis og venter på behandling og hjelp for sine plager – men hjelpen for disse plagene finnes jo. Den er tilgjengelig, og det er kort ventetid, men den står ubrukt, og statsråden er ikke villig til å ta den i bruk. Statsråden gjentar her igjen at vi skal ta i bruk privat kapasitet, og vi skal benytte oss av tilgjengelig kapasitet, men det inntrykket representerer ikke den virkeligheten som aktørene selv beskriver. De avtalene og den utlysningen som ligger ute, er korte i tidsperiode. Det er lavt pasientvolum, og nå viser kalenderen allerede april. Langsiktige avtaler, som statsråden også nevner i sitt svar, er jo ikke inngått. Da spør jeg igjen: Kan statsråden redegjøre for hvilket omfang han egentlig faktisk ønsker? Hvis en ikke har en plan på omfang, høres ikke dette ut som en langsiktig avtale, men mer som ad hoc-politikk.