OverStortinget

Det er et godt og nødvendig forslag om et veldig viktig tema representantene fra Fremskrittspartiet her har framsatt. Det er viktig at vi som samfunn finner en balanse som i størst mulig grad ivaretar både samfunnsvernet og helsen til psykisk syke mennesker. Som medlem av Stortingets justiskomité er innretningen av lovgivningen vår for psykisk syke et gjentakende tema i min kontakt med aktører i justissektoren. Det er ikke slik at den psykisk syke pasienten og dennes sykdomsbilde blir borte fordi helsevesenet ikke har tilstrekkelige hjemler for å kunne gripe inn. De problemstillinger og utfordringer som kommer med den psykiske sykdommen, forflytter seg – i fravær av inngripen fra helsevesenet – til andre områder av samfunnet. I mange tilfeller er det til justissektoren, slik at justissektoren, og da særlig politiet, blir de som må gripe inn i tilfeller der den faglige kompetansen for å håndtere problemet ligger hos helsevesenet. Det er en negativ trend at antallet psykiatrioppdrag som politiet må håndtere, er stadig økende. Denne utviklingen gjenspeiles også ved at fengslene melder om stadig flere innsatte med et psykiatrisk sykdomsbilde. Utviklingen har en klar sammenheng med de lovendringer som ble gjort i 2017, og som Fremskrittspartiet nå foreslår å fjerne. Konsekvensen av lovendringene var at helsevesenets hjemmelsgrunnlag ble svekket. Det igjen har ført til at stadig flere psykisk syke må håndteres av justissektoren. Denne utviklingen har to veldig klare negative sider: én for pasienten og én for justissektoren. For pasientens del er det åpenbart at det er bedre å bli ivaretatt av helsevesenet. Justissektoren er ikke til for pasientbehandling og har heller ikke kompetanse om dette. Det er helt klart bedre for alvorlig psykisk syke å bli tvangsinnlagt på et sykehus etter psykisk helsevernloven enn å bli varetektsfengslet på gjentakelsesfare etter straffeprosessloven. For justissektoren innebærer dette en økende belastning som trekker ressurser og fokus bort fra sektorens kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag. Med den kriminalitetsutviklingen vi ser, og en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer krevende enn på lenge, er det vanvittig at politiets ressurser i stadig økende grad skal gå til å håndtere konsekvensene av at helsevesenet ikke har det hjemmelsgrunnlaget som trengs for å håndtere alvorlig psykisk syke. Alvorlig psykisk syke utgjør i mange tilfeller en helt vilkårlig fare for samfunnet. Det er nok å være på feil sted til feil tid for at det skal gå ut over noen dersom sykdomsbildet er alvorlig nok. Det er også på sin plass å nevne arbeidshverdagen til landets politifolk, som i økende grad må håndtere alvorlige psykiatritilfeller. Det er nok ingen som blir politi fordi de ønsker å utøve makt og i ytterste konsekvens måtte ta livet av alvorlig syke mennesker fordi helsevesenet vårt ikke har hjemlene som trengs for å ivareta samfunnsvernet og pasientens helse. Jeg vil derfor oppfordre representantene i denne sal om å stemme for Fremskrittspartiets forslag.