Seher Aydar

Seher Aydar

Rødt·Oslo·Helse- og omsorgskomiteen
RSS

Rangering

#51

av 157

42.5

Mer aktiv enn 68 % av de faste representantene.

Totalscore

42.5

Oppmøte

59.6%

Spørsmål

36

Taler

48

Forslag

10

Slik leser du tallene

Seher Aydar er nummer 51 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 68 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 59.6 % av voteringene, stilte 36 skriftlige spørsmål, holdt 48 innlegg i salen og fremmet 10 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Innst. 463 S (2025–2026))

Jeg veksler litt mellom å være veldig flau over denne salen og samtidig ganske forbannet. Jeg er flau over at partier som f.eks. Fremskrittspartiet, som sier de vil kalle en spade for en spade, ikke kommer opp på talerstolen og forsvarer at de vil øke sin egen lønn med 57 000 kr. Det er feighet, og det er faktisk ganske frekt overfor mennesker som jobber hardt hver eneste dag, gjør utrolig viktige jobber, kommer slitne hjem til familien sin, føler at de ikke strekker til, verken med penger eller tid, at stortingspolitikere, folkevalgte for akkurat de samme folka, ikke engang kommer på talerstolen og forklarer hvorfor de fortjener 57 000 kr mer i lønn i år enn i fjor. Dette skjer samtidig som vi har hatt en langvarig streik i hotell- og serveringsbransjen. De tjener så dårlig at flere av dem fikk bedre inntekt i streikebidrag enn lønnen i seg selv. Prosenttillegg for stortingspolitikere er ikke det samme som prosenttillegg for en helsefagarbeider eller en barnehagelærer – folk vi så sårt trenger i velferden vår. Hvis man tjener 500 000 kr i året, på en god dag 600 000 kr, er prosenten av det noe litt annet enn prosenten av 1 mill. kr pluss. Selvfølgelig fortjener de som løfter velferden på sine slitne knær og skuldre, mer av både tid og penger. Selvfølgelig fortjener renholdsarbeiderne, butikkarbeiderne og alle dem som får samfunnet til å gå rundt, mer. Jeg har aldri hørt eller sett noen andre bestemme sin egen lønn, slik politikerne kan gjøre, men ikke stå for det nok til å komme her og ta ansvar for sine avgjørelser. I dag har FrP krevd full sal. De har krevd at alle skal være til stede i salen under votering. Men å komme opp på talerstolen og forsvare sitt eget standpunkt – nei, det vil de ikke gjøre. Det er derfor jeg blir litt flau. Jeg blir flau på vegne av alle de folkene som forventer at politikere tar litt mer ansvar. Jeg blir også forbannet på vegne av alle som jobber hardt, men opplever at politikere rykker fra når de i dag er bekymret for hva som kommer til å skje med renten. Når rentebeslutningen skal tas, lurer de på: Hva er det jeg må kutte for å kunne betale en høy rente, hvis det kommer – neste gang det kommer? Det er realiteten folk befinner seg i, og den realiteten må stortingspolitikere i større grad forholde seg til.

16. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

I en situasjon der kommuneøkonomien er under press og behovene for helse- og omsorgstjenester øker og rekrutteringen allerede er krevende, er ikke løsningen å fjerne kompetansekravene. Løsningen er å styrke bemanningen, styrke kommuneøkonomien og å sørge for at det er gode arbeidsvilkår slik at vi kan både rekruttere og beholde folk. I dag sier loven at kommunene skal ha knyttet til seg helseprofesjoner som lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog for å oppfylle sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester. Jeg vet ikke hvem av disse som skal ryke hvis kravene fjernes, for la oss være helt ærlige med hverandre: Dette skjer samtidig som kommuneøkonomien er presset. Spørsmålet er egentlig om nødvendig kompetanse skal forsvinne fordi kommuneøkonomien er underfinansiert, eller burde de heller få reell handlingsfrihet gjennom bedre økonomi? Argumentasjonen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at målet er å styrke tjenestene ved å gi kommunene økt handlefrihet gir egentlig ingen mening i møtet med virkeligheten der folk bor og lever livet sitt, nemlig i kommunene. For det er ikke handlefrihet når lokale folkevalgte må velge hva som skal kuttes. Handlefrihet får man når hverdagsvelferden styrkes, slik at diskusjonen i kommunen handler om hvilke tjenester som bør bygges opp, hvordan de bør rettes for å fungere best mulig for folk og sørge for at folk ikke faller mellom to stoler eller blir kasteballer i systemet. Det er ikke handlefrihet å bestemme hva som skal kuttes. I dagens virkelighet blir dette i stedet enda et område det skal være mulig å kutte, og der kompetanse i praksis kan forsvinne. Høyre på sin side bruker saken til å gjenta sin veldig lite populære, men i Høyres rekker populære, kjepphest, nemlig kommunesammenslåing. Og selv om de hevder at regjeringen starter i feil ende, støtter de likevel denne feilen selv ved ikke å støtte forslaget fra Rødt, SV og FrP. Og dagens minstekrav er minimumskrav for kompetanse for forsvarlige tjenester og er allerede fleksibel. Å fjerne dem øker forskjellen mellom kommunene, og det vil særlig ramme distriktskommunene. En bred samling av fagforeninger og organisasjoner er imot å oppheve kompetansekravene, og det er Rødt enig i. Derfor foreslår vi at regjeringen ikke går videre med forslaget om å avvikle kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene.

9. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

Seher Aydar (R) [20:44:18] (ordfører for saken): Denne saken handler om lokalsykehus og ulike tilbud som skaper mye engasjement, og jeg regner med at de ulike partiene redegjør for sitt syn, men jeg vil først takke forslagsstillerne for forslaget og komiteen for samarbeid. Lokalsykehusene er det nærmeste sykehustilbudet for befolkningen. Det er en av grunnmurene for helsetjenesten å sikre både beredskap og behandling av vanlige sykdommer som folk trenger behandling for. Det har vært mange sykehuskamper der lokalbefolkningen og ansatte ofte har stått sammen for helsetilbudet sitt og lokalsykehuset sitt, og det har skapt frustrasjon at styreledere og direktører langt unna virkeligheten lokalt eller på sykehuset har tatt avgjørelser over hodene på folk, og at viktige avgjørelser om helsetilbud tas i styrerom av noen som aldri har vært på valg. Lokalsykehusstrukturen er et politisk ansvar. Det trengs mer demokrati og mindre sentralisering. De ulike forslagene i saken gir egentlig uttrykk for situasjonen i Sykehus-Norge på ulike steder i landet. Det gjelder blant annet Ringerike sykehus og den foreslåtte flyttingen av all urologisk virksomhet, og å stoppe prosessen med fag- og funksjonsfordeling i Vestre Viken og sikre at en eventuell ny prosess ikke fører til sentralisering. På Stord har helseforetaksledelsen besluttet å fjerne døgnvakt for radiologer uten styrebehandling. Det bør være et minimum at eventuelle endringer skjer i samarbeid med ansatte etter grundige risikoanalyser. Det er også uro i Møre og Romsdal, som er bekymret for helsetilbudene på grunn av kravene til kutt, og flere steder i landet skjer det en nedbygging av distriktspsykiatriske sentre, særlig ved at døgntilbud sentraliseres, for eksempel i Tynset og Troms. Alle runder med sykehuskamper bidrar også til å skape usikkerhet, både for lokalbefolkningen og for ansatte som skal bosette seg i distriktene. Vi må tenke på samfunnsmessige konsekvenser, og vi må ta et helhetlig ansvar. Dagens organisering og finansieringsmodell må endres. Helt til slutt vil jeg også nevne at i revidertforliket går Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG inn for at lokalsykehus skal brukes aktivt i ventetidsprosjektet for å utnytte kapasiteten i sykehusene bedre, og at det er et mål å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen. Det er også en viktig del av helseberedskapen siden lokalsykehus kan ha både bemanning, kapasitet og utstyr til å utføre planlagte behandlinger på dagtid. Jeg håper at dette flertallet vil bety en styrking av lokalsykehusene også i framtiden, og at vi kan redde så mye som reddes kan. Jeg vil ta opp de forslagene Rødt er en del av.

9. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

RS-virus er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse hos barn under ett år. Det er en stor belastning for barna, det er en belastning for de pårørende, og det legger også betydelig beslag på ressurser i en allerede hardt presset helsetjeneste. Rødt går inn for å styrke vårt felles helsevesen. En del av det handler også om at vi vil utvide tilgangen til viktige vaksiner. Når så mange små barn blir innlagt på sykehus på grunn av RS-viruset, samtidig som det finnes mulighet til å beskytte dem fra det, synes vi det er viktig at de faktisk blir beskyttet. Fagfolk anbefaler derfor vaksinen for å beskytte småbarn mot dette smittsomme luftveisviruset. I dag må folk betale 2 500 kr for å gi barnet sitt denne beskyttelsen. Det gjør at mange ikke har råd til nødvendig beskyttelse for ungen sin. Det er uholdbart og en oppskrift på et klassedelt helsevesen, siden de med penger kan kjøpe seg vaksine privat, mens de som ikke har råd, kanskje vil bli nødt til å ta en risiko. Det utfordrer ideen om et felles helsevesen, og det vil også øke de sosiale forskjellene innen helse. Tilgang på nødvendig helsehjelp skal ikke være avhengig av størrelsen på lommeboka. Det er noe Rødt er tydelig på, uansett hva det handler om. Jeg synes det er interessant å høre at når det gjelder akkurat denne vaksinen, er det også noen på høyresiden som bruker samme argumentasjon. Jeg ønsker det velkomment for andre helsetjenester også. Hvis det blir mer av det, er det bare bra for folk flest. Jeg håper de kan la seg inspirere av denne debatten også i andre saker. Å sikre lik tilgang til anbefalte vaksiner er forebygging, og det er også viktig for å jobbe mot sosiale forskjeller. Spørsmålet er derfor ikke om vi har råd til RS-vaksine eller ikke, men om alle små barn skal beskyttes mot viruset eller ikke. Rødt mener at alle barn skal beskyttes. Vi er glad for at absolutt alle partier på Stortinget går inn for en eller annen form for forslag som faktisk underbygger at det ikke bare er flertall, men egentlig enstemmighet på Stortinget om at vi trenger beskyttelse mot RS-virus, og at det skal dekkes. Jeg håper det skjer så fort det lar seg gjøre, slik at flere barn kan være beskyttet før neste sesong.

Innlegg i salen

234 innlegg · 66 møter

Vis →
  • 26. mai 2025· Innlegg

    Seher Aydar (R)] (fra salen): Rødt skal stemme for forslag nr. 17, men mot forslagene nr. 15 og 16.

  • 18. jun 202610:15· Innlegg

    Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Innst. 463 S (2025–2026))

    Jeg veksler litt mellom å være veldig flau over denne salen og samtidig ganske forbannet. Jeg er flau over at partier som f.eks. Fremskrittspartiet, som sier de vil kalle en spade for en spade, ikke kommer opp på talerstolen og forsvarer at de vil øke sin egen lønn med 57 000 kr. Det er feighet, og det er faktisk ganske frekt overfor mennesker som jobber hardt hver eneste dag, gjør utrolig viktige jobber, kommer slitne hjem til familien sin, føler at de ikke strekker til, verken med penger eller tid, at stortingspolitikere, folkevalgte for akkurat de samme folka, ikke engang kommer på talerstolen og forklarer hvorfor de fortjener 57 000 kr mer i lønn i år enn i fjor. Dette skjer samtidig som vi har hatt en langvarig streik i hotell- og serveringsbransjen. De tjener så dårlig at flere av dem fikk bedre inntekt i streikebidrag enn lønnen i seg selv. Prosenttillegg for stortingspolitikere er ikke det samme som prosenttillegg for en helsefagarbeider eller en barnehagelærer – folk vi så sårt trenger i velferden vår. Hvis man tjener 500 000 kr i året, på en god dag 600 000 kr, er prosenten av det noe litt annet enn prosenten av 1 mill. kr pluss. Selvfølgelig fortjener de som løfter velferden på sine slitne knær og skuldre, mer av både tid og penger. Selvfølgelig fortjener renholdsarbeiderne, butikkarbeiderne og alle dem som får samfunnet til å gå rundt, mer. Jeg har aldri hørt eller sett noen andre bestemme sin egen lønn, slik politikerne kan gjøre, men ikke stå for det nok til å komme her og ta ansvar for sine avgjørelser. I dag har FrP krevd full sal. De har krevd at alle skal være til stede i salen under votering. Men å komme opp på talerstolen og forsvare sitt eget standpunkt – nei, det vil de ikke gjøre. Det er derfor jeg blir litt flau. Jeg blir flau på vegne av alle de folkene som forventer at politikere tar litt mer ansvar. Jeg blir også forbannet på vegne av alle som jobber hardt, men opplever at politikere rykker fra når de i dag er bekymret for hva som kommer til å skje med renten. Når rentebeslutningen skal tas, lurer de på: Hva er det jeg må kutte for å kunne betale en høy rente, hvis det kommer – neste gang det kommer? Det er realiteten folk befinner seg i, og den realiteten må stortingspolitikere i større grad forholde seg til.

  • 16. jun 202612:44· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    I en situasjon der kommuneøkonomien er under press og behovene for helse- og omsorgstjenester øker og rekrutteringen allerede er krevende, er ikke løsningen å fjerne kompetansekravene. Løsningen er å styrke bemanningen, styrke kommuneøkonomien og å sørge for at det er gode arbeidsvilkår slik at vi kan både rekruttere og beholde folk. I dag sier loven at kommunene skal ha knyttet til seg helseprofesjoner som lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog for å oppfylle sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester. Jeg vet ikke hvem av disse som skal ryke hvis kravene fjernes, for la oss være helt ærlige med hverandre: Dette skjer samtidig som kommuneøkonomien er presset. Spørsmålet er egentlig om nødvendig kompetanse skal forsvinne fordi kommuneøkonomien er underfinansiert, eller burde de heller få reell handlingsfrihet gjennom bedre økonomi? Argumentasjonen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at målet er å styrke tjenestene ved å gi kommunene økt handlefrihet gir egentlig ingen mening i møtet med virkeligheten der folk bor og lever livet sitt, nemlig i kommunene. For det er ikke handlefrihet når lokale folkevalgte må velge hva som skal kuttes. Handlefrihet får man når hverdagsvelferden styrkes, slik at diskusjonen i kommunen handler om hvilke tjenester som bør bygges opp, hvordan de bør rettes for å fungere best mulig for folk og sørge for at folk ikke faller mellom to stoler eller blir kasteballer i systemet. Det er ikke handlefrihet å bestemme hva som skal kuttes. I dagens virkelighet blir dette i stedet enda et område det skal være mulig å kutte, og der kompetanse i praksis kan forsvinne. Høyre på sin side bruker saken til å gjenta sin veldig lite populære, men i Høyres rekker populære, kjepphest, nemlig kommunesammenslåing. Og selv om de hevder at regjeringen starter i feil ende, støtter de likevel denne feilen selv ved ikke å støtte forslaget fra Rødt, SV og FrP. Og dagens minstekrav er minimumskrav for kompetanse for forsvarlige tjenester og er allerede fleksibel. Å fjerne dem øker forskjellen mellom kommunene, og det vil særlig ramme distriktskommunene. En bred samling av fagforeninger og organisasjoner er imot å oppheve kompetansekravene, og det er Rødt enig i. Derfor foreslår vi at regjeringen ikke går videre med forslaget om å avvikle kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene.

  • 9. jun 202620:44· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Seher Aydar (R) [20:44:18] (ordfører for saken): Denne saken handler om lokalsykehus og ulike tilbud som skaper mye engasjement, og jeg regner med at de ulike partiene redegjør for sitt syn, men jeg vil først takke forslagsstillerne for forslaget og komiteen for samarbeid. Lokalsykehusene er det nærmeste sykehustilbudet for befolkningen. Det er en av grunnmurene for helsetjenesten å sikre både beredskap og behandling av vanlige sykdommer som folk trenger behandling for. Det har vært mange sykehuskamper der lokalbefolkningen og ansatte ofte har stått sammen for helsetilbudet sitt og lokalsykehuset sitt, og det har skapt frustrasjon at styreledere og direktører langt unna virkeligheten lokalt eller på sykehuset har tatt avgjørelser over hodene på folk, og at viktige avgjørelser om helsetilbud tas i styrerom av noen som aldri har vært på valg. Lokalsykehusstrukturen er et politisk ansvar. Det trengs mer demokrati og mindre sentralisering. De ulike forslagene i saken gir egentlig uttrykk for situasjonen i Sykehus-Norge på ulike steder i landet. Det gjelder blant annet Ringerike sykehus og den foreslåtte flyttingen av all urologisk virksomhet, og å stoppe prosessen med fag- og funksjonsfordeling i Vestre Viken og sikre at en eventuell ny prosess ikke fører til sentralisering. På Stord har helseforetaksledelsen besluttet å fjerne døgnvakt for radiologer uten styrebehandling. Det bør være et minimum at eventuelle endringer skjer i samarbeid med ansatte etter grundige risikoanalyser. Det er også uro i Møre og Romsdal, som er bekymret for helsetilbudene på grunn av kravene til kutt, og flere steder i landet skjer det en nedbygging av distriktspsykiatriske sentre, særlig ved at døgntilbud sentraliseres, for eksempel i Tynset og Troms. Alle runder med sykehuskamper bidrar også til å skape usikkerhet, både for lokalbefolkningen og for ansatte som skal bosette seg i distriktene. Vi må tenke på samfunnsmessige konsekvenser, og vi må ta et helhetlig ansvar. Dagens organisering og finansieringsmodell må endres. Helt til slutt vil jeg også nevne at i revidertforliket går Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG inn for at lokalsykehus skal brukes aktivt i ventetidsprosjektet for å utnytte kapasiteten i sykehusene bedre, og at det er et mål å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen. Det er også en viktig del av helseberedskapen siden lokalsykehus kan ha både bemanning, kapasitet og utstyr til å utføre planlagte behandlinger på dagtid. Jeg håper at dette flertallet vil bety en styrking av lokalsykehusene også i framtiden, og at vi kan redde så mye som reddes kan. Jeg vil ta opp de forslagene Rødt er en del av.

  • 9. jun 202618:35· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    RS-virus er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse hos barn under ett år. Det er en stor belastning for barna, det er en belastning for de pårørende, og det legger også betydelig beslag på ressurser i en allerede hardt presset helsetjeneste. Rødt går inn for å styrke vårt felles helsevesen. En del av det handler også om at vi vil utvide tilgangen til viktige vaksiner. Når så mange små barn blir innlagt på sykehus på grunn av RS-viruset, samtidig som det finnes mulighet til å beskytte dem fra det, synes vi det er viktig at de faktisk blir beskyttet. Fagfolk anbefaler derfor vaksinen for å beskytte småbarn mot dette smittsomme luftveisviruset. I dag må folk betale 2 500 kr for å gi barnet sitt denne beskyttelsen. Det gjør at mange ikke har råd til nødvendig beskyttelse for ungen sin. Det er uholdbart og en oppskrift på et klassedelt helsevesen, siden de med penger kan kjøpe seg vaksine privat, mens de som ikke har råd, kanskje vil bli nødt til å ta en risiko. Det utfordrer ideen om et felles helsevesen, og det vil også øke de sosiale forskjellene innen helse. Tilgang på nødvendig helsehjelp skal ikke være avhengig av størrelsen på lommeboka. Det er noe Rødt er tydelig på, uansett hva det handler om. Jeg synes det er interessant å høre at når det gjelder akkurat denne vaksinen, er det også noen på høyresiden som bruker samme argumentasjon. Jeg ønsker det velkomment for andre helsetjenester også. Hvis det blir mer av det, er det bare bra for folk flest. Jeg håper de kan la seg inspirere av denne debatten også i andre saker. Å sikre lik tilgang til anbefalte vaksiner er forebygging, og det er også viktig for å jobbe mot sosiale forskjeller. Spørsmålet er derfor ikke om vi har råd til RS-vaksine eller ikke, men om alle små barn skal beskyttes mot viruset eller ikke. Rødt mener at alle barn skal beskyttes. Vi er glad for at absolutt alle partier på Stortinget går inn for en eller annen form for forslag som faktisk underbygger at det ikke bare er flertall, men egentlig enstemmighet på Stortinget om at vi trenger beskyttelse mot RS-virus, og at det skal dekkes. Jeg håper det skjer så fort det lar seg gjøre, slik at flere barn kan være beskyttet før neste sesong.

  • 9. jun 202618:05· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

    Jeg tenkte at det burde være unødvendig å gå på talerstolen for å be en stortingsrepresentant om å lese forslaget som han refererer til, men nå må jeg nesten gjøre det. Det er lenge siden representanten Bård Hoksrud satt i helsekomiteen, og han har kanskje glemt hvordan man finner forslagene. Men jeg kan referere, slik at representanten neste gang kan argumentere mot det som faktisk er reelt: Vi sier ikke at en skal finne ut hvilke vaksiner som er anbefalt, men at en skal gjennomgå det for å starte innføring. Representanten kan godt være uenig i det, men da får representanten heller argumentere mot det, ikke mot en eller annen fantasi av et forslag som representanten bare finner på. Så må jeg understreke en ting, og det er at dette handler om at Rødt mener at vi trenger å innføre vaksiner som er anbefalt, fordi det er viktig for å forebygge sykdom. Det er også viktig for å motvirke sosiale forskjeller. Det handler om at folk som trenger vaksiner, skal ha tilgang til det, uavhengig av økonomi. Er en gammel og trenger vaksine mot helvetesild, skal en slippe å betale 5 000 kr av egen lomme. Skal en beskytte ungen sin mot RS-virus, skal en slippe å betale 2 500 kr av egen lomme. Men vi er uenig med høyresiden om det skal være automatisk. Vi mener det er lurt at det er demokratisk, og demokrati bidrar til tillit. For å sørge for det tror vi det er lurt at det gjennomgås, og at innføringen er politisk styrt. Det er forskjellen. Så kan man være uenig i det, men da får man heller diskutere det. Til slutt vil jeg si at det er viktig å få med seg det som blir sagt i denne debatten, som etter det jeg registrerer, vil bety at flere mennesker skal ha tilgang til de vaksinene de trenger, mye raskere enn det som er realiteten i dag. Det er jeg glad for – hvis det faktisk skjer i praksis.

  • 9. jun 202617:32· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

    Viktige og medisinsk anbefalte vaksiner kan ikke være forbeholdt kun dem som kan betale for seg privat. Det skaper et todelt helsevesen der noen kan kjøpe seg til bedre helse. Å sikre lik tilgang til anbefalte vaksiner er et forebyggende tiltak mot sykdom, men også mot sosiale forskjeller. Når viktige vaksiner holdes utenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, blir resultatet at forebygging mot enkelte sykdommer i praksis er forbeholdt dem som har bedre økonomi. Det strider egentlig mot prinsippene som vi har i helsetjenesten ellers. Derfor bør regjeringen, mener vi, gjennomgå hvilke vaksiner som er anbefalt, og starte innfasingen av dem allerede nå. Det er også derfor vi sammen med SV har levert et eget forslag, og vi er også en del av flertallsforslaget. En vaksine mot helvetesild koster ca. 5 000 kr i dag. Den sykdommen kan i utgangspunktet ramme alle som har hatt vannkopper. I praksis kan man si at det er hele befolkningen, men i utgangspunktet er det én av tre som får det i løpet av livet, og det er hovedsakelig eldre eller personer med redusert immunforsvar. Folkehelseinstituttet skriver i sin anbefaling av hvorfor f.eks. denne vaksinen bør være en del av voksenvaksinasjonsprogrammet, at det er godt dokumentert at komplikasjoner av helvetesild medfører betydelig belastning for helsevesenet og samfunnet. Det er altså en god investering for å forebygge sykdom og for å ta ned presset på helsetjenestene våre. Ikke minst er det viktig for dem som slipper å være syke. I sine skriftlige innspill er det nettopp det som både LHL, Helsesykepleierne og Norsk Sykepleierforbund understreker, altså at bred og likeverdig tilgang til vaksiner vil redusere sosiale og geografiske helseforskjeller og samtidig avlaste pressede helsetjenester. Vi er enig i det, og det er også på bakgrunn av det vi har satt fram dette forslaget. Mye av intensjonen i representantforslaget kan vi både forstå og dele, men for å sikre befolkningen god tilgang til vaksiner, som er viktig for folkehelsen, må det også være en grundig vurdering. Vaksiner som anbefales, bør behandles raskt, det er det enighet om. Samtidig handler det også om hvem som skal avgjøre hvilke vaksiner som skal inngå i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. En ordning med automatisk innlemming vil redusere den politiske styringen. Det er faktisk også vi som bestemmer hvordan det skal finansieres. Da må det legges opp til at demokrati og åpenhet er avgjørende for tilliten til hele vaksinasjonsprogrammet. (Innlegg er under arbeid)

  • 9. jun 202616:13· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Problemene i føde- og barselomsorgen er ikke noe nytt. Vi har sett den negative utviklingen over flere år og fra regjering til regjering. Det er et resultat av at vi driver sykehus som butikk. Konsekvensene av dette er det de fødende og jordmødrene som må betale prisen for. Markedstenkningen i sykehusene har bidratt til kortere liggetid og nedprioritering av tid og omsorgskrevende oppgaver. Dette systemet taper bl.a. føde- og barselomsorgen på. I sykehusutvalgets rapport ble det løftet fram hvordan innsatsstyrt finansiering har bidratt til redusert liggetid for noen pasientgrupper, og for fødende kvinner har liggetiden gått jevnt nedover. Det på høy tid at vi begynner å drive sykehus som de er ment, nemlig til velferd, ikke til inntjeningskrav og kunstige økonomiske insentiver. Nedgangen i liggetid etter fødsel fører til at mange kvinner reiser fra fødeavdelingen før amming er etablert. For dem som kan amme, men ikke får den hjelpen de trenger, skaper det en tøff start, særlig for de førstegangsfødende. Det må være nok bemanning til å følge barselkvinnene i barselavdelingene. Ammehjelpen gjør en utrolig viktig jobb som veldig mange er evig takknemlige for i dag. Samtidig må vi huske at det er en frivillig organisasjon som har begrensede ressurser. Barselavdelinger og helsestasjoner må fortsatt ta sin del av ansvaret. Jordmødrene er tydelige: De opplever et altfor høyt arbeidspress og har ansvar for flere kvinner samtidig, også når de er i aktiv fødsel. Halvparten melder om samvittighetsstress knyttet til at de ikke klarer å gi én-til-én-omsorg. Da må bemanningen legge til rette for at det er mulig. Fødsels- og barselomsorgen i Norge er på mange områder fortsatt på verdenstoppen, og det skal vi være stolte av. Men varsellampene blinker, og de har egentlig blinket ganske lenge. Sommeren er her, og det er en periode vi vet det er særlig krevende på fødeavdelingene. Vi vet også at de som føder om sommeren, opplever at informasjon om egen helse og barnet i barseltiden er dårligere enn ellers i året. Jeg håper denne sommeren kan være annerledes når vi ser tilbake på den. Jeg er bekymret for stengte eller ubemannede fødetilbud rundt i landet, for det vitner egentlig om et større problem når vi ikke er i stand til å drifte vanlig ved ferie. Dyktige fagfolk sørger for at veldig mange har gode og trygge opplevelser. Det må vi ikke glemme. De er noen utrolig gode helter, men mange jordmødre og andre yrkesgrupper som jobber i føde- og barselavdelingene, vurderer å slutte på grunn av høyt arbeidspress og dårlig samvittighet. Det er en trend vi er nødt til å snu – til det beste for arbeidsfolk og for fødende.

  • 8. jun 202618:36· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))

    Sexkjøpsloven var en historisk og viktig seier, som ble kjempet fram av kvinnebevegelsen og fagbevegelsen etter mange år med kamp. Den flytter ansvaret og straffen for prostitusjon fra den prostituerte over til dem som kjøper, også kalt horekunder blant folk flest. Det er overgriperne som skal straffes, ikke ofrene for menneskehandel og utnyttelse. Flere titalls millioner mennesker i verden er fanget i prostitusjon. Det store flertallet er kvinner, og mange av dem er barn. Vi snakker om kvinner, menn og barn som utnyttes brutalt, opplever grov vold, nedverdigelse og voldtekt daglig. Det er bakmennene, hallikene, som tjener pengene. Det er altså i hovedsak menn som betaler andre menn for tilgang til kvinners kropper. Internasjonal forskning viser at 90 pst. av mennesker som selger sex og seksuelle tjenester, ikke ønsker det selv, og at like mange ønsker seg ut av prostitusjon. Det er dette enorme flertallet vi må gjøre det vi kan for å hjelpe ut av prostitusjon, ikke et marginalt mindretall som påstår at det er frivillig, eller at det er arbeid på lik linje med annet arbeid. Vold, utnyttelse og menneskehandel er ikke arbeid. Det er kriminalitet. Problemet med sexkjøpsloven er ikke loven i seg selv eller intensjonen med den, problemet er at den ikke håndheves nok. Problemet er at vi fremdeles, etter nesten 20 år, ikke har fått på plass mange nok hjelpetiltak for å støtte prostituerte ut av prostitusjon og menneskehandel. Det er skrikende behov for lavterskel hjelpetiltak, rettshjelp og helsehjelp. Det er fremdeles et problem at loven ikke håndheves godt nok, at politiet og påtalemyndigheten ikke har fått nok ressurser til å prioritere det høyere, og at det ikke finnes flere trygge exitprogrammer for prostituerte. Det er et problem at utenlandske kvinner risikerer deportasjon når de prøver å komme seg ut av halliker og menneskesmugleres klør. Alt dette er reelle problemer. Problemet er ikke loven, problemet er at den ikke blir håndhevet godt nok. Loven er like nødvendig i dag som den var da den ble vedtatt i 2008. Helt til slutt: Jeg vet ikke om det er så mange her som har snakket med overlevende etter prostitusjon, men de kan fortelle om hvordan de brytes ned når de først er fanget i prostitusjon, slik at de ikke skal kunne gjøre motstand. Det er brutalt, og det er den brutaliteten vi er nødt til å kjempe imot. Derfor synes jeg egentlig ikke først og fremst det er utredning som trengs, men heller håndhevelse av den loven vi har, og å arbeide mot menneskehandel.

  • 8. jun 202618:22· Replikk

    Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

    Det er helt riktig at det er justisministerens ansvar, men så klart ikke alene, for det er et stort samfunnsproblem, det er et folkehelseproblem, og det må løses på mange nivåer. Nå behandler vi noen helt konkrete forslag som ikke er fulgt opp av regjeringen, som er foreslått av voldtektsutvalget. Mitt spørsmål handler egentlig om: Hvor kort tid er det til de blir fulgt opp, og hvorfor kan vi egentlig ikke sette i gang oppfølgingen av flere av de tiltakene som er blitt grundig undersøkt og foreslått av voldtektsutvalget?

  • 8. jun 202618:20· Replikk

    Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

    Statsråden skrev det i sitt brev og gjentar det egentlig her, at det kan være behov for en samlet oppfølging. Hvis jeg forsto det riktig, sier statsråden også at det kommer nå om kort tid. Mitt spørsmål er: Hva er om kort tid? Voldtektsutvalgets rapport ble levert i 2024, og både statsråden og for så vidt også Arbeiderpartiets representant nevnte de få tiltakene som er gjennomført, hvor samtykkeloven selvfølgelig var en av de viktigste og beste av dem. Men det er ganske mange som ikke er fulgt opp. Hvilke av de ti tiltakene som dette representantforslaget i dag leverer, og for så vidt de andre forslagene som er lagt til, mener statsråden det ikke er behov for å følge opp? Når statsråden svarer ja punktum på spørsmålet om voldtekt er et uløst samfunnsproblem, ser statsråden at det faktisk er hennes ansvar å følge det opp og løse det? Er ikke disse ti tiltakene som vi i dag behandler, et godt sted å starte for faktisk å gjøre det?

  • 8. jun 202618:05· Innlegg

    Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

    Som ung kvinneaktivist gikk jeg rundt med en button hvor det sto «én av ti». Det siktet til at én av ti kvinner, altså 10 pst. av alle kvinner, i løpet av livet opplevde voldtekt. Nå er tallet én av fem. Tenk litt på det: 20 pst. av kvinner i Norge opplever voldtekt i løpet av livet sitt, over halvparten før de fyller 18 år. Det er ikke bare sjokkerende tall, det er grenseløst provoserende. Voldtektene har også blitt mer brutale, og overgrepene filmes og brukes til seksuell utpressing. Å bli utsatt for seksuell vold har en rekke konsekvenser. Det kan føre til dårligere psykisk helse i form av depresjon, angst og økt selvmordsfare, pluss større fare for spiseforstyrrelser og rusbruk, men også til kronisk sykdom, kreft og hjerte- og karsykdommer, for å nevne noe. Konsekvensene er altså enorme. Da voldtektsutvalget la fram sin rapport i 2024, var det med en klar og tydelig beskjed: Myndighetene har sviktet ofrene for voldtekt. Til tross for at skiftende regjeringer har sagt at voldtekt og seksuell vold er et høyt prioritert område, har ikke myndighetene lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge. Jeg vil be alle fra et parti som har vært med i en regjering, om å tenke litt over dette: Utvalget kom med en knusende dom over myndighetenes innsats og arbeid for å forebygge og bekjempe voldtekt, men vi har ikke sett en forbedring. Har vi fått en helhetlig oppfølging av voldtektsutvalgets foreslåtte tiltak? Nei, det har vi ikke. Voldtekt er fremdeles et enormt problem i samfunnet vårt, men den den helhetlige oppfølgingen kommer ikke. Likevel er det ikke flere som vil stemme for de helt konkrete forslagene som vi har foran oss i dag. Forslagene er hentet rett fra voldtektsutvalgets grundige rapport. Jeg skulle ønske at regjeringspartiet i det minste kunne erkjenne at arbeidet med å følge opp de 30 tiltakene går for tregt, framfor å gjemme seg bak lovnader om mulige strategier i framtida. Vi har ikke tid til å vente. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem og et alvorlig folkehelseproblem. Det ødelegger folks liv. Derfor støtter Rødt absolutt alle forslag i dag. Jeg skulle ønske at flere partier, spesielt de to største, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, faktisk kunne ta det innover seg og støtte flere forslag. Helt til slutt vil jeg si til Fremskrittspartiets representant: Det heter ikke «den såkalte samtykkeloven», det heter «endelig samtykkelov».

  • 3. jun 202614:28· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))

    Rødt er uenig med både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet når det gjelder EØS. Vi er mot – men det er egentlig ikke det jeg skal spørre om, for politikken vår er i alle fall klar. Det jeg skal spørre om, er det statsråden sa nå, at EØS-avtalen ikke er en avtale der man kan si ja til noe og nei til noe – eller noe lignende. Da lurer jeg på, litt uavhengig av den konkrete saken vi behandler nå, om det ikke finnes rom i EØS-avtalen til at Norge f.eks. kan legge ned veto, at Norge kan velge å ikke innlemme alt EU ber om, at Norge faktisk har en mulighet til å si nei til noe. For hvis vi egentlig ikke har noen mulighet til å si nei til noe, hvorfor behandler vi saker da?

  • 3. jun 202614:15· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))

    Rødt var tidlig ute med tydelig å si at vi skulle stemme mot dette. Det handler egentlig om at vi ikke vil støtte at Det europeiske legemiddelbyrået, EMA, skal få myndighet til å pålegge innhenting av opplysninger direkte. La to ting være klart først: Vi er for at norske myndigheter får bedre og mer direkte tilgang til informasjon om forsyningssituasjonen for legemidler og medisinsk utstyr. Vi er også for internasjonalt samarbeid, for vi mener det er nødvendig spesielt i krisetider. Hvordan dette samarbeidet skal være, må ses i sammenheng med f.eks. helseberedskapen både lokalt og nasjonalt. Det gjelder bl.a. produksjon av de medisinene vi trenger, men også demokratisk forankring av krisehåndtering. Den beste måten å håndtere kriser på er både å ha beredskap der man er, ha godt internasjonalt samarbeid, og ikke minst ha demokratisk forankring av tiltakene man innfører. For hvis det har demokratisk forankring og tillit, vil folk også i større grad følge dem. Det viser også erfaringene fra pandemien. Så er vi mot dette fordi når det blir litt her og litt der, blir summen av myndighetsoverføring mer omfattende enn hver enkelt sak framstår som. Jeg vil tro at man kan komme her og si at denne saken er ikke alene en så stor overføring, det er ikke en så stor endring, men summen utgjør det. En side til ved dette er rapporteringsplikten. Den slår inn når det er EU som erklærer folkehelsekrise eller en større hendelse. Jeg er litt usikker på hva «en større hendelse» betyr, men det står nå i papirene, og det er ikke når Norge erklærer det. Det er EU som bestemmer, ikke Norge. Det er ingen god demokratisk løsning i det. Mangel på klageadgang for norske aktører blir også et spørsmål om rettssikkerhet. For å si det kort: Forslagene er ikke et godt svar på erfaringene fra f.eks. korona-pandemien. Det betyr ikke at alle kriser som kommer framover skal være helt like, men det betyr at vi har en erfaring å bygge på. Det svekker den demokratiske forankringen til politikken, og pandemien viste også at lokal beredskap var det som var mest avgjørende.

  • 3. jun 202613:34· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

    Vi husker det alle sammen – nyhetene om mennesker som døde isolert fra familien, og som ikke kunne ta farvel med sine nærmeste. Det gikk grøss nedover ryggen på oss alle, tror jeg. Vi hørte også om mødre som måtte føde alene, og hvor partneren ikke fikk høre skrikene fra sitt nyfødte barn. Disse historiene fikk stor oppmerksomhet på den tiden, med god grunn. Dette var ikke første og siste gang folk har møtt helsevesenet alene når de har hatt behov for støtte fra noen de kjenner. Sofie Frøysaa ble en talsperson for dette senere, og jeg er glad for at hun ville fortelle, og jeg vil takke henne for det. Jeg vil også takke helseministeren, som tok utfordringen hennes, og for at vi nå behandler forslag som faktisk fører til en forbedring. Folk som har behov for helsetjenester, befinner seg ofte en sårbar situasjon. Sykdom eller emosjonell påvirkning kan gjøre møter med helsepersonell krevende, ikke fordi helsepersonell skaper disse situasjonene, men fordi man er i en sårbar situasjon i utgangspunktet. Det er derfor av stor betydning for mange å kunne ha med seg en støtteperson i en slik situasjon. Det handler også om at man, i noen tilfeller, kan få mye og komplisert informasjon om bl.a. vanskelige valg og medisinske råd. Det kan også være krevende å ta inn over seg alt hvis man allerede er i en sårbar situasjon. Å ha med seg noen som kan hjelpe deg, og noen som du stoler på, kan bidra til trygghet og gi bedre oppfølging. Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven som skal vedtas i denne saken, styrker pasientenes trygghet, medvirkning og rettssikkerhet i møte med helsetjenestene. Loven vil nå presisere retten til å ha med seg en støtteperson, både ved livets start og ved livets slutt – det skulle bare mangle. Det jeg imidlertid synes er viktigst med denne saken, i tillegg til selve endringen, er at det skal være mulig for folk å bli hørt og å skape endring. Det har en egenverdi. Derfor synes jeg denne saken er dobbelt bra – både på grunn av den endringen den skaper, og på grunn av at folk blir hørt.

  • 3. jun 202613:15· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

    Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg på nytt, men jeg klarer ikke å la være når jeg hører på representanten fra Fremskrittspartiet her. For noen uker siden var jeg i Ålesund, som styres av FrP, og der skal Blå Kors’ tilbud for mennesker som ikke har bosted, og som er tungt rusavhengige, legges ned av kommunen – som FrP da styrer. Det er realiteten. Så gjør man seg her høye og mørke fordi man endrer en brukerromsforskrift, noe som skal bidra til at flere mennesker kan ha tilgang til et rom som kan bidra til å forebygge skader og overdose. Det er det brukerrommene er til for – å forebygge skade og overdose. Det er også egentlig oppsiktsvekkende at det blir framstilt som om brukerrom skal være et sted hvor folk debuterer med rusmidler – at man bare stikker innom og tar et eller annet illegalt rusmiddel der. Det er ikke sånn det funker. Brukerrommene har en funksjon. Med den narkotikapolitikken FrP har ført – den strenge linja som FrP er for – har det vært overdosedødsfall på overdosedødsfall i Norge, rekord på rekord. Det er åpenbart at det ikke funker. Vi er nødt til heller å tenke annerledes, der vi satser på hjelp. Et brukerrom er et trygt rom der folk som er avhengige av rusmidler, i trygge omgivelser og med folk som kan bidra og hjelpe dem hvis det blir behov, faktisk kan få litt mer verdighet. Det forebygger skader og overdoser, og det er også vårt ansvar. Det er ikke sånn at mennesker som er rusavhengige og dør av overdoser, bare er noe vi kan lukke øynene for. Selvfølgelig må vi gjøre det vi kan gjøre, uten å sette mennesker opp mot hverandre og uten å sette brukerrom opp mot tverrfaglig spesialisert helsetilbud. Det er ikke motsetninger – tvert imot trenger vi å styrke begge deler.

  • 3. jun 202612:59· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

    Rusmidler skiller ikke mellom mangeårig, tungt rusavhengige og nybegynnere. Overdoser gjør ikke forskjell på om du stikker sprøyte i blodårene for tusende gang eller tiende gang. Overdoser rammer alle – unge, gamle, langvarige rusavhengige osv. Derfor skal også brukerrommene fungere som de er ment å gjøre, som et overdose- og skadeforebyggende tilbud for alle. Enkelte av partiene i salen framstiller det nesten som om brukerrom er et sted for fest og moro, et sted som folk kan stikke innom for å sette et skudd eller ta en blås. Brukerrom er alt annet enn det. Brukerrom er et forebyggende helsetilbud mot overdoser og skader. Brukerrom er et tilbud der mennesker med rusavhengighet kan innta rusmidler under bedre ivaretakelse, under verdige og trygge forhold. Det er jeg glad for at et flertall står sammen om. Det er viktig. De ideelle har vært, og ikke minst er, en viktig del av mange felt innenfor helse og omsorg, og kanskje særlig i rusomsorgen. At vi i dag sikrer et flertall for at kommunene kun skal inngå avtaler med ideelle organisasjoner om drift av brukerromsordningen, er viktig. Det burde være selvsagt at kommersielle interesser ikke har noe med det å gjøre. Det er kommunen selv eller ideelle som må stå for det. Jeg må nevne at ruspolitikken må romme alt fra forebygging og behandling til ettervern. Rødt skal fortsette å jobbe for et samfunn med trygge og langvarige relasjoner fra tidlig alder, jobbe for at alle kjenner på tilhørighet i samfunnet, redusere de økonomiske og sosiale forskjellene og ikke minst jobbe for god helse, arbeid og utdanning. Det er faktorer som alle bidrar til det forebyggende arbeidet. I tillegg til å jobbe forebyggende må vi jobbe for at et liv som rusavhengig også skal være et liv i trygghet – et godt liv med en følelse av verdighet. Og brukerrom, ja, det handler om å forebygge både overdoser og skader, men det handler også om verdighet. Derfor er jeg glad for at et flertall står sammen om de endringene som vi gjør i dag. (Innlegg er under arbeid)

  • 28. mai 202618:21· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

    Seher Aydar (R) [18:21:40] (ordfører for saken): Jeg vil først takke forslagsstillerne, som har løftet fram forholdene ved Finnmarkssykehuset, og komiteen for samarbeidet. Det er en samlet komité som er enig i at forholdene ved Finnmarkssykehuset, som har vært omtalt i media, er alvorlige. Det som har kommet fram om seksuell trakassering, er helt uakseptabelt. Det er to forslag i saken, og jeg antar at de ulike partiene redegjør for sine synspunkt. For vår del er det viktig å påpeke et par ting. Ved Finnmarkssykehuset er det dokumentert brudd på anskaffelsesregelverket, bl.a. ulovlige direkteanskaffelser, kontraktsbrudd osv. Og det skal ikke være sånn at toppledere ved et offentlig sykehus i Norge samtidig kan eie eller være leder for et konsulentselskap som leverer tjenester til det samme sykehuset. Den formen for hattelek er Rødt imot, og derfor er vi med på å fremme et forslag om føringer mot slike dobbeltroller. Representantforslaget handlet opprinnelig om en ekstern granskingskommisjon for Finnmarkssykehuset for å se på en del områder, og de skulle levere sin rapport til Stortinget innen utgangen av 2027. For vår del var vi usikre på om en bred, ekstern granskingskommisjon med et så vidt mandat, var det mest effektive tiltaket. Som også Legeforeningen peker på i høringssvaret sitt, kan en slik tilnærming innebære at oppfølgingen av konkrete og allerede kjente problemer blir forsinket. Denne saken synliggjør et tydelig behov for bedre varslingssystemer, reell medvirkning fra de ansatte og en styrket ledelseskultur. Legeforeningen vurderer det slik at hensynet til pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og tillit best ivaretas gjennom klar politisk og administrativ oppfølging og gjennom konkrete tiltak som faktisk gjennomføres – og det er Rødt helt enig i. Det ligger et forslag i innstillingen om å gjennomføre en uavhengig og ekstern gjennomgang av Finnmarkssykehuset HF, av varslingsrutiner, ledelseskultur og arbeidsmiljø. Selv om vi ikke står som medforslagsstiller, varsler jeg nå at Rødt kommer til å stemme for det forslaget i salen. Vi mener at tiltakene må på plass uten forsinkelser, og at en ikke trenger å vente på en slik gjennomgang. Samtidig er saken så alvorlig og har pågått så lenge at en offentlig gjennomgang kan både få fram alle sider av saken og også forhåpentligvis bidra til å bygge tillit. Avslutningsvis vil jeg bare si at Rødt forventer at saken følges opp i praksis, og at de ansatte blir godt ivaretatt, i tillegg til at Stortinget holdes fortløpende orientert, for denne saken er for stor til at den kan legges i en skuff. Jeg tar til slutt opp forslag nr. 2.

  • 28. mai 202618:03· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))

    Helsepersonell jobber i høyt tempo og under stort press, men mangler likevel både tid og egnede rom til å ta pauser. Det er ikke holdbart. Sykehus må ha nok plass til både pasienter og ansatte. Sykehus som bygges eller renoveres, skal nå slutte å kutte pauserom og arbeidsrom, og ansatte som vet hvor skoen trykker, skal få reell medvirkning. Jeg er glad for disse gjennomslagene, og jeg vil først og fremst takke alle de tillitsvalgte som har sagt fra og har delt av sin kunnskap. Vi forventer at dette skaper forbedringer som merkes i arbeidshverdagen. Kanskje alle gode ting er tre på ekte, for det er tredje gangen Rødt stiller forslag om pauserom og arbeidsrom. Ikke bare har vi nå flertall, men alle partiene på Stortinget støtter det. Jeg tror det handler om at flere ser den alvorlige situasjonen. Selv på helt nye sykehus bygges det små, kombinerte arbeids- og pauserom, og det skal nå endres. Et godt arbeidsmiljø og et godt tilbud til pasientene henger tett sammen. I dag er det et problem ved flere sengeposter og sykehus at ansatte ikke har tilgang til de arealene som trengs for et godt arbeidsmiljø. Det kan hende Høyre kaller det å slå inn åpne dører, men problemet er jo at de ikke finnes overalt, og at de ikke er gode nok. En marsjordre om at det må endres, er faktisk nødvendig, for krav til pauserom følger av arbeidsplassforskriften og av bestemmelsene om pauser i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynets oversikt over krav til pauserom på arbeidsplassen viser at det må være egnede rom, og at det skal dimensjoneres og innredes med hensyn til arbeidet og de oppgavene som foregår på arbeidsplassen. Problemet er at våre offentlige sykehus ikke har klart å levere på det. Det er på tide at det endres. Pauserom på sykehus er også en kritisk del av arbeidsmiljøet, fordi det gir nødvendig rom for hvile og for å bearbeide krevende hendelser. For vår del kommer vi til å fortsette å kjempe. Dette er en viktig seier som spesielt de tillitsvalgte og fagforeningene som organiserer de ansatte – Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen – ønsker veldig velkommen og setter pris på. Vi skal likevel fortsette å kjempe på, for alle sykehus som har blitt bygd siden helseforetaksmodellen ble innført, er for små. Det er ikke nok plass til både pasienter og ansatte, og det må vi endre på. Det er også et tydelig tegn på at dagens modell må endres. Vi må bygge sykehus som møter de behovene som finnes. Både bemanningen av sykehusbygg og arbeidstidsordninger må tilpasses livet folk lever og helsen deres, og sykehusene våre må bli bedre arbeidsgivere.

  • 28. mai 202617:02· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

    Sykehusbygg er avgjørende for pasientbehandling, arbeidsforhold for ansatte, for å utnytte ressursene på en god måte, og ikke minst for beredskap. Som samfunnskritisk infrastruktur må sykehusene utformes sånn at de er fleksible, robuste og i stand til å håndtere kriser, kapasitetsendringer og ikke minst den langvarige belastningen som finnes på normale dager. De siste årene har det dessverre vært en rekke eksempler på nye sykehus som rett og slett er for små. Faktisk gjelder det absolutt alle sykehus som har blitt bygd siden helseforetaksmodellen ble innført. Det er for lite fleksible arealer, og det er rett og slett ikke plass til både ansatte og pasienter på lang sikt. Dagens modell for finansiering av sykehus må endres. Problembeskrivelsen og intensjonen i forslagene er vi helt enige med, men vi er ikke like overbeviste om at en bred evaluering alene vil løse utfordringene. Jeg sier ikke at representantforslaget påstår at det er den eneste løsningen, men når disse problemene i stor grad springer ut av hvordan sykehusene både finansieres og organiseres, er det det vi må gjøre noe med. Det er nå vedtatt at det skal legges fram forslag til ny finansieringsmodell, og vi forutsetter at erfaringene fra tidligere prosjekter legges til grunn, sånn at de samme feilene ikke gjentas. At sykehus bygges for små, skjer ikke på grunn av arbeidsuhell eller at man ikke visste hva man gjorde. Det er et resultat av måten sykehus drives på. Når sykehusene styres etter markedsprinsipper, og investeringene går ut over drift, blir konsekvensene tydelige. Det er nedskalering som fører til at sykehusene er underdimensjonerte allerede før de er ferdig bygd. Et eksempel er beslutningen om å legge ned Ullevål sykehus, for så å bygge et sykehus på mindre areal, til tross for gjentatte advarsler gjennom mange år. Dette er ikke tilfeldige feil eller fordi man ikke visste bedre – det er politiske valg, og det er politiske valg som Rødt er uenig i. Ansatte og lokaldemokratiet har blitt overkjørt, og ingen kan si at de ikke visste. Dette gjøres helt bevisst. Tiden er overmoden for å avvikle dagens helseforetaksmodell og endre finansieringsmodellen. Det er derfor viktig at nødvendige endringer ikke skyves fram i tid, men faktisk gjennomføres. Stortinget behandler også senere i dag forslag fra Rødt om å sikre både pauserom, rapportrom og reell medvirkning for de ansatte, for manglende medvirkning fra dem som faktisk skal jobbe på sykehuset, er ikke en god idé. Det vet vi allerede. Det krever ikke en evaluering, men en endring i de faktiske prosessene. Samtidig er det rom for både evaluering og læring framover, bl.a. når det gjelder sykehusenes rolle, funksjon og ansvar. Det er nødvendig med større gjennomsiktighet og demokratisk etterprøvbarhet. Derfor fremmer vi forslag om det, i tillegg til forslag om at erfaringer fra nye sykehusprosjekter faktisk brukes aktivt.

  • 28. mai 202616:16· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

    Uten bemanning er barnehagen egentlig bare et tomt lekerom. Nok ansatte på jobb er viktig for kvalitet i barnas første møte med det store fellesskapet. Nok ansatte på jobb er viktig for å ivareta barnas rettigheter. Nok ansatte er også viktig for å sikre de ansattes arbeidsmiljø. Det er en bemanningskrise i norske barnehager nå. Den som lar seg overraske, har kanskje ikke fulgt så godt med, for dette er en varslet krise. Fagforeninger og foreldre har ropt varsku i mange år. De har trykket på den røde knappen, men det er for lite som har blitt gjort. Vi er mange som er utålmodige, fordi for lav bemanning har konsekvenser. Det høye arbeidspresset gir stress og dårlig samvittighet for de ansatte, som løper fra barn til barn, fra oppfølgingssamtaler med kommunen til foreldresamtaler, til planlegging av turer og til samlingsstund. Pedagoger må velge mellom å være sammen med barna eller gjøre helt nødvendige oppgaver, noe som enten øker belastningen på kollegaer eller svekker kvaliteten på tilbudet. Over tid er det en uholdbar arbeidssituasjon. Over tid fører det til høyt sykefravær, og det er akkurat det vi ser i barnehagesektoren i dag. Dårlige arbeidsforhold fører også til dårlig rekruttering. Det fører til at mange som har valgt og fullført barnehagelærerutdanningen, likevel ikke begynner å jobbe i barnehage, eller bytter jobb etter noen år. Det er viktig og riktig med en bemanningsnorm, men dagens bemanningsnorm tar ikke høyde for at pedagoger ikke alltid er på avdelingen, for det må dokumenteres, rapporteres og administreres. Det er foreldredialog, og det er møter med barnevernet, og det er møter med PP-tjenesten. Det burde være unødvendig å si, men dette er altså tid de ansatte ikke er sammen med barna, og dette gir ganske vanskelige dilemmaer. Enten er ikke de ansatte til stede for barna på et tidspunkt, noe som bidrar til å øke arbeidsbelastningen på kollegaer, eller så svekkes kvaliteten på tilbudet til barna på sikt på grunn av manglende planlegging og oppfølging. Det er utmattende å stå i disse dilemmaene hele tiden. For å oppsummere: Det må gjøres mer, og bemanningen i norske barnehager må økes. Rødt er utålmodig. Det er også derfor vi fremmer forslag i denne saken i dag. Og helt til slutt er jeg stolt av og fornøyd med at Rødt fikk gjennomslag for å gi mer penger til toppet bemanning i budsjettforliket, og at kommunene fikk mer. Men det er ingen tvil om at enda mer trengs, både når det gjelder å styrke kommuneøkonomien, og når det gjelder å styrke bemanningen i barnehagene, for det handler om dem som jobber der, men det handler aller mest om barna, og de trenger faktisk at det er nok ansatte på jobb.

  • 27. mai 202611:44· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Jeg må være enig i at helseministeren ikke kan hjelpe med selve fødselen, men å sørge for at rammene for at jordmødrene kan gjøre jobben sin, blir bedre, det kan helseministeren faktisk gjøre noe med. Den krisen vi ser i fødselsomsorgen, har ikke oppstått i et vakuum. Den er jo et resultat av man leker butikk i sykehusene. Det er det de fødende og jordmødrene som betaler prisen for. Dyktige fagfolk sørger for at mange har en god og trygg opplevelse når de føder. De er noen helter, og det er ikke noen tvil om det. Men mange jordmødre vurderer eller har vurdert å slutte på grunn av høyt arbeidspress og dårlig samvittighet. Det er stort press på fødeavdelinger i sommer. Det er paradoksalt at de svekkes samtidig som det er stort press. Er helseministeren enig i at fødselsomsorg faktisk er akuttmedisin, ikke et tilbud vi kan velge bort, selv om det ikke lønner seg økonomisk på kort sikt? Og er det ikke sånn at når vi vet at det er utfordringer med bemanningen, og at det betyr dårligere tilbud hver eneste sommer, at man da må gjøre noe før neste sommer?

  • 27. mai 202611:42· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Reiseavstandene er allerede ganske lange i Nordland, og det jeg får lyst til å rope ut til helseministeren her, er at også nordlendinger trenger gode fødselstjenester som ikke er så langt unna dem. Sommeren er høysesong for fødsler. Vi stenger ikke akuttmottak om sommeren, men til tross for at fødsler også er akutte hendelser, blir altså fødetilbud sommerstengt. I tillegg er avdelingene som er åpne, ofte ganske tynt bemannet. NRK har skrevet at de som føder om sommeren, opplever at informasjon om egen helse og barnet i barseltiden er dårligere om sommeren enn ellers i året. VG har publisert en sak som viser at de fleste avvik ved norske fødeavdelinger skyldes mangel på ressurser, høyere arbeidsbelastning, travle vakter og for mange oppgaver på en gang. Det går heldigvis bra med de fleste. Norge er fortsatt på verdenstoppen når det gjelder fødselsomsorg, men varsellampene blinker, og de har blinket lenge. Jordmødre og gravide drar i snora, og de venter på at helseministeren skal komme inn på rommet og faktisk hjelpe. Og da er spørsmålet: Kommer hjelpen?

  • 27. mai 202611:38· Innlegg

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    «Den krevende situasjonen på fødeavdelingene blir ekstra tydelig om sommeren. Selv om flest barn blir født i sommermånedene, stenger sykehus hvert år ned fødetilbudet i ferien. Det gir lengre reisevei, mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet for gravide. Dette er en kjent utfordring hvert eneste år, men likevel mangler det et skikkelig krafttak for å være bedre forberedt til neste sommer. Skal regjeringa slå seg til ro med at føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie?»

  • 27. mai 202611:28· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Jeg tror bevisst at det ikke er mer byråkrati, men mer helsehjelp som faktisk gjør at folk blir friskere, og kanskje kan gjøre at flere jobber. Jeg la merke til det helseministeren nevnte om kostnader. Det er også noe som står i en video på facebooksidene til Arbeiderpartiet, skrevet med store bokstaver: Visste du at sykefraværet koster Norge 67 mrd. kr over statsbudsjettet. Dette er penger som går tapt eller forsvinner ned i et sluk. Det er grunnleggende sikkerhet for arbeidsfolk. Det sikrer at de har mat på bordet og tak over hodet for seg selv og familien deres, også om de blir syke. Sykelønnsordningen er finansiert av de samme folkene som bruker den, gjennom skatter og avgifter. Det er en forsikringsordning som vi kaller velferdsstaten. Ifølge Arbeiderpartiets kalkulator kunne vi sikkert spart milliarder på å kutte i sykelønnen eller gjøre det vanskeligere for arbeidsfolk og tvinge dem til stillinger som de ikke har lyst til. En ting er når de sier ja, en annen ting er når de sier nei. Mener helseministeren og Arbeiderpartiet virkelig at Norge blir et fattigere samfunn med sykelønnen, eller tror de at vi blir rikere av at vi faktisk sørger for å styrke helsetjenestene sånn at folk får den hjelpen de trenger?

  • 27. mai 202611:26· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Det kan jo hende at en måte å gjøre det på er å bedre arbeidsvilkårene som gjør at folk faktisk blir syke av jobben sin. Det er det mye av i helse- og omsorgssektoren. Når det kommer til kravene til legene, er jo følg-eller-forklar-prinsippet et av tiltakene helseministeren nevner. Det innebærer egentlig at legene må dokumentere vurderingen sin hver gang de skriver ut en 100 pst. sykmelding, om jeg forstår det riktig. Helseministeren har selv vist til at det i omtrent 60 pst. av tilfellene er 100 pst. sykmelding i dag. De resterende er graderte. Å innføre dette vil derfor medføre ekstraarbeid for legene i alle disse tilfellene. Helseministeren har tidligere advart mot økt ressursbruk i helsevesenet, og i programmet til Arbeiderpartiet står det at de vil gå til kamp mot unødvendig byråkrati og detaljstyring. Mange leger står allerede i en presset situasjon. Er det ikke bedre at de bruker tiden sin på faktisk å gjøre folk friskere, enn at de pålegges mer dokumentasjonskrav, byråkrati og detaljstyring?

  • 27. mai 202611:24· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Tannhelsereformen kan også godt finansieres med å skatte de rike enda mer. Det er en bedre måte å hente pengene på. Helseministerens ambisjoner om å få ned sykefraværet, og at sykefraværet skal være gradert, endrer egentlig ikke årsakene til at folk blir syke. For eksempel: I 2022 oppga nesten en tredjedel av alle som hadde sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager, at det skyldtes helseproblemer som helt eller delvis var forårsaket av jobben. Det er nesten 200 000 mennesker – litt under det. Disse menneskene vil ikke få bedre arbeidshelse av at leger presses til å skrive ut flere graderte sykmeldinger, eller at arbeidsgiver får mulighet til å pålegge sykmeldte andre oppgaver. Er helseministeren enig i at det ikke først og fremst er sykelønnsordningen, men forholdene som faktisk gjør folk syke, som må endres hvis vi skal få ned sykefraværet?

  • 27. mai 202611:22· Innlegg

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Han har uttalt seg om det, da!

  • 27. mai 202611:20· Innlegg

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Arbeidsfolk bør ikke trenge å være redde for å miste lønna under sykdom. Nå ser vi dessverre at regjeringen skaper utrygghet blant folk. Tidligere i år kom regjeringen med en rekke forslag om å endre sykelønnsordningen. Regjeringen sier at målet er å få ned sykefraværet. Det er fint. Vi må alltid ønske at folk er friske, men Norge har i praksis hatt den samme sykelønnsordningen siden 1978. At sykefraværet i perioder går opp og ned kan ikke forklares med en ordning som snart fyller 50 år. Arbeiderpartiet burde vite bedre. Det er likevel sykelønnsordningen regjeringen vil stramme inn i et forsøk på å få ned fraværet. Et av forslagene er at sykmeldte skal kunne bli pålagt helt andre oppgaver enn det som egentlig står i arbeidskontrakten, og at de kan miste sykepengene dersom de ikke er villige til det. Det innebærer at Arbeiderpartiet flytter makt fra arbeidsfolk til sjefen deres. Som LO påpeker, innebærer det at de ansatte får nye plikter, mens arbeidsgiver slipper unna. Hovedsammenslutningen, som representerer en million arbeidsfolk, mener at forslaget svekker en av de viktigste beskyttelsesmekanismene i arbeidslivet, nemlig stillingsvernet, og at det utvider arbeidsgivers styringsrett. Legeforeningen er bekymret for situasjoner hvor sykefraværet skyldes fastslåtte arbeidskonflikter. Selv om det ikke nødvendigvis er hensikten, kan regelendringen gjøre det mulig for arbeidsgivere å true ansatte med at de kan miste sykepengene dersom de ikke gjennomfører oppgavene sjefen har pålagt dem. Det kan jo hende at det er bedre å satse på at folk faktisk er friskere, enn å gi sjefen mer makt. Deler helseministeren LOs bekymring for at sjefen får mer makt på bekostning av arbeidsfolk med forslaget regjeringen har lagt fram?

  • 26. mai 202615:53· Innlegg

    Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

    Blir man alvorlig skadet eller syk på kroppen, kommer ambulansen og gir deg akutt behandling, men blir man derimot alvorlig psykisk syk, kommer politiet. For psykisk syke som kanskje står i krise, er redde, i psykose eller er beruset, kan situasjonen være skremmende og direkte skadelig. Å møte mennesker i alvorlige psykiske situasjoner krever kompetanse. Dette er kompetanse som både trengs å styrkes og systematiseres. Derfor står Rødt sammen med en samlet komité om at helseforetakene skal gå gjennom sine ordninger og vurdere å etablere psykiatriske ambulansetjenester. Psykiske krisesituasjoner, som alvorlig mani, psykose, selvmordskrise eller annet, kan skape alvorlige og kompliserte situasjoner for helsepersonell som skal avverge og ivareta mennesker som er involvert, men det kan også gå sterkt ut over dem som rammes, pårørende og andre mennesker rundt. Det er ingen hemmelighet at Rødt er kritiske til tvang, og eventuell bruk av tvang som blir gjort på uegnet måte eller på en uvettig måte uten nødvendig kompetanse, kan være ekstra skadelig for dem det gjelder. Én måte å forebygge det på er kompetanse, men det er også god nok bemanning og kapasitet, sånn at situasjonene ikke eskalerer mer enn det de trenger å gjøre, og at det skapes dårligere forløp i helsetjenesten. Bruk av tvang generelt, og spesielt på feil måte, kan påføre både traumer og ikke minst tillitsbrudd for mennesker som egentlig trenger helsehjelp. Psykiatriske helseambulanser er en viktig tjeneste som sørger for at folk i vanskelige livssituasjoner bedre møtes og ivaretas av akutte helsetjenester. En styrking og utvidelse av den tjenesten er også en viktig del av å bygge opp helsetjenestene våre innen psykisk helsevern. Vi mener også at det er vurderinger som må gjøres over hele landet, uten å pålegge at det er det rette for absolutt alle.

  • 26. mai 202614:22· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

    Norge er i dag avhengig av import av kritisk viktige legemidler og nødvendig medisinsk utstyr. En så stor andel import gjør oss sårbare, og det svekker også beredskapen. Det er nødvendig med internasjonalt og nordisk samarbeid, men samtidig haster det med å ta grep for å sikre økt legemiddelproduksjon og produksjon av medisinsk utstyr i Norge. Det ene trenger ikke å utelukke det andre. Det er også viktig å huske på at dette handler om mer enn produksjonskapasitet. Det handler om hele forsyningslinjen i helsetjenesten, fra råvarer og produksjon til distribusjon og prioritering. Norge må ha langt større grad av selvforsyning. Importavhengighet må bli erstattet av kortreiste løsninger for produksjon av medisin og smittevernutstyr. Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon har tidligere anbefalt å etablere et nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon, som tiltak for å styrke legemiddelberedskapen i Norge. Det støtter vi i Rødt – f.eks. gjennom et statlig medisinselskap, StatMed, kall det noe annet, om du vil, som skal sørge for egenproduksjon av legemidler i Norge. I dag har ikke Direktoratet for medisinske produkter offentlige avtaler om beredskapsproduksjon. De har heller ikke anledning til å opprette slike avtaler. Når det gjelder beredskapen vår, holder ikke argumentet om at det ville være EØS-rettslig krevende. Regjeringen, og for så vidt andre EØS-partier, snakker ofte om at det finnes et handlingsrom i EØS-avtalen, og da kan jo det handlingsrommet i EØS-avtalen bli brukt på dette området. Det å avvise det uten å undersøke handlingsrommet ytterligere er ikke godt nok. Vi lever i en tid der Norge på mange områder med rette satser enormt på økt beredskap. Samtidig ser vi at helseberedskapen på langt nær får samme prioritering, og det samtidig som vi vet hvor alvorlig mangel på viktige legemidler vil være. Det er allerede et problem i dag at folk ikke får tak i medisiner de trenger på apoteket – i fredstid, i normaltid. Helseberedskapen vår er helt avgjørende for oss, både i store kriser og i mindre enkelthendelser. Det som legger grunnlaget for om det funker, er om det funker på helt normale dager, og det å øke produksjonen av legemidler og gjøre seg mindre avhengig av kommersielle og internasjonale forsyningslinjer. Det er god beredskap. (Innlegg er under arbeid)

  • 26. mai 202613:52· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Jeg hadde tenkt å sitte stille, men det er litt vanskelig når det kommer litt merkelige påstander fra denne talerstolen. En representant fra et parti som ikke har noe med budsjettforhandlinger å gjøre, kan ikke stå her og si at det forutsettes at alle som har gått med på et forslag, mener det og det og det, og at hvis man ikke tegner seg og sier det fra talerstolen, er man enig med representanten fra FrP. Det er ikke sånn det funker. Det er faktisk ikke sånn det funker. Vi står inne for merknadene i saken og forslaget. Dette handler for oss om at Helseplattformen peker på mange av de grunnleggende feilene med hvordan vi driver sykehus i dag, både når det gjelder innføringen, som FrP faktisk var med og sørget for, og når det gjelder at det dessverre ikke ble tatt ansvar og stoppet tidlig nok. Dette viser også problemene med finansieringen – et prestisjeprosjekt, som egentlig ikke var så sterkt ønsket, har gått ut over sykehusøkonomien. Vi mener at slike prosjekter ikke skal gå ut over sykehus andre steder og hele regionen som har betalt prisen. Det mener vi. Rødt kjemper for en bedre sykehusøkonomi – det har vi gjort, og det har vi varslet at vi kommer vi til å fortsette å gjøre – men det er helt aktuelt for meg å gå god for noe som helst av det FrP sier om hva våre forhandlinger skal innebære når det gjelder statsbudsjett framover. Det tar vi med de partiene som skal forhandle om budsjett. Men Rødt kommer fortsatt til å kjempe for at sykehus ikke skal styres etter regnskapsmodell og markedsprinsipper, som FrP var med på å innføre, altså helseforetaksmodellen. Det kommer vi til å fortsette å gjøre. Ja, vi er kritiske til Helseplattformen. Ja, vi vil kjempe for en bedre sykehusøkonomi, og det kommer vi til å gjøre. Og ja, vi vil jobbe for lokalsykehus, det kommer vi til å gjøre. Men dette gjør vi uavhengig av hva FrP skulle påstå. (Innlegg er under arbeid)

  • 26. mai 202612:20· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Digitalisering skal egentlig løse utfordringer og avlaste de ansatte. Helseplattformen har gjort det motsatte for lenge. Systemet har vært en tidstyv for den knappeste ressursen vi har, nemlig helsepersonell. Likevel valgte Helse Midt-Norge å presse gjennom utrullingen. Riksrevisjonen konkluderte med at planlegging, organisering og innføring var sterkt kritikkverdig. Systemer lagd for et kommersielt amerikansk helsevesen er ikke godt egnet til helsevesenet her i Norge. Rødt har stemt for alle forslag som har vært kritiske til ordningen, ønsket å stanse utrullingen eller avvikle systemet, men det har ikke vært flertall for dette. Nå har dette kommet et sted der de ansatte sier at de er bekymret for at en ny prosess skal skape ytterligere usikkerhet uten klare svar. Det er fortsatt store utfordringer med Helseplattformen. Til tross for at det har vært enkelte forbedringer, meldes det fortsatt om tidstap og frustrasjon. Det gjelder spesielt behovet for utbedring av utfordringer knyttet til resepter og legemiddelmoduler. Hittil har også investeringene i Helseplattformen kostet mye, og det har gått ut over økonomien for sykehusene i regionen. Det er derfor bra at det nå er flertall for at kostnader til Helseplattformen ikke skal gå ut over sykehusstruktur og viktige lokalsykehusfunksjoner i Helse Midt-Norge, for de er i en krevende situasjon nå. Hele sakskomplekset viser også behovet for tydeligere ansvar. Alvorlige feil får skje uten at noen holdes ansvarlig. Dette henger sammen med svakhetene i foretaksmodellen. Modellen skulle egentlig gi mindre byråkrati og tydeligere ansvar, men utviklingen viser det motsatte. Denne saken bør være en viktig lærdom. Det trengs en uavhengig, samfunnsøkonomisk utredning av kostnader, risiko og pasienttrygghet i Helseplattformen – det er det forslaget Rødt stemmer for i dag. Helsetjenestene trenger et journalsystem som sørger for samhandling, kvalitet og effektivitet i tjenestene på alle nivåer. Vi mener også at det er på sin plass å vurdere langsiktig digital suverenitet og nasjonal kontroll over helsedata. Avslutningsvis vil jeg si at vi trenger å ta lærdom av de feilene som gjøres, slik at de ikke gjentar seg. Det er derfor vi primært støtter en samfunnsøkonomisk analyse. Det er ingen tvil om at dette ikke har vært en liten feil med litt problemer ned innføringen, det har vært langsiktige utfordringer med hele systemet. Dette må vi lære av for framtiden. Vi må ha bedre kontroll og innføre systemer som faktisk avlaster de ansatte, som faktisk gir sikkerhet til de ansatte, og som ikke skaper den typen usikkerhet som Helseplattformen har bidratt til.

  • 21. mai 202616:41· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

    Rødt er ikke enig med flertallet i denne salen som insisterer på at vi trenger så vanvittig mye mer kraft. Deler av kraftdebatten foregår på gale premisser: Vi skal bare produsere mer uten egentlig å debattere forbrukssiden. Men når det er sagt, er Rødt mer positive til kjernekraft enn til mange andre løsninger, ettersom det er en kraftkilde med forholdsvis små klimagassutslipp og uten enorme arealinngrep. Det betyr ikke at kjernekraft er uten problemer. Rødt er særlig bekymret for avfallshåndteringen og er opptatt av å bygge opp Norges kompetanse på dette området. Vi må uansett håndtere dette i Halden og Kjeller. En eventuell utvikling av ny kjernekraft kan og bør ses i sammenheng med det arbeidet. Vi tror ikke at kjernekraft vil la seg realisere på kort sikt, kanskje heller ikke på mellomlang sikt, men vi må ta kjernekraft på alvor som en del av løsningen på klimakrisen, også i Norge. Rødt mener i motsetning til forslagsstillerne at kjernekraft av både sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker bør være under streng offentlig kontroll og utvikles i offentlig regi. Vi mener det er klokt at Stortinget får behandle en skikkelig stortingsmelding om kjernekraft. Vi trenger ikke tut og kjør og kommersiell drift, men vi trenger seriøse diskusjoner om både utredning og utvikling av kjernekraft i Norge. I tillegg fremmer Rødt noen egne forslag i dag, og ett sammen med SV. To av dem handler om at en eventuell utvikling av kjernekraftteknologi i Norge ikke skal bidra til spredning av atomvåpen, mens to handler om behovet for offentlig eierskap, kontroll og styring av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt materiale. Dette er prinsipper som vi mener må være førende allerede nå, i arbeidet med en stortingsmelding, så forslag som går i den retningen, kommer nok Stortinget til å se igjen senere, men for denne gang tar jeg opp de forslagene vi har fremmet alene.

  • 21. mai 202613:23· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

    Først og fremst takk til forslagsstillerne for å løfte en viktig sak, der vi til og med oppnår flertall for flere av forslagene. Problemene vi ser i fødselsomsorgen, har ikke oppstått i et vakuum. Det er et resultat av at vi leker butikk i sykehusene, og det er de fødende og jordmødrene som må betale prisen for det. Vi må ta kontrollen over sykehusene tilbake og sørge for at det er fagfolk og kvinnenes behov som skal sette premissene for fødsels- og barselomsorgen. Jordmormangelen på sykehusene øker fordi arbeidspresset er så høyt at jordmødrene ikke orker å være der. Fødeavdelingene er underfinansiert, liggetiden går ned, og jordmødre har i flere år varslet om uforsvarlige forhold på sykehusene. Styrket grunnbemanning er et av de viktigste tiltakene for mindre arbeidsbelastning og bedre tilbud til fødende. Rødt har lenge jobbet for og stilt forslag om bedre bemanning. Det trengs en plan for å beholde og rekruttere gynekologer, jordmødre og barnepleiere i de offentlige helsetjenestene. Derfor er jeg glad for at et forslag om at regjeringen skal sikre at alle helseforetak innfører modeller for økt grunnbemanning og tilpasset turnus nå har flertall. Dette forventer vi at ikke bare legges i en skuff, men at det bidrar til faktisk bedre bemanning, med mer levelige turnuser. At føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie, bør være alarmerende nok til å sette i gang med et kraftløft for føde og barsel. Det er nødvendig med mindre arbeidsbelastning, for å bidra til både at flere kan stå i yrket og et arbeidstempo både helsepersonell og kvinnen kan trives i. Gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for å sikre et godt og trygt offentlig helsevesen. Det er et stort potensial i å organisere svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen mer helhetlig, med bedre samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Et viktig punkt er å sikre nok jordmødre, også til trygg følgetjeneste for kvinner som har lang reisevei til fødested. Én ting som er sikkert, er at vi må snu problemene med at det stadig kuttes i fødetilbud, som gir kvinner lengre reisevei på mindre trygge veier. En helhetlig fødsels- og barselomsorg er avgjørende for tryggheten. Det er også avgjørende hvis folk skal bo i hele landet. Jeg hørte en interessant pressekonferanse med helseministeren i dag, der han snakket om helsetjenester som skal være robuste over hele landet, også i krisetider. For å bevare det trenger vi at folk bor i hele landet, og for at folk skal bo i hele landet, trenger det å være trygt å føde i hele landet. Det å sikre nok jordmødre er også en del av dette arbeidet.

  • 21. mai 202613:01· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

    Jeg har et par ord å si om innlegget til representanten fra FrP, som snakket om at det sikkert er kjempefint for de unge som har sommerjobb, å jobbe mens Norge spiller kamper. Jeg vet ikke om representanten noen gang har jobbet i restaurant- eller serveringsbransjen, men i gamle dager, da jeg var ung, jobbet jeg som ekstrahjelp på en restaurant mens FFK hadde fotballkamp i min gamle hjemby. Jeg pleide å gå på stadium da jeg hadde fri, og likte veldig godt, men når man jobber når det er kamper, er det bare masse å gjøre. Det er veldig mye å gjøre og ganske liten mulighet til å få med seg hva som skjer på kampen. Det er realiteten. Så når det gjelder å late som at det er en kjempeglede for alle de unge som skal jobbe – kjempesent og med enorm belastning – det er nok ikke realiteten. Det er også derfor Fellesforbundet, som organiserer de ansatte i utelivsbransjen, sier blankt nei. De sier nei fordi de vet at når over 40 pst. av lovbruddene som Arbeidstilsynet har funnet i serveringsbransjen, handler om manglende overtidsbetaling, er det snakk om folk som har ganske høy arbeidsbelastning i jobben sin som ikke får det de faktisk skal ha. Vi har prøvd å komme flere partier i møte med å prøve å foreslå tiltak som i hvert fall kan gjøre at de som jobber der, har en litt bedre arbeidshverdag, men det var det dessverre ikke nok ønske om. Til slutt når det gjelder alkohol: Jeg er nok ikke enig med verken FrP eller KrF, og det er kanskje ikke så overraskende. Det er jo helt riktig at det finnes en pubkultur når det gjelder fotball. Det er jo mange som liker å sitte på en pub og ta seg en øl og se på fotball. Det er egentlig ikke det som er spørsmålet. Denne saken handler egentlig ikke om det heller. Den handler egentlig ikke om det; den handler om vi skal ha døgnåpen skjenking eller ikke. Det er det vi behandler i dag. I f.eks. Göteborg har de ekte folkefest der kommunen faktisk arrangerer en mulighet for ulike aldersgrupper til å se på fotball sammen. De diskuterer: Skal vi gi eldre mulighet til å komme og se fotball på biblioteket? Skal vi ha store folkesamlinger? De gjør mange ulike ting. Det å lage folkefest kan gjøres på så mange måter, men det trengs ikke å gjøres gjennom døgnåpen skjenking Så helt til slutt: Representanten fra FrP påstår at tilgjengelighet og misbruk ikke har noen ting med hverandre å gjøre. Da foreslår jeg at representanten skriver «folkehelseinstituttet + alkohol + tilgjengelighet + avhengighet» på Google og sjekker hva som kommer opp. Det kommer opp mange artikler som viser ganske tydelig at tilgjengelighet selvfølgelig har en sammenheng med misbruk hvis man har et problem i utgangspunktet. Vi må jo ha en solidarisk alkoholpolitikk som baserer seg på at når noen har et misbruk, går det ut over barna, ungdommene og hele familier. Det må vi faktisk ta med oss når vi behandler saker om skjenking.

  • 21. mai 202612:46· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

    Jeg er litt overrasket over det helseministeren sier her, for døgnåpen skjenking er helt ny alkoholpolitikk. Det har vi aldri gjort i Norge før, og nå gjør vi det. Det er på en måte det som er saken. Det er også litt interessant, for Norge spiller kun én kamp etter skjenkestopp i hele juni. Hva som skjer de siste to ukene i juli, vet vi ikke, men vi vet at de to siste kampene, om Norge kommer helt til finalen, også er før skjenkestopp. Dette er altså snakk om få kamper Norge skal spille, og likevel er det nesten en måneds døgnåpen skjenking, til tross for advarsler. Vi vet at vold mot kvinner øker når det er internasjonale mesterskap, vi vet at mange barn lever i familier hvor en av foreldrene har alkoholproblemer, og vi vet at disse problemene øker jo mer tilgjengelig alkohol er. Det er en realitet. Spørsmålet er: Er det virkelig en pris helseministeren er villig til å betale fordi Norge skal spille én kamp etter skjenkestopp?

  • 21. mai 202612:44· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

    Regjeringen har folkeopinionen mot seg samt Fellesforbundet, Helsedirektoratet, Blå Kors og Arbeidstilsynet, men velger likevel å gå med FrP og Høyre. Dette handler egentlig ikke om hvem de står ved i seg selv. Det handler om hva de varsler imot. De er bekymret for hva som skjer med barn og ungdom. De er bekymret for hva som skjer med de ansatte. De er bekymret for hva slags belastning det har på helseberedskapen, på transport, på politi. Det er egentlig det det handler om. Jeg forventer ikke nødvendigvis at Høyre og FrP skal lytte til fagbevegelsen, men hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke lytter til fagbevegelsen og Fellesforbundet, som advarer mot døgnåpen skjenking?

  • 21. mai 202612:25· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

    Jeg elsker fotball, og jeg elsker å se på det med venner. For alle som følger med, vet vi at Norge kun skal spille én kamp i gruppespillet som slutter etter dagens skjenkestopp. Forslaget sier at det kan være døgnåpen skjenking fra 11. juni. Følger dere ikke med? Norge spiller sin første kamp 17. juni, og den starter kl. 00 norsk tid. En fotballkamp varer i 90 minutter med spilletid, og så er det pause og noe tilleggstid, men de er fortsatt ferdig med kampen før kl. 02. Kampen Norge skal spille mot Frankrike den 26. juni. starter kl. 21. Poenget er: Dette virker mer som politikere som prøver på en feilslått populisme, for det har ikke noe å si når vi ikke faktisk skal spille kamper. Vi er mange som håper at det blir flere kamper enn gruppespillkampene, selvfølgelig, men hvis det blir som vi håper, er neste mulighet 30. juni, og heller ikke de kampene som Norge eventuelt kan spille den dagen, vil være etter dagens skjenkestopp. I hele juni er det altså én kamp Norge skal spille etter dagens skjenkestopp. Likevel sier regjeringen tut og kjør til døgnåpen skjenking. Denne saken handler egentlig ikke om fotballen eller folkefesten. Saken handler om om vi skal ha døgnåpen skjenking eller ikke. Arbeiderpartiet velger å sikre flertall sammen med høyresiden, mot advarsler fra viktige organisasjoner som Fellesforbundet, Arbeidstilsynet, Blå Kors og Helsedirektoratet. De har heller ikke med seg folkeflertallet. Opinionen viser at folk er uenig med dem. Unntaket fra skjenketidene vil føre til en større belastning på ansatte i serveringsbransjen, folk som allerede har lange vakter og lite rom for pauser. Vi snakker om en bransje der Arbeidstilsynet avdekket lovbrudd på syv av ti serverings- og overnattingssteder, og 40 pst. hadde brudd på kravet til overtidsbetaling. Fellesforbundet, som organiserer de ansatte, sier blankt nei til døgnåpen alkoholservering. Unntaket fra skjenketidene fører også til større belastning for politi- og helseberedskap og transport. Oslo-politiet sier at tiden fotball-VM arrangeres, er den mest hektiske tiden. Nå skal de altså håndtere et uteliv uten stengetid i hele byen. Når regjeringen legger til rette for økt tilgjengelighet av alkohol, åpner de også for at mennesker med avhengighet og misbruk drikker mer. Det kan øke belastningen både for barn, ungdom, kvinner og andre pårørende, for vi vet at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner øker kraftig under VM. En engelsk undersøkelse viste at det er snakk om 47 pst. økning av vold i nære relasjoner under VM. Regjeringen har lagt fram et lite gjennomtenkt forslag som verken ansatte, nabolag eller beredskapen støtter. Samtidig overlater de det fulle ansvaret for økte kostnader til kommunene. Det er pinlig hvordan flertallet i denne saken ignorerer alle konsekvensene det som de går inn for, har.

  • 13. mai 202611:45· Replikk

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    Folk betaler skatt for at det skal gå til velferd, ikke for at det skal gå til mer byråkrati eller internasjonale oppkjøpsfond fordi man har en eller annen ideologisk tro på at kommersialisering er bra for velferden. Folk som trenger en avklaring av om de har kreft, og ber om hjelp fra det offentlige sykehuset, har blitt outsourcet til en kommersiell aktør. Det er realiteten. Når du venter på en diagnose, skal du enten kunne puste lettet ut fordi du ikke hadde kreft, eller få riktig diagnose sånn at du kan bli behandlet raskt. Dette handler egentlig ikke bare om én aktør som har sviktet. Dette peker på en strukturell utfordring ved bruk av kommersielle helsetjenester, altså risiko for at profitt går foran pasient. I tillegg til mer byråkrati og større kontrollbehov er det tid og penger som burde gått til pasientene. Det er poenget. Når helsevesenet er preget av harde prioriteringer, bør ikke hver eneste krone som er bevilget til helse, faktisk gå til helse? Det er det konkrete spørsmålet.

  • 13. mai 202611:43· Replikk

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    Det er en myte at de kommersielle bidrar til å ta ned helsekøene. I 2024 kjøpte helseforetakene helsetjenester fra private kommersielle aktører for 3,6 mrd. kr. Det krever mer administrasjon, i tillegg til at kommersielle tar ut penger som er bevilget til helse, til egen lomme. Hvis de faktisk vil ta unna helsekøene, kan de jo drives som ideelle, nemlig uten profittmotiv. Helsekronene bør heller gå til å styrke sykehusene og til å beholde de ansatte som slutter på grunn av høy belastning. Når milliarder av fellesskapets penger brukes på kommersielle aktører, lurer jeg egentlig på om det offentlige faktisk har nok kontroll, både på kvaliteten og på pengestrømmen som går ut av helsebudsjettene. Hvorfor sende pasienter til kommersielle framfor å bruke de pengene på å bygge opp egen kapasitet til å behandle folk som trenger det? For disse menneskene kom til det offentlige sykehuset for å be om hjelp, ikke for å bli outsourcet til kommersielle aktører.

  • 13. mai 202611:40· Innlegg

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    «Flere tusen pasienter ble sendt til det kommersielle selskapet Medi3 for undersøkelser av mage og tarm, men minst syv krefttilfeller ble oversett, ifølge Aftenposten 6. mai. For lav bemanning og uforsvarlige arbeidsforhold har gått ut over pasientsikkerheten. Helseforetakenes kjøp fra private kommersielle aktører har økt med rundt én milliard kroner siden 2018. Er det realistisk at sykehusene skal føre tilstrekkelig kontroll med alle de kommersielle aktørene, og er dette en riktig bruk av ressurser sammenlignet med å bygge opp egen kapasitet?»

  • 7. mai 202612:06· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

    Det er urovekkende at Norge fortsatt bygger sykehus uten tilfluktsrom – og generelt med for dårlig plass. Sykehusbygg skal også fungere når samfunnet er under press, men likevel har vi de siste årene sett at nye sykehus bygges uten grunnleggende beskyttelsesfasiliteter. Flere prosjekter som nå planlegges, går dessverre i samme retning, og det bekymrer oss. For eksempel er egentlig hele planen med Oslo universitetssykehus problematisk, men det inkluderer også det med beskyttelse. Tilfluktsrom handler ikke bare om trygghet for ansatte og pasienter. Det handler om at sykehusene skal kunne opprettholde livsviktig behandling, selv om deler av bygget settes ut av spill. Derfor er det nødvendig at nye sykehus planlegges med tilfluktsrom. Det kan gjøres på en måte som sikrer at kravene er risikobaserte og forholdsmessige. Det er selvfølgelig forskjell på et lokalsykehus og et stort regionsykehus. Geografi, strategisk betydning og befolkningstetthet er naturlig å ta med i vurderingen, men at det ikke gjøres i det hele tatt, er det vi stiller spørsmålstegn ved. Én ting er klart: Tilfluktsrom kan ikke finansieres ved å kutte i pasientarealer, i bemanningen eller i kjernefunksjoner. Sånne investeringer må fullfinansieres, ellers går det direkte ut over pasientbehandlingen, og det er også uheldig. Forskrift som avklarer kravene, må selvfølgelig komme på plass. Både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund peker alle på det samme: Vi trenger klare regler og trygg finansiering, og det håper vi at vi får i framtiden. I tillegg må vi ta et oppgjør med dagens praksis i Sykehusbygg HF. Modellen de bruker, der man legger inn forventninger om effektivisering og overføring av oppgaver til kommunene, fører til at nye sykehus bygges for små. Det er ikke bærekraftig, og det er egentlig heller ikke realistisk eller mulig. Vi trenger sykehus som faktisk er dimensjonert for framtidens behov, ikke for et teoretisk effektiviseringsnivå som ingen har sett at funker i praksis. Det er en ganske dårlig idé. Derfor må regjeringen sørge for nødvendige justeringer i Sykehusbyggs modeller, sånn at nye sykehus får tilstrekkelig kapasitet både for pasienter og ansatte. Det handler egentlig både om beredskap og trygghet. Helt til sist vil jeg vise til at Rødt har levert et forslag om pauserom, arbeidsrom og medbestemmelse for de ansatte, som da kommer til å behandles på Stortinget på et senere tidspunkt. Så dette handler egentlig om at sykehusene må tilpasses behovene, både når det gjelder helseberedskap, pasienter og de ansatte.

  • 7. mai 202611:46· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

    Jeg synes det er litt spesielt at helseministeren framhever kjøp av somatiske tjenester på en dag som denne, når det har blitt avslørt hvordan kommersielle aktører – som presser ned arbeidsvilkårene og derfor også bemanningen – har oversett mange tilfeller av mennesker som har kreft. Aftenposten har slått det opp i dag, og det har kommet i flere aviser. Dette viser egentlig at den enorme økningen i kjøp av kommersielle tjenester også har bidratt til at man har mistet mer kontroll i stedet for at det offentlige skal ta ansvar for å bygge opp tilbudene til menneskene som trenger det, sånn at man ikke får f.eks. forsinket kreftdiagnose. Så er det en realitet at bruk og kjøp av kommersielle tjenester har økt de siste 5–10 årene, og med det også risikoen for at det offentlige ikke alltid har full kontroll på det som skjer. Dette er snakk om mennesker som faktisk er i en sårbar situasjon og trenger at helsetjenestene fungerer som de skal gjøre, og ikke outsources til kommersielle aktører som er ute etter å tjene penger.

  • 7. mai 202611:30· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

    Det er ingen tvil om at FrP snakker med to tunger, for vi har fremmet flere forslag på Stortinget som FrP har stemt imot, når det gjelder både ideell vekst, de ideelles situasjon knyttet til rusanbudene i Helse sør-øst, og at kvalitet skal veies tyngre, men la oss legge det til side. Jeg har lyst til å følge opp det helseministeren sa i replikkvekslingen i stad. Jeg spurte konkret hva helseministeren synes om at penger som er bevilget til helse, går til privat berikelse. Da svarer helseministeren om medisinsk utstyr, medisiner osv., men det er egentlig ikke det jeg spør om, og det vet helseministeren utrolig godt. Her behandler vi en sak om å reservere anbud for ideelle. Mitt spørsmål er: I hvilke typer anbud er det hensiktsmessig at det ikke kun er ideelle, men at kommersielle får lov til å konkurrere mot ideelle? Jeg lurte på om det var rehabilitering, om det var rus, om det var psykisk helse eller om det var noe annet. Det er det ene. Det andre er at når vi snakker om kommersielle aktører som driver helsetjenester, kan det f.eks. være Norlandia som driver et sykehjem, det kan være Aleris, det kan være noen helt andre, det kan være ulike selskaper som er eid av internasjonale oppkjøpsfond, som får penger av det offentlige for f.eks. å drive et tilbud. Det er det jeg spør om. Spørsmålet er: Hvorfor er det greit at kommersielle aktører tar ut penger som er bevilget til helsetjenester, og putter dem i egen lomme? Det er det konkrete spørsmålet. Jeg håper helseministeren kan svare på det, for det finnes ingen gode grunner til at de ganske hardt pressede helsetjenestene våre og de få helsekronene, som må prioriteres hardt, skal havne i private lommer. Det er spørsmålet. Det handler om dem som driver, altså driften av ulike helsetjenester. Jeg må også innrømme at jeg blir litt oppgitt. Helseministeren klarer ikke å lage et tydelig skille mellom ideelle og kommersielle aktører og faktisk være like prinsipiell som en helt vanlig sosialdemokrat burde kunne være, og si at våre offentlige velferdstjenester skal være offentlig finansiert – der er vi enige, ikke sant – men de skal også drives av offentlige og ideelle, og at de kommersielle aktørene som har profittmotiv, egentlig ikke har noe i helsetjenestene våre å gjøre. Det er egentlig det jeg etterspør, ikke om medisinsk utstyr eller legemidler.

  • 7. mai 202611:24· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

    La meg prøve å formulere det som er hovedspørsmålet, på nytt. I helsetjenestene er det prioriteringer om hver eneste helsekrone. Kommersielle aktører kan være både norske eiere og også ganske mange internasjonale finansfond. Hele poenget med å være kommersiell er at man tar penger ut av tjenesten og til egen privat berikelse, enten det er gjennom et finansfond eller gjennom norske eiere. Spørsmålet mitt er: Hvorfor er det greit at noen tjener penger på våre offentlig finansierte helsetjenester – om det er rus, rehabilitering, psykisk helse eller for så vidt sjekking av om folk har kreft, som jo har blitt avslørt i Helse sør-øst?

  • 7. mai 202611:22· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

    Statsråden sa ideelle og andre private aktører. Jeg antar at statsråden mener kommersielle aktører, altså dem som kan ta ut penger fra tjenestene våre. Jeg har to konkrete spørsmål i forbindelse med det, for i helsetjenestene nå er det stort press på at hver eneste helsekrone må prioriteres nøye. Da lurer jeg på hvorfor helseministeren mener at det er riktig at helsekroner kan tas ut av helsetjenestene og gå til kommersielle aktører. Det er det ene konkrete spørsmålet som jeg håper helseministeren vil svare på. Det andre jeg lurer på, er at helseministeren sier at man vil reservere anbud til ideelle der det er hensiktsmessig. Mitt spørsmål er: Hvor er det hensiktsmessig å la kommersielle slå seg løs i helsetjenestene våre og ta ut penger fra helse? For det er jo det som er hele poenget med å være kommersiell, ellers hadde de vært ideelle. Er det i rusomsorgen, er det i psykisk helse, er det i rehabilitering? Hvor er det hensiktsmessig å la kommersielle slå seg løs?

  • 7. mai 202611:05· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

    Velferden ble til ved at fellesskapsløsninger ble bygd opp av offentlige og ideelle aktører for å dekke befolkningens grunnleggende behov. Velferdstjenester er heller ikke som andre tjenester. Når Høyre og FrP argumenterer mot bedre betingelser for ideelle aktører i sitt forsvar for kommersielle aktører som har økonomiske interesser i helsetjenestene, er det som om forsvaret av at noen skal få muligheten til å tjene penger på våre skattepenger gjennom offentlig finansierte helsetjenester, er så viktig at de er villige til å ofre ideelle aktører. Det er heller ikke sant at kommersielle aktører har vært en historisk del av velferdsmodellen i Norge. Den store veksten de kommersielle aktørene har hatt, er et ganske nytt fenomen. Det har vokst opp de siste 30 årene. Historisk sett var de private aktørene som fantes i velferden, i hovedsak ideelle organisasjoner, ikke profittmotiverte selskaper. Kommersialisering er altså et brudd med velferdsmodellen, ikke en videreføring av den. Det går også et viktig skille mellom private ideelle og private kommersielle aktører. For kommersielle aktører er den økonomiske gevinsten hovedmotivet. Det skiller seg grunnleggende fra ideelle aktører som driver nonprofit. Kommersielle aktører kan være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden over til privat berikelse eller til internasjonale finansfond. Så når man sier private og prøver å tildekke at det faktisk er kommersielle aktører som har profittmotiv, endrer det ikke virkeligheten – for når ideelle og kommersielle skal konkurrere om de samme anbudene, har de veldig ulike forutsetninger, siden kommersielle er både motivert av profitt og har store økonomiske muskler og ideelle ikke har det. Det tvinger likevel de ideelle aktørene inn i rammer satt på de kommersielle aktørers premisser, og de må konkurrere på kommersielle vilkår. Anbud på velferdstjenester legger nesten alltid vekt på pris, som man har sett eksempler på når det gjelder både rusomsorg og rehabilitering. Anbud er ikke egnet som en god modell for velferden vår. Høyesterett har slått fast at konkurranse om drift av helse- og velferdstjenester kan reserveres for ideelle aktører. Den enstemmige dommen fra Høyesterett slår fast at skattefinansierte velferdstjenester ikke er som andre tjenester, og at det er forskjell på ideelle og kommersielle aktører. Kommunen fikk medhold, altså Oslo kommune, og det bør ha betydning for framtiden, for det har blitt brukt som argument fra bl.a. Helse sør-øst at de ikke kan reservere anbud, og nå får de starte med det. Det er også veldig bra at det endelig skal komme en definisjon av ideelle. Det har vi ventet lenge på, og det er på tide. La meg altså understreke at alle penger som er bevilget til helsetjenester, må gå nettopp til det, ikke til privat profitt – og de ideelle har en naturlig plass, ikke de kommersielle.

  • 7. mai 202610:19· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Henrik Asheim og Margret Hagerup om en bedre gjennomføring og forvaltning av pasientreiser og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Geir Inge Lien om ei betre pasientreiseordning (Innst. 226 S (2025–2026), jf. Dokument 8:114 S (2025–2026) og Dokument 8:117 S (2025–2026))

    Det er mye som funker bra med helsevesenet vårt, men blir man syk og har dårlig råd samtidig, møter man fort problemer. Når pasientene selv må bære kostnadene av å komme seg til behandling, fordi avtalen mellom sykehuset og taxiselskapet har svakheter eller kanskje ikke eksisterer, går det utover den som er syk. I årevis har mediene vist eksempler på sykehus som bekrefter at de har fått flere avlysninger av konsultasjoner fordi folk ikke får ordnet med transport. En pasient som har trang økonomi, har ikke nødvendigvis råd til å legge ut for reiser til sykehuset. Konsekvensen for den enkelte er i verste fall å være syk lenger. Selve hensikten med pasientreiseordningen er å sikre at reisen ikke skal være hinder for å motta nødvendig helsehjelp, men slik situasjonen er i dag, er ikke dette alltid tilfellet, spesielt for personer som har sykdommer som gjør at de gjennomgår behandling som ofte strekker seg over flere måneder, kanskje til og med år. Utleggene hoper seg opp, og reiseutgiftene kan fort bli en stor økonomisk belastning. For å sikre et godt reisetilbud for pasientene, trengs gode, lokale drosjetilbud. Gode avtaler mellom selskap og sykehus er avgjørende, men dessverre har vi sett eksempler på det motsatte, bl.a. gjennom Pasientreiser HF sin håndtering av kontrakter med selskapene i Troms. Det har bidratt til prispressing og ødeleggelse av taximarkedet i distriktet, istedenfor å tilby lokale kontrakter med taxiselskaper og taxisjåfører de ansatte har mulighet til å leve av. Pasientreiser HF sine krav om altfor lave priser stenger ute de seriøse taxiselskapene, men åpner slusene for useriøse aktører og plattformselskaper. Når det bare handler om å bruke minst mulig penger på pasientordningen, går det igjen utover pasientene. Folk som er avhengig av denne ordningen, er til syvende og sist sjuke og befinner seg i en sårbar situasjon. En stabil og god pasientreiseordning handler om å sikre at alle har lik tilgang til nødvendig helsehjelp, uansett hvor man bor eller hvor stor lommeboken er. Helt til slutt: Det er ingen tvil om at det var feil med frislipp i taxinæringen. Rødt mener de innstrammingene som har vært, ikke har vært tilstrekkelige, for det finnes fortsatt mange store problemer. Det minste som kan komme på plass, er at det offentlige opererer på en måte som gjør at det er de seriøse aktørene som har mulighet til faktisk å bli bevart. Det er ikke prispressing som er løsningen, men faktisk ordnede forhold for både pasientene og dem som skal kjøre pasientene fram.

  • 30. apr 202610:53· Replikk

    Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

    Det var en sak i NRK i januar tidligere i år om at krisesentrene opplever økning i antall personer, kvinner og barn, som trenger beskyttelse, men at de også må si nei til volds- og overgrepsutsatte. Det er ganske alvorlig, og det er ganske viktig for dem som trenger det. Det første spørsmålet er: Hva har regjeringen gjort siden nyheten for å sørge for at flere kvinner faktisk får den beskyttelsen de trenger? Det andre spørsmålet er om at partnerdrapsutvalget nevnte flere tiltak som kan bidra. Det ene var hurtigspor. Problemet er at mange av disse kvinnene må bo på krisesenter lenge fordi de ikke får bolig. Er et hurtigspor, der de kan få økonomisk hjelp og kanskje til og med hjelp til å få seg en bolig, en løsning som regjeringen ser på?

Viser de 50 siste av 234 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Seher likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Forslag fremmet

10 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Kan statsråden utdype hvordan helsebehandlinga av transpersoner har vært for dårlig, samt utdype hva statsråden vil gjøre for at transpersoner vil få et bedre helsetilbud?

    skriftlig

    26. jun 2026
  • Da helseministeren presenterte nytt mål for ventetider, var flere langsiktige avtaler med også kommersielle aktører er et av tiltakene. Kommersielle rekrutterer fra samme offentlige helsetjenesten som allerede er hardt presset. Det øker ikke kapasiteten, det flytter bare folk fra vår felles helsetjeneste og over til kommersielle. Mener helseministeren at det er bedre å bruke helsekroner på kommersielle aktører framfor å ruste opp sykehusene, og er det virkelig regjeringas politikk å lytte mer til NHO enn til LO og Fagforbundet?

    skriftlig

    25. jun 2026
  • I planene om etablering av Mjøssykehuset er det satt som kriteriet at Sykehuset Innlandet HF skal være i stand til å bære investeringa av et nytt sykehus på Moelv. De klarte ikke budsjettmål på 50 mill i 2025. Prognosene tyder på at de trolig ikke klarer et budsjettmål på 106mill i 2026. Dermed bygger det seg opp større og større krav i årene som kommer. Noe som igjen kan resultere i kutt i helsetilbud, mer arbeidspresspress på ansatte og overføring av pasienter til kommunene. Hva tilsier at de vil klare det tredobbelte i 2030?

    skriftlig

    19. jun 2026
  • Mjøssykehuset skal huse alle tilbudene på Reinsvoll og Sanderud, og sengetallet skal opprettholdes. Men aktivitetstilbudet blir nedskalert dramatisk for besparelse på ansatte på 50 mill. Det er samtidig bekymring om disse ambisjonene ligger fast når styringsramma for Mjøssykehuset er skåret ned med 900 mill. Framskrivingsmodellen for tvunget psykiatrisk helsevern viser en stor økning fram til 2030 og dermed et økt behov for sikkerhetsplasser. Er det tatt høyde for det økende behovet når nye sykehus planlegges?

    skriftlig

    19. jun 2026
  • Den krevende situasjonen på fødeavdelingene blir ekstra tydelig om sommeren. Selv om flest barn blir født i sommermånedene, stenger sykehus hvert år ned fødetilbudet i ferien. Det gir lengre reisevei, mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet for gravide. Dette er en kjent utfordring hvert eneste år, men likevel mangler det et skikkelig krafttak for å være bedre forberedt til neste sommer. Skal regjeringa slå seg til ro med at føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie?

    sporretime

    21. mai 2026
  • Til NRK sier helseministeren at «39 prosent av sykefraværet er gradert i dag, langt fra hovedregelen og som det står i folketrygdeloven at det skal være. Ambisjonen er at nesten all sykefravær skal være gradert». I loven står det at "Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet", men det står ikke noe om hva som skal være hovedregelen. Hvor i loven står denne hovedregelen, og hva innebære det for syke mennesker at helseministerens ambisjon er at nesten ingen skal ha full sykmelding?

    skriftlig

    11. mai 2026
  • Flere tusen pasienter ble sendt til det kommersielle selskapet Medi3 for undersøkelser av mage og tarm, men minst syv krefttilfeller ble oversett, ifølge Aftenposten 6. mai. For lav bemanning og uforsvarlige arbeidsforhold har gått ut over pasientsikkerheten. Helseforetakenes kjøp fra private kommersielle aktører har økt med rundt én milliard kroner siden 2018. Er det realistisk at sykehusene skal føre tilstrekkelig kontroll med alle de kommersielle aktørene, og er dette en riktig bruk av ressurser sammenlignet med å bygge opp egen kapasitet?

    sporretime

    7. mai 2026
  • Sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske helseproblemer har vært godt dokumentert. Særlig gjelder dette såkalt usikret gjeld som inkasso og kredittgjeld. I forbindelse med behandlinga av opptrappingsplan for psykisk fikk Rødt gjennomslag for at «Stortinget ber regjeringen sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.» Det var i desember 2023. Hva har regjeringa gjort de siste to årene i oppfølgingen av vedtaket, og hva gjøres framover?

    skriftlig

    27. apr 2026
  • Skal man først falle og brekke armen, er man heldig om det skjer i Norge og ikke i USA, men dersom man faller og brekker en tann, kunne man like godt bodd i USA. Tannhelse i Norge er et lite stykke Amerika midt i velferdsstaten – kun for de som betaler for helsehjelp. Nye tall fra SSB viser at over 350 000 personer i Norge ikke har råd til tannlegen. Over 800 000 sier at tannlegeregningen er vanskelig å håndtere. Dagbladet kunne nylig fortelle om Kari, som i 2023 brukte 100 000 kr på tannlegeregninger. På grunn av skader og infeksjoner står nå læreren og alenemoren overfor en ny regning på 80 000 kr. Det er summer de aller fleste av oss har store problemer med å kunne betale. Kari sliter fortsatt med tannhelsen, men sønnen hennes blir konfirmant i år, og hun sier at hun vil prioritere gaver til ham. Som tannlegeforeningen sier i den saken, kan høye priser føre til at folk lar være å gjennomføre behandling. De sier også at det kan føre til mer omfattende og kostbar behandling senere. Når folk med helt vanlige inntekter sliter med å betale tannlegeregningen, sier det seg selv at de som har lite, sliter enda mer. SSBs levekårsundersøkelse slår fast at trygdede og sosialhjelpsmottakere er overrepresentert blant dem som ikke har råd til å gå til tannlegen. Hva tenker helseministeren om at det er stadig flere i Norge som oppgir ikke å ha råd til tannlegen? Det er realiteten – det er flere enn i fjor som ikke har råd.

    sporretime

    22. apr 2026
  • Tilbud om abort i primærhelsetjenesten vil redusere unødvendig bruk av ultralyd, gi flere kvinner mulighet til å gjennomføre abort tidligere i svangerskapet og bidra til kortere reisevei. Dette er i tråd med prinsippet om beste effektive omsorgsnivå. Hvordan vil regjeringen sikre at dette prinsippet, og målet om at oppgaver som kan utføres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten faktisk utføres der, blir ivaretatt i utformingen av et framtidig aborttilbud?

    skriftlig

    14. apr 2026