OverStortinget

La oss se litt hva som er realiteten. En sak om overgangsalderen har nesten enstemmighet i de aller, aller fleste forslag. På et av punktene er det to ulike forslag, med to ulike tilnærminger. Det er greit nok, men det får også flertall. Det er historisk, det er kjempegledelig, og det er takket være alle dem som har pushet på over lang tid. Jeg tror at for folk som følger med på den debatten utenfra, virker det litt som at nå har vi klart å få til noe, og så skal vi heller bruke masse tid på å diskutere hvem som fikk det til best, framfor å diskutere hva vi gjør vi framover. Framover er det en klar forventning at regjeringen selvfølgelig leverer på det som får flertall i dag, og så er det en forventning om at vi ser handling når det gjelder kvinnehelse generelt. Jeg klarer ikke å dy meg, selv om jeg prøvde veldig lenge: Jeg synes det er litt interessant når Høyre, og for så vidt også FrP, kommer her og snakker om handling og ord. Jeg gjorde et søk i går i de alternative budsjettene til samtlige partier. FrP og Høyre nevner ordet kvinne én gang hver, og ingen av dem handler om kvinnehelse. Det er realiteten. Det er ikke sånn at Høyre og FrP har prioritert dette i sine egne budsjetter. Det er ikke sånn at de har valgt å legge penger på bordet når det gjelder. Jeg bryr meg egentlig ikke om hva de gjorde i går, jeg bryr meg om hva som skjer i dag, og hva som skjer framover, og jeg vil oppfordre alle til å gjøre det samme, for vi skylder landets kvinner akkurat det. Vi må ta politisk ansvar for det som trengs å ta politisk ansvar for, men hvis vi skal begynne med hvem som gjorde hva, tror jeg at verken Høyre eller FrP kommer så godt ut av det. Så la oss droppe det og heller se framover, for vi har fortsatt mange kamper å kjempe. Det er fortsatt mange kvinner som bor i dette landet som sliter med å få den helsehjelpen de trenger. Det er fortsatt mange kvinner som faktisk har redusert arbeidsevne. Det er fortsatt mange kvinner som ikke får de diagnosene og behandlingene de trenger. Det er fortsatt mange som trenger at vi stiller opp og gjør de politiske vedtakene som trengs, sånn at den nedprioriteringen og egentlig diskrimineringen kvinner har opplevd år etter år, ikke fortsetter. La oss heller brette opp ermene og si hurra, og at kampen fortsetter.