26. mai 2025· Innlegg
Seher Aydar (R)] (fra salen): Rødt skal stemme for forslag
nr. 17, men mot forslagene nr. 15 og 16.
18. jun 202610:15· Innlegg
Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Innst. 463 S (2025–2026))
Jeg veksler litt mellom å være
veldig flau over denne salen og samtidig ganske forbannet. Jeg er
flau over at partier som f.eks. Fremskrittspartiet, som sier de
vil kalle en spade for en spade, ikke kommer opp på talerstolen
og forsvarer at de vil øke sin egen lønn med 57 000 kr. Det er feighet,
og det er faktisk ganske frekt overfor mennesker som jobber hardt
hver eneste dag, gjør utrolig viktige jobber, kommer slitne hjem
til familien sin, føler at de ikke strekker til, verken med penger
eller tid, at stortingspolitikere, folkevalgte for akkurat de samme
folka, ikke engang kommer på talerstolen og forklarer hvorfor de fortjener
57 000 kr mer i lønn i år enn i fjor. Dette skjer samtidig som vi
har hatt en langvarig streik i hotell- og serveringsbransjen. De
tjener så dårlig at flere av dem fikk bedre inntekt i streikebidrag
enn lønnen i seg selv.
Prosenttillegg for stortingspolitikere er ikke
det samme som prosenttillegg for en helsefagarbeider eller en barnehagelærer
– folk vi så sårt trenger i velferden vår. Hvis man tjener 500 000 kr
i året, på en god dag 600 000 kr, er prosenten av det noe litt annet
enn prosenten av 1 mill. kr pluss. Selvfølgelig fortjener de som
løfter velferden på sine slitne knær og skuldre, mer av både tid
og penger. Selvfølgelig fortjener renholdsarbeiderne, butikkarbeiderne
og alle dem som får samfunnet til å gå rundt, mer. Jeg har aldri
hørt eller sett noen andre bestemme sin egen lønn, slik politikerne
kan gjøre, men ikke stå for det nok til å komme her og ta ansvar
for sine avgjørelser.
I dag har FrP krevd full sal. De har krevd
at alle skal være til stede i salen under votering. Men å komme
opp på talerstolen og forsvare sitt eget standpunkt – nei, det vil
de ikke gjøre.
Det er derfor jeg blir litt flau. Jeg blir
flau på vegne av alle de folkene som forventer at politikere tar
litt mer ansvar. Jeg blir også forbannet på vegne av alle som jobber
hardt, men opplever at politikere rykker fra når de i dag er bekymret for
hva som kommer til å skje med renten. Når rentebeslutningen skal
tas, lurer de på: Hva er det jeg må kutte for å kunne betale en
høy rente, hvis det kommer – neste gang det kommer? Det er realiteten
folk befinner seg i, og den realiteten må stortingspolitikere i
større grad forholde seg til.
16. jun 202612:44· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
I en situasjon der kommuneøkonomien
er under press og behovene for helse- og omsorgstjenester øker og
rekrutteringen allerede er krevende, er ikke løsningen å fjerne
kompetansekravene. Løsningen er å styrke bemanningen, styrke kommuneøkonomien
og å sørge for at det er gode arbeidsvilkår slik at vi kan både
rekruttere og beholde folk.
I dag sier loven at kommunene skal ha knyttet
til seg helseprofesjoner som lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier,
ergoterapeut og psykolog for å oppfylle sitt ansvar for helse- og
omsorgstjenester.
Jeg vet ikke hvem av disse som skal ryke hvis
kravene fjernes, for la oss være helt ærlige med hverandre: Dette
skjer samtidig som kommuneøkonomien er presset. Spørsmålet er egentlig
om nødvendig kompetanse skal forsvinne fordi kommuneøkonomien er
underfinansiert, eller burde de heller få reell handlingsfrihet
gjennom bedre økonomi?
Argumentasjonen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om
at målet er å styrke tjenestene ved å gi kommunene økt handlefrihet
gir egentlig ingen mening i møtet med virkeligheten der folk bor
og lever livet sitt, nemlig i kommunene. For det er ikke handlefrihet
når lokale folkevalgte må velge hva som skal kuttes. Handlefrihet
får man når hverdagsvelferden styrkes, slik at diskusjonen i kommunen
handler om hvilke tjenester som bør bygges opp, hvordan de bør rettes
for å fungere best mulig for folk og sørge for at folk ikke faller
mellom to stoler eller blir kasteballer i systemet. Det er ikke
handlefrihet å bestemme hva som skal kuttes. I dagens virkelighet blir
dette i stedet enda et område det skal være mulig å kutte, og der
kompetanse i praksis kan forsvinne.
Høyre på sin side bruker saken til å gjenta
sin veldig lite populære, men i Høyres rekker populære, kjepphest,
nemlig kommunesammenslåing. Og selv om de hevder at regjeringen starter
i feil ende, støtter de likevel denne feilen selv ved ikke å støtte
forslaget fra Rødt, SV og FrP. Og dagens minstekrav er minimumskrav
for kompetanse for forsvarlige tjenester og er allerede fleksibel.
Å fjerne dem øker forskjellen mellom kommunene, og det vil særlig
ramme distriktskommunene. En bred samling av fagforeninger og organisasjoner
er imot å oppheve kompetansekravene, og det er Rødt enig i. Derfor foreslår
vi at regjeringen ikke går videre med forslaget om å avvikle kompetansekravene
i helse- og omsorgstjenestene.
9. jun 202620:44· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Seher Aydar (R) [20:44:18] (ordfører for saken): Denne saken
handler om lokalsykehus og ulike tilbud som skaper mye engasjement,
og jeg regner med at de ulike partiene redegjør for sitt syn, men
jeg vil først takke forslagsstillerne for forslaget og komiteen
for samarbeid.
Lokalsykehusene er det nærmeste sykehustilbudet
for befolkningen. Det er en av grunnmurene for helsetjenesten å sikre
både beredskap og behandling av vanlige sykdommer som folk trenger
behandling for. Det har vært mange sykehuskamper der lokalbefolkningen
og ansatte ofte har stått sammen for helsetilbudet sitt og lokalsykehuset
sitt, og det har skapt frustrasjon at styreledere og direktører
langt unna virkeligheten lokalt eller på sykehuset har tatt avgjørelser over
hodene på folk, og at viktige avgjørelser om helsetilbud tas i styrerom
av noen som aldri har vært på valg.
Lokalsykehusstrukturen er et politisk ansvar.
Det trengs mer demokrati og mindre sentralisering. De ulike forslagene i
saken gir egentlig uttrykk for situasjonen i Sykehus-Norge på ulike
steder i landet. Det gjelder blant annet Ringerike sykehus og den
foreslåtte flyttingen av all urologisk virksomhet, og å stoppe prosessen
med fag- og funksjonsfordeling i Vestre Viken og sikre at en eventuell
ny prosess ikke fører til sentralisering. På Stord har helseforetaksledelsen
besluttet å fjerne døgnvakt for radiologer uten styrebehandling.
Det bør være et minimum at eventuelle endringer skjer i samarbeid med
ansatte etter grundige risikoanalyser. Det er også uro i Møre og
Romsdal, som er bekymret for helsetilbudene på grunn av kravene
til kutt, og flere steder i landet skjer det en nedbygging av distriktspsykiatriske
sentre, særlig ved at døgntilbud sentraliseres, for eksempel i Tynset
og Troms.
Alle runder med sykehuskamper bidrar også til
å skape usikkerhet, både for lokalbefolkningen og for ansatte som skal
bosette seg i distriktene. Vi må tenke på samfunnsmessige konsekvenser,
og vi må ta et helhetlig ansvar. Dagens organisering og finansieringsmodell
må endres.
Helt til slutt vil jeg også nevne at i revidertforliket
går Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG inn for at lokalsykehus
skal brukes aktivt i ventetidsprosjektet for å utnytte kapasiteten
i sykehusene bedre, og at det er et mål å utvikle og styrke det
desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive
virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen.
Det er også en viktig del av helseberedskapen siden lokalsykehus
kan ha både bemanning, kapasitet og utstyr til å utføre planlagte
behandlinger på dagtid.
Jeg håper at dette flertallet vil bety en styrking
av lokalsykehusene også i framtiden, og at vi kan redde så mye som reddes
kan. Jeg vil ta opp de forslagene Rødt er en del av.
9. jun 202618:35· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
RS-virus er en av de vanligste
årsakene til sykehusinnleggelse hos barn under ett år. Det er en
stor belastning for barna, det er en belastning for de pårørende,
og det legger også betydelig beslag på ressurser i en allerede hardt
presset helsetjeneste.
Rødt går inn for å styrke vårt felles helsevesen.
En del av det handler også om at vi vil utvide tilgangen til viktige
vaksiner. Når så mange små barn blir innlagt på sykehus på grunn
av RS-viruset, samtidig som det finnes mulighet til å beskytte dem
fra det, synes vi det er viktig at de faktisk blir beskyttet. Fagfolk
anbefaler derfor vaksinen for å beskytte småbarn mot dette smittsomme luftveisviruset.
I dag må folk betale 2 500 kr for å gi barnet
sitt denne beskyttelsen. Det gjør at mange ikke har råd til nødvendig
beskyttelse for ungen sin. Det er uholdbart og en oppskrift på et
klassedelt helsevesen, siden de med penger kan kjøpe seg vaksine
privat, mens de som ikke har råd, kanskje vil bli nødt til å ta
en risiko. Det utfordrer ideen om et felles helsevesen, og det vil
også øke de sosiale forskjellene innen helse.
Tilgang på nødvendig helsehjelp skal ikke være
avhengig av størrelsen på lommeboka. Det er noe Rødt er tydelig
på, uansett hva det handler om. Jeg synes det er interessant å høre
at når det gjelder akkurat denne vaksinen, er det også noen på høyresiden
som bruker samme argumentasjon. Jeg ønsker det velkomment for andre
helsetjenester også. Hvis det blir mer av det, er det bare bra for
folk flest. Jeg håper de kan la seg inspirere av denne debatten
også i andre saker.
Å sikre lik tilgang til anbefalte vaksiner
er forebygging, og det er også viktig for å jobbe mot sosiale forskjeller.
Spørsmålet er derfor ikke om vi har råd til RS-vaksine eller ikke,
men om alle små barn skal beskyttes mot viruset eller ikke. Rødt
mener at alle barn skal beskyttes.
Vi er glad for at absolutt alle partier på
Stortinget går inn for en eller annen form for forslag som faktisk
underbygger at det ikke bare er flertall, men egentlig enstemmighet
på Stortinget om at vi trenger beskyttelse mot RS-virus, og at det
skal dekkes. Jeg håper det skjer så fort det lar seg gjøre, slik
at flere barn kan være beskyttet før neste sesong.
9. jun 202618:05· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))
Jeg tenkte at det burde være
unødvendig å gå på talerstolen for å be en stortingsrepresentant
om å lese forslaget som han refererer til, men nå må jeg nesten
gjøre det. Det er lenge siden representanten Bård Hoksrud satt i
helsekomiteen, og han har kanskje glemt hvordan man finner forslagene. Men
jeg kan referere, slik at representanten neste gang kan argumentere
mot det som faktisk er reelt: Vi sier ikke at en skal finne ut hvilke
vaksiner som er anbefalt, men at en skal gjennomgå det for å starte
innføring. Representanten kan godt være uenig i det, men da får
representanten heller argumentere mot det, ikke mot en eller annen
fantasi av et forslag som representanten bare finner på.
Så må jeg understreke en ting, og det er at
dette handler om at Rødt mener at vi trenger å innføre vaksiner
som er anbefalt, fordi det er viktig for å forebygge sykdom. Det
er også viktig for å motvirke sosiale forskjeller. Det handler om
at folk som trenger vaksiner, skal ha tilgang til det, uavhengig
av økonomi. Er en gammel og trenger vaksine mot helvetesild, skal
en slippe å betale 5 000 kr av egen lomme. Skal en beskytte ungen sin
mot RS-virus, skal en slippe å betale 2 500 kr av egen lomme. Men
vi er uenig med høyresiden om det skal være automatisk. Vi mener
det er lurt at det er demokratisk, og demokrati bidrar til tillit.
For å sørge for det tror vi det er lurt at det gjennomgås, og at
innføringen er politisk styrt. Det er forskjellen. Så kan man være
uenig i det, men da får man heller diskutere det.
Til slutt vil jeg si at det er viktig å få
med seg det som blir sagt i denne debatten, som etter det jeg registrerer, vil
bety at flere mennesker skal ha tilgang til de vaksinene de trenger,
mye raskere enn det som er realiteten i dag. Det er jeg glad for
– hvis det faktisk skjer i praksis.
9. jun 202617:32· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))
Viktige og medisinsk anbefalte
vaksiner kan ikke være forbeholdt kun dem som kan betale for seg
privat. Det skaper et todelt helsevesen der noen kan kjøpe seg til
bedre helse. Å sikre lik tilgang til anbefalte vaksiner er et forebyggende
tiltak mot sykdom, men også mot sosiale forskjeller. Når viktige
vaksiner holdes utenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, blir
resultatet at forebygging mot enkelte sykdommer i praksis er forbeholdt
dem som har bedre økonomi. Det strider egentlig mot prinsippene som
vi har i helsetjenesten ellers. Derfor bør regjeringen, mener vi,
gjennomgå hvilke vaksiner som er anbefalt, og starte innfasingen
av dem allerede nå. Det er også derfor vi sammen med SV har levert
et eget forslag, og vi er også en del av flertallsforslaget.
En vaksine mot helvetesild koster ca. 5 000
kr i dag. Den sykdommen kan i utgangspunktet ramme alle som har
hatt vannkopper. I praksis kan man si at det er hele befolkningen, men
i utgangspunktet er det én av tre som får det i løpet av livet,
og det er hovedsakelig eldre eller personer med redusert immunforsvar.
Folkehelseinstituttet skriver i sin anbefaling av hvorfor f.eks.
denne vaksinen bør være en del av voksenvaksinasjonsprogrammet,
at det er godt dokumentert at komplikasjoner av helvetesild medfører
betydelig belastning for helsevesenet og samfunnet. Det er altså
en god investering for å forebygge sykdom og for å ta ned presset
på helsetjenestene våre. Ikke minst er det viktig for dem som slipper
å være syke.
I sine skriftlige innspill er det nettopp det
som både LHL, Helsesykepleierne og Norsk Sykepleierforbund understreker, altså
at bred og likeverdig tilgang til vaksiner vil redusere sosiale
og geografiske helseforskjeller og samtidig avlaste pressede helsetjenester.
Vi er enig i det, og det er også på bakgrunn av det vi har satt
fram dette forslaget.
Mye av intensjonen i representantforslaget
kan vi både forstå og dele, men for å sikre befolkningen god tilgang
til vaksiner, som er viktig for folkehelsen, må det også være en grundig
vurdering. Vaksiner som anbefales, bør behandles raskt, det er det
enighet om. Samtidig handler det også om hvem som skal avgjøre hvilke
vaksiner som skal inngå i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.
En ordning med automatisk innlemming vil redusere den politiske
styringen. Det er faktisk også vi som bestemmer hvordan det skal
finansieres. Da må det legges opp til at demokrati og åpenhet er
avgjørende for tilliten til hele vaksinasjonsprogrammet.
(Innlegg er under arbeid)
9. jun 202616:13· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Problemene i føde- og barselomsorgen
er ikke noe nytt. Vi har sett den negative utviklingen over flere
år og fra regjering til regjering. Det er et resultat av at vi driver
sykehus som butikk. Konsekvensene av dette er det de fødende og
jordmødrene som må betale prisen for. Markedstenkningen i sykehusene
har bidratt til kortere liggetid og nedprioritering av tid og omsorgskrevende oppgaver.
Dette systemet taper bl.a. føde- og barselomsorgen på.
I sykehusutvalgets rapport ble det løftet fram
hvordan innsatsstyrt finansiering har bidratt til redusert liggetid
for noen pasientgrupper, og for fødende kvinner har liggetiden gått
jevnt nedover. Det på høy tid at vi begynner å drive sykehus som
de er ment, nemlig til velferd, ikke til inntjeningskrav og kunstige
økonomiske insentiver.
Nedgangen i liggetid etter fødsel fører til
at mange kvinner reiser fra fødeavdelingen før amming er etablert.
For dem som kan amme, men ikke får den hjelpen de trenger, skaper det
en tøff start, særlig for de førstegangsfødende. Det må være nok
bemanning til å følge barselkvinnene i barselavdelingene.
Ammehjelpen gjør en utrolig viktig jobb som
veldig mange er evig takknemlige for i dag. Samtidig må vi huske
at det er en frivillig organisasjon som har begrensede ressurser. Barselavdelinger
og helsestasjoner må fortsatt ta sin del av ansvaret.
Jordmødrene er tydelige: De opplever et altfor
høyt arbeidspress og har ansvar for flere kvinner samtidig, også
når de er i aktiv fødsel. Halvparten melder om samvittighetsstress knyttet
til at de ikke klarer å gi én-til-én-omsorg. Da må bemanningen legge
til rette for at det er mulig. Fødsels- og barselomsorgen i Norge
er på mange områder fortsatt på verdenstoppen, og det skal vi være
stolte av. Men varsellampene blinker, og de har egentlig blinket
ganske lenge.
Sommeren er her, og det er en periode vi vet
det er særlig krevende på fødeavdelingene. Vi vet også at de som
føder om sommeren, opplever at informasjon om egen helse og barnet i
barseltiden er dårligere enn ellers i året. Jeg håper denne sommeren
kan være annerledes når vi ser tilbake på den. Jeg er bekymret for
stengte eller ubemannede fødetilbud rundt i landet, for det vitner
egentlig om et større problem når vi ikke er i stand til å drifte
vanlig ved ferie.
Dyktige fagfolk sørger for at veldig mange
har gode og trygge opplevelser. Det må vi ikke glemme. De er noen
utrolig gode helter, men mange jordmødre og andre yrkesgrupper som
jobber i føde- og barselavdelingene, vurderer å slutte på grunn
av høyt arbeidspress og dårlig samvittighet. Det er en trend vi
er nødt til å snu – til det beste for arbeidsfolk og for fødende.
8. jun 202618:36· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))
Sexkjøpsloven var en historisk
og viktig seier, som ble kjempet fram av kvinnebevegelsen og fagbevegelsen
etter mange år med kamp. Den flytter ansvaret og straffen for prostitusjon
fra den prostituerte over til dem som kjøper, også kalt horekunder
blant folk flest. Det er overgriperne som skal straffes, ikke ofrene
for menneskehandel og utnyttelse.
Flere titalls millioner mennesker i verden
er fanget i prostitusjon. Det store flertallet er kvinner, og mange
av dem er barn. Vi snakker om kvinner, menn og barn som utnyttes
brutalt, opplever grov vold, nedverdigelse og voldtekt daglig. Det
er bakmennene, hallikene, som tjener pengene. Det er altså i hovedsak
menn som betaler andre menn for tilgang til kvinners kropper. Internasjonal
forskning viser at 90 pst. av mennesker som selger sex og seksuelle
tjenester, ikke ønsker det selv, og at like mange ønsker seg ut
av prostitusjon. Det er dette enorme flertallet vi må gjøre det
vi kan for å hjelpe ut av prostitusjon, ikke et marginalt mindretall
som påstår at det er frivillig, eller at det er arbeid på lik linje
med annet arbeid. Vold, utnyttelse og menneskehandel er ikke arbeid.
Det er kriminalitet.
Problemet med sexkjøpsloven er ikke loven i
seg selv eller intensjonen med den, problemet er at den ikke håndheves nok.
Problemet er at vi fremdeles, etter nesten 20 år, ikke har fått
på plass mange nok hjelpetiltak for å støtte prostituerte ut av
prostitusjon og menneskehandel. Det er skrikende behov for lavterskel
hjelpetiltak, rettshjelp og helsehjelp. Det er fremdeles et problem
at loven ikke håndheves godt nok, at politiet og påtalemyndigheten
ikke har fått nok ressurser til å prioritere det høyere, og at det
ikke finnes flere trygge exitprogrammer for prostituerte. Det er
et problem at utenlandske kvinner risikerer deportasjon når de prøver
å komme seg ut av halliker og menneskesmugleres klør. Alt dette
er reelle problemer. Problemet er ikke loven, problemet er at den
ikke blir håndhevet godt nok. Loven er like nødvendig i dag som
den var da den ble vedtatt i 2008.
Helt til slutt: Jeg vet ikke om det er så mange
her som har snakket med overlevende etter prostitusjon, men de kan
fortelle om hvordan de brytes ned når de først er fanget i prostitusjon,
slik at de ikke skal kunne gjøre motstand. Det er brutalt, og det
er den brutaliteten vi er nødt til å kjempe imot. Derfor synes jeg
egentlig ikke først og fremst det er utredning som trengs, men heller
håndhevelse av den loven vi har, og å arbeide mot menneskehandel.
8. jun 202618:22· Replikk
Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10
Det er helt riktig at det er justisministerens
ansvar, men så klart ikke alene, for det er et stort samfunnsproblem,
det er et folkehelseproblem, og det må løses på mange nivåer. Nå
behandler vi noen helt konkrete forslag som ikke er fulgt opp av
regjeringen, som er foreslått av voldtektsutvalget. Mitt spørsmål
handler egentlig om: Hvor kort tid er det til de blir fulgt opp,
og hvorfor kan vi egentlig ikke sette i gang oppfølgingen av flere
av de tiltakene som er blitt grundig undersøkt og foreslått av voldtektsutvalget?
8. jun 202618:20· Replikk
Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10
Statsråden skrev det i sitt brev
og gjentar det egentlig her, at det kan være behov for en samlet
oppfølging. Hvis jeg forsto det riktig, sier statsråden også at
det kommer nå om kort tid. Mitt spørsmål er: Hva er om kort tid?
Voldtektsutvalgets rapport ble levert i 2024, og både statsråden
og for så vidt også Arbeiderpartiets representant nevnte de få tiltakene
som er gjennomført, hvor samtykkeloven selvfølgelig var en av de
viktigste og beste av dem. Men det er ganske mange som ikke er fulgt
opp. Hvilke av de ti tiltakene som dette representantforslaget i
dag leverer, og for så vidt de andre forslagene som er lagt til,
mener statsråden det ikke er behov for å følge opp? Når statsråden
svarer ja punktum på spørsmålet om voldtekt er et uløst samfunnsproblem,
ser statsråden at det faktisk er hennes ansvar å følge det opp og
løse det? Er ikke disse ti tiltakene som vi i dag behandler, et
godt sted å starte for faktisk å gjøre det?
8. jun 202618:05· Innlegg
Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10
Som ung kvinneaktivist gikk jeg
rundt med en button hvor det sto «én av ti». Det siktet til at én
av ti kvinner, altså 10 pst. av alle kvinner, i løpet av livet opplevde
voldtekt. Nå er tallet én av fem. Tenk litt på det: 20 pst. av kvinner
i Norge opplever voldtekt i løpet av livet sitt, over halvparten
før de fyller 18 år. Det er ikke bare sjokkerende tall, det er grenseløst
provoserende. Voldtektene har også blitt mer brutale, og overgrepene
filmes og brukes til seksuell utpressing.
Å bli utsatt for seksuell vold har en rekke
konsekvenser. Det kan føre til dårligere psykisk helse i form av
depresjon, angst og økt selvmordsfare, pluss større fare for spiseforstyrrelser
og rusbruk, men også til kronisk sykdom, kreft og hjerte- og karsykdommer,
for å nevne noe. Konsekvensene er altså enorme.
Da voldtektsutvalget la fram sin rapport i
2024, var det med en klar og tydelig beskjed: Myndighetene har sviktet ofrene
for voldtekt. Til tross for at skiftende regjeringer har sagt at
voldtekt og seksuell vold er et høyt prioritert område, har ikke
myndighetene lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge.
Jeg vil be alle fra et parti som har vært med i en regjering, om
å tenke litt over dette: Utvalget kom med en knusende dom over myndighetenes
innsats og arbeid for å forebygge og bekjempe voldtekt, men vi har
ikke sett en forbedring.
Har vi fått en helhetlig oppfølging av voldtektsutvalgets foreslåtte
tiltak? Nei, det har vi ikke. Voldtekt er fremdeles et enormt problem
i samfunnet vårt, men den den helhetlige oppfølgingen kommer ikke.
Likevel er det ikke flere som vil stemme for de helt konkrete forslagene
som vi har foran oss i dag. Forslagene er hentet rett fra voldtektsutvalgets
grundige rapport. Jeg skulle ønske at regjeringspartiet i det minste
kunne erkjenne at arbeidet med å følge opp de 30 tiltakene går for tregt,
framfor å gjemme seg bak lovnader om mulige strategier i framtida.
Vi har ikke tid til å vente.
Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem og
et alvorlig folkehelseproblem. Det ødelegger folks liv. Derfor støtter Rødt
absolutt alle forslag i dag. Jeg skulle ønske at flere partier,
spesielt de to største, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, faktisk
kunne ta det innover seg og støtte flere forslag. Helt til slutt
vil jeg si til Fremskrittspartiets representant: Det heter ikke
«den såkalte samtykkeloven», det heter «endelig samtykkelov».
3. jun 202614:28· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Rødt er uenig med både Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet når det gjelder EØS. Vi er mot – men det er egentlig
ikke det jeg skal spørre om, for politikken vår er i alle fall klar.
Det jeg skal spørre om, er det statsråden sa nå, at EØS-avtalen
ikke er en avtale der man kan si ja til noe og nei til noe – eller
noe lignende. Da lurer jeg på, litt uavhengig av den konkrete saken
vi behandler nå, om det ikke finnes rom i EØS-avtalen til at Norge
f.eks. kan legge ned veto, at Norge kan velge å ikke innlemme alt
EU ber om, at Norge faktisk har en mulighet til å si nei til noe. For
hvis vi egentlig ikke har noen mulighet til å si nei til noe, hvorfor
behandler vi saker da?
3. jun 202614:15· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Rødt var tidlig ute med tydelig
å si at vi skulle stemme mot dette. Det handler egentlig om at vi
ikke vil støtte at Det europeiske legemiddelbyrået, EMA, skal få
myndighet til å pålegge innhenting av opplysninger direkte.
La to ting være klart først: Vi er for at norske
myndigheter får bedre og mer direkte tilgang til informasjon om
forsyningssituasjonen for legemidler og medisinsk utstyr. Vi er også
for internasjonalt samarbeid, for vi mener det er nødvendig spesielt
i krisetider.
Hvordan dette samarbeidet skal være, må ses
i sammenheng med f.eks. helseberedskapen både lokalt og nasjonalt. Det
gjelder bl.a. produksjon av de medisinene vi trenger, men også demokratisk
forankring av krisehåndtering.
Den beste måten å håndtere kriser på er både
å ha beredskap der man er, ha godt internasjonalt samarbeid, og
ikke minst ha demokratisk forankring av tiltakene man innfører. For
hvis det har demokratisk forankring og tillit, vil folk også i større
grad følge dem. Det viser også erfaringene fra pandemien.
Så er vi mot dette fordi når det blir litt
her og litt der, blir summen av myndighetsoverføring mer omfattende
enn hver enkelt sak framstår som. Jeg vil tro at man kan komme her
og si at denne saken er ikke alene en så stor overføring, det er ikke
en så stor endring, men summen utgjør det. En side til ved dette
er rapporteringsplikten. Den slår inn når det er EU som erklærer
folkehelsekrise eller en større hendelse. Jeg er litt usikker på
hva «en større hendelse» betyr, men det står nå i papirene, og det
er ikke når Norge erklærer det. Det er EU som bestemmer, ikke Norge.
Det er ingen god demokratisk løsning i det.
Mangel på klageadgang for norske aktører blir
også et spørsmål om rettssikkerhet. For å si det kort: Forslagene
er ikke et godt svar på erfaringene fra f.eks. korona-pandemien. Det
betyr ikke at alle kriser som kommer framover skal være helt like,
men det betyr at vi har en erfaring å bygge på. Det svekker den
demokratiske forankringen til politikken, og pandemien viste også
at lokal beredskap var det som var mest avgjørende.
3. jun 202613:34· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Vi husker det alle sammen – nyhetene
om mennesker som døde isolert fra familien, og som ikke kunne ta
farvel med sine nærmeste. Det gikk grøss nedover ryggen på oss alle,
tror jeg. Vi hørte også om mødre som måtte føde alene, og hvor partneren
ikke fikk høre skrikene fra sitt nyfødte barn. Disse historiene
fikk stor oppmerksomhet på den tiden, med god grunn.
Dette var ikke første og siste gang folk har
møtt helsevesenet alene når de har hatt behov for støtte fra noen
de kjenner. Sofie Frøysaa ble en talsperson for dette senere, og
jeg er glad for at hun ville fortelle, og jeg vil takke henne for
det. Jeg vil også takke helseministeren, som tok utfordringen hennes, og
for at vi nå behandler forslag som faktisk fører til en forbedring.
Folk som har behov for helsetjenester, befinner
seg ofte en sårbar situasjon. Sykdom eller emosjonell påvirkning
kan gjøre møter med helsepersonell krevende, ikke fordi helsepersonell
skaper disse situasjonene, men fordi man er i en sårbar situasjon
i utgangspunktet. Det er derfor av stor betydning for mange å kunne
ha med seg en støtteperson i en slik situasjon. Det handler også
om at man, i noen tilfeller, kan få mye og komplisert informasjon
om bl.a. vanskelige valg og medisinske råd. Det kan også være krevende
å ta inn over seg alt hvis man allerede er i en sårbar situasjon.
Å ha med seg noen som kan hjelpe deg, og noen som du stoler på,
kan bidra til trygghet og gi bedre oppfølging.
Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven
som skal vedtas i denne saken, styrker pasientenes trygghet, medvirkning
og rettssikkerhet i møte med helsetjenestene. Loven vil nå presisere
retten til å ha med seg en støtteperson, både ved livets start og
ved livets slutt – det skulle bare mangle. Det jeg imidlertid synes
er viktigst med denne saken, i tillegg til selve endringen, er at
det skal være mulig for folk å bli hørt og å skape endring. Det
har en egenverdi. Derfor synes jeg denne saken er dobbelt bra –
både på grunn av den endringen den skaper, og på grunn av at folk
blir hørt.
3. jun 202613:15· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å tegne meg på nytt, men jeg klarer ikke å la være når jeg hører
på representanten fra Fremskrittspartiet her. For noen uker siden
var jeg i Ålesund, som styres av FrP, og der skal Blå Kors’ tilbud
for mennesker som ikke har bosted, og som er tungt rusavhengige,
legges ned av kommunen – som FrP da styrer. Det er realiteten. Så
gjør man seg her høye og mørke fordi man endrer en brukerromsforskrift,
noe som skal bidra til at flere mennesker kan ha tilgang til et
rom som kan bidra til å forebygge skader og overdose. Det er det
brukerrommene er til for – å forebygge skade og overdose.
Det er også egentlig oppsiktsvekkende at det
blir framstilt som om brukerrom skal være et sted hvor folk debuterer med
rusmidler – at man bare stikker innom og tar et eller annet illegalt
rusmiddel der. Det er ikke sånn det funker. Brukerrommene har en
funksjon.
Med den narkotikapolitikken FrP har ført –
den strenge linja som FrP er for – har det vært overdosedødsfall
på overdosedødsfall i Norge, rekord på rekord. Det er åpenbart at
det ikke funker. Vi er nødt til heller å tenke annerledes, der vi
satser på hjelp. Et brukerrom er et trygt rom der folk som er avhengige
av rusmidler, i trygge omgivelser og med folk som kan bidra og hjelpe
dem hvis det blir behov, faktisk kan få litt mer verdighet. Det
forebygger skader og overdoser, og det er også vårt ansvar. Det
er ikke sånn at mennesker som er rusavhengige og dør av overdoser,
bare er noe vi kan lukke øynene for. Selvfølgelig må vi gjøre det
vi kan gjøre, uten å sette mennesker opp mot hverandre og uten å
sette brukerrom opp mot tverrfaglig spesialisert helsetilbud. Det
er ikke motsetninger – tvert imot trenger vi å styrke begge deler.
3. jun 202612:59· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Rusmidler skiller ikke mellom
mangeårig, tungt rusavhengige og nybegynnere. Overdoser gjør ikke
forskjell på om du stikker sprøyte i blodårene for tusende gang
eller tiende gang. Overdoser rammer alle – unge, gamle, langvarige
rusavhengige osv. Derfor skal også brukerrommene fungere som de
er ment å gjøre, som et overdose- og skadeforebyggende tilbud for
alle.
Enkelte av partiene i salen framstiller det
nesten som om brukerrom er et sted for fest og moro, et sted som
folk kan stikke innom for å sette et skudd eller ta en blås. Brukerrom er
alt annet enn det. Brukerrom er et forebyggende helsetilbud mot
overdoser og skader. Brukerrom er et tilbud der mennesker med rusavhengighet
kan innta rusmidler under bedre ivaretakelse, under verdige og trygge
forhold. Det er jeg glad for at et flertall står sammen om. Det
er viktig.
De ideelle har vært, og ikke minst er, en viktig
del av mange felt innenfor helse og omsorg, og kanskje særlig i
rusomsorgen. At vi i dag sikrer et flertall for at kommunene kun skal
inngå avtaler med ideelle organisasjoner om drift av brukerromsordningen,
er viktig. Det burde være selvsagt at kommersielle interesser ikke
har noe med det å gjøre. Det er kommunen selv eller ideelle som
må stå for det.
Jeg må nevne at ruspolitikken må romme alt
fra forebygging og behandling til ettervern. Rødt skal fortsette
å jobbe for et samfunn med trygge og langvarige relasjoner fra tidlig alder,
jobbe for at alle kjenner på tilhørighet i samfunnet, redusere de
økonomiske og sosiale forskjellene og ikke minst jobbe for god helse,
arbeid og utdanning. Det er faktorer som alle bidrar til det forebyggende
arbeidet.
I tillegg til å jobbe forebyggende må vi jobbe
for at et liv som rusavhengig også skal være et liv i trygghet –
et godt liv med en følelse av verdighet. Og brukerrom, ja, det handler
om å forebygge både overdoser og skader, men det handler også om
verdighet. Derfor er jeg glad for at et flertall står sammen om
de endringene som vi gjør i dag.
(Innlegg er under arbeid)
28. mai 202618:21· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))
Seher Aydar (R) [18:21:40] (ordfører for saken): Jeg vil
først takke forslagsstillerne, som har løftet fram forholdene ved
Finnmarkssykehuset, og komiteen for samarbeidet. Det er en samlet
komité som er enig i at forholdene ved Finnmarkssykehuset, som har
vært omtalt i media, er alvorlige. Det som har kommet fram om seksuell
trakassering, er helt uakseptabelt. Det er to forslag i saken, og
jeg antar at de ulike partiene redegjør for sine synspunkt.
For vår del er det viktig å påpeke et par ting.
Ved Finnmarkssykehuset er det dokumentert brudd på anskaffelsesregelverket,
bl.a. ulovlige direkteanskaffelser, kontraktsbrudd osv. Og det skal
ikke være sånn at toppledere ved et offentlig sykehus i Norge samtidig
kan eie eller være leder for et konsulentselskap som leverer tjenester
til det samme sykehuset. Den formen for hattelek er Rødt imot, og
derfor er vi med på å fremme et forslag om føringer mot slike dobbeltroller.
Representantforslaget handlet opprinnelig om
en ekstern granskingskommisjon for Finnmarkssykehuset for å se på
en del områder, og de skulle levere sin rapport til Stortinget innen
utgangen av 2027. For vår del var vi usikre på om en bred, ekstern
granskingskommisjon med et så vidt mandat, var det mest effektive
tiltaket. Som også Legeforeningen peker på i høringssvaret sitt,
kan en slik tilnærming innebære at oppfølgingen av konkrete og allerede
kjente problemer blir forsinket. Denne saken synliggjør et tydelig
behov for bedre varslingssystemer, reell medvirkning fra de ansatte
og en styrket ledelseskultur. Legeforeningen vurderer det slik at hensynet
til pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og tillit best ivaretas gjennom
klar politisk og administrativ oppfølging og gjennom konkrete tiltak
som faktisk gjennomføres – og det er Rødt helt enig i.
Det ligger et forslag i innstillingen om å
gjennomføre en uavhengig og ekstern gjennomgang av Finnmarkssykehuset HF,
av varslingsrutiner, ledelseskultur og arbeidsmiljø. Selv om vi
ikke står som medforslagsstiller, varsler jeg nå at Rødt kommer
til å stemme for det forslaget i salen. Vi mener at tiltakene må
på plass uten forsinkelser, og at en ikke trenger å vente på en
slik gjennomgang. Samtidig er saken så alvorlig og har pågått så
lenge at en offentlig gjennomgang kan både få fram alle sider av
saken og også forhåpentligvis bidra til å bygge tillit.
Avslutningsvis vil jeg bare si at Rødt forventer
at saken følges opp i praksis, og at de ansatte blir godt ivaretatt,
i tillegg til at Stortinget holdes fortløpende orientert, for denne saken
er for stor til at den kan legges i en skuff.
Jeg tar til slutt opp forslag nr. 2.
28. mai 202618:03· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))
Helsepersonell jobber i høyt
tempo og under stort press, men mangler likevel både tid og egnede
rom til å ta pauser. Det er ikke holdbart. Sykehus må ha nok plass
til både pasienter og ansatte. Sykehus som bygges eller renoveres,
skal nå slutte å kutte pauserom og arbeidsrom, og ansatte som vet
hvor skoen trykker, skal få reell medvirkning. Jeg er glad for disse
gjennomslagene, og jeg vil først og fremst takke alle de tillitsvalgte
som har sagt fra og har delt av sin kunnskap. Vi forventer at dette
skaper forbedringer som merkes i arbeidshverdagen.
Kanskje alle gode ting er tre på ekte, for
det er tredje gangen Rødt stiller forslag om pauserom og arbeidsrom.
Ikke bare har vi nå flertall, men alle partiene på Stortinget støtter det.
Jeg tror det handler om at flere ser den alvorlige situasjonen.
Selv på helt nye sykehus bygges det små, kombinerte arbeids- og
pauserom, og det skal nå endres.
Et godt arbeidsmiljø og et godt tilbud til
pasientene henger tett sammen. I dag er det et problem ved flere
sengeposter og sykehus at ansatte ikke har tilgang til de arealene
som trengs for et godt arbeidsmiljø. Det kan hende Høyre kaller det
å slå inn åpne dører, men problemet er jo at de ikke finnes overalt,
og at de ikke er gode nok. En marsjordre om at det må endres, er
faktisk nødvendig, for krav til pauserom følger av arbeidsplassforskriften
og av bestemmelsene om pauser i arbeidsmiljøloven.
Arbeidstilsynets oversikt over krav til pauserom
på arbeidsplassen viser at det må være egnede rom, og at det skal dimensjoneres
og innredes med hensyn til arbeidet og de oppgavene som foregår
på arbeidsplassen. Problemet er at våre offentlige sykehus ikke
har klart å levere på det. Det er på tide at det endres. Pauserom
på sykehus er også en kritisk del av arbeidsmiljøet, fordi det gir
nødvendig rom for hvile og for å bearbeide krevende hendelser.
For vår del kommer vi til å fortsette å kjempe.
Dette er en viktig seier som spesielt de tillitsvalgte og fagforeningene som
organiserer de ansatte – Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen
– ønsker veldig velkommen og setter pris på. Vi skal likevel fortsette
å kjempe på, for alle sykehus som har blitt bygd siden helseforetaksmodellen
ble innført, er for små. Det er ikke nok plass til både pasienter
og ansatte, og det må vi endre på.
Det er også et tydelig tegn på at dagens modell
må endres. Vi må bygge sykehus som møter de behovene som finnes.
Både bemanningen av sykehusbygg og arbeidstidsordninger må tilpasses
livet folk lever og helsen deres, og sykehusene våre må bli bedre
arbeidsgivere.
28. mai 202617:02· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Sykehusbygg er avgjørende for
pasientbehandling, arbeidsforhold for ansatte, for å utnytte ressursene
på en god måte, og ikke minst for beredskap. Som samfunnskritisk
infrastruktur må sykehusene utformes sånn at de er fleksible, robuste
og i stand til å håndtere kriser, kapasitetsendringer og ikke minst
den langvarige belastningen som finnes på normale dager.
De siste årene har det dessverre vært en rekke
eksempler på nye sykehus som rett og slett er for små. Faktisk gjelder
det absolutt alle sykehus som har blitt bygd siden helseforetaksmodellen
ble innført. Det er for lite fleksible arealer, og det er rett og
slett ikke plass til både ansatte og pasienter på lang sikt.
Dagens modell for finansiering av sykehus må
endres. Problembeskrivelsen og intensjonen i forslagene er vi helt enige
med, men vi er ikke like overbeviste om at en bred evaluering alene
vil løse utfordringene. Jeg sier ikke at representantforslaget påstår
at det er den eneste løsningen, men når disse problemene i stor
grad springer ut av hvordan sykehusene både finansieres og organiseres,
er det det vi må gjøre noe med. Det er nå vedtatt at det skal legges
fram forslag til ny finansieringsmodell, og vi forutsetter at erfaringene
fra tidligere prosjekter legges til grunn, sånn at de samme feilene
ikke gjentas.
At sykehus bygges for små, skjer ikke på grunn
av arbeidsuhell eller at man ikke visste hva man gjorde. Det er
et resultat av måten sykehus drives på. Når sykehusene styres etter
markedsprinsipper, og investeringene går ut over drift, blir konsekvensene
tydelige. Det er nedskalering som fører til at sykehusene er underdimensjonerte
allerede før de er ferdig bygd.
Et eksempel er beslutningen om å legge ned
Ullevål sykehus, for så å bygge et sykehus på mindre areal, til
tross for gjentatte advarsler gjennom mange år. Dette er ikke tilfeldige feil
eller fordi man ikke visste bedre – det er politiske valg, og det
er politiske valg som Rødt er uenig i. Ansatte og lokaldemokratiet
har blitt overkjørt, og ingen kan si at de ikke visste. Dette gjøres
helt bevisst.
Tiden er overmoden for å avvikle dagens helseforetaksmodell
og endre finansieringsmodellen. Det er derfor viktig at nødvendige
endringer ikke skyves fram i tid, men faktisk gjennomføres.
Stortinget behandler også senere i dag forslag
fra Rødt om å sikre både pauserom, rapportrom og reell medvirkning for
de ansatte, for manglende medvirkning fra dem som faktisk skal jobbe
på sykehuset, er ikke en god idé. Det vet vi allerede. Det krever
ikke en evaluering, men en endring i de faktiske prosessene. Samtidig
er det rom for både evaluering og læring framover, bl.a. når det
gjelder sykehusenes rolle, funksjon og ansvar. Det er nødvendig
med større gjennomsiktighet og demokratisk etterprøvbarhet. Derfor
fremmer vi forslag om det, i tillegg til forslag om at erfaringer
fra nye sykehusprosjekter faktisk brukes aktivt.
28. mai 202616:16· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
Uten bemanning er barnehagen
egentlig bare et tomt lekerom. Nok ansatte på jobb er viktig for
kvalitet i barnas første møte med det store fellesskapet. Nok ansatte
på jobb er viktig for å ivareta barnas rettigheter. Nok ansatte
er også viktig for å sikre de ansattes arbeidsmiljø. Det er en bemanningskrise
i norske barnehager nå. Den som lar seg overraske, har kanskje ikke
fulgt så godt med, for dette er en varslet krise. Fagforeninger
og foreldre har ropt varsku i mange år. De har trykket på den røde
knappen, men det er for lite som har blitt gjort.
Vi er mange som er utålmodige, fordi for lav
bemanning har konsekvenser. Det høye arbeidspresset gir stress og
dårlig samvittighet for de ansatte, som løper fra barn til barn,
fra oppfølgingssamtaler med kommunen til foreldresamtaler, til planlegging
av turer og til samlingsstund. Pedagoger må velge mellom å være
sammen med barna eller gjøre helt nødvendige oppgaver, noe som enten
øker belastningen på kollegaer eller svekker kvaliteten på tilbudet.
Over tid er det en uholdbar arbeidssituasjon. Over tid fører det
til høyt sykefravær, og det er akkurat det vi ser i barnehagesektoren
i dag.
Dårlige arbeidsforhold fører også til dårlig
rekruttering. Det fører til at mange som har valgt og fullført barnehagelærerutdanningen,
likevel ikke begynner å jobbe i barnehage, eller bytter jobb etter
noen år. Det er viktig og riktig med en bemanningsnorm, men dagens
bemanningsnorm tar ikke høyde for at pedagoger ikke alltid er på
avdelingen, for det må dokumenteres, rapporteres og administreres.
Det er foreldredialog, og det er møter med barnevernet, og det er
møter med PP-tjenesten. Det burde være unødvendig å si, men dette
er altså tid de ansatte ikke er sammen med barna, og dette gir ganske
vanskelige dilemmaer. Enten er ikke de ansatte til stede for barna
på et tidspunkt, noe som bidrar til å øke arbeidsbelastningen på
kollegaer, eller så svekkes kvaliteten på tilbudet til barna på
sikt på grunn av manglende planlegging og oppfølging. Det er utmattende
å stå i disse dilemmaene hele tiden.
For å oppsummere: Det må gjøres mer, og bemanningen i
norske barnehager må økes. Rødt er utålmodig. Det er også derfor
vi fremmer forslag i denne saken i dag. Og helt til slutt er jeg
stolt av og fornøyd med at Rødt fikk gjennomslag for å gi mer penger
til toppet bemanning i budsjettforliket, og at kommunene fikk mer.
Men det er ingen tvil om at enda mer trengs, både når det gjelder
å styrke kommuneøkonomien, og når det gjelder å styrke bemanningen
i barnehagene, for det handler om dem som jobber der, men det handler
aller mest om barna, og de trenger faktisk at det er nok ansatte
på jobb.
27. mai 202611:44· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Jeg må være enig i at helseministeren
ikke kan hjelpe med selve fødselen, men å sørge for at rammene for
at jordmødrene kan gjøre jobben sin, blir bedre, det kan helseministeren
faktisk gjøre noe med. Den krisen vi ser i fødselsomsorgen, har
ikke oppstått i et vakuum. Den er jo et resultat av man leker butikk
i sykehusene. Det er det de fødende og jordmødrene som betaler prisen
for.
Dyktige fagfolk sørger for at mange har en
god og trygg opplevelse når de føder. De er noen helter, og det
er ikke noen tvil om det. Men mange jordmødre vurderer eller har
vurdert å slutte på grunn av høyt arbeidspress og dårlig samvittighet. Det
er stort press på fødeavdelinger i sommer. Det er paradoksalt at
de svekkes samtidig som det er stort press. Er helseministeren enig
i at fødselsomsorg faktisk er akuttmedisin, ikke et tilbud vi kan
velge bort, selv om det ikke lønner seg økonomisk på kort sikt?
Og er det ikke sånn at når vi vet at det er utfordringer med bemanningen,
og at det betyr dårligere tilbud hver eneste sommer, at man da må
gjøre noe før neste sommer?
27. mai 202611:42· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Reiseavstandene er allerede ganske
lange i Nordland, og det jeg får lyst til å rope ut til helseministeren
her, er at også nordlendinger trenger gode fødselstjenester som
ikke er så langt unna dem. Sommeren er høysesong for fødsler.
Vi stenger ikke akuttmottak om sommeren, men
til tross for at fødsler også er akutte hendelser, blir altså fødetilbud sommerstengt.
I tillegg er avdelingene som er åpne, ofte ganske tynt bemannet.
NRK har skrevet at de som føder om sommeren,
opplever at informasjon om egen helse og barnet i barseltiden er dårligere
om sommeren enn ellers i året. VG har publisert en sak som viser
at de fleste avvik ved norske fødeavdelinger skyldes mangel på ressurser,
høyere arbeidsbelastning, travle vakter og for mange oppgaver på
en gang. Det går heldigvis bra med de fleste. Norge er fortsatt
på verdenstoppen når det gjelder fødselsomsorg, men varsellampene
blinker, og de har blinket lenge. Jordmødre og gravide drar i snora,
og de venter på at helseministeren skal komme inn på rommet og faktisk hjelpe.
Og da er spørsmålet: Kommer hjelpen?
27. mai 202611:38· Innlegg
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
«Den krevende situasjonen på
fødeavdelingene blir ekstra tydelig om sommeren. Selv om flest barn
blir født i sommermånedene, stenger sykehus hvert år ned fødetilbudet
i ferien. Det gir lengre reisevei, mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet
for gravide. Dette er en kjent utfordring hvert eneste år, men likevel
mangler det et skikkelig krafttak for å være bedre forberedt til neste
sommer.
Skal regjeringa slå seg til ro med at føde-
og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til
å drifte ved ferie?»
27. mai 202611:28· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Jeg tror bevisst at det ikke er
mer byråkrati, men mer helsehjelp som faktisk gjør at folk blir
friskere, og kanskje kan gjøre at flere jobber.
Jeg la merke til det helseministeren nevnte
om kostnader. Det er også noe som står i en video på facebooksidene
til Arbeiderpartiet, skrevet med store bokstaver: Visste du at sykefraværet
koster Norge 67 mrd. kr over statsbudsjettet. Dette er penger som
går tapt eller forsvinner ned i et sluk. Det er grunnleggende sikkerhet
for arbeidsfolk. Det sikrer at de har mat på bordet og tak over
hodet for seg selv og familien deres, også om de blir syke. Sykelønnsordningen
er finansiert av de samme folkene som bruker den, gjennom skatter
og avgifter. Det er en forsikringsordning som vi kaller velferdsstaten.
Ifølge Arbeiderpartiets kalkulator kunne vi
sikkert spart milliarder på å kutte i sykelønnen eller gjøre det
vanskeligere for arbeidsfolk og tvinge dem til stillinger som de
ikke har lyst til. En ting er når de sier ja, en annen ting er når
de sier nei.
Mener helseministeren og Arbeiderpartiet virkelig
at Norge blir et fattigere samfunn med sykelønnen, eller tror de at
vi blir rikere av at vi faktisk sørger for å styrke helsetjenestene
sånn at folk får den hjelpen de trenger?
27. mai 202611:26· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Det kan jo hende at en måte å
gjøre det på er å bedre arbeidsvilkårene som gjør at folk faktisk
blir syke av jobben sin. Det er det mye av i helse- og omsorgssektoren.
Når det kommer til kravene til legene, er jo
følg-eller-forklar-prinsippet et av tiltakene helseministeren nevner.
Det innebærer egentlig at legene må dokumentere vurderingen sin hver
gang de skriver ut en 100 pst. sykmelding, om jeg forstår det riktig.
Helseministeren har selv vist til at det i
omtrent 60 pst. av tilfellene er 100 pst. sykmelding i dag. De resterende
er graderte. Å innføre dette vil derfor medføre ekstraarbeid for
legene i alle disse tilfellene. Helseministeren har tidligere advart
mot økt ressursbruk i helsevesenet, og i programmet til Arbeiderpartiet
står det at de vil gå til kamp mot unødvendig byråkrati og detaljstyring.
Mange leger står allerede i en presset situasjon. Er det ikke bedre
at de bruker tiden sin på faktisk å gjøre folk friskere, enn at
de pålegges mer dokumentasjonskrav, byråkrati og detaljstyring?
27. mai 202611:24· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Tannhelsereformen kan også godt
finansieres med å skatte de rike enda mer. Det er en bedre måte
å hente pengene på.
Helseministerens ambisjoner om å få ned sykefraværet, og
at sykefraværet skal være gradert, endrer egentlig ikke årsakene
til at folk blir syke. For eksempel: I 2022 oppga nesten en tredjedel
av alle som hadde sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager,
at det skyldtes helseproblemer som helt eller delvis var forårsaket
av jobben. Det er nesten 200 000 mennesker – litt under det. Disse
menneskene vil ikke få bedre arbeidshelse av at leger presses til
å skrive ut flere graderte sykmeldinger, eller at arbeidsgiver får
mulighet til å pålegge sykmeldte andre oppgaver. Er helseministeren
enig i at det ikke først og fremst er sykelønnsordningen, men forholdene som
faktisk gjør folk syke, som må endres hvis vi skal få ned sykefraværet?
27. mai 202611:22· Innlegg
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Han har uttalt seg om det, da!
27. mai 202611:20· Innlegg
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Arbeidsfolk bør ikke trenge å
være redde for å miste lønna under sykdom. Nå ser vi dessverre at
regjeringen skaper utrygghet blant folk. Tidligere i år kom regjeringen
med en rekke forslag om å endre sykelønnsordningen. Regjeringen
sier at målet er å få ned sykefraværet. Det er fint. Vi må alltid
ønske at folk er friske, men Norge har i praksis hatt den samme
sykelønnsordningen siden 1978. At sykefraværet i perioder går opp
og ned kan ikke forklares med en ordning som snart fyller 50 år.
Arbeiderpartiet burde vite bedre.
Det er likevel sykelønnsordningen regjeringen
vil stramme inn i et forsøk på å få ned fraværet. Et av forslagene
er at sykmeldte skal kunne bli pålagt helt andre oppgaver enn det som
egentlig står i arbeidskontrakten, og at de kan miste sykepengene
dersom de ikke er villige til det. Det innebærer at Arbeiderpartiet
flytter makt fra arbeidsfolk til sjefen deres. Som LO påpeker, innebærer
det at de ansatte får nye plikter, mens arbeidsgiver slipper unna.
Hovedsammenslutningen, som representerer en million arbeidsfolk,
mener at forslaget svekker en av de viktigste beskyttelsesmekanismene
i arbeidslivet, nemlig stillingsvernet, og at det utvider arbeidsgivers
styringsrett. Legeforeningen er bekymret for situasjoner hvor sykefraværet
skyldes fastslåtte arbeidskonflikter.
Selv om det ikke nødvendigvis er hensikten,
kan regelendringen gjøre det mulig for arbeidsgivere å true ansatte med
at de kan miste sykepengene dersom de ikke gjennomfører oppgavene
sjefen har pålagt dem. Det kan jo hende at det er bedre å satse
på at folk faktisk er friskere, enn å gi sjefen mer makt. Deler
helseministeren LOs bekymring for at sjefen får mer makt på bekostning
av arbeidsfolk med forslaget regjeringen har lagt fram?
26. mai 202615:53· Innlegg
Møte tirsdag
den 26. mai 2026 kl. 12
Blir man alvorlig skadet eller
syk på kroppen, kommer ambulansen og gir deg akutt behandling, men
blir man derimot alvorlig psykisk syk, kommer politiet. For psykisk
syke som kanskje står i krise, er redde, i psykose eller er beruset,
kan situasjonen være skremmende og direkte skadelig. Å møte mennesker
i alvorlige psykiske situasjoner krever kompetanse. Dette er kompetanse
som både trengs å styrkes og systematiseres. Derfor står Rødt sammen
med en samlet komité om at helseforetakene skal gå gjennom sine
ordninger og vurdere å etablere psykiatriske ambulansetjenester.
Psykiske krisesituasjoner, som alvorlig mani,
psykose, selvmordskrise eller annet, kan skape alvorlige og kompliserte
situasjoner for helsepersonell som skal avverge og ivareta mennesker
som er involvert, men det kan også gå sterkt ut over dem som rammes,
pårørende og andre mennesker rundt.
Det er ingen hemmelighet at Rødt er kritiske
til tvang, og eventuell bruk av tvang som blir gjort på uegnet måte
eller på en uvettig måte uten nødvendig kompetanse, kan være ekstra skadelig
for dem det gjelder. Én måte å forebygge det på er kompetanse, men
det er også god nok bemanning og kapasitet, sånn at situasjonene
ikke eskalerer mer enn det de trenger å gjøre, og at det skapes
dårligere forløp i helsetjenesten. Bruk av tvang generelt, og spesielt
på feil måte, kan påføre både traumer og ikke minst tillitsbrudd
for mennesker som egentlig trenger helsehjelp.
Psykiatriske helseambulanser er en viktig tjeneste
som sørger for at folk i vanskelige livssituasjoner bedre møtes
og ivaretas av akutte helsetjenester. En styrking og utvidelse av den
tjenesten er også en viktig del av å bygge opp helsetjenestene våre
innen psykisk helsevern. Vi mener også at det er vurderinger som
må gjøres over hele landet, uten å pålegge at det er det rette for
absolutt alle.
26. mai 202614:22· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8
Norge er i dag avhengig av import
av kritisk viktige legemidler og nødvendig medisinsk utstyr. En
så stor andel import gjør oss sårbare, og det svekker også beredskapen.
Det er nødvendig med internasjonalt og nordisk samarbeid, men samtidig
haster det med å ta grep for å sikre økt legemiddelproduksjon og
produksjon av medisinsk utstyr i Norge. Det ene trenger ikke å utelukke
det andre. Det er også viktig å huske på at dette handler om mer enn
produksjonskapasitet. Det handler om hele forsyningslinjen i helsetjenesten,
fra råvarer og produksjon til distribusjon og prioritering. Norge
må ha langt større grad av selvforsyning. Importavhengighet må bli
erstattet av kortreiste løsninger for produksjon av medisin og smittevernutstyr.
Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon har
tidligere anbefalt å etablere et nasjonalt senter for farmasøytisk
produksjon, som tiltak for å styrke legemiddelberedskapen i Norge.
Det støtter vi i Rødt – f.eks. gjennom et statlig medisinselskap,
StatMed, kall det noe annet, om du vil, som skal sørge for egenproduksjon
av legemidler i Norge. I dag har ikke Direktoratet for medisinske
produkter offentlige avtaler om beredskapsproduksjon. De har heller
ikke anledning til å opprette slike avtaler. Når det gjelder beredskapen
vår, holder ikke argumentet om at det ville være EØS-rettslig krevende.
Regjeringen, og for så vidt andre EØS-partier, snakker ofte om at
det finnes et handlingsrom i EØS-avtalen, og da kan jo det handlingsrommet
i EØS-avtalen bli brukt på dette området. Det å avvise det uten
å undersøke handlingsrommet ytterligere er ikke godt nok.
Vi lever i en tid der Norge på mange områder
med rette satser enormt på økt beredskap. Samtidig ser vi at helseberedskapen
på langt nær får samme prioritering, og det samtidig som vi vet
hvor alvorlig mangel på viktige legemidler vil være. Det er allerede
et problem i dag at folk ikke får tak i medisiner de trenger på
apoteket – i fredstid, i normaltid. Helseberedskapen vår er helt
avgjørende for oss, både i store kriser og i mindre enkelthendelser.
Det som legger grunnlaget for om det funker, er om det funker på
helt normale dager, og det å øke produksjonen av legemidler og gjøre
seg mindre avhengig av kommersielle og internasjonale forsyningslinjer.
Det er god beredskap.
(Innlegg er under arbeid)
26. mai 202613:52· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Jeg hadde tenkt å sitte stille,
men det er litt vanskelig når det kommer litt merkelige påstander
fra denne talerstolen. En representant fra et parti som ikke har
noe med budsjettforhandlinger å gjøre, kan ikke stå her og si at
det forutsettes at alle som har gått med på et forslag, mener det
og det og det, og at hvis man ikke tegner seg og sier det fra talerstolen,
er man enig med representanten fra FrP. Det er ikke sånn det funker.
Det er faktisk ikke sånn det funker.
Vi står inne for merknadene i saken og forslaget.
Dette handler for oss om at Helseplattformen peker på mange av de grunnleggende
feilene med hvordan vi driver sykehus i dag, både når det gjelder
innføringen, som FrP faktisk var med og sørget for, og når det gjelder
at det dessverre ikke ble tatt ansvar og stoppet tidlig nok.
Dette viser også problemene med finansieringen
– et prestisjeprosjekt, som egentlig ikke var så sterkt ønsket,
har gått ut over sykehusøkonomien. Vi mener at slike prosjekter
ikke skal gå ut over sykehus andre steder og hele regionen som har betalt
prisen. Det mener vi.
Rødt kjemper for en bedre sykehusøkonomi –
det har vi gjort, og det har vi varslet at vi kommer vi til å fortsette
å gjøre – men det er helt aktuelt for meg å gå god for noe som helst av
det FrP sier om hva våre forhandlinger skal innebære når det gjelder
statsbudsjett framover. Det tar vi med de partiene som skal forhandle
om budsjett. Men Rødt kommer fortsatt til å kjempe for at sykehus
ikke skal styres etter regnskapsmodell og markedsprinsipper, som
FrP var med på å innføre, altså helseforetaksmodellen. Det kommer
vi til å fortsette å gjøre.
Ja, vi er kritiske til Helseplattformen. Ja,
vi vil kjempe for en bedre sykehusøkonomi, og det kommer vi til
å gjøre. Og ja, vi vil jobbe for lokalsykehus, det kommer vi til
å gjøre. Men dette gjør vi uavhengig av hva FrP skulle påstå.
(Innlegg er under arbeid)
26. mai 202612:20· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Digitalisering skal egentlig
løse utfordringer og avlaste de ansatte. Helseplattformen har gjort
det motsatte for lenge.
Systemet har vært en tidstyv for den knappeste
ressursen vi har, nemlig helsepersonell. Likevel valgte Helse Midt-Norge
å presse gjennom utrullingen. Riksrevisjonen konkluderte med at
planlegging, organisering og innføring var sterkt kritikkverdig.
Systemer lagd for et kommersielt amerikansk helsevesen er ikke godt
egnet til helsevesenet her i Norge.
Rødt har stemt for alle forslag som har vært
kritiske til ordningen, ønsket å stanse utrullingen eller avvikle
systemet, men det har ikke vært flertall for dette. Nå har dette
kommet et sted der de ansatte sier at de er bekymret for at en ny
prosess skal skape ytterligere usikkerhet uten klare svar.
Det er fortsatt store utfordringer med Helseplattformen. Til
tross for at det har vært enkelte forbedringer, meldes det fortsatt
om tidstap og frustrasjon. Det gjelder spesielt behovet for utbedring
av utfordringer knyttet til resepter og legemiddelmoduler. Hittil
har også investeringene i Helseplattformen kostet mye, og det har
gått ut over økonomien for sykehusene i regionen.
Det er derfor bra at det nå er flertall for
at kostnader til Helseplattformen ikke skal gå ut over sykehusstruktur
og viktige lokalsykehusfunksjoner i Helse Midt-Norge, for de er
i en krevende situasjon nå.
Hele sakskomplekset viser også behovet for
tydeligere ansvar. Alvorlige feil får skje uten at noen holdes ansvarlig. Dette
henger sammen med svakhetene i foretaksmodellen. Modellen skulle
egentlig gi mindre byråkrati og tydeligere ansvar, men utviklingen
viser det motsatte. Denne saken bør være en viktig lærdom.
Det trengs en uavhengig, samfunnsøkonomisk
utredning av kostnader, risiko og pasienttrygghet i Helseplattformen
– det er det forslaget Rødt stemmer for i dag. Helsetjenestene trenger
et journalsystem som sørger for samhandling, kvalitet og effektivitet
i tjenestene på alle nivåer. Vi mener også at det er på sin plass
å vurdere langsiktig digital suverenitet og nasjonal kontroll over
helsedata.
Avslutningsvis vil jeg si at vi trenger å ta
lærdom av de feilene som gjøres, slik at de ikke gjentar seg. Det
er derfor vi primært støtter en samfunnsøkonomisk analyse. Det er
ingen tvil om at dette ikke har vært en liten feil med litt problemer ned
innføringen, det har vært langsiktige utfordringer med hele systemet.
Dette må vi lære av for framtiden. Vi må ha bedre kontroll og innføre
systemer som faktisk avlaster de ansatte, som faktisk gir sikkerhet
til de ansatte, og som ikke skaper den typen usikkerhet som Helseplattformen
har bidratt til.
21. mai 202616:41· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))
Rødt er ikke enig med flertallet
i denne salen som insisterer på at vi trenger så vanvittig mye mer
kraft. Deler av kraftdebatten foregår på gale premisser: Vi skal
bare produsere mer uten egentlig å debattere forbrukssiden. Men
når det er sagt, er Rødt mer positive til kjernekraft enn til mange
andre løsninger, ettersom det er en kraftkilde med forholdsvis små
klimagassutslipp og uten enorme arealinngrep. Det betyr ikke at
kjernekraft er uten problemer. Rødt er særlig bekymret for avfallshåndteringen og
er opptatt av å bygge opp Norges kompetanse på dette området. Vi
må uansett håndtere dette i Halden og Kjeller. En eventuell utvikling
av ny kjernekraft kan og bør ses i sammenheng med det arbeidet.
Vi tror ikke at kjernekraft vil la seg realisere på kort sikt, kanskje
heller ikke på mellomlang sikt, men vi må ta kjernekraft på alvor
som en del av løsningen på klimakrisen, også i Norge.
Rødt mener i motsetning til forslagsstillerne
at kjernekraft av både sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker bør være
under streng offentlig kontroll og utvikles i offentlig regi. Vi
mener det er klokt at Stortinget får behandle en skikkelig stortingsmelding
om kjernekraft. Vi trenger ikke tut og kjør og kommersiell drift,
men vi trenger seriøse diskusjoner om både utredning og utvikling
av kjernekraft i Norge.
I tillegg fremmer Rødt noen egne forslag i
dag, og ett sammen med SV. To av dem handler om at en eventuell
utvikling av kjernekraftteknologi i Norge ikke skal bidra til spredning
av atomvåpen, mens to handler om behovet for offentlig eierskap,
kontroll og styring av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap
og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt
materiale. Dette er prinsipper som vi mener må være førende allerede
nå, i arbeidet med en stortingsmelding, så forslag som går i den
retningen, kommer nok Stortinget til å se igjen senere, men for
denne gang tar jeg opp de forslagene vi har fremmet alene.
21. mai 202613:23· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))
Først og fremst takk til forslagsstillerne
for å løfte en viktig sak, der vi til og med oppnår flertall for
flere av forslagene. Problemene vi ser i fødselsomsorgen, har ikke
oppstått i et vakuum. Det er et resultat av at vi leker butikk i
sykehusene, og det er de fødende og jordmødrene som må betale prisen
for det. Vi må ta kontrollen over sykehusene tilbake og sørge for
at det er fagfolk og kvinnenes behov som skal sette premissene for
fødsels- og barselomsorgen.
Jordmormangelen på sykehusene øker fordi arbeidspresset
er så høyt at jordmødrene ikke orker å være der. Fødeavdelingene
er underfinansiert, liggetiden går ned, og jordmødre har i flere
år varslet om uforsvarlige forhold på sykehusene. Styrket grunnbemanning
er et av de viktigste tiltakene for mindre arbeidsbelastning og
bedre tilbud til fødende.
Rødt har lenge jobbet for og stilt forslag
om bedre bemanning. Det trengs en plan for å beholde og rekruttere
gynekologer, jordmødre og barnepleiere i de offentlige helsetjenestene.
Derfor er jeg glad for at et forslag om at regjeringen skal sikre
at alle helseforetak innfører modeller for økt grunnbemanning og
tilpasset turnus nå har flertall. Dette forventer vi at ikke bare
legges i en skuff, men at det bidrar til faktisk bedre bemanning,
med mer levelige turnuser.
At føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet
at de ikke er i stand til å drifte ved ferie, bør være alarmerende
nok til å sette i gang med et kraftløft for føde og barsel. Det
er nødvendig med mindre arbeidsbelastning, for å bidra til både
at flere kan stå i yrket og et arbeidstempo både helsepersonell
og kvinnen kan trives i. Gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for
å sikre et godt og trygt offentlig helsevesen.
Det er et stort potensial i å organisere svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorgen mer helhetlig, med bedre samarbeid mellom
kommuner og helseforetak. Et viktig punkt er å sikre nok jordmødre,
også til trygg følgetjeneste for kvinner som har lang reisevei til
fødested.
Én ting som er sikkert, er at vi må snu problemene
med at det stadig kuttes i fødetilbud, som gir kvinner lengre reisevei
på mindre trygge veier. En helhetlig fødsels- og barselomsorg er
avgjørende for tryggheten. Det er også avgjørende hvis folk skal
bo i hele landet. Jeg hørte en interessant pressekonferanse med
helseministeren i dag, der han snakket om helsetjenester som skal
være robuste over hele landet, også i krisetider. For å bevare det
trenger vi at folk bor i hele landet, og for at folk skal bo i hele
landet, trenger det å være trygt å føde i hele landet. Det å sikre
nok jordmødre er også en del av dette arbeidet.
21. mai 202613:01· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Jeg har et par ord å si om innlegget
til representanten fra FrP, som snakket om at det sikkert er kjempefint
for de unge som har sommerjobb, å jobbe mens Norge spiller kamper.
Jeg vet ikke om representanten noen gang har jobbet i restaurant-
eller serveringsbransjen, men i gamle dager, da jeg var ung, jobbet
jeg som ekstrahjelp på en restaurant mens FFK hadde fotballkamp
i min gamle hjemby. Jeg pleide å gå på stadium da jeg hadde fri,
og likte veldig godt, men når man jobber når det er kamper, er det
bare masse å gjøre. Det er veldig mye å gjøre og ganske liten mulighet
til å få med seg hva som skjer på kampen. Det er realiteten. Så
når det gjelder å late som at det er en kjempeglede for alle de
unge som skal jobbe – kjempesent og med enorm belastning – det er
nok ikke realiteten.
Det er også derfor Fellesforbundet, som organiserer
de ansatte i utelivsbransjen, sier blankt nei. De sier nei fordi
de vet at når over 40 pst. av lovbruddene som Arbeidstilsynet har funnet
i serveringsbransjen, handler om manglende overtidsbetaling, er
det snakk om folk som har ganske høy arbeidsbelastning i jobben
sin som ikke får det de faktisk skal ha.
Vi har prøvd å komme flere partier i møte med
å prøve å foreslå tiltak som i hvert fall kan gjøre at de som jobber
der, har en litt bedre arbeidshverdag, men det var det dessverre ikke
nok ønske om.
Til slutt når det gjelder alkohol: Jeg er nok
ikke enig med verken FrP eller KrF, og det er kanskje ikke så overraskende. Det
er jo helt riktig at det finnes en pubkultur når det gjelder fotball.
Det er jo mange som liker å sitte på en pub og ta seg en øl og se
på fotball. Det er egentlig ikke det som er spørsmålet. Denne saken
handler egentlig ikke om det heller. Den handler egentlig ikke om
det; den handler om vi skal ha døgnåpen skjenking eller ikke. Det
er det vi behandler i dag. I f.eks. Göteborg har de ekte folkefest
der kommunen faktisk arrangerer en mulighet for ulike aldersgrupper
til å se på fotball sammen. De diskuterer: Skal vi gi eldre mulighet
til å komme og se fotball på biblioteket? Skal vi ha store folkesamlinger?
De gjør mange ulike ting. Det å lage folkefest kan gjøres på så
mange måter, men det trengs ikke å gjøres gjennom døgnåpen skjenking
Så helt til slutt: Representanten fra FrP påstår
at tilgjengelighet og misbruk ikke har noen ting med hverandre å
gjøre. Da foreslår jeg at representanten skriver «folkehelseinstituttet +
alkohol + tilgjengelighet + avhengighet» på Google og sjekker hva
som kommer opp. Det kommer opp mange artikler som viser ganske tydelig
at tilgjengelighet selvfølgelig har en sammenheng med misbruk hvis
man har et problem i utgangspunktet. Vi må jo ha en solidarisk alkoholpolitikk
som baserer seg på at når noen har et misbruk, går det ut over barna,
ungdommene og hele familier. Det må vi faktisk ta med oss når vi
behandler saker om skjenking.
21. mai 202612:46· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Jeg er litt overrasket over det
helseministeren sier her, for døgnåpen skjenking er helt ny alkoholpolitikk.
Det har vi aldri gjort i Norge før, og nå gjør vi det. Det er på
en måte det som er saken. Det er også litt interessant, for Norge
spiller kun én kamp etter skjenkestopp i hele juni. Hva som skjer
de siste to ukene i juli, vet vi ikke, men vi vet at de to siste
kampene, om Norge kommer helt til finalen, også er før skjenkestopp.
Dette er altså snakk om få kamper Norge skal spille, og likevel
er det nesten en måneds døgnåpen skjenking, til tross for advarsler.
Vi vet at vold mot kvinner øker når det er
internasjonale mesterskap, vi vet at mange barn lever i familier
hvor en av foreldrene har alkoholproblemer, og vi vet at disse problemene
øker jo mer tilgjengelig alkohol er. Det er en realitet. Spørsmålet
er: Er det virkelig en pris helseministeren er villig til å betale
fordi Norge skal spille én kamp etter skjenkestopp?
21. mai 202612:44· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Regjeringen har folkeopinionen
mot seg samt Fellesforbundet, Helsedirektoratet, Blå Kors og Arbeidstilsynet,
men velger likevel å gå med FrP og Høyre. Dette handler egentlig
ikke om hvem de står ved i seg selv. Det handler om hva de varsler
imot. De er bekymret for hva som skjer med barn og ungdom. De er
bekymret for hva som skjer med de ansatte. De er bekymret for hva
slags belastning det har på helseberedskapen, på transport, på politi. Det
er egentlig det det handler om.
Jeg forventer ikke nødvendigvis at Høyre og
FrP skal lytte til fagbevegelsen, men hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke
lytter til fagbevegelsen og Fellesforbundet, som advarer mot døgnåpen
skjenking?
21. mai 202612:25· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Jeg elsker fotball, og jeg elsker
å se på det med venner. For alle som følger med, vet vi at Norge
kun skal spille én kamp i gruppespillet som slutter etter dagens
skjenkestopp. Forslaget sier at det kan være døgnåpen skjenking
fra 11. juni. Følger dere ikke med? Norge spiller sin første kamp
17. juni, og den starter kl. 00 norsk tid. En fotballkamp varer
i 90 minutter med spilletid, og så er det pause og noe tilleggstid,
men de er fortsatt ferdig med kampen før kl. 02. Kampen Norge skal
spille mot Frankrike den 26. juni. starter kl. 21.
Poenget er: Dette virker mer som politikere
som prøver på en feilslått populisme, for det har ikke noe å si
når vi ikke faktisk skal spille kamper. Vi er mange som håper at
det blir flere kamper enn gruppespillkampene, selvfølgelig, men
hvis det blir som vi håper, er neste mulighet 30. juni, og heller
ikke de kampene som Norge eventuelt kan spille den dagen, vil være
etter dagens skjenkestopp. I hele juni er det altså én kamp Norge
skal spille etter dagens skjenkestopp. Likevel sier regjeringen
tut og kjør til døgnåpen skjenking.
Denne saken handler egentlig ikke om fotballen
eller folkefesten. Saken handler om om vi skal ha døgnåpen skjenking
eller ikke. Arbeiderpartiet velger å sikre flertall sammen med høyresiden,
mot advarsler fra viktige organisasjoner som Fellesforbundet, Arbeidstilsynet,
Blå Kors og Helsedirektoratet. De har heller ikke med seg folkeflertallet.
Opinionen viser at folk er uenig med dem.
Unntaket fra skjenketidene vil føre til en
større belastning på ansatte i serveringsbransjen, folk som allerede
har lange vakter og lite rom for pauser. Vi snakker om en bransje der
Arbeidstilsynet avdekket lovbrudd på syv av ti serverings- og overnattingssteder,
og 40 pst. hadde brudd på kravet til overtidsbetaling. Fellesforbundet,
som organiserer de ansatte, sier blankt nei til døgnåpen alkoholservering.
Unntaket fra skjenketidene fører også til større
belastning for politi- og helseberedskap og transport. Oslo-politiet sier
at tiden fotball-VM arrangeres, er den mest hektiske tiden. Nå skal
de altså håndtere et uteliv uten stengetid i hele byen.
Når regjeringen legger til rette for økt tilgjengelighet
av alkohol, åpner de også for at mennesker med avhengighet og misbruk
drikker mer. Det kan øke belastningen både for barn, ungdom, kvinner
og andre pårørende, for vi vet at vold mot kvinner og vold i nære
relasjoner øker kraftig under VM. En engelsk undersøkelse viste
at det er snakk om 47 pst. økning av vold i nære relasjoner under
VM.
Regjeringen har lagt fram et lite gjennomtenkt
forslag som verken ansatte, nabolag eller beredskapen støtter. Samtidig
overlater de det fulle ansvaret for økte kostnader til kommunene.
Det er pinlig hvordan flertallet i denne saken ignorerer alle konsekvensene
det som de går inn for, har.
13. mai 202611:45· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Folk betaler skatt for at det
skal gå til velferd, ikke for at det skal gå til mer byråkrati eller
internasjonale oppkjøpsfond fordi man har en eller annen ideologisk
tro på at kommersialisering er bra for velferden. Folk som trenger
en avklaring av om de har kreft, og ber om hjelp fra det offentlige
sykehuset, har blitt outsourcet til en kommersiell aktør. Det er
realiteten. Når du venter på en diagnose, skal du enten kunne puste
lettet ut fordi du ikke hadde kreft, eller få riktig diagnose sånn
at du kan bli behandlet raskt. Dette handler egentlig ikke bare
om én aktør som har sviktet. Dette peker på en strukturell utfordring
ved bruk av kommersielle helsetjenester, altså risiko for at profitt går
foran pasient. I tillegg til mer byråkrati og større kontrollbehov
er det tid og penger som burde gått til pasientene. Det er poenget.
Når helsevesenet er preget av harde prioriteringer, bør ikke hver
eneste krone som er bevilget til helse, faktisk gå til helse? Det
er det konkrete spørsmålet.
13. mai 202611:43· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Det er en myte at de kommersielle
bidrar til å ta ned helsekøene. I 2024 kjøpte helseforetakene helsetjenester
fra private kommersielle aktører for 3,6 mrd. kr. Det krever mer
administrasjon, i tillegg til at kommersielle tar ut penger som
er bevilget til helse, til egen lomme. Hvis de faktisk vil ta unna
helsekøene, kan de jo drives som ideelle, nemlig uten profittmotiv.
Helsekronene bør heller gå til å styrke sykehusene og til å beholde
de ansatte som slutter på grunn av høy belastning. Når milliarder
av fellesskapets penger brukes på kommersielle aktører, lurer jeg egentlig
på om det offentlige faktisk har nok kontroll, både på kvaliteten
og på pengestrømmen som går ut av helsebudsjettene. Hvorfor sende
pasienter til kommersielle framfor å bruke de pengene på å bygge
opp egen kapasitet til å behandle folk som trenger det? For disse
menneskene kom til det offentlige sykehuset for å be om hjelp, ikke
for å bli outsourcet til kommersielle aktører.
13. mai 202611:40· Innlegg
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
«Flere tusen pasienter ble sendt
til det kommersielle selskapet Medi3 for undersøkelser av mage og
tarm, men minst syv krefttilfeller ble oversett, ifølge Aftenposten
6. mai. For lav bemanning og uforsvarlige arbeidsforhold har gått
ut over pasientsikkerheten. Helseforetakenes kjøp fra private kommersielle
aktører har økt med rundt én milliard kroner siden 2018.
Er det realistisk at sykehusene skal føre tilstrekkelig
kontroll med alle de kommersielle aktørene, og er dette en riktig bruk
av ressurser sammenlignet med å bygge opp egen kapasitet?»
7. mai 202612:06· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))
Det er urovekkende at Norge fortsatt
bygger sykehus uten tilfluktsrom – og generelt med for dårlig plass.
Sykehusbygg skal også fungere når samfunnet er under press, men
likevel har vi de siste årene sett at nye sykehus bygges uten grunnleggende
beskyttelsesfasiliteter. Flere prosjekter som nå planlegges, går
dessverre i samme retning, og det bekymrer oss. For eksempel er
egentlig hele planen med Oslo universitetssykehus problematisk, men
det inkluderer også det med beskyttelse.
Tilfluktsrom handler ikke bare om trygghet
for ansatte og pasienter. Det handler om at sykehusene skal kunne
opprettholde livsviktig behandling, selv om deler av bygget settes
ut av spill. Derfor er det nødvendig at nye sykehus planlegges med
tilfluktsrom. Det kan gjøres på en måte som sikrer at kravene er
risikobaserte og forholdsmessige. Det er selvfølgelig forskjell
på et lokalsykehus og et stort regionsykehus. Geografi, strategisk
betydning og befolkningstetthet er naturlig å ta med i vurderingen,
men at det ikke gjøres i det hele tatt, er det vi stiller spørsmålstegn
ved.
Én ting er klart: Tilfluktsrom kan ikke finansieres
ved å kutte i pasientarealer, i bemanningen eller i kjernefunksjoner. Sånne
investeringer må fullfinansieres, ellers går det direkte ut over
pasientbehandlingen, og det er også uheldig.
Forskrift som avklarer kravene, må selvfølgelig
komme på plass. Både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund peker
alle på det samme: Vi trenger klare regler og trygg finansiering,
og det håper vi at vi får i framtiden.
I tillegg må vi ta et oppgjør med dagens praksis
i Sykehusbygg HF. Modellen de bruker, der man legger inn forventninger
om effektivisering og overføring av oppgaver til kommunene, fører
til at nye sykehus bygges for små. Det er ikke bærekraftig, og det
er egentlig heller ikke realistisk eller mulig. Vi trenger sykehus
som faktisk er dimensjonert for framtidens behov, ikke for et teoretisk
effektiviseringsnivå som ingen har sett at funker i praksis. Det
er en ganske dårlig idé.
Derfor må regjeringen sørge for nødvendige
justeringer i Sykehusbyggs modeller, sånn at nye sykehus får tilstrekkelig kapasitet
både for pasienter og ansatte. Det handler egentlig både om beredskap
og trygghet.
Helt til sist vil jeg vise til at Rødt har
levert et forslag om pauserom, arbeidsrom og medbestemmelse for
de ansatte, som da kommer til å behandles på Stortinget på et senere
tidspunkt. Så dette handler egentlig om at sykehusene må tilpasses
behovene, både når det gjelder helseberedskap, pasienter og de ansatte.
7. mai 202611:46· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Jeg synes det er litt spesielt
at helseministeren framhever kjøp av somatiske tjenester på en dag
som denne, når det har blitt avslørt hvordan kommersielle aktører
– som presser ned arbeidsvilkårene og derfor også bemanningen –
har oversett mange tilfeller av mennesker som har kreft. Aftenposten
har slått det opp i dag, og det har kommet i flere aviser. Dette
viser egentlig at den enorme økningen i kjøp av kommersielle tjenester
også har bidratt til at man har mistet mer kontroll i stedet for
at det offentlige skal ta ansvar for å bygge opp tilbudene til menneskene
som trenger det, sånn at man ikke får f.eks. forsinket kreftdiagnose.
Så er det en realitet at bruk og kjøp av kommersielle
tjenester har økt de siste 5–10 årene, og med det også risikoen for
at det offentlige ikke alltid har full kontroll på det som skjer.
Dette er snakk om mennesker som faktisk er i en sårbar situasjon
og trenger at helsetjenestene fungerer som de skal gjøre, og ikke
outsources til kommersielle aktører som er ute etter å tjene penger.
7. mai 202611:30· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Det er ingen tvil om at FrP snakker
med to tunger, for vi har fremmet flere forslag på Stortinget som
FrP har stemt imot, når det gjelder både ideell vekst, de ideelles
situasjon knyttet til rusanbudene i Helse sør-øst, og at kvalitet
skal veies tyngre, men la oss legge det til side.
Jeg har lyst til å følge opp det helseministeren
sa i replikkvekslingen i stad. Jeg spurte konkret hva helseministeren
synes om at penger som er bevilget til helse, går til privat berikelse.
Da svarer helseministeren om medisinsk utstyr, medisiner osv., men
det er egentlig ikke det jeg spør om, og det vet helseministeren
utrolig godt. Her behandler vi en sak om å reservere anbud for ideelle.
Mitt spørsmål er: I hvilke typer anbud er det hensiktsmessig at
det ikke kun er ideelle, men at kommersielle får lov til å konkurrere
mot ideelle? Jeg lurte på om det var rehabilitering, om det var
rus, om det var psykisk helse eller om det var noe annet. Det er
det ene.
Det andre er at når vi snakker om kommersielle
aktører som driver helsetjenester, kan det f.eks. være Norlandia
som driver et sykehjem, det kan være Aleris, det kan være noen helt
andre, det kan være ulike selskaper som er eid av internasjonale
oppkjøpsfond, som får penger av det offentlige for f.eks. å drive
et tilbud. Det er det jeg spør om. Spørsmålet er: Hvorfor er det
greit at kommersielle aktører tar ut penger som er bevilget til
helsetjenester, og putter dem i egen lomme? Det er det konkrete
spørsmålet. Jeg håper helseministeren kan svare på det, for det
finnes ingen gode grunner til at de ganske hardt pressede helsetjenestene
våre og de få helsekronene, som må prioriteres hardt, skal havne
i private lommer. Det er spørsmålet. Det handler om dem som driver,
altså driften av ulike helsetjenester.
Jeg må også innrømme at jeg blir litt oppgitt.
Helseministeren klarer ikke å lage et tydelig skille mellom ideelle
og kommersielle aktører og faktisk være like prinsipiell som en helt
vanlig sosialdemokrat burde kunne være, og si at våre offentlige
velferdstjenester skal være offentlig finansiert – der er vi enige,
ikke sant – men de skal også drives av offentlige og ideelle, og
at de kommersielle aktørene som har profittmotiv, egentlig ikke
har noe i helsetjenestene våre å gjøre. Det er egentlig det jeg
etterspør, ikke om medisinsk utstyr eller legemidler.
7. mai 202611:24· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
La meg prøve å formulere det
som er hovedspørsmålet, på nytt. I helsetjenestene er det prioriteringer
om hver eneste helsekrone. Kommersielle aktører kan være både norske
eiere og også ganske mange internasjonale finansfond. Hele poenget
med å være kommersiell er at man tar penger ut av tjenesten og til
egen privat berikelse, enten det er gjennom et finansfond eller
gjennom norske eiere. Spørsmålet mitt er: Hvorfor er det greit at
noen tjener penger på våre offentlig finansierte helsetjenester
– om det er rus, rehabilitering, psykisk helse eller for så vidt
sjekking av om folk har kreft, som jo har blitt avslørt i Helse
sør-øst?
7. mai 202611:22· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Statsråden sa ideelle og andre
private aktører. Jeg antar at statsråden mener kommersielle aktører,
altså dem som kan ta ut penger fra tjenestene våre. Jeg har to konkrete
spørsmål i forbindelse med det, for i helsetjenestene nå er det
stort press på at hver eneste helsekrone må prioriteres nøye. Da
lurer jeg på hvorfor helseministeren mener at det er riktig at helsekroner
kan tas ut av helsetjenestene og gå til kommersielle aktører. Det
er det ene konkrete spørsmålet som jeg håper helseministeren vil
svare på.
Det andre jeg lurer på, er at helseministeren
sier at man vil reservere anbud til ideelle der det er hensiktsmessig.
Mitt spørsmål er: Hvor er det hensiktsmessig å la kommersielle slå seg
løs i helsetjenestene våre og ta ut penger fra helse? For det er
jo det som er hele poenget med å være kommersiell, ellers hadde
de vært ideelle. Er det i rusomsorgen, er det i psykisk helse, er
det i rehabilitering? Hvor er det hensiktsmessig å la kommersielle
slå seg løs?
7. mai 202611:05· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Velferden ble til ved at fellesskapsløsninger
ble bygd opp av offentlige og ideelle aktører for å dekke befolkningens
grunnleggende behov. Velferdstjenester er heller ikke som andre
tjenester. Når Høyre og FrP argumenterer mot bedre betingelser for
ideelle aktører i sitt forsvar for kommersielle aktører som har
økonomiske interesser i helsetjenestene, er det som om forsvaret av
at noen skal få muligheten til å tjene penger på våre skattepenger
gjennom offentlig finansierte helsetjenester, er så viktig at de
er villige til å ofre ideelle aktører.
Det er heller ikke sant at kommersielle aktører
har vært en historisk del av velferdsmodellen i Norge. Den store
veksten de kommersielle aktørene har hatt, er et ganske nytt fenomen.
Det har vokst opp de siste 30 årene. Historisk sett var de private
aktørene som fantes i velferden, i hovedsak ideelle organisasjoner,
ikke profittmotiverte selskaper. Kommersialisering er altså et brudd
med velferdsmodellen, ikke en videreføring av den.
Det går også et viktig skille mellom private
ideelle og private kommersielle aktører. For kommersielle aktører
er den økonomiske gevinsten hovedmotivet. Det skiller seg grunnleggende
fra ideelle aktører som driver nonprofit. Kommersielle aktører kan
være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden
over til privat berikelse eller til internasjonale finansfond. Så
når man sier private og prøver å tildekke at det faktisk er kommersielle
aktører som har profittmotiv, endrer det ikke virkeligheten – for
når ideelle og kommersielle skal konkurrere om de samme anbudene,
har de veldig ulike forutsetninger, siden kommersielle er både motivert
av profitt og har store økonomiske muskler og ideelle ikke har det.
Det tvinger likevel de ideelle aktørene inn i rammer satt på de
kommersielle aktørers premisser, og de må konkurrere på kommersielle
vilkår. Anbud på velferdstjenester legger nesten alltid vekt på
pris, som man har sett eksempler på når det gjelder både rusomsorg
og rehabilitering. Anbud er ikke egnet som en god modell for velferden
vår.
Høyesterett har slått fast at konkurranse om
drift av helse- og velferdstjenester kan reserveres for ideelle
aktører. Den enstemmige dommen fra Høyesterett slår fast at skattefinansierte
velferdstjenester ikke er som andre tjenester, og at det er forskjell
på ideelle og kommersielle aktører. Kommunen fikk medhold, altså
Oslo kommune, og det bør ha betydning for framtiden, for det har
blitt brukt som argument fra bl.a. Helse sør-øst at de ikke kan
reservere anbud, og nå får de starte med det.
Det er også veldig bra at det endelig skal
komme en definisjon av ideelle. Det har vi ventet lenge på, og det
er på tide.
La meg altså understreke at alle penger som
er bevilget til helsetjenester, må gå nettopp til det, ikke til
privat profitt – og de ideelle har en naturlig plass, ikke de kommersielle.
7. mai 202610:19· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Henrik Asheim og Margret Hagerup om en bedre gjennomføring og forvaltning av pasientreiser og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Geir Inge Lien om ei betre pasientreiseordning (Innst. 226 S (2025–2026), jf. Dokument 8:114 S (2025–2026) og Dokument 8:117 S (2025–2026))
Det er mye som funker bra med
helsevesenet vårt, men blir man syk og har dårlig råd samtidig,
møter man fort problemer. Når pasientene selv må bære kostnadene
av å komme seg til behandling, fordi avtalen mellom sykehuset og
taxiselskapet har svakheter eller kanskje ikke eksisterer, går det
utover den som er syk. I årevis har mediene vist eksempler på sykehus
som bekrefter at de har fått flere avlysninger av konsultasjoner
fordi folk ikke får ordnet med transport. En pasient som har trang
økonomi, har ikke nødvendigvis råd til å legge ut for reiser til sykehuset.
Konsekvensen for den enkelte er i verste fall å være syk lenger.
Selve hensikten med pasientreiseordningen er
å sikre at reisen ikke skal være hinder for å motta nødvendig helsehjelp, men
slik situasjonen er i dag, er ikke dette alltid tilfellet, spesielt
for personer som har sykdommer som gjør at de gjennomgår behandling
som ofte strekker seg over flere måneder, kanskje til og med år.
Utleggene hoper seg opp, og reiseutgiftene kan fort bli en stor
økonomisk belastning.
For å sikre et godt reisetilbud for pasientene,
trengs gode, lokale drosjetilbud. Gode avtaler mellom selskap og
sykehus er avgjørende, men dessverre har vi sett eksempler på det motsatte,
bl.a. gjennom Pasientreiser HF sin håndtering av kontrakter med
selskapene i Troms. Det har bidratt til prispressing og ødeleggelse
av taximarkedet i distriktet, istedenfor å tilby lokale kontrakter
med taxiselskaper og taxisjåfører de ansatte har mulighet til å
leve av. Pasientreiser HF sine krav om altfor lave priser stenger
ute de seriøse taxiselskapene, men åpner slusene for useriøse aktører
og plattformselskaper.
Når det bare handler om å bruke minst mulig
penger på pasientordningen, går det igjen utover pasientene. Folk
som er avhengig av denne ordningen, er til syvende og sist sjuke og
befinner seg i en sårbar situasjon. En stabil og god pasientreiseordning
handler om å sikre at alle har lik tilgang til nødvendig helsehjelp,
uansett hvor man bor eller hvor stor lommeboken er.
Helt til slutt: Det er ingen tvil om at det
var feil med frislipp i taxinæringen. Rødt mener de innstrammingene
som har vært, ikke har vært tilstrekkelige, for det finnes fortsatt mange
store problemer. Det minste som kan komme på plass, er at det offentlige
opererer på en måte som gjør at det er de seriøse aktørene som har
mulighet til faktisk å bli bevart. Det er ikke prispressing som
er løsningen, men faktisk ordnede forhold for både pasientene og
dem som skal kjøre pasientene fram.
30. apr 202610:53· Replikk
Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)
Det var en sak i NRK i januar
tidligere i år om at krisesentrene opplever økning i antall personer,
kvinner og barn, som trenger beskyttelse, men at de også må si nei
til volds- og overgrepsutsatte. Det er ganske alvorlig, og det er
ganske viktig for dem som trenger det. Det første spørsmålet er:
Hva har regjeringen gjort siden nyheten for å sørge for at flere
kvinner faktisk får den beskyttelsen de trenger?
Det andre spørsmålet er om at partnerdrapsutvalget nevnte
flere tiltak som kan bidra. Det ene var hurtigspor. Problemet er
at mange av disse kvinnene må bo på krisesenter lenge fordi de ikke
får bolig. Er et hurtigspor, der de kan få økonomisk hjelp og kanskje
til og med hjelp til å få seg en bolig, en løsning som regjeringen
ser på?