OverStortinget

Bård Hoksrud (FrP) [11:08:35] (komiteens leder): Dette er egentlig en sak som burde vært ganske enkel. Når staten skal ta fra folk førerkortet, da holder det ikke med en test som forskerne mener ikke er egnet til å måle faktisk kjøreevne. Da holder det ikke med et system hvor folk kan miste førerkortet – og jobben, friheten og hverdagen sin – uten at de får en reell mulighet til å vise om de faktisk kan kjøre trygt. For veldig mange mennesker er ikke førerkortet bare et plastkort i lommeboka. Det er nøkkelen til arbeid, nøkkelen til å hente barnebarn, nøkkelen til butikken, til legen, til fritidsaktiviteter og et helt vanlig liv. Derfor må staten være hundre prosent trygg når den gjør et så alvorlig inngrep. Fremskrittspartiet har fremmet fire konkrete forslag: Vi ber regjeringen stanse bruk av dagens Esterman-test som selvstendig og avgjørende grunnlag for tap av førerkort. Vi ber om en mer treffsikker vurderingsmetode, som en praktisk kjørevurdering eller simulator. Vi ber om at de som allerede har mistet førerkortet, får en ny og individuell vurdering. Vi ber om at regelverket endres slik at en synsfelttest ikke alene avgjør om folk får beholde førerretten eller ikke. Dette er ikke noe vi har funnet på fordi vi synes synd på noen. Det bygger på forskning og konkrete menneskers historie. Representantforslaget viser at dagens Esterman-program ikke er utviklet for å måle kjøreevne, og at resultatet kan påvirkes av dagsform, konsentrasjon og tilfeldigheter. La oss være ærlige på omfanget: Det er ikke en og annen enkeltsak. Det har vist seg at ca. 550 mennesker mistet førerkortet på grunn av skarpsyn og synsfelt i 2022. Det betyr at omtrent ti personer i uka mister førerkortet. Når forskningen til bl.a. Thea Melsen Sudmann viser at to av tre som hadde mistet førerkortet på grunn av synsutfall, besto simulatortesten, da burde varsellampene blinke ganske kraftig. For hva betyr det i praksis? Jo, det betyr at mennesker kan ha mistet førerkortet ikke fordi de er farlige i trafikken, men fordi de ikke passer inn i en test som ikke måler faktisk kjøreevne godt nok. Sudmann har beskrevet resultatet som «nesten like tilfeldige svar som om du skulle ha slått kron eller mynt», og da vil jeg gjerne spørre statsråden: Er det virkelig et godt nok grunnlag for å ta fra folk førerkortet, jobben, hverdagen og friheten deres? Statsråden skriver til komiteen at arbeidet har høy prioritet, og at Helsedirektoratet og Statens vegvesen samarbeider, og at man ser på om kjørevurdering kan brukes i flere synsfeltsaker. Han skriver også at praktisk kjørevurdering kan gi en mer individuell vurdering av evnen til å kompensere for synsfeltutfall. Ja, dette har man holdt på med i flere år. Problemet er at folk der ute ikke lever i statsrådens svarbrev – de lever i møte med statsforvalter, politiet, helseattester og et regelverk som i praksis fortsatt ser ut til å stenge alle dører for å få den testen og få testet evnene sine. Jeg har sett et konkret brev fra statsforvalteren der det sies rett ut at dersom helsekravene ikke er oppfylt, er det ikke grunnlag for praktisk kjørevurdering. Man får altså ikke muligheten til å teste på noen annen måte. Da er vi tilbake til start, da er det fortsatt laboratorietesting og synsfeltmåling som blir portvakten, og da hjelper det ikke å si at «kjørevurdering kan gjennomføres», hvis svaret til folk i praksis er at de ikke får prøve. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet reagerer og tar opp dette. Jeg tar opp forslagene i saken.