Finn Krokeide

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

29:36]: La meg begrunne Fremskrittspartiets standpunkt for hvorfor vi har landet på at denne kan-regelen er å foretrekke over skal-regelen. For til tross for at det er lagt inn noen kriterier for å kunne avvike utgangspunktet som «skal», mener vi det er grunn til å anta at en regel med skal-utforming vil bli praktisert ganske så absolutt. Dette vil, slik Fremskrittspartiet vurderer det, kunne lede til mye repetisjon ved lagmannsrettsbehandlingen, som ikke er av stor betydning for sakens opplysning, men som vil ha til konsekvens at saksbehandlingstiden blir lenger. Det har, slik vi ser det, en klar side mot det stadig økende omkostningsnivået for domstolsbehandling, særlig i sivile saker. Det er et rettssikkerhetsproblem dersom sakskostnadsnivået blir så høyt at borgerne i praksis ikke har reell adgang til domstolene. Derfor er det for Fremskrittspartiet viktig å ta hensyn til at reglene utformes på en måte som i størst mulig utstrekning søker å holde sakskostnadsnivået nede. Vi mener en aktiv dommerstyring av ankeprosessen med en tilskjæring av saken til det som er nødvendig for å behandle de faktiske og rettslige problemstillinger som er til prøving, best ivaretas ved en kan-regel. Dette balanserer etter vårt syn på en god måte hensynet til rettssikkerheten og til å holde kostnadsnivået for domstolsbehandling nede.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

25:28]: Takk for svaret. Jeg merker meg at det skal være en overprøving og ikke en full, ny runde. Det ligger jo også visse begrensninger her ved dette med «helt eller delvis» og «hensynet til forsvarlig saksbehandling». Statsråden er tidligere dommer, og denne representanten er tidligere skrankeadvokat, så jeg skal av gammel vane trå litt varsomt akkurat her, men det er vel trygt å si at ingen dommer blir begeistret for å få avgjørelsen sin overprøvd av ankeinstansen. Er statsråden enig i at man da, med en ordlyd utformet med et «skal», sender et signal om en så klar hovedregel at man i praksis går veldig langt i å redusere den aktive dommerstyringen av ankesaken på dette punktet?

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

23:59]: Har statsråden noen bekymringer knyttet til om en absolutt utformet regel med skal-ordlyd for avspilling av opptak ved ankebehandling vil kunne føre til en unødig vidløftiggjøring av ankeforhandlingene – med den konsekvens at saksbehandlingstiden blir unødvendig lang og sakskostnadene unødvendig høye.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

04:49]: Ja.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

01:41] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Innstillingen inneholder flere forslag til endringer av lovverk som er viktig og betydningsfullt for den tredje statsmakt, domstolene. De fleste av endringene som en samlet komité har sluttet seg til, vil styrke og tydeliggjøre domstolens uavhengighet i det norske systemet for maktfordeling og samfunnsstyring. Det vises herunder til at lovfestingen av det nåværende antallet dommere i Høyesterett i domstolloven § 3, slik at endringer i antallet må vedtas i Stortinget, er en naturlig oppfølging av grunnlovsvedtaket fra mai 2024, hvor det øvre antallet på 21 høyesterettsdommere ble grunnlovfestet i Grunnloven § 88, andre ledd. Det er da naturlig at fastsettelsen av det til enhver tid gjeldende dommerantallet i Høyesterett løftes fra statsrådsbehandling til stortingsbehandling, av hensyn til den demokratiske legitimiteten. Det er gledelig og viser en klar styrke ved det norske samfunnet at det i en sak av så prinsipiell karakter, og om et så viktig tema som domstolene, er bred konsensus og et fravær av politisering av de store linjene. Sagt på en annen måte: Det er gledelig at det er bred enighet i denne sal om å hegne om den norske samfunnsmodellen gjennom å styrke og tydeliggjøre domstolenes uavhengighet. Komiteen har delt seg i synet på hvordan den konkrete innretningen av reglene for avspilling av lyd- og bildeopptak fra tingretten i ankeforhandlinger bør utformes. Det legger jeg til grunn at representantene for de enkelte partier vil komme inn på under sine innlegg i debatten. Med det er jeg ferdig med saksordførerens innlegg og går over til Fremskrittspartiets syn på saken. La meg innledningsvis understreke at lyd- og bildeopptak av domstolsbehandling, og adgangen til senere å spille av slike opptak, er en viktig rettssikkerhetsgaranti som kan bidra til mer presis og etterprøvbar bevisbedømmelse i ankesaker. Dette er også en av grunnene til at Fremskrittspartiet over tid har prioritert økt digitalisering av domstolene. Vi prioriterte dette da vi satt i regjering, og vi har prioritert dette høyt i våre alternative statsbudsjetter etter at vi gikk ut av regjering. For oss har digitalisering av domstolene vært langt viktigere enn eksempelvis reversering av en vellykket domstolsreform som ble godt mottatt i hele justissektoren, noe som har vært en viktig prioritering for den sittende regjeringen. Over til det konkrete forslaget om hvordan reglene for adgangen til avspilling av opptak under ankeforhandlinger bør utformes: Her har Fremskrittspartiet konkludert med at reglene bør utformes som en kan-regel, ikke som en skal-regel, slik regjeringen har fremmet forslag om i proposisjonen. Til tross for at det er lagt inn noen kriterier for å kunne avvike … (Presidenten klubber.)

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

31:59]: Jeg må komme med en kort merknad til representanten Qureshis innlegg. Om hans versjon av de faktiske forholdene legges til grunn, lå dette i en skuff hos FrP i et års tid, mens det lå i skuffen i tre års tid under Arbeiderpartiets regjeringstid. Det er verdt å ha med seg. Jeg vil avslutte med å oppfordre Arbeiderpartiet til å snakke mer om løsninger i denne debatten, og mindre om FrP – men igjen: Gjør det i hvert fall sannferdig hvis de først skal gjøre det.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

14:57]: Jeg vil si litt om inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. Representanten Qureshi fra Arbeiderpartiet driver med historieforfalskning når han sier at FrP la dette i en skuff. Dette arbeidet ble påbegynt av FrP, ved daværende justisminister Kallmyr, etter klar inspirasjon fra Irland og det irske lovverket for inndragning av straffbart utbytte. Så gikk FrP ut av regjering, og dette arbeidet stoppet helt opp – eller havnet i en skuff, om du vil. Derfor fremmet FrP gjentatte forslag om dette i Stortinget i forrige stortingsperiode, men vi ble nedstemt hver gang – helt til i fjor vår. Da hadde Senterpartiet gått ut av regjering og plutselig funnet litt handlekraft på justisfeltet. Da støttet de FrPs forslag. Det ble dannet flertall for et anmodningsvedtak om dette, et flertall Arbeiderpartiet selv gikk inn i da de så at det dannet seg et flertall mot dem. Så de grepene som nå foreslås når det gjelder inndragning, er faktisk en leveranse på et anmodningsvedtak fra FrP som fikk flertall i denne salen våren 2025. Slik Arbeiderpartiet og regjeringen sleper bena etter seg i håndteringen av den urovekkende kriminalitetsutviklingen, er det fullt forståelig at de helst vil snakke om andre, men de må helst gjøre det på en sannferdig måte.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

46:10]: Jeg merker meg at det ikke er noen garanti om å ta det økonomiske ansvaret for opprydding. Avslutningsvis: Fra et lokalt perspektiv har denne saken båret preg av en defensiv og avventende holdning fra statlige myndigheter, noe som egentlig er litt pussig når man skulle tro at staten ville være proaktive i å rydde opp i den situasjonen de selv har skapt. Informasjonen fra departementet har vært vag. Det har vært vist liten vilje til å ta noen form for lederskap og ansvar for å få ryddet opp i situasjonen. Dette har jeg da også løftet i Stortinget tidligere gjennom skriftlige spørsmål. Mitt siste spørsmål blir: Vil statsråden sørge for at staten nå tar et større initiativ og lederskap i den videre prosessen?

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

45:00]: Denne saken dreier seg altså om store mengder sprengstoff og tungmetaller som staten har dumpet på bunnen av Mjøsa. Det har staten gjort rett utenfor et område med attraktiv beliggenhet, hvis utnyttelse og bruk er av stor betydning for Gjøvik kommunes muligheter til videre byutvikling. Det er med andre ord svært viktig for den videre utviklingen av Gjøvik kommune at det ryddes opp i denne situasjonen. Kan statsråden garantere at staten vil ta det fulle økonomiske ansvaret for å rydde opp i den sitasjonen staten her har skapt ved å dumpe ammunisjon i Mjøsa?

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

41:47]: «Forskere anslår etter nye undersøkelser at det ligger et sted mellom 2 000 og 3 000 tonn ammunisjon på bunnen av Mjøsa. For et drøyt år siden var forskernes anslag på omtrent 200 tonn. Ammunisjonen inneholder sprengstoff og tungmetaller. Det er også alvorlig at det nå er indikasjoner på at det ligger dumpet ammunisjon nærmere land enn det som har vært oppdaget tidligere. Det er staten ved Forsvaret og Raufoss Ammunisjonsfabrikker som har dumpet ammunisjonen i Mjøsa. Hva vil statsråden foreta seg for å rydde opp i denne situasjonen?»

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

03:07]: Det var stor glede i hele Ottadalen og spesielt i Lom den 19. januar i år. Etter en lang og seig kamp mot overmakten, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i Innlandet, seiret lokalsamfunnene i Ottadalen til slutt, og Jotunheimen vidaregåande skule fikk offentlig godkjenning som privatskole. Lokalsamfunnenes kamp ble foranlediget av at Arbeiderpartiet løp fra valgløftene sine i forhandlinger med Høyre – et tospann der man blir stadig likere hverandre, og som samarbeider i stadig flere saker. Resultatet denne gangen av samarbeidet mellom norsk politikks nye radarpar ble nedleggelsen av den videregående skolen i Lom. Gjennom en oppvisning i skaperkraft, dugnadsånd og samhold mellom lokalsamfunnene i Ottadalen ble det på en helt enestående måte etablert en privatistskole på det som må være rekordtid for et sånt prosjekt. Vågå, Lom og Skjåk lot seg ikke knekke. Det neste slaget sto om offentlig godkjenning som privatskole. Igjen sto makkerparet Arbeiderpartiet og Høyre i Innlandet på motsatt side, og særlig Høyre var tydelig i sin motstand mot denne privatskolen. Den skulle ikke ha noen offentlig godkjenning. Dette private initiativet skulle man ikke ha noe av. Dette foranlediget at Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag om å gi Jotunheimen privatistskule offentlig godkjenning som privatskole, noe som sammen med det andre forslaget som nå er til behandling, medførte at Arbeiderpartiet i regjering så skriften på veggen, og at det ikke var noen vei utenom å gi skolen offentlig godkjenning, noe som ble klart den 19. januar i år. Det hardføre folket i fjellbygdene i Ottadalen hadde vunnet igjen. Den oppryddingen Arbeiderpartiet nå har gjort av den situasjonen som ble skapt av Arbeiderpartiet og Høyre i Innlandet, er imidlertid ikke helt fullendt ennå, for det går elever på Jotunheimen vidaregåande skule som risikerer ikke å få førstegangsvitnemål når de fullfører sitt utdanningsløp til sommeren. Den situasjonen som her har oppstått rundt usikkerheten om elevene vil få førstegangsvitnemål når de går ut av skolen i Lom, er på ingen måte elevenes skyld eller deres ansvar. Denne situasjonen er politisk skapt av Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i Innlandet. Det bør derfor også finnes en politisk løsning på den. Den politiske løsningen ligger i forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Rødt, hvor regjeringen bes sikre at nåværende elever ved Jotunheimen vidaregåande skule som fullfører videregående i 2026, får rett på førstegangsvitnemål. Jeg vil derfor avslutte med å appellere til representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre i denne sal om å ta ansvar for å rydde opp i den situasjonen ved å støtte dette forslaget, slik at elevene på Jotunheimen vidaregåande skule blir garantert retten til førstegangsvitnemål.

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

02:25]: La meg avslutningsvis oppstille et spørsmål som kan si noe om kvalitetssikringen av denne rettslige vurderingen. Har Justis- og beredskapsdepartementet vært involvert i den vurderingen som her er gjort av de «etablerte regler for lovgivningslære og rettskildelære», eller er dette noe Kultur- og likestillingsdepartementet har gjort på egenhånd?

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

01:09]: Takk for svaret. I et annet skriftlig spørsmål om samme tematikk, spørsmål nr. 871, som statsråden besvarte den 7. januar, ble det vist til at «etablerte regler om lovgivningslære og rettskildelære» lå til grunn for vurderingen om at DNS-blokkering kunne iverksettes. Kan statsråden redegjøre for hvordan de ulike rettskilder har vært vektet ved den rettskildevurderingen som har vært foretatt?

Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

59:38]: «Det vises til mitt skriftlige spørsmål nr. 1 317, som statsråden besvarte den 3. februar i år. Tematikken for spørsmålet var regjeringens praktisering av DNS-blokkering, og Stortingets uttrykte forutsetninger for bruk av DNS-blokkering. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen tar kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalelser på alvor i saken om DNS-blokkering?»

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

43:18]: På Toten ligger rehabiliteringssenteret Unicare Steffensrud, blant lokalbefolkningen bare omtalt som Steffensrud, et kunnskapsbasert og bredt spesialisert rehabiliteringstilbud som er høyt verdsatt av pasienter, pårørende, ansatte og lokalmiljøet. Det har blitt veldig tydelig de siste månedene, for etter den rotete anbudsprosessen i Helse sør-øst, hvor pris var langt viktigere enn kvaliteten på rehabiliteringstilbudet, fikk ikke Unicare Steffensrud forlenget sin kontrakt. Konsekvensene av det ville blitt at snaut hundre ansatte hadde mistet jobben, og at det høyt verdsatte rehabiliteringstilbudet på Toten ville forsvinne nå til sommeren. Den 19. november i fjor stilte jeg spørsmål til helse- og omsorgsministeren i Stortingets spørretime om nedbyggingen av rehabiliteringskapasiteten og svekkelsen av kompetansen og forskningen i spesialisthelsetjenesten, som ville bli konsekvensen ved en avvikling av Steffensrud. Svaret fra statsråden var at med denne anbudsprosessen og nedleggelsen av Steffensrud ville rehabiliteringstilbudet i Helse sør-øst faktisk øke. Statsråden var heller ikke bekymret for at avviklingen av Steffensrud ville føre til tap av kompetanse og forskning i spesialisthelsetjenesten. Det ble ganske raskt klart at Arbeiderparti-regjeringen hegnet om anbudsprosessen til Helse sør-øst, og med det nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet på Steffensrud. Det er derfor svært gledelig at flertallet i denne sal er av en annen oppfatning enn statsråden og Arbeiderpartiet, og at Stortinget nå fatter et vedtak som stanser nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet på Steffensrud – et vedtak som også sikrer at prosessen for anskaffelse av det framtidige rehabiliteringstilbudet i Helse sør-øst i tilstrekkelig grad vektlegger kvaliteten på det rehabiliteringstilbudet pasientene får. Som jeg sa innledningsvis, har det blitt veldig tydelig de siste månedene hvor høyt verdsatt rehabiliteringstilbudet på Steffensrud er blant pasienter, pårørende, ansatte og ikke minst lokalmiljøet. Det engasjementet vi har sett siden nyheten om nedleggelsen sprakk, har vært enormt, og budskapet unisont. Pasienter, pårørende, ansatte og lokalbefolkningen var beredt til å kjempe for Steffensrud. Det ble godt illustrert den 8. januar i år. Da deltok jeg i en fakkelmarkering på Steffensrud. Alle de som hadde tatt turen en torsdag ettermiddag i bitende januarkulde på Toten, viste med det store oppmøtet klart og tydelig hva Steffensrud betyr, og hvor viktig dette rehabiliteringstilbudet er, både for dem som ble berørt av den varslede nedleggelsen, og for lokalsamfunnet. Avslutningsvis vil jeg framheve den jobben de ansatte ved Steffensrud har gjort for å opplyse om hvordan anbudsprosessen i Helse sør-øst har foregått. Den 10. november var jeg på Steffensrud for å møte ledelsen og representanter for de ansatte. Der ble sakens faktiske forhold formidlet på en imponerende presis måte. Det var av stor betydning for å forstå hva som hadde skjedd i anskaffelsesprosessen, som Stortinget nå fatter vedtak om – et vedtak som har stor betydning for alle som har engasjert seg i kampen for Steffensrud.

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

57:15]: Den viktigste forutsetningen for omfanget av sekundærflytting av flyktninger og de mangefasetterte utfordringene kommunene med stor sekundærtilflytting står overfor, er hvor stor asylinnvandring vi har til Norge. Mitt spørsmål er derfor: Er statsråden enig i at det viktigste grepet som kan gjøres for å redusere framtidige sekundærflyttinger, er å begrense asylinnvandringen til Norge så mye som mulig?

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

55:43]: Takk for svaret. Jeg vil vise til en pressemelding fra regjeringen av 14. januar i år, hvor det står følgende: «Når en flyktning blir bosatt får kommunen integreringstilskudd i fem år og tilskuddet følger flyktningen. I integreringstilskuddsperioden er det begrensinger for flyktninger å flytte til en annen kommune dersom de har behov for introduksjonsstønad og sosiale tjenester. Om man likevel flytter kan man miste sosialhjelp i dag. Det er særlig etter de første fem årene at det skjer såkalte sekundærflyttinger.» Da er mitt spørsmål: Hva tenker statsråden er den viktigste grunnen til at det er særlig etter de første fem årene at sekundærflyttingene skjer?

Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

52:43]: «Kan regjeringen konkret redegjøre for hvilke evalueringer og indikatorer den bruker for å måle effekten av dagens politikk mot sekundærbosetting, og om regjeringen anser det nødvendig å utvikle nye mål eller indikatorer som bedre fanger opp både økonomiske og integreringsmessige konsekvenser på kommunalt nivå?»

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

42:22]: Da merker jeg meg at statsråden ikke legger nevneverdig vekt på Sentios uttalelser om hvilke utvalg som er kvalitetssikret. Sist vi sto her, bygde statsråden en argumentasjon ut fra tallene om at sju av ti i undersøkelsen mener det er viktig eller litt viktig at hadelandskommunene tilhører samme fylke, for deretter å vise til at Lunner og Jevnaker tilhører Akershus, og at dette automatisk betyr at innbyggerne i Gran ønsker en overgang til Akershus. De faktiske omstendighetene snur den argumentasjonen på hodet. Da det konkrete spørsmålet om hvilket fylke de spurte mener at Gran skal tilhøre i framtiden – Innlandet eller Akershus – ble stilt, ble det formulert på denne måten: Slik situasjonen er nå, er Nytt Akershus fylke det alternativet som gir mulighet for å samle hadelandskommunene. Hvilket fylke ønsker du at Gran kommune skal tilhøre i framtiden? Er statsråden enig i at respondentene er klar over at en overgang til Akershus er det alternativet som gir mulighet til å samle hadelandskommunene, men likevel foretrekker å bli i Innlandet, eller mener statsråden at respondentene ikke har evnet å forstå premisset for spørsmålet?

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

40:13]: Takk for svaret, som holdt et høyere nivå enn det gjorde sist vi møttes for å diskutere dette. Jeg vil også ta tak i denne innbyggerundersøkelsen, hvor det ble sendt ut invitasjon på SMS til alle innbyggere med tilgjengelig mobilnummer, som statsråden var inne på. Dette er undersøkelsens hovedutvalg. For at de som ikke hadde tilgjengelig mobilnummer, skulle få mulighet til å delta, åpnet Gran kommune for at disse kunne kontakte kommunen og legge igjen sitt mobilnummer. Det er undersøkelsens ekstrautvalg, som statsråden var inne på. Sentio, som har laget undersøkelsen, skriver avslutningsvis i rapporten følgende om de to utvalgene: Resultatene bør ses i lys av at utvalgene har forskjellige egenskaper. Vi har lite kontroll på hvordan rekrutteringen til ekstrautvalget har foregått. Med denne forskjellen i hvordan utvalgene er valgt ut, og merknaden fra Sentio om at de ikke har hatt kontroll på hvordan ekstrautvalget er rekruttert, er det betenkelig å legge noe vekt på dette ekstrautvalget ved vurdering av innbyggerundersøkelsen. Er statsråden enig i at det mest forsvarlige å ha som et beslutningsgrunnlag for en politisk beslutning i denne saken er tallene fra undersøkelsens hovedutvalg?

Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

37:17]: «I spørretimen den 14. januar stilte jeg spørsmål om regjeringens iver etter å overføre Gran kommune fra Innlandet til Akershus – i strid med folkeviljen i Gran. Statsråden fremholdt da at det er viktig at vi gjengir innbyggerundersøkelsen korrekt, for så å vise til tallene for et annet spørsmål i undersøkelsen enn spørsmålet om fylkestilhørighet. For å fjerne all tvil og tåkelegging, er statsråden enig i at innbyggerundersøkelsen i Gran kommune viser at det på konkret spørsmål om fremtidig fylkestilhørighet var et flertall som svarte Innlandet?»

Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

41:44]: Da skal jeg gi et godt råd til statsråden, og det er å sette seg inn i Sentios innbyggerundersøkelse, for da ville han sett at de tallene jeg presenterer her, er de Sentio mener er de korrekte. Men over til noe annet: Etter et initiativ fra Nannestad kommune om å se på muligheten for kommunesammenslåing på Øvre Romerike, uttaler Arbeiderparti-ordføreren i Lunner til lokalmedia at han heller vil samle Hadeland til én kommune. Da spørsmålet om kommunesammenslåing på Hadeland var oppe til folkeavstemning i 2015, var tallenes tale ganske klar blant innbyggerne i regionen – de ønsket ikke noen storkommune på Hadeland. Som vi ser av prosessen med fylkesbytte, betyr ikke folkeviljen noe når Arbeiderpartiet vil gjøre strukturelle endringer på Hadeland. Mitt spørsmål er derfor: Hvor viktig har hensynet til en sammenslåing av kommunene Gran, Lunner, Jevnaker og Nittedal vært for regjeringens beslutning om å overføre Gran kommune til Akershus – i strid med folkeviljen?

Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

39:51]: Det er veldig klart og tydelig at Arbeiderpartiet ikke vil forholde seg til hva innbyggerne i Gran kommune vil og mener om denne overføringen av kommunen deres til Akershus. Måten prosessen med søknaden om fylkesbytte har blitt håndtert på i Gran kommune, bærer også sterkt preg av nettopp det. Den eneste innbyggerundersøkelsen om spørsmålet viste at 51 pst. av granasokningene ville bli i Innlandet, og kun 42 pst. ønsket at kommunen skulle overføres til Akershus. Statsråden kan vel ikke være uenig i at den manglende folkelige forankringen for å overføre Gran kommunen til Akershus er et demokratisk problem og en demokratisk svakhet ved regjeringens standpunkt – om å overføre Gran kommune til Akershus.

Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

37:11]: «Regjeringen vil overføre Gran kommune fra Innlandet til Akershus. Det vil de til tross for at innbyggerundersøkelsen om spørsmålet viste at et flertall av innbyggerne i Gran kommune ønsket å bli i Innlandet. Beregninger gjort av nettstedet Poll of polls – basert på gjeldende innbyggertall – viser at Nordland sannsynligvis mister et stortingsmandat til Akershus om Gran kommune overføres fra Innlandet til Akershus. Hvorfor er det så viktig for denne regjeringen å trosse folkeviljen i Gran for å svekke Nordlands representasjon på Stortinget?»

Møte tirsdag den 9. desember 2025 kl. 10

42:35]: CRPD-komiteen har hatt en ganske vidtgående tolkning av konvensjonen, noe som er blitt problematisert fra flere hold. Som jeg også var inne på i mitt hovedinnlegg, gir menneskerettslovens trinnhøyde over ordinær norsk lovgivning dette en dimensjon av overnasjonalitet og suverenitetsavståelse for norsk retts vedkommende. Mitt spørsmål er da: Hvordan vurderer statsråden rettskildevekten av CRPD-komiteens uttalelser i norsk rett?

Møte tirsdag den 9. desember 2025 kl. 10

12:59]: Fremskrittspartiet støtter fullt ut intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi mener videre at det er gjennom tydelige politiske prioriteringer at man sikrer et samfunn med like muligheter for alle. Norge ratifiserte allerede i 2013 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD-konvensjonen. Norsk lovgivning gir også allerede et sterkt vern av rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det finnes flere ordninger som gir klageadgang ved diskriminering eller ved andre lovbrudd begått overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Eksempelvis er diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven. Brudd på denne loven kan klages inn for Diskrimineringsnemnda. Det problematiske med inkorporeringen av CRPD-konvensjonen i menneskerettsloven, og grunnen til at Fremskrittspartiet ikke støtter den foreliggende proposisjonen, er det elementet av suverenitetsavståelse som ligger i en slik inkorporering. En inkorporering av denne konvensjonen i menneskerettsloven ville i motstridstilfeller gi konvensjonen forrang framfor ordinær norsk lovgivning. Det følger av menneskerettsloven § 3. Dette regulerer de motstridstilfeller der det ikke er mulig å tolke den norske lovbestemmelsen konformt med den folkerettslige forpliktelsen. Der hvor konformitet mellom lovbestemmelse og folkerettslige forpliktelser er umulig, følger det av presumsjonsprinsippet, som er utviklet i høyesterettspraksis, at den norske lovbestemmelsen skal tolkes i samsvar med den folkerettslige forpliktelsen. I de tilfeller der motstrid ikke kan løses ved tolkning, er menneskerettsloven § 3 en bestemmelse som løser dette, ved at bestemmelser i konvensjoner og protokoller som er nevnt i lovens § 2, gis forrang i disse tilfellene. Dette vil da ha forrang og fortrenge den norske lovbestemmelsen som står i motstrid til det som følger av menneskerettsloven. CRPD-konvensjonen, i likhet med andre av FNs menneskerettskonvensjoner, har resultert i opprettelse av en egen komité: CRPD-komiteen. Denne komiteen har gitt uttrykk for en vidtgående tolkning av flere av konvensjonens bestemmelser. Det er omdiskutert hvilken vekt disse tolkningene har som rettskilde i norsk rett. Dette var bl.a. oppe i høringen under behandlingen av denne saken. At det vil være en rettskilde med en viss rettskildevekt er imidlertid hevet over enhver tvil. Og her er vi ved kjernen når det gjelder hvorfor Fremskrittspartiet ikke støtter den proposisjonen vi har til behandling i dag: En konvensjon som i kollisjonstilfeller går foran norsk lovgivning, hvor en komité avgir tolkningsuttalelser som går videre enn den naturlige språklige forståelsen av ordlyden de tolker, skulle tilsi, vil i praksis innebære at en overnasjonal komité som ikke er demokratisk valgt, og ikke står til ansvar overfor det norske folk og norske velgere, vil kunne utvikle lovgivning som i motstridstilfeller vil gå foran norsk lovgivning, i medhold av bestemmelsen i menneskerettsloven § 3. Denne konstruksjonen vil utvilsomt innebære et element av suverenitetsavståelse. Fremskrittspartiet vil ikke støtte den suverenitetsavståelsen som vil komme med denne inkorporeringen. Norsk lov, norske lovvedtak, skal fattes i denne sal. Derfor vil Fremskrittspartiet ikke støtte proposisjonen.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

20:48]: Statens kjerneoppgave og en grunnforutsetning for statens legitimitet er å sikre borgernes trygghet ved å beskytte innbyggerne mot indre og ytre farer. En sentral del av beskyttelsen mot indre farer er at staten må sikre en justissektor som er rustet til å håndheve landets lover og beskytte landets innbyggere mot kriminalitet. Her tar ikke budsjettenigheten til flertallet i denne sal den kriminalitetssituasjonen Norge og Europa står i, på tilstrekkelig alvor. Kriminaliteten blir stadig grovere, drevet fram av organiserte kriminelle nettverk med globale ambisjoner. Denne organiserte og grensekryssende kriminaliteten representerer en alvorlig trussel mot hele vår samfunnsmodell. Dette er et fenomen vi som samfunn må ta på det største alvor og bekjempe på en rask og effektiv måte. Det siste legger dessverre ikke denne budsjettenigheten opp til. Denne enigheten innebærer ingen reell styrking av justissektoren. Der vi ser at landene rundt oss nå tar grep og styrker politiet og justissektoren for å møte den økende trusselen fra organisert og grensekryssende kriminaliteten, velger partiene bak budsjettenigheten å ignorere trusselen den eskalerende kriminaliteten representerer. De har tydeligvis viktigere ting å prioritere enn borgernes trygghet. For å møte den samfunnstrusselen kriminalitetsutviklingen representerer, er det nødvendig med en kraftig styrking av hele justissektoren. Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å styrke politiet både med 1,4 mrd. kr til en kraftig økning av grunnbemanningen og med 250 mill. kr til målrettede tiltak for å bekjempe den økende gjengkriminaliteten. Fremskrittspartiets budsjettforslag ville ha styrket grunnbemanningen i politiet med 1 000 nye politifolk. I tillegg kommer økt bevilgning til påtalemyndigheten i politiet for å ansette flere politiadvokater. Vårt alternative budsjett ville ha styrket kriminalomsorgen mer enn i budsjettenigheten, med særlig økning av antall fengselsplasser for unge lovbrytere. Domstolene har også høyere prioritert i vårt alternative budsjett enn i den enigheten som nå foreligger, bl.a. med hurtigspor for unge lovbrytere i alle landets politidistrikter. Som jeg innledet med, er statens kjerneoppgave å sikre borgernes trygghet. For å løse denne kjerneoppgaven kreves det – med den kriminalitetsutviklingen vi nå ser – en kraftig satsing på justissektoren. Den satsingen på justissektoren finner man i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Dessverre finner man ikke spor av det i budsjettenigheten som flertallet i denne sal stiller seg bak.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

15:15]: Når det henvises til målet om 2 per 1 000 og detaljstyring, og statsråden samtidig gir uttrykk for at hun er opptatt av god politidekning i hele landet, kan jeg vise til at politidekningen i Innlandet i den tiden som har gått siden regjeringen overtok, har blitt redusert fra 1,86 politifolk per 1 000 innbyggere til 1,66 politifolk per 1 000 innbyggere. Det betyr en reduksjon i politidekningen på 10,5 pst. i Innlandet politidistrikt. Er statsråden enig i at en så kraftig reduksjon i politidekningen svekker tryggheten til innbyggerne, og at regjeringen dermed har svekket tryggheten til befolkningen i Innlandet i den tiden en har styrt landet?

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

13:06]: Det er forbausende å høre statsråden omtale detaljstyring som er direkte ødeleggende for drift av politiet, når man snakker om nedbemanning av politiårsverk. Når det gjelder detaljstyring som er direkte ødeleggende, har jo regjeringen en historikk på å overstyre politifaglige vurderinger for å oppnå symbolpolitiske seire. Jeg kan her vise til opprettelsen av nye politikontor i strid med faglige råd. Mediedekningen har vist at mange av de nye politikontorene knapt har besøkende, og med det kriminalitetsbildet vi nå ser, kan man vanskelig se noen fornuftig begrunnelse for opprettelsen av nesten samtlige av disse kontorene. Innlandet politidistrikt har blitt pålagt opprettelse av to nye kontorer – i Engerdal og på Skarnes. Med den kraftige reduksjonen av politiårsverk vi har sett i Innlandet politidistrikt, er statsråden da enig i at opprettelsen av nye tjenestesteder i Engerdal og på Skarnes var en feilprioritering og en uheldig detaljstyring som har svekket politidistriktet?

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

09:51]: «I tiden som har gått fra Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten i oktober 2021, har Innlandet politidistrikt mistet 61 politiårsverk. Med et eskalerende kriminalitetsbilde og en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer krevende enn på lenge, har regjeringen svekket politibemanningen i Innlandet med 9 pst. Bedriver regjeringen desinformasjon når den hevder å satse på politiet, eller er det slik at Innlandet politidistrikt er unntatt fra regjeringens politisatsing?»

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

01:45]: Takk for svaret. Med de forbehold som tas, vil jeg stille et overordnet spørsmål, og det er: Vil statsråden da være enig i at dersom store deler av disse 1,5 pst. skal finansieres som nye bevilgninger over statsbudsjettet, vil det enten redusere handlingsrommet i resten av budsjettet betydelig eller øke behovet for innstramminger andre steder for å unngå økt inflasjon? Hvordan vurderer regjeringen dette handlingsrommet per i dag?

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

59:57]: Takk for svaret, som var overordnet og med en del forbehold, så jeg forsøker meg med et konkret eksempel. Hos Nammo på Raufoss produseres det ammunisjon som er av stor betydning for både vår egen og våre alliertes forsvarsevne. Mesteparten av den ammunisjonen skal sørover til Oslo, og derfra skal mye transporteres videre til våre NATO-allierte. Hovedtransportåren mellom Raufoss og Oslo er rv. 4, en underdimensjonert og ulykkesbelastet veistrekning. Mener statsråden at finansiering av allerede planlagte utbedringer av veistrekningen vil kunne defineres inn i 1,5-prosentmålet, eller vil det kreves nye utbedringsprosjekter på rv. 4 for at finansieringen av dette skal kunne defineres inn i 1,5-prosentmålet?

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

57:17]: «NATO-landene har vedtatt et mål om at 5 pst. av BNP skal brukes til forsvarsrelaterte formål. Av det nye målet skal 3,5 pst. gå til forsvarsutgifter i henhold til dagens definisjon og 1,5 pst. til utgifter i sivil sektor, som bidrar til å understøtte militær kapasitet og styrke motstandsevnen. Kan statsråden avklare om regjeringen planlegger for at målet skal nås uten ekstra bevilgninger over statsbudsjettet, eventuelt om hvordan ekstra bevilgninger skal brukes på en måte som ikke gir økt inflasjonsrisiko?»

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

33:18]: Takk for svaret. Når steder som Unicare Steffensrud avvikles, gjøres det samtidig irreversible grep ved at de spesialiserte fagmiljøene som er der, brytes opp. Konsekvensene er at kompetanse og forskning forsvinner fra spesialisthelsetjenesten. Samtidig står Norge overfor en demografisk utvikling som vil være preget av en aldrende befolkning. Hvordan kan statsråden i lys av det ønske en slik svekkelse av kompetansen i rehabiliteringen i spesialisthelsetjenesten som avviklingen av steder som Unicare Steffensrud da vil føre til?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

31:31]: Takk for svaret. Det var ordrikt, om ikke annet. Det legges til grunn et premiss om at tilbudet skal økes samtidig som Steffensrud ikke får forlenget sin kontrakt og da avvikles. Pasientenes lovbestemte rettigheter er jo ikke endret. Pasientene og deres behov for spesialisert helsehjelp er der fremdeles. Pasientrettighetene er der fremdeles, men de spesialiserte helsetjenestene ved Steffensrud blir borte. Helsehjelp i kommunal regi er heller ikke spesialisert helsehjelp, så mitt spørsmål er: Hvordan kan statsråden se på at rehabilitering i spesialisthelsetjenesten bygges ned på denne måten?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

28:39]: «I 2023 fikk ikke Unicare Steffensrud på Toten fornyet sin avtale i pågående anbudsprosess hos Helse sør-øst. Trass i håp om en forlengelse er det nå endelig besluttet at avtalen med Steffensrud ikke videreføres. Over 90 ansatte mister jobben, og et høyt verdsatt rehabiliteringstilbud forsvinner, når Unicare Steffensrud stenger dørene i juli 2026. Hvordan vurderer statsråden konsekvensene dette får for pasientene særlig med tanke på redusert kapasitet og økte ventetider for spesialisert rehabilitering?»

Møte torsdag den 13. november 2025 kl. 10

02:28]: På vegne av stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen, Tor André Johnsen og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om en opptrappingsplan for flere politifolk.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

54:54]: Skal jeg da oppfatte statsråden dit hen at når det gjelder statsforvalters rolle og betydning i å nå målet om 130 000 nye boliger, ser man ikke for seg å gjennomføre noen konkrete, håndgripelige tiltak for å redusere antallet innsigelser, men vil nøye seg med å uttale en målsetting om at det er det man ønsker?

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

53:12]: De fire foregående årene har gjennomgangsmelodien fra regjeringen vært at man utreder, ser på og følger nøye med. Det hjelper lite på boligmangelen, snarere tvert imot bidrar den sendrektigheten til å forsterke dette problemet. Kan statsråden nå garantere at det vil bli gjennomført tiltak som får en praktisk effekt på det problemet vi søker å løse, som i dette tilfellet er en effektivisering av plan- og byggeprosesser?

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

51:07]: «Statsforvalterne fremmer fremdeles mange innsigelser mot boligprosjekt. Skal ikke statsforvalterne bidra til å nå målet om 130 000 nye boliger?»

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

57:31]: De fire foregående årene har regjeringen konsekvent vært på etterskudd i kampen mot den eskalerende kriminalitetsspiralen. Kriminaliteten blir stadig grovere og med en åpenbar smitteeffekt fra kriminalitetsbildet i vårt naboland Sverige. Regjeringen tviholdt på å benekte fenomenet kriminalitetsimport fra Sverige så lenge at det nesten ble parodisk. Nå kan det ikke benektes lenger, vi har kommet dit at mediedekningen jevnlig påminner oss om konsekvensene av denne samfunnstruende svenske importen. Den sendrektige erkjennelsen av realiteten i kriminalitetsutviklingen er én ting. Langt mer alvorlig er det at regjeringen som følge av det ikke benyttet handlingsrommet som var der, til raskt å prioritere politiet og justissektoren. Konsekvensen er at vi nå er på etterskudd, og dessverre ser det ut til at regjeringen vil fortsette å slepe bena etter seg i håndteringen av denne samfunnstrusselen. For Innlandet har dette bildet om svekket trygghet også en annen side. Med statsbudsjettet for 2022 ble det innført en ny finansieringsmodell for politiet, ressursallokeringsmodellen, også kalt RAM-modellen. Formålet var at ressursene skulle fordeles mellom politidistriktene på en bedre og mer effektiv måte. Regjeringen ble advart fra flere hold mot å implementere denne modellen. Blant modellens kritikere var Politiets Fellesforbund. RAM-modellen ble like fullt innført, med effekt fra budsjettåret 2022. RAM-modellen har nå fått virke i nesten tre år. Resultatet av det er en geografisk skjevfordeling, der Innlandet politidistrikt kommer svært dårlig ut. Fra slutten av 2021 og til august i år har Innlandet politidistrikt mistet 40 politiårsverk. Det skal her bemerkes at ansvarlig statsråd ved innføringen av RAM-modellen var fra Innlandet og Senterpartiet. Så i en tid da kriminaliteten utvikler seg i helt feil retning, er regjeringens grep for å ivareta tryggheten til befolkningen i Innlandet å tappe politidistriktet for politifolk. Fremskrittspartiet har vært lydhør for de mange innvendingene mot RAM-modellen. I vårt alternative statsbudsjett for 2022 hadde vi et verbalforslag om en gjennomgang av finansieringsmodellen for politiet med sikte på en mer effektiv ressursutnyttelse. Det forslaget fikk bare Fremskrittspartiets stemmer. Fremskrittspartiet vil fortsette arbeidet for å få avviklet RAM-modellen. Vi vil ha en modell for ressursfordeling i politiet som legger politiets reelle behov til grunn for budsjetteringen, til erstatning for RAM, som er en fordelingsmodell som ikke hensyntar de reelle ressursbehovene i det enkelte politidistrikt. Det haster med å få kontroll over kriminalitetsspiralen og ta tryggheten tilbake. Hvis regjeringen er klar til omsider å ta situasjonen vi står i, på alvor, står Fremskrittspartiet klar til å danne flertall for å styrke politiet og innføre kraftfulle tiltak mot kriminalitetsimporten.