OverStortinget

Det er utfordringer med prosjektet E6 Melhus–Ulsberg, og det har ingen noen problemer med å forstå, ei heller med å forstå bekymringen. Den politiske utfordringen er hvordan vi løser dette. Alle bompengesaker vi etter hvert har fått og sikkert kommer til å få, bygger på lokalpolitiske vedtak. I dette tilfellet har det vært en grundig prosess i Trøndelag fylkeskommune og berørte kommuner. Alle berørte kommuner, og Trøndelag fylkeskommune, har sluttet seg til bompengeopplegget for prosjektet. Det betyr at Trøndelag fylkeskommune er garantist for økonomien i prosjektet. Alle forslag som endrer økonomien i prosjektet, som reduksjon av bompengesatser eller forlenget nedbetalingstid, har økonomiske konsekvenser som påvirker selve prosjektet. Hvem sitter med den økonomiske risikoen ved endringer? Jo, i dette tilfellet Trøndelag fylkeskommune. Hvem er da nærmest til å vurdere forslag til endringer? Jeg lar det spørsmålet henge i luften. Per nå er det kun ett av fem bompengepunkter som er åpnet for innkreving. Det er Kvål–Melhus, som åpnet i 2022. Ifølge Nye veier er det forventet at neste delstrekning, Berkåk–Vindåsliene, åpner i 2027. Dette er ikke et innlegg mot å gjennomgå bompengeopplegget for strekningen. Dette er et innlegg som argumenterer for at vi må gi bompengeselskaper mulighet til å skaffe seg nødvendige erfaringer og forutsetninger for eventuelt å foreslå endringer – ikke minst for fylkeskommunen, som sitter med den økonomiske risikoen i prosjektet, og som må få muligheten til å vurdere eventuelle endringer og faktisk be om det.