18. jun 202617:07· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
Jeg registrerer
hva statsråden sier, men Fremskrittspartiet mener ikke at denne
diskusjonen er rar, fordi for innbyggerne i Troms har dette helt
reelle konsekvenser, om denne omleggingen blir gjennomført.
Så registrerer jeg at statsråden er mest interessert
i å snakke om snøen som falt i fjor. Det som har skjedd, det har skjedd.
Vi er vi veldig fornøyde og glade for at man har fått stabilisert
fastlegeordningen. Det er vel og bra, men vi er opptatt av hva som
skal skje framover. For hva vil skje dersom man ikke kommer til
en enighet med Legeforeningen om denne omleggingen? Da har jo fortsatt
regjeringen – ifølge deres egen tolkning og det de sier fra talerstolen
– hjemmel til og grunnlag for å gjøre denne omleggingen. Det sa
statsråden helt avslutningsvis i innlegget sitt, at det er den rammen
som statsråden har å forholde seg, til tross for at han nå er blitt
klar over de dramatiske konsekvensene dette vil få for veldig mange
distriktskommuner og for fastlegeordningen i de minste kommunene
i dette landet, og mange av de kommunene er i Troms. Jeg er fortsatt
veldig bekymret for dette, og jeg kan ikke si at jeg nå – for egen
del, og for innbyggerne i Troms sin del – kan trekke et lettelsens
sukk og tenke at nå er vi på trygg grunn, for den rammen som ligger
til grunn for den omleggingen, ligger fortsatt til grunn her.
Hvis regjeringen ikke har til hensikt å endre
på dette, da må jo vi komme med et forslag i Stortinget som setter
en stopper for dette, for vi har kun fått en pause i den omleggingen. Så
skal man prøve å prate i lag og forhandle, men det er jo en fare
for at man ikke kommer til enighet. For det er tydeligvis både en
interesse og en vilje hos regjeringen til å gjøre den omleggingen,
selv om det er store protester fra leger over hele landet.
Så jeg vil på nytt utfordre statsråden, ikke
på hva som har skjedd før, ikke på alt som regjeringen har gjort
hittil, det er ikke interessant i denne diskusjonen. Det som er
interessant, er hva man vil gjøre framover dersom man ikke kommer
til enighet med Legeforeningen om denne problemstillingen. Vil man
da likevel, og til tross for det, gjennomføre denne omleggingen,
som vil få dramatiske konsekvenser for en veldig skjør fastlegeordning
i de minste kommunene i dette landet, ofte de som har under 5 000
innbyggere. Jeg vil illustrere alvorligheten i dette. Den fastlegen
som skrev til meg, skrev følgende – og jeg siterer: For min del,
som har maks uttelling på distrikt, alder og lav utdanning, utgjør
økningen i basistilskuddet 10 000 kr per måned, mens utjevningstilskuddet
utgjør rundt 30 000 kr, altså et netto tap på 20 000 kr i måneden.
Det ville ha vært kroken på døra for disse
fastlegene. Man hadde sluttet, og da hadde man i verste fall stått
i en situasjon der mange kommuner ikke lenger har en fastlege –
og dette er jo porten inn til spesialisthelsetjenesten for pasientene.
Det kan Fremskrittspartiet rett og slett ikke akseptere at skjer,
og derfor vil jeg ha en avklaring fra statsråden. Det er kanskje
litt spekulasjon, men dersom man ikke kommer til enighet med Legeforeningen,
vil man da gjennomføre den omleggingen som tidligere har blitt varslet,
til tross for at de nå vet om hvilke dramatiske konsekvenser dette
vil få for de aller minste kommunene i dette landet?
18. jun 202617:01· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
Veldig mange
fastleger over dette landet trakk et lettelsens sukk da regjeringen
varslet at de hadde oppnådd enighet med Legeforeningen om at man
skulle utsette denne innføringen som var varslet 1. juli. Men grunnen
til at Fremskrittspartiet fortsatt er bekymret, er at dette bare
er en utsettelse. Man har ikke skrinlagt den omleggingen.
Da denne stortingsmeldingen ble behandlet i
fjor, som statsråden henviser til, og som var bakgrunnen for at
man gjorde disse endringene, kan ikke Fremskrittspartiet se at de dramatiske
konsekvensene dette ville ha fått, ble redegjort for i den stortingsmeldingen.
Når vi leser den, klarer vi ikke å finne noe sted at en fastlege
i Karlsøy vil sitte med et netto tap på 20 000 kr per måned, eller
at en fastlege i Storfjord – begge kommunene er for øvrig i Troms
– vil sitte med et nettotap på 40 000 kr i måneden. Det vil altså
være en rasering av fastlegeordningen, særlig i distriktene, i de
minste kommunene. De skriver rett ut til oss i FrP at dette ville
rasert rekrutteringen og stabiliseringsarbeidet som er gjort.
Vi er midlertidig lettet, men vi er jo bekymret
over at dette fortsatt vil skje dersom ikke regjeringen innser at
dette faktisk vil være konsekvensen av det arbeidet man har gjort.
Når man nå blir oppmerksom på de dramatiske konsekvensene dette
vil få for de minste kommunene, der fastlegeordningen er som skjørest,
burde man jo se at man kanskje har gjort noen feil beregninger i
den stortingsmeldingen som ble behandlet i fjor, og at ikke de dramatiske
konsekvensene ble nærmere redegjort for. Kanskje man da burde trekke
det tilbake og si at her må vi komme med en ny sak til Stortinget
som hensyntar de dramatiske konsekvensene dette ville ha fått.
En fastlege i Troms skrev til meg at her har
Helsedirektoratet ikke hatt orden i tallmaterialet sitt, og jeg
kan ikke tro at det å rasere legedekningen i distriktene var hensikten
med omleggingen. Det er jeg helt enig med denne fastlegen i. Når vi
igjen har lest denne stortingsmeldingen, klarer vi ikke å se noe
sted at det var det som var målet med den omleggingen.
Statsråden sa i stad at noen får mer, og noen
få mindre, men – igjen – vi kan ikke se at det ble redegjort for
disse dramatiske konsekvensene og at intensjonen med den omleggingen
var at man skulle rasere ordningen i distriktene. Så jeg vil utfordre
statsråden på om dette bare er en midlertidig pause i denne dramatiske
omleggingen, eller vil man nå ta inn over seg den kritikken som
har kommet? Vil man ta inn over seg de dramatiske konsekvensene
dette vil få for de minste kommunene, mange av dem bl.a. i Troms,
og justere denne omleggingen, sånn at den ikke får så negative utslag
og negative konsekvenser for de minste kommunene i dette landet,
der man vil gå fra å ha stabilisert ordningen til å rasere ordningen?
18. jun 202616:57· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
Statsråden sa
at når man gjør en omlegging av systemet, er det noen som får mer,
og noen som får mindre. Likevel: Med den omleggingen som nå var
foreslått, er det særlig fastlegene i de minste distriktskommunene
som ville ha fått betydelig mindre. I mitt eget hjemfylke, Troms, har
jeg fått beskrevet situasjonen fra en del fastleger i de minste
kommunene, bl.a. Karlsøy utenfor Tromsø og Storfjord. Der beskriver
man et nedtrekk på netto tap med 20 000 kr i måneden i Karlsøy og
40 000 kr per måned for hver av de tre legene som holder til i Storfjord. Det
er altså en dramatisk svekkelse av deres finansierings- og inntektsgrunnlag.
Mener statsråden at man skal gå videre med
en omlegging som vil medføre så dramatiske konsekvenser for innbyggerne
og fastlegene i Troms som her er beskrevet?
17. jun 202614:39· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Jeg hadde egentlig
tenkt å holde nok et innlegg om hvordan regjeringen og Arbeiderpartiet
sleper beina etter seg i eldreomsorgen, men det får vi mange muligheter
til framover. Jeg velger heller å ta for meg noe helt annet og noe
som jeg stadig lar meg fascinere over innenfor helse- og omsorgspolitikken,
og det er partiet Høyre.
I innlegget til representanten fra partiet
Høyre, men også i replikkvekslingen med statsråden, snakker partiet
Høyre om kompetansekravene innenfor helse- og omsorgssektoren. Da
blir jeg litt i tvil. Hva er det egentlig partiet Høyre mener om
dette? Så sent som i går hadde vi en avstemning i denne salen der
det var et forslag fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt om å be regjeringen
om å stoppe arbeidet med å fjerne kompetansekravene, at man ikke
skulle gå videre med det som nå ligger i støpeskjeen. Da hadde partiet
Høyre muligheten til å bidra til å stoppe det, men det valgte de
ikke å gjøre. Det ble 49 stemmer for og 51 stemmer mot, og forslaget
fikk ikke flertall – med partiet Høyres stemmer.
Og så står man her og snakker om at det er
å senke ambisjonene, og det er ikke rett vei å gå. Men når man har
muligheten til å gjøre noe med det i denne salen, velger partiet
Høyre nok en gang å være støttehjul for regjeringen. Det er ja,
ja, men nei, nei – opp som en løve og ned som en skinnfell konsekvent
fra partiet Høyre. Hvis man virkelig hadde ment alvor med det man
sier om kompetansekravene, burde man ha støttet forslaget fra Fremskrittspartiet,
SV og Rødt i går istedenfor å stemme det ned, og ikke etterpå stå
i stortingssalen og holde flammende innlegg om hvorfor dette er
feil vei å gå. Man benytter seg ikke av muligheten til å gjøre noe
med det.
Jeg håper partiet Høyre kan tegne seg og komme opp
og redegjøre for hvorfor man valgte å stemme imot et forslag som
ville stoppet dette, siden de åpenbart er enig med Fremskrittspartiet
om at det er rett å videreføre kompetansekravene innenfor helse-
og omsorgstjenestene, særlig i kommunene. Det håper jeg partiet
Høyre kan redegjøre for, for det tror jeg det er veldig mange der
ute som lurer på – hva de egentlig mener når de står her og snakker
for det, men stemmer imot det i Stortinget. Det henger i hvert fall
ikke på greip.
17. jun 202614:30· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Jeg vil bruke
de første sekundene av innlegget mitt til å takke representanten
Toppe fra Senterpartiet, som hadde et meget godt innlegg i stad.
Rapporten fra Riksrevisjonen bekrefter det
Fremskrittspartiet har advart mot over tid. Eldreomsorgen i Norge
svikter. Rapporten viser at færre eldre får helsetjenester hjemme.
Færre får plass på sykehjem. Samtidig øker presset på sykehusene.
Dette er ikke bærekraftig, og det er heller ikke en utvikling vi
kan akseptere.
Tallene viser at sykehusene i stadig større
grad må behandle pasienter som egentlig burde fått hjelp i kommunen.
Hva forteller dette funnet oss egentlig? Det betyr at kommunene
ikke har kapasitet til å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra
sin egen kommune. Det betyr at de ikke har nok plasser, ikke nok
ressurser og ikke et godt nok tilbud til dem som trenger det mest.
Igjen: Dette har Fremskrittspartiet advart mot lenge. På vegne av landets
eldre skulle jeg egentlig ønske at vi tok feil. Dessverre får vi
nå bekreftet at utviklingen har gått i feil retning, og vi har dessverre
fått rett.
Vi må også være tydelige på hvem som rammes
av denne virkeligheten som beskrives av Riksrevisjonen. Dette får
helt reelle konsekvenser for eldre mennesker, for pårørende og for
ansatte. Dette pågår i dag, mens denne rapporten debatteres i denne
salen. Eldre som burde fått trygg oppfølging nær hjemmet sitt, blir
værende på sykehus. Andre får ikke den hjelpen de trenger, i tide.
Ansatte i både kommuner og sykehus presses hardere, og ressursene
brukes dårligere enn de burde. Det går ut over kvaliteten, og det
går ut over verdigheten.
Fremskrittspartiet krever et tydelig taktskifte
for eldreomsorgen i Norge. Vi mener at det haster å bygge ut kapasiteten
i eldreomsorgen. Vi trenger flere sykehjemsplasser og flere omsorgsboliger
– betydelig flere. Vi har vært tydelige på at det må bygges minst
3 000 nye plasser i året for å møte behovet framover, i tillegg
til rehabilitering av inntil 1 000 plasser – totalt 4 000 plasser
– og staten må ta en langt større del av regningen enn i dag.
Det kan ikke være sånn at hva slags hjelp en
får som eldre og pleietrengende, avhenger av hvilken kommune du
bor i, og hvor presset økonomien er der. Derfor mener Fremskrittspartiet
at eldreomsorgen i større grad må finansieres av staten. Det må
være behovet til den enkelte som avgjør, ikke kommuneøkonomien.
Riksrevisjonens rapport er et tydelig varsku.
Den viser at systemet ikke fungerer godt nok. Den viser at kapasiteten
er for lav, og den viser at ansvaret i for stor grad har blitt skjøvet
over på kommunene, som ikke har forutsetninger for å kunne håndtere
det. Mange kommuner skyver det over på sykehusene igjen, som heller
ikke er rigget for å håndtere dette. Da kan ikke svaret være mer
av det samme.
Våre eldre fortjener bedre. De fortjener trygghet, forutsigbarhet
og den hjelpen de faktisk trenger, når de trenger den. Det er på
høy tid nå å ta grep.
17. jun 202614:17· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Regjeringen sier
at de tar bort krav. Samtidig bevilger man altså mindre penger til
kommunene for å bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Det rimer veldig dårlig med hva som kommer fram både i denne rapporten
og i en senere rapport som skal diskuteres på et senere tidspunkt
i Stortinget.
Selv om vi vet at behovet øker kraftig framover,
bygges det likevel ikke nok plasser. Dette har vi utfordret statsråden
om flere ganger, og han har avfeid problemet. Vil statsråden konkret
forplikte seg til en kraftig opptrapping i antall nye sykehjemsplasser
i årene framover, eller mener han at dagens tempo er tilstrekkelig,
også for å løse de utfordringene som blir påpekt av Riksrevisjonen
i denne rapporten?
17. jun 202614:15· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Jeg takker statsråden
for å erkjenne den store utfordringen man står overfor. Det rapporten
imidlertid også peker tydelig på, er at kommunene ikke har kapasitet
til å ta imot ferdigbehandlede pasienter. De har altså ikke kapasitet
til å ta imot sine egne innbyggere. Hvorfor fortsetter regjeringen
å skyve mer ansvar over på kommunene uten at man samtidig er med
på å sikre at kommunene er i stand til å sørge for at kapasiteten
faktisk er på plass?
17. jun 202614:14· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Når jeg hører
innlegget til statsråden, oppfatter jeg at han tar rapporten på
alvor, men Riksrevisjonen viser at færre eldre får hjelp hjemme,
færre får sykehjemsplass, og flere blir liggende unødig på sykehus.
Mener statsråden virkelig at dagens politikk fungerer når resultatet
er dårligere tilbud til de mest sårbare?
17. jun 202612:50· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))
Jeg registrerer
at statsråden ikke svarer på det jeg spør om, for spørsmålet mitt
var hvordan det går med arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden,
og ikke minst med å redusere antall manglende svar fra offentlig
forvaltning. Det svarte ikke statsråden noe på. Vi ser i denne årsmeldingen
fra Sivilombudet at det øker, og vi har sett akkurat det samme bildet
fra Pasient- og brukerombudet, at innenfor helse- og omsorgsfeltet
er det stadig flere klager. Veldig mange av disse klagene omhandler
manglende svar, og at man ikke får det tjenestetilbudet man har
krav på.
Så jeg vil gjenta spørsmålet mitt og gi statsråden
en ny mulighet til å svare på spørsmålet: Hvordan går det med regjeringens
arbeid etter Stortingets vedtak, nr. 942, 943 og 944, om å redusere
antall manglende svar fra offentlig forvaltning og ikke minst redusere
saksbehandlingstiden?
17. jun 202612:49· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))
Et moment som
er i denne årsmeldingen, eller i dette dokumentet, er manglende
svar og lang saksbehandlingstid hos det offentlige. Særlig innenfor
helse og omsorg er dette et stort problem. For de pasientene og
de menneskene dette gjelder, er det tapt tid, tid man ikke får tilbake.
Det har store konsekvenser når man ikke får den hjelpen man trenger,
og man får heller ikke svar på søknader man sender inn, eller på
påfølgende etterlysninger av manglende svar. Stortinget gjorde klare
og tydelige vedtak i fjor om at regjeringen skulle jobbe for å redusere
antall manglende svar fra det offentlige, og ikke minst redusere
saksbehandlingstiden. Det er altså vedtakene 942, 943 og 944.
Spørsmålet til statsråden er: Hvordan går det
med dette arbeidet?
16. jun 202613:32· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Tiltakskommunene
i Nord-Troms og Finnmark står overfor mange av de samme utfordringene,
både demografiske, geografiske og næringsmessige. Likevel forskjellsbehandles
de i distriktstilskuddet for Nord-Norge, og det er vanskelig å finne gode
faglige begrunnelser for dette.
Fremskrittspartiet og jeg, som representant
for Troms, mener det er prinsipielt urimelig at kommuner som inngår
i den samme tiltakssonen, behandles ulikt i inntektssystemet. Bosetting
og næringsaktivitet i nord kan ikke reduseres til et spørsmål om
distriktspolitikk. Det handler om beredskap og nasjonal sikkerhet.
Når regjeringen selv fastslår at vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen
siden andre verdenskrig, burde det være en selvfølge at vi styrker
virkemidlene som bygger robuste lokalsamfunn i hele nord.
Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget
om at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 skal vurdere å likestille
kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms med Finnmark i distriktstilskuddet.
Det gleder meg å se at det var en enstemmig komité som gikk inn
for dette, men det betyr også at regjeringen må levere på det Stortinget
nå bestiller. Vi har en klar og tydelig forventning om at dette
er noe som omtales og foreslås i forbindelse med statsbudsjettet
for neste år.
Samtidig er det et påfallende gap mellom regjeringens
alvorlige virkelighetsbeskrivelse og den manglende oppfølgingen
i kommuneproposisjonen. Retorikken er sterk, men tiltakene uteblir.
Det gjelder ikke minst for den sivile beredskapen. Fremskrittspartiet
er dypt bekymret for manglende framdrift i arbeidet med å styrke
beredskapen i kommunene. Til tross for klare anbefalinger fra totalberedskapskommisjonen har
ikke regjeringen fulgt opp med konkrete tiltak.
En robust nasjonal beredskap kan ikke bygges
ovenfra og ned alene. Den må bygges nedenfra og opp, med kommunene som
bærebjelken, men i dag mangler kommunene både tydelige nasjonale
føringer, samordnet veiledning og nødvendige ressurser. Beredskapsarbeidet
spriker. Uten felles krav, prioriteringer og finansiering risikerer
vi at beredskapen forblir fragmentert, ufullstendig og sårbar.
Vi trenger derfor klare nasjonale føringer
for hva kommunene faktisk skal være forberedt på å håndtere, enten
det gjelder kriser, krig eller sammensatte trusler. Vi trenger tydelige
krav til logistikk og tilgang på kritiske forsyninger, slik at nødvendig
utstyr finnes der folk bor. Vi trenger en gjennomgang av tilfluktsrom
og beskyttelsesrom, og vi trenger tiltak som sikrer at kritiske
kommunale tjenester fungerer, også under langvarige og alvorlige
hendelser.
Kommunene er førstelinjen i enhver krise. De
skal sikre vann, strøm, helsetjenester og trygghet når det virkelig
gjelder. Da kan vi ikke overlate ansvaret til kommunene uten å gi dem
verktøyene og ressursene de trenger. Derfor mener Fremskrittspartiet
at det må innføres øremerkede tilskudd til kommunal beredskap i
statsbudsjettet for 2027.
Trygghet skapes ikke gjennom formuleringer
alene. Den skapes gjennom konkret politikk, nødvendige krav og ikke minst
finansiering. Det er nå på tide å gå fra ord til handling. Det skylder
vi innbyggerne, og det skylder vi landet.
16. jun 202613:22· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Regjeringen har
varslet at de vil redusere eller fjerne kompetansekrav i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene. Dette er et alvorlig signal og etter
Fremskrittspartiets syn et feilspor. Vi er enig i at kommunene trenger
fleksibilitet, men dette kan aldri skje på bekostning av kvalitet,
pasientsikkerhet og forsvarlighet. Fremskrittspartiet mener kompetansekravene
i helse- og omsorgstjenesteloven er en grunnleggende garanti for
at innbyggerne våre får trygge og faglig forsvarlige tjenester, uansett
hvor de bor. De bidrar til likeverdige helsetjenester, og de setter
en nødvendig minstestandard for hva folk kan forvente når de trenger
hjelp.
Vi frykter at fjerning av slike krav vil føre
til større forskjeller mellom kommunene, at kvaliteten på tjenestene
i større grad vil bli avhengig av kommuneøkonomi og lokale bemanningsutfordringer.
Det vil forsterke postkodelotteriet som eksisterer i dag, når det
gjelder kvaliteten på omsorgen våre eldre får. Det er ikke slik
vi bygger en trygg og verdig eldreomsorg og helsetjeneste i kommunene.
Det er også viktig å minne om at kommunene
allerede i dag har betydelig handlingsrom. Det er opp til den enkelte kommune
hvordan de vil organisere tjenestene og sikre nødvendig kompetanse,
enten gjennom ansettelser eller samarbeid med andre. Det betyr at
fleksibiliteten finnes.
Framtidens helse- og omsorgstjenester vil kreve
mer kompetanse, ikke mindre. Vi får flere eldre, flere med sammensatte
lidelser og mer komplekse pasientforløp. Pasienter skrives tidligere
ut fra sykehus og trenger mer avansert oppfølging i kommunene. Dette
krever høy faglig kompetanse, gode kliniske vurderinger og sterkere
tverrfaglig samarbeid.
Riksrevisjonen har allerede dokumentert betydelige
utfordringer i tjenestene til eldre. Det pekes på svikt i overganger,
manglende kompetanse og store forskjeller mellom kommunene. Mange
eldre opplever at tjenestene ikke henger godt nok sammen, og dette
burde være et tydelig varsku. For svaret på disse utfordringene
er ikke å svekke kompetansekravene.
Innbyggerne våre skal være trygge på at de
møter helsepersonell med riktig kompetanse – ikke at standarden
varierer fra kommune til kommune. Vi kan ikke møte bemanningskrisen
i eldreomsorgen ved å senke ambisjonene, sånn som vi opplever at
regjeringen nå gjør. Fremskrittspartiet mener at våre eldre har
krav på trygghet, kvalitet og verdig behandling – uavhengig av hvor
de bor. Det skylder vi både de ansatte og de menneskene de er på
jobb for.
Derfor går Fremskrittspartiet inn for å stoppe
dette forslaget fra regjeringen mens det allerede er i støpeskjeen,
slik at vi kan trygge de eldre, deres pårørende og de ansatte om
at man har en faglig god og trygg eldreomsorg i hele landet. Derfor
kan ikke vi støtte det arbeidet som regjeringen nå har startet opp.
9. jun 202622:12· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Jeg ble nødt
til å tegne meg på nytt igjen når jeg registrerer at statsråden
ikke tegner seg på talerlisten for å si noe om situasjonen innenfor
psykisk helsevern i Troms. Det har vært et tema vi har tatt opp
flere ganger tidligere. Nå har helseforetaket UNN og Helse nord
gjort vedtak om å videreføre tilbudet ved DPS-en på Silsand i Senja
kommune, men man har ikke gjort det samme vedtaket når det gjelder
tilbudet på DPS-en på Storslett i Nordreisa kommune eller Storsteinnes
i Balsfjord kommune. Dette er viktige tilbud i Troms som det er viktig
å videreføre og bevare, også med tanke på de vedtakene som har vært
gjort i Stortinget, om at vi ønsker en vekst og ikke nedleggelse
av tilbud. Likevel registrerer jeg at man ikke har reversert denne
nedleggelsen. Statsråden sitter taus i salen og vil ikke kommentere
disse to viktige tilbudene for innbyggerne i Troms. Jeg forventer
at statsråden sier noe om disse tilbudene.
9. jun 202622:08· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Fremskrittspartiets
forslag som omhandler Møre og Romsdal, handler ikke om at man skal
ha stillstand, snarere tvert imot. Vi er opptatt av å utvikle og
videreutvikle tilbudet i Møre og Romsdal, men vi sier tydelig at
vi ikke aksepterer de mange kuttforslagene som nå ligger på bordet,
som en direkte konsekvens av den økonomiske situasjonen helseforetaket
befinner seg i. De er blitt påført dette av både det regionale helseforetaket
og flertallet på Stortinget, med bl.a. investeringer knyttet til
Helseplattformen. Derfor mener vi at vi må slå klart og tydelig
fast fra denne talerstolen og denne salen at det skal ikke forekomme
kutt i viktige tjenestetilbud til innbyggerne i Møre og Romsdal.
Enten det handler om ambulanse- og akuttberedskap, barnetilbudet
i fylket eller om rehabilitering osv., skal ikke kuttene forekomme
som en direkte konsekvens av at dette helseforetaket er kraftig
underfinansiert. Det er bakgrunnen for forslaget vi har fremmet,
og vi håper også Stortinget sluttet seg til det. Noe annet vil være et
svik mot innbyggerne i Møre og Romsdal og denne delen av landet,
som står for en stor del av verdiskapingen landet vårt nyter godt
av.
En grunn til at jeg tegnet meg på nytt på talerlista,
var at jeg vil redegjøre for hvordan vi stiller oss til enkelte
av de forslagene som har blitt fremmet underveis. Blant annet gjelder det
forslag nr. 13 framsatt av Senterpartiet, som omhandler nettopp
tilbudet innenfor DPS i Møre og Romsdal. Dette forslaget vil Fremskrittspartiet
støtte. Når det gjelder forslag nr. 16, framsatt av Høyre, som omhandler
et forslag som vi er allerede støttet tidligere i år, bare nå med
en tidsfrist, vil vi også støtte dette. Igjen vil jeg imidlertid
understreke at vi ikke bare må komme med generelle forslag og generelle
formuleringer. Vi må også tørre å peke på de stedene i landet der
det faktisk nå er konkrete forslag på bordet om å kutte i og legge
ned viktige tilbud. Da må Stortinget evne å si at vi ikke aksepterer dette,
all den tid vi faktisk ønsker at man skal videreutvikle og bygge
ut tilbud og ikke redusere og legge ned. Da må vi ikke henfalle
bare til generelle formuleringer, men tørre å være konkret, klar
og tydelig. Det tør Fremskrittspartiet å være. Derfor stemmer vi
som vi gjør, og fremmer de forslagene vi har fremmet.
9. jun 202621:54· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Stortinget har
et stort engasjement for de tilbudene som ligger innenfor DPS over
hele landet. Det har vært flere debatter om det, og vi har gjort
tydelige vedtak. Og selv om det er en klar forventning politisk
om at man skal øke tilbudet innen døgnkapasiteten innenfor psykisk
helsevern, ser vi at det kuttes og skjæres ned flere steder i landet.
Et område som har vært debattert tidligere
i denne salen, er mitt eget hjemfylke Troms. Styret i UNN har tidligere
vedtatt å legge ned døgntilbudet ved DPS-et på Silsand i Senja kommune,
Storsteinnes i Balsfjord kommune og Storslett i Nordreisa kommune.
Heldigvis har styret tatt til fornuft og gått bort ifra å legge
ned døgntilbudet ved DPS-et på Silsand i Senja kommune, som er et
veldig stort DPS i Troms. Det er klokt at styret har lyttet til
de innspillene som har kommet, og de argumentene som har vært framført
om at dette er ufornuftig.
Det er også veldig bra at styret i Helse Nord
har støttet dette vedtaket fra UNN og sagt at dette ikke bare er
et midlertidig stopp. Dette tilbudet skal videreføres permanent.
Det er veldig bra, det er veldig positivt.
Men det man ikke har stoppet ennå, er nedleggelsen
av tilbudet på Storslett i Nordreisa og Storsteinnes i Balsfjord. Der
forventer jeg at statsråden griper inn og gir en instruks til helseforetaket
om at disse plassene også må videreføres. Selv om man får på plass
nye Åsgård i Tromsø, vil det fortsatt være behov for disse døgnplassene.
Hovedgrunnen til det er de store avstandene som er i Troms.
Til slutt vil jeg også komme inn på og herved
ta opp forslag nummer 14 fra Fremskrittspartiet, som flere har vært
innom allerede, men som ikke har vært tatt opp formelt. Det handler
om denne ukulturen som nå har fått etablere seg i helseforetakene,
med flere dobbeltroller. Vi ser at det er administrerende direktører
som også er styremedlem i andre helseforetak i Norge. Dette er en
ukultur som burde stoppes veldig raskt. Det er fordi det er med
på å svekke tilliten hos befolkningen til helsetilbudet som gis
i Norge. Det kan ikke være sånn at det å ha det øverste ansvaret
for helsetilbudet i dette landet, enten som direktør eller som styremedlem,
er blitt en stollek der man peker på de samme menneskene i de ulike
rollene på kryss og tvers. Det er uheldig og må avsluttes umiddelbart.
Derfor ber vi regjeringen om å sørge for at personer som er administrerende
direktør, medlem av toppledelsen eller styremedlem i et regionalt
helseforetak eller underliggende helseforetak, ikke samtidig kan
inneha styreverv i offentlige helseforetak i en annen region. Vi
forventer at Stortinget slutter seg til dette forslaget og sørger
for at det settes en stopper for denne ukulturen en gang for alle.
9. jun 202620:24· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Jeg synes at
statsråden overdriver alvorlig mye når det gjelder hva Fremskrittspartiet
sagt i denne saken. Fremskrittspartiet har ikke sagt at Norge er
et u-land når det gjelder tilgang til nye medisiner og behandlingsmetoder,
absolutt ikke, men vi sier at fordi terskelverdien har stått urørt
i elleve år, betyr det at det er nye, innovative medisiner og behandlingsmetoder
som norske pasienter ikke får tilgang til, fordi betalingsviljen
har blitt svekket år for år de siste elleve årene. Det er ikke det samme
som å si at Norge er et u-land. Det er å si at vi kan gjøre det
så utrolig mye bedre hvis vi tar grep.
Jeg tok ikke ordet for å kritisere Arbeiderpartiet.
Jeg tok ordet for å prate om Arbeiderpartiets beste venn i helsepolitikken,
nemlig Høyre. De står her og jamrer seg over at det tar tid – de
snakker om 2027–2028. Men til Dagens Medisin uttalte Høyres helsepolitiske
talsperson følgende tidligere i år: Regjeringen skal følge opp Stortingets
vedtak. Det var å justere dagens alternativkostnad med usikre tall
i påvente av et sikrere tallgrunnlag, og det forventer jeg at regjeringen
gjør.
Det var altså Høyres linje da. Det er tydeligvis
ikke Høyres linje nå. På nytt – og egentlig i sak etter sak – må
jeg konstatere at partiet Høyre «går opp som en løve og ned som
en skinnfell» hver gang man skal gjøre noe konkret i stortingssalen.
Det er flere parti i denne salen som engasjerer
seg sterkt i kvinnehelse – det har vi hatt flere debatter om, også
ganske nylig – men fordi man nå lider av beslutningsvegring og ikke vil
ta grep, får bl.a. nye behandlingsmetoder for eggstokkreft nei i
Norge fordi det koster for mye. Da hører jeg ikke ett ord om kvinnehelse,
og det gjelder flere partier. Verken fra Høyre, SV, Rødt eller andre
partier kommer det ett ord, selv om det er flere hundre kreftsyke
kvinner som nå får nei som følge av at man ikke justerer terskelverdiene.
Så neste gang det skal være nok en stor kvinnehelsepolitisk debatt
i denne salen, forventer jeg ingen belæring fra de partiene jeg
nettopp nevnte – ingen belæring om hva Fremskrittspartiet er imot.
Vi tar faktisk konkrete politiske grep for å gi kreftrammede kvinner
tilgang til nye medisiner som kan gi dem både bedre tid og bedre
livskvalitet – men det sier de andre partiene altså nei til.
Denne saken handler om å gjennomføre og ikke
gå rundt og vente i dager og år – sommer, vår og vinter – på et
perfekt tall, som det kanskje ikke er mulig å komme fram til. Da
er det bedre å ta en beslutning basert på det datagrunnlaget og tallgrunnlaget
vi har i dag, og å sørge for at norske pasienter får tilgang til
de beste medisinene og behandlingsmetodene i verden.
9. jun 202619:52· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Erkjenner statsråden
at dagens nivå på terskelverdien i praksis fører til at nye, innovative
legemidler og behandlingsmetoder – som kan gi norske pasienter et
bedre liv, som kan berge livet deres – får nei fordi de koster for
mye? Er statsråden enig i den beskrivelsen?
9. jun 202619:50· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Statsråden sier
at Fremskrittspartiet bare trekker fram enkeltmomenter fra rapporten.
Det får så være. Det som uansett er konklusjonen i denne WAIT-studien,
er at det som skulle gå opp, har gått ned, og det som skulle gå
ned, har gått opp. Det er fasiten på denne WAIT-studien.
Er statsråden fornøyd med at norske pasienter
må vente lenger på å få tilgang til nye og innovative medisiner
og behandlingsmetoder, og at man har færre nye man har fått tilgang
til, som WAIT-rapporten avdekker? Så kan man gjerne kritisere rapporten
så mye man vil, men den er det beste sammenligningsgrunnlaget vi
har mellom de europeiske landene på hvordan tilstanden er når det
gjelder tilgang til nye, innovative medisiner og behandlingsmetoder.
9. jun 202619:48· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Jeg registrerer
at statsråden trekker fram en ting fra WAIT-rapporten der Norge
gjør det bra.
Jeg kan også trekke fram en annen ting fra
WAIT-rapporten der Norge ligger veldig høyt, men som ikke er bra,
og det er andre godkjente medisiner og behandlingsmetoder som kun
er tilgjengelige med privat finansiering. Norge ligger faktisk høyest
i Europa, ifølge WAIT-rapporten. Det er på Arbeiderpartiets vakt
man lar det være opp til spleis og egen lommebok å avgjøre om man
får benytte seg av godkjente medisiner og behandlingsmetoder. Er
statsråden fornøyd med at Norge har den høyeste andelen i Europa
med godkjente medisiner som kun er tilgjengelige med privat finansiering?
9. jun 202619:47· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Nylig ble den
såkalte WAIT-rapporten lagt fram, og der kommer det fram at norske
pasienters tilgang til nye, innovative legemidler og medisiner er
dårligere enn før. Hva tenker statsråden om dette?
9. jun 202619:29· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
La meg starte
med følgende spørsmål: Hvor mye er et menneskeliv verdt? Svaret
på det er at et menneskeliv blir mindre verdt år for år, uten at
det gjøres noe med det. Det er alvorlig. Terskelverdien i norsk
helsevesen har stått stille siden 2015, men prisene og kostnadene har
ikke stått stille. Betalingsviljen har likevel blitt mindre – ikke
gjennom vedtak, ikke gjennom debatt, men gjennom stillstand og beslutningsvegring.
Når man lar være å justere terskelverdien for
inflasjonen, skjer det noe grunnleggende. Et godt leveår blir litt
mindre verdt. Er det virkelig dette Stortinget ønsker? Det framstår
i alle fall som det, basert på det flertallet gjør i denne saken.
De konkrete konsekvensene av dette er brutale. Nye medisiner og
behandlingsmetoder som kan forbedre livskvaliteten eller berge livet
til mange pasienter, avvises nå fordi Beslutningsforum mener de koster
for mye. Så sent som i dag slo et legemiddelselskap fast at det
ikke blir noen videre dialog med Sykehusinnkjøp om en ny behandlingsmetode
som bl.a. kan benyttes for kvinner med eggstokkreft. Selskapet sier
til Dagens medisin:
«Vi må dessverre konkludere med at investeringsviljen for
medisiner i Norge nå tydelig begrenser pasienters tilgang til nye, effektive behandlingsalternativer.»
Dette medfører at flere hundre alvorlig kreftsyke kvinner
nektes tilgang til et legemiddel som vil gi dem både mer tid og
mindre bivirkninger.
Noen sier at vi må vente, vi må utrede, og
vi må være forsiktige, men la oss være ærlige: Å ikke gjøre noe
er også et valg. Å la terskelverdien stå stille er også en prioritering
– en prioritering som betyr senere tilgang, færre behandlinger og
i verste fall dårligere liv.
Fremskrittspartiet vil prioritere annerledes.
Verdensbildet er i endring. Når Norge holder betalingsviljen kunstig
lav, risikerer vi at legemidlene aldri kommer hit, at de kliniske
studiene ikke skjer her, og at norske pasienter blir stående bakerst
i køen. Er det virkelig en sånn posisjon vi vil at Norge skal ha?
Derfor sier Fremskrittspartiet: Det er nok nå. Vi må justere terskelverdien
i tråd med prisutviklingen. Vi må sørge for at den gradvise reduksjonen
som har vært det siste tiåret, ikke skjer igjen, gjennom å innføre
en årlig, forutsigbar justering. Dette er ikke radikalt. Dette er
ikke uansvarlig. Dette er rett og slett sunn fornuft.
For Fremskrittspartiet handler dette om noe
helt grunnleggende: hvorvidt vi som samfunn mener at et godt leveår
i 2026 er like mye verdt som i 2015. Fremskrittspartiet mener at
svaret må være ja, og hvis svaret er ja, må man også handle deretter.
Jeg tar derfor opp forslagene fra Fremskrittspartiet i denne saken.
9. jun 202619:25· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Jeg vil bare
framheve at representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet ikke klarte
å forklare forskjellen mellom det Stortinget gjorde før påske da
det gjaldt bensin- og dieselavgiften, og denne saken. Det er selvfølgelig
ingen forskjell på de to. Det er selvfølgelig mulig å gjøre et vedtak
og innarbeide konsekvensen senere – særlig i en sak der det er så
tydelig hva Stortinget ønsker.
Jeg vil også understreke at flertallsmerknader
har betydning, ikke bare vedtakene vi gjør. Hva vi sier fra denne
talerstolen, har også betydning. Her er det en tydelig forventning
om at statsråden og hans embetsverk leser nøye hva som står i flertallsmerknaden
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
som også Rødt har sluttet seg til, og følger det opp. Det er rett
og slett ikke valgfritt. Hvis han velger ikke å forholde seg til
det, har det også konsekvenser.
9. jun 202619:16· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Til det siste:
Hvis regjeringen mangler finansiering, har den vel nå 35 milliarder
til disposisjon som den kan bruke på bl.a. å finansiere dette vaksinasjonsprogrammet,
så da er problemet løst – siden det var så problematisk at vi har
vedtatt det vi har, tidligere.
Jeg synes det er merkelig å høre representanten
fra Arbeiderpartiet. Her er det altså så tydelig hva et enstemmig
storting – uavhengig av hvilket forslag man stemmer for i dag – vil
ha på plass. Da ville det vært helt utrolig oppsiktsvekkende om
Stortinget ikke ville finansiere det, som jeg sa i mitt forrige
innlegg. Det er ikke til å tro at man kan insinuere at man ikke
kan ha tillit til Stortinget i en sånn sak, når det er så ettertrykkelig
uttalt.
For å ta det andre som representanten tar opp,
Fremskrittspartiets alternative budsjett: Vi foreslo i vårt alternative budsjett
for inneværende år at regjeringen måtte legge dette fram i revidert.
Det valgte regjeringen ikke å gjøre. Vi fikk for øvrig ikke flertall
for det i behandlingen av statsbudsjettet. Siden ikke regjeringen
selv har gjort det, måtte vi skjære gjennom nå i Stortinget og si
at dette skal på plass. Nå må regjeringen hoste opp pengene. Så
er det opp til regjeringen, som legger fram statsbudsjettet, eventuelt
nysalderingen, for Stortinget, å vise hvordan man vil gjøre det.
Hvis Stortinget er uenig i denne inndekningen, får vi gjøre en annen
inndekning, en omprioritering.
Så lurer jeg på hva som er den prinsipielle
forskjellen mellom dette og det at Stortinget rett før påske valgte
å sette ned avgiftene på bensin og diesel, mens den økonomiske konsekvensen
av det først ble innarbeidet nå, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Det var ikke sånn at man da sa: Nei, vi må vente til den økonomiske
konsekvensen blir innarbeidet, før vi kan sette ned avgiften. Avgiften
ble satt ned umiddelbart på den datoen som Stortinget forutsatte.
Så vil jeg gjerne høre representanten Vasvik
fra Arbeiderpartiet forklare for Stortinget hva forskjellen mellom
de to sakene er. Ja, han kan gjerne komme opp og belære oss om forskjellen
mellom de to sakene, for jeg klarer ikke å se hva som er forskjellen.
Her er det helt tydelig hva Stortinget ønsker.
Nå er det opp til regjeringen å levere på det. Det er nok prat,
nå er det tid for handling. Det er bare å innarbeide dette og sette
i gang, for det er ingen tvil om hva Stortinget mener, og hva Stortinget
vil. Dette er ikke bare en ambisjon, dette en klar marsjordre, og
nå må regjeringen levere.
9. jun 202619:10· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Jeg har tidligere
kritisert regjeringen for å slepe beina etter seg når det gjelder
eldreomsorgen, men jeg tror jeg må bruke den samme påstanden når
det gjelder regjeringens vilje til å få på plass beskyttelse mot
RS-virus for spedbarn. På nytt ser vi at regjeringen sleper beina
etter seg. Jeg lurer på hva det er man venter på. Her er det altså
et faglig grunnlag som sier at dette er fornuftig å gjøre. Vi har
også fått erfaringer fra naboland som viser at dette har god effekt.
Det er ikke noen tvil om at dette er noe som bør gjøres, og det
burde helst vært gjort i går. Likevel venter regjeringen fortsatt.
Det er et så å si enstemmig storting som sier
at dette skal på plass. Likevel virker det som statsråden sår tvil om
det faktisk også er vilje til å finansiere dette. Det synes jeg
er helt merkelig. Nå er det et flertall i Stortinget som skriver
veldig tydelig i merknadene at man ber regjeringen om å ta alle
mulige og nødvendige grep for at man skal kunne få på plass et immuniseringsprogram mot
RS-virus så fort som mulig, så snart det er finansiert.
Hvis regjeringen faktisk mener alvor med at
dette er fornuftig, kan man sette i gang nå med å forberede anbudspapirer
og gjøre beregninger på hva det helt konkret vil koste. Man kan
gjøre alle nødvendige grep, og i det øyeblikket klubba slår i bordet
i denne salen og pengene er bevilget, kan man trykke på publiser,
sende ut anbudsgrunnlaget og få kjøpt inn dette. Man kan gjøre alle
mulige og nødvendige grep for å få dette på plass raskest mulig.
Dersom regjeringen er villig til å gjøre det,
er det faktisk et håp om at vi kan få med oss om ikke hele, så i hvert
fall deler av kommende virussesong. Det er det nå helt og holdent
opp til regjeringen om man vil levere på. Viljen i Stortinget er
helt tydelig. Alle partier sier dette. Da ville det vært oppsiktsvekkende
om Stortinget ikke finansierte dette.
Hvis regjeringen selv mener dette er så viktig,
kan man også sette i gang og innarbeide den økonomiske konsekvensen
gjennom f.eks. nysalderingen av årets budsjett. Her er det åpenbart
politisk vilje i Stortinget til å komme i gang og til å finansiere
dette. De eneste som sleper beina etter seg nå, er regjeringen.
Jeg vil igjen utfordre statsråden på ikke å
komme med disse forhåndsprogrammerte svarene sine på de konkrete
spørsmålene som stilles fra flere representanter, om statsråden
vil følge opp det et helt tydelig flertall nå sier i merknadene
at man skal gjøre, nemlig å ta alle nødvendige grep for at man skal
kunne rulle dette ut så fort som mulig, når dette er finansiert
av Stortinget. Som vi har fått dokumentert og avdekt gjennom denne
debatten, er viljen unison for å finansiere dette helt nødvendige
tiltaket for å beskytte de minste barna mot RS-virus.
9. jun 202616:45· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Jeg vil spørre
statsråden om situasjonen ved Universitetssykehuset Nord-Norge,
der vi har fødeavdelingen i Harstad og fødeavdelingen i Narvik,
som veksler annenhver sommer på hvor man har stengt om sommeren.
Denne situasjonen medfører stor utrygghet for mange fødende kvinner.
Du kan risikere å føde rett før den ene avdelingen skal stenges,
og du må veldig kort tid etterpå dra videre til nabobyen for å være
der i tiden etter fødsel, bare fordi en skal ha en sommerstengt
fødeavdeling.
Hva tenker statsråden om den situasjonen som
er i UNN med sommerstengte fødeavdelinger i vekselvis Harstad og Narvik?
3. jun 202614:27· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Det er helt feil,
det statsråden sier om Fremskrittspartiets politikk. Jeg nøyer meg
med det.
3. jun 202614:25· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Igjen: Det er
ingen nye signaler fra Fremskrittspartiet. Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å be om flere replikker, men når statsråden holder sånne innlegg,
må jeg i det minste be om en ny replikk bare for å avklare at vi
ikke har noe linjeskift her. Vi har ikke endret kurs. Vi har ikke
endret politikk. Det som står i vårt partiprogram, er fortsatt gjeldende.
Det er særlig det som omhandler trygdeeksport i EØS-avtalen, vi
ønsker å reforhandle. Det som er bra for Norge, som f.eks. denne
konkrete enkeltsaken, er vi positive til. Det betyr ikke at det
er noen blankofullmakt fra oss i enhver EØS-sak, bare fordi det
kommer fra EU. Vi forbeholder oss retten til å vurdere fra sak til sak,
men vi er ikke med på å sette denne avtalen på spill, som statsråden
antyder at vi mener. Forstår statsråden hva jeg nå prøvde å si?
3. jun 202614:23· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Jeg kan bare
si til statsråden med en gang: På ingen måte – vi har ikke tenkt
å sette dette på spill. Samtidig må vi ikke være mer katolsk enn
paven. Vi må kunne ha en kritisk tilnærming til hver eneste sak
og vurdere om denne myndighetsoverføringen har stor, inngripende
effekt på samfunnet i Norge, og om vi er villig til å akseptere
det eller ikke. I noen saker er det helt rett å si nei, og i andre
saker er det rett å si ja. I denne konkrete enkeltsaken har vi landet
på ja, mens vi i andre saker har landet på nei. Så det vil være
fra sak til sak.
Det som var spørsmålet mitt, og som jeg ikke
oppfattet et veldig tydelig svar på fra statsråden, var: Er han
bekymret for at summen av alle disse enkeltsakene over tid kan være
så betydelig at vi faktisk setter norsk suverenitet på spill?
3. jun 202614:21· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Som jeg sa i
innlegget mitt, har Fremskrittspartiet vurdert at denne saken vil
være et mindre omfattende inngrep i nasjonal selvråderett. Samtidig
var jeg tydelig på at selv om denne saken isolert sett er lite inngripende,
kan summen av mange sånne saker over tid bli betydelig, og at det
er et ansvar Fremskrittspartiet tar på alvor. Spørsmålet til statsråden
blir: Deler statsråden bekymringen for at summen av sånne saker
over tid kan bli betydelig, med tanke på suverenitetsavståelse til EU
og EØS?
3. jun 202614:12· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Fremskrittspartiet
har vurdert forslaget om innlemmelse av disse forordningene i EØS-avtalen
og norsk lovgivning. Innlemmelsen av disse forordningene vil gi
Det europeiske legemiddelbyrået, EMA, adgang til å innhente opplysninger
fra norske aktører innenfor legemidler og medisinsk utstyr. Samtidig
er det viktig å være presis på hva dette faktisk betyr.
For det første er det snakk om begrensede opplysninger.
For det andre gjelder dette kun i helt spesielle
situasjoner, nemlig ved folkehelsekriser eller større hendelser.
Dette er ikke en generell adgang til å hente inn data i det daglige,
men en beredskapsmekanisme som skal bidra til bedre håndtering når
det virkelig gjelder.
Fremskrittspartiet vil også understreke at
denne saken skiller seg tydelig fra andre saker Stortinget har behandlet, bl.a.
prosedyreforordningen. Her er det ikke snakk om myndighet til å
ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Det gjør det inngripende
tiltaket mindre omfattende. Samlet sett framstår dette derfor som
et relativt avgrenset tiltak, både med tanke på hvilke aktører som
omfattes, hvilke opplysninger som skal gis og når plikten faktisk
utløses.
Samtidig er Fremskrittspartiet opptatt av det
større bildet. Selv om denne saken isolert sett er lite inngripende,
kan summen av mange slike saker over tid bli betydelig. Gradvis
overføring av myndighet til EU- og EØS-organer er en utvikling vi
må være oss bevisst. Det er et ansvar Fremskrittspartiet tar på
alvor. Det betyr ikke at vi skal si nei til samarbeid. Tvert imot:
På legemiddelområdet og innenfor helseberedskap er internasjonalt
samarbeid både nødvendig og riktig. Pandemier og forsyningskriser
stopper ikke ved landegrenser, og vi er tjent med å samarbeide om
informasjon og koordinere tiltak. Men – og dette er viktig – internasjonalt
samarbeid kan aldri erstatte behovet for nasjonal beredskap.
Vi må styrke vår egen evne til å håndtere kriser.
Det handler om å bygge opp norsk produksjon av legemidler, og det
handler om å sikre større nasjonal kapasitet innenfor medisinsk
utstyr. Erfaringene de siste årene har vist oss hvor sårbare globale
forsyningskjeder kan være. Derfor må vi klare to ting samtidig,
bidra til internasjonalt samarbeid og samtidig bygge en sterkere
nasjonal beredskap. Det er denne balansen som må ligge til grunn
for vurderingene våre framover.
28. mai 202617:18· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Når folk flest
ser at et helt nytt sykehus må rive veggene, er det mange som lurer
på hva i all verden det er som foregår. Forstår statsråden at folk
stiller spørsmål ved om vi bygger nye sykehus skikkelig i dette
landet, når man ser sånne eksempler?
28. mai 202617:16· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Jeg takker for
svaret. Selvfølgelig handler ikke forslaget isolert sett om glassfasader,
det var jo heller ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var
at det forslaget som er fremmet, som også Fremskrittspartiet er
med på, er at man skal gjøre en bred ekstern evaluering, uavhengig
av dem som hittil har hatt ansvar for å bygge de nye sykehusbyggene.
Så gjorde jeg meg en refleksjon over at man satt og hørte på en
tale med mye alvor, om at sykehusene skulle være forberedt på krig, ved
en svær glassfasade som ville vært umulig å forsvare. Derfor er
det behov for å ha en ekstern evaluering av måten vi bygger sykehus
på, i stort. Det handler både om areal, om de er store nok, og også
om måten selve bygget er utformet på, f.eks. med glassfasader som
skal forsvares i en krigssituasjon – derav spørsmålet. Derfor mener
jeg at statsråden må avklare om dette er reelle innvendinger som
bør bli kartlagt, og om man bør evaluere Sykehusbyggs rolle i dette.
28. mai 202617:14· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Statsråden sier
at de nye sykehusene som er bygd, gjør oss bedre rustet til å håndtere
vanskelige situasjoner. Jeg registrerer at mange av disse nye sykehusene
bl.a. ikke er bygd med tilfluktsrom. Jeg gjorde meg en liten refleksjon
da jeg overvar statsrådens helsetale på det nye Drammen sykehus,
da vi satt i ankomsthallen der med en stor glassfasade. Under denne glassfasaden
sto statsråden og snakket om at nå var det alvor, og at sykehusene
også måtte forberede seg på krig. Da er spørsmålet til statsråden:
Ser ikke statsråden at det kan være behov for en ekstern evaluering
av måten vi bygger sykehus på, når vi ser at man bygger nye sykehus
med store glassfasader som kanskje skal forsvares i en krigssituasjon?
28. mai 202616:50· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Sykehus er selve
ryggraden i vår beredskap, vår trygghet og vår evne til å gi livsviktig
behandling når det gjelder som mest. Nettopp derfor må sykehus planlegges
og bygges på en måte som gjør dem fleksible, robuste og i stand
til å håndtere både kriser, kapasitetsendringer og langvarig belastning.
Dessverre har vi de siste årene sett altfor mange eksempler på det
motsatte. Nye sykehus bygges for små, de er lite fleksible, og de gir
ikke gode nok arbeidsforhold for de ansatte. Dette utfordrer både
pasientsikkerheten og beredskapen vår. Når vi samtidig vet at feilene
gjentar seg fra prosjekt til prosjekt, må vi stille spørsmålet:
Hvordan kunne dette skje, og hvorfor lærer vi ikke?
Fremskrittspartiet mener at det er på høy tid
å ta grep. For det første må finansieringen av sykehusbygg endres.
Store investeringer må fullfinansieres over statsbudsjettet, og
vi må skille mellom drift og investering. Det er ikke rett at framtidige
generasjoner, pasienter og ansatte skal betale prisen for kortsiktige
økonomiske begrensninger i dag. For det andre trenger vi en grundig,
ekstern evaluering av sykehusbygg som er oppført de siste ti årene,
og dem som planlegges nå. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget
fra Senterpartiet.
Når de samme feilene gjentas, er det et tydelig
tegn på at systemet ikke fungerer som det skal. Derfor trenger vi
en gjennomgang uten bindinger til dem som har stått for beslutningen.
Når både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund støtter behovet
for en slik ekstern evaluering, bør vi lytte. De peker på alvorlige
forhold: sykehus som planlegges med for liten kapasitet, manglende
involvering av fagmiljøene og lukkede prosesser der viktige beslutninger
tas før ansatte og tillitsvalgte slipper til. Dette svekker ikke
bare kvaliteten på byggene, det svekker også tilliten til beslutningene
som tas.
Vi må også stille kritiske spørsmål om rollen
til Sykehusbygg HF. Organisasjonen ble etablert for å sikre læring,
kvalitet og beste praksis. Likevel ser vi at feil og mangler gjentas, og
da må vi spørre: Fungerer denne modellen som den skal? Og hvis ikke,
hva må endres?
Dette handler til sjuende og sist om pasienter
som trenger trygg behandling, om ansatte som trenger gode arbeidsforhold,
og om et helsevesen som må være rustet for framtidens utfordringer,
ikke fortidens feil. Vi skylder både pasienter og ansatte å lære
av det som har gått galt, og vi skylder dem å gjøre det bedre neste
gang. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget om en ekstern,
grundig og uavhengig evaluering av sykehusbygg i Norge, og nødvendige
endringer i både finansieringen og styringsmodellene. Med det tar
jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet er en del av.
27. mai 202610:19· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Jeg registrerer
nok en gang at statsråden skjønnmaler situasjonen. Det er stor avstand
mellom det statsråden sier, og det alle andre beskriver rundt seg
i samfunnet. I forrige uke utfordret jeg statsministeren om W.A.I.T.-rapporten,
men det var jo som å rope i skogen. Derfor prøver jeg egentlig å
gjøre det samme med statsråden her også. Med våre økonomiske muskler
skal Norge ha en helsetjeneste i verdensklasse, men W.A.I.T.-rapporten
viser at tilgangen til nye medisiner for norske pasienter går feil
vei.
For ti år siden var over halvparten av innovative
medisiner tilgjengelig for norske pasienter. I dag er andelen redusert til
litt over en tredjedel. Norske pasienter venter i dag lenger på
å få tilgang til nye medisiner. i snitt er ventetiden 543 dager.
Det er en økning fra året før. Så registrerer jeg at statsråden
har helt andre tall, men det som skulle gå ned, har gått opp, og
det som skulle gå opp, har gått ned på Arbeiderpartiets vakt. Er
statsråden fornøyd med at det er færre nye medisiner tilgjengelig
med offentlig finansiering, og at norske pasienter venter stadig
lenger på tilgang til nye medisiner?
27. mai 202610:17· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Det er helt klart
at mange med innvandrerbakgrunn eller utenlandsk bakgrunn gjør en
kjempejobb i eldreomsorgen i dag. Det stiller ikke Fremskrittspartiet
spørsmål ved. Vi er bare opptatt av at de eldre og syke skal bli
møtt av norsktalende personal, uavhengig av hvor de kommer fra.
Det er imidlertid ikke bare landets eldre som
trenger et godt tilbud, det gjør også alle alvorlig syke nordmenn.
I forrige uke ble den kjente W.A.I.T.-rapporten sluppet, og flere
organisasjoner, bl.a. Kreftforeningen og Landsforeningen for hjerte,
lunge og hjerneslag, har med rette kritisert regjeringen for å ikke
være villig til å betale mer for medisiner nå enn for ti år siden.
Kreftforeningen sier bl.a.:
«Kreftpasienter lider og dør mens de
venter på at nye medisiner og behandlinger skal bli innført i Norge.
Vi mener systemet er for rigid, og nå må politikerne ta ansvar.»
Er statsråden enig i at systemet for nye medisiner
og behandlinger som skal bli innført i Norge, i dag er for rigid?
27. mai 202610:15· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Dette er Stortingets
spørretime, ikke regjeringens spørretime, så jeg forbeholder meg
retten til å stille spørsmålene og forventer at statsråden svarer
på spørsmålene jeg stiller.
Jeg vil fortsette litt på viktigheten av trygghet
i eldreomsorgen. Eldre og syke er avhengige av god kommunikasjon
for å få trygg og forsvarlig behandling og omsorg. Samtidig får
Fremskrittspartiet flere henvendelser fra pårørende der det rapporteres
om situasjoner der pasienten verken forstår personalet eller selv
blir forstått av personalet. Vi får også tilbakemeldinger om at
det flere steder er store språkutfordringer i personalgruppen. Dette
går på tryggheten løs for våre eldre og syke. Det reiser også spørsmål
ved om dagens språkkrav er tilstrekkelige, og om det er for enkelt
å komme seg rundt disse kravene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at eldre
og syke i norsk helse- og omsorgstjeneste blir møtt av et norsktalende personale,
sånn at grunnleggende behov for kommunikasjon, trygghet og verdighet
blir ivaretatt?
27. mai 202610:13· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Statsråden snakker
om 2040, men jeg vil heller snakke om her og nå, den virkeligheten
som de eldre står i her og nå, og ikke minst deres pårørende. Fremskrittspartiet
mener at alle eldre og deres pårørende skal kunne gå alderdommen
trygt i møte, i visshet om at det er hjelp å få. Eldreomsorg er
noe som skal forbindes med noe positivt, noe som er trygt, men historier fra
både eldre og ansatte i eldreomsorgen viser en hverdag der mange
eldre pasienter ikke får tilstrekkelig hjelp, der de må vente på
å få grunnleggende behov dekket, og i liten grad får oppfylt retten
til både aktivitet, sosial kontakt og verdig omsorg. Samtidig opplever
mange ansatte at arbeidspresset som de utsettes for, gjør at de
blir syke, og de slutter. Det er derfor Fremskrittspartiet mener
det er så viktig å innføre statlig finansiering av eldreomsorgen,
sånn at det er behovet som utløser pengene, at det ikke lenger er
kommuneøkonomien lokalt som avgjør hvilken pleie og omsorg man får.
Hva vil statsråden si til eldre som i dag frykter
for å havne på sykehjem fordi de opplever at tilbudet rett og slett
ikke er godt nok?
27. mai 202610:11· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Jeg er veldig
glad for det siste statsråden sier, at de eldre ikke bare skal ha
et sted å bo, men at det skal være et bra sted å leve. I en reportasje
på nrk.no beskrives en eldreomsorg der ansatte må utelate grunnleggende
omsorg. Pasienter får heller ikke dekket helt basale behov som aktivitet
og sosial kontakt og i noen tilfeller også det å komme seg ut i
frisk luft. I reportasjen sier en som jobber i eldreomsorgen, følgende:
«Vi kan bare ta det enkle som å komme
seg ut i frisk luft hver dag. Pasientene kommer seg ikke ut, kanskje ikke
på hele uka, kanskje ikke på hele måneden. Dermed brytes menneskerettighetene
hver eneste dag.»
En sånn beskrivelse får det til å høres ut
som at kriminelle i fengsel behandles bedre enn våre eldre og syke.
Hva tenker statsråden om situasjonen i eldreomsorgen når dette er
beskrivelsen som pleierne gir, og hvordan vil regjeringen sikre
at våre eldre får dekket grunnleggende behov?
27. mai 202610:09· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Med tanke på
hvor begredelig resultatene har vært hittil, skulle det bare mangle
at man ikke fikk litt mer fart på eldreomsorgen og utbyggingstakten.
Jeg tror vi må ta et lite oppgjør med hvordan
landets eldre og syke blir behandlet, sammenlignet med andre samfunnsområder.
Dersom det kommer flere asylsøkere til landet, hiver Norge seg rundt
og oppretter flere nye asylmottak i rekordfart, ofte i samarbeid
med private aktører. Penger til klær og mat stilles til rådighet.
Har man behov for tannbehandling, får man også det. Et annet eksempel
er når et nytt barnekull skal begynne i grunnskolen. Da er det ingen
unger som får beskjed om at her er det fullt, så du må komme tilbake
neste år, og i mellomtiden må du ha hjemmeundervisning til det blir
ledig plass. Det er heller ingen som sier at vi ikke skal bygge flere
skoler fordi vi sliter med å få tak i utdannede lærere. Men når
det gjelder de eldre, gjelder tydeligvis helt andre regler. Når
behovet øker, bygges det ikke flere plasser. Når behovet øker, reduseres
omfanget på tjenestene. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor:
Er det sånn Norge skal behandle dem som har vært med på å bygge
dette fantastiske landet vårt?
27. mai 202610:07· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Vi har lest forslaget,
og så vidt vi kan se per nå, ser vi ikke noen reelle lettelser som
vil få fart på dette. Statsråden er i sitt svar inne på tilskuddsordningen,
som regjeringen har foreslått å kutte i. Jeg hadde trodd at når
man la fram et revidert forslag til budsjett, ville man ta nye,
kraftfulle grep for å styrke og forbedre eldreomsorgen. Til tross
for at alle nå kan se rundt omkring i norske kommuner at vi får
stadig flere eldre som skal ha grunnleggende pleie- og omsorgstjenester,
leverer ikke regjeringen på det. Ifølge en reportasje fra NRK sier Håvard
Moe, som har jobbet som rådgiver for KS, følgende:
«Jeg er dypt bekymret. Jeg ser ikke
en kommunesektor som er forberedt på hva som nå skjer.»
Det kan jeg skrive under på, jeg som selv har
vært kommunepolitiker inntil nylig. Da er det paradoksalt at det
eneste grepet regjeringen faktisk foretar seg i revidert nasjonalbudsjett,
er å kutte i tilskuddsordningen til kommunene for å bygge flere
sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Mener statsråden virkelig at
færre nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger er rett medisin, med
tanke på det økende behovet som vi allerede ser i dag?
27. mai 202610:05· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Jeg tenker vi
skal ta litt tak i denne forenklingen som statsråden snakker om.
Det er korrekt at man rett før framleggelsen av revidert budsjett
la fram at man skulle oppheve alle særkrav til sykehjem, og at regjeringen
med det håpet å få fart i byggingen av nye sykehjemsplasser – samtidig
som regjeringen kutter i tilskuddsordningen som de håper at flere
kommuner skal benytte seg av. Ifølge oppslagene som vi kunne lese
den dagen, var målet at man skulle sette kommunene i stand til å bygge
mer, raskere og mer tilpasset lokale forhold. Blant annet uttalte
statsråden til TV 2:
«Det vi nå gjør er en kraftig forenkling
av regelverket, som både kommunene, KS og andre aktører har etterlyst.»
Samtidig sier regjeringen at byggeforskriftene
fortsatt skal følges, at det fortsatt skal være krav til universell
utforming, og at Arbeidstilsynets krav fortsatt skal gjelde. Da
lurer jeg på: Kan statsråden redegjøre nærmere for hva den reelle forenklingen
faktisk består i, eller var det bare en bløff for å late som om
man tar grep om eldreomsorgen?
27. mai 202610:01· Innlegg
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
De neste ti årene
vil Norge få nesten 140 000 flere innbyggere over 80 år. Det er
positivt at eldre lever lenger, men da må vi også planlegge bedre
og bygge ut kapasiteten i eldreomsorgen i tide. De som har bygd
landet vårt, skal være trygge på at de får den hjelpen og omsorgen
de har krav på, når behovet oppstår.
Dessverre virker det ikke som at Arbeiderpartiet
først og fremst snakker om dette nå. De snakker om det når det er valgkamp,
men etterpå blir det stille. For Fremskrittspartiet er eldreomsorgen
og omsorgen for de syke ikke en valgkampsak, men noe som må prioriteres
hver eneste dag. Regjeringen prater mye, men når det gjelder å levere,
står de til stryk.
Skal vi lykkes, trengs det et taktskifte i
eldreomsorgen. Vi trenger nok sykehjemsplasser og en eldreomsorg
som ikke avhenger av den enkelte kommunes økonomi. Våre eldre skal ikke
være prisgitt et postkodelotteri. Det er anslått at det er behov
for 18 000 flere sykehjemsplasser fram mot 2035, men dersom det
bygges like mange og like sakte som de siste ti årene, får vi bare
139 flere plasser framover. Det er altfor få.
Fremskrittspartiet vil bygge ut kapasiteten
raskere og har foreslått et tilskudd til 4 000 nye sykehjemsplasser,
hvorav minst 3 000 er netto tilvekst. Spørsmålet mitt til statsråden blir
derfor: Kan statsråden forsikre landets eldre og syke og deres pårørende
om at Norge vil ha nok sykehjemsplasser i årene framover?
26. mai 202614:32· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8
Jeg registrerer
at av alle de tiltakene man nevner, er det bare veikart og strategier.
Det er ingen forpliktende avtaler, det er ingen beredskapsmodell.
Legemiddelindustrien skriver bl.a. til Stortinget at produksjonsavtaler
som beredskapsverktøy etter deres vurdering ikke er reelt utredet
eller tatt i bruk, og at norske myndigheter i dag har begrenset
tilgang til produksjonskapasitet når markedet settes under press.
Da er spørsmålet: Gjør regjeringen noe annet
enn bare å skulle samarbeide med EU? Gjør man noen egne tiltak i
Norge som skal styrke den norske produksjonskapasiteten og den norske
beredskapen, i tilfelle en krise eller krig?
26. mai 202614:30· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8
Av og til når
man stiller spørsmål her, er det akkurat som å rope i skogen.
Jeg fortsetter på et annet sitat fra Arbeiderpartiet,
FrP, Senterpartiet og SV, også fra 2021. Da sa disse partiene at «det
er defensivt av regjeringen å legge bort det viktige arbeidet for
å få på plass beredskapsavtaler for økt norsk legemiddelproduksjon
ut fra en antakelse om at dette kan være i strid med EØS-regelverket».
Spørsmålet til statsråden er som følger: Mener
statsråden at det er defensivt av regjeringen ikke å gå videre med
arbeidet for å få på plass beredskapsavtaler for økt norsk legemiddelproduksjon
ut fra en antakelse om at dette kan være i strid med EØS-regelverket?
26. mai 202614:29· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8
Jeg takker for
svaret.
Jeg skjønner at statsråden tar alle mulige
forbehold, fordi dette er finjuss, men spørsmålet var egentlig ganske
enkelt: Er det mulig å stille krav om norskproduserte medisiner
av hensyn til beredskap eller er det umulig å stille krav om det?
26. mai 202614:28· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8
Tilbake i 2021
sa et flertall bestående av Arbeiderpartiet, FrP, Senterpartiet
og SV følgende i en felles merknad i Stortinget: «Flertallet viser
til at det også er mulig å stille krav om norskproduserte medisiner
av hensyn til beredskap.»
Spørsmålet til statsråden blir: Er det mulig
å stille krav om norskproduserte medisiner av hensyn til beredskap?
26. mai 202614:10· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8
Norge er i dag
nesten fullstendig avhengig av import av legemidler. Dette innebærer
en betydelig sårbarhet, for i en verden preget av økende uro, konflikter
og usikre forsyningslinjer er dette en risiko vi ikke lenger kan
ignorere.
Koronapandemien ga oss en brutal påminnelse
om nettopp dette. Vi erfarte hvor raskt tilgangen på kritiske legemidler
kan bli presset når alle land kjemper for sine egne behov. Den erfaringen
må vi ta på alvor.
For Fremskrittspartiet handler beredskap om
én ting: evnen til å klare seg selv når det virkelig gjelder. Det
gjelder mat, det gjelder energi, og det gjelder selvsagt også livsviktige
medisiner og vaksiner.
Likevel ser vi at Norge, til tross for at vi
har legemiddelproduksjon i landet, ikke har inngått forpliktende
avtaler med disse produsentene om å levere i krise og krig. Dette
er oppsiktsvekkende, ikke minst fordi Stortinget allerede i 2021 vedtok
at slike beredskapsavtaler skulle på plass – med bl.a. stemmene
til Arbeiderpartiet. At dette fortsatt ikke er fulgt opp, er etter
vårt syn svært alvorlig.
Samtidig vet vi at løsninger finnes. Ifølge
Legemiddelindustrien kan produksjonen av kritiske legemidler i Norge raskt
skaleres opp, men det forutsetter at staten inngår forhåndsavtaler
og sikrer tilgang på nødvendige innsatsfaktorer som råvarer og emballasje.
Vi har også kompetansen som trengs, i Norge.
Norge står sterkt innen biologiske produksjonsprosesser, som er
grunnlaget for moderne vaksiner. Med riktige rammevilkår, bl.a.
i form av statlige forhåndskjøpsavtaler, vil det være investeringsvilje
i næringen til å etablere vaksineproduksjon i Norge.
Dette handler ikke bare om beredskap. Det handler
også om verdiskaping, arbeidsplasser og muligheten til å bygge en ny
framtidsrettet industri i Norge. Vi kan ikke lenger basere oss på
at andre land alltid vil prioritere oss i en krisesituasjon. Vi
må også ta ansvar for vår egen trygghet.
Fremskrittspartiet mener at tiden er overmoden
for å styrke norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og
forpliktende avtaler. Det er nødvendig for å sikre befolkningens
helse, og for å ivareta nasjonens sikkerhet.
Med det tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet
er med på.
26. mai 202614:03· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Jo, absolutt.
De tingene som framkom i høringen, har absolutt gjort inntrykk på
Fremskrittspartiet, men det som har gjort enda større inntrykk på
oss, er når vi har vært ute og møtt de samme organisasjonenes representanter
i Helse Midt-Norge. Jeg har sittet i møte med dem, og veldig mange
av de organisasjonene sa at på grunn av den store omstillingen man
har stått i, er det ikke ønskelig å sette i gang med en ny omstilling
her og nå. Det skjønner jeg utrolig godt. Når du har blitt pålagt
å få tredd ned over hodet på deg et nytt system som har vært så vanskelig
å innføre, og som har medført så mange ulemper, skjønner jeg godt
at du har blitt trøtt av det og ikke ønsker en ny runde med det.
Da er det bedre å prøve å få det man har her og nå, til å funke
best mulig, heller enn å komme med noe nytt. Jeg skjønner det utrolig
godt. Det har vi stor respekt for fra Fremskrittspartiets side.
Vi lytter til alle innspill som kommer. Det
betyr ikke at vi tillegger et enkeltinnspill avgjørende vekt, men
vi har andre innspill som taler imot det. Nettopp med bakgrunn i
de innspillene vi har fått om at man er trøtt av de omstillingene
man står i her og nå, og at man er sliten av det, har vi foreslått
en styrt avvikling som vil ta tid – ikke å kaste de ansatte ut i
usikkerhet og uvisse over natten, men en styrt avvikling over tid. Det
er en ansvarlig tilnærming i en sånn sak. Det hensyntar alle de
perspektivene som har kommet fram, både i den muntlige høringen,
i de skriftlige høringsinnspillene og i de mange møtene som vi har
hatt opp gjennom flere år med både ansatte, pasienter, pårørende
og andre som bruker Helseplattformen. Vi har tatt med oss alle de
innspillene, og det har munnet ut i de forslagene vi har fremmet.
Jeg håper ikke at statsråden fortsetter å stå
på denne talerstolen og så tvil om hva vi mener om Stortingets arbeidsform, de
innspillene som kommer her, og hvordan vi behandler dem, for de
behandler vi alle på en seriøs måte. Vi har lest gjennom og lyttet
til alle. Vi har landet på den konklusjonen vi har landet på, basert
på summen av alle de argumentene vi får framført, og på summen av
alle de momentene vi har fått se over tid.
Da håper jeg at statsråden holder seg for god
til å stå her i ettertid og fortelle oss hvordan vi eventuelt behandler
de ulike innspillene som kommer, og hva slags vekt vi tillegger dem.
Det gjør vi selv.
26. mai 202613:54· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Med tanke på
det siste innlegget som kom fra representanten fra Rødt, gjenstår
det å se hva slags verdi dette vedtaket faktisk kommer til å ha,
for hvis Stortinget gjør et sånt vedtak, tror jeg alle innbyggerne
i Helse Midt-Norge oppfatter det som at nå sier Stortinget at det
ikke skal skje kutt i Helse Midt-Norge, verken på struktur eller
på viktige lokalsykehusfunksjoner som følge av kostnader som kan
knyttes til Helseplattformen; det skal ikke skje. Det er det som
er marsjordren fra Stortinget til regjeringen. Hvis det da likevel
skjer kutt, fordi det ikke er økonomi til å drifte de tilbudene,
har det vedtaket null verdi, og da er man med på å holde innbyggerne
for narr. Det er derfor Fremskrittspartiet var så tydelig på hva
vår tolkning av dette vedtaket er, nemlig at her må det også sørges
for penger, sånn at man fyller vedtaket med reelt innhold og ikke
bare med ord.
Grunnen til at jeg tegnet meg, var innlegget
til statsråden, for det var, for å si det på en mild måte, en ganske
frimodig tolkning av innlegget jeg holdt i stad. Man prøver å insinuere at
Fremskrittspartiet ikke har tillit til brukerutvalgene. Jeg sa ikke
det med ett ord i mitt innlegg i stad. Det jeg sa i mitt innlegg,
er at vi har vurdert innspillene fra disse brukerutvalgene – på
lik linje med alle andre innspill som kom i saken. Men vi har også
innhentet informasjon utover de innspillene som kommer inn gjennom
Stortingets formelle kanaler. Hvis det hadde vært sånn at vi kun
skulle basere oss på innspill som kom der, hadde det blitt ganske
snevert.
Vi har over år fått tilbakemeldinger både fra
innbyggere, fra pasienter, fra folk som jobber i kommunehelsetjenesten, fra
fastleger og ikke minst fra leger som jobber der det betyr mest,
og er mest kritisk. Det har vi tillagt større vekt enn de skriftlige
innspillene, og de innspillene som kom i forbindelse med den muntlige
høringen – og det er den jobben vi gjør i hver eneste sak. Det er
ikke noe nytt, det er ikke noe sjokkerende at vi vekter de ulike
innspillene som kommer, på ulik måte, basert på den informasjonen
vi har tilgang til. Hadde det vært sånn at vi nærmest måtte la oss
diktere av kun ett enkelt innspill, hadde det blitt lite igjen å
gjøre på Stortinget. Så den frimodige tolkningen fra statsrådens
side oppfatter jeg mer som et retorisk slag i luften heller enn
et uttrykk for realiteten i hva jeg prøvde å si i stad.
Jeg registrerer også at statsråden forsøker
å svare på spørsmålet mitt om hvordan han vil følge opp dette vedtaket, men
også basert på innlegget som ble holdt fra partiet Rødt, legger
jeg til grunn at det gjenstår å se hva som faktisk kommer ut av
dette vedtaket. Det betyr at innbyggerne i Helse Midt-Norge, i Møre
og Romsdal og i Trøndelag, fortsatt må leve med usikkerhet, og de
må smøre seg med tålmodighet om hvorvidt deres tilbud faktisk blir
videreført som en konsekvens av dette vedtaket.