Seher Aydar

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

04:59]: På vegne av representantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og meg selv fremmer jeg forslag om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere. På vegne av Marie Sneve Martinussen og meg selv fremmer jeg forslag om å sikre pauserom for sykehusansatte.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

50:14]: Jeg er nok ikke den eneste som liker å se på fotballkamper med andre, men denne saken handler egentlig ikke om det. Den handler om det skal være lov å ha alkoholservering på utesteder nesten døgnet rundt. Det er det vi skal ta stilling til. Jeg oppfordrer alle til å ta innover seg samfunnskonsekvensene av dette. Unntaket fra skjenketidene vil føre til en større belastning for ansatte i utelivsbransjen. De har allerede lange vakter, høyt tempo og lite rom for pauser. Vi snakker om en bransje der Arbeidstilsynet har avdekket lovbrudd på syv av ti serverings- og overnattingssteder de har sett på. Så mange som 40 pst. hadde brudd på kravet til overtidsbetaling. Fellesforbundet, som organiserer de ansatte i utelivsbransjen, sier blankt nei til døgnåpen alkoholservering under fotball-VM for herrer. I tillegg er det også en belastning for politi, helseberedskap og transport. Poenget mitt er at dette har samfunnsmessige konsekvenser. Det har også konsekvenser for enkelte. Blå Kors er en av flere organisasjoner som er alvorlig bekymret for konsekvensene av forslaget. Særlig er deres fokus på barn og unge som har foreldre med alkoholproblemer og andre rusproblemer, som med dette forslaget kan havne i en særlig sårbar situasjon. De opplever traumatiske belastninger oftere enn andre, som å være vitne til eller bli utsatt for vold, både fysisk og emosjonell mishandling og overgrep. Det er realiteten. Når vi snakker om fellesskapsfølelse – som jeg elsker med fotball – må vi huske at dette ikke handler om fellesskapsfølelse eller ei. Dette handler om hva slags rammer vi skal ha. Jeg er sikker på at vi som liker å se på fotball, kan skape fellesskapsfølelse uten at man skal fortsette å drikke til kl. 4, 5 eller 6 hvis man ikke blir drita til kl. 3 – og så skal det være fellesskap. Det er ikke min definisjon av fellesskap. Min definisjon av fellesskap handler om at vi skal kunne ta vare på hverandre. Det er det det handler om. Midlertidig unntak av skjenketidene vil også innebære en liberalisering av alkoholloven, og dermed forsterke de negative konsekvenser det har, både for enkeltmennesker og for hele samfunnet. Spesielt FrPs forslag har flere fallgruver. Det er litt uklart hvilke idretter og hvilke nivåer det skal gjelde for. Gjelder det sjakk? Gjelder det fotball? Gjelder det friidrett? Jeg vet ikke, og jeg mener at vi ikke kan gå inn for det.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

13:03]: For fire dager siden var Oslos gater fylt av nesten 7 000 personer som alle sammen krever det samme: Stans all vold mot kvinner! Denne kampen har våre mødre, bestemødre og generasjoner før oss kjempet, og den kampen kjemper vi fremdeles. Voldtekt er et alvorlig folkehelse- og samfunnsproblem. Det er noe av det mest krenkende et menneske kan utsettes for. Det rammer mange i samfunnet vårt. Én av fem av oss kvinner opplever en voldtekt i løpet av livet. Det er ganske mange av oss. Voldtekt ødelegger liv, helse, trygghet og familier hvert år. Samfunnet må derfor reagere hardt, med strenge straffer for denne typen forbrytelser. I fjor ble flere av straffelovens bestemmelser om voldtekt endret. Samtykkeloven ble innført – endelig. Minstestraffen ble fjernet, for at man skulle ta bort et hinder for å få dømt personer i voldtektssaker. Samtidig foreslo regjeringen – og fikk bred støtte og flertall for – å redusere maksstraffen for grove voldtekter. Nå innser Rødt at dette var en dårlig idé. Derfor stemmer vi for å øke strafferammen for grove voldtekter, tilbake til det nivået den var på. Ved å øke strafferammen for grove voldtekter sendes det et tydelig signal ut i samfunnet om alvoret i disse forbrytelsene. I tillegg håper vi at det kan føre til flere og strengere dommer, et større mulighetsrom for domstolene, og at færre skal oppleve å møte igjen personen som har voldtatt dem, på gata noen måneder eller få år etter. Kampen for et samfunn der alle kan leve livet sitt i frihet fra vold, er ikke over. Det vet vi alle veldig godt. Vi er ikke i mål, men i dag mener vi at vi i det minste tar et steg i riktig retning. Vi fortsetter å kjempe kampen mot vold og voldtekt videre – i dag og i morgen, når det gjelder både forebygging og å sikre rettssikkerhet for kvinner.

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

50:53]: Takk for et ganske konkret svar. Jeg er enig i det. Jordmormangelen på sykehusene er ikke drevet av naturlover, den er drevet fram etter år etter år med økonomisk motiverte effektiviseringstiltak og innsparinger og stor arbeidsbelastning. Vi har et finansieringssystem som gjør det ganske lite lønnsomt å prioritere føde og barsel, sammenlignet med andre oppgaver sykehuset har. Det blir nedprioritert. Det haster å styrke bemanningen og å skape arbeidsvilkår som gjør det mulig å beholde flere. Problemet nå er at fra Elverum til Alta er det en usikkerhet for kvinner om hvor de skal føde, hvis de skal føde i sommer. I Nordland har de pleid bl.a. å ha vekslende sommerstengt i Harstad og Narvik. Dette handler om at kvinner som skal føde, opplever at deres helsehjelp ikke ivaretas gjennom hele året. Er det sånn at andre deler av samfunnet kan ta pause – brannvesen, akutten osv. – eller er det bare for kvinner dette gjelder?

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

48:44]: Jeg synes det er viktig å påpeke det som statsråden var inne på, nemlig at de som er fornøyd, er det fordi vi har utrolig mange dyktige folk som strekker seg ganske langt. Det er også riktig, som statsråden sa, at arbeidsbelastningen må gå ned for at vi skal kunne beholde flere. Dette er en forventet utfordring hvert eneste år, og skiftende regjeringer ser på det samme problemet gjenta seg neste år. Det er egentlig ingen overraskelse at vi har fødeavdelinger som er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie, og det bør egentlig være alarmerende nok i seg selv. Denne sommeren bør være den siste sommeren med sommerstengte avdelinger. Jeg skal sitere en ganske klok kvinne, Arbeiderpartiets tidligere helsepolitiker året før Arbeiderpartiet kom i regjering. Hun sa: «Sommeren er høysesong for fødsler (…). Likevel holder en del av fødeavdelingene stengt, noe som medfører lengre reisevei for de fødende. Fødetilbudet må innrettes slik at det er like trygt å føde gjennom hele året.» Er helseministeren enig med Arbeiderpartiet?

Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

44:59]: «Juli er en av månedene flest barn blir født i. Likevel velger flere sykehus å stenge fødeavdelinger og fødestuer på sommeren. For mange gravide betyr det lengre vei til fødested, mye usikkerhet og uforutsigbarhet. I fjor var fem fødesteder sommerstengt. Det er godt kjent at ansatte trenger ferie, og at kvinner føder, også på sommeren. Men likevel gjøres det lite for å sikre helsetilbudet gjennom hele året. Skyldes mangelen på krafttak i fødetilbud før neste sommer en nedprioritering av kvinners helsetilbud?»

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

51:10]: Rødt er opptatt av å legge til rette for levende distrikter og lokalsamfunn. Vi har på den ene siden hensynet til muligheten til å drive lokalbutikk også når det ikke er stor økonomi i distriktene. Samtidig er det viktig for oss å ivareta alkohollovens krav til kontroll. I dag er det ulik praksis mellom kommuner med tanke på hvilke vilkår de gir salgsbevilling i fjernbetjente butikker på. Det skaper en uforutsigbarhet. Det gjelder særlig i distriktene. Jeg tror at for veldig mange – i hvert fall er det det for meg – er selvfølgelig fysisk bemannede butikker, der folk kan møte hverandre, å foretrekke. Samtidig må vi ta inn over oss endringer som er i samfunnet vårt. For de mindre distriktsbutikkene er nettopp digital bemanning i deler av åpningstiden det som gjør det mulig å opprettholde butikkdriften. For Rødt handler det om at vi både vil legge til rette for tilgjengelighet for dagligvarebutikker i distriktene og opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk – og etter hvert også legge til tobakkspolitikk. Derfor stemmer vi for at kommunene skal fortsette å godkjenne salg av alkohol i fjernbetjente butikker, og det med den forutsetning at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle lovens krav til kontroll. Jeg legger til grunn at akkurat dette er ivaretatt i den endringen som er i løst forslag. Det handler også om at vi vet at alkoholbruk kan ha store konsekvenser for både enkeltmennesker, familier og samfunnet. For Rødt er det viktig med en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk, og vi skal fortsette å jobbe for at norsk alkoholpolitikk er og må være folkehelsepolitikk. Det er også derfor vi kun støtter forslag nr. 2 i dette tilfellet. Det forslaget er tydelig på at både alkohollovens og tobakklovens krav til bl.a. kontroll skal være på plass.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

54:36]: Jeg har fulgt med på replikkvekslingen som handler om helseforetaksloven. Jeg lurer på om helseministeren kan informere oss om hva slags saker som ifølge han er av vesentlig betydning, altså i den forstand at de skal løftes i foretaksmøtet, og at helseministeren skal ta avgjørelsen. Hvis ikke denne saken er det, lurer jeg på hva som skal til for at det regnes som av vesentlig betydning.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

25:22]: Hvis det skal bo folk i hele landet, må det også være helsetilbud tilgjengelig i hele landet. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil ha mer elektiv aktivitet til lokalsykehusene. Det dette forslaget egentlig ber om, er at man skal følge egne føringer. Når regjeringen ber sykehus om å forberede seg på krig og helt utenkelige scenarioer, kan man ikke samtidig bygge ned helsetilbud i et fylke med lange avstander og mye vær. For Rødt er det ganske tydelig: Vi vil stanse nedbyggingen, og vi vil sikre lokalsykehusene. I dette tilfellet er ikke forslagene basert på faglige vurderinger, men de er økonomisk styrt. Det som må ligge til grunn, er kvalitet og pasienttrygghet. Det er dessverre i dette tilfellet basert på økonomi. Vi må også huske at lokalsykehus er samfunnsinfrastruktur. I Indre Sogn og Nordfjord er lokalsykehuset også avgjørende for arbeidsplasser og bosetting. Å rasere velfungerende tilbud gir varige konsekvenser, langt utover det jeg tror både er tenkt og er hensikten, men det er det som blir konsekvensen. Så er det riktig at etter at forslagene ble levert og behandlet, har det kommet noen endringsforslag i forhold til disse tilbudene. Lærdal får ortopedisk poliklinikk inntil tre dager i uken, men fortsatt blir hoveddelen av ortopedi lagt ned i Lærdal. Det er på en måte realiteten. For oss innebærer disse forslagene fortsatt en svekking av lokalsykehuset. Derfor står vi fast ved forslagene og kommer til å stemme sånn vi har varslet i komiteen. Når innbyggerne sier fra, da lytter vi, og for at vi skulle høre, tok massevis av mennesker bussen hele veien til Oslo. Alt de vil, er å redde helsetilbudet og lokalsykehuset sitt. Det er på tide at vi tar et oppgjør med sentraliseringspolitikken, det er på tide å avvikle helseforetaksmodellen, for dagens styrings- og finansieringsmodell driver fram sentralisering og kutt, og det er på tide med faktisk demokratisk styring av sykehusene. Jeg mener det er helt rett at vi som er folkevalgte tar tak i saker som handler om helsetilbud, for vi er ikke enig i at dette skal være noe som avgjøres på styrerom, av folk som aldri har vært på valg. Vi må våge å ta ansvar. Helt til slutt vil jeg takke forslagsstillerne for at de har satt fram dette forslaget, og ikke minst aksjonsgruppen, som har vært veldig tydelige på hva det er som står på spill.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

01:42]: La oss rydde litt i hva det er vi vedtar, og hva det er vi ikke vedtar i dag. Vi vedtar at regjeringen skal legge fram en ny finansieringsmodell. Det står for så vidt i starten av begge forslagene, men det forslaget som får flertall, presiserer også at det skal sikre at investeringer ikke går utover driften. Jeg registrerer at FrP og Senterpartiet også har lagt inn det i sitt forslag, og det er jeg glad for at de har gjort. Det betyr at vi hadde et veldig godt forslag, og som de også var enig i. Men det er naturlig at når det er et godt forslag, så går vi for det. Når vi har fått gjennomslag for det, så går vi for det. Så må jeg understreke at selv Eilertsen sa på radio i dag at det ikke er noe som kan gjøres over natten. Det betyr at alle også er enig i at det ikke kan gjøres over natten. Så la oss rydde i hva det er vi er enig eller uenig i. Det fører meg videre til å minne salen om forrige gang vi stemte over å skille investeringer og drift. Da hadde ikke Rødt støtte fra Senterpartiet. Da hadde Rødt heller ikke støtte fra FrP, for FrP ville heller ha en Nye veier-modell, som ville gi mer byråkrati, og som ville være dyrere – på ingen måte en god løsning. Men i dag sikrer Rødt flertall for at vi skal få en ny finansieringsmodell som sikrer at investeringer ikke går utover driften. Det synes jeg alle partier som mener at det er viktig å skille drift og investeringer, skal være glad for. Hvorfor vil vi skille drift og investeringer? For at det ikke skal gå utover driften. Det er hele målet. Dette er viktig for oss, for historien om hvordan vi bygger sykehus er som om vi opererer i blinde. Gang på gang bygger vi sykehus som etter hvert får større kostnader, og som blir mindre effektive fordi det skaper logistikkutfordringer i driften. Et eksempel på det er Drammen sykehus: Mindre enn en måned etter de var i gang, sendte avdelingssykepleier på det nye akuttmottaket i Drammen en bekymringsmelding fordi de har så mange korridorpasienter på det helt nye sykehuset. Sykepleierne sier selv rett ut at det er fordi sykehuset ikke er dimensjonert for det – det er dimensjonert feil i forhold til hva som kreves ved et akuttmottak. Det er de problemene vi ser gang på gang, og det er derfor det har vært viktig for Rødt å faktisk sørge for resultater. Så er det helt feil, som representanten Toppe påstår, at vi har gått vekk fra noen forslag. Vi stemmer egentlig ikke over om vi skal avvikle helseforetaksmodellen i dag. Det er ikke det vi stemmer over. Vi stemmer over om vi skal ha en ny finansieringsmodell, og det er det vi har sikret flertall for. Det er ingen tvil om at mens ulike partier har sittet med finansministere og faktisk forvaltet dagens sykehusmodell, har Rødt kjempet mot foretaksmodellen sammen med folk. Det er veldig bra at flere partier er med oss i den kampen.

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

25:27]: I begge forslagene vi diskuterer om skal få flertall i dag, står det som inngang at vi skal be regjeringen om å komme med forslag om en ny finansieringsmodell. De er helt like – det kan være en avklaring til FrP først. Så til spørsmålet: Vi har store problemer på sykehusene over hele landet nå. Det er ikke nok plass ved helt nye sykehus, og ikke minst blir de ansatte presset enormt. Senest var det nyheter fra Helse nord, der man skulle kutte i bemanningen. Dette står i motsetning til hvordan vi ønsker helsevesenet vårt skal være: et sterkt offentlig helsevesen som har plass til både ansatte og pasienter. Det er slik vi faktisk kan gi god behandling. I tillegg til det flertallet som finnes i dag, hva er det viktig å få gjennomført for å faktisk løse problemene sykehusene våre møter i dag?

Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

06:15]: Stortinget fatter i dag et historisk vedtak som pålegger regjeringen å legge fram en ny, helhetlig finansieringsmodell for sykehusene som skal sikre at investeringer ikke går ut over driften. Det er en seier, først og fremst for ansatte og pasienter. For Rødt har det lenge vært viktig å prioritere det. Jeg er glad for at vi har presset regjeringen til å snu, at det nå blir flertall for en ny finansieringsmodell, og at regjeringen er med på det. Det har noe å si, for dagens modell funker ikke når den går ut over både ansatte og pasienter. De siste ukene har jeg besøkt både nye Stavanger universitetssjukehus og Drammen sykehus. Begge viser tydelig konsekvensene av dagens system: bygg som ikke er dimensjonert for behovene, ansatte uten pauserom, korridorpasienter på helt nye sykehus – og store kutt i driften. Problemene som finnes i dag, er ikke nye. Det handler om måten vi har drevet og organisert sykehus på lenge, og det har vært sånn under skiftende regjeringer. I dag ser vi at det har store konsekvenser, når sykehus må spare inn i driften for å ha råd til nye sykehusbygg. I Drammen har de ikke engang ordentlige pauserom. I Stavanger har de ikke klart å samle hele sykehuset, og de har færre operasjoner og mer sykefravær. I Ålesund måtte klinikksjefen si opp fordi kravene til å spare var så stramme. Sånn er sykehushverdagen. Vi kan endelig sette en stopper for denne måten å finansiere på. Derfor er det avgjørende at Stortinget i dag slår fast at det skal komme en ny finansieringsmodell. Det er en seier, og det er også et nødvendig oppgjør med styringsmodellen som tvinger fram kutt. La oss likevel være ærlige: Foretaksmodellen forsvinner ikke over natten, uansett hvilket forslag man stemmer på i dag. Derfor skal vi følge opp vedtaket og sørge for en mer demokratisk styring. Seieren i dag tar vi med oss, og så skal vi fortsette å jobbe på. For Rødt er det viktig å understreke at sykehus ikke er butikk eller fabrikk. Det er velferd. Vi trenger en modell som sikrer gode arbeidsvilkår, solide helsetjenester over hele landet og sykehusbygg som funker. La meg være klar: Rødts lojalitet ligger ikke hos noen andre partier. Den ligger først og fremst hos folk der ute. Når vi tar avgjørelser om hva vi tror er best, tar vi dem basert på hva som er lurt for helsetjenestene våre. Jeg registrerer også at der klarer vi å påvirke de andre partiene. Jeg registrerer at FrP nå sa at de i sitt eget forslag har klart å legge inn en setning som vi har fått gjennomslag for i Arbeiderpartiets forslag, så jeg er glad for at vi klarer å påvirke absolutt alle forslagene i dag. For to år siden hadde Rødt marginal støtte for et lignende forslag. Nå krangler vi om hvem som er best. Det tenker jeg at vi skal være glade for, og vi skal jobbe videre for bedre helsetjenester for alle.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

44:47]: Arbeidsrettet rehabilitering funker, og det finnes utrolig dyktige ideelle tilbud i landet. Flere av oss som sitter i helse- og omsorgskomiteen, har besøkt flere av dem og sett hvordan det funker. Det er viktig at de får gode rammer. Det er riktig at noen kan klare seg fint med dagbehandling, men for noen og mange flere er døgnbasert rehabilitering den beste løsningen. Det må være faglige begrunnelser som ligger til grunn for hvem som skal ha hva. Derfor er jeg glad for at det nå er flertall for en opptrapping med etablering av flere døgnplasser innen arbeidsrettet rehabilitering, inkludert for unge. For unge kan det bety muligheten til å komme tilbake til arbeid, muligheten til kanskje å ha en framtid som er mindre preget av smerter. Vi vet egentlig ikke hvem av oss som kan bli utsatt for en ulykke eller en sykdom. Da kan rehabilitering være nettopp det som skal til for å fungere i hverdagen, eller kanskje til og med komme tilbake til jobb, men da må man jo få hjelp. Hvis man får den hjelpen, vil ikke konsekvensene være så langvarige. Det er viktig at MS-pasienter i hele landet får et godt tilbud, og det er jeg også glad for at har flertall. Så til det som er litt mer betent i denne saken, og hvor det er litt større uenighet, slik jeg ser det. Anbudskonkurranser – i denne saken, men vi ser det egentlig gang på gang – skaper ofte problemer. Det viser seg at hvis man lager anbudsprosesser der ideelle og kommersielle skal kjempe om de samme kontraktene, er ikke det en så god måte å drive helsetjenester på. Den beste løsningen hadde vært hvis gode, etablerte fagmiljøer som driver på ideell basis, hadde langsiktige avtaler der de kunne ha en trygghet for at fagmiljøet ikke settes i spill med jevne mellomrom. Vi er i dag med i et flertall i salen. Noen kan kanskje tenke det er litt rart at Rødt er med i flertallet om et forslag hvor det ikke bare finnes ideelle aktører, men også kommersielle. Det er det jo, på en måte, men det som er problemet her, er hvordan hele anbudssystemet er rigget. La meg bruke Steffensrud som eksempel. Der skal rehabiliteringstilbudet legges ned, og minst hundre arbeidsplasser kan gå tapt hvis de ikke får fortsette. Det beste var selvfølgelig om det offentlige eller ideelle kunne stått for det, men når det i dag ikke finnes noen alternativer, betyr det både at folk mister rehabiliteringstilbudet sitt, og at noen mister jobben sin. Det er derfor Rødt er med og sikrer flertall for at dagens anbudsprosess ikke fortsetter.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

54:00]: Siden det er enighet i denne saken, skal jeg bare nøye meg med å presisere to ting fra Rødts side. Det er at vi også støtter hovedgrepene i denne proposisjonen, spesielt det som handler om at regelverket skal bli mer digitaliseringsvennlig, og at helseopplysninger skal være tilgjengelige for behandling av pasienter. Men dette handler om at vi har vært kritiske til to av punktene som det nå er enighet om i salen, så jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i hvorfor. Det er også beskrevet i merknadene. Men la meg likevel slå fast to ting: Alle er enige om viktigheten av taushetsplikt og det å hindre at opplysninger misbrukes. Det var egentlig aldri det uenigheten handlet om. Dette har handlet om to av forslagene, forslag til ny § 21 andre ledd bokstav c i helsepersonelloven og det nye forslaget til unntaket i § 23 nr. 3, som det har vært uenighet om. Jeg er glad for at det nå er enstemmighet, og at vi nå får vedtak som vi alle kan stå bak. For Rødt handler det om at disse forslagene kunne ha uønskede konsekvenser. Spesielt når forslag tolkes så ulikt mellom dem som leverer forslaget, og dem som skal utøve det i praksis, er det også et viktig signal. Jeg er glad for at regjeringen har lyttet til det signalet, og at vi nå får et forslag som både regjeringen og Legeforeningen kan slå seg til ro med.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

19:56]: Først til helsepersonellmangelen: La oss slå fast at man ikke løser det ved å legge ned helsetilbud. Det er problemer som noen steder har vedvart, men som ikke har blitt løst. De som jobber i disse avdelingene, har mange ganger bedt om at arbeidsvilkårene må bli bedre hvis de skal kunne stå i jobb. Det har ikke blitt løst. Dette er ikke bare et problem som har blitt skapt med denne regjeringen, det er et problem som har vedvart lenge før, men det er på tide å løse det. Løsningen er ikke at folk mister helsetilbud. Det andre jeg vil påpeke, er at det egentlig er litt interessant å høre alle som mener vi ikke skal gripe inn og stoppe nedleggelse av helsetilbud, fordi vi ikke har den faglige kunnskapen. Problemet er at det for det første ikke er faglig kunnskap som ligger bak f.eks. nedleggelsene i Troms, de er økonomisk begrunnet. For det andre er det ikke lokalt bestemt. Representanten Toppe var inne på det. Helseforetakenes styre er ikke lokale representanter, de er ikke på valg, de har ikke noe folkevalgt mandat, og mange av dem bor ikke engang i de fylkene eller regionene de faktisk skal ta avgjørelser for. De er altså ikke valgt av folket, og mange av dem bor ikke engang der de skal ta store avgjørelser som handler om hva slags helsetilbud folk skal ha. Det er viktig å minne om det min kollega fra Rødt i Troms, Hanne Stenvaag, var inne på tidligere i dag, med tanke på hva det betyr for Troms, og avstandene der, når man sentraliserer. Derfor er det ikke godt nok å si at man skal øke tilbudet sentralt, for også distriktene må være trygge. Det er noe paradoksalt med at vi på den ene siden snakker om at folk skal bo i hele Norge, men på den andre siden gjør vi det ganske uattraktivt å bo i hele Norge hvis man får et helseproblem, enten det er psykisk eller fysisk. Det er det som er problemet når man legger ned tilbud lokalt og sentraliserer det, spesielt i landsdeler hvor avstandene er store. Vi ser samtidig at det er enorme kutt også i de store byene. Det er det som er problemet her: Vi ser kutt på kutt på kutt og nedleggelse etter nedleggelse, og så får vi beskjed om at vi som er folkevalgte, som har fått tillit av folk til å representere dem, ikke skal sette foten ned og stanse nedleggelsene. Da er spørsmålet mitt: Hvem sitt ansvar er det? Hvem er det som har ansvar for at distriktene i Troms har et psykisk helsetilbud, hvis vi som sitter her, ikke skal ta det ansvaret? Er det helseforetakene, og så skal vi si at vi håper – inshallah – at de tar det ansvaret? Det holder ikke. Som folkevalgte er vi nødt til faktisk å ta politisk ansvar for at befolkningen – uansett om de bor i et distrikt eller i en by – har helsehjelp. Spesielt kan vi stanse all nedleggelse fram til denne planen regjeringen snakker om at de skal legge fram og faktisk gjennomføre, er gjennomført.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

44:23]: Gang på gang hører vi helseministre snakke om at psykisk helse skal prioriteres. I dag hører vi om den viktige jobben som er gjort, men det er i strid med både den informasjonen vi får lokalt, og også det som både Fagforbundet og deres tillitsvalgte sier, og som Legeforeningen forteller om, at folk har fått lengre avstand til helsetilbud. Realiteten er altså at tilbudet ikke er godt nok. Realiteten er at det ikke holder at helseministrene har gode intensjoner, når vi har et sykehussystem som gjør at det ikke lønner seg å prioritere psykisk helse, hvor nedprioriteringene eller omorganiseringene ikke handler bare om hva som er faglig lurt, men hvordan sykehussystemet er i dag. Ser helseministeren utfordringer med hvordan sykehusene er organisert i dag, som gjør at psykisk helsevern nedprioriteres, og at vi har disse debattene vi har i dag – som ikke bare handler om at Stortinget vil detaljstyre tilbudene lokalt, men om at tilbud legges ned til tross for at det finnes et enormt behov?

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

18:41]: Psykisk helsevern må styrkes, ikke svekkes. I Telemark og Troms legges døgntilbud ned, og selv ved store sykehus som Oslo universitetssykehus kuttes det dramatisk. Med helseforetaksmodellen skal sykehusene få folk gjennom. De skal produsere behandling. De vil at pasienten skal raskt inn og raskt ut. Det har gjort at psykisk helsevern har vært salderingspost i helseforetakene lenge. Hver eneste helseminister som har sittet siden helseforetaksmodellen ble innført, har forsøkt å få helseforetakene til å prioritere psykisk helse, uten å klare det. Psykisk helse lønner seg ikke i sykehusenes system. Da er det der de kutter når økonomien settes under press. Det er altså økonomiske kutt, ikke faglige. Kuttene i psykisk helse i spesialisthelsetjenesten har lempet ansvaret over på kommunene, noe de verken har kapasitet eller kompetanse til å håndtere. Jeg er bekymret over en situasjon der befolkningens psykiske helseproblemer øker, uten at tjenesten er rustet til å møte det behovet. Høyre innførte innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern, til tross for advarsler fra fagfolkene. Resultatet har vært at de ansatte har måttet bruke mye av tiden sin på administrative oppgaver og koordinering av pasientene. Det har helt klart gått ut over pasientene. Ifølge en medlemsundersøkelse Psykologforeningen utførte, oppleves det at rammene er for trange, og at de presses til å skrive ut pasienter før de er ferdig behandlet. Nå har DPS-ene store vansker med å holde på og rekruttere psykologer, og det påvirker selvfølgelig tilbudet over hele landet. Det som skjer nå, er at over hele landet står tilbud i fare for enten å bli lagt ned eller å kuttes kraftig i. Riksrevisjonen har kommet med sterk kritikk av tjenestetilbudet for mennesker som sliter med rus og psykiske helselidelser. Det er faktisk ikke sånn at pasientene blir borte selv om tilbud blir vedtatt lagt ned, og legges ned. Derimot fører disse kuttene i psykisk helsehjelp til at mange pasienter blir stående uten hjelp, oppfølging og behandling, og det til tross for at de har et behov for helsehjelp. Det er det som er konsekvensen av å vedta å legge ned psykiske helsetilbud til tross for at behovet er til stede. Noen oppsøker aldri hjelp. Det finnes det ulike grunner til. Andre som derimot faktisk oppsøker hjelp, får ikke den hjelpen de trenger. Ja, mange får også veldig god hjelp av dyktige fagfolk. Det vi ber om i disse forslagene, er at det skal bli tilgjengelig for flere over hele landet, uansett om de bor i Troms, Telemark, Oslo eller et annet distrikt eller en annen storby – altså uavhengig av geografi, økonomi eller bakgrunn. Rødt er mot nedleggelse av tilbudene, fra nord til sør.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

12:22]: Helseministeren vil at sykehusene skal kjøpe mer av kommersielle aktører innenfor helsetjenester. Det er kjent høyrepolitikk. Kommersielle aktører kan være internasjonale oppkjøpsfond eller noen av Nordens rikeste. De tar deler av pengene som er bevilget til helse, rett i egen lomme, men pengene som går til kommersielle eiere, bør heller brukes i sin helhet til å ruste opp sykehusene. Fagforbundet er skeptisk til at sykehusene skal øke bruken av private selskaper over lengre tid, og det gjelder både for pasientene og de ansatte. Fagforbundet er LOs største forbund og representerer arbeidsfolk. Det vet helseministeren veldig godt. Helseministeren vet også at NHO er på arbeidsgiversiden og representerer interessene til bl.a. eiere av kommersielle aktører, og de er på sin side positive. Da lurer jeg på: Er det virkelig regjeringens plan for Norge å lytte mer til NHO enn til Fagforbundet?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

48:43]: Når representanten ikke er vara på Stortinget, styrer hun hovedstaden. Derfor la jeg la spesielt merke til noe hun sa i sitt innlegg, om kommuner som velger å bruke penger på asfalt framfor rus. Da lurer jeg på om det er av egen erfaring, for realiteten er at Oslo fikk mer frie midler etter budsjettforliket. Det er snakk om rundt 500 mrd. kr, pluss de pengene som da blir flyttet fra øremerking til frie midler, som kommer på toppen. Men dette velger Oslo å ikke bruke på velferd, verken når det gjelder psykisk helse, ungdom eller eldre – eller hva det enn skulle være. Da er spørsmålet mitt: Er dette innlegget egentlig et tegn på at representanten vil velge å bruke mer penger på velferd framfor asfalt eller dyre villaer på vestkanten?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

15:08]: La meg først og fremst påpeke at det finnes en forskjell mellom private og private. Det finnes private ideelle og private kommersielle. Rødt mener at private ideelle må ha gode vilkår for å være en del av velferden vår, også i helsevesenet, fordi de er et viktig supplement. Det er de private kommersielle vi er kritiske til, og vi mener at de ikke har noe å gjøre i velferdstjenestene våre. Det er ingen hemmelighet hvor vi står, og det er ingen hemmelighet at Rødt og Arbeiderpartiet ikke er enige om absolutt alt i hele verden. Da ville vi jo ikke vært ulike partier. Samtidig må jeg understreke at det som er viktig for oss, er å sørge for at våre offentlige helsetjenester er så robuste og så gode at det er det første og beste alternativet for alle, også med supplement av ideelle, men det er viktig å sikre at alle penger som er bevilget til velferd, går til velferd. Det er selvfølgelig vår politikk vi skal jobbe for å få gjennomslag for.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

14:07]: Først og fremst tusen takk. Jeg skjønner at representanten fra Høyre kanskje er mer fornøyd med helseministerens uttalelser i dag enn det Rødt er. Det er ingen tvil om at vi er uenig. Vi mener de kommersielle aktørene ikke har noe å gjøre i velferdstjenestene, fordi alle penger som er bevilget til velferd, må gå til velferd. Vi skal selvfølgelig diskutere budsjettforhandlinger med de partiene vi forhandler med, og ikke gjennom en replikkveksling med Høyre her. Jeg er glad for at det ikke er Høyre vi skal forhandle med, for da vet vi at det hadde vært tut og kjør for de kommersielle, som vil ha sugerøret rett i statskassen.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

12:26]: Det kommer da fra rett kjeft – er det noe som FrP har bidratt til, er det å skape forskjeller. Vi vet at folk som har dårlig råd, også får dårligere økonomi og dårligere helse. Vi vet også at med FrPs opplegg, der de gir store, store skatteletter til dem som har aller mest, bidrar de til å skape forskjeller. FrP har aldri vært med på forslag som gjør at de menneskene som jobber i de yrkene med den arbeidsbelastningen, f.eks. i helse- og omsorgsyrkene, får lavere belastning på jobb, noe som kunne gjort at de fikk mindre plager. Den forebyggingen vil ikke FrP være med på, for når det er snakk om arbeidsfolks rettigheter og arbeidsfolks belastning på jobb, er FrP alltid på arbeidsgiversiden. Men når vi snakker om behandling, er de litt høye og mørke. Her må vi faktisk se på helheten, og når det gjelder helheten, har FrP sviktet gang på gang. Jeg har ingen tillit til at FrP hadde vært bedre for mennesker som har muskel- og skjelettlidelser.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

10:45]: Det er ingen hemmelighet at dette er en endring som Rødt ikke er fornøyd med, og jeg skal heller ikke late som at vi er det. Det har vært viktig for Rødt, også i forrige runde, at refusjonsordningen ikke ble kuttet, og det leverte vi også et alternativt budsjettforslag på. Det handler om at mennesker som har muskel- og skjelettlidelser, trenger støtte, og at det ikke skal være avhengig av økonomien. Jeg er ikke ute etter å legge lokk på at dette er en utvikling som vi ikke er fornøyd med. Det er vi ikke, og det er fordi vi mener at folk som har muskel- og skjelettlidelser, også skal få en litt bedre behandling enn det de har i dag. Som sagt er det ulike partier som har forhandlet, og vi er veldig fornøyd med mye av det gjennomslaget vi har fått, selv om vi ikke har fått diktere alt fra a til å. Det kan vi heller ikke gjøre når vi har 5,3 pst. av stemmene.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

09:03]: Takk for spørsmålet. Det er egentlig ingen hemmelighet at dette forslaget ikke kom på bordet fra Rødt. Vi hadde andre inndekninger i vårt alternative budsjett, og som alle vet, er vi ulike partier som har forhandlet. Rødt var mot de endringene når det gjelder kiropraktorer i forrige runde, og vi synes egentlig ikke dette er en veldig god idé nå heller. Vi har heldigvis fått til ganske mye i dette budsjettet, bl.a. fryst egenandelstak og andre tiltak som kan bidra til at folks regningsbunke når det gjelder helsetjenester, blir mindre med vårt opplegg. Det er jeg glad for. Men nei, dette er ikke et forslag som Rødt har fremmet.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

03:39]: Det er mye bra med helsevesenet vårt, men fellesskapets helsetjeneste er under press. Det aller viktigste vi gjør, er å sikre at de offentlige helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige. Rødt har for første gang deltatt i forhandlinger om statsbudsjettet, og gjennom å være både konstruktive og knallharde har målet hele tiden vært å skape forandring til det bedre, som kan merkes i folks hverdag. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Siden egenandelstakene ble slått sammen, har det økt med nesten 1 000 kr. Nå fryses det for første gang. Det må bli mindre dyrt å være syk. I Rødts alternative budsjett går vi inn for å senke frikortgrensen til 2 500 kr. Nå klarte vi i det minste å hindre en økning, og det er jeg veldig glad for. De ekstra hundrelappene folk nå slipper å måtte ut med før frikortgrensen slår ut, betyr noe. Det kan bety noe for hvor mye mat du kan legge i handlekurven etterpå. Alle vet at tannhelse har vært en av Rødts hovedsaker. Det gjør meg skikkelig stolt at vi leverer på det allerede ved første anledning. Tiden for nye velferdsreformer er ikke over. Dette er startskuddet for en ordentlig tannhelsereform for alle. Først skal det jobbes ut et detaljert forslag til hvordan tannhelsetjenesten kan likestilles med andre helsetjenester, som da sendes ut på høring, og minst én modell skal være for hvordan egenandelstak og frikort kan fungere. Dette skal kunne startes opp fra 2027. Det er et fundamentalt, historisk gjennomslag og startskuddet for en ny velferdsreform. Allerede fra neste år øker Helfo-satsene med 10 pst., og det er også historisk. Det gjelder folk som har store tannhelseutgifter på grunn av sykdommer eller skader, f.eks. tannhelsesykdommer, noen krefttyper eller langvarig psykisk sykdom. Det har blir underregulert, spesielt under Erna Solbergs regjering, og nå får det endelig en økning. I tillegg styrker vi TOO-ordningen, som er for personer som er utsatt for tortur eller overgrep, eller har sterk odontofobi. Det er noe galt med måten vi driver sykehusene våre på. Helseforetaksmodellen og dens tid må nå være over. Sykehus er ikke en butikk eller en fabrikk. Det er velferd. Dagens finansieringsmodell gjør kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye at fagfolkene slutter. Det forsterker helsepersonellkrisen, samtidig som det gjør livet som pasient og pårørende mer sårbart. Det har gjort eldre til kasteballer mellom sykehus og kommune, og innsparingskravene presser fram kutt i lokalberedskap, psykisk helse og fødselsomsorg. Rødt vil styrke både bemanningen og sykehusøkonomien, og jeg er også glad for de ekstra midlene som kommer i budsjettforliket. Rødt vil også stanse pengeflommen som går fra våre offentlige sykehus til kommersielle vikarbyråer. De pengene må heller brukes til bedre grunnbemanning. I budsjettforliket har vi oppnådd enighet om å redusere bruken av innleie, slik at det blir forsvarlig å avvikle unntaket fra innleiereglene i helse og omsorg. Det er nå tid for å satse på god bemanning med faste og hele stillinger og gode arbeidsvilkår. Helsekronene må brukes i sin helhet på helse, ikke havne i lommene på eiere av kommersielle bemanningsbyråer. Rekrutteringsutfordringer, frafall, tidlig avgangsalder henger alt sammen med arbeidsvilkårene i helsetjenestene. Da må vi bruke pengene der de trengs – ikke på kommersielle eiere, ikke på overbetalte direktører eller på massevis av eksterne konsulenter, men på folkene. Over mange år har det vært en massiv overføring av ansvar til kommunene uten at kommunehelsetjenesten har blitt styrket skikkelig. Med budsjettforliket styrker vi hverdagsvelferden til kommunene med 3 mrd. kr. Dette er midler som kan gå til å stanse kutt og styrke velferden. Det er selvfølgelig synd at flertallet til Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i f.eks. Oslo nekter å bruke det på velferd, mens velferdstjenester for unge, eldre og syke, som hjemmetjenesten og psykisk helsehjelp, møter kutt. Da blir det litt – beklager for å bruke dette ordet – dobbeltmoralsk å stå her og si at man skal styrke eldre og psykisk helse, samtidig som man nekter å gjøre det i kommunene. Rødt går fremst i kampen mot Forskjells-Norge. Det er også en kamp for helse, leveår og livskvalitet. Vi er selvfølgelig ikke i mål med ett budsjett. Vi bruker den styrken vi har fått i valget, til å skape faktisk forandring. Framover skal vi også bygge en sterkere venstreside, for det trengs når vi skal få ned levekostnadene og bedre levekårene for folk flest. Helt til slutt vil jeg takke Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG for samarbeidet og for at vi sammen har bedret budsjettet.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

50:35]: Jeg vil først og fremst si at velferdstjenesteutvalget ikke konkluderte med det. De konkluderte med at de ikke visste hvor pengene ble av. Jeg har også lett i Høyres budsjett, og jeg har sett at samtidig som de gir skattelette til de aller rikeste, gir de ingenting til folk som ikke har råd til tannlegen. Faktisk kutter de i tannhelse. Forskjellene øker. Økonomien er trang for flere. Det betyr at vi må utvide velferden, ikke innskrenke den. Det er ingen overraskelse at Høyre er mot nye velferdsreformer, det er de kjent for, men de har også nesten gjort det til en valgkampsak ikke å prioritere tannhelse. De har helt åpenbart penger til de aller rikeste, men når det handler om mennesker som trenger helsehjelp, uavhengig av økonomi, også når det gjelder tennene, har de plutselig ikke råd. Hvorfor er det riktig at det er egenandeler hvis man brekker armen, men ikke for tennene? Hva vil representanten si til folk som ikke har råd til tannlegen?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

49:40]: Jeg tegnet meg for å snakke om noe helt annet, som jeg synes er oppsiktsvekkende at nesten ingen har snakket om, nemlig likestilling. Hører man på denne debatten, skulle man nesten tro vi var helt i mål. Det er vi ikke, og jeg synes kanskje det er noe av problemet med denne debatten, at alle sier seg enige. Alle, eller nesten alle, er enige om at kvinner skal ha økonomisk selvstendighet, at vi er imot vold mot kvinner, og at kvinnehelse er viktig, men i realiteten, når vi kommer til debattenes innhold, er det veldig få tiltak og veldig mye prat. Jeg tror det ville ha vært bedre for disse sakene om vi kunne gått litt mer inn i dem, snakket om hva problematikken er, og hva våre løsninger er. Alle partiene er ikke enige, og vi trenger egentlig ikke å late som. Problemet er at kvinners hardt tilkjempede rettigheter jevnlig må forsvares mot angrep. Det er ikke riktig, som enkelte påstår, at likestillingen har gått for langt. Det er tvert imot: Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn og jobber i større grad ufrivillig deltid i arbeidslivet. Økonomisk selvstendighet er en viktig forutsetning for kvinners frigjøring. Det er klart at smålige kutt i engangsstønaden og overgangsstønaden vil gå ut over spesielt kvinner som har dårlig råd. Det andre jeg vil nevne, er kampen mot vold mot kvinner. Det er et folkehelseproblem, og det er et samfunnsproblem, som vi må behandle som det. Det er ikke en privatsak, og da må vi også kunne diskutere det politisk. En av fem kvinner i Norge oppgir å ha blitt voldtatt. Over 150 000 opplever vold i nære relasjoner. Partnerdrap står fortsatt for 25 pst. av alle drap i Norge. I de aller fleste tilfellene har offeret vært i kontakt med hjelpeapparatet uten at det har klart å stanse drapene. Vi kan si: Dette er Justisdepartementets ansvar, dette er Helsedepartementets ansvar, og dette er et annet departements ansvar, men det er ingen som tar helhetlig ansvar, føles det som, og noen må jo gjøre det. I dette bildet er krisesentrene livsviktige. Det er det samme med kvinnehelse. Det gjelder helse, men det handler om at kvinner som kjønn blir diskriminert, også i helsevesenet, som gjør at det ikke blir stilt riktig diagnose for kvinnespesifikke lidelser og sykdommer. Kvinner opplever ofte at symptomene ikke tas på alvor. Grunnen til at jeg nevner det, er at de er alle en del av det samme samfunnet som vi er i. Det er jo oppsiktsvekkende at det handler om økonomi, at det handler om vold i hjemmet, at det handler om helsen – det handler om alle samfunnets områder. Det betyr at det er en skjevhet her, som vi er nødt til å ta et helhetlig ansvar for. Helt til slutt vil jeg si at det finnes noen som tar ansvar, f.eks. kvinneorganisasjoner og andre som driver med likestillingsarbeid, og de organisasjonene er underfinansierte. En viktig del av dette er å støtte opp om kvinneorganisasjoner som jobber hver eneste dag for at man skal se det helhetlige bildet av det samfunnet vi lever i, som dessverre fortsatt ikke er helt likestilt når det gjelder kjønn.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

25:07]: Mens vi står her, er det noen som er på vei hjem etter en lang arbeidsuke. Mange av dem er slitne, og flere av dem tenker på hvordan de skal få endene til å møtes. Mange gruer seg til å dra bankkortet, enten det er i butikken, på sykehuset eller hos fastlegen. Derfor er jeg glad for at vi i dag skal vedta startskuddet for en ordentlig tannhelsereform for alle. Denne går til FrP, Høyre og Venstre – hør godt etter: Dere tar feil! Tiden for nye velferdsreformer er ikke over. Nesten hele Norge vil at tennene skal behandles som en del av kroppen. Derfor er jeg glad for at tannhelsereformen skal kunne startes opp fra 2027. I mellomtiden blir det høring med minst en modell for egenandelstak og frikort – et fundamentalt og historisk gjennomslag, startskuddet for en ny velferdsreform. Allerede fra neste år øker Helfo-satsene med 10 pst. Der er hensikten å redusere egenbetalingen tilsvarende. Mange i denne salen vet kanskje ikke helt hva det betyr for folk, men dette er mennesker som har ganske store tannlegeutgifter på grunn av sykdom eller skader. Det kan være de har en tannhelsesykdom, kanskje noen krefttyper eller langvarig psykisk sykdom. For dem betyr de pengene de kan få dekket, ganske mye. Vi styrker også TOO-ordningen og reverserer usosiale kutt for personer med nedsatt egenomsorg. Det er ingen overraskelse at vi i Rødt har jobbet mye med tannhelse, og på den veien har vi møtt mange mennesker som har dårlig råd eller helt vanlige inntekter og for store tannlegeregninger. Det er folk som har vært nødt til å ta opp forbrukslån eller få støtte fra veldedige organisasjoner for å få den tannhelsehjelpen de trenger. I en velferdsstat skal fellesskapet sørge for trygghet for folk, og ingen skal være avhengig av veldedighet for å få helsehjelp. Derfor jobber Rødt for at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn det gjør å gå til fastlegen. De gjennomslagene vi har fått nå, og det budsjettet som er lagt på bordet, betyr noe for mennesker som har store helseutgifter. Siden egenandelstaket for alle helsetjenester ble slått sammen, har det økt med nesten 1 000 kr. Nå fryses det for første gang. Det betyr noe for over én million personer som får lavere helseutgifter. Rødt vil riktignok kutte i egenandelene, men dette er likevel en viktig seier, for det betyr noe for folk med kroniske sykdommer og andre høye helseutgifter. Det må bli mindre dyrt å være syk, og vi må også styrke hverdagsvelferden. Kommunehelsetjenesten har mye ansvar og få ressurser. Derfor har det noe å si at hverdagsvelferden i kommunene får 3 mrd. kr mer i budsjettforliket. I tillegg får sykehusene mer og flere døgnplasser. Alt dette bidrar til at helsetjenestene blir mer tilgjengelige, uavhengig av økonomi.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

05:56]: Det er riktig at det er flere ting som må ses i sammenheng, men problemet her nå er at befolkningen er bekymret for at de faktisk ikke får den hjelpen de trenger, fort nok. Det er en bekymring som ikke kommer ut av løse luften. Den er reell. Tidligere sa helseministeren at målsettingen er et bedre tilbud. Problemet er at her mener helseforetaket én ting, men befolkningen er ikke enig i at de faktisk får et bedre tilbud. Da tenker jeg at det kan hende at det er befolkningen som har rett i hva som er et bra tilbud for dem. Jeg vil også bare legge til at den ROS-analysen helseministeren har vist til flere ganger, jo er omstridt, uten at jeg trenger å gå inn på det i detalj. Spørsmålet mitt er: Er det betenkelig at befolkningen er uenig i at de får et bedre tilbud? Holder helseministeren fast på det – at det er det de får?

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

03:48]: Takk for svaret. Det kalles samlokalisering, men i realiteten er det jo en flytting fra Sømna, som reelt sett skaper lengre responstid. Det er det som er konsekvensen. Jeg tror at dette på mange måter også er et uttrykk for at det påvirker tryggheten og trygghetsfølelsen hvis noe akutt skjer og avstandene blir enda større, i et områdene hvor avstandene til helsetilbud allerede er store – større enn f.eks. her på Østlandet. Jeg tror at vi skal se det i sammenheng med den realiteten folk i de områdene allerede befinner seg i: Man er ikke sikker på at man rekker fram. Ser helseministeren hvorfor folk i Sømna nå er bekymret? De vet jo at ambulansen rent faktisk får lengre responstid, i et område hvor avstandene allerede er store og værforholdene er sånn som de er.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

00:22]: «Befolkninga i Sømna kjemper nå for ambulansetilbudet sitt og er med rette bekymra for at responstiden vil øke betydelig. Helgelandssykehuset argumenterer bl.a. med at det er flere oppdrag i Brønnøy enn i Sømna. Det har også helse- og omsorgsministeren gjengitt tidligere. Dette er ikke et argument for å ta fra Sømna ambulansen, men for å styrke beredskapen i Brønnøy hvis den er for svak. Brannvesenet og hjemmesykepleien gjør en viktig jobb, men kan ikke erstatte ambulanse. Er lengre responstid i en kommune med krevende værforhold forsvarlig?»

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

01:21]: Det ser vi fram til, for som statsråden sier, har vi ventet lenge. Det som trengs nå, er at man tar tak i dette med det alvoret vi ser i samfunnsdebatten når det snakkes om andre typer kriminalitet. Dette er også en forbrytelse, og den skjer ofte bak lukkede dører. Jeg har tre konkrete oppfordringer. Den ene er at voldsutsatte må få bedre tilbud, altså hurtigspor for økonomisk støtte, helseoppfølging og ikke minst botilbud, sånn at voldsutsatte har mulighet til å komme seg ut, for det er vanskelig. Krisesentrene må få bedre tilbud og økonomi, og politiet må ha nok etterforskningskapasitet, sånn at de faktisk kan gjøre den jobben de vet trengs, og har kapasitet og kunnskap til det. Ikke minst må samtykkeloven implementeres. Statsråden har helt rett i at den er veldig viktig. Den sender både et viktig signal og er rettslig viktig, men da må den implementeres. Dette blir etterspurt av kvinnebevegelsen og organisasjoner som jobber mot vold mot kvinner. Spørsmålet er: Kommer det en mer målrettet og helhetlig innsats?

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

59:20]: Takk for svaret. Det er mye statsråden sier som er viktig, og som jeg er enig i. På markeringen i går var det veldig mange kvinneorganisasjoner og også voldsutsatte kvinner. Det de hadde til felles, var at alle etterlyser handling. Det vil si at selv om statsråden ramser opp ganske mange gode tiltak, er det langt ifra nok – spesielt ikke i møte med det store problemet vi ser nå, som ikke er en privatsak, men som er et samfunnsproblem. Selv om mange ikke snakker om det, er det også kjønnsbasert. Når vi snakker om at det er varslede drap, er det i syv av ti tilfeller folk som har vært i kontakt med hjelpeapparatet før de ble drept, men vi har ikke klart å hjelpe dem. Når vi sier at det aldri starter med drap, er det fordi det i rundt halvparten av sakene har vært registrert mer enn fem voldsepisoder i forkant. Dette viser at tiltakene vi har, ikke holder. For fem år siden la partnerdrapsutvalget fram en rekke forslag. Hvorfor blir ikke de anbefalingene som kom fra utvalget, fulgt opp bedre?

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

55:41]: «Ett av fire drap som begås i Norge, er partnerdrap. Kvinner er både mer utsatt for vold fra partner og drepes i større grad av sine partnere, som regel menn. Én av fem kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Vold og seksuelle overgrep utføres i mange tilfeller av en i nær relasjon – som ofte er en ektemann, samboer eller kjæreste. Den 25. november er det internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Hva har regjeringa gjort siden i fjor for å forebygge vold, voldtekt og drap på kvinner?»

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

24:38]: Jeg er veldig enig i det statsråden sier om at tiden for velferdsreformer ikke er over. Det er ingen tvil om at ganske mange på høyresiden har stått i veien for nesten alle velferdsreformer som har blitt gjennomført i Norge. Det er en stor oppgave som hviler på denne regjeringen og egentlig dette stortingsflertallet til faktisk å gjennomføre det, for hvis ikke vi gjør det, tror jeg ikke det skjer. Det ville vært veldig synd, for dette handler om at folk med helseutfordringer og dårlig økonomi også skal ha tilgang på helsetjenester, og ikke stå med lua i hånden eller konkurrere om penger fra byråkratiske og underfinansierte støtteordninger. Dette handler egentlig om at tannhelse skal bli en naturlig del av offentlig finansierte helsetjenester. Så klart koster det å satse på velferd, men det er en kostnad det er verdt å ta. Det er veldig synd at Arbeiderpartiet har innsnevret sitt eget handlingsrom, og det skal jeg nok la stå uimotsagt, men kan vi ikke tenke at velferd er viktigere enn at de rikeste får beholde litt mer av pengene sine?

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

22:29]: Det er positive takter å høre at dette ikke er et spørsmål om, men hvor fort regjeringen ønsker å gjennomføre en tannhelsereform. Det er ingen tvil om at Rødt er utålmodig. Det handler om at vi har jobbet mye med tannhelse, og på denne veien har vi møtt mange mennesker med dårlig råd og egentlig også helt vanlige inntekter med for store tannlegeregninger, og folk som har blitt nødt til å ta opp forbrukslån eller er avhengig av veldedige organisasjoner for å få tannhelsehjelpen de trenger. I en velferdsstat skal fellesskapet sørge for trygghet for folk, og ingen skal være avhengig av veldedighet for å få helsehjelp. Den utålmodigheten vi har, er ikke noe Rødt står alene om. Folkeflertallet er også helt tydelig på det. Ja, det handler om prioriteringer, men det er helt klart at hvis vi er villige til å gjøre det, finnes det rom for det. Det innebærer at noen av Høyres, Venstres eller Frps styrtrike bidragsytere kanskje må betale bitte litt mer skatt, men det rommet finnes, og vi mener at det er verdt det. Vi håper at regjeringen vil få fortgang i dette arbeidet.

Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10

18:35]: Spørsmålet er selvfølgelig til helseministeren – det skjønte han selv. Både Venstre og Høyre kutter i tannhelse i sitt budsjettforslag. Hull i velferdsstaten blir enda større med høyresidens opplegg. De er i utakt med befolkningen, og de prøver på kreative og retoriske måter å sette mennesker med dårlige tenner opp mot andre som har dårlig råd eller dårlig helse. Det er mildt sagt frekt mot folk, og de avslører seg selv. Nesten hele Norge, altså rundt 90 pst., svarer ja på dette spørsmålet: Vil du ha en universell tannhelsetjeneste som finansieres på samme måte som andre helsetjenester? Det er ganske klar tale. Tannhelsetjenestene må styrkes, ikke svekkes. Derfor må jeg innrømme at jeg ble skuffet da jeg så regjeringens budsjettforslag, som vil kutte støtteordningen for folk som har sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Vi trenger en ordentlig tannhelsereform som gjør at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn det gjør å gå til fastlegen, ikke kutt for folk som har rettigheter i dag. Jeg tror egentlig at helseministeren er enig med meg i det. Vi har jo vært på lag tidligere, og Arbeiderpartiet har gode takter i programmet sitt, der målet er å gjøre tannhelse til en likeverdig del av vår felles helsetjeneste. Vi har en historisk mulighet til å gjøre noe med det i denne stortingsperioden. Vi er flertallet som kan gjennomføre vår tids velferdsreform, nemlig en tannhelsereform, sammen. Hvis man brekker armen eller får en sykdom, skal man ha rett på helsehjelp uten at man må betale mer enn egenandelen eller bevise at man oppfyller visse kriterier for å få hjelp. Så hvorfor i alle dager skal det være annerledes for tennene?

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

35:08]: Takk for spørsmålet. Det er viktige helsetilbud som står i fare, og det har de gjort lenge. Rødt sto selvfølgelig på lag med befolkningen også tidligere og kommer til å fortsette å gjøre det. Vi mener det er viktig at et flertall på Stortinget står sammen om det og side ved side med befolkningen og de ansatte, som skjønner hvilke konsekvenser det har når sånne tilbud legges ned. Det gjelder alt fra akuttfunksjoner til psykisk helse, over hele landet. Vi er også glad for at vi ikke bare jobber for de konkrete enkelthendelsene, men også for å endre hele systemet. Det gjør at vi slipper å ta disse kampene gang på gang og kan ha et system der befolkningen og de ansatte er trygge på at de har en helsetjeneste i framtiden. I dette arbeidet er vi selvfølgelig allierte med både Senterpartiet og flere andre i denne sal.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

32:49]: Heldigvis skal vi ikke forhandle med Høyre når det gjelder kommersielle og private i helsetjenestene, for det vi så med Høyre ved roret, var mange år der offentlig velferd ble nedprioritert. Det tar også mange år å rydde opp etter Høyre. Når det gjelder kommersielle og ideelle, må jeg understreke at det er forskjell mellom private ideelle og private kommersielle. Rødt er for bedre vilkår for private ideelle, men kommersielle aktører har profittmotiv, dvs. at hele ideen med å være kommersiell er å ta ut penger fra bedriften eller helsetjenesten. Når de gjør det, er det en del av helsekronene som ikke går til helse, men til private lommer, og blant dem er det internasjonale fond og utenlandske selskaper som tjener penger på våre helsetjenester. Vi mener at hver eneste helsekrone skal gå til helse, ikke til private lommer.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

30:44]: For det første er ikke EUs handel med Norge et veldedighetsprosjekt. Eksport av varer til Europa handler om at vi produserer varer de trenger, som f.eks. metaller og fisk. Vi må ha selvtillit på vegne av Norge og på vegne av industrien. Vi må selvfølgelig også satse på industrien, og der er Rødt ganske tydelige. Når det gjelder EØS-avtalen i sin helhet, er det to viktige områder jeg også vil løfte. Det ene handler om arbeidsliv, der det er tariffavtalene og norsk lov som skal ha forrang, ikke EU, og det andre gjelder jernbanen, hvor det har blitt en splitting av jernbanen som ikke er bra for oss som bruker toget, og i hvert fall ikke for de ansatte, som forteller at det har gjort deres arbeidsvilkår vanskeligere. Her er det snakk om at EØS-avtalen er mer enn en handelsavtale. Det er også noe som griper direkte inn i norsk politikk.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

28:50]: Det er gode erfaringer med samarbeid i flere kommuner og fylker, og det ønsker vi selvfølgelig å satse videre på. Når det gjelder norgespris, er det helt riktig at vi ikke syntes det var godt nok, for vi ønsker en makspris som setter en grense for hvor mye folk trenger å betale. Likevel: Vi er for alle forbedringer, og hvis det er en forbedring for folks hverdag og folks økonomi, da støtter vi det. Vi ønsker selvfølgelig likevel at vi skal kunne ta et ordentlig oppgjør med markedstenkningen og ta kontroll over kraften. Vi kommer heller ikke til å støtte EUs fjerde energimarkedspakke. På direkte spørsmål om EØS, er Rødt mot EØS-avtalen. Vi håper at Arbeiderpartiet selvfølgelig er villig til å samarbeide om å finne handlingsrom og bruke det der det er nødvendig.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

22:31]: Forskjellene øker, og det har konsekvenser for folks liv og hverdag. Folk gruer seg til å dra bankkortet enten det er i matbutikken, hos tannlegen eller når regninger for strøm og bolig, som har økt veldig mye, skal betales. Folk sitter igjen med mindre å rutte med og mindre de skulle ha sagt. Økonomisk usikkerhet betyr også noe for helsen vår. Folk med dårlig råd bor dårligere, har mindre stabile oppvekstvilkår, spiser dårligere, har tøffere arbeidshverdager eller kan ikke jobbe lenger, og i tillegg er det mer stress og dårligere tilgang på helsehjelp. Fattigdom gjør oss syke. Kampen mot Forskjells-Norge er også en kamp for bedre helse. Det er en kamp for leveår og livskvalitet. Da må vi både styrke og utvide velferden, ikke minst med en ordentlig tannhelsereform som gjør at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn det gjør å gå til fastlegen. Det vil si med egenandelstak for nødvendig tannhelse, sånn som vi har i de andre helsetjenestene våre ellers, for det finnes ingen medisinske eller logiske grunner til å holde tennene utenfor. Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det i praksis opp til at de forskjellene vi har i samfunnet vårt, kommer til uttrykk i tannhelsen. Hos fastlegen får vi frikort, men hos tannlegen er det bankkortet som gjelder, og det har gjort at over 300 000 personer i Norge ikke har råd til å gå til tannlegen. Vi har altså et lite stykke USA i munnen, men sånn trenger det ikke å være. Heldigvis har vi en historisk mulighet, for Fremskrittspartiet og Høyre vant ikke valget. De ville ikke ha en tannhelsereform, men de partiene som vil ha det, har nå flertall, så la oss gjøre det i praksis, sammen. Sykehusene våre er drevet etter markedsøkonomiske prinsipper. Budsjettene er så stramme og kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye at fagfolkene slutter. Denne politikken forsterker helsepersonellkrisen samtidig som den gjør livet som pasient og pårørende mer sårbart. Det har gjort at eldre har blitt kasteballer mellom sykehus og kommune. Markedstenkningen i sykehusene våre er høyrepolitikk som særlig straffer føde og barsel og psykisk helse. Vi må styrke sykehusene, vi må ikke svekke dem. Nedleggelser og kutt i helsetilbud, som vi ser nå, er feil vei å gå. Viktige beslutninger om plassering av fødetilbud og akuttfunksjoner tas i dag i lukkede styrerom. Tiden er overmoden for å ta makten vekk fra overbetalte direktører og begynne å lytte til fagfolkenes og pasientenes behov, og ikke minst for politiske beslutninger. Folkene er den knappeste ressursen vi har. Arbeidsbelastningen for helsepersonellet er for stor. Styrket bemanning er et av de viktigste tiltakene. Ja, vi må rekruttere flere, men det holder ikke å fylle en bøtte med hull i. Vi må også tette hullene, og det gjør vi gjennom bedre bemanning og bedre arbeidsvilkår. Når vi kjemper for bedre arbeidsvilkår, kjemper vi også for syke, for pleietrengende og for deres pårørende. Kampen for bedre arbeidsforhold i helsetjenestene er en av de viktigste jobbene vi har foran oss hvis vi skal ha et godt offentlig helsevesen også i framtiden. Når helsesektoren drives med minimumsbemanning, fører det til overtidsbruk, høy innleie og belastning for de ansatte. Rødt vil stanse pengeflommen som går fra våre offentlige sykehus til kommersielle vikarbyråer. De pengene må heller brukes til bedre bemanning og til å styrke sykehusenes egne bemanningsenheter. I sykehusene er kontrasten mellom de knallharde prioriteringene pasienter og ansatte blir møtt med, og de skyhøye lederlønningene helt slående. Det er et enormt gap mellom helsetoppenes lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene til helsepersonell og sykehusansatte som faktisk gjør selve jobben. Denne utviklingen må stanse. Hvis man vil bygge tillit til helsevesenet vårt, er det gjennom gode helsetjenester, ikke overbetalte kommunikasjonsdirektører. Vi kan løse problemer i fellesskap ved å satse på våre helsetjenester og ved å endre på hvordan sykehusene og helsetjenestene våre drives. Vi kan styrke hele velferden, fra sykehus til eldreomsorg, fra barnehage til skole og barnevern, og veien dit går gjennom å styrke bemanningen. For å kunne styrke bemanningen må vi begynne med gode arbeidsvilkår og gode lønnsvilkår for dem som løfter velferden hver eneste dag.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

37:50]: Over 300 000 personer i Norge har ikke råd til tannlegen. Fremskrittspartiet mente før at tennene er en del av kroppen, men nå er Fremskrittspartiet blitt likere Høyre og mener at det er bankkortet som skal gjelde hos tannlegen, ikke frikortet – utenom noen få grupper som slipper unna med Fremskrittspartiets modell. Hvis man er 40 eller 50 år og har en tannlegeregning og smerter, synes Fremskrittspartiet bare at det er synd på en, og at det må man fikse selv, og hvis man blir utsatt for en ulykke og brekker både armen og tennene, synes Fremskrittspartiet at det offentlige skal dekke armen med et egenandelstak, men ikke tennene – da må man klare seg selv. Hva er det som gjør at Fremskrittspartiet mener at folk flest ikke skal ha lik rett på helsehjelp også når det gjelder tennene?

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

07:33]: Det er fint å høre ambisjonen om verdens beste helsetjeneste. Verdens beste helsetjeneste baserer seg på at det ikke er så store forskjeller mellom dem som gjør jobben på gulvet, og dem som sitter på toppen. I sykehusene er det vanskelige prioriteringer bak all bruk av penger. Likevel øses det ut millioner til skyhøye lederlønninger. Det gjør at folk blir forbannet. Spesielt leser vi om sykepleiere og leger som har vært på jobb i 12, 15 og 18 timer, og som forteller hvordan det føles å lese disse nyhetene. Jeg har ganske høye tanker om mennesker som jobber på sykehusene, men de er tross alt ikke overmennesker, og de kan også bli leie. Hvis vi skal gjøre noe med rekrutteringen der det faktisk trengs – og det er ikke på kommunikasjonsdirektørnivå, men på gulvet, hos dem som gjør jobben – må vi faktisk gjøre noe med forskjellene, og det nytter ikke å be helseforetakene pent om det. I dag har vi to forslag. Det ene handler om en gjennomgang, det andre handler om helseministerens egen lønn og at det blir et tak for helsetoppene. Er ikke det en god start på å snu denne utviklingen?

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

11:19]: Representanten Vedum snakket om sykehusene og det demokratiske underskuddet som er i sykehuspolitikken i dag. Det er vi ganske enige om, og det er mye vi selvfølgelig kan stå sammen om. Det har rast en stor debatt den siste tiden, først og fremst med fokus på Helse nord, der lederlønningene er skyhøye, samtidig som viktige helsetilbud legges ned. De ansatte melder om 12- eller 18-timers lange vakter etter at de har lest disse nyhetene. I dag fremmer Rødt to forslag. Det ene handler om at man skal ha en gjennomgang av ressursbruken for å sikre at vi bruker pengene til likeverdige helsetjenester framfor skyhøye lederlønninger. Det andre handler om at ingen av disse helsetoppene skal tjene mer enn helseministeren. Er det noen av disse forslagene vi i dag kan starte med å bli enige om, slik at denne helseenigheten jeg tror vi kan ha i mange saker, starter allerede i morgen ved voteringen?