• 18. jun 202612:24· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Det er en svært alvorlig sak Stortinget nå behandler. Riksrevisjonen har konkludert med at styringen av PST er svak og utydelig, og at PST verken har blitt gitt ressursene eller den forutsigbarheten som er nødvendig for å løse sitt samfunnsoppdrag. Den mest alvorlige neglisjeringen skriver seg fra tiden da Emilie Mehl fra Senterpartiet var justis- og beredskapsminister. Derfor vil jeg nå omtale den perioden, årene 2021–2024. Det Riksrevisjonen har avdekket, er svært alvorlig, men dessverre ikke helt enestående for de årene Senterpartiet hadde den politiske ledelsen av Justis- og beredskapsdepartementet. I denne perioden er det flere hendelser som tyder på neglisjering av det nasjonale sikkerhets- og beredskapsaspektet. For å ta et konkret eksempel: Evalueringsrapporten etter terrorangrepet 25. juni 2022 var knusende og påpekte flere alvorlige feil hos PST i forkant av angrepet. Dette går rett inn i kjernen av det vi behandler i denne saken, og det ligger midt i rapporteringsperioden til Riksrevisjonen. Et annet eksempel: Høsten 2022 var den kinesiske applikasjonen TikTok installert på justis- og beredskapsministerens tjenestetelefon. Dette var stikk i strid med rådene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet om digital sikkerhet. Til alt overmål er Nasjonal sikkerhetsmyndighet en av Justis- og beredskapsdepartementets underliggende etater. Statsråden måtte i 2023 møte i Stortinget for å svare på hvorfor denne informasjonen ble tilbakeholdt, på flere direkte spørsmål fra Stortinget om dette over en periode på flere måneder. Når Nasjonal sikkerhetsmyndighet først er nevnt, kan det også pekes på et tredje eksempel. Mot slutten av 2023 sprakk nyheten om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde tatt opp et ulovlig lån på 200 mill. kr. En etat under Justis- og beredskapsdepartementet som forplikter staten ved å ta opp et lån, vitner jo om et totalt fravær av etatsstyring fra departementet. Det tegner seg et bilde av en statsråd som neglisjerte ansvarsporteføljen knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap. Dette ble tilsynelatende ikke viet særlig mye oppmerksomhet. Det ble heller ikke gitt den nødvendige budsjettprioritet, og det i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden ble dramatisk forverret etter krigsutbruddet i Ukraina. Det er et nærliggende spørsmål å stille seg: Hva ble prioritert av denne statsråden i den tiden hun styrte Justis- og beredskapsdepartementet? Det som ble prioritert, var opprettelsen av nye polititjenestesteder, i strid med faglige råd, og reversering av en domstolsreform som var unisont godt mottatt i justissektoren. Det å realisere symbolpolitiske seire i distriktspolitikken ble viet oppmerksomhet, og det ble gitt prioritet i budsjettene. Det er det etterlatte inntrykket som står igjen etter de årene Emilie Mehl styrte Justis- og beredskapsdepartementet, og det skjedde under ledelsen til en statsminister som i fjor gikk til valg på slagordet trygg styring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:22· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

  Det har i sluttfasen av stortingsbehandlingen av denne saken blitt pekt på utfordringer rundt regelverket for statsstøtte, og at forslaget om å videreføre den midlertidige regelen om unntak fra prioritet for offentlige krav vil kunne være problematisk i et slikt perspektiv. Det hørte vi også da representanten fra MDG forklarte at det motiverte dem til ikke lenger å stå bak flertallsinnstillingen. Den rettslige siden av dette framstår som uklar og litt merkelig. Det at staten ikke har fortrinnsrett for dekning av sine krav i en rekonstruksjon, vil kunne medføre mindre dekning til staten enn dersom det er en regel om fortrinnsrett. Den verdien vil da bli fordelt mellom de øvrige kreditorer. Konstruksjonen er altså det at avkall på prioritet er en støtte – men en støtte til hvem? Staten vil alltid være norsk, men de øvrige kreditorer kan komme fra forskjellige land. Det staten ikke får ved en regel om unntak fra fortrinnsrett, vil altså kunne tilfalle kreditorer fra andre land. Det er vanskelig å se noe problematisk ved dette. Det ser snarere ut som det motsatte, ved at det gir bedre dekning for kreditorene. Det framstår også merkelig sett opp mot regelverket som har vært virksomt i over seks år nå, gjennom de midlertidige reglene for rekonstruksjonsforhandlinger. Det er god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor den problemstillingen som nå konstrueres omkring dette, ikke har vært løftet fram i de seks årene vi hatt et lovverk med tilsvarende regler. Avslutningsvis vil jeg peke på fraværet av det at denne problemstillingen har blitt anført tidligere i prosessen med behandling av denne saken, for det har vært mer enn nok muligheter dersom dette hadde vært sentralt for vurderingen av utformingen av regelverket. Det er ikke pekt på denne utfordringen i proposisjonen. I besvarelsen av komiteens anmodning om rettsteknisk bistand av 19. mai blir det heller ikke vist til denne problemstillingen, men det blir pekt på andre argumenter for at regelen komitéflertallet der foreslår, ikke bør vedtas. På konkret spørsmål i Stortingets spørretime 20. mai blir dette heller ikke anført. Så det er mye som skurrer her ved den argumentasjonen. Vi så også finansministeren anføre noe lignende etter Stortingets vedtak før påske om kutt i drivstoffavgiftene. Fremskrittspartiet står trygt i flertallsinnstillingen fra komiteen. Så håper jeg ikke vi er kommet dit at det å peke på denne type problemstillinger blir en hersketeknikk for å manøvrere Stortinget fra en mindretallsregjering med et svakt parlamentarisk grunnlag. Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet subsidiært vil støtte det løse forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:15· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

  Det har gjennom Stortingets arbeid med denne saken, som nevnt, vært pekt på fra flere hold at reglene i for stor grad er utformet med sikte på de store virksomhetene. Særlig SMB Norge har framhevet at med den gjeldende utformingen av regelverket, vil det være lite anvendelig for de små og mellomstore bedriftene. Det er noe jeg tenker man bør lytte til. Majoriteten av virksomhetene i norsk næringsliv er nettopp små og mellomstore bedrifter. Da blir mitt spørsmål: Har regjeringen noen konkrete planer om evaluering av rekonstruksjonsregelverket som nå vedtas, for å se om det i praksis blir brukt i så stor utstrekning som intensjonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:14· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

  Justiskomiteen ba om rettsteknisk bistand til vurderingene av flere regelverksendringer. Det var jeg innom i et av de tidligere spørsmålene. En av dem var regler for unntak fra klassedeling av kreditorer. Det som har blitt innvendt mot en absolutt regel mot klassedeling av kreditorer, er at det er regler som er særlig tilpasset de store virksomhetene. Slike regler fører til en unødig vidløftiggjøring og komplikasjon av rekonstruksjonsforhandlinger i småbedrifter. Ved den rettstekniske bistanden komiteen fikk, ble det særlig framhevet at klassedelingsreglene lå til grunn for flere øvrige bestemmelser i loven, så det var komplisert å skulle endre på det. Nå som det ligger an til flertall for et anmodningsvedtak om utredning av reglene for unntak fra fortrinnsrett, vil regjeringen ved sin initiativrett samtidig se på unntak fra klassedeling av kreditorer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:13· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

  Det er en omfangsrik proposisjon regjeringen har framlagt for Stortinget i denne saken, med et omfattende regelverk. Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag i saken, som i hvert fall vi mener vil forenkle regelverket og derigjennom bidra til økt bruk av rekonstruksjonsforhandlinger i praksis. Vi ønsker jo at rekonstruksjonsforhandlinger skal forsøkes i så stor utstrekning som mulig. Rekonstruksjon er klart å foretrekke framfor konkurs. Er statsråden enig i at det er en klar sammenheng mellom hvor komplisert dette regelverket er utformet, og i hvor stor grad det vil bli benyttet i praksis?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:12· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

  I sluttfasen av behandlingen av denne saken har en regel om unntak for fortrinnsrett for offentlige krav blitt problematisert opp mot regelverket for statsstøtte. Statsråden var innom det i sitt innlegg, og vi hørte representanten fra MDG forklare at det er det som har motivert dem til å ikke lenger stå bak flertallsinnstillingen. Denne argumentasjonen er ny til tross for at det har vært flere naturlige anledninger til å ta opp en slik anførsel. Det kunne vært gjort i proposisjonen, det kunne vært gjort i svarbrevet av 19. mai til justiskomiteen, hvor anmodningene om rettsteknisk bistand i saken besvares, og det kunne vært gjort når jeg og statsråden diskuterte denne tematikken i Stortinget i spørretimen den 20. mai. Mitt spørsmål er: Hvorfor hører Stortinget først om denne argumentasjonen helt i sluttfasen av behandlingen av saken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202615:53· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

  Finn Krokeide (FrP) [15:53:07] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke for et godt samarbeid i komiteen under arbeidet med denne saken. Komiteen har behandlet regjeringens forslag til nytt lovverk for rekonstruksjonsforhandlinger i konkursloven. Dette lovforslaget vil erstatte de gjeldende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del, og reglene om rekonstruksjonsforhandling i den midlertidige rekonstruksjonsloven. Den sistnevnte loven var en midlertidig lovgivning som kom på plass ganske raskt for å avhjelpe økonomiske utfordringer under pandemien. Den midlertidige loven har senere blitt forlenget flere ganger i påvente av en ny lovgivning for rekonstruksjonsforhandlinger. Det er denne nye lovgivningen som Stortinget nå behandler i denne saken. Den midlertidige loven som har blitt forlenget, vil uten ytterligere forlengelse blir opphevet 1. juli i år. Så er det framsatt forslag i saken med ulike partikonstellasjoner bak forslagene. Det er også fremmet et løst forslag i saken. Disse forslagene legger jeg til grunn at representantene fra de forskjellige partiene vil komme inn på under sine innlegg i saken. Så med det er jeg ferdig med saksordførerens innlegg og går nå over til å redegjøre for Fremskrittspartiets syn i denne saken. Fremskrittspartiet støtter i hovedsak det lovforslaget som regjeringen har framlagt, men vi fremmer også noen forslag til forbedringer av rekonstruksjonsregelverket. De endringsforslagene vil jeg nå redegjøre litt for. Vi fremmer et forslag om en unntaksadgang fra advokatmonopolet for oppnevning som rekonstruktør. Dette da vi mener kompetente revisorer og regnskapsførere bør kunne oppnevnes ved rekonstruksjon i små selskaper. Det mener vi vil bidra til at små selskaper gjør økt bruk av rekonstruksjonsregelverket. Vi fremmer også et forslag om å få på plass en unntaksregel fra klasseinndeling av kreditorer ved rekonstruksjonsforhandlinger. Dette er et grep vi mener vil gjøre reglene mindre kompliserte og igjen bidra til økt bruk av regelverket i praksis. Så fremmer vi et forslag om å videreføre unntaksordningen fra fortrinnsrett for offentlige krav som er gjeldende i det midlertidige regelverket. Det foreslår vi da videreført i det nye permanente regelverket for rekonstruksjonsforhandlinger. Det har i praksis vist seg at den adgangen som er i det midlertidige regelverket til å kunne akkordere offentlige krav, har vært en nødvendig forutsetning for flere vellykkede rekonstruksjoner. Dette er også framhevet i Advokatforeningens høringsinnspill i saken. Så forslag om videreføring av unntak fra fortrinnsrett mener vi vil være et viktig grep for å sikre at rekonstruksjonsreglene virker på en formålstjenlig måte, nemlig at rekonstruksjonsforhandlingene blir vellykket, at man unngår konkurs. Vi kan heller ikke se at en slik regel vil utgjøre noen ulovlig subsidiering. Med det tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202615:41· Innlegg

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Jeg vil komme med noen korte merknader til det siste innlegget fra representanten Gruer. Det er ikke sånn at det er noen stortingsrepresentanter som har tolket dette sånn, det er stortingsflertallet. Det er faktisk regjeringens ansvar lojalt å følge opp Stortingets vedtak, herunder anmodningsvedtak. Jeg er helt enig med forrige taler, Lønseth, om at det har regjeringen hatt godt av muligheter til å gjøre i denne saken, men det har ikke blitt gjort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202615:35· Innlegg

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg på nytt, men etter innlegget fra representanten Gruer har jeg lyst til å ta opp det som blir sagt om at dette er et lovforslag som departementet måtte lage over bordet. Det som skjedde, er jo at justiskomiteen var nødt til å presisere overfor departementet hva som egentlig var bestillingen i anmodningsvedtaket fra februar 2025. Det er sånn det blir når regjeringen ikke leverer på det Stortinget har anmodet. Da må Stortinget gjøre de nødvendige justeringer her. Man kan være enig om at det ikke er ideelt, men det er nå engang det man da må gjøre. Eller mener Arbeiderpartiet at regjeringen skal ha en mulighet til å styre Stortinget gjennom hvordan de tolker anmodningsvedtak, og hva de da leverer deretter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202615:18· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Jeg merker meg at man går igjennom adgang til tvangsmiddelbruk og lavere tvangsmidler enn de som ligger i tiårsrammen, men det som det konkret ble spurt om, var kommunikasjonsavlytting og dataavlesing. Jeg mener dette har med å forstå kriminalitetsbildet og hva slags samfunnsfenomen man egentlig ønsker å bekjempe med det forslaget som ligger i proposisjonen. Da er det nærliggende å spørre: Hvorfor ble ikke tvangsmidlene sett i sammenheng med straffebudet og straffebudets effektivitet? Når dette også ble løftet av Økokrim under høringen, hvorfor kommer proposisjonen til Stortinget uten at dette følger med?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202615:17· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Dette lovverket er som nevnt foranlediget av et helt konkret utviklingstrekk i kriminalitetsutviklingen. Det er en viktig side ved disse straffebudene at det nå muliggjør å ligge i forkant av at kriminaliteten begås, at politiet kommer inn før den mindreårige er rekruttert og før kriminaliteten blir begått. Nettopp det har en klar kriminalitetsforebyggende side. Her står denne tvangsmiddeladgangen helt sentralt, altså at politiet må kunne benytte seg av kommunikasjonsavlytting og dataavlesing for å ligge i forkant og komme inn før kriminaliteten er blitt begått. Hvordan mener statsråden at politiet skal kunne være i forkant og forhindre rekruttering av mindreårige til kriminalitet når det ikke gis adgang til den arenaen hvor rekrutteringen foregår?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202615:15· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Bakgrunnen for den saken vi har til behandling nå, er – som jeg også var inne på i mitt innlegg – at vi ser en svært bekymringsfull utvikling hvor kriminelle rekrutterer mindreårige til å begå alvorlig voldskriminalitet. Som vi har sett, særlig gjennom medienes dekning, foregår denne rekrutteringen i hovedsak på sosiale medier, der alvorlig voldskriminalitet mot betaling legges ut som rene oppdragsannonser. Regjeringens forslag kriminaliserer ikke selve rekrutteringen, og regjeringens forslag gir heller ikke politi- og påtalemyndighet adgang til den arenaen hvor kriminaliteten begås – gjennom kommunikasjonsavlytting og dataavlesing. Hvordan mener statsråden at dette lovverket vil være effektivt når det ikke retter seg mot den spesifikke handlingen man vil til livs, og det heller ikke gir politiet tilgang der kriminaliteten blir begått?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:38· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet) (Innst. 351 L (2025–2026), jf. Prop. 57 L (2025–2026))

  Dette lovforslaget tar opp et svært bekymringsfullt trekk ved kriminalitetsutviklingen de siste årene, en utvikling hvor organiserte kriminelle i stadig økende utstrekning rekrutterer mindreårige til å begå alvorlig kriminalitet. Særlig er rekruttering til grov voldskriminalitet, en rekruttering som i hovedsak foregår på sosiale medier, hvor bestillinger av kriminalitet mot vederlag formidles som rene oppdragsannonser, et samfunnsfenomen man lenge har sett i Sverige, og som nå har spredt seg til Norge. Med en eskalering av dette uønskede samfunnsfenomenet i Norge var det et bredt flertall på Stortinget som i februar i fjor samlet seg bak det anmodningsvedtaket som regjeringen leverer på i denne saken. Det er helt nødvendig å møte denne utviklingen raskt og med en effektiv bekjempelse. Det er derfor litt forstemmende å se hva regjeringen legger fram for Stortinget i den proposisjonen vi nå har til behandling. Da sikter jeg til de åpenbare svakhetene som ligger fore i leveransen på Stortingets anmodningsvedtak fra februar i fjor. For det første inneholder ikke regjeringens forslag en selvstendig kriminalisering av selve rekrutteringshandlingen. Den handlingen, som er selve kjernen i fenomenet man vil til livs, disse oppdragsannonsene på sosiale medier, er ikke en selvstendig del av gjerningsbeskrivelsen i regjeringens forslag til nytt straffebud. Her finner jeg grunn til å nevne at jeg løftet akkurat denne problemstillingen i et skriftlig spørsmål til statsråden i oktober i fjor, om rekrutteringsannonser på sosiale medier der det søkes etter personer som er villige til å begå kriminalitet mot vederlag, er tilstrekkelig kriminalisert. Det ble i besvarelsen bl.a. vist til arbeidet med den saken som Stortinget nå har til behandling. Det er altså over et halvt år siden det kom et signal fra Stortinget om kriminalisering av selve rekrutteringshandlingen. For det andre gir ikke regjeringens forslag straffeprosessuell adgang til kommunikasjonsavlytting og dataavlesning for å håndheve de nye straffebestemmelsene om involvering av mindreårige i kriminalitet – det til tross for at Økokrim i sitt høringsinnspill pekte på behovet for adgang til disse tvangsmidlene, og at kriminaliteten tross alt foregår på de plattformer den gjør. For å oppsummere: Her legger regjeringen fram et lovforslag for å bekjempe det uønskede samfunnsfenomenet hvor mindreårige rekrutteres til å begå alvorlig kriminalitet, en rekruttering som hovedsakelig foregår på sosiale medier. Det lovforslaget kriminaliserer ikke selve rekrutteringshandlingen, som er det man vil bekjempe. Lovforslaget gir heller ikke politi og påtalemyndighet adgang til den arenaen hvor denne rekrutteringen skjer. Dette holder ikke. Det forslaget regjeringen har brakt til Stortinget, tar ikke inn over seg realitetene i kriminalitetsutviklingen, og det er derfor høyst tvilsomt om det vil gi den nødvendige kriminalitetsbekjempende effekten. Derfor er det bra at et flertall på Stortinget gjør de nødvendige justeringer i denne saken. Fremskrittspartiet er en del av det flertallet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:30· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

  Da vil jeg som saksordfører innledningsvis takke for debatten. Jeg mener debatten har illustrert de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende her, og hvordan de forskjellige partiene har vektlagt disse på ulik måte. Jeg vil gi en kort stemmeforklaring, for Fremskrittspartiet vil, som jeg redegjorde for i mitt første innlegg, stemme for komitéinnstillingen i denne saken. Vi vil også stemme for det løse forslaget i saken, som går ut på en endring av straffeprosessloven § 449 første ledd.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:27· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

  Det er da nærliggende å kommentere forrige spørsmål, at det var merkelig at det ikke var forsøkt løst i det forslaget som kom. Men over til noe annet: Etter gjeldende regelverk er det en vid adgang til nedsettelse eller bortfall av erstatning for uberettiget strafforfølging. Det er hjemlet i straffeprosessloven § 446. Denne bestemmelsen kan lede til redusert eller bortfalt erstatning, selv der hvor den siktede har gjort bruk av en helt grunnleggende straffeprosessuell rettighet, nemlig selvinkrimineringsvernet. De som har jobbet med saken om erstatning for uberettiget strafforfølging, vet godt at Statens sivilrettsforvaltning er godt kjent med denne bestemmelsen og anvender den flittig. Så hvilken betydning mener statsråden det har at statens objektive erstatningsansvar for uberettigede strafforfølginger allerede er kraftig modifisert gjennom straffeprosessloven § 446, ved vurderingen av om det bør settes en øvre grense for erstatningsansvaret, slik regjeringen har foreslått i denne proposisjonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:25· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

  Tvisteloven har en egen bestemmelse om bevisforbud om interne straffesaksopplysninger. Det er hjemlet i tvisteloven § 22-6 a. Det vil i praksis bety at dersom regjeringens forslag til en øvre grense for statens objektive erstatningsansvar hadde blitt vedtatt, ville den som fremmer et erstatningskrav overstigende 160 ganger grunnbeløpet i folketrygden, ha vært avskåret fra å ha tilgang til bevis som vil kunne være helt sentrale for å sannsynliggjøre at det foreligger erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag, nemlig at politi og påtalemyndighet har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet. Som en konsekvens av det vil det altså være langt vanskeligere å føre bevis for uaktsomhetsansvar hos offentlig myndighet for en erstatningssøker som har vært utsatt for en uberettiget strafforfølging, enn for en erstatningssøker som har blitt skadelidende som følge av et ordinært offentlig forvaltningsvedtak. Mener statsråden at det er en rimelig og god løsning man legger fram da?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:24· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

  Det har under høringen av denne saken vi behandler nå, blitt framholdt fra påtalemyndigheten at en regelendring der det settes en øvre grense for statens objektive erstatningsansvar, og at erstatningsansvar over den terskelen må bygges på erstatningsrettslig uaktsomhetsansvar, vil kunne lede til en uønsket overforsiktighet i politi og påtalemyndighet. Dette har bl.a. blitt innvendt fra Riksadvokaten, noe som også er gjengitt i proposisjonen som regjeringen har framlagt for Stortinget i denne saken. En overforsiktighet i politi og påtalemyndighet i frykt for å utvise erstatningsbetingende uaktsomhet, vil være en svært uheldig virkning og vil kunne lede til at politi og påtalemyndighet blir for tilbakeholdne i sitt arbeid. Er statsråden enig i at en overforsiktighet hos politi og påtalemyndighet vil være uheldig, eller mener statsråden at Riksadvokatens innvendinger er ubegrunnede?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:22· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

  Disse reglene for statens objektive erstatningsansvar ved uberettiget strafforfølging var gjenstand for en omfattende revisjon, ved lov av 10. januar 2003 nr. 3. Formålet med revisjonen ble den gangen beskrevet slik: «Strafforfølgning er et inngrep som det offentlige ved de rettshåndhevende myndigheter foretar i samfunnets felles interesse overfor enkeltindivider, og er begrunnet i at de kan ha utvist straffbar atferd.» Og videre: «Det rettspolitiske utgangspunkt for reglene om erstatning er at uskyldige som har vært utsatt for strafforfølgning som ikke fører frem, bør kompenseres for det som de har vært utsatt for.» Da blir mitt spørsmål om statsråden er enig i at disse utgangspunktene fortsatt er gjeldende, og hvordan en øvre grense for statens objektive erstatningsansvar etter uberettiget strafforfølging vurderes å være forenlig med det prinsipielle utgangspunktet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202614:20· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

  Det er i proposisjonen vist til at det de siste årene er fremmet stadig flere høye krav om dekning av inntektstap. Dette er det bærende elementet i proposisjonens begrunnelse for behovet for regelendringer. Det er, i hvert fall slik denne representanten leser proposisjonen, et fravær av andre argumenter for en lovrevisjon. Lovforslaget synes å være fremmet utelukkende fordi staten de senere år har måttet utbetale høye erstatningsbeløp etter strafforfølginger det ikke var grunnlag for. Det fremmes dermed forslag om å avgrense en rettssikkerhetsgaranti, som disse erstatningsreglene er, og den avgrensningen er utelukkende begrunnet i fiskale hensyn ved at en søker å begrense statens utgifter til erstatningsutbetalinger etter uberettiget strafforfølging. Eller kan statsråden påvise noen andre gode legislative grunner for dette lovforslaget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:58· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

  Finn Krokeide (FrP) [13:58:48] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken, en sak som gjelder Justis- og beredskapsdepartementets forslag om endring av reglene i straffeprosessloven for erstatning for uberettiget strafforfølging. Regjeringens lovendringsforslag går ut på å sette en øvre grense for statens objektive erstatningsansvar for dekning av økonomisk tap. Den foreslåtte beløpsgrensen vil gjelde for de tilfeller der vilkårene for nedsettelse eller bortfall av erstatning etter reglene i straffeprosessloven § 446 ikke er oppfylt. Regjeringens forslag er at den øvre grensen for statens objektive erstatningsansvar settes til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp. Proposisjonen inneholder også et forslag om endring av straffeprosessloven § 449, som går ut på at erstatningskrav etter straffeprosessloven kapittel 31 skal framsettes for statens sivilrettsforvaltning, der slike krav etter gjeldende rett framsettes for politiet. Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall, hvor flertallet ikke støtter regjeringens forslag, men hvor mindretallet støtter regjeringens forslag. Dette legger jeg til grunn at representanter fra de enkelte partiene vil komme inn på i sine innlegg. Med det er jeg ferdig med saksordførers innledende redegjørelse om saken og går over til å redegjøre for Fremskrittspartiets standpunkt. Fremskrittspartiet tilhører komitéflertallet som ikke støtter regjeringens forslag til lovendring, fordi lovforslaget går ut på en fundamental endring av reglene for statens objektive erstatningsansvar etter uberettiget strafforfølging, ved at det settes en øvre grense for statens erstatningsansvar. Denne fundamentale endringen er i proposisjonen utelukkende begrunnet med fiskale hensyn. Det vises til et økende omfang av høye erstatningskrav de senere år. Fremskrittspartiet mener dette ikke er en prinsipielt holdbar begrunnelse for å endre regelverket for statens erstatningsansvar der noen har vært utsatt for en strafforfølging det ikke var grunnlag for. Fremskrittspartiets prinsipielle utgangspunkt er at den som utsettes for en strafforfølging det ikke var grunnlag for, ikke skal bære kostnadene av at staten har strafforfulgt vedkommende på sviktende grunnlag. Derfor bør staten ha et objektivt erstatningsansvar i disse tilfellene. Med dette utgangspunktet anses tap som følge av uberettiget strafforfølging som en kostnad ved rettshåndhevelsen, som skal bæres av samfunnet. Etter gjeldende rett er det også en vidtgående adgang til reduksjon eller bortfall av erstatning der den strafforfulgte på ulike måter har medvirket til den skaden som har oppstått. Fremskrittspartiet mener det gjeldende regelverket, med utgangspunkt i objektivt erstatningsansvar og en modifikasjon av dette gjennom ansvar for egen medvirkning, er en godt balansert løsning for erstatning etter uberettiget strafforfølging. Vi vil derfor ikke stemme for regjeringens forslag om å sette en øvre grense for statens objektive erstatningsansvar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:43· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Den 12. februar i år fattet Stortinget et vedtak om at årets avgangselever ved Jotunheimen privatistskule skulle få rett til førstegangsvitnemål, et vedtak som vil sikre at disse elevene likestilles med andre elever som fullfører videregående opplæring. Dette var den politiske løsningen på det politisk skapte problemet for avgangselevene ved Jotunheimen privatistskule i Lom, et problem som på ingen måte er disse avgangselevenes skyld eller ansvar. Situasjonen elevene har havnet i, er utelukkende skapt gjennom politiske beslutninger. Disse elevene påbegynte sitt videregående utdanningsløp på en offentlig skole. Den skolen ble besluttet nedlagt av det politiske flertallet i Innlandet fylkesting. Lokalsamfunnene i Ottadalen fikk da på det som må være rekordtid, på plass en privatskole, slik at elevene kunne fortsette sin videregående opplæring i Lom. Denne skolen ble etter en lang kamp fra de lokale kreftene bak skolen omsider godkjent som offentlig privatskole den 19. januar i år, til tross for iherdig motstand fra særlig Arbeiderpartiet og Høyre i Innlandet, men skolen fikk sin godkjenning av departementet. Om noen uker går disse elevene stortingsvedtaket gjelder, ut av den videregående skolen i Lom – en skole som var offentlig da de begynte, og som fra høsten av vil være en offentlig godkjent privatskole, men som en konsekvens av de politiske vedtakene jeg nå har vært innom, går de ut av videregående som privatister. De har altså hatt hele sitt videregående utdanningsløp ved den samme skolen, en skole som underveis i utdanningsløpet deres har endret status som en konsekvens av politiske vedtak. Hvis disse ikke får førstegangsvitnemål på linje med andre videregåendelever, vil de sammenlignet med andre elever få en vesentlig ulempe i konkurransen om studieplasser i høyere utdanning. De vil da ikke kvalifisere for opptakskvoten for førstegangsvitnemål. Det er faktisk så brutalt at elever kan miste muligheten til en plass på ønsket studie på grunn av den politisk skapte ustabiliteten rundt den videregående skolen de har gått på. Det vil være en urett mot disse elevene, som ikke har noe ansvar for den politiske situasjonen som har oppstått. Arbeiderpartiet stemte mot dette vedtaket da saken ble behandlet i februar. Arbeiderpartiet i regjering har i denne saken vi nå har til behandling her, konkludert med at det vil være i strid med likhetsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling å gi elevene ved Jotunheimen førstegangsvitnemål. Det bemerkes dog at vedtaket allikevel fortsatt ikke er foreslått opphevet. Det er i den saken som nå er til behandling, fremmet nødvendige forslag for å rydde denne hindringen av veien, noe som vil sikre disse elevene en rettferdig behandling, og at de gis rett til førstegangsvitnemål. Jeg vil derfor oppfordre representantene i denne sal til å stemme for forslaget som vil sikre disse elevene førstegangsvitnemål. Det er bare rett og rimelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:32· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Uten å dykke for dypt ned i de konkrete rettsspørsmål som regjeringen lener seg på for ikke å gjennomføre Stortingets vedtak i denne saken – det adresseres jo gjennom de forslagene som nå fremmes i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen – er det merkbart at det å påberope seg rettslige hindringer har blitt en slags bærebjelke i en omkampkultur denne mindretallsregjeringen står for. Der man ikke vinner fram i første runde i Stortinget, søkes det etter en rettslig hindring, for deretter å legge press på de partiene som er en del av regjeringens budsjettenighet når saken kommer tilbake til Stortinget i andre runde. Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at den omtalen som er gitt i denne proposisjonen av vedtaket fra 12. februar, er tilstrekkelig til å kvittere ut dette vedtaket, eller vil regjeringen fremme forslag om å få vedtaket opphevet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:30· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Avgangselevene ved Jotunheimen videregående påbegynte sitt videregående utdannelsesløp på en offentlig skole. Den skolen ble besluttet nedlagt av det politiske flertallet i Innlandet fylkesting. Da fikk lokalsamfunnet i Ottadalen etablert en privatistskole, som i januar i år ble en offentlig godkjent privatistskole med virkning fra skoleåret 2026/2027, altså fra høsten av. Disse elevene har altså gått på en skole som var offentlig når de begynte, og som fra høsten av vil være en offentlig godkjent privatskole. Som en konsekvens av det politiske vedtaket om nedleggelse går de ut av videregående som privatister. Mener statsråden det er rett og rimelig at disse elevene, som en konsekvens av de politiske vedtak om skolen deres, ikke skal ha rett til førstegangsvitnemål?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:27· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Det vedtaket Stortinget fatter i denne saken, setter punktum for en veldig lang debatt om generell bevæpning av norsk politi – en lang debatt der Fremskrittspartiet har gått i front for en generell bevæpning av norsk politi, og hvor de andre partiene i tur og orden har snudd i sine standpunkter og innsett at Fremskrittspartiet har hatt rett i dette spørsmålet. Stortinget vil med vedtaket i denne saken gjennomføre det som har vært Fremskrittspartiets politikk i mange år, et standpunkt som også har vært støttet av Politiets Fellesforbund siden deres landsmøtevedtak i 2012 om å jobbe for generell bevæpning av politiet. Prosessen i fjor, som får sin endelige avslutning med vedtaket i denne saken, er et eksempel på godt politisk håndverk fra Fremskrittspartiet. Det er også på sin plass å takke Politiets Fellesforbund for deres betydelige innsats i dette arbeidet. Generell bevæpning vil sette politiet bedre i stand til å møte dagens situasjonsbilde på en effektiv og trygg måte. Det handler om å utstyre politiet med de virkemidlene som er nødvendige for at de skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Men det handler også om polititjenestepersonenes egen sikkerhet i møte med et kriminalitetsbilde hvor de kriminelle i økende grad er bevæpnet. Det at tiden er overmoden for en generell bevæpning av politiet, har blitt godt illustrert av frekvensen av midlertidig bevæpning av politiet. Situasjonsbildet har nemlig lenge tilsagt at politiet burde ha fast bevæpning, men den politiske handlekraften for å få dette på plass har dessverre manglet hos alle andre partier enn Fremskrittspartiet. Derfor har løsningen blitt hyppig bruk av adgangen til midlertidig bevæpning, med stadige forlengelser av den midlertidige bevæpningen. Dette har igjen vært egnet til å skape uforutsigbarhet og usikkerhet nedover i politietaten om hva som til enhver tid har vært de gjeldende regler og prosedyrer for bevæpningen. Dette er naturlig når et så viktig spørsmål som politiets bevæpning blir avgjort av midlertidige beslutninger. Denne usikkerheten settes det en endelig sluttstrek for med Stortingets vedtak i denne saken. Nå vil det følge av politiloven at norsk politi i alminnelighet skal være bevæpnet. Det er bra at samfunnsdebatten om bevæpning av norsk politi omsider er over, og at Stortinget, om enn på overtid, vedtar at generell bevæpning av politiet inntas i politiloven. For Fremskrittspartiet er dette et betydelig politisk gjennomslag. For norsk politi betyr det at de rustes for å håndtere utfordringene de møter, og for best mulig å ivareta både sin egen og publikums sikkerhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:43· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) (Innst. 373 L (2025–2026), jf. Prop. 52 L (2025–2026))

  Dette er en sak som i det store bildet av sakene justiskomiteen har behandlet denne sesjonen, kan virke liten. Den brede politiske enigheten kan også etterlate et inntrykk av at denne saken er mindre betydningsfull, men det inntrykket er absolutt ikke riktig. For dem det gjelder, vil den oppjusteringen av standardisert inntektstaperstatning til barn ha stor betydning. Dette innebærer en vesentlig styrking av barns erstatningsrettslige stilling. Det er derfor et veldig viktig stortingsvedtak som vil bli fattet i denne saken. Det er også naturlig og veldig gledelig at det er bred politisk enighet om denne styrkingen av barns erstatningsrettslige stilling. Det er en samlet justiskomité som støtter det. Jeg vil avslutningsvis påpeke at Fremskrittspartiet har merket seg at endringene Stortinget vedtar i denne saken, vil påføre de regionale helseforetakene ekstra utgifter. Fremskrittspartiet legger derfor til grunn at helseforetakene kompenseres for disse økte utgiftene over statsbudsjettet, slik at dette ikke må dekkes inn gjennom kutt i andre deler av helseforetakenes budsjett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202614:51· Innlegg

  Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

  Den norske samfunnsmodellen utfordres i økende grad, og på bredere front, av kriminelle aktører drevet av utsikten til egen vinning. Den brede fronten består av både mer og mindre organiserte kriminelle elementer, men det er særlig den organiserte virksomheten til kriminelle sammenslutninger og nettverk som nå representerer en alvorlig samfunnstrussel. Fra andre land har vi sett skremmende eksempler på hvordan organisert kriminalitet, hvis den ikke bekjempes effektivt, kan undergrave samfunnsstrukturene, og med det destabilisere et helt samfunn. Disse eksemplene er det flere av, og en fellesnevner er at myndighetene ikke har evnet å bekjempe kriminalitetsspiralen på en effektiv måte. Et annet eksempel som konkret gjelder mye av det som er tema for forslaget vi her har til behandling, kommer fra et land vi ofte sammenligner oss med, men som ikke tilhører de landene hvor dette har gått så langt at hele samfunnet blir destabilisert, og det er Danmark. Der kom det en dokumentarfilm for to år siden som ga et innblikk i hvordan den kriminelle økonomien ble vevet inn i den danske økonomien. Dokumentaren viste også hvordan penger ble hvitvasket og hvordan offentlige systemer og ordninger ble forsøkt utnyttet av kriminelle. Det vil være naivt å tro at noe tilsvarende ikke kan forekomme også i Norge. Med den innretningen vi har på vår samfunnsmodell, er det klart at offentlige systemer, registre og ordninger vil bli forsøkt utnyttet av dem med kriminell hensikt, både for å utnytte offentlige ordninger og som ledd i å begå forbrytelser overfor private. Derfor er det et godt og viktig representantforslag fra Fremskrittspartiet som Stortinget nå har til behandling. Dersom tilliten til offentlige registre undergraves, vil det kunne få store negative ringvirkninger for næringslivet og derigjennom for den norske økonomien. Næringslivet vil måtte innrette sin virksomhet på en annen måte enn i dag om det ikke lenger kan legges til grunn at opplysninger hentet fra offentlige registre er korrekte. Hvis kriminelle systematisk lykkes med å tappe forskjellige offentlige ordninger for arbeidstakere og næringsdrivende for penger, sier det seg selv at det er uholdbart. Det er viktig at vi tar nødvendige grep raskt for å hegne om samfunnsmodellen vår. Dette representantforslaget er et skritt i denne retningen. Jeg vil derfor oppfordre representantene i denne sal til å stemme for Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:40· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

  Jeg vil vel innledningsvis si at jeg ikke synes det er nerdete å problematisere grunnvilkårene for når staten skal straffe sine borgere for brudd på straffesanksjonerte atferdsnormer. Men en problemstilling til vil også være kunngjøringen av hva som utgjør forbudssonen, i hvilke kommuner dette er forbudt og ikke. Det har en prinsipiell side mot at borgerne skal kunne vite hva som er straffbart hvor. Hvilke krav mener statsråden skal stilles til kunngjøringen av et kommunalt forbud mot privat fyrverkeri?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:38· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

  Nå var vi jo innom fulltbyrdelsestidspunktet. En annen ting som kan problematiseres, er hvilke skyldkrav som gjelder. Si for eksempelets skyld at fullbyrdelsestidspunktet er når fyrverkeriet har forlatt bakken, enten knyttet til smellet eller den pyrotekniske effekten. Da kan spørsmålet om straffansvar komme ned til hvilke undersøkelser den som skyter opp et fyrverkeri, har gjort av innretningen. Hvilket ansvar har vedkommende for at smellet eller den pyrotekniske effekten skjer i nabokommunen? Da blir mitt spørsmål: Hvilke skyldkrav mener statsråden bør gjelde for det kommunale forbudet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:37· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

  Det handler om et forbud mot privat fyrverkeri. Et forbud må det antas skal straffesanksjoneres. En prinsipiell problemstilling som da reiser seg, er hva som er fullbyrdelsestidspunktet for den straffbare handlingen. Er det antennelsen av fyrverkeriet? Er det når fyrverkeriet smeller i luften, eller er det når den pyrotekniske effekten viser seg på himmelen? Dette kan være helt avgjørende for straffansvaret om man befinner seg i et grenseområde mellom der det er et kommunalt forbud, og der det ikke er et kommunalt forbud. Hva mener statsråden er det naturlige fullbyrdelsestidspunktet ved oppskytning av fyrverkeri?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:36· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

  Det er nå et flertall for å få på plass en adgang for kommunene til å innføre forbud mot privat fyrverkeri. Kommunale politivedtekter er jo ikke noe nytt. Det er hjemlet i politiloven paragraf 14. Men ser statsråden noen særlige utfordringer med å overlate akkurat dette med fyrverkeriforbud til kommunene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:53· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser) (Innst. 294 L (2025–2026), jf. Prop. 35 L (2025–2026))

  Det Stortinget nå har til behandling, er altså en innføring av kjønnsnøytrale betegnelser. Blant annet skal uttrykkene «politimann» og «polititjenestemann» fjernes. Fremskrittspartiet mener det er helt feil fokus å ha nå. I en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er svært krevende og den alvorlige voldskriminaliteten eskalerer, er det dette som burde vært i fokus. Hvis en ser på utfordringene justissektoren og særlig politiet opplever i vår samtid, er det et annet anmodningsvedtak fra Stortinget som burde hatt høy prioritet. Det er anmodningsvedtak nr. 755, fra den 12. juni 2024. Vedtaket går ut på å legge til rette for flerårige planer for politiet, noe som ville ha sikret mer forutsigbare rammevilkår for politietaten. En styrking av forutsigbarheten for politiet burde vært høyt prioritert i dagens situasjonsbilde. Fremskrittspartiet vil derfor benytte anledningen til å etterlyse gjennomføringen av det anmodningsvedtaket. Vi vil oppfordre regjeringen til å få på plass dette planverket så raskt som overhodet mulig, da det vil sette politiet i bedre stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Det er riktig fokus å ha i dagens situasjon. Det er en lang rekke av anmodningsvedtak fra Stortinget som burde ha langt høyere prioritet enn de forslagene regjeringen framlegger i denne saken, men disse skal jeg ikke gå nærmere inn på her. Jeg har allerede nevnt et veldig nærliggende og godt eksempel. Som jeg nevnte i innledningen av mitt innlegg, mener Fremskrittspartiet at det forslaget vi har til behandling nå, har helt feil fokus. Vi vil derfor stemme imot.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:01· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Politistasjonssjefen på Gran politistasjon har også uttalt seg til lokalmedia om denne foreslåtte omorganiseringen i Innlandet politidistrikt. Til Avisen Hadeland er han tydelig på at det har vært nødvendig å disponere over etterforskerne ved politistasjonen for å fylle ut turnusen, og at det derfor er bekymring knyttet til at disse nå foreslås flyttet til en annen avdeling, og da med en annen ledelse. Spørsmålet blir da: Kan justis- og beredskapsministeren, som har det konstitusjonelle ansvaret for å styre politietaten, garantere at en omorganisering ikke vil gjøre en allerede krevende bemanningssituasjon ved Gran politistasjon enda mer krevende?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:59· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Jeg stilte også nylig et spørsmål til statsråden om denne omorganiseringen av Innlandet politidistrikt, og det henvises da til skriftlig spørsmål nr. 2793, som statsråden besvarte i går. Der besvarte statsråden bare deler av spørsmålet, for den delen av spørsmålet som gikk konkret på svekkelsen av beslutningsmyndigheten til politistasjonssjefene på Gjøvik og Lillehammer, svarte ikke statsråden på. Dette er politistasjoner som før politireformen var hovedsete for hvert sitt politidistrikt. Så nå stiller jeg spørsmålet for andre gang fra Stortinget til statsråden: Ser statsråden – med det konstitusjonelle ansvaret for politiet – noen betenkeligheter ved at politistasjonssjefen i byene Gjøvik og Lillehammer ikke lenger skal styre over etterforskere og politipatruljer i sitt område?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:56· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «Innlandet politidistrikt kunngjorde den 19. mai en omorganisering til ny organisasjonsmodell. Politimesteren uttalte til lokalmedia at omorganiseringen dels skyldes politidistriktets økonomiske utfordringer over flere år. Jeg har tidligere stilt statsråden spørsmål om den krevende ressurssituasjonen i Innlandet politidistrikt. Statsråden har da avvist denne virkelighetsbeskrivelsen. Har Innlandet politidistrikt under denne regjeringen stått i en krevende ressurssituasjon, eller er det feil det politimesteren uttaler til media?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:55· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Vi lever nå i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer krevende enn den har vært på flere tiår. Trusselbildet vi står overfor, er også annerledes fra de truslene vi har stått overfor tidligere. Det hybride trusselbildet skaper flere sikkerhetsutfordringer, som det er viktig at vi tar på alvor. I den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten er det avgjørende for sikkerheten vår at vi ruster politiet til å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, for det er politiet som har ansvar for vår nasjonale sikkerhet og beredskap – opp til det nivået hvor Forsvaret overtar. Da er vi på et nivå som raskt vil kunne utløse NATOs artikkel 5. Det er en helt naturlig del av det å ruste politiet til å være den garantisten for sikkerhet og beredskap som vi nå trenger, at vi styrker politiets luftkapasitet. Slik verden ser ut nå, er det ikke nok at vi bare har politihelikoptre i beredskap på det sentrale Østlandet. En styrking av politiets helikopterkapasitet vil også bedre politiets evne til å bekjempe kriminalitet. Denne bekymringsfulle utviklingen vi ser også i kriminalitetsbildet, tilsier at det er en riktig prioritering nå å styrke politiets luftkapasitet. Vi trenger base- og beredskapsløsninger for politihelikoptre utenfor det sentrale østlandsområdet. Det er flere utredninger som har pekt på nettopp dette, at vi trenger flere politihelikopterbaser. Dette bør vi få på plass så raskt som mulig. Det er to veldig gode grunner til at styrkingen av politiets helikopterkapasitet bør gjøres ved å utløse opsjonen vi har, på tre nye maskiner av typen AW169 fra Leonardo Helicopters. For det første gir opsjonene en mye raskere anskaffelse enn hva som vil være tilfellet med en ny anskaffelsesprosess. Det er videre en veldig god opsjon, som Fremskrittspartiet i Justis- og beredskapsdepartementet fikk framforhandlet i 2017. Det gjør at helikoptrene kan anskaffes til en langt lavere pris enn hva prisen ville vært i en ordinær anskaffelse i dagens marked. For det andre brukes allerede den typen helikopter av politiet. De nye maskinene kan dermed raskt fases inn og tas i bruk. Vi har allerede kompetent personell med erfaring fra drift og vedlikehold av disse helikoptrene. Med dette som bakgrunn burde det ikke være noen tvil om hvorvidt opsjonen på anskaffelse av nye AW169-maskiner skal utløses. Det er faktisk nærliggende å peke på fraværet av fornuftige motargumenter. Men vi har dessverre en regjering som ikke synes å se behovet for å styrke politiet. I en tid der politiet burde rustes kraftig opp, ser vi en regjering som nærmest systematisk bygger ned politikapasiteten. Bedre politihelikopterdekning er dessverre ikke noe unntak fra den fraværende kollektivsatsingen. Derfor ender saken her i Stortinget gjennom et representantforslag fra Fremskrittspartiet. Jeg vil oppfordre alle representanter til å stemme for Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:24· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

  Et avhopperprogram gir personer som er tungt involvert i alvorlig kriminalitet, en vei ut av den kriminelle livsførselen. Med den økte utbredelsen av organiserte kriminelle nettverk som vi nå dessverre ser, er det et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak at de som er involvert i disse nettverkene, tilbys en vei ut. Det er derfor et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak som svarer på utfordringer vi nå ser i kriminalitetsutviklingen, å bevare f.eks. avhopperprogrammet til KFUK og KFUM. Der regjeringen, med et støtteparti, ikke synes å dele denne oppfatningen, er det gledelig å konstatere at flertallet på Stortinget gjør det. Så er det interessant å registrere at partier som i det justispolitiske ordskiftet kan ha en tendens til å hevde at andre partier ikke prioriterer forebygging tilstrekkelig og fokuserer for ensidig på kriminalitetsbekjempelse gjennom justissektoren, stemmer mot dette forslaget som nå får flertall. De vil ikke sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke skal avvikles og legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass. Det er et tankekors.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:22· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Jeg vil komme med noen merknader til historiefortellingen som vi hører fra Arbeiderpartiets representanter, og det voldsomme behovet for å snakke om historie litt godt tilbake i tid. Det tyder på at man har en motvilje til å ta innover seg at man faktisk nå har styrt landet i fem år. Det voldsomme behovet for å snakke om tiden forut for og hvorfor man overtok, altså høsten 2021, er i seg selv ganske avslørende. Det er fordi det ikke er noen gode svar eller gode forklaringer å finne i egen historikk i de fem årene man nå har styrt landet. Det er ingen god forklaring på hvorfor arbeidet med dette inndragningsregelverket har tatt så altfor lang tid. Jeg vil også minne om, når man forsøker å lage en historie her om at man har veldig gode meritter å vise til på dette området, at Arbeiderpartiet faktisk stemte mot et forslag i Stortinget om økt inndragningsadgang i desember 2023. Da et identisk forslag ble fremmet i februar 2025 hadde Arbeiderpartiet snudd, men først når de skjønte at stortingsflertallet var imot dem. Helt avslutningsvis til innlegget til Qureshi: Jeg har ingen intensjoner om å diskutere på det nivået det legges opp til der, og jeg viser til det jeg nettopp sa. Det er ganske illustrerende at det er der man legger seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:15· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Finn Krokeide (FrP) [19:15:20] (ordfører i saken): Effektive regler for inndragning av verdier som er frambrakt ved kriminalitet, er et avgjørende element i en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Dette har flere sider. Jeg var inne på de individualpreventive og allmennpreventive i mitt forrige innlegg. Jeg vil her også nevne at man i andre land har sett eksempler på at framvekst av kriminell økonomi i seg selv har vist seg som en samfunnstrussel med tilhørende voldsspiraler og utfordringer av de offentlige myndigheters reelle myndighet. Derfor mener Fremskrittspartiet det er uheldig at regjeringen ikke har valgt å utrede et lovforslag om inndragningsregler med omvendt bevisbyrde. Selv om de foreslåtte reglene som nå får flertall, er et steg i riktig retning, er det grunn til å stille seg spørsmålet om dette er nok, eller om terskelen for inndragning i praksis fremdeles er for høy til at inndragningsreglene er effektive. Vi mener regjeringen burde ha lyttet til alle de høringsinstansene som har argumentert for en regel med omvendt bevisbyrde. Slik kriminalitetsutviklingen arter seg, og med et tydelig innspill fra flere høyst relevante høringsinstanser er det uforståelig at regjeringen ikke har utredet inndragningsregler med omvendt bevisbyrde. Derfor er Fremskrittspartiet glad for at det er flertall i denne sal for å pålegge regjeringen å utrede og framlegge et lovforslag om inndragning med omvendt bevisbyrde. Dette utredningsarbeidet bør regjeringen igangsette så raskt som overhodet mulig. Der regjeringen nøler, er det bra at Stortinget nå viser handlekraft. Jeg vil nå gå over til å si litt om Fremskrittspartiets forslag om inndragningsfond. Vi fremmer et forslag om opprettelse av en fordelingsnøkkel for det kriminelle utbyttet som inndras. Intensjonen er at en andel av det inndratte går til et fond som har som formål å støtte frivillige lag og foreninger økonomisk, og at en andel tilfaller politidistriktet der det inndratte ble beslaglagt. Fremskrittspartiet mener at en slik fordelingsnøkkel og opprettelsen av et inndragningsfond vil sikre at inndratt kriminelt utbytte går tilbake til kriminalitetsforebyggende tiltak. En slik fordelingsnøkkel vil også gi politi og påtalemyndighet et insentiv til å gjøre bruk av inndragningsreglene. Avslutningsvis vil jeg komme med noen bemerkninger til forslaget om en plan for opptrapping av antallet påtalejurister, for det er påtalemyndigheten som skal sørge for at inndragningsregelverket blir håndhevet på en effektiv måte. Det er derfor et viktig ledd i arbeidet med å få på plass et inndragningsregelverk som er effektivt i praksis, at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt å kunne håndheve regelverket. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet foreslår etablering av en opptrappingsplan for antall påtalejurister og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette i statsbudsjettet for 2027.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202619:00· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Jeg har et ganske kort spørsmål, som oppfølging til historiefortellingen: Med det kriminalitetsbildet vi ser nå, i 2026, er statsråden enig i at vi har et stort behov for flere påtalejurister?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:58· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Det var det mye historiefortelling i det statsråden nå sa, men det løser jo ikke det svært utfordrende kriminalitetsbildet vi nå ser. Økt inndragning i praksis har flere sider: Én side er lovverket, som er til behandling her i dag. En annen viktig side er bemanning og ressurser til politi og påtalemyndighet, som er de som skal stå for håndhevelsen av dette regelverket. Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å styrke påtalemyndighetens kapasitet til å øke bruken av inndragningsregelverket?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:56· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Jeg merker meg at statsråden begrunner regjeringens standpunkt, men ikke gir noe konkret svar på hvorfor en regel med omvendt bevisbyrde ikke ble utredet. Men selv om regjeringen nok en gang nøler og havner på etterskudd i kriminalitetsbekjempelsen, er det nå heldigvis et flertall på Stortinget som pålegger regjeringen å utrede inndragningsregler med omvendt bevisbyrde. Når vi har en regjering som ikke tar kriminalitetsbekjempelse tilstrekkelig på alvor, er det bra at Stortinget gjør det. Kan statsråden garantere at arbeidet med den utredningen Stortinget kommer til å beslutte i denne saken, vil bli iverksatt så raskt som mulig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:55· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Det er flere høyst relevante høringsinstanser som har tatt til orde for en inndragningsregel med omvendt bevisbyrde. Et slikt regelverk kan også forenes med grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. En slik regel ville ha senket terskelen for inndragning og dermed kunne gjort det enklere for påtalemyndigheten å inndra kriminelt utbytte. Med det bakteppet blir mitt spørsmål: Hvorfor har ikke regjeringen utredet inndragningsregler med omvendt bevisbyrde?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:31· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

  Finn Krokeide (FrP) [18:31:06] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne viktige saken vi nå behandler. Innstillingen inneholder flere forslag til endringer i straffeloven. Disse forslagene er det en samlet komité som står bak. I innstillingen er det også fremmet flere andre forslag, som forskjellige partikonstellasjoner står bak. De forslagene legger jeg til grunn at de enkelte partiene vil kommentere under sine egne innlegg i denne debatten, så med det er jeg ferdig med saksordførerinnlegget og går nå over til Fremskrittspartiets syn. Fremskrittspartiet mener det er positivt og på høy tid at regjeringen omsider fremmer forslag om utvidet adgang til inndragning av kriminelt utbytte. Dette er regler Fremskrittspartiet lenge har etterspurt, og som vi også har fremmet forslag om i Stortinget gjentatte ganger. Derfor er det gledelig å se at flere partier og regjeringen har snudd i sitt syn på om en utvidelse av adgangen til inndragning er et viktig verktøy i kriminalitetsbekjempelse. Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger er viktig, både i et individualpreventivt og i et allmennpreventivt perspektiv – det individualpreventive ved at en lovbryter blir fratatt verdien vedkommende har framskaffet ved lovbruddet, og dermed raskt erfarer at kriminelt anskaffede verdier blir inndratt. Den allmennpreventive siden ved inndragning er at det synliggjøres at man fratas verdier som er framskaffet på ulovlig vis. Det sender et klart og tydelig signal om at kriminalitet ikke lønner seg. Fremskrittspartiet mener dette er av stor betydning for å forhindre at utsikt til vinning og berikelse brukes for å motivere ungdom til å la seg rekruttere til kriminelle miljøer. Derfor vil Fremskrittspartiet understreke den klare lovgiverviljen som ligger bak utvidelsen av adgangen til inndragning av kriminelt utbytte. Det er et klart og tydelig ønske fra lovgiver om at lovverket benyttes, og at inndragning av kriminelt utbytte prioriteres. Jeg skal gå inn for landing for nå, men vil kort kommentere de forslagene Fremskrittspartiet er en del av. Fremskrittspartiet fremmer forslag om opprettelse av et inndragningsfond. Vi står også bak et forslag om opptrappingsplan for antallet påtalejurister. Vi foreslår også en følgeevaluering av det inndragningsregelverket som nå vedtas, samt at regjeringen parallelt med den evalueringen utreder regler for økt inndragning av kriminelt utbytte og fremmer et forslag om sivil inndragning ved omvendt bevisbyrde. Den nærmere begrunnelsen for disse forslagene vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Med det tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:45· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Justiskomiteen mottok i forbindelse med behandlingen av saken nylig et svar fra statsråden på en henvendelse om rettsteknisk bistand til et endringsforslag i lovverket om rekonstruksjon. Der blir et forslag om permanent innføring av unntak fra fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav frarådet av statsråden, med den begrunnelse at dette må utredes nærmere. Det framheves at fjerning av fortrinnsretten kan ha utilsiktede og uheldige virkninger, til tross for at de midlertidige reglene om rekonstruksjon nettopp har et slikt unntak fra fortrinnsretten. Da blir mitt spørsmål: Hvordan mener statsråden at det å gjøre den midlertidige regelen permanent, kan ha utilsiktede og uheldige virkninger, og hvorfor ble ikke en videreføring av det midlertidige regelverket på dette punktet utredet i arbeidet med det lovforslaget regjeringen nå har framlagt for Stortinget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:43· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Det er et viktig moment ved utformingen av regelverket for rekonstruksjon at det lages et regelverk som i størst mulig utstrekning vil bli brukt i praksis. Da vil regelverket sørge for at man i så stor grad som mulig unngår konkurser der selskapene vil kunne drive videre etter en vellykket rekonstruksjon. Mitt innledende spørsmål dreier seg nettopp om dette, da kostnader og alternativer ved valg av rekonstruktør kan ha betydning for om lovverket tas i bruk i det konkrete tilfellet. Er statsråden enig i at regelverket bør utformes slik at i det størst mulig grad ville bli benyttet, og at forsøk på rekonstruksjon for foretak er å foretrekke framfor en konkurs?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:41· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Regjeringen foreslår i Prop. 56 L (2025–2026) om rekonstruksjonsforhandlinger å videreføre kravet om at rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling. Det står i lovforslaget § 7 første ledd annet punktum. Loven vil gjelde virksomheter av alle størrelser – der rekonstruksjonsprosessene vil variere stort i omfang og kompleksitet. Har departementet ved utarbeidelsen av lovforslaget vurdert å differensiere kravet til hvem som kan være rekonstruktør, utfra størrelsen på foretaket som søker rekonstruksjon?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202613:07· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Som vi da er enige om, gjelder dette et straffebud som i stor grad vil rette seg mot handlinger som skjer digitalt. Medienes dekning har også tydelig vist at det uønskede samfunnsfenomenet man vil til livs her, der mindreårige rekrutteres til å begå alvorlig kriminalitet, i hovedsak skjer på sosiale medier. For at det nye lovverket skal bli effektivt for å forhindre at mindreårige rekrutteres til kriminalitet, er det derfor viktig at politiet og påtalemyndigheten har adgang til den arenaen hvor kriminaliteten foregår. Hvis ikke vil bestemmelsen i stor grad bare blir brukt til å pådømme forhold i etterkant. Man klarer altså ikke å komme inn i forkant og forhindre at mindreårige blir rekruttert og kriminaliteten blir begått. Nå oppfatter jeg at statsråden er enig i disse premissene, så da blir mitt spørsmål: Hvorfor var ikke dette en del av den proposisjonen og det lovforslaget regjeringen nå har framlagt for Stortinget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202613:05· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Takk for svaret. I den proposisjonen regjeringen har levert til Stortinget, framgår det at Økokrim tok opp nettopp denne problemstillingen i sitt høringsinnspill. Departementet viser da til manglende utredning og høring av dette som begrunnelse for at dette ikke er vurdert av departementet. Det er veldig pussig da det tross alt er tale om et straffebud som i stor grad skal ramme handlinger som skjer digitalt. Hva er grunnen til at et så sentralt spørsmål som dette ikke ble utredet og vurdert? Vil statsråden ta initiativ til en lovendring for å sikre prosessuell adgang til bruk av kommunikasjonsavlytting og dataavlesing?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202613:02· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  «Regjeringen har i Prop. 57 L (2025–2026) fremmet forslag om endringer i straffeloven. Dette er oppfølging av et anmodningsvedtak i Stortinget. Lovendringene gjelder kriminalisering av involvering av mindreårige i kriminalitet i et eget straffebud. Med regjeringens lovforslag vil det ikke være adgang til å benytte kommunikasjonsavlytting eller dataavlesing for å håndheve de nye straffebudene. Mener statsråden det bør være adgang til kommunikasjonsavlytting og dataavlesning under etterforskningen av overtredelser av de foreslåtte straffebudene?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202613:32· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Rem, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å redusere bompengebelastningen på rv. 4 (Innst. 240 S (2025–2026), jf. Dokument 8:173 S (2025–2026))

  Etter åpning av ny trasé på rv. 4 mellom Roa og Lygna har det blitt oppført en ny bomstasjon på Lygna. Det gir en betydelig økning i bompengebelastningen for alle som trenger å bruke denne veien. Spesielt treffer kostnadsøkningen lokalbefolkningen og det lokale næringslivet, som er helt avhengig av å ferdes på rv. 4, for denne veien er den viktigste transportåren mellom Gjøvik og Oslo. Den bompengebelastningen vi nå har på rv. 4, står ikke i et rimelig forhold verken til utbedringen som er foretatt av veien eller standarden på veistrekningen som helhet. Deler av den utbedrede veistrekningen gir ikke økt kapasitet og tar dermed ikke høyde for framtidig trafikkøkning. Ser man helhetlig på rv. 4 er store deler av veistrekningen fortsatt kraftig underdimensjonert og i dårlig stand. Det medfører at det også er en svært ulykkesbelastet veistrekning, noe som på tragisk vis ble illustrert sist onsdag da det var en dødsulykke i Røstetunnelen. Dagens bompengenivå på rv. 4 står virkelig ikke i et rimelig forhold til veistandarden. En underdimensjonert og ulykkesbelastet veistrekning, der det er gjort noen mindre utbedringer som ikke i særlig grad har økt kapasiteten, kan ikke forsvare det nivået bompengene ligger på i dag. Dette er en betydelig utgift for folk og næringsliv, som kommer på toppen av stigende priser og økende renter. I en tid der folks hverdagsøkonomi blir stadig mer krevende og landet har en regjering som ikke tar det på alvor, er det viktig at Stortinget tar dette på alvor og finner løsninger. Det så vi at Stortinget gjorde før påske, da stortingsflertallet grep inn med avgiftskutt i møte med galopperende drivstoffpriser. Det forslaget vi nå har til behandling, er en ny mulighet for Stortinget til å finne en god løsning ved å redusere bompengebelastningen på rv. 4 Fremskrittspartiet mener bompengebelastningen på rv. 4 er altfor høy, og at det ikke er samsvar mellom bompengebelastningen og nytteverdien av den siste utbyggingen eller veistandarden som helhet. Derfor fremmer vi i dag et forslag om å redusere bompengebelastningen på rv. 4. Jeg vil oppfordre representantene i denne salen til å stemme for Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 107 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene

  2026-04-21 13:41:46.687 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:278 S (2025-2026)

  Representantforslag om hastetiltak for å sette politiet bedre i stand til å trygge samfunnet i en usikker tid

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Stian Storbukås (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:173 S (2025-2026), Innst. 240 S (2025-2026)

  Representantforslag om å redusere bompengebelastningen på rv. 4

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Finn Krokeide (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:140 L (2025-2026), Innst. 291 L (2025-2026)

  Representantforslag om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Liv Gustavsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:36 S (2025-2026), Innst. 104 S (2025-2026)

  Representantforslag om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som offentlig finansiert kristen privatskole

  Fremmet av Finn Krokeide (FrP), Joakim Myklebost Tangen (FrP), Lars Rem (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:138 S (2025-2026), Innst. 293 S (2025-2026)

  Representantforslag om å utløse opsjon på tre politihelikoptre

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:142 S (2025-2026), Innst. 290 S (2025-2026)

  Representantforslag om mer effektiv kamp mot organisert bedrageri og registerkriminalitet

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Stian Storbukås (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:39 S (2025-2026), Innst. 147 S (2025-2026)

  Representantforslag om en opptrappingsplan for flere politifolk

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:28 S (2025-2026), Innst. 173 S (2025-2026)

  Representantforslag om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Liv Gustavsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hvor mange saker om rene vilkårsbrudd ved ungdomsstraff har påtalemyndigheten brakt inn for domstolene med begjæring om rettslig prøving av om hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes, etter at de fikk adgang til å bringe disse sakene inn for retten den 01.12.24?

  skriftlig

  22. jun 2026

• Vil statsråden levere et lovforslag om visitasjonssoner for våpenkontroll til Stortinget innen utgangen av året?

  skriftlig

  22. jun 2026

• Ser statsråden det paradoksale ved at Innlandet politidistrikt under denne regjeringen kan komme til å ha åpnet nye polititjenestesteder på Skarnes og Engerdal, men gjennom en omorganisering som skyldes politidistriktets krevende ressurssituasjon over flere år har svekket styrings- og beslutningsmyndigheten til den stedlige politiledelsen på Gjøvik og Lillehammer, og at regjeringens ressursprioritering med det svekker politiet – og dermed tryggheten til innbyggerne – i den delen av Innlandet som tidligere utgjorde Oppland fylke?

  skriftlig

  15. jun 2026

• Mener statsråden at dagens lovverk gir hjemmelsgrunnlag for Skatteetaten til å kopiere og gjennomgå mobiltelefoner i så vid utstrekning at det krenker personvernet og truer rettssikkerheten, og vil regjeringen eventuelt fremme forslag om lovendringer for å begrense eller presisere denne adgangen?

  skriftlig

  15. jun 2026

• I dag er det to år siden Stortinget enstemmig ba regjeringen om å utrede og foreslå en regel om at erstatningskrav mot det offentlige ikke skal foreldes så lenge saker er under klagebehandling. Har departementet utredet eller foreslått en slik regel - og, om svaret på det er nei, når vil det bli gjort?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Hvorfor har ikke den overflødige henvisningen til straffeloven § 274 i straffeprosessloven § 172 bokstav b blitt foreslått fjernet, og vil henvisningen bli foreslått fjernet i den neste proposisjonen regjeringen fremlegger for Stortinget som går ut på endringer i straffeprosessloven?

  skriftlig

  9. jun 2026

• Hva har vært statlige aktørers samlede saksomkostninger i saken mot obligasjonsmegleren og forvalteren, hvor det denne uken ble forlikt om en erstatning på 212 millioner kroner til forvalteren?

  skriftlig

  3. jun 2026

• Hvilke statlige myndigheter med ansvar for kontroll av eksplosiver har gitt tillatelse til Forsvaret og Raufoss Ammunisjonsfabrikkers dumping av ammunisjon i Mjøsa, når ble disse tillatelsene gitt, og hva ble det gitt tillatelse til å dumpe i Mjøsa?

  skriftlig

  1. jun 2026

• Er statsråden enig i at statsråden med det konstitusjonelle ansvaret for politietaten har det overordnede ansvaret for styringen av etaten, herunder ved å ta avgjørelser av betydning for etatsstyringen?

  skriftlig

  26. mai 2026

• Hva er status for gjennomføringen av Stortingets vedtak 474 om at avgangselever ved Jotunheimen privatistskule har rett på førstegangsvitnemål på lik linje med andre elever som fullfører videregående opplæring?

  skriftlig

  26. mai 2026