18. jun 202612:24· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))
Det er en svært alvorlig
sak Stortinget nå behandler. Riksrevisjonen har konkludert med at
styringen av PST er svak og utydelig, og at PST verken har blitt
gitt ressursene eller den forutsigbarheten som er nødvendig for
å løse sitt samfunnsoppdrag.
Den mest alvorlige neglisjeringen skriver seg
fra tiden da Emilie Mehl fra Senterpartiet var justis- og beredskapsminister.
Derfor vil jeg nå omtale den perioden, årene 2021–2024.
Det Riksrevisjonen har avdekket, er svært alvorlig,
men dessverre ikke helt enestående for de årene Senterpartiet hadde
den politiske ledelsen av Justis- og beredskapsdepartementet. I
denne perioden er det flere hendelser som tyder på neglisjering
av det nasjonale sikkerhets- og beredskapsaspektet. For å ta et
konkret eksempel: Evalueringsrapporten etter terrorangrepet 25. juni
2022 var knusende og påpekte flere alvorlige feil hos PST i forkant
av angrepet. Dette går rett inn i kjernen av det vi behandler i
denne saken, og det ligger midt i rapporteringsperioden til Riksrevisjonen.
Et annet eksempel: Høsten 2022 var den kinesiske
applikasjonen TikTok installert på justis- og beredskapsministerens
tjenestetelefon. Dette var stikk i strid med rådene fra Nasjonal
sikkerhetsmyndighet om digital sikkerhet. Til alt overmål er Nasjonal
sikkerhetsmyndighet en av Justis- og beredskapsdepartementets underliggende
etater. Statsråden måtte i 2023 møte i Stortinget for å svare på
hvorfor denne informasjonen ble tilbakeholdt, på flere direkte spørsmål
fra Stortinget om dette over en periode på flere måneder.
Når Nasjonal sikkerhetsmyndighet først er nevnt,
kan det også pekes på et tredje eksempel. Mot slutten av 2023 sprakk nyheten
om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde tatt opp et ulovlig lån
på 200 mill. kr. En etat under Justis- og beredskapsdepartementet
som forplikter staten ved å ta opp et lån, vitner jo om et totalt
fravær av etatsstyring fra departementet. Det tegner seg et bilde
av en statsråd som neglisjerte ansvarsporteføljen knyttet til nasjonal
sikkerhet og beredskap. Dette ble tilsynelatende ikke viet særlig
mye oppmerksomhet. Det ble heller ikke gitt den nødvendige budsjettprioritet,
og det i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa
og verden ble dramatisk forverret etter krigsutbruddet i Ukraina.
Det er et nærliggende spørsmål å stille seg:
Hva ble prioritert av denne statsråden i den tiden hun styrte Justis-
og beredskapsdepartementet? Det som ble prioritert, var opprettelsen
av nye polititjenestesteder, i strid med faglige råd, og reversering
av en domstolsreform som var unisont godt mottatt i justissektoren.
Det å realisere symbolpolitiske seire i distriktspolitikken ble
viet oppmerksomhet, og det ble gitt prioritet i budsjettene. Det
er det etterlatte inntrykket som står igjen etter de årene Emilie
Mehl styrte Justis- og beredskapsdepartementet, og det skjedde under
ledelsen til en statsminister som i fjor gikk til valg på slagordet
trygg styring.
8. jun 202616:22· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Det har i sluttfasen av stortingsbehandlingen
av denne saken blitt pekt på utfordringer rundt regelverket for
statsstøtte, og at forslaget om å videreføre den midlertidige regelen
om unntak fra prioritet for offentlige krav vil kunne være problematisk
i et slikt perspektiv. Det hørte vi også da representanten fra MDG
forklarte at det motiverte dem til ikke lenger å stå bak flertallsinnstillingen.
Den rettslige siden av dette framstår som uklar
og litt merkelig. Det at staten ikke har fortrinnsrett for dekning
av sine krav i en rekonstruksjon, vil kunne medføre mindre dekning
til staten enn dersom det er en regel om fortrinnsrett. Den verdien
vil da bli fordelt mellom de øvrige kreditorer. Konstruksjonen er
altså det at avkall på prioritet er en støtte – men en støtte til
hvem? Staten vil alltid være norsk, men de øvrige kreditorer kan
komme fra forskjellige land. Det staten ikke får ved en regel om
unntak fra fortrinnsrett, vil altså kunne tilfalle kreditorer fra
andre land. Det er vanskelig å se noe problematisk ved dette. Det
ser snarere ut som det motsatte, ved at det gir bedre dekning for
kreditorene.
Det framstår også merkelig sett opp mot regelverket
som har vært virksomt i over seks år nå, gjennom de midlertidige reglene
for rekonstruksjonsforhandlinger. Det er god grunn til å stille
spørsmål ved hvorfor den problemstillingen som nå konstrueres omkring
dette, ikke har vært løftet fram i de seks årene vi hatt et lovverk
med tilsvarende regler.
Avslutningsvis vil jeg peke på fraværet av
det at denne problemstillingen har blitt anført tidligere i prosessen
med behandling av denne saken, for det har vært mer enn nok muligheter
dersom dette hadde vært sentralt for vurderingen av utformingen
av regelverket. Det er ikke pekt på denne utfordringen i proposisjonen.
I besvarelsen av komiteens anmodning om rettsteknisk bistand av
19. mai blir det heller ikke vist til denne problemstillingen, men
det blir pekt på andre argumenter for at regelen komitéflertallet
der foreslår, ikke bør vedtas. På konkret spørsmål i Stortingets
spørretime 20. mai blir dette heller ikke anført.
Så det er mye som skurrer her ved den argumentasjonen. Vi
så også finansministeren anføre noe lignende etter Stortingets vedtak
før påske om kutt i drivstoffavgiftene. Fremskrittspartiet står
trygt i flertallsinnstillingen fra komiteen. Så håper jeg ikke vi
er kommet dit at det å peke på denne type problemstillinger blir
en hersketeknikk for å manøvrere Stortinget fra en mindretallsregjering
med et svakt parlamentarisk grunnlag.
Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet
subsidiært vil støtte det løse forslaget fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet.
8. jun 202616:15· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Det har gjennom Stortingets
arbeid med denne saken, som nevnt, vært pekt på fra flere hold at
reglene i for stor grad er utformet med sikte på de store virksomhetene.
Særlig SMB Norge har framhevet at med den gjeldende utformingen
av regelverket, vil det være lite anvendelig for de små og mellomstore
bedriftene. Det er noe jeg tenker man bør lytte til. Majoriteten
av virksomhetene i norsk næringsliv er nettopp små og mellomstore bedrifter.
Da blir mitt spørsmål: Har regjeringen noen
konkrete planer om evaluering av rekonstruksjonsregelverket som
nå vedtas, for å se om det i praksis blir brukt i så stor utstrekning som
intensjonen?
8. jun 202616:14· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Justiskomiteen ba om rettsteknisk
bistand til vurderingene av flere regelverksendringer. Det var jeg
innom i et av de tidligere spørsmålene. En av dem var regler for
unntak fra klassedeling av kreditorer. Det som har blitt innvendt
mot en absolutt regel mot klassedeling av kreditorer, er at det
er regler som er særlig tilpasset de store virksomhetene. Slike
regler fører til en unødig vidløftiggjøring og komplikasjon av rekonstruksjonsforhandlinger
i småbedrifter.
Ved den rettstekniske bistanden komiteen fikk,
ble det særlig framhevet at klassedelingsreglene lå til grunn for
flere øvrige bestemmelser i loven, så det var komplisert å skulle endre
på det. Nå som det ligger an til flertall for et anmodningsvedtak
om utredning av reglene for unntak fra fortrinnsrett, vil regjeringen
ved sin initiativrett samtidig se på unntak fra klassedeling av
kreditorer?
8. jun 202616:13· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Det er en omfangsrik proposisjon
regjeringen har framlagt for Stortinget i denne saken, med et omfattende
regelverk. Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag i saken,
som i hvert fall vi mener vil forenkle regelverket og derigjennom
bidra til økt bruk av rekonstruksjonsforhandlinger i praksis. Vi
ønsker jo at rekonstruksjonsforhandlinger skal forsøkes i så stor
utstrekning som mulig. Rekonstruksjon er klart å foretrekke framfor konkurs.
Er statsråden enig i at det er en klar sammenheng
mellom hvor komplisert dette regelverket er utformet, og i hvor
stor grad det vil bli benyttet i praksis?
8. jun 202616:12· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
I sluttfasen av behandlingen
av denne saken har en regel om unntak for fortrinnsrett for offentlige
krav blitt problematisert opp mot regelverket for statsstøtte. Statsråden
var innom det i sitt innlegg, og vi hørte representanten fra MDG
forklare at det er det som har motivert dem til å ikke lenger stå
bak flertallsinnstillingen.
Denne argumentasjonen er ny til tross for at
det har vært flere naturlige anledninger til å ta opp en slik anførsel.
Det kunne vært gjort i proposisjonen, det kunne vært gjort i svarbrevet
av 19. mai til justiskomiteen, hvor anmodningene om rettsteknisk
bistand i saken besvares, og det kunne vært gjort når jeg og statsråden
diskuterte denne tematikken i Stortinget i spørretimen den 20. mai.
Mitt spørsmål er: Hvorfor hører Stortinget
først om denne argumentasjonen helt i sluttfasen av behandlingen
av saken?
8. jun 202615:53· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Finn Krokeide (FrP) [15:53:07] (ordfører for saken): Jeg
vil innledningsvis takke for et godt samarbeid i komiteen under
arbeidet med denne saken. Komiteen har behandlet regjeringens forslag
til nytt lovverk for rekonstruksjonsforhandlinger i konkursloven.
Dette lovforslaget vil erstatte de gjeldende reglene om gjeldsforhandling
i konkurslovens første del, og reglene om rekonstruksjonsforhandling
i den midlertidige rekonstruksjonsloven. Den sistnevnte loven var
en midlertidig lovgivning som kom på plass ganske raskt for å avhjelpe
økonomiske utfordringer under pandemien. Den midlertidige loven
har senere blitt forlenget flere ganger i påvente av en ny lovgivning
for rekonstruksjonsforhandlinger. Det er denne nye lovgivningen
som Stortinget nå behandler i denne saken. Den midlertidige loven
som har blitt forlenget, vil uten ytterligere forlengelse blir opphevet
1. juli i år.
Så er det framsatt forslag i saken med ulike
partikonstellasjoner bak forslagene. Det er også fremmet et løst
forslag i saken. Disse forslagene legger jeg til grunn at representantene fra
de forskjellige partiene vil komme inn på under sine innlegg i saken.
Så med det er jeg ferdig med saksordførerens innlegg og går nå over
til å redegjøre for Fremskrittspartiets syn i denne saken.
Fremskrittspartiet støtter i hovedsak det lovforslaget
som regjeringen har framlagt, men vi fremmer også noen forslag til
forbedringer av rekonstruksjonsregelverket. De endringsforslagene
vil jeg nå redegjøre litt for.
Vi fremmer et forslag om en unntaksadgang fra
advokatmonopolet for oppnevning som rekonstruktør. Dette da vi mener
kompetente revisorer og regnskapsførere bør kunne oppnevnes ved
rekonstruksjon i små selskaper. Det mener vi vil bidra til at små
selskaper gjør økt bruk av rekonstruksjonsregelverket.
Vi fremmer også et forslag om å få på plass
en unntaksregel fra klasseinndeling av kreditorer ved rekonstruksjonsforhandlinger.
Dette er et grep vi mener vil gjøre reglene mindre kompliserte og
igjen bidra til økt bruk av regelverket i praksis.
Så fremmer vi et forslag om å videreføre unntaksordningen
fra fortrinnsrett for offentlige krav som er gjeldende i det midlertidige
regelverket. Det foreslår vi da videreført i det nye permanente
regelverket for rekonstruksjonsforhandlinger. Det har i praksis
vist seg at den adgangen som er i det midlertidige regelverket til
å kunne akkordere offentlige krav, har vært en nødvendig forutsetning
for flere vellykkede rekonstruksjoner. Dette er også framhevet i
Advokatforeningens høringsinnspill i saken. Så forslag om videreføring
av unntak fra fortrinnsrett mener vi vil være et viktig grep for
å sikre at rekonstruksjonsreglene virker på en formålstjenlig måte,
nemlig at rekonstruksjonsforhandlingene blir vellykket, at man unngår
konkurs. Vi kan heller ikke se at en slik regel vil utgjøre noen
ulovlig subsidiering.
Med det tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er
med på.
8. jun 202615:41· Innlegg
Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10
Jeg vil komme med noen korte
merknader til det siste innlegget fra representanten Gruer.
Det er ikke sånn at det er noen stortingsrepresentanter som
har tolket dette sånn, det er stortingsflertallet. Det er faktisk
regjeringens ansvar lojalt å følge opp Stortingets vedtak, herunder
anmodningsvedtak. Jeg er helt enig med forrige taler, Lønseth, om
at det har regjeringen hatt godt av muligheter til å gjøre i denne
saken, men det har ikke blitt gjort.
8. jun 202615:35· Innlegg
Møte mandag
den 8. juni 2026 kl. 10
Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å tegne meg på nytt, men etter innlegget fra representanten Gruer
har jeg lyst til å ta opp det som blir sagt om at dette er et lovforslag
som departementet måtte lage over bordet. Det som skjedde, er jo
at justiskomiteen var nødt til å presisere overfor departementet
hva som egentlig var bestillingen i anmodningsvedtaket fra februar
2025. Det er sånn det blir når regjeringen ikke leverer på det Stortinget
har anmodet. Da må Stortinget gjøre de nødvendige justeringer her. Man
kan være enig om at det ikke er ideelt, men det er nå engang det
man da må gjøre. Eller mener Arbeiderpartiet at regjeringen skal
ha en mulighet til å styre Stortinget gjennom hvordan de tolker
anmodningsvedtak, og hva de da leverer deretter?
8. jun 202615:18· Replikk
Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10
Jeg merker meg at man går
igjennom adgang til tvangsmiddelbruk og lavere tvangsmidler enn
de som ligger i tiårsrammen, men det som det konkret ble spurt om,
var kommunikasjonsavlytting og dataavlesing. Jeg mener dette har
med å forstå kriminalitetsbildet og hva slags samfunnsfenomen man
egentlig ønsker å bekjempe med det forslaget som ligger i proposisjonen.
Da er det nærliggende å spørre: Hvorfor ble ikke tvangsmidlene sett
i sammenheng med straffebudet og straffebudets effektivitet? Når
dette også ble løftet av Økokrim under høringen, hvorfor kommer
proposisjonen til Stortinget uten at dette følger med?
8. jun 202615:17· Replikk
Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10
Dette lovverket er som nevnt
foranlediget av et helt konkret utviklingstrekk i kriminalitetsutviklingen.
Det er en viktig side ved disse straffebudene at det nå muliggjør
å ligge i forkant av at kriminaliteten begås, at politiet kommer
inn før den mindreårige er rekruttert og før kriminaliteten blir
begått. Nettopp det har en klar kriminalitetsforebyggende side.
Her står denne tvangsmiddeladgangen helt sentralt, altså at politiet
må kunne benytte seg av kommunikasjonsavlytting og dataavlesing
for å ligge i forkant og komme inn før kriminaliteten er blitt begått.
Hvordan mener statsråden at politiet skal kunne være i forkant og
forhindre rekruttering av mindreårige til kriminalitet når det ikke
gis adgang til den arenaen hvor rekrutteringen foregår?
8. jun 202615:15· Replikk
Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10
Bakgrunnen for den saken
vi har til behandling nå, er – som jeg også var inne på i mitt innlegg
– at vi ser en svært bekymringsfull utvikling hvor kriminelle rekrutterer
mindreårige til å begå alvorlig voldskriminalitet. Som vi har sett,
særlig gjennom medienes dekning, foregår denne rekrutteringen i
hovedsak på sosiale medier, der alvorlig voldskriminalitet mot betaling
legges ut som rene oppdragsannonser. Regjeringens forslag kriminaliserer
ikke selve rekrutteringen, og regjeringens forslag gir heller ikke
politi- og påtalemyndighet adgang til den arenaen hvor kriminaliteten
begås – gjennom kommunikasjonsavlytting og dataavlesing. Hvordan
mener statsråden at dette lovverket vil være effektivt når det ikke
retter seg mot den spesifikke handlingen man vil til livs, og det
heller ikke gir politiet tilgang der kriminaliteten blir begått?
8. jun 202614:38· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet) (Innst. 351 L (2025–2026), jf. Prop. 57 L (2025–2026))
Dette lovforslaget tar opp
et svært bekymringsfullt trekk ved kriminalitetsutviklingen de siste
årene, en utvikling hvor organiserte kriminelle i stadig økende
utstrekning rekrutterer mindreårige til å begå alvorlig kriminalitet.
Særlig er rekruttering til grov voldskriminalitet,
en rekruttering som i hovedsak foregår på sosiale medier, hvor bestillinger
av kriminalitet mot vederlag formidles som rene oppdragsannonser,
et samfunnsfenomen man lenge har sett i Sverige, og som nå har spredt
seg til Norge. Med en eskalering av dette uønskede samfunnsfenomenet
i Norge var det et bredt flertall på Stortinget som i februar i
fjor samlet seg bak det anmodningsvedtaket som regjeringen leverer
på i denne saken. Det er helt nødvendig å møte denne utviklingen
raskt og med en effektiv bekjempelse.
Det er derfor litt forstemmende å se hva regjeringen
legger fram for Stortinget i den proposisjonen vi nå har til behandling.
Da sikter jeg til de åpenbare svakhetene som ligger fore i leveransen
på Stortingets anmodningsvedtak fra februar i fjor.
For det første inneholder ikke regjeringens
forslag en selvstendig kriminalisering av selve rekrutteringshandlingen. Den
handlingen, som er selve kjernen i fenomenet man vil til livs, disse
oppdragsannonsene på sosiale medier, er ikke en selvstendig del
av gjerningsbeskrivelsen i regjeringens forslag til nytt straffebud.
Her finner jeg grunn til å nevne at jeg løftet
akkurat denne problemstillingen i et skriftlig spørsmål til statsråden
i oktober i fjor, om rekrutteringsannonser på sosiale medier der det
søkes etter personer som er villige til å begå kriminalitet mot
vederlag, er tilstrekkelig kriminalisert. Det ble i besvarelsen
bl.a. vist til arbeidet med den saken som Stortinget nå har til
behandling. Det er altså over et halvt år siden det kom et signal
fra Stortinget om kriminalisering av selve rekrutteringshandlingen.
For det andre gir ikke regjeringens forslag
straffeprosessuell adgang til kommunikasjonsavlytting og dataavlesning for
å håndheve de nye straffebestemmelsene om involvering av mindreårige
i kriminalitet – det til tross for at Økokrim i sitt høringsinnspill
pekte på behovet for adgang til disse tvangsmidlene, og at kriminaliteten
tross alt foregår på de plattformer den gjør.
For å oppsummere: Her legger regjeringen fram
et lovforslag for å bekjempe det uønskede samfunnsfenomenet hvor
mindreårige rekrutteres til å begå alvorlig kriminalitet, en rekruttering
som hovedsakelig foregår på sosiale medier. Det lovforslaget kriminaliserer
ikke selve rekrutteringshandlingen, som er det man vil bekjempe.
Lovforslaget gir heller ikke politi og påtalemyndighet adgang til
den arenaen hvor denne rekrutteringen skjer.
Dette holder ikke. Det forslaget regjeringen
har brakt til Stortinget, tar ikke inn over seg realitetene i kriminalitetsutviklingen,
og det er derfor høyst tvilsomt om det vil gi den nødvendige kriminalitetsbekjempende
effekten.
Derfor er det bra at et flertall på Stortinget
gjør de nødvendige justeringer i denne saken. Fremskrittspartiet
er en del av det flertallet.
8. jun 202614:30· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Da vil jeg som saksordfører
innledningsvis takke for debatten. Jeg mener debatten har illustrert
de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende her, og hvordan de forskjellige
partiene har vektlagt disse på ulik måte.
Jeg vil gi en kort stemmeforklaring, for Fremskrittspartiet
vil, som jeg redegjorde for i mitt første innlegg, stemme for komitéinnstillingen
i denne saken. Vi vil også stemme for det løse forslaget i saken,
som går ut på en endring av straffeprosessloven § 449 første ledd.
8. jun 202614:27· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Det er da nærliggende å kommentere
forrige spørsmål, at det var merkelig at det ikke var forsøkt løst
i det forslaget som kom.
Men over til noe annet: Etter gjeldende regelverk
er det en vid adgang til nedsettelse eller bortfall av erstatning
for uberettiget strafforfølging. Det er hjemlet i straffeprosessloven
§ 446. Denne bestemmelsen kan lede til redusert eller bortfalt erstatning,
selv der hvor den siktede har gjort bruk av en helt grunnleggende
straffeprosessuell rettighet, nemlig selvinkrimineringsvernet. De
som har jobbet med saken om erstatning for uberettiget strafforfølging,
vet godt at Statens sivilrettsforvaltning er godt kjent med denne
bestemmelsen og anvender den flittig.
Så hvilken betydning mener statsråden det har
at statens objektive erstatningsansvar for uberettigede strafforfølginger allerede
er kraftig modifisert gjennom straffeprosessloven § 446, ved vurderingen
av om det bør settes en øvre grense for erstatningsansvaret, slik
regjeringen har foreslått i denne proposisjonen?
8. jun 202614:25· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Tvisteloven har en egen bestemmelse
om bevisforbud om interne straffesaksopplysninger. Det er hjemlet
i tvisteloven § 22-6 a. Det vil i praksis bety at dersom regjeringens
forslag til en øvre grense for statens objektive erstatningsansvar
hadde blitt vedtatt, ville den som fremmer et erstatningskrav overstigende
160 ganger grunnbeløpet i folketrygden, ha vært avskåret fra å ha tilgang
til bevis som vil kunne være helt sentrale for å sannsynliggjøre
at det foreligger erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag, nemlig at
politi og påtalemyndighet har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet.
Som en konsekvens av det vil det altså være langt vanskeligere å
føre bevis for uaktsomhetsansvar hos offentlig myndighet for en
erstatningssøker som har vært utsatt for en uberettiget strafforfølging,
enn for en erstatningssøker som har blitt skadelidende som følge
av et ordinært offentlig forvaltningsvedtak. Mener statsråden at det
er en rimelig og god løsning man legger fram da?
8. jun 202614:24· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Det har under høringen av
denne saken vi behandler nå, blitt framholdt fra påtalemyndigheten
at en regelendring der det settes en øvre grense for statens objektive
erstatningsansvar, og at erstatningsansvar over den terskelen må
bygges på erstatningsrettslig uaktsomhetsansvar, vil kunne lede
til en uønsket overforsiktighet i politi og påtalemyndighet. Dette
har bl.a. blitt innvendt fra Riksadvokaten, noe som også er gjengitt
i proposisjonen som regjeringen har framlagt for Stortinget i denne saken.
En overforsiktighet i politi og påtalemyndighet i frykt for å utvise
erstatningsbetingende uaktsomhet, vil være en svært uheldig virkning
og vil kunne lede til at politi og påtalemyndighet blir for tilbakeholdne
i sitt arbeid.
Er statsråden enig i at en overforsiktighet
hos politi og påtalemyndighet vil være uheldig, eller mener statsråden
at Riksadvokatens innvendinger er ubegrunnede?
8. jun 202614:22· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Disse reglene for statens
objektive erstatningsansvar ved uberettiget strafforfølging var
gjenstand for en omfattende revisjon, ved lov av 10. januar 2003
nr. 3. Formålet med revisjonen ble den gangen beskrevet slik:
«Strafforfølgning er et inngrep som
det offentlige ved de rettshåndhevende myndigheter foretar i samfunnets
felles interesse overfor enkeltindivider, og er begrunnet i at de
kan ha utvist straffbar atferd.» Og videre: «Det rettspolitiske
utgangspunkt for reglene om erstatning er at uskyldige som har vært
utsatt for strafforfølgning som ikke fører frem, bør kompenseres
for det som de har vært utsatt for.»
Da blir mitt spørsmål om statsråden er enig
i at disse utgangspunktene fortsatt er gjeldende, og hvordan en
øvre grense for statens objektive erstatningsansvar etter uberettiget strafforfølging
vurderes å være forenlig med det prinsipielle utgangspunktet.
8. jun 202614:20· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Det er i proposisjonen vist
til at det de siste årene er fremmet stadig flere høye krav om dekning
av inntektstap. Dette er det bærende elementet i proposisjonens
begrunnelse for behovet for regelendringer. Det er, i hvert fall
slik denne representanten leser proposisjonen, et fravær av andre
argumenter for en lovrevisjon. Lovforslaget synes å være fremmet
utelukkende fordi staten de senere år har måttet utbetale høye erstatningsbeløp etter
strafforfølginger det ikke var grunnlag for.
Det fremmes dermed forslag om å avgrense en
rettssikkerhetsgaranti, som disse erstatningsreglene er, og den
avgrensningen er utelukkende begrunnet i fiskale hensyn ved at en
søker å begrense statens utgifter til erstatningsutbetalinger etter
uberettiget strafforfølging. Eller kan statsråden påvise noen andre
gode legislative grunner for dette lovforslaget?
8. jun 202613:58· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Finn Krokeide (FrP) [13:58:48] (ordfører for saken): Jeg
vil innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid om denne
saken, en sak som gjelder Justis- og beredskapsdepartementets forslag
om endring av reglene i straffeprosessloven for erstatning for uberettiget
strafforfølging. Regjeringens lovendringsforslag går ut på å sette
en øvre grense for statens objektive erstatningsansvar for dekning
av økonomisk tap. Den foreslåtte beløpsgrensen vil gjelde for de
tilfeller der vilkårene for nedsettelse eller bortfall av erstatning etter
reglene i straffeprosessloven § 446 ikke er oppfylt. Regjeringens
forslag er at den øvre grensen for statens objektive erstatningsansvar
settes til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Proposisjonen inneholder også et forslag om
endring av straffeprosessloven § 449, som går ut på at erstatningskrav
etter straffeprosessloven kapittel 31 skal framsettes for statens sivilrettsforvaltning,
der slike krav etter gjeldende rett framsettes for politiet.
Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall,
hvor flertallet ikke støtter regjeringens forslag, men hvor mindretallet
støtter regjeringens forslag. Dette legger jeg til grunn at representanter
fra de enkelte partiene vil komme inn på i sine innlegg. Med det
er jeg ferdig med saksordførers innledende redegjørelse om saken
og går over til å redegjøre for Fremskrittspartiets standpunkt.
Fremskrittspartiet tilhører komitéflertallet
som ikke støtter regjeringens forslag til lovendring, fordi lovforslaget
går ut på en fundamental endring av reglene for statens objektive erstatningsansvar
etter uberettiget strafforfølging, ved at det settes en øvre grense
for statens erstatningsansvar. Denne fundamentale endringen er i
proposisjonen utelukkende begrunnet med fiskale hensyn. Det vises
til et økende omfang av høye erstatningskrav de senere år. Fremskrittspartiet
mener dette ikke er en prinsipielt holdbar begrunnelse for å endre
regelverket for statens erstatningsansvar der noen har vært utsatt
for en strafforfølging det ikke var grunnlag for.
Fremskrittspartiets prinsipielle utgangspunkt
er at den som utsettes for en strafforfølging det ikke var grunnlag
for, ikke skal bære kostnadene av at staten har strafforfulgt vedkommende
på sviktende grunnlag. Derfor bør staten ha et objektivt erstatningsansvar
i disse tilfellene. Med dette utgangspunktet anses tap som følge
av uberettiget strafforfølging som en kostnad ved rettshåndhevelsen,
som skal bæres av samfunnet. Etter gjeldende rett er det også en
vidtgående adgang til reduksjon eller bortfall av erstatning der
den strafforfulgte på ulike måter har medvirket til den skaden som
har oppstått.
Fremskrittspartiet mener det gjeldende regelverket,
med utgangspunkt i objektivt erstatningsansvar og en modifikasjon
av dette gjennom ansvar for egen medvirkning, er en godt balansert
løsning for erstatning etter uberettiget strafforfølging. Vi vil
derfor ikke stemme for regjeringens forslag om å sette en øvre grense
for statens objektive erstatningsansvar.
4. jun 202611:43· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))
Den 12. februar i år fattet
Stortinget et vedtak om at årets avgangselever ved Jotunheimen privatistskule
skulle få rett til førstegangsvitnemål, et vedtak som vil sikre
at disse elevene likestilles med andre elever som fullfører videregående
opplæring. Dette var den politiske løsningen på det politisk skapte
problemet for avgangselevene ved Jotunheimen privatistskule i Lom,
et problem som på ingen måte er disse avgangselevenes skyld eller
ansvar.
Situasjonen elevene har havnet i, er utelukkende
skapt gjennom politiske beslutninger. Disse elevene påbegynte sitt videregående
utdanningsløp på en offentlig skole. Den skolen ble besluttet nedlagt
av det politiske flertallet i Innlandet fylkesting. Lokalsamfunnene
i Ottadalen fikk da på det som må være rekordtid, på plass en privatskole,
slik at elevene kunne fortsette sin videregående opplæring i Lom.
Denne skolen ble etter en lang kamp fra de lokale kreftene bak skolen
omsider godkjent som offentlig privatskole den 19. januar i år,
til tross for iherdig motstand fra særlig Arbeiderpartiet og Høyre
i Innlandet, men skolen fikk sin godkjenning av departementet.
Om noen uker går disse elevene stortingsvedtaket
gjelder, ut av den videregående skolen i Lom – en skole som var offentlig
da de begynte, og som fra høsten av vil være en offentlig godkjent
privatskole, men som en konsekvens av de politiske vedtakene jeg
nå har vært innom, går de ut av videregående som privatister. De
har altså hatt hele sitt videregående utdanningsløp ved den samme
skolen, en skole som underveis i utdanningsløpet deres har endret
status som en konsekvens av politiske vedtak.
Hvis disse ikke får førstegangsvitnemål på
linje med andre videregåendelever, vil de sammenlignet med andre
elever få en vesentlig ulempe i konkurransen om studieplasser i
høyere utdanning. De vil da ikke kvalifisere for opptakskvoten for
førstegangsvitnemål. Det er faktisk så brutalt at elever kan miste
muligheten til en plass på ønsket studie på grunn av den politisk
skapte ustabiliteten rundt den videregående skolen de har gått på.
Det vil være en urett mot disse elevene, som ikke har noe ansvar
for den politiske situasjonen som har oppstått.
Arbeiderpartiet stemte mot dette vedtaket da
saken ble behandlet i februar. Arbeiderpartiet i regjering har i
denne saken vi nå har til behandling her, konkludert med at det
vil være i strid med likhetsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling
å gi elevene ved Jotunheimen førstegangsvitnemål. Det bemerkes dog
at vedtaket allikevel fortsatt ikke er foreslått opphevet. Det er
i den saken som nå er til behandling, fremmet nødvendige forslag
for å rydde denne hindringen av veien, noe som vil sikre disse elevene
en rettferdig behandling, og at de gis rett til førstegangsvitnemål.
Jeg vil derfor oppfordre representantene i
denne sal til å stemme for forslaget som vil sikre disse elevene
førstegangsvitnemål. Det er bare rett og rimelig.
4. jun 202611:32· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))
Uten å dykke for dypt ned
i de konkrete rettsspørsmål som regjeringen lener seg på for ikke
å gjennomføre Stortingets vedtak i denne saken – det adresseres
jo gjennom de forslagene som nå fremmes i forbindelse med behandlingen
av denne proposisjonen – er det merkbart at det å påberope seg rettslige
hindringer har blitt en slags bærebjelke i en omkampkultur denne
mindretallsregjeringen står for. Der man ikke vinner fram i første
runde i Stortinget, søkes det etter en rettslig hindring, for deretter
å legge press på de partiene som er en del av regjeringens budsjettenighet
når saken kommer tilbake til Stortinget i andre runde. Da er mitt
spørsmål: Mener statsråden at den omtalen som er gitt i denne proposisjonen
av vedtaket fra 12. februar, er tilstrekkelig til å kvittere ut
dette vedtaket, eller vil regjeringen fremme forslag om å få vedtaket
opphevet?
4. jun 202611:30· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))
Avgangselevene ved Jotunheimen
videregående påbegynte sitt videregående utdannelsesløp på en offentlig
skole. Den skolen ble besluttet nedlagt av det politiske flertallet
i Innlandet fylkesting. Da fikk lokalsamfunnet i Ottadalen etablert
en privatistskole, som i januar i år ble en offentlig godkjent privatistskole
med virkning fra skoleåret 2026/2027, altså fra høsten av. Disse elevene
har altså gått på en skole som var offentlig når de begynte, og
som fra høsten av vil være en offentlig godkjent privatskole. Som
en konsekvens av det politiske vedtaket om nedleggelse går de ut
av videregående som privatister. Mener statsråden det er rett og
rimelig at disse elevene, som en konsekvens av de politiske vedtak
om skolen deres, ikke skal ha rett til førstegangsvitnemål?
3. jun 202612:27· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))
Det vedtaket Stortinget fatter
i denne saken, setter punktum for en veldig lang debatt om generell
bevæpning av norsk politi – en lang debatt der Fremskrittspartiet
har gått i front for en generell bevæpning av norsk politi, og hvor
de andre partiene i tur og orden har snudd i sine standpunkter og
innsett at Fremskrittspartiet har hatt rett i dette spørsmålet.
Stortinget vil med vedtaket i denne saken gjennomføre det som har
vært Fremskrittspartiets politikk i mange år, et standpunkt som
også har vært støttet av Politiets Fellesforbund siden deres landsmøtevedtak
i 2012 om å jobbe for generell bevæpning av politiet. Prosessen
i fjor, som får sin endelige avslutning med vedtaket i denne saken,
er et eksempel på godt politisk håndverk fra Fremskrittspartiet.
Det er også på sin plass å takke Politiets Fellesforbund for deres
betydelige innsats i dette arbeidet.
Generell bevæpning vil sette politiet bedre
i stand til å møte dagens situasjonsbilde på en effektiv og trygg
måte. Det handler om å utstyre politiet med de virkemidlene som
er nødvendige for at de skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Men
det handler også om polititjenestepersonenes egen sikkerhet i møte
med et kriminalitetsbilde hvor de kriminelle i økende grad er bevæpnet.
Det at tiden er overmoden for en generell bevæpning av politiet,
har blitt godt illustrert av frekvensen av midlertidig bevæpning
av politiet. Situasjonsbildet har nemlig lenge tilsagt at politiet
burde ha fast bevæpning, men den politiske handlekraften for å få
dette på plass har dessverre manglet hos alle andre partier enn
Fremskrittspartiet. Derfor har løsningen blitt hyppig bruk av adgangen
til midlertidig bevæpning, med stadige forlengelser av den midlertidige
bevæpningen. Dette har igjen vært egnet til å skape uforutsigbarhet
og usikkerhet nedover i politietaten om hva som til enhver tid har
vært de gjeldende regler og prosedyrer for bevæpningen. Dette er
naturlig når et så viktig spørsmål som politiets bevæpning blir
avgjort av midlertidige beslutninger. Denne usikkerheten settes
det en endelig sluttstrek for med Stortingets vedtak i denne saken.
Nå vil det følge av politiloven at norsk politi i alminnelighet
skal være bevæpnet.
Det er bra at samfunnsdebatten om bevæpning
av norsk politi omsider er over, og at Stortinget, om enn på overtid, vedtar
at generell bevæpning av politiet inntas i politiloven. For Fremskrittspartiet
er dette et betydelig politisk gjennomslag. For norsk politi betyr
det at de rustes for å håndtere utfordringene de møter, og for best
mulig å ivareta både sin egen og publikums sikkerhet.
3. jun 202611:43· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) (Innst. 373 L (2025–2026), jf. Prop. 52 L (2025–2026))
Dette er en sak som i det
store bildet av sakene justiskomiteen har behandlet denne sesjonen,
kan virke liten. Den brede politiske enigheten kan også etterlate
et inntrykk av at denne saken er mindre betydningsfull, men det
inntrykket er absolutt ikke riktig. For dem det gjelder, vil den
oppjusteringen av standardisert inntektstaperstatning til barn ha
stor betydning. Dette innebærer en vesentlig styrking av barns erstatningsrettslige
stilling. Det er derfor et veldig viktig stortingsvedtak som vil
bli fattet i denne saken.
Det er også naturlig og veldig gledelig at
det er bred politisk enighet om denne styrkingen av barns erstatningsrettslige
stilling. Det er en samlet justiskomité som støtter det.
Jeg vil avslutningsvis påpeke at Fremskrittspartiet
har merket seg at endringene Stortinget vedtar i denne saken, vil påføre
de regionale helseforetakene ekstra utgifter. Fremskrittspartiet
legger derfor til grunn at helseforetakene kompenseres for disse
økte utgiftene over statsbudsjettet, slik at dette ikke må dekkes
inn gjennom kutt i andre deler av helseforetakenes budsjett.
1. jun 202614:51· Innlegg
Møte mandag
den 1. juni 2026 kl. 12
Den norske samfunnsmodellen
utfordres i økende grad, og på bredere front, av kriminelle aktører
drevet av utsikten til egen vinning. Den brede fronten består av
både mer og mindre organiserte kriminelle elementer, men det er
særlig den organiserte virksomheten til kriminelle sammenslutninger
og nettverk som nå representerer en alvorlig samfunnstrussel. Fra
andre land har vi sett skremmende eksempler på hvordan organisert
kriminalitet, hvis den ikke bekjempes effektivt, kan undergrave samfunnsstrukturene,
og med det destabilisere et helt samfunn. Disse eksemplene er det
flere av, og en fellesnevner er at myndighetene ikke har evnet å
bekjempe kriminalitetsspiralen på en effektiv måte.
Et annet eksempel som konkret gjelder mye av
det som er tema for forslaget vi her har til behandling, kommer
fra et land vi ofte sammenligner oss med, men som ikke tilhører
de landene hvor dette har gått så langt at hele samfunnet blir destabilisert,
og det er Danmark. Der kom det en dokumentarfilm for to år siden
som ga et innblikk i hvordan den kriminelle økonomien ble vevet
inn i den danske økonomien. Dokumentaren viste også hvordan penger
ble hvitvasket og hvordan offentlige systemer og ordninger ble forsøkt
utnyttet av kriminelle. Det vil være naivt å tro at noe tilsvarende
ikke kan forekomme også i Norge.
Med den innretningen vi har på vår samfunnsmodell,
er det klart at offentlige systemer, registre og ordninger vil bli forsøkt
utnyttet av dem med kriminell hensikt, både for å utnytte offentlige
ordninger og som ledd i å begå forbrytelser overfor private. Derfor
er det et godt og viktig representantforslag fra Fremskrittspartiet
som Stortinget nå har til behandling.
Dersom tilliten til offentlige registre undergraves,
vil det kunne få store negative ringvirkninger for næringslivet
og derigjennom for den norske økonomien. Næringslivet vil måtte innrette
sin virksomhet på en annen måte enn i dag om det ikke lenger kan
legges til grunn at opplysninger hentet fra offentlige registre
er korrekte.
Hvis kriminelle systematisk lykkes med å tappe
forskjellige offentlige ordninger for arbeidstakere og næringsdrivende
for penger, sier det seg selv at det er uholdbart. Det er viktig
at vi tar nødvendige grep raskt for å hegne om samfunnsmodellen
vår. Dette representantforslaget er et skritt i denne retningen.
Jeg vil derfor oppfordre representantene i denne sal til å stemme
for Fremskrittspartiets forslag.
1. jun 202613:40· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Jeg vil vel innledningsvis
si at jeg ikke synes det er nerdete å problematisere grunnvilkårene
for når staten skal straffe sine borgere for brudd på straffesanksjonerte
atferdsnormer. Men en problemstilling til vil også være kunngjøringen
av hva som utgjør forbudssonen, i hvilke kommuner dette er forbudt
og ikke. Det har en prinsipiell side mot at borgerne skal kunne vite
hva som er straffbart hvor. Hvilke krav mener statsråden skal stilles
til kunngjøringen av et kommunalt forbud mot privat fyrverkeri?
1. jun 202613:38· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Nå var vi jo innom fulltbyrdelsestidspunktet.
En annen ting som kan problematiseres, er hvilke skyldkrav som gjelder.
Si for eksempelets skyld at fullbyrdelsestidspunktet er når fyrverkeriet
har forlatt bakken, enten knyttet til smellet eller den pyrotekniske effekten.
Da kan spørsmålet om straffansvar komme ned til hvilke undersøkelser
den som skyter opp et fyrverkeri, har gjort av innretningen. Hvilket
ansvar har vedkommende for at smellet eller den pyrotekniske effekten
skjer i nabokommunen? Da blir mitt spørsmål: Hvilke skyldkrav mener
statsråden bør gjelde for det kommunale forbudet?
1. jun 202613:37· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Det handler om et forbud
mot privat fyrverkeri. Et forbud må det antas skal straffesanksjoneres.
En prinsipiell problemstilling som da reiser seg, er hva som er
fullbyrdelsestidspunktet for den straffbare handlingen. Er det antennelsen
av fyrverkeriet? Er det når fyrverkeriet smeller i luften, eller
er det når den pyrotekniske effekten viser seg på himmelen? Dette
kan være helt avgjørende for straffansvaret om man befinner seg
i et grenseområde mellom der det er et kommunalt forbud, og der
det ikke er et kommunalt forbud. Hva mener statsråden er det naturlige
fullbyrdelsestidspunktet ved oppskytning av fyrverkeri?
1. jun 202613:36· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
Det er nå et flertall for
å få på plass en adgang for kommunene til å innføre forbud mot privat
fyrverkeri. Kommunale politivedtekter er jo ikke noe nytt. Det er
hjemlet i politiloven paragraf 14. Men ser statsråden noen særlige
utfordringer med å overlate akkurat dette med fyrverkeriforbud til
kommunene?
1. jun 202612:53· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser) (Innst. 294 L (2025–2026), jf. Prop. 35 L (2025–2026))
Det Stortinget nå har til
behandling, er altså en innføring av kjønnsnøytrale betegnelser.
Blant annet skal uttrykkene «politimann» og «polititjenestemann»
fjernes.
Fremskrittspartiet mener det er helt feil fokus
å ha nå. I en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa
er svært krevende og den alvorlige voldskriminaliteten eskalerer,
er det dette som burde vært i fokus. Hvis en ser på utfordringene
justissektoren og særlig politiet opplever i vår samtid, er det
et annet anmodningsvedtak fra Stortinget som burde hatt høy prioritet.
Det er anmodningsvedtak nr. 755, fra den 12. juni 2024. Vedtaket
går ut på å legge til rette for flerårige planer for politiet, noe
som ville ha sikret mer forutsigbare rammevilkår for politietaten.
En styrking av forutsigbarheten for politiet burde vært høyt prioritert
i dagens situasjonsbilde.
Fremskrittspartiet vil derfor benytte anledningen
til å etterlyse gjennomføringen av det anmodningsvedtaket. Vi vil oppfordre
regjeringen til å få på plass dette planverket så raskt som overhodet
mulig, da det vil sette politiet i bedre stand til å løse sitt samfunnsoppdrag.
Det er riktig fokus å ha i dagens situasjon.
Det er en lang rekke av anmodningsvedtak fra
Stortinget som burde ha langt høyere prioritet enn de forslagene
regjeringen framlegger i denne saken, men disse skal jeg ikke gå nærmere
inn på her. Jeg har allerede nevnt et veldig nærliggende og godt
eksempel.
Som jeg nevnte i innledningen av mitt innlegg,
mener Fremskrittspartiet at det forslaget vi har til behandling
nå, har helt feil fokus. Vi vil derfor stemme imot.
27. mai 202613:01· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Politistasjonssjefen på Gran
politistasjon har også uttalt seg til lokalmedia om denne foreslåtte
omorganiseringen i Innlandet politidistrikt. Til Avisen Hadeland
er han tydelig på at det har vært nødvendig å disponere over etterforskerne
ved politistasjonen for å fylle ut turnusen, og at det derfor er
bekymring knyttet til at disse nå foreslås flyttet til en annen
avdeling, og da med en annen ledelse.
Spørsmålet blir da: Kan justis- og beredskapsministeren, som
har det konstitusjonelle ansvaret for å styre politietaten, garantere
at en omorganisering ikke vil gjøre en allerede krevende bemanningssituasjon
ved Gran politistasjon enda mer krevende?
27. mai 202612:59· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Takk for svaret. Jeg stilte
også nylig et spørsmål til statsråden om denne omorganiseringen
av Innlandet politidistrikt, og det henvises da til skriftlig spørsmål
nr. 2793, som statsråden besvarte i går. Der besvarte statsråden
bare deler av spørsmålet, for den delen av spørsmålet som gikk konkret
på svekkelsen av beslutningsmyndigheten til politistasjonssjefene
på Gjøvik og Lillehammer, svarte ikke statsråden på. Dette er politistasjoner
som før politireformen var hovedsete for hvert sitt politidistrikt.
Så nå stiller jeg spørsmålet for andre gang
fra Stortinget til statsråden: Ser statsråden – med det konstitusjonelle
ansvaret for politiet – noen betenkeligheter ved at politistasjonssjefen
i byene Gjøvik og Lillehammer ikke lenger skal styre over etterforskere
og politipatruljer i sitt område?
27. mai 202612:56· Innlegg
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
«Innlandet politidistrikt
kunngjorde den 19. mai en omorganisering til ny organisasjonsmodell.
Politimesteren uttalte til lokalmedia at omorganiseringen dels skyldes
politidistriktets økonomiske utfordringer over flere år. Jeg har
tidligere stilt statsråden spørsmål om den krevende ressurssituasjonen
i Innlandet politidistrikt. Statsråden har da avvist denne virkelighetsbeskrivelsen.
Har Innlandet politidistrikt under denne regjeringen
stått i en krevende ressurssituasjon, eller er det feil det politimesteren
uttaler til media?»
21. mai 202620:55· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))
Vi lever nå i en tid hvor
den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer krevende enn
den har vært på flere tiår. Trusselbildet vi står overfor, er også
annerledes fra de truslene vi har stått overfor tidligere. Det hybride
trusselbildet skaper flere sikkerhetsutfordringer, som det er viktig
at vi tar på alvor.
I den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten
er det avgjørende for sikkerheten vår at vi ruster politiet til
å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, for det er politiet som har ansvar
for vår nasjonale sikkerhet og beredskap – opp til det nivået hvor Forsvaret
overtar. Da er vi på et nivå som raskt vil kunne utløse NATOs artikkel 5.
Det er en helt naturlig del av det å ruste
politiet til å være den garantisten for sikkerhet og beredskap som
vi nå trenger, at vi styrker politiets luftkapasitet. Slik verden
ser ut nå, er det ikke nok at vi bare har politihelikoptre i beredskap
på det sentrale Østlandet. En styrking av politiets helikopterkapasitet vil
også bedre politiets evne til å bekjempe kriminalitet. Denne bekymringsfulle
utviklingen vi ser også i kriminalitetsbildet, tilsier at det er
en riktig prioritering nå å styrke politiets luftkapasitet.
Vi trenger base- og beredskapsløsninger for
politihelikoptre utenfor det sentrale østlandsområdet. Det er flere utredninger
som har pekt på nettopp dette, at vi trenger flere politihelikopterbaser.
Dette bør vi få på plass så raskt som mulig.
Det er to veldig gode grunner til at styrkingen
av politiets helikopterkapasitet bør gjøres ved å utløse opsjonen
vi har, på tre nye maskiner av typen AW169 fra Leonardo Helicopters. For
det første gir opsjonene en mye raskere anskaffelse enn hva som
vil være tilfellet med en ny anskaffelsesprosess. Det er videre
en veldig god opsjon, som Fremskrittspartiet i Justis- og beredskapsdepartementet
fikk framforhandlet i 2017. Det gjør at helikoptrene kan anskaffes
til en langt lavere pris enn hva prisen ville vært i en ordinær
anskaffelse i dagens marked.
For det andre brukes allerede den typen helikopter
av politiet. De nye maskinene kan dermed raskt fases inn og tas
i bruk. Vi har allerede kompetent personell med erfaring fra drift
og vedlikehold av disse helikoptrene. Med dette som bakgrunn burde
det ikke være noen tvil om hvorvidt opsjonen på anskaffelse av nye
AW169-maskiner skal utløses. Det er faktisk nærliggende å peke på
fraværet av fornuftige motargumenter.
Men vi har dessverre en regjering som ikke
synes å se behovet for å styrke politiet. I en tid der politiet
burde rustes kraftig opp, ser vi en regjering som nærmest systematisk
bygger ned politikapasiteten. Bedre politihelikopterdekning er dessverre
ikke noe unntak fra den fraværende kollektivsatsingen. Derfor ender
saken her i Stortinget gjennom et representantforslag fra Fremskrittspartiet.
Jeg vil oppfordre alle representanter til å stemme for Fremskrittspartiets
forslag.
21. mai 202620:24· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))
Et avhopperprogram gir personer
som er tungt involvert i alvorlig kriminalitet, en vei ut av den
kriminelle livsførselen. Med den økte utbredelsen av organiserte
kriminelle nettverk som vi nå dessverre ser, er det et viktig kriminalitetsforebyggende
tiltak at de som er involvert i disse nettverkene, tilbys en vei
ut. Det er derfor et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak som
svarer på utfordringer vi nå ser i kriminalitetsutviklingen, å bevare f.eks.
avhopperprogrammet til KFUK og KFUM. Der regjeringen, med et støtteparti,
ikke synes å dele denne oppfatningen, er det gledelig å konstatere
at flertallet på Stortinget gjør det.
Så er det interessant å registrere at partier
som i det justispolitiske ordskiftet kan ha en tendens til å hevde
at andre partier ikke prioriterer forebygging tilstrekkelig og fokuserer for
ensidig på kriminalitetsbekjempelse gjennom justissektoren, stemmer
mot dette forslaget som nå får flertall. De vil ikke sikre et nasjonalt
avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke skal avvikles og
legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass.
Det er et tankekors.
21. mai 202619:22· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Jeg vil komme med noen merknader
til historiefortellingen som vi hører fra Arbeiderpartiets representanter,
og det voldsomme behovet for å snakke om historie litt godt tilbake
i tid. Det tyder på at man har en motvilje til å ta innover seg
at man faktisk nå har styrt landet i fem år.
Det voldsomme behovet for å snakke om tiden
forut for og hvorfor man overtok, altså høsten 2021, er i seg selv
ganske avslørende. Det er fordi det ikke er noen gode svar eller gode
forklaringer å finne i egen historikk i de fem årene man nå har
styrt landet. Det er ingen god forklaring på hvorfor arbeidet med
dette inndragningsregelverket har tatt så altfor lang tid.
Jeg vil også minne om, når man forsøker å lage
en historie her om at man har veldig gode meritter å vise til på
dette området, at Arbeiderpartiet faktisk stemte mot et forslag
i Stortinget om økt inndragningsadgang i desember 2023. Da et identisk
forslag ble fremmet i februar 2025 hadde Arbeiderpartiet snudd,
men først når de skjønte at stortingsflertallet var imot dem.
Helt avslutningsvis til innlegget til Qureshi:
Jeg har ingen intensjoner om å diskutere på det nivået det legges
opp til der, og jeg viser til det jeg nettopp sa. Det er ganske
illustrerende at det er der man legger seg.
21. mai 202619:15· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Finn Krokeide (FrP) [19:15:20] (ordfører i saken): Effektive
regler for inndragning av verdier som er frambrakt ved kriminalitet,
er et avgjørende element i en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Dette har flere sider. Jeg var inne på de individualpreventive og
allmennpreventive i mitt forrige innlegg. Jeg vil her også nevne
at man i andre land har sett eksempler på at framvekst av kriminell
økonomi i seg selv har vist seg som en samfunnstrussel med tilhørende
voldsspiraler og utfordringer av de offentlige myndigheters reelle
myndighet.
Derfor mener Fremskrittspartiet det er uheldig
at regjeringen ikke har valgt å utrede et lovforslag om inndragningsregler
med omvendt bevisbyrde. Selv om de foreslåtte reglene som nå får
flertall, er et steg i riktig retning, er det grunn til å stille
seg spørsmålet om dette er nok, eller om terskelen for inndragning
i praksis fremdeles er for høy til at inndragningsreglene er effektive.
Vi mener regjeringen burde ha lyttet til alle de høringsinstansene
som har argumentert for en regel med omvendt bevisbyrde. Slik kriminalitetsutviklingen
arter seg, og med et tydelig innspill fra flere høyst relevante
høringsinstanser er det uforståelig at regjeringen ikke har utredet
inndragningsregler med omvendt bevisbyrde.
Derfor er Fremskrittspartiet glad for at det
er flertall i denne sal for å pålegge regjeringen å utrede og framlegge
et lovforslag om inndragning med omvendt bevisbyrde. Dette utredningsarbeidet
bør regjeringen igangsette så raskt som overhodet mulig. Der regjeringen
nøler, er det bra at Stortinget nå viser handlekraft.
Jeg vil nå gå over til å si litt om Fremskrittspartiets
forslag om inndragningsfond. Vi fremmer et forslag om opprettelse
av en fordelingsnøkkel for det kriminelle utbyttet som inndras.
Intensjonen er at en andel av det inndratte går til et fond som
har som formål å støtte frivillige lag og foreninger økonomisk,
og at en andel tilfaller politidistriktet der det inndratte ble
beslaglagt. Fremskrittspartiet mener at en slik fordelingsnøkkel
og opprettelsen av et inndragningsfond vil sikre at inndratt kriminelt
utbytte går tilbake til kriminalitetsforebyggende tiltak. En slik
fordelingsnøkkel vil også gi politi og påtalemyndighet et insentiv
til å gjøre bruk av inndragningsreglene.
Avslutningsvis vil jeg komme med noen bemerkninger
til forslaget om en plan for opptrapping av antallet påtalejurister, for
det er påtalemyndigheten som skal sørge for at inndragningsregelverket
blir håndhevet på en effektiv måte. Det er derfor et viktig ledd
i arbeidet med å få på plass et inndragningsregelverk som er effektivt
i praksis, at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt å kunne
håndheve regelverket. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet foreslår
etablering av en opptrappingsplan for antall påtalejurister og at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette i statsbudsjettet
for 2027.
21. mai 202619:00· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Jeg har et ganske kort spørsmål,
som oppfølging til historiefortellingen: Med det kriminalitetsbildet
vi ser nå, i 2026, er statsråden enig i at vi har et stort behov
for flere påtalejurister?
21. mai 202618:58· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Det var det mye historiefortelling
i det statsråden nå sa, men det løser jo ikke det svært utfordrende
kriminalitetsbildet vi nå ser.
Økt inndragning i praksis har flere sider:
Én side er lovverket, som er til behandling her i dag. En annen
viktig side er bemanning og ressurser til politi og påtalemyndighet,
som er de som skal stå for håndhevelsen av dette regelverket.
Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for
å styrke påtalemyndighetens kapasitet til å øke bruken av inndragningsregelverket?
21. mai 202618:56· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Jeg merker meg at statsråden
begrunner regjeringens standpunkt, men ikke gir noe konkret svar
på hvorfor en regel med omvendt bevisbyrde ikke ble utredet. Men
selv om regjeringen nok en gang nøler og havner på etterskudd i
kriminalitetsbekjempelsen, er det nå heldigvis et flertall på Stortinget
som pålegger regjeringen å utrede inndragningsregler med omvendt
bevisbyrde. Når vi har en regjering som ikke tar kriminalitetsbekjempelse
tilstrekkelig på alvor, er det bra at Stortinget gjør det.
Kan statsråden garantere at arbeidet med den
utredningen Stortinget kommer til å beslutte i denne saken, vil
bli iverksatt så raskt som mulig?
21. mai 202618:55· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Det er flere høyst relevante
høringsinstanser som har tatt til orde for en inndragningsregel
med omvendt bevisbyrde. Et slikt regelverk kan også forenes med
grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. En slik regel
ville ha senket terskelen for inndragning og dermed kunne gjort
det enklere for påtalemyndigheten å inndra kriminelt utbytte. Med
det bakteppet blir mitt spørsmål:
Hvorfor har ikke regjeringen utredet inndragningsregler med
omvendt bevisbyrde?
21. mai 202618:31· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Finn Krokeide (FrP) [18:31:06] (ordfører for saken): Jeg
vil begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne
viktige saken vi nå behandler. Innstillingen inneholder flere forslag
til endringer i straffeloven. Disse forslagene er det en samlet
komité som står bak. I innstillingen er det også fremmet flere andre
forslag, som forskjellige partikonstellasjoner står bak. De forslagene
legger jeg til grunn at de enkelte partiene vil kommentere under
sine egne innlegg i denne debatten, så med det er jeg ferdig med
saksordførerinnlegget og går nå over til Fremskrittspartiets syn.
Fremskrittspartiet mener det er positivt og
på høy tid at regjeringen omsider fremmer forslag om utvidet adgang
til inndragning av kriminelt utbytte. Dette er regler Fremskrittspartiet
lenge har etterspurt, og som vi også har fremmet forslag om i Stortinget
gjentatte ganger. Derfor er det gledelig å se at flere partier og
regjeringen har snudd i sitt syn på om en utvidelse av adgangen
til inndragning er et viktig verktøy i kriminalitetsbekjempelse.
Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger
er viktig, både i et individualpreventivt og i et allmennpreventivt
perspektiv – det individualpreventive ved at en lovbryter blir fratatt
verdien vedkommende har framskaffet ved lovbruddet, og dermed raskt
erfarer at kriminelt anskaffede verdier blir inndratt. Den allmennpreventive
siden ved inndragning er at det synliggjøres at man fratas verdier
som er framskaffet på ulovlig vis. Det sender et klart og tydelig
signal om at kriminalitet ikke lønner seg.
Fremskrittspartiet mener dette er av stor betydning
for å forhindre at utsikt til vinning og berikelse brukes for å
motivere ungdom til å la seg rekruttere til kriminelle miljøer.
Derfor vil Fremskrittspartiet understreke den klare lovgiverviljen som
ligger bak utvidelsen av adgangen til inndragning av kriminelt utbytte.
Det er et klart og tydelig ønske fra lovgiver om at lovverket benyttes,
og at inndragning av kriminelt utbytte prioriteres.
Jeg skal gå inn for landing for nå, men vil
kort kommentere de forslagene Fremskrittspartiet er en del av. Fremskrittspartiet
fremmer forslag om opprettelse av et inndragningsfond. Vi står også
bak et forslag om opptrappingsplan for antallet påtalejurister.
Vi foreslår også en følgeevaluering av det inndragningsregelverket
som nå vedtas, samt at regjeringen parallelt med den evalueringen
utreder regler for økt inndragning av kriminelt utbytte og fremmer
et forslag om sivil inndragning ved omvendt bevisbyrde.
Den nærmere begrunnelsen for disse forslagene
vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Med det tar jeg opp
de forslagene Fremskrittspartiet er en del av.
20. mai 202612:45· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Justiskomiteen mottok i forbindelse
med behandlingen av saken nylig et svar fra statsråden på en henvendelse
om rettsteknisk bistand til et endringsforslag i lovverket om rekonstruksjon.
Der blir et forslag om permanent innføring av unntak fra fortrinnsrett for
skatte- og avgiftskrav frarådet av statsråden, med den begrunnelse
at dette må utredes nærmere. Det framheves at fjerning av fortrinnsretten
kan ha utilsiktede og uheldige virkninger, til tross for at de midlertidige
reglene om rekonstruksjon nettopp har et slikt unntak fra fortrinnsretten.
Da blir mitt spørsmål: Hvordan mener statsråden at det å gjøre den
midlertidige regelen permanent, kan ha utilsiktede og uheldige virkninger,
og hvorfor ble ikke en videreføring av det midlertidige regelverket
på dette punktet utredet i arbeidet med det lovforslaget regjeringen
nå har framlagt for Stortinget?
20. mai 202612:43· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Takk for svaret. Det er et
viktig moment ved utformingen av regelverket for rekonstruksjon
at det lages et regelverk som i størst mulig utstrekning vil bli
brukt i praksis. Da vil regelverket sørge for at man i så stor grad
som mulig unngår konkurser der selskapene vil kunne drive videre
etter en vellykket rekonstruksjon. Mitt innledende spørsmål dreier
seg nettopp om dette, da kostnader og alternativer ved valg av rekonstruktør
kan ha betydning for om lovverket tas i bruk i det konkrete tilfellet. Er
statsråden enig i at regelverket bør utformes slik at i det størst
mulig grad ville bli benyttet, og at forsøk på rekonstruksjon for
foretak er å foretrekke framfor en konkurs?
20. mai 202612:41· Innlegg
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
«Regjeringen foreslår i Prop.
56 L (2025–2026) om rekonstruksjonsforhandlinger å videreføre kravet
om at rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling.
Det står i lovforslaget § 7 første ledd annet punktum. Loven vil
gjelde virksomheter av alle størrelser – der rekonstruksjonsprosessene vil
variere stort i omfang og kompleksitet.
Har departementet ved utarbeidelsen av lovforslaget
vurdert å differensiere kravet til hvem som kan være rekonstruktør,
utfra størrelsen på foretaket som søker rekonstruksjon?»
13. mai 202613:07· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Som vi da er enige om, gjelder
dette et straffebud som i stor grad vil rette seg mot handlinger
som skjer digitalt. Medienes dekning har også tydelig vist at det
uønskede samfunnsfenomenet man vil til livs her, der mindreårige
rekrutteres til å begå alvorlig kriminalitet, i hovedsak skjer på
sosiale medier.
For at det nye lovverket skal bli effektivt
for å forhindre at mindreårige rekrutteres til kriminalitet, er
det derfor viktig at politiet og påtalemyndigheten har adgang til
den arenaen hvor kriminaliteten foregår. Hvis ikke vil bestemmelsen
i stor grad bare blir brukt til å pådømme forhold i etterkant. Man klarer
altså ikke å komme inn i forkant og forhindre at mindreårige blir
rekruttert og kriminaliteten blir begått. Nå oppfatter jeg at statsråden
er enig i disse premissene, så da blir mitt spørsmål: Hvorfor var
ikke dette en del av den proposisjonen og det lovforslaget regjeringen
nå har framlagt for Stortinget?
13. mai 202613:05· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Takk for svaret. I den proposisjonen
regjeringen har levert til Stortinget, framgår det at Økokrim tok
opp nettopp denne problemstillingen i sitt høringsinnspill. Departementet
viser da til manglende utredning og høring av dette som begrunnelse
for at dette ikke er vurdert av departementet. Det er veldig pussig
da det tross alt er tale om et straffebud som i stor grad skal ramme handlinger
som skjer digitalt. Hva er grunnen til at et så sentralt spørsmål
som dette ikke ble utredet og vurdert? Vil statsråden ta initiativ
til en lovendring for å sikre prosessuell adgang til bruk av kommunikasjonsavlytting
og dataavlesing?
13. mai 202613:02· Innlegg
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
«Regjeringen har i Prop.
57 L (2025–2026) fremmet forslag om endringer i straffeloven. Dette
er oppfølging av et anmodningsvedtak i Stortinget. Lovendringene
gjelder kriminalisering av involvering av mindreårige i kriminalitet
i et eget straffebud. Med regjeringens lovforslag vil det ikke være
adgang til å benytte kommunikasjonsavlytting eller dataavlesing
for å håndheve de nye straffebudene.
Mener statsråden det bør være adgang til kommunikasjonsavlytting
og dataavlesning under etterforskningen av overtredelser av de foreslåtte
straffebudene?»
12. mai 202613:32· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Rem, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å redusere bompengebelastningen på rv. 4 (Innst. 240 S (2025–2026), jf. Dokument 8:173 S (2025–2026))
Etter åpning av ny trasé
på rv. 4 mellom Roa og Lygna har det blitt oppført en ny bomstasjon
på Lygna. Det gir en betydelig økning i bompengebelastningen for
alle som trenger å bruke denne veien. Spesielt treffer kostnadsøkningen
lokalbefolkningen og det lokale næringslivet, som er helt avhengig
av å ferdes på rv. 4, for denne veien er den viktigste transportåren
mellom Gjøvik og Oslo.
Den bompengebelastningen vi nå har på rv. 4,
står ikke i et rimelig forhold verken til utbedringen som er foretatt
av veien eller standarden på veistrekningen som helhet. Deler av den
utbedrede veistrekningen gir ikke økt kapasitet og tar dermed ikke
høyde for framtidig trafikkøkning.
Ser man helhetlig på rv. 4 er store deler av
veistrekningen fortsatt kraftig underdimensjonert og i dårlig stand.
Det medfører at det også er en svært ulykkesbelastet veistrekning,
noe som på tragisk vis ble illustrert sist onsdag da det var en
dødsulykke i Røstetunnelen.
Dagens bompengenivå på rv. 4 står virkelig
ikke i et rimelig forhold til veistandarden. En underdimensjonert
og ulykkesbelastet veistrekning, der det er gjort noen mindre utbedringer
som ikke i særlig grad har økt kapasiteten, kan ikke forsvare det
nivået bompengene ligger på i dag. Dette er en betydelig utgift
for folk og næringsliv, som kommer på toppen av stigende priser
og økende renter. I en tid der folks hverdagsøkonomi blir stadig
mer krevende og landet har en regjering som ikke tar det på alvor,
er det viktig at Stortinget tar dette på alvor og finner løsninger.
Det så vi at Stortinget gjorde før påske, da stortingsflertallet
grep inn med avgiftskutt i møte med galopperende drivstoffpriser.
Det forslaget vi nå har til behandling, er
en ny mulighet for Stortinget til å finne en god løsning ved å redusere
bompengebelastningen på rv. 4
Fremskrittspartiet mener bompengebelastningen
på rv. 4 er altfor høy, og at det ikke er samsvar mellom bompengebelastningen
og nytteverdien av den siste utbyggingen eller veistandarden som
helhet. Derfor fremmer vi i dag et forslag om å redusere bompengebelastningen
på rv. 4. Jeg vil oppfordre representantene i denne salen til å
stemme for Fremskrittspartiets forslag.