OverStortinget

Jeg vil litt tilbake til menneskerettighetene, som flere har vært inne på her. Det kan ikke være sånn at din rett til å nekte å ta imot helt nødvendig behandling skal veie tyngre enn resten av samfunnets behov for beskyttelse. Det ser vi at skjer i dag – at det er mennesker som kan motsette seg helt nødvendig hjelp og omsorg, fordi man ikke er klar over sitt eget sykdomsbilde, og som en konsekvens av det risikerer man å utsette andre mennesker for alvorlig vold og kriminalitet. Så blir paradokset at etter at det har skjedd, da får enkelte adekvat psykisk helsehjelp. Etter at man har utsatt andre for alvorlig vold, og der det ofte får alvorlige konsekvenser, får man hjelp. Hvordan har vi havnet i en sånn situasjon at for å få adekvat psykisk helsehjelp i Norge i dag hvis man har alvorlige psykiske lidelser, må man utsette andre uskyldige mennesker for alvorlig vold? Det er altså beskrivelsen Fremskrittspartiet får både fra folk som jobber i justissektoren, og fra folk som jobber i helsesektoren. Dette er de samme personene sitert på i media, så dette er ikke noe vi finner på, men det er noe de som står i dette hver eneste dag, beskriver som virkeligheten. Så registrerer jeg at statsråden sier at han ikke er enig i det. Jeg synes det er veldig merkelig når dette er det klare og tydelige bildet som gis fra mange som jobber i denne sektoren, både på justissiden og på helsesiden. Man beskriver også en situasjon der pasientene skrives ut for tidlig, dvs. at tvangsbruken avtar altfor tidlig. Det blir et akutt brudd på bruken av tvang i stedet for at man har en gradvis nedtrapping som gjør at man er i stand til å håndtere livet utenfor en døgninstitusjon. Dette kan ikke fortsette sånn. Vi kan ikke akseptere at vi har en situasjon der vi har tikkende bomber som går rundt på norske gater og torg og risikerer å utsette andre uskyldige mennesker for alvorlig vold. Det kan vi rett og slett ikke akseptere, for menneskerettighetene til alle øvrige innbyggere i dette samfunnet er minst like viktige som menneskerettighetene til disse pasientene. Jeg vil understreke at disse tingene ikke står i et motsetningsforhold til hverandre. De gjør absolutt ikke det. Men jeg opplever at enkelte, særlig statsråden, vil skille dem fra hverandre – at fordi menneskerettighetene til pasientene er så viktige, skal vi ikke legge vekt på samfunnets behov for beskyttelse. Fremskrittspartiet aksepterer ikke denne utviklingen, og det er derfor vi har foreslått å reversere denne lovendringen fra 2017. Vi mener det er nødvendig for å kunne ivareta alle andre i samfunnet sitt behov for beskyttelse mot alvorlig psykisk syke mennesker som burde fått et skikkelig helsetilbud som de ikke har fått.