Kristian August Eilertsen

Kristian August Eilertsen

Fremskrittspartiet·Troms·Helse- og omsorgskomiteen
RSS

Rangering

#2

av 157

75.4

Mer aktiv enn 99 % av de faste representantene.

Totalscore

75.4

Oppmøte

71.7%

Spørsmål

91

Taler

121

Forslag

16

Slik leser du tallene

Kristian August Eilertsen er nummer 2 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 99 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 71.7 % av voteringene, stilte 91 skriftlige spørsmål, holdt 121 innlegg i salen og fremmet 16 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Dybdeanalyse av Kristian August Eilertsen

Generert 8. mai 2026

Kristian August Eilertsen har en høy taleraktivitet sammenlignet med medianene, med 162 innlegg mot 38 i partiet og 41 på Stortinget. Stemmegivningen ligger nær medianen med 632 stemmer, mens initiativaktiviteten er over medianene med 13 initiativ mot 6 i partiet og 4 på Stortinget. Profilen er tematisk balansert med registrert aktivitet i 19 av 25 tema, og aktivitetstoppen ligger fra desember 2025 til april 2026. Arbeidet er særlig synlig innen helse- og omsorgsrelaterte temaer, men også i enkelte saker om samferdsel, politi og klima.

1 kilde i analysen

Aktivitet vs medianer

Innlegg

165

parti-median 42storting-median 41

Stemmer avgitt

632

parti-median 632storting-median 631

Initiativ

13

parti-median 6storting-median 4

Taletidsandel

1,3 %

parti-median 0,0 %storting-median 0,0 %

Partibrudd-andel

0,2 %

parti-median 0,0 %storting-median 0,0 %

Innlegg per måned

okt 2025mai 2026

snitt 20.6 · høyeste 34 · totalt 165

Initiativ-utfall

13 initiativ totalt

Vedtatt
5
Ikke vedtatt
0
Ikke behandlet
8

Karakteristikker

  1. 01

    Høy innleggaktivitet over medianene

    Eilertsen har 162 innlegg, som er klart over både partimedianen på 38 og stortingsmedianen på 41. Tidsserien viser jevn aktivitet gjennom perioden, med særlig høye nivåer i desember 2025 (34 innlegg), februar 2026 (29) og mars 2026 (27). Dette peker på en tydelig muntlig tilstedeværelse i plenum over flere måneder.

  2. 02

    Tydelig aktivitet i helse- og omsorgstemaer

    De mest aktive temaene er psykisk helse og eldreomsorg og sykehjem, begge med 12 innlegg hver, tilsvarende 7,4 prosent av innleggene. Dette samsvarer med medlemskapet i Helse- og omsorgskomiteen og viser at en betydelig del av innleggene er konsentrert om komiténære temaer.

  3. 03

    Initiativnivå over parti- og stortingsmedian

    Med 13 initiativ ligger Eilertsen over partimedianen på 6 og stortingsmedianen på 4. Av disse er 5 vedtatt og 8 ikke behandlet. Initiativlisten viser spredning mellom helse, samferdsel, energi og regelverk for kjøretøy.

Blindsoner

  1. 01

    Ubalanse i spørsmålstyper

    Spørsmålsaktiviteten er konsentrert om skriftlige spørsmål (55) og spørretimespørsmål (21), mens det ikke er registrert interpellasjoner. Det gir en tydelig ubalanse mellom kortere og mer omfattende spørsmålsformer.

  2. 02

    Lav partibruddsfrekvens med ett registrert avvik

    Partibrudd er registrert til 0,16 prosent, med ett oppgitt eksempel i materialet. Det peker på en i hovedsak partidisiplinert stemmeprofil, men også at avviket i statsbudsjettet 2026 framstår som enkeltstående og uten ytterligere dokumenterte eksempler i datagrunnlaget.

  3. 03

    Flere initiativ er ikke behandlet

    Av 13 initiativ er 8 registrert som ikke behandlet. Det gjelder blant annet forslag om høreapparatoppfølging, optikere i øyehelsetjenesten, ny innfartsveg til Tromsø, tiltak knyttet til norsk sokkel og overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy. Dette viser et aktivitetsnivå i forslag, men også at en stor del av initiativene ikke har kommet til behandling i perioden.

Fylkesforankring

Synlig aktivitet i Troms-relevante saker

Materialet viser flere fylkesaker med høy innleggandel fra Eilertsen. I møtet 15. desember 2025 står han for 18 av 35 innlegg, 12. mars 2026 for 14 av 25, 5. februar 2026 for 11 av 24, 6. januar 2026 for 9 av 15 og 23. april 2026 for 9 av 39. I tillegg finnes et initiativ om forprosjekt for ny innfartsveg til Tromsø, som gir en tydelig kobling til Troms.

Mest aktive tema

rangert etter rep-volum

  1. 01

    parti-median 9,3 %avvik z 0.1
  2. 02

    parti-median 6,3 %avvik z 0.1
  3. 03

    parti-median 3,1 %avvik z ±0.1
  4. 04

    Samferdsel

    9 · 3,6 %

    parti-median 6,6 %avvik z 0.5
  5. 05

    parti-median 3,3 %avvik z 0.3
  6. 06

    Klima

    3 · 1,8 %

    parti-median 8,2 %avvik z 0.7
  7. 07

    Bilavgifter

    1 · 1,6 %

    parti-median 4,1 %avvik z 0.5
  8. 08

    Bompenger

    1 · 1,5 %

    parti-median 3,9 %avvik z 0.6

markør på linja = parti-median · z = standardavvik fra parti-median

Hva representanten sier om temaene

Psykisk helse
12 innlegg, 7,4 prosent av innleggene, og blant de tydeligste temaene i profilen.
Eldreomsorg og sykehjem
12 innlegg, 7,4 prosent av innleggene, og et sentralt helse- og omsorgstema.
Politi og påtalemyndighet
7 innlegg, 4,3 prosent av innleggene, som viser aktivitet også utenfor komitéområdet.
Samferdsel
5 innlegg, 3,1 prosent av innleggene, støttet av initiativ om innfartsveg til Tromsø.
Klima
3 innlegg, 1,9 prosent av innleggene, som del av en bredere, men ikke dominerende temaprofil.

klikk på et tema for å se innlegg og voteringer i akkurat det temaet

Engasjementsprofil

Komiteengasjement
Komitemedlemskapet i Helse- og omsorgskomiteen samsvarer med at de mest aktive temaene er psykisk helse og eldreomsorg og sykehjem. Initiativ om høreapparat og optikere peker i samme retning og viser aktivitet i komiténære saker.
Partibruddsmønster
Mønsteret er i hovedsak partidisiplinert, med partibrudd på 0,16 prosent og ett oppgitt eksempel fra votering om Statsbudsjettet 2026 der representanten stemte for et forslag mens partiet stemte mot.
Alliansetendenser
På tvers av parti er høyest oppgitt enighet med Mahmoud Farahmand (H) på 73,8 prosent, Geir Pollestad (Sp) på 71,3 prosent og Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) på 69,8 prosent. Lavest enighet er registrert mot Frøya Skjold Sjursæther (MDG) på 31,9 prosent, Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) på 32,8 prosent og Marius Langballe Dalin (MDG) på 32,9 prosent. Dette samsvarer med en partidisiplinert profil med tydelige skillelinjer mot MDG og SV.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

Jeg registrerer hva statsråden sier, men Fremskrittspartiet mener ikke at denne diskusjonen er rar, fordi for innbyggerne i Troms har dette helt reelle konsekvenser, om denne omleggingen blir gjennomført. Så registrerer jeg at statsråden er mest interessert i å snakke om snøen som falt i fjor. Det som har skjedd, det har skjedd. Vi er vi veldig fornøyde og glade for at man har fått stabilisert fastlegeordningen. Det er vel og bra, men vi er opptatt av hva som skal skje framover. For hva vil skje dersom man ikke kommer til en enighet med Legeforeningen om denne omleggingen? Da har jo fortsatt regjeringen – ifølge deres egen tolkning og det de sier fra talerstolen – hjemmel til og grunnlag for å gjøre denne omleggingen. Det sa statsråden helt avslutningsvis i innlegget sitt, at det er den rammen som statsråden har å forholde seg, til tross for at han nå er blitt klar over de dramatiske konsekvensene dette vil få for veldig mange distriktskommuner og for fastlegeordningen i de minste kommunene i dette landet, og mange av de kommunene er i Troms. Jeg er fortsatt veldig bekymret for dette, og jeg kan ikke si at jeg nå – for egen del, og for innbyggerne i Troms sin del – kan trekke et lettelsens sukk og tenke at nå er vi på trygg grunn, for den rammen som ligger til grunn for den omleggingen, ligger fortsatt til grunn her. Hvis regjeringen ikke har til hensikt å endre på dette, da må jo vi komme med et forslag i Stortinget som setter en stopper for dette, for vi har kun fått en pause i den omleggingen. Så skal man prøve å prate i lag og forhandle, men det er jo en fare for at man ikke kommer til enighet. For det er tydeligvis både en interesse og en vilje hos regjeringen til å gjøre den omleggingen, selv om det er store protester fra leger over hele landet. Så jeg vil på nytt utfordre statsråden, ikke på hva som har skjedd før, ikke på alt som regjeringen har gjort hittil, det er ikke interessant i denne diskusjonen. Det som er interessant, er hva man vil gjøre framover dersom man ikke kommer til enighet med Legeforeningen om denne problemstillingen. Vil man da likevel, og til tross for det, gjennomføre denne omleggingen, som vil få dramatiske konsekvenser for en veldig skjør fastlegeordning i de minste kommunene i dette landet, ofte de som har under 5 000 innbyggere. Jeg vil illustrere alvorligheten i dette. Den fastlegen som skrev til meg, skrev følgende – og jeg siterer: For min del, som har maks uttelling på distrikt, alder og lav utdanning, utgjør økningen i basistilskuddet 10 000 kr per måned, mens utjevningstilskuddet utgjør rundt 30 000 kr, altså et netto tap på 20 000 kr i måneden. Det ville ha vært kroken på døra for disse fastlegene. Man hadde sluttet, og da hadde man i verste fall stått i en situasjon der mange kommuner ikke lenger har en fastlege – og dette er jo porten inn til spesialisthelsetjenesten for pasientene. Det kan Fremskrittspartiet rett og slett ikke akseptere at skjer, og derfor vil jeg ha en avklaring fra statsråden. Det er kanskje litt spekulasjon, men dersom man ikke kommer til enighet med Legeforeningen, vil man da gjennomføre den omleggingen som tidligere har blitt varslet, til tross for at de nå vet om hvilke dramatiske konsekvenser dette vil få for de aller minste kommunene i dette landet?

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

Veldig mange fastleger over dette landet trakk et lettelsens sukk da regjeringen varslet at de hadde oppnådd enighet med Legeforeningen om at man skulle utsette denne innføringen som var varslet 1. juli. Men grunnen til at Fremskrittspartiet fortsatt er bekymret, er at dette bare er en utsettelse. Man har ikke skrinlagt den omleggingen. Da denne stortingsmeldingen ble behandlet i fjor, som statsråden henviser til, og som var bakgrunnen for at man gjorde disse endringene, kan ikke Fremskrittspartiet se at de dramatiske konsekvensene dette ville ha fått, ble redegjort for i den stortingsmeldingen. Når vi leser den, klarer vi ikke å finne noe sted at en fastlege i Karlsøy vil sitte med et netto tap på 20 000 kr per måned, eller at en fastlege i Storfjord – begge kommunene er for øvrig i Troms – vil sitte med et nettotap på 40 000 kr i måneden. Det vil altså være en rasering av fastlegeordningen, særlig i distriktene, i de minste kommunene. De skriver rett ut til oss i FrP at dette ville rasert rekrutteringen og stabiliseringsarbeidet som er gjort. Vi er midlertidig lettet, men vi er jo bekymret over at dette fortsatt vil skje dersom ikke regjeringen innser at dette faktisk vil være konsekvensen av det arbeidet man har gjort. Når man nå blir oppmerksom på de dramatiske konsekvensene dette vil få for de minste kommunene, der fastlegeordningen er som skjørest, burde man jo se at man kanskje har gjort noen feil beregninger i den stortingsmeldingen som ble behandlet i fjor, og at ikke de dramatiske konsekvensene ble nærmere redegjort for. Kanskje man da burde trekke det tilbake og si at her må vi komme med en ny sak til Stortinget som hensyntar de dramatiske konsekvensene dette ville ha fått. En fastlege i Troms skrev til meg at her har Helsedirektoratet ikke hatt orden i tallmaterialet sitt, og jeg kan ikke tro at det å rasere legedekningen i distriktene var hensikten med omleggingen. Det er jeg helt enig med denne fastlegen i. Når vi igjen har lest denne stortingsmeldingen, klarer vi ikke å se noe sted at det var det som var målet med den omleggingen. Statsråden sa i stad at noen får mer, og noen få mindre, men – igjen – vi kan ikke se at det ble redegjort for disse dramatiske konsekvensene og at intensjonen med den omleggingen var at man skulle rasere ordningen i distriktene. Så jeg vil utfordre statsråden på om dette bare er en midlertidig pause i denne dramatiske omleggingen, eller vil man nå ta inn over seg den kritikken som har kommet? Vil man ta inn over seg de dramatiske konsekvensene dette vil få for de minste kommunene, mange av dem bl.a. i Troms, og justere denne omleggingen, sånn at den ikke får så negative utslag og negative konsekvenser for de minste kommunene i dette landet, der man vil gå fra å ha stabilisert ordningen til å rasere ordningen?

18. jun 2026· Replikk

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

Statsråden sa at når man gjør en omlegging av systemet, er det noen som får mer, og noen som får mindre. Likevel: Med den omleggingen som nå var foreslått, er det særlig fastlegene i de minste distriktskommunene som ville ha fått betydelig mindre. I mitt eget hjemfylke, Troms, har jeg fått beskrevet situasjonen fra en del fastleger i de minste kommunene, bl.a. Karlsøy utenfor Tromsø og Storfjord. Der beskriver man et nedtrekk på netto tap med 20 000 kr i måneden i Karlsøy og 40 000 kr per måned for hver av de tre legene som holder til i Storfjord. Det er altså en dramatisk svekkelse av deres finansierings- og inntektsgrunnlag. Mener statsråden at man skal gå videre med en omlegging som vil medføre så dramatiske konsekvenser for innbyggerne og fastlegene i Troms som her er beskrevet?

17. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

Jeg hadde egentlig tenkt å holde nok et innlegg om hvordan regjeringen og Arbeiderpartiet sleper beina etter seg i eldreomsorgen, men det får vi mange muligheter til framover. Jeg velger heller å ta for meg noe helt annet og noe som jeg stadig lar meg fascinere over innenfor helse- og omsorgspolitikken, og det er partiet Høyre. I innlegget til representanten fra partiet Høyre, men også i replikkvekslingen med statsråden, snakker partiet Høyre om kompetansekravene innenfor helse- og omsorgssektoren. Da blir jeg litt i tvil. Hva er det egentlig partiet Høyre mener om dette? Så sent som i går hadde vi en avstemning i denne salen der det var et forslag fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt om å be regjeringen om å stoppe arbeidet med å fjerne kompetansekravene, at man ikke skulle gå videre med det som nå ligger i støpeskjeen. Da hadde partiet Høyre muligheten til å bidra til å stoppe det, men det valgte de ikke å gjøre. Det ble 49 stemmer for og 51 stemmer mot, og forslaget fikk ikke flertall – med partiet Høyres stemmer. Og så står man her og snakker om at det er å senke ambisjonene, og det er ikke rett vei å gå. Men når man har muligheten til å gjøre noe med det i denne salen, velger partiet Høyre nok en gang å være støttehjul for regjeringen. Det er ja, ja, men nei, nei – opp som en løve og ned som en skinnfell konsekvent fra partiet Høyre. Hvis man virkelig hadde ment alvor med det man sier om kompetansekravene, burde man ha støttet forslaget fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt i går istedenfor å stemme det ned, og ikke etterpå stå i stortingssalen og holde flammende innlegg om hvorfor dette er feil vei å gå. Man benytter seg ikke av muligheten til å gjøre noe med det. Jeg håper partiet Høyre kan tegne seg og komme opp og redegjøre for hvorfor man valgte å stemme imot et forslag som ville stoppet dette, siden de åpenbart er enig med Fremskrittspartiet om at det er rett å videreføre kompetansekravene innenfor helse- og omsorgstjenestene, særlig i kommunene. Det håper jeg partiet Høyre kan redegjøre for, for det tror jeg det er veldig mange der ute som lurer på – hva de egentlig mener når de står her og snakker for det, men stemmer imot det i Stortinget. Det henger i hvert fall ikke på greip.

Innlegg i salen

247 innlegg · 46 møter

Vis →
  • 18. jun 202617:07· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

    Jeg registrerer hva statsråden sier, men Fremskrittspartiet mener ikke at denne diskusjonen er rar, fordi for innbyggerne i Troms har dette helt reelle konsekvenser, om denne omleggingen blir gjennomført. Så registrerer jeg at statsråden er mest interessert i å snakke om snøen som falt i fjor. Det som har skjedd, det har skjedd. Vi er vi veldig fornøyde og glade for at man har fått stabilisert fastlegeordningen. Det er vel og bra, men vi er opptatt av hva som skal skje framover. For hva vil skje dersom man ikke kommer til en enighet med Legeforeningen om denne omleggingen? Da har jo fortsatt regjeringen – ifølge deres egen tolkning og det de sier fra talerstolen – hjemmel til og grunnlag for å gjøre denne omleggingen. Det sa statsråden helt avslutningsvis i innlegget sitt, at det er den rammen som statsråden har å forholde seg, til tross for at han nå er blitt klar over de dramatiske konsekvensene dette vil få for veldig mange distriktskommuner og for fastlegeordningen i de minste kommunene i dette landet, og mange av de kommunene er i Troms. Jeg er fortsatt veldig bekymret for dette, og jeg kan ikke si at jeg nå – for egen del, og for innbyggerne i Troms sin del – kan trekke et lettelsens sukk og tenke at nå er vi på trygg grunn, for den rammen som ligger til grunn for den omleggingen, ligger fortsatt til grunn her. Hvis regjeringen ikke har til hensikt å endre på dette, da må jo vi komme med et forslag i Stortinget som setter en stopper for dette, for vi har kun fått en pause i den omleggingen. Så skal man prøve å prate i lag og forhandle, men det er jo en fare for at man ikke kommer til enighet. For det er tydeligvis både en interesse og en vilje hos regjeringen til å gjøre den omleggingen, selv om det er store protester fra leger over hele landet. Så jeg vil på nytt utfordre statsråden, ikke på hva som har skjedd før, ikke på alt som regjeringen har gjort hittil, det er ikke interessant i denne diskusjonen. Det som er interessant, er hva man vil gjøre framover dersom man ikke kommer til enighet med Legeforeningen om denne problemstillingen. Vil man da likevel, og til tross for det, gjennomføre denne omleggingen, som vil få dramatiske konsekvenser for en veldig skjør fastlegeordning i de minste kommunene i dette landet, ofte de som har under 5 000 innbyggere. Jeg vil illustrere alvorligheten i dette. Den fastlegen som skrev til meg, skrev følgende – og jeg siterer: For min del, som har maks uttelling på distrikt, alder og lav utdanning, utgjør økningen i basistilskuddet 10 000 kr per måned, mens utjevningstilskuddet utgjør rundt 30 000 kr, altså et netto tap på 20 000 kr i måneden. Det ville ha vært kroken på døra for disse fastlegene. Man hadde sluttet, og da hadde man i verste fall stått i en situasjon der mange kommuner ikke lenger har en fastlege – og dette er jo porten inn til spesialisthelsetjenesten for pasientene. Det kan Fremskrittspartiet rett og slett ikke akseptere at skjer, og derfor vil jeg ha en avklaring fra statsråden. Det er kanskje litt spekulasjon, men dersom man ikke kommer til enighet med Legeforeningen, vil man da gjennomføre den omleggingen som tidligere har blitt varslet, til tross for at de nå vet om hvilke dramatiske konsekvenser dette vil få for de aller minste kommunene i dette landet?

  • 18. jun 202617:01· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

    Veldig mange fastleger over dette landet trakk et lettelsens sukk da regjeringen varslet at de hadde oppnådd enighet med Legeforeningen om at man skulle utsette denne innføringen som var varslet 1. juli. Men grunnen til at Fremskrittspartiet fortsatt er bekymret, er at dette bare er en utsettelse. Man har ikke skrinlagt den omleggingen. Da denne stortingsmeldingen ble behandlet i fjor, som statsråden henviser til, og som var bakgrunnen for at man gjorde disse endringene, kan ikke Fremskrittspartiet se at de dramatiske konsekvensene dette ville ha fått, ble redegjort for i den stortingsmeldingen. Når vi leser den, klarer vi ikke å finne noe sted at en fastlege i Karlsøy vil sitte med et netto tap på 20 000 kr per måned, eller at en fastlege i Storfjord – begge kommunene er for øvrig i Troms – vil sitte med et nettotap på 40 000 kr i måneden. Det vil altså være en rasering av fastlegeordningen, særlig i distriktene, i de minste kommunene. De skriver rett ut til oss i FrP at dette ville rasert rekrutteringen og stabiliseringsarbeidet som er gjort. Vi er midlertidig lettet, men vi er jo bekymret over at dette fortsatt vil skje dersom ikke regjeringen innser at dette faktisk vil være konsekvensen av det arbeidet man har gjort. Når man nå blir oppmerksom på de dramatiske konsekvensene dette vil få for de minste kommunene, der fastlegeordningen er som skjørest, burde man jo se at man kanskje har gjort noen feil beregninger i den stortingsmeldingen som ble behandlet i fjor, og at ikke de dramatiske konsekvensene ble nærmere redegjort for. Kanskje man da burde trekke det tilbake og si at her må vi komme med en ny sak til Stortinget som hensyntar de dramatiske konsekvensene dette ville ha fått. En fastlege i Troms skrev til meg at her har Helsedirektoratet ikke hatt orden i tallmaterialet sitt, og jeg kan ikke tro at det å rasere legedekningen i distriktene var hensikten med omleggingen. Det er jeg helt enig med denne fastlegen i. Når vi igjen har lest denne stortingsmeldingen, klarer vi ikke å se noe sted at det var det som var målet med den omleggingen. Statsråden sa i stad at noen får mer, og noen få mindre, men – igjen – vi kan ikke se at det ble redegjort for disse dramatiske konsekvensene og at intensjonen med den omleggingen var at man skulle rasere ordningen i distriktene. Så jeg vil utfordre statsråden på om dette bare er en midlertidig pause i denne dramatiske omleggingen, eller vil man nå ta inn over seg den kritikken som har kommet? Vil man ta inn over seg de dramatiske konsekvensene dette vil få for de minste kommunene, mange av dem bl.a. i Troms, og justere denne omleggingen, sånn at den ikke får så negative utslag og negative konsekvenser for de minste kommunene i dette landet, der man vil gå fra å ha stabilisert ordningen til å rasere ordningen?

  • 18. jun 202616:57· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

    Statsråden sa at når man gjør en omlegging av systemet, er det noen som får mer, og noen som får mindre. Likevel: Med den omleggingen som nå var foreslått, er det særlig fastlegene i de minste distriktskommunene som ville ha fått betydelig mindre. I mitt eget hjemfylke, Troms, har jeg fått beskrevet situasjonen fra en del fastleger i de minste kommunene, bl.a. Karlsøy utenfor Tromsø og Storfjord. Der beskriver man et nedtrekk på netto tap med 20 000 kr i måneden i Karlsøy og 40 000 kr per måned for hver av de tre legene som holder til i Storfjord. Det er altså en dramatisk svekkelse av deres finansierings- og inntektsgrunnlag. Mener statsråden at man skal gå videre med en omlegging som vil medføre så dramatiske konsekvenser for innbyggerne og fastlegene i Troms som her er beskrevet?

  • 17. jun 202614:39· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Jeg hadde egentlig tenkt å holde nok et innlegg om hvordan regjeringen og Arbeiderpartiet sleper beina etter seg i eldreomsorgen, men det får vi mange muligheter til framover. Jeg velger heller å ta for meg noe helt annet og noe som jeg stadig lar meg fascinere over innenfor helse- og omsorgspolitikken, og det er partiet Høyre. I innlegget til representanten fra partiet Høyre, men også i replikkvekslingen med statsråden, snakker partiet Høyre om kompetansekravene innenfor helse- og omsorgssektoren. Da blir jeg litt i tvil. Hva er det egentlig partiet Høyre mener om dette? Så sent som i går hadde vi en avstemning i denne salen der det var et forslag fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt om å be regjeringen om å stoppe arbeidet med å fjerne kompetansekravene, at man ikke skulle gå videre med det som nå ligger i støpeskjeen. Da hadde partiet Høyre muligheten til å bidra til å stoppe det, men det valgte de ikke å gjøre. Det ble 49 stemmer for og 51 stemmer mot, og forslaget fikk ikke flertall – med partiet Høyres stemmer. Og så står man her og snakker om at det er å senke ambisjonene, og det er ikke rett vei å gå. Men når man har muligheten til å gjøre noe med det i denne salen, velger partiet Høyre nok en gang å være støttehjul for regjeringen. Det er ja, ja, men nei, nei – opp som en løve og ned som en skinnfell konsekvent fra partiet Høyre. Hvis man virkelig hadde ment alvor med det man sier om kompetansekravene, burde man ha støttet forslaget fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt i går istedenfor å stemme det ned, og ikke etterpå stå i stortingssalen og holde flammende innlegg om hvorfor dette er feil vei å gå. Man benytter seg ikke av muligheten til å gjøre noe med det. Jeg håper partiet Høyre kan tegne seg og komme opp og redegjøre for hvorfor man valgte å stemme imot et forslag som ville stoppet dette, siden de åpenbart er enig med Fremskrittspartiet om at det er rett å videreføre kompetansekravene innenfor helse- og omsorgstjenestene, særlig i kommunene. Det håper jeg partiet Høyre kan redegjøre for, for det tror jeg det er veldig mange der ute som lurer på – hva de egentlig mener når de står her og snakker for det, men stemmer imot det i Stortinget. Det henger i hvert fall ikke på greip.

  • 17. jun 202614:30· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Jeg vil bruke de første sekundene av innlegget mitt til å takke representanten Toppe fra Senterpartiet, som hadde et meget godt innlegg i stad. Rapporten fra Riksrevisjonen bekrefter det Fremskrittspartiet har advart mot over tid. Eldreomsorgen i Norge svikter. Rapporten viser at færre eldre får helsetjenester hjemme. Færre får plass på sykehjem. Samtidig øker presset på sykehusene. Dette er ikke bærekraftig, og det er heller ikke en utvikling vi kan akseptere. Tallene viser at sykehusene i stadig større grad må behandle pasienter som egentlig burde fått hjelp i kommunen. Hva forteller dette funnet oss egentlig? Det betyr at kommunene ikke har kapasitet til å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sin egen kommune. Det betyr at de ikke har nok plasser, ikke nok ressurser og ikke et godt nok tilbud til dem som trenger det mest. Igjen: Dette har Fremskrittspartiet advart mot lenge. På vegne av landets eldre skulle jeg egentlig ønske at vi tok feil. Dessverre får vi nå bekreftet at utviklingen har gått i feil retning, og vi har dessverre fått rett. Vi må også være tydelige på hvem som rammes av denne virkeligheten som beskrives av Riksrevisjonen. Dette får helt reelle konsekvenser for eldre mennesker, for pårørende og for ansatte. Dette pågår i dag, mens denne rapporten debatteres i denne salen. Eldre som burde fått trygg oppfølging nær hjemmet sitt, blir værende på sykehus. Andre får ikke den hjelpen de trenger, i tide. Ansatte i både kommuner og sykehus presses hardere, og ressursene brukes dårligere enn de burde. Det går ut over kvaliteten, og det går ut over verdigheten. Fremskrittspartiet krever et tydelig taktskifte for eldreomsorgen i Norge. Vi mener at det haster å bygge ut kapasiteten i eldreomsorgen. Vi trenger flere sykehjemsplasser og flere omsorgsboliger – betydelig flere. Vi har vært tydelige på at det må bygges minst 3 000 nye plasser i året for å møte behovet framover, i tillegg til rehabilitering av inntil 1 000 plasser – totalt 4 000 plasser – og staten må ta en langt større del av regningen enn i dag. Det kan ikke være sånn at hva slags hjelp en får som eldre og pleietrengende, avhenger av hvilken kommune du bor i, og hvor presset økonomien er der. Derfor mener Fremskrittspartiet at eldreomsorgen i større grad må finansieres av staten. Det må være behovet til den enkelte som avgjør, ikke kommuneøkonomien. Riksrevisjonens rapport er et tydelig varsku. Den viser at systemet ikke fungerer godt nok. Den viser at kapasiteten er for lav, og den viser at ansvaret i for stor grad har blitt skjøvet over på kommunene, som ikke har forutsetninger for å kunne håndtere det. Mange kommuner skyver det over på sykehusene igjen, som heller ikke er rigget for å håndtere dette. Da kan ikke svaret være mer av det samme. Våre eldre fortjener bedre. De fortjener trygghet, forutsigbarhet og den hjelpen de faktisk trenger, når de trenger den. Det er på høy tid nå å ta grep.

  • 17. jun 202614:17· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Regjeringen sier at de tar bort krav. Samtidig bevilger man altså mindre penger til kommunene for å bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det rimer veldig dårlig med hva som kommer fram både i denne rapporten og i en senere rapport som skal diskuteres på et senere tidspunkt i Stortinget. Selv om vi vet at behovet øker kraftig framover, bygges det likevel ikke nok plasser. Dette har vi utfordret statsråden om flere ganger, og han har avfeid problemet. Vil statsråden konkret forplikte seg til en kraftig opptrapping i antall nye sykehjemsplasser i årene framover, eller mener han at dagens tempo er tilstrekkelig, også for å løse de utfordringene som blir påpekt av Riksrevisjonen i denne rapporten?

  • 17. jun 202614:15· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Jeg takker statsråden for å erkjenne den store utfordringen man står overfor. Det rapporten imidlertid også peker tydelig på, er at kommunene ikke har kapasitet til å ta imot ferdigbehandlede pasienter. De har altså ikke kapasitet til å ta imot sine egne innbyggere. Hvorfor fortsetter regjeringen å skyve mer ansvar over på kommunene uten at man samtidig er med på å sikre at kommunene er i stand til å sørge for at kapasiteten faktisk er på plass?

  • 17. jun 202614:14· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Når jeg hører innlegget til statsråden, oppfatter jeg at han tar rapporten på alvor, men Riksrevisjonen viser at færre eldre får hjelp hjemme, færre får sykehjemsplass, og flere blir liggende unødig på sykehus. Mener statsråden virkelig at dagens politikk fungerer når resultatet er dårligere tilbud til de mest sårbare?

  • 17. jun 202612:50· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

    Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på det jeg spør om, for spørsmålet mitt var hvordan det går med arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden, og ikke minst med å redusere antall manglende svar fra offentlig forvaltning. Det svarte ikke statsråden noe på. Vi ser i denne årsmeldingen fra Sivilombudet at det øker, og vi har sett akkurat det samme bildet fra Pasient- og brukerombudet, at innenfor helse- og omsorgsfeltet er det stadig flere klager. Veldig mange av disse klagene omhandler manglende svar, og at man ikke får det tjenestetilbudet man har krav på. Så jeg vil gjenta spørsmålet mitt og gi statsråden en ny mulighet til å svare på spørsmålet: Hvordan går det med regjeringens arbeid etter Stortingets vedtak, nr. 942, 943 og 944, om å redusere antall manglende svar fra offentlig forvaltning og ikke minst redusere saksbehandlingstiden?

  • 17. jun 202612:49· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

    Et moment som er i denne årsmeldingen, eller i dette dokumentet, er manglende svar og lang saksbehandlingstid hos det offentlige. Særlig innenfor helse og omsorg er dette et stort problem. For de pasientene og de menneskene dette gjelder, er det tapt tid, tid man ikke får tilbake. Det har store konsekvenser når man ikke får den hjelpen man trenger, og man får heller ikke svar på søknader man sender inn, eller på påfølgende etterlysninger av manglende svar. Stortinget gjorde klare og tydelige vedtak i fjor om at regjeringen skulle jobbe for å redusere antall manglende svar fra det offentlige, og ikke minst redusere saksbehandlingstiden. Det er altså vedtakene 942, 943 og 944. Spørsmålet til statsråden er: Hvordan går det med dette arbeidet?

  • 16. jun 202613:32· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Tiltakskommunene i Nord-Troms og Finnmark står overfor mange av de samme utfordringene, både demografiske, geografiske og næringsmessige. Likevel forskjellsbehandles de i distriktstilskuddet for Nord-Norge, og det er vanskelig å finne gode faglige begrunnelser for dette. Fremskrittspartiet og jeg, som representant for Troms, mener det er prinsipielt urimelig at kommuner som inngår i den samme tiltakssonen, behandles ulikt i inntektssystemet. Bosetting og næringsaktivitet i nord kan ikke reduseres til et spørsmål om distriktspolitikk. Det handler om beredskap og nasjonal sikkerhet. Når regjeringen selv fastslår at vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, burde det være en selvfølge at vi styrker virkemidlene som bygger robuste lokalsamfunn i hele nord. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget om at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 skal vurdere å likestille kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms med Finnmark i distriktstilskuddet. Det gleder meg å se at det var en enstemmig komité som gikk inn for dette, men det betyr også at regjeringen må levere på det Stortinget nå bestiller. Vi har en klar og tydelig forventning om at dette er noe som omtales og foreslås i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Samtidig er det et påfallende gap mellom regjeringens alvorlige virkelighetsbeskrivelse og den manglende oppfølgingen i kommuneproposisjonen. Retorikken er sterk, men tiltakene uteblir. Det gjelder ikke minst for den sivile beredskapen. Fremskrittspartiet er dypt bekymret for manglende framdrift i arbeidet med å styrke beredskapen i kommunene. Til tross for klare anbefalinger fra totalberedskapskommisjonen har ikke regjeringen fulgt opp med konkrete tiltak. En robust nasjonal beredskap kan ikke bygges ovenfra og ned alene. Den må bygges nedenfra og opp, med kommunene som bærebjelken, men i dag mangler kommunene både tydelige nasjonale føringer, samordnet veiledning og nødvendige ressurser. Beredskapsarbeidet spriker. Uten felles krav, prioriteringer og finansiering risikerer vi at beredskapen forblir fragmentert, ufullstendig og sårbar. Vi trenger derfor klare nasjonale føringer for hva kommunene faktisk skal være forberedt på å håndtere, enten det gjelder kriser, krig eller sammensatte trusler. Vi trenger tydelige krav til logistikk og tilgang på kritiske forsyninger, slik at nødvendig utstyr finnes der folk bor. Vi trenger en gjennomgang av tilfluktsrom og beskyttelsesrom, og vi trenger tiltak som sikrer at kritiske kommunale tjenester fungerer, også under langvarige og alvorlige hendelser. Kommunene er førstelinjen i enhver krise. De skal sikre vann, strøm, helsetjenester og trygghet når det virkelig gjelder. Da kan vi ikke overlate ansvaret til kommunene uten å gi dem verktøyene og ressursene de trenger. Derfor mener Fremskrittspartiet at det må innføres øremerkede tilskudd til kommunal beredskap i statsbudsjettet for 2027. Trygghet skapes ikke gjennom formuleringer alene. Den skapes gjennom konkret politikk, nødvendige krav og ikke minst finansiering. Det er nå på tide å gå fra ord til handling. Det skylder vi innbyggerne, og det skylder vi landet.

  • 16. jun 202613:22· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Regjeringen har varslet at de vil redusere eller fjerne kompetansekrav i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette er et alvorlig signal og etter Fremskrittspartiets syn et feilspor. Vi er enig i at kommunene trenger fleksibilitet, men dette kan aldri skje på bekostning av kvalitet, pasientsikkerhet og forsvarlighet. Fremskrittspartiet mener kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven er en grunnleggende garanti for at innbyggerne våre får trygge og faglig forsvarlige tjenester, uansett hvor de bor. De bidrar til likeverdige helsetjenester, og de setter en nødvendig minstestandard for hva folk kan forvente når de trenger hjelp. Vi frykter at fjerning av slike krav vil føre til større forskjeller mellom kommunene, at kvaliteten på tjenestene i større grad vil bli avhengig av kommuneøkonomi og lokale bemanningsutfordringer. Det vil forsterke postkodelotteriet som eksisterer i dag, når det gjelder kvaliteten på omsorgen våre eldre får. Det er ikke slik vi bygger en trygg og verdig eldreomsorg og helsetjeneste i kommunene. Det er også viktig å minne om at kommunene allerede i dag har betydelig handlingsrom. Det er opp til den enkelte kommune hvordan de vil organisere tjenestene og sikre nødvendig kompetanse, enten gjennom ansettelser eller samarbeid med andre. Det betyr at fleksibiliteten finnes. Framtidens helse- og omsorgstjenester vil kreve mer kompetanse, ikke mindre. Vi får flere eldre, flere med sammensatte lidelser og mer komplekse pasientforløp. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus og trenger mer avansert oppfølging i kommunene. Dette krever høy faglig kompetanse, gode kliniske vurderinger og sterkere tverrfaglig samarbeid. Riksrevisjonen har allerede dokumentert betydelige utfordringer i tjenestene til eldre. Det pekes på svikt i overganger, manglende kompetanse og store forskjeller mellom kommunene. Mange eldre opplever at tjenestene ikke henger godt nok sammen, og dette burde være et tydelig varsku. For svaret på disse utfordringene er ikke å svekke kompetansekravene. Innbyggerne våre skal være trygge på at de møter helsepersonell med riktig kompetanse – ikke at standarden varierer fra kommune til kommune. Vi kan ikke møte bemanningskrisen i eldreomsorgen ved å senke ambisjonene, sånn som vi opplever at regjeringen nå gjør. Fremskrittspartiet mener at våre eldre har krav på trygghet, kvalitet og verdig behandling – uavhengig av hvor de bor. Det skylder vi både de ansatte og de menneskene de er på jobb for. Derfor går Fremskrittspartiet inn for å stoppe dette forslaget fra regjeringen mens det allerede er i støpeskjeen, slik at vi kan trygge de eldre, deres pårørende og de ansatte om at man har en faglig god og trygg eldreomsorg i hele landet. Derfor kan ikke vi støtte det arbeidet som regjeringen nå har startet opp.

  • 9. jun 202622:12· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Jeg ble nødt til å tegne meg på nytt igjen når jeg registrerer at statsråden ikke tegner seg på talerlisten for å si noe om situasjonen innenfor psykisk helsevern i Troms. Det har vært et tema vi har tatt opp flere ganger tidligere. Nå har helseforetaket UNN og Helse nord gjort vedtak om å videreføre tilbudet ved DPS-en på Silsand i Senja kommune, men man har ikke gjort det samme vedtaket når det gjelder tilbudet på DPS-en på Storslett i Nordreisa kommune eller Storsteinnes i Balsfjord kommune. Dette er viktige tilbud i Troms som det er viktig å videreføre og bevare, også med tanke på de vedtakene som har vært gjort i Stortinget, om at vi ønsker en vekst og ikke nedleggelse av tilbud. Likevel registrerer jeg at man ikke har reversert denne nedleggelsen. Statsråden sitter taus i salen og vil ikke kommentere disse to viktige tilbudene for innbyggerne i Troms. Jeg forventer at statsråden sier noe om disse tilbudene.

  • 9. jun 202622:08· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Fremskrittspartiets forslag som omhandler Møre og Romsdal, handler ikke om at man skal ha stillstand, snarere tvert imot. Vi er opptatt av å utvikle og videreutvikle tilbudet i Møre og Romsdal, men vi sier tydelig at vi ikke aksepterer de mange kuttforslagene som nå ligger på bordet, som en direkte konsekvens av den økonomiske situasjonen helseforetaket befinner seg i. De er blitt påført dette av både det regionale helseforetaket og flertallet på Stortinget, med bl.a. investeringer knyttet til Helseplattformen. Derfor mener vi at vi må slå klart og tydelig fast fra denne talerstolen og denne salen at det skal ikke forekomme kutt i viktige tjenestetilbud til innbyggerne i Møre og Romsdal. Enten det handler om ambulanse- og akuttberedskap, barnetilbudet i fylket eller om rehabilitering osv., skal ikke kuttene forekomme som en direkte konsekvens av at dette helseforetaket er kraftig underfinansiert. Det er bakgrunnen for forslaget vi har fremmet, og vi håper også Stortinget sluttet seg til det. Noe annet vil være et svik mot innbyggerne i Møre og Romsdal og denne delen av landet, som står for en stor del av verdiskapingen landet vårt nyter godt av. En grunn til at jeg tegnet meg på nytt på talerlista, var at jeg vil redegjøre for hvordan vi stiller oss til enkelte av de forslagene som har blitt fremmet underveis. Blant annet gjelder det forslag nr. 13 framsatt av Senterpartiet, som omhandler nettopp tilbudet innenfor DPS i Møre og Romsdal. Dette forslaget vil Fremskrittspartiet støtte. Når det gjelder forslag nr. 16, framsatt av Høyre, som omhandler et forslag som vi er allerede støttet tidligere i år, bare nå med en tidsfrist, vil vi også støtte dette. Igjen vil jeg imidlertid understreke at vi ikke bare må komme med generelle forslag og generelle formuleringer. Vi må også tørre å peke på de stedene i landet der det faktisk nå er konkrete forslag på bordet om å kutte i og legge ned viktige tilbud. Da må Stortinget evne å si at vi ikke aksepterer dette, all den tid vi faktisk ønsker at man skal videreutvikle og bygge ut tilbud og ikke redusere og legge ned. Da må vi ikke henfalle bare til generelle formuleringer, men tørre å være konkret, klar og tydelig. Det tør Fremskrittspartiet å være. Derfor stemmer vi som vi gjør, og fremmer de forslagene vi har fremmet.

  • 9. jun 202621:54· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Stortinget har et stort engasjement for de tilbudene som ligger innenfor DPS over hele landet. Det har vært flere debatter om det, og vi har gjort tydelige vedtak. Og selv om det er en klar forventning politisk om at man skal øke tilbudet innen døgnkapasiteten innenfor psykisk helsevern, ser vi at det kuttes og skjæres ned flere steder i landet. Et område som har vært debattert tidligere i denne salen, er mitt eget hjemfylke Troms. Styret i UNN har tidligere vedtatt å legge ned døgntilbudet ved DPS-et på Silsand i Senja kommune, Storsteinnes i Balsfjord kommune og Storslett i Nordreisa kommune. Heldigvis har styret tatt til fornuft og gått bort ifra å legge ned døgntilbudet ved DPS-et på Silsand i Senja kommune, som er et veldig stort DPS i Troms. Det er klokt at styret har lyttet til de innspillene som har kommet, og de argumentene som har vært framført om at dette er ufornuftig. Det er også veldig bra at styret i Helse Nord har støttet dette vedtaket fra UNN og sagt at dette ikke bare er et midlertidig stopp. Dette tilbudet skal videreføres permanent. Det er veldig bra, det er veldig positivt. Men det man ikke har stoppet ennå, er nedleggelsen av tilbudet på Storslett i Nordreisa og Storsteinnes i Balsfjord. Der forventer jeg at statsråden griper inn og gir en instruks til helseforetaket om at disse plassene også må videreføres. Selv om man får på plass nye Åsgård i Tromsø, vil det fortsatt være behov for disse døgnplassene. Hovedgrunnen til det er de store avstandene som er i Troms. Til slutt vil jeg også komme inn på og herved ta opp forslag nummer 14 fra Fremskrittspartiet, som flere har vært innom allerede, men som ikke har vært tatt opp formelt. Det handler om denne ukulturen som nå har fått etablere seg i helseforetakene, med flere dobbeltroller. Vi ser at det er administrerende direktører som også er styremedlem i andre helseforetak i Norge. Dette er en ukultur som burde stoppes veldig raskt. Det er fordi det er med på å svekke tilliten hos befolkningen til helsetilbudet som gis i Norge. Det kan ikke være sånn at det å ha det øverste ansvaret for helsetilbudet i dette landet, enten som direktør eller som styremedlem, er blitt en stollek der man peker på de samme menneskene i de ulike rollene på kryss og tvers. Det er uheldig og må avsluttes umiddelbart. Derfor ber vi regjeringen om å sørge for at personer som er administrerende direktør, medlem av toppledelsen eller styremedlem i et regionalt helseforetak eller underliggende helseforetak, ikke samtidig kan inneha styreverv i offentlige helseforetak i en annen region. Vi forventer at Stortinget slutter seg til dette forslaget og sørger for at det settes en stopper for denne ukulturen en gang for alle.

  • 9. jun 202620:24· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Jeg synes at statsråden overdriver alvorlig mye når det gjelder hva Fremskrittspartiet sagt i denne saken. Fremskrittspartiet har ikke sagt at Norge er et u-land når det gjelder tilgang til nye medisiner og behandlingsmetoder, absolutt ikke, men vi sier at fordi terskelverdien har stått urørt i elleve år, betyr det at det er nye, innovative medisiner og behandlingsmetoder som norske pasienter ikke får tilgang til, fordi betalingsviljen har blitt svekket år for år de siste elleve årene. Det er ikke det samme som å si at Norge er et u-land. Det er å si at vi kan gjøre det så utrolig mye bedre hvis vi tar grep. Jeg tok ikke ordet for å kritisere Arbeiderpartiet. Jeg tok ordet for å prate om Arbeiderpartiets beste venn i helsepolitikken, nemlig Høyre. De står her og jamrer seg over at det tar tid – de snakker om 2027–2028. Men til Dagens Medisin uttalte Høyres helsepolitiske talsperson følgende tidligere i år: Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak. Det var å justere dagens alternativkostnad med usikre tall i påvente av et sikrere tallgrunnlag, og det forventer jeg at regjeringen gjør. Det var altså Høyres linje da. Det er tydeligvis ikke Høyres linje nå. På nytt – og egentlig i sak etter sak – må jeg konstatere at partiet Høyre «går opp som en løve og ned som en skinnfell» hver gang man skal gjøre noe konkret i stortingssalen. Det er flere parti i denne salen som engasjerer seg sterkt i kvinnehelse – det har vi hatt flere debatter om, også ganske nylig – men fordi man nå lider av beslutningsvegring og ikke vil ta grep, får bl.a. nye behandlingsmetoder for eggstokkreft nei i Norge fordi det koster for mye. Da hører jeg ikke ett ord om kvinnehelse, og det gjelder flere partier. Verken fra Høyre, SV, Rødt eller andre partier kommer det ett ord, selv om det er flere hundre kreftsyke kvinner som nå får nei som følge av at man ikke justerer terskelverdiene. Så neste gang det skal være nok en stor kvinnehelsepolitisk debatt i denne salen, forventer jeg ingen belæring fra de partiene jeg nettopp nevnte – ingen belæring om hva Fremskrittspartiet er imot. Vi tar faktisk konkrete politiske grep for å gi kreftrammede kvinner tilgang til nye medisiner som kan gi dem både bedre tid og bedre livskvalitet – men det sier de andre partiene altså nei til. Denne saken handler om å gjennomføre og ikke gå rundt og vente i dager og år – sommer, vår og vinter – på et perfekt tall, som det kanskje ikke er mulig å komme fram til. Da er det bedre å ta en beslutning basert på det datagrunnlaget og tallgrunnlaget vi har i dag, og å sørge for at norske pasienter får tilgang til de beste medisinene og behandlingsmetodene i verden.

  • 9. jun 202619:52· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Erkjenner statsråden at dagens nivå på terskelverdien i praksis fører til at nye, innovative legemidler og behandlingsmetoder – som kan gi norske pasienter et bedre liv, som kan berge livet deres – får nei fordi de koster for mye? Er statsråden enig i den beskrivelsen?

  • 9. jun 202619:50· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Statsråden sier at Fremskrittspartiet bare trekker fram enkeltmomenter fra rapporten. Det får så være. Det som uansett er konklusjonen i denne WAIT-studien, er at det som skulle gå opp, har gått ned, og det som skulle gå ned, har gått opp. Det er fasiten på denne WAIT-studien. Er statsråden fornøyd med at norske pasienter må vente lenger på å få tilgang til nye og innovative medisiner og behandlingsmetoder, og at man har færre nye man har fått tilgang til, som WAIT-rapporten avdekker? Så kan man gjerne kritisere rapporten så mye man vil, men den er det beste sammenligningsgrunnlaget vi har mellom de europeiske landene på hvordan tilstanden er når det gjelder tilgang til nye, innovative medisiner og behandlingsmetoder.

  • 9. jun 202619:48· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Jeg registrerer at statsråden trekker fram en ting fra WAIT-rapporten der Norge gjør det bra. Jeg kan også trekke fram en annen ting fra WAIT-rapporten der Norge ligger veldig høyt, men som ikke er bra, og det er andre godkjente medisiner og behandlingsmetoder som kun er tilgjengelige med privat finansiering. Norge ligger faktisk høyest i Europa, ifølge WAIT-rapporten. Det er på Arbeiderpartiets vakt man lar det være opp til spleis og egen lommebok å avgjøre om man får benytte seg av godkjente medisiner og behandlingsmetoder. Er statsråden fornøyd med at Norge har den høyeste andelen i Europa med godkjente medisiner som kun er tilgjengelige med privat finansiering?

  • 9. jun 202619:47· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Nylig ble den såkalte WAIT-rapporten lagt fram, og der kommer det fram at norske pasienters tilgang til nye, innovative legemidler og medisiner er dårligere enn før. Hva tenker statsråden om dette?

  • 9. jun 202619:29· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    La meg starte med følgende spørsmål: Hvor mye er et menneskeliv verdt? Svaret på det er at et menneskeliv blir mindre verdt år for år, uten at det gjøres noe med det. Det er alvorlig. Terskelverdien i norsk helsevesen har stått stille siden 2015, men prisene og kostnadene har ikke stått stille. Betalingsviljen har likevel blitt mindre – ikke gjennom vedtak, ikke gjennom debatt, men gjennom stillstand og beslutningsvegring. Når man lar være å justere terskelverdien for inflasjonen, skjer det noe grunnleggende. Et godt leveår blir litt mindre verdt. Er det virkelig dette Stortinget ønsker? Det framstår i alle fall som det, basert på det flertallet gjør i denne saken. De konkrete konsekvensene av dette er brutale. Nye medisiner og behandlingsmetoder som kan forbedre livskvaliteten eller berge livet til mange pasienter, avvises nå fordi Beslutningsforum mener de koster for mye. Så sent som i dag slo et legemiddelselskap fast at det ikke blir noen videre dialog med Sykehusinnkjøp om en ny behandlingsmetode som bl.a. kan benyttes for kvinner med eggstokkreft. Selskapet sier til Dagens medisin: «Vi må dessverre konkludere med at investeringsviljen for medisiner i Norge nå tydelig begrenser pasienters tilgang til nye, effektive behandlingsalternativer.» Dette medfører at flere hundre alvorlig kreftsyke kvinner nektes tilgang til et legemiddel som vil gi dem både mer tid og mindre bivirkninger. Noen sier at vi må vente, vi må utrede, og vi må være forsiktige, men la oss være ærlige: Å ikke gjøre noe er også et valg. Å la terskelverdien stå stille er også en prioritering – en prioritering som betyr senere tilgang, færre behandlinger og i verste fall dårligere liv. Fremskrittspartiet vil prioritere annerledes. Verdensbildet er i endring. Når Norge holder betalingsviljen kunstig lav, risikerer vi at legemidlene aldri kommer hit, at de kliniske studiene ikke skjer her, og at norske pasienter blir stående bakerst i køen. Er det virkelig en sånn posisjon vi vil at Norge skal ha? Derfor sier Fremskrittspartiet: Det er nok nå. Vi må justere terskelverdien i tråd med prisutviklingen. Vi må sørge for at den gradvise reduksjonen som har vært det siste tiåret, ikke skjer igjen, gjennom å innføre en årlig, forutsigbar justering. Dette er ikke radikalt. Dette er ikke uansvarlig. Dette er rett og slett sunn fornuft. For Fremskrittspartiet handler dette om noe helt grunnleggende: hvorvidt vi som samfunn mener at et godt leveår i 2026 er like mye verdt som i 2015. Fremskrittspartiet mener at svaret må være ja, og hvis svaret er ja, må man også handle deretter. Jeg tar derfor opp forslagene fra Fremskrittspartiet i denne saken.

  • 9. jun 202619:25· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Jeg vil bare framheve at representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet ikke klarte å forklare forskjellen mellom det Stortinget gjorde før påske da det gjaldt bensin- og dieselavgiften, og denne saken. Det er selvfølgelig ingen forskjell på de to. Det er selvfølgelig mulig å gjøre et vedtak og innarbeide konsekvensen senere – særlig i en sak der det er så tydelig hva Stortinget ønsker. Jeg vil også understreke at flertallsmerknader har betydning, ikke bare vedtakene vi gjør. Hva vi sier fra denne talerstolen, har også betydning. Her er det en tydelig forventning om at statsråden og hans embetsverk leser nøye hva som står i flertallsmerknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som også Rødt har sluttet seg til, og følger det opp. Det er rett og slett ikke valgfritt. Hvis han velger ikke å forholde seg til det, har det også konsekvenser.

  • 9. jun 202619:16· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Til det siste: Hvis regjeringen mangler finansiering, har den vel nå 35 milliarder til disposisjon som den kan bruke på bl.a. å finansiere dette vaksinasjonsprogrammet, så da er problemet løst – siden det var så problematisk at vi har vedtatt det vi har, tidligere. Jeg synes det er merkelig å høre representanten fra Arbeiderpartiet. Her er det altså så tydelig hva et enstemmig storting – uavhengig av hvilket forslag man stemmer for i dag – vil ha på plass. Da ville det vært helt utrolig oppsiktsvekkende om Stortinget ikke ville finansiere det, som jeg sa i mitt forrige innlegg. Det er ikke til å tro at man kan insinuere at man ikke kan ha tillit til Stortinget i en sånn sak, når det er så ettertrykkelig uttalt. For å ta det andre som representanten tar opp, Fremskrittspartiets alternative budsjett: Vi foreslo i vårt alternative budsjett for inneværende år at regjeringen måtte legge dette fram i revidert. Det valgte regjeringen ikke å gjøre. Vi fikk for øvrig ikke flertall for det i behandlingen av statsbudsjettet. Siden ikke regjeringen selv har gjort det, måtte vi skjære gjennom nå i Stortinget og si at dette skal på plass. Nå må regjeringen hoste opp pengene. Så er det opp til regjeringen, som legger fram statsbudsjettet, eventuelt nysalderingen, for Stortinget, å vise hvordan man vil gjøre det. Hvis Stortinget er uenig i denne inndekningen, får vi gjøre en annen inndekning, en omprioritering. Så lurer jeg på hva som er den prinsipielle forskjellen mellom dette og det at Stortinget rett før påske valgte å sette ned avgiftene på bensin og diesel, mens den økonomiske konsekvensen av det først ble innarbeidet nå, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det var ikke sånn at man da sa: Nei, vi må vente til den økonomiske konsekvensen blir innarbeidet, før vi kan sette ned avgiften. Avgiften ble satt ned umiddelbart på den datoen som Stortinget forutsatte. Så vil jeg gjerne høre representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet forklare for Stortinget hva forskjellen mellom de to sakene er. Ja, han kan gjerne komme opp og belære oss om forskjellen mellom de to sakene, for jeg klarer ikke å se hva som er forskjellen. Her er det helt tydelig hva Stortinget ønsker. Nå er det opp til regjeringen å levere på det. Det er nok prat, nå er det tid for handling. Det er bare å innarbeide dette og sette i gang, for det er ingen tvil om hva Stortinget mener, og hva Stortinget vil. Dette er ikke bare en ambisjon, dette en klar marsjordre, og nå må regjeringen levere.

  • 9. jun 202619:10· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Jeg har tidligere kritisert regjeringen for å slepe beina etter seg når det gjelder eldreomsorgen, men jeg tror jeg må bruke den samme påstanden når det gjelder regjeringens vilje til å få på plass beskyttelse mot RS-virus for spedbarn. På nytt ser vi at regjeringen sleper beina etter seg. Jeg lurer på hva det er man venter på. Her er det altså et faglig grunnlag som sier at dette er fornuftig å gjøre. Vi har også fått erfaringer fra naboland som viser at dette har god effekt. Det er ikke noen tvil om at dette er noe som bør gjøres, og det burde helst vært gjort i går. Likevel venter regjeringen fortsatt. Det er et så å si enstemmig storting som sier at dette skal på plass. Likevel virker det som statsråden sår tvil om det faktisk også er vilje til å finansiere dette. Det synes jeg er helt merkelig. Nå er det et flertall i Stortinget som skriver veldig tydelig i merknadene at man ber regjeringen om å ta alle mulige og nødvendige grep for at man skal kunne få på plass et immuniseringsprogram mot RS-virus så fort som mulig, så snart det er finansiert. Hvis regjeringen faktisk mener alvor med at dette er fornuftig, kan man sette i gang nå med å forberede anbudspapirer og gjøre beregninger på hva det helt konkret vil koste. Man kan gjøre alle nødvendige grep, og i det øyeblikket klubba slår i bordet i denne salen og pengene er bevilget, kan man trykke på publiser, sende ut anbudsgrunnlaget og få kjøpt inn dette. Man kan gjøre alle mulige og nødvendige grep for å få dette på plass raskest mulig. Dersom regjeringen er villig til å gjøre det, er det faktisk et håp om at vi kan få med oss om ikke hele, så i hvert fall deler av kommende virussesong. Det er det nå helt og holdent opp til regjeringen om man vil levere på. Viljen i Stortinget er helt tydelig. Alle partier sier dette. Da ville det vært oppsiktsvekkende om Stortinget ikke finansierte dette. Hvis regjeringen selv mener dette er så viktig, kan man også sette i gang og innarbeide den økonomiske konsekvensen gjennom f.eks. nysalderingen av årets budsjett. Her er det åpenbart politisk vilje i Stortinget til å komme i gang og til å finansiere dette. De eneste som sleper beina etter seg nå, er regjeringen. Jeg vil igjen utfordre statsråden på ikke å komme med disse forhåndsprogrammerte svarene sine på de konkrete spørsmålene som stilles fra flere representanter, om statsråden vil følge opp det et helt tydelig flertall nå sier i merknadene at man skal gjøre, nemlig å ta alle nødvendige grep for at man skal kunne rulle dette ut så fort som mulig, når dette er finansiert av Stortinget. Som vi har fått dokumentert og avdekt gjennom denne debatten, er viljen unison for å finansiere dette helt nødvendige tiltaket for å beskytte de minste barna mot RS-virus.

  • 9. jun 202616:45· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Jeg vil spørre statsråden om situasjonen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, der vi har fødeavdelingen i Harstad og fødeavdelingen i Narvik, som veksler annenhver sommer på hvor man har stengt om sommeren. Denne situasjonen medfører stor utrygghet for mange fødende kvinner. Du kan risikere å føde rett før den ene avdelingen skal stenges, og du må veldig kort tid etterpå dra videre til nabobyen for å være der i tiden etter fødsel, bare fordi en skal ha en sommerstengt fødeavdeling. Hva tenker statsråden om den situasjonen som er i UNN med sommerstengte fødeavdelinger i vekselvis Harstad og Narvik?

  • 3. jun 202614:27· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))

    Det er helt feil, det statsråden sier om Fremskrittspartiets politikk. Jeg nøyer meg med det.

  • 3. jun 202614:25· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))

    Igjen: Det er ingen nye signaler fra Fremskrittspartiet. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å be om flere replikker, men når statsråden holder sånne innlegg, må jeg i det minste be om en ny replikk bare for å avklare at vi ikke har noe linjeskift her. Vi har ikke endret kurs. Vi har ikke endret politikk. Det som står i vårt partiprogram, er fortsatt gjeldende. Det er særlig det som omhandler trygdeeksport i EØS-avtalen, vi ønsker å reforhandle. Det som er bra for Norge, som f.eks. denne konkrete enkeltsaken, er vi positive til. Det betyr ikke at det er noen blankofullmakt fra oss i enhver EØS-sak, bare fordi det kommer fra EU. Vi forbeholder oss retten til å vurdere fra sak til sak, men vi er ikke med på å sette denne avtalen på spill, som statsråden antyder at vi mener. Forstår statsråden hva jeg nå prøvde å si?

  • 3. jun 202614:23· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))

    Jeg kan bare si til statsråden med en gang: På ingen måte – vi har ikke tenkt å sette dette på spill. Samtidig må vi ikke være mer katolsk enn paven. Vi må kunne ha en kritisk tilnærming til hver eneste sak og vurdere om denne myndighetsoverføringen har stor, inngripende effekt på samfunnet i Norge, og om vi er villig til å akseptere det eller ikke. I noen saker er det helt rett å si nei, og i andre saker er det rett å si ja. I denne konkrete enkeltsaken har vi landet på ja, mens vi i andre saker har landet på nei. Så det vil være fra sak til sak. Det som var spørsmålet mitt, og som jeg ikke oppfattet et veldig tydelig svar på fra statsråden, var: Er han bekymret for at summen av alle disse enkeltsakene over tid kan være så betydelig at vi faktisk setter norsk suverenitet på spill?

  • 3. jun 202614:21· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))

    Som jeg sa i innlegget mitt, har Fremskrittspartiet vurdert at denne saken vil være et mindre omfattende inngrep i nasjonal selvråderett. Samtidig var jeg tydelig på at selv om denne saken isolert sett er lite inngripende, kan summen av mange sånne saker over tid bli betydelig, og at det er et ansvar Fremskrittspartiet tar på alvor. Spørsmålet til statsråden blir: Deler statsråden bekymringen for at summen av sånne saker over tid kan bli betydelig, med tanke på suverenitetsavståelse til EU og EØS?

  • 3. jun 202614:12· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))

    Fremskrittspartiet har vurdert forslaget om innlemmelse av disse forordningene i EØS-avtalen og norsk lovgivning. Innlemmelsen av disse forordningene vil gi Det europeiske legemiddelbyrået, EMA, adgang til å innhente opplysninger fra norske aktører innenfor legemidler og medisinsk utstyr. Samtidig er det viktig å være presis på hva dette faktisk betyr. For det første er det snakk om begrensede opplysninger. For det andre gjelder dette kun i helt spesielle situasjoner, nemlig ved folkehelsekriser eller større hendelser. Dette er ikke en generell adgang til å hente inn data i det daglige, men en beredskapsmekanisme som skal bidra til bedre håndtering når det virkelig gjelder. Fremskrittspartiet vil også understreke at denne saken skiller seg tydelig fra andre saker Stortinget har behandlet, bl.a. prosedyreforordningen. Her er det ikke snakk om myndighet til å ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Det gjør det inngripende tiltaket mindre omfattende. Samlet sett framstår dette derfor som et relativt avgrenset tiltak, både med tanke på hvilke aktører som omfattes, hvilke opplysninger som skal gis og når plikten faktisk utløses. Samtidig er Fremskrittspartiet opptatt av det større bildet. Selv om denne saken isolert sett er lite inngripende, kan summen av mange slike saker over tid bli betydelig. Gradvis overføring av myndighet til EU- og EØS-organer er en utvikling vi må være oss bevisst. Det er et ansvar Fremskrittspartiet tar på alvor. Det betyr ikke at vi skal si nei til samarbeid. Tvert imot: På legemiddelområdet og innenfor helseberedskap er internasjonalt samarbeid både nødvendig og riktig. Pandemier og forsyningskriser stopper ikke ved landegrenser, og vi er tjent med å samarbeide om informasjon og koordinere tiltak. Men – og dette er viktig – internasjonalt samarbeid kan aldri erstatte behovet for nasjonal beredskap. Vi må styrke vår egen evne til å håndtere kriser. Det handler om å bygge opp norsk produksjon av legemidler, og det handler om å sikre større nasjonal kapasitet innenfor medisinsk utstyr. Erfaringene de siste årene har vist oss hvor sårbare globale forsyningskjeder kan være. Derfor må vi klare to ting samtidig, bidra til internasjonalt samarbeid og samtidig bygge en sterkere nasjonal beredskap. Det er denne balansen som må ligge til grunn for vurderingene våre framover.

  • 28. mai 202617:18· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

    Når folk flest ser at et helt nytt sykehus må rive veggene, er det mange som lurer på hva i all verden det er som foregår. Forstår statsråden at folk stiller spørsmål ved om vi bygger nye sykehus skikkelig i dette landet, når man ser sånne eksempler?

  • 28. mai 202617:16· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

    Jeg takker for svaret. Selvfølgelig handler ikke forslaget isolert sett om glassfasader, det var jo heller ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var at det forslaget som er fremmet, som også Fremskrittspartiet er med på, er at man skal gjøre en bred ekstern evaluering, uavhengig av dem som hittil har hatt ansvar for å bygge de nye sykehusbyggene. Så gjorde jeg meg en refleksjon over at man satt og hørte på en tale med mye alvor, om at sykehusene skulle være forberedt på krig, ved en svær glassfasade som ville vært umulig å forsvare. Derfor er det behov for å ha en ekstern evaluering av måten vi bygger sykehus på, i stort. Det handler både om areal, om de er store nok, og også om måten selve bygget er utformet på, f.eks. med glassfasader som skal forsvares i en krigssituasjon – derav spørsmålet. Derfor mener jeg at statsråden må avklare om dette er reelle innvendinger som bør bli kartlagt, og om man bør evaluere Sykehusbyggs rolle i dette.

  • 28. mai 202617:14· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

    Statsråden sier at de nye sykehusene som er bygd, gjør oss bedre rustet til å håndtere vanskelige situasjoner. Jeg registrerer at mange av disse nye sykehusene bl.a. ikke er bygd med tilfluktsrom. Jeg gjorde meg en liten refleksjon da jeg overvar statsrådens helsetale på det nye Drammen sykehus, da vi satt i ankomsthallen der med en stor glassfasade. Under denne glassfasaden sto statsråden og snakket om at nå var det alvor, og at sykehusene også måtte forberede seg på krig. Da er spørsmålet til statsråden: Ser ikke statsråden at det kan være behov for en ekstern evaluering av måten vi bygger sykehus på, når vi ser at man bygger nye sykehus med store glassfasader som kanskje skal forsvares i en krigssituasjon?

  • 28. mai 202616:50· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

    Sykehus er selve ryggraden i vår beredskap, vår trygghet og vår evne til å gi livsviktig behandling når det gjelder som mest. Nettopp derfor må sykehus planlegges og bygges på en måte som gjør dem fleksible, robuste og i stand til å håndtere både kriser, kapasitetsendringer og langvarig belastning. Dessverre har vi de siste årene sett altfor mange eksempler på det motsatte. Nye sykehus bygges for små, de er lite fleksible, og de gir ikke gode nok arbeidsforhold for de ansatte. Dette utfordrer både pasientsikkerheten og beredskapen vår. Når vi samtidig vet at feilene gjentar seg fra prosjekt til prosjekt, må vi stille spørsmålet: Hvordan kunne dette skje, og hvorfor lærer vi ikke? Fremskrittspartiet mener at det er på høy tid å ta grep. For det første må finansieringen av sykehusbygg endres. Store investeringer må fullfinansieres over statsbudsjettet, og vi må skille mellom drift og investering. Det er ikke rett at framtidige generasjoner, pasienter og ansatte skal betale prisen for kortsiktige økonomiske begrensninger i dag. For det andre trenger vi en grundig, ekstern evaluering av sykehusbygg som er oppført de siste ti årene, og dem som planlegges nå. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget fra Senterpartiet. Når de samme feilene gjentas, er det et tydelig tegn på at systemet ikke fungerer som det skal. Derfor trenger vi en gjennomgang uten bindinger til dem som har stått for beslutningen. Når både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund støtter behovet for en slik ekstern evaluering, bør vi lytte. De peker på alvorlige forhold: sykehus som planlegges med for liten kapasitet, manglende involvering av fagmiljøene og lukkede prosesser der viktige beslutninger tas før ansatte og tillitsvalgte slipper til. Dette svekker ikke bare kvaliteten på byggene, det svekker også tilliten til beslutningene som tas. Vi må også stille kritiske spørsmål om rollen til Sykehusbygg HF. Organisasjonen ble etablert for å sikre læring, kvalitet og beste praksis. Likevel ser vi at feil og mangler gjentas, og da må vi spørre: Fungerer denne modellen som den skal? Og hvis ikke, hva må endres? Dette handler til sjuende og sist om pasienter som trenger trygg behandling, om ansatte som trenger gode arbeidsforhold, og om et helsevesen som må være rustet for framtidens utfordringer, ikke fortidens feil. Vi skylder både pasienter og ansatte å lære av det som har gått galt, og vi skylder dem å gjøre det bedre neste gang. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget om en ekstern, grundig og uavhengig evaluering av sykehusbygg i Norge, og nødvendige endringer i både finansieringen og styringsmodellene. Med det tar jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet er en del av.

  • 27. mai 202610:19· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Jeg registrerer nok en gang at statsråden skjønnmaler situasjonen. Det er stor avstand mellom det statsråden sier, og det alle andre beskriver rundt seg i samfunnet. I forrige uke utfordret jeg statsministeren om W.A.I.T.-rapporten, men det var jo som å rope i skogen. Derfor prøver jeg egentlig å gjøre det samme med statsråden her også. Med våre økonomiske muskler skal Norge ha en helsetjeneste i verdensklasse, men W.A.I.T.-rapporten viser at tilgangen til nye medisiner for norske pasienter går feil vei. For ti år siden var over halvparten av innovative medisiner tilgjengelig for norske pasienter. I dag er andelen redusert til litt over en tredjedel. Norske pasienter venter i dag lenger på å få tilgang til nye medisiner. i snitt er ventetiden 543 dager. Det er en økning fra året før. Så registrerer jeg at statsråden har helt andre tall, men det som skulle gå ned, har gått opp, og det som skulle gå opp, har gått ned på Arbeiderpartiets vakt. Er statsråden fornøyd med at det er færre nye medisiner tilgjengelig med offentlig finansiering, og at norske pasienter venter stadig lenger på tilgang til nye medisiner?

  • 27. mai 202610:17· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Det er helt klart at mange med innvandrerbakgrunn eller utenlandsk bakgrunn gjør en kjempejobb i eldreomsorgen i dag. Det stiller ikke Fremskrittspartiet spørsmål ved. Vi er bare opptatt av at de eldre og syke skal bli møtt av norsktalende personal, uavhengig av hvor de kommer fra. Det er imidlertid ikke bare landets eldre som trenger et godt tilbud, det gjør også alle alvorlig syke nordmenn. I forrige uke ble den kjente W.A.I.T.-rapporten sluppet, og flere organisasjoner, bl.a. Kreftforeningen og Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag, har med rette kritisert regjeringen for å ikke være villig til å betale mer for medisiner nå enn for ti år siden. Kreftforeningen sier bl.a.: «Kreftpasienter lider og dør mens de venter på at nye medisiner og behandlinger skal bli innført i Norge. Vi mener systemet er for rigid, og nå må politikerne ta ansvar.» Er statsråden enig i at systemet for nye medisiner og behandlinger som skal bli innført i Norge, i dag er for rigid?

  • 27. mai 202610:15· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Dette er Stortingets spørretime, ikke regjeringens spørretime, så jeg forbeholder meg retten til å stille spørsmålene og forventer at statsråden svarer på spørsmålene jeg stiller. Jeg vil fortsette litt på viktigheten av trygghet i eldreomsorgen. Eldre og syke er avhengige av god kommunikasjon for å få trygg og forsvarlig behandling og omsorg. Samtidig får Fremskrittspartiet flere henvendelser fra pårørende der det rapporteres om situasjoner der pasienten verken forstår personalet eller selv blir forstått av personalet. Vi får også tilbakemeldinger om at det flere steder er store språkutfordringer i personalgruppen. Dette går på tryggheten løs for våre eldre og syke. Det reiser også spørsmål ved om dagens språkkrav er tilstrekkelige, og om det er for enkelt å komme seg rundt disse kravene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at eldre og syke i norsk helse- og omsorgstjeneste blir møtt av et norsktalende personale, sånn at grunnleggende behov for kommunikasjon, trygghet og verdighet blir ivaretatt?

  • 27. mai 202610:13· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Statsråden snakker om 2040, men jeg vil heller snakke om her og nå, den virkeligheten som de eldre står i her og nå, og ikke minst deres pårørende. Fremskrittspartiet mener at alle eldre og deres pårørende skal kunne gå alderdommen trygt i møte, i visshet om at det er hjelp å få. Eldreomsorg er noe som skal forbindes med noe positivt, noe som er trygt, men historier fra både eldre og ansatte i eldreomsorgen viser en hverdag der mange eldre pasienter ikke får tilstrekkelig hjelp, der de må vente på å få grunnleggende behov dekket, og i liten grad får oppfylt retten til både aktivitet, sosial kontakt og verdig omsorg. Samtidig opplever mange ansatte at arbeidspresset som de utsettes for, gjør at de blir syke, og de slutter. Det er derfor Fremskrittspartiet mener det er så viktig å innføre statlig finansiering av eldreomsorgen, sånn at det er behovet som utløser pengene, at det ikke lenger er kommuneøkonomien lokalt som avgjør hvilken pleie og omsorg man får. Hva vil statsråden si til eldre som i dag frykter for å havne på sykehjem fordi de opplever at tilbudet rett og slett ikke er godt nok?

  • 27. mai 202610:11· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Jeg er veldig glad for det siste statsråden sier, at de eldre ikke bare skal ha et sted å bo, men at det skal være et bra sted å leve. I en reportasje på nrk.no beskrives en eldreomsorg der ansatte må utelate grunnleggende omsorg. Pasienter får heller ikke dekket helt basale behov som aktivitet og sosial kontakt og i noen tilfeller også det å komme seg ut i frisk luft. I reportasjen sier en som jobber i eldreomsorgen, følgende: «Vi kan bare ta det enkle som å komme seg ut i frisk luft hver dag. Pasientene kommer seg ikke ut, kanskje ikke på hele uka, kanskje ikke på hele måneden. Dermed brytes menneskerettighetene hver eneste dag.» En sånn beskrivelse får det til å høres ut som at kriminelle i fengsel behandles bedre enn våre eldre og syke. Hva tenker statsråden om situasjonen i eldreomsorgen når dette er beskrivelsen som pleierne gir, og hvordan vil regjeringen sikre at våre eldre får dekket grunnleggende behov?

  • 27. mai 202610:09· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Med tanke på hvor begredelig resultatene har vært hittil, skulle det bare mangle at man ikke fikk litt mer fart på eldreomsorgen og utbyggingstakten. Jeg tror vi må ta et lite oppgjør med hvordan landets eldre og syke blir behandlet, sammenlignet med andre samfunnsområder. Dersom det kommer flere asylsøkere til landet, hiver Norge seg rundt og oppretter flere nye asylmottak i rekordfart, ofte i samarbeid med private aktører. Penger til klær og mat stilles til rådighet. Har man behov for tannbehandling, får man også det. Et annet eksempel er når et nytt barnekull skal begynne i grunnskolen. Da er det ingen unger som får beskjed om at her er det fullt, så du må komme tilbake neste år, og i mellomtiden må du ha hjemmeundervisning til det blir ledig plass. Det er heller ingen som sier at vi ikke skal bygge flere skoler fordi vi sliter med å få tak i utdannede lærere. Men når det gjelder de eldre, gjelder tydeligvis helt andre regler. Når behovet øker, bygges det ikke flere plasser. Når behovet øker, reduseres omfanget på tjenestene. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er det sånn Norge skal behandle dem som har vært med på å bygge dette fantastiske landet vårt?

  • 27. mai 202610:07· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Vi har lest forslaget, og så vidt vi kan se per nå, ser vi ikke noen reelle lettelser som vil få fart på dette. Statsråden er i sitt svar inne på tilskuddsordningen, som regjeringen har foreslått å kutte i. Jeg hadde trodd at når man la fram et revidert forslag til budsjett, ville man ta nye, kraftfulle grep for å styrke og forbedre eldreomsorgen. Til tross for at alle nå kan se rundt omkring i norske kommuner at vi får stadig flere eldre som skal ha grunnleggende pleie- og omsorgstjenester, leverer ikke regjeringen på det. Ifølge en reportasje fra NRK sier Håvard Moe, som har jobbet som rådgiver for KS, følgende: «Jeg er dypt bekymret. Jeg ser ikke en kommunesektor som er forberedt på hva som nå skjer.» Det kan jeg skrive under på, jeg som selv har vært kommunepolitiker inntil nylig. Da er det paradoksalt at det eneste grepet regjeringen faktisk foretar seg i revidert nasjonalbudsjett, er å kutte i tilskuddsordningen til kommunene for å bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Mener statsråden virkelig at færre nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger er rett medisin, med tanke på det økende behovet som vi allerede ser i dag?

  • 27. mai 202610:05· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Jeg tenker vi skal ta litt tak i denne forenklingen som statsråden snakker om. Det er korrekt at man rett før framleggelsen av revidert budsjett la fram at man skulle oppheve alle særkrav til sykehjem, og at regjeringen med det håpet å få fart i byggingen av nye sykehjemsplasser – samtidig som regjeringen kutter i tilskuddsordningen som de håper at flere kommuner skal benytte seg av. Ifølge oppslagene som vi kunne lese den dagen, var målet at man skulle sette kommunene i stand til å bygge mer, raskere og mer tilpasset lokale forhold. Blant annet uttalte statsråden til TV 2: «Det vi nå gjør er en kraftig forenkling av regelverket, som både kommunene, KS og andre aktører har etterlyst.» Samtidig sier regjeringen at byggeforskriftene fortsatt skal følges, at det fortsatt skal være krav til universell utforming, og at Arbeidstilsynets krav fortsatt skal gjelde. Da lurer jeg på: Kan statsråden redegjøre nærmere for hva den reelle forenklingen faktisk består i, eller var det bare en bløff for å late som om man tar grep om eldreomsorgen?

  • 27. mai 202610:01· Innlegg

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    De neste ti årene vil Norge få nesten 140 000 flere innbyggere over 80 år. Det er positivt at eldre lever lenger, men da må vi også planlegge bedre og bygge ut kapasiteten i eldreomsorgen i tide. De som har bygd landet vårt, skal være trygge på at de får den hjelpen og omsorgen de har krav på, når behovet oppstår. Dessverre virker det ikke som at Arbeiderpartiet først og fremst snakker om dette nå. De snakker om det når det er valgkamp, men etterpå blir det stille. For Fremskrittspartiet er eldreomsorgen og omsorgen for de syke ikke en valgkampsak, men noe som må prioriteres hver eneste dag. Regjeringen prater mye, men når det gjelder å levere, står de til stryk. Skal vi lykkes, trengs det et taktskifte i eldreomsorgen. Vi trenger nok sykehjemsplasser og en eldreomsorg som ikke avhenger av den enkelte kommunes økonomi. Våre eldre skal ikke være prisgitt et postkodelotteri. Det er anslått at det er behov for 18 000 flere sykehjemsplasser fram mot 2035, men dersom det bygges like mange og like sakte som de siste ti årene, får vi bare 139 flere plasser framover. Det er altfor få. Fremskrittspartiet vil bygge ut kapasiteten raskere og har foreslått et tilskudd til 4 000 nye sykehjemsplasser, hvorav minst 3 000 er netto tilvekst. Spørsmålet mitt til statsråden blir derfor: Kan statsråden forsikre landets eldre og syke og deres pårørende om at Norge vil ha nok sykehjemsplasser i årene framover?

  • 26. mai 202614:32· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

    Jeg registrerer at av alle de tiltakene man nevner, er det bare veikart og strategier. Det er ingen forpliktende avtaler, det er ingen beredskapsmodell. Legemiddelindustrien skriver bl.a. til Stortinget at produksjonsavtaler som beredskapsverktøy etter deres vurdering ikke er reelt utredet eller tatt i bruk, og at norske myndigheter i dag har begrenset tilgang til produksjonskapasitet når markedet settes under press. Da er spørsmålet: Gjør regjeringen noe annet enn bare å skulle samarbeide med EU? Gjør man noen egne tiltak i Norge som skal styrke den norske produksjonskapasiteten og den norske beredskapen, i tilfelle en krise eller krig?

  • 26. mai 202614:30· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

    Av og til når man stiller spørsmål her, er det akkurat som å rope i skogen. Jeg fortsetter på et annet sitat fra Arbeiderpartiet, FrP, Senterpartiet og SV, også fra 2021. Da sa disse partiene at «det er defensivt av regjeringen å legge bort det viktige arbeidet for å få på plass beredskapsavtaler for økt norsk legemiddelproduksjon ut fra en antakelse om at dette kan være i strid med EØS-regelverket». Spørsmålet til statsråden er som følger: Mener statsråden at det er defensivt av regjeringen ikke å gå videre med arbeidet for å få på plass beredskapsavtaler for økt norsk legemiddelproduksjon ut fra en antakelse om at dette kan være i strid med EØS-regelverket?

  • 26. mai 202614:29· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

    Jeg takker for svaret. Jeg skjønner at statsråden tar alle mulige forbehold, fordi dette er finjuss, men spørsmålet var egentlig ganske enkelt: Er det mulig å stille krav om norskproduserte medisiner av hensyn til beredskap eller er det umulig å stille krav om det?

  • 26. mai 202614:28· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

    Tilbake i 2021 sa et flertall bestående av Arbeiderpartiet, FrP, Senterpartiet og SV følgende i en felles merknad i Stortinget: «Flertallet viser til at det også er mulig å stille krav om norskproduserte medisiner av hensyn til beredskap.» Spørsmålet til statsråden blir: Er det mulig å stille krav om norskproduserte medisiner av hensyn til beredskap?

  • 26. mai 202614:10· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

    Norge er i dag nesten fullstendig avhengig av import av legemidler. Dette innebærer en betydelig sårbarhet, for i en verden preget av økende uro, konflikter og usikre forsyningslinjer er dette en risiko vi ikke lenger kan ignorere. Koronapandemien ga oss en brutal påminnelse om nettopp dette. Vi erfarte hvor raskt tilgangen på kritiske legemidler kan bli presset når alle land kjemper for sine egne behov. Den erfaringen må vi ta på alvor. For Fremskrittspartiet handler beredskap om én ting: evnen til å klare seg selv når det virkelig gjelder. Det gjelder mat, det gjelder energi, og det gjelder selvsagt også livsviktige medisiner og vaksiner. Likevel ser vi at Norge, til tross for at vi har legemiddelproduksjon i landet, ikke har inngått forpliktende avtaler med disse produsentene om å levere i krise og krig. Dette er oppsiktsvekkende, ikke minst fordi Stortinget allerede i 2021 vedtok at slike beredskapsavtaler skulle på plass – med bl.a. stemmene til Arbeiderpartiet. At dette fortsatt ikke er fulgt opp, er etter vårt syn svært alvorlig. Samtidig vet vi at løsninger finnes. Ifølge Legemiddelindustrien kan produksjonen av kritiske legemidler i Norge raskt skaleres opp, men det forutsetter at staten inngår forhåndsavtaler og sikrer tilgang på nødvendige innsatsfaktorer som råvarer og emballasje. Vi har også kompetansen som trengs, i Norge. Norge står sterkt innen biologiske produksjonsprosesser, som er grunnlaget for moderne vaksiner. Med riktige rammevilkår, bl.a. i form av statlige forhåndskjøpsavtaler, vil det være investeringsvilje i næringen til å etablere vaksineproduksjon i Norge. Dette handler ikke bare om beredskap. Det handler også om verdiskaping, arbeidsplasser og muligheten til å bygge en ny framtidsrettet industri i Norge. Vi kan ikke lenger basere oss på at andre land alltid vil prioritere oss i en krisesituasjon. Vi må også ta ansvar for vår egen trygghet. Fremskrittspartiet mener at tiden er overmoden for å styrke norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende avtaler. Det er nødvendig for å sikre befolkningens helse, og for å ivareta nasjonens sikkerhet. Med det tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

  • 26. mai 202614:03· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Jo, absolutt. De tingene som framkom i høringen, har absolutt gjort inntrykk på Fremskrittspartiet, men det som har gjort enda større inntrykk på oss, er når vi har vært ute og møtt de samme organisasjonenes representanter i Helse Midt-Norge. Jeg har sittet i møte med dem, og veldig mange av de organisasjonene sa at på grunn av den store omstillingen man har stått i, er det ikke ønskelig å sette i gang med en ny omstilling her og nå. Det skjønner jeg utrolig godt. Når du har blitt pålagt å få tredd ned over hodet på deg et nytt system som har vært så vanskelig å innføre, og som har medført så mange ulemper, skjønner jeg godt at du har blitt trøtt av det og ikke ønsker en ny runde med det. Da er det bedre å prøve å få det man har her og nå, til å funke best mulig, heller enn å komme med noe nytt. Jeg skjønner det utrolig godt. Det har vi stor respekt for fra Fremskrittspartiets side. Vi lytter til alle innspill som kommer. Det betyr ikke at vi tillegger et enkeltinnspill avgjørende vekt, men vi har andre innspill som taler imot det. Nettopp med bakgrunn i de innspillene vi har fått om at man er trøtt av de omstillingene man står i her og nå, og at man er sliten av det, har vi foreslått en styrt avvikling som vil ta tid – ikke å kaste de ansatte ut i usikkerhet og uvisse over natten, men en styrt avvikling over tid. Det er en ansvarlig tilnærming i en sånn sak. Det hensyntar alle de perspektivene som har kommet fram, både i den muntlige høringen, i de skriftlige høringsinnspillene og i de mange møtene som vi har hatt opp gjennom flere år med både ansatte, pasienter, pårørende og andre som bruker Helseplattformen. Vi har tatt med oss alle de innspillene, og det har munnet ut i de forslagene vi har fremmet. Jeg håper ikke at statsråden fortsetter å stå på denne talerstolen og så tvil om hva vi mener om Stortingets arbeidsform, de innspillene som kommer her, og hvordan vi behandler dem, for de behandler vi alle på en seriøs måte. Vi har lest gjennom og lyttet til alle. Vi har landet på den konklusjonen vi har landet på, basert på summen av alle de argumentene vi får framført, og på summen av alle de momentene vi har fått se over tid. Da håper jeg at statsråden holder seg for god til å stå her i ettertid og fortelle oss hvordan vi eventuelt behandler de ulike innspillene som kommer, og hva slags vekt vi tillegger dem. Det gjør vi selv.

  • 26. mai 202613:54· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Med tanke på det siste innlegget som kom fra representanten fra Rødt, gjenstår det å se hva slags verdi dette vedtaket faktisk kommer til å ha, for hvis Stortinget gjør et sånt vedtak, tror jeg alle innbyggerne i Helse Midt-Norge oppfatter det som at nå sier Stortinget at det ikke skal skje kutt i Helse Midt-Norge, verken på struktur eller på viktige lokalsykehusfunksjoner som følge av kostnader som kan knyttes til Helseplattformen; det skal ikke skje. Det er det som er marsjordren fra Stortinget til regjeringen. Hvis det da likevel skjer kutt, fordi det ikke er økonomi til å drifte de tilbudene, har det vedtaket null verdi, og da er man med på å holde innbyggerne for narr. Det er derfor Fremskrittspartiet var så tydelig på hva vår tolkning av dette vedtaket er, nemlig at her må det også sørges for penger, sånn at man fyller vedtaket med reelt innhold og ikke bare med ord. Grunnen til at jeg tegnet meg, var innlegget til statsråden, for det var, for å si det på en mild måte, en ganske frimodig tolkning av innlegget jeg holdt i stad. Man prøver å insinuere at Fremskrittspartiet ikke har tillit til brukerutvalgene. Jeg sa ikke det med ett ord i mitt innlegg i stad. Det jeg sa i mitt innlegg, er at vi har vurdert innspillene fra disse brukerutvalgene – på lik linje med alle andre innspill som kom i saken. Men vi har også innhentet informasjon utover de innspillene som kommer inn gjennom Stortingets formelle kanaler. Hvis det hadde vært sånn at vi kun skulle basere oss på innspill som kom der, hadde det blitt ganske snevert. Vi har over år fått tilbakemeldinger både fra innbyggere, fra pasienter, fra folk som jobber i kommunehelsetjenesten, fra fastleger og ikke minst fra leger som jobber der det betyr mest, og er mest kritisk. Det har vi tillagt større vekt enn de skriftlige innspillene, og de innspillene som kom i forbindelse med den muntlige høringen – og det er den jobben vi gjør i hver eneste sak. Det er ikke noe nytt, det er ikke noe sjokkerende at vi vekter de ulike innspillene som kommer, på ulik måte, basert på den informasjonen vi har tilgang til. Hadde det vært sånn at vi nærmest måtte la oss diktere av kun ett enkelt innspill, hadde det blitt lite igjen å gjøre på Stortinget. Så den frimodige tolkningen fra statsrådens side oppfatter jeg mer som et retorisk slag i luften heller enn et uttrykk for realiteten i hva jeg prøvde å si i stad. Jeg registrerer også at statsråden forsøker å svare på spørsmålet mitt om hvordan han vil følge opp dette vedtaket, men også basert på innlegget som ble holdt fra partiet Rødt, legger jeg til grunn at det gjenstår å se hva som faktisk kommer ut av dette vedtaket. Det betyr at innbyggerne i Helse Midt-Norge, i Møre og Romsdal og i Trøndelag, fortsatt må leve med usikkerhet, og de må smøre seg med tålmodighet om hvorvidt deres tilbud faktisk blir videreført som en konsekvens av dette vedtaket.

Viser de 50 siste av 247 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Kristian August likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

4 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

16 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Kan statsråden redegjøre for hvorfor saksbehandlingstiden for godkjenning av helsepersonell med utdanning utenfor EU/EØS har økt til 23 måneder til tross for statsrådens uttalte mål om raskere godkjenning, hvilke strakstiltak statsråden vil iverksette for å redusere ventetiden, og vil statsråden vurdere midlertidige ordninger som gjør at søkere som oppfyller norskkrav og venter på autorisasjon kan arbeide under forsvarlige rammer i helse- og omsorgstjenesten?

    skriftlig

    22. jun 2026
  • Hva legger regjeringen konkret i begrepet «forsvarlige» helse- og omsorgstjenester i eldreomsorgen, og mener statsråden det er behov for å tydeliggjøre en nasjonal standard for innhold, kvalitet og omfang i tjenestene, slik at eldre innbyggere sikres et mer likeverdig tilbud uavhengig av bosted?

    skriftlig

    22. jun 2026
  • Hvordan vil statsråden sikre at pasienter med dokumentert medisinsk behov for drosje faktisk får dekket reelle transportkostnader, og vil statsråden gripe inn overfor praksisen i Helse Nord, der pasienter kun får refusjon etter «billigste reisemåte» selv i områder hvor et slikt tilbud ikke eksisterer?

    skriftlig

    21. jun 2026
  • Hvordan kan statsråden forsvare endringen i tidstaksten (2cd) fra 1. juli 2026, som i praksis innebærer betydelig redusert honorering av vanlige konsultasjoner på 21–25 minutter, og hvilke vurderinger er gjort av konsekvensene dette vil få for pasienter med sammensatte og komplekse helseproblemer, kapasiteten i fastlegeordningen og den samlede ressursbruken i helsetjenesten?

    skriftlig

    21. jun 2026
  • Kan statsråden redegjøre for hvor utbredt det er at helseforetak som gjennomfører større investeringer blir nødt til å ta opp betydelige likviditetslån fra eget RHF for å håndtere løpende drift, og mener statsråden det er i tråd med Stortingets intensjon at helseforetak i en presset økonomisk situasjon må betale renter for slike interne likviditetslån, selv når midlene i utgangspunktet stammer fra statlige bevilgninger til sykehusdrift?

    skriftlig

    14. jun 2026
  • Hvordan vil statsråden sikre at Helse Nords kommende behovsvurdering og anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester ikke fører til redusert kapasitet og et svakere rehabiliteringstilbud i Nord-Norge, og vil statsråden sørge for at pasientene i regionen får et likeverdig tilbud, også innen arbeidsrettet rehabilitering, sammenlignet med pasienter i øvrige helseregioner?

    skriftlig

    11. jun 2026
  • Hva vil helse- og omsorgsministeren konkret gjøre, utover den ordinære prisgjennomgangen, og innen hvilken tidsramme, for å sikre leveringssikkerheten for kritisk medisinsk forbruksmateriell som avanserte hydrofile tappekatetre, slik at pasienter ikke risikerer bortfall av nødvendige hjelpemidler som dette bestemte kateteret?

    skriftlig

    5. jun 2026
  • Kan statsråden redegjøre for hvordan Stortingets vedtak 486 (2025-2026) er fulgt opp, og vil statsråden sørge for at nødvendige forslag til lovendringer fremmes snarest mulig slik at fjernbetjente butikker kan selge tobakksvarer i tråd med Stortingets vedtak, dersom dette ikke kan gjøres gjennom forskrift?

    skriftlig

    31. mai 2026
  • Har Direktoratet for medisinske produkter og/eller departementet hjemmel til å inngå en avtale eller «enighet» med eksterne aktører som i praksis medfører at muligheten for godkjenningsfritak settes til side for en bestemt pasientgruppe, og mener statsråden at han har oppfylt sin informasjonsplikt overfor Stortinget når det ikke ble opplyst om denne «enigheten» i forbindelse med Stortingets behandling av saken eller ved gjentatte spørsmål om hvorfor vedtaket av 17. mars 2026 ikke er fulgt opp i praksis?

    skriftlig

    31. mai 2026
  • Ser statsråden at den lange saksbehandlingstiden for godkjenning av helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS bidrar til at nødvendig kompetanse ikke tas i bruk i helsevesenet, og hvilke tiltak vurderer statsråden for å redusere saksbehandlingstiden og sikre raskere godkjenning, samtidig som krav til kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas?

    skriftlig

    23. mai 2026