Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 23. apr 2026

Ida Lindtveit Røse
Ida Lindtveit Røse
Kristelig Folkeparti·Akershus

SakMøte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

Innlegget

Jeg vil først uttrykke at jeg har stor ydmykhet og respekt for den smerten og fortvilelsen som ufrivillig barnløse opplever. Det er ingen som ønsker en sånn type sorg eller frustrasjon for noen. Likevel mener vi, og de fleste andre partier, at det et sted går en grense for hva man bør tillate for å løse en slik situasjon. Når ble et barn noe som kan bestilles, noe man kan be noen andre om å lage? Og når ble det greit å se på kvinnens kropp som noe som kan brukes for å bære fram et barn for andre? Når ble svangerskapet og fødselen noe en kan få andre til å utføre, og når ble det greit å anse svangerskap og fødsel som arbeid, eller som en tjeneste? Surrogati krysser nettopp grensen for hva som er etisk akseptabelt, og det utfordrer menneskesynet. Det utfordrer synet på kjøp og salg av mennesker og menneskers kropp. Stadig flere får utført surrogati i utlandet. Derfor er mitt spørsmål hva regjeringen ønsker å gjøre for å motvirke dette, når også norske firmaer reklamerer for hjelp med surrogati. Er det noe man mener er akseptabelt? Er det noe man mener skal bare tilpasses inn i norsk lovverk, eller er det noe man ønsker å ta et virkelig oppgjør med? Regelverket i Norge straffer ikke det å benytte seg av surrogati i utlandet. Vi har andre regler der de samme reglene gjelder for sexkjøp i utlandet, som i Norge, og det er også andre måter å løse en regelverksendring på, som gjør at vi får færre som benytter seg av surrogati i utlandet. Hvis vi mener det er etisk problematisk i Norge, og hvis vi mener at en åpning for dette i Norge vil medføre at sårbare kvinner kan bli utnyttet, må vi også ta et oppgjør med det når det skjer med nordmenn som drar til utlandet.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat