• 17. jun 202611:21· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

  Jone Blikra (A) [11:21:51] (ordfører for saken): E134 er et viktig prosjekt og har bred støtte i denne sal. I dette tilfellet dreier seg om veiprosjektet Røldal–Seljestad i Vestland. Årsaken til at proposisjonen er fremmet, er at selskapet Statens vegvesen har inngått kontrakt med, meldte oppbud i mars 2026. Det er bra at Statens vegvesen og departementet hurtig fikk oversikt over konsekvensene for prosjektet, også de økonomiske konsekvensene. Det er behov for å øke kostnadsrammen for å sikre gjennomføring av prosjektet. Det er også gledelig og bra at det er en samlet komité som tilrår den økte rammen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:51· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Det viktigste i folks liv skal være det viktigste i politikken. Derfor er det avgjørende at når folk opplever utfordringer i hverdagen – i denne saken folk med funksjonsnedsettelse – må vi ta det på alvor. Det er ikke alltid at svaret er nye lover eller nye forskrifter. Ofte ligger svaret i å sjekke ut om gjeldende lovverk følges og praktiseres på en god måte og ikke minst få identifisert et eventuelt behov for forbedringer. Derfor er også jeg veldig glad for at vi kan samle Stortinget for å påpeke at det er nødvendig å ha en runde på praktisering og å identifisere eventuelle forbedringer. Det er et tydelig signal. Det er ikke ofte, men desto bedre er det at vi kan samle oss i denne salen om en så viktig sak. Vi støtter selvfølgelig det forslaget vi er medforslagsstillere til, forslag nr. 4. Vi støtter ikke forslag nr. 5. Grunnen er veldig enkel: Vi mener at det er ivaretatt allerede i forslag nr. 4. Det er altså årsaken til at vi ikke støtter det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:04· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Jeg så for meg en avslutningskommentar, men min siderepresentant har også tegnet seg, og det er selvfølgelig greit. Når det gjelder den usikkerheten om hvem som støtter forslag, og hvem som fremmer forslag, kan jeg bare understreke og forsikre om at det ikke er så viktig for oss hvem som fremmer et godt forslag. Det er ikke copyright på god politikk. Jeg kan likevel understreke at vi i stor grad har bidratt til både tekst og retning. Så er FrP litt på krigsstien igjen, i og med at man problematiserer denne prosentdelen. I dag er eierandelen 34,6 pst., og hva de 0,4 pst. skulle bety for framtiden, har representanten Pollestad beskrevet ganske godt. Dette tror jeg håndteres veldig fint. Det som gjelder luftfartsformål, har statsråden og flere beskrevet. Det er ingen andre regler som skal gjelde her, enn det som gjelder for Avinor. Så til det med en saksordførers ansvar for saken: Det ble brukt et uttrykk om at det var snekret noe på bakrommet. Veldig tidlig i prosessen sørget jeg for at både posisjon og opposisjon fikk mine betraktninger knyttet til betingelser som kunne være aktuelle når det dannet seg et flertall for salg. Så dette var kjent for veldig mange partier på forhånd, selv om ikke alle detaljene var det. Åpenhet knyttet til betingelser som var nødvendige, har jeg hatt hele tiden. Så er det dette med soloppgangen som en definisjon på hvordan et parti som ser at når primærstandpunktet ikke blir ivaretatt, må man finne gode løsninger og være pragmatiske. I min verden er soloppgangen rød, oransje og rosa – nærmest et prideflagg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:13· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Jone Blikra (A) [12:13:00] (ordfører i saken): Saken vi skal behandle i dag, om salg av Haugesund lufthavn Karmøy, kom veldig sent inn til komitébehandling med tanke på fastsatte frister. Komiteen valgte likevel å behandle saken, og jeg er trygg på at forslaget, til tross for tidspress, har fått en forsvarlig behandling. Det er kommet inn fire høringssvar, fra henholdsvis Næringsforeningen Haugalandet, Haugalandsrådet, Karmøy Næringsråd og Delta Luftfart. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og vilje til å finne gode løsninger. Jeg vil nå gå over til å argumentere for Arbeiderpartiets syn. Avinor-modellen er for Arbeiderpartiet selve grunnsteinen for å opprettholde et desentralisert og økonomisk bærekraftig flytilbud over hele landet. Modellen gjør det mulig å opprettholde flyplasser i Norge uten statlig driftstilskudd. Modellen er et spleiselag der staten eier og drifter lufthavner i et nasjonalt nettverk. Driften av Haugesund lufthavn Karmøy er på mange måter spesiell ved at det i 2017 ble innført en tjenestekonsesjon som betyr at Avinor fortsatt skulle eie lufthavnen, mens driften skulle settes bort til andre aktører. Den daværende Solberg-regjeringen ønsket ikke å utvide ordningen til andre lufthavner enn Haugesund lufthavn Karmøy. Dette gjør lufthavnen spesiell. I saken vi behandler i dag, så vi tidlig at det lå an til et flertall for forslaget om salg i denne sal. Når vi ser at Arbeiderpartiets primærstandpunkt er på vei inn i solnedgangen og i ferd med å forsvinne, har vi to alternativer: enten å forholde oss passive og sitte rolig i et mindretall eller være med på å påvirke det endelige resultatet. Arbeiderpartiet valgte det siste. Vi tok initiativ til å jobbe fram nødvendige betingelser for et eventuelt salg, noe som kommer fram i løst forslag nr. 1 eller forslag nr. 1. Betingelsene skal sikre formålet, nemlig å gi folk og næringsliv på Haugalandet et sikkert, godt og forutsigbart flytilbud. Samtidig påpeker og framhever vi Avinors viktige rolle. I stedet for å være i solnedgangen ønsker Arbeiderpartiet å være i soloppgangen og bidra til kompromisser og brede forlik gitt den parlamentariske situasjonen, uten å miste kontakt med sitt eget primærstandpunkt. Arbeiderpartiet står sammen med Senterpartiet i forslag 1 og inviterer herved andre partier i salen til å støtte dette forslaget direkte eller subsidiært. Arbeiderpartiet har også et eget løst forslag, et forslag som understreker statens og Avinors viktige ansvar for å sikre drift på lufthavnen, og løfter dermed det forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:57· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Ja takk til begge deler, eller ja takk til alt! Det er vel overskriften når Fremskrittspartiet snakker, også om jernbane. Først kritiserer man mangel på pengebruk og nødvendige investeringer, og så støtter man forslag om ytterligere investeringer på enkeltstrekninger, som samlet sett går langt utover det selv Fremskrittspartiet har lagt inn i eget budsjett på jernbane – altså ikke-prioriterte strekninger i vedtatt Nasjonal transportplan. Sak-til-sak-behandling av enkeltsaker som griper inn i bruken av investeringsmidler, er mildt sagt utfordrende. FrP snakker med utestemme om dobbeltspor Stokke–Sandefjord, de snakker med utestemme om behov for Ringeriksbanen, de snakker med utestemme om de fleste strekningene – på folkemøter og i leserinnlegg. Det er bekymringsfullt, og det må også være bekymringsfullt for folk i Vestfold og på Ringerike knyttet til: Skal denne strekningen nå gå foran? Så jeg vil egentlig utfordre Fremskrittspartiet helt konkret: Skal investeringene knyttet til det forslaget vi nå behandler, legges inn foran vedtatt investering på Ringeriksbanen og dobbeltspor Stokke–Sandefjord på planleggingsmidler, eller skal det legges inn bak de vedtatte prioriteringene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:54· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Fensfeltet i Telemark er ikke bare et lokalt anliggende, det er et område med nasjonal og internasjonal betydning. Mineralene på Fensfeltet er avgjørende i mange sammenhenger. Det gir Norge en mulighet, men det gir også et ansvar. I Telemark har vi over tid sett en offensiv og viktig satsing fra Rare Earths Norway, REN, som sitter på ca. 90 pst. av rettighetene til mineralforekomstene. De har løftet fram Fensfeltet som en strategisk ressurs ikke bare for Norge, men for Europa. Det er en ambisiøs og framtidsrettet tilnærming som kan bidra til å bygge nye verdikjeder, skape arbeidsplasser og styrke vår egen forsyningssikkerhet. Det fortjener ros. Samtidig er det positivt å se at selskapet legger vekt på kunnskap, dialog og langsiktighet i utviklingen av prosjektet. Det er lett å snakke om verdier og potensial på nasjonalt nivå. Det er noe helt annet å stå i det lokalt, i en relativt liten kommune som Nome kommune, som skal være både reguleringsmyndighet, samfunnsutvikler og nabo. Nettopp her vil jeg også trekke fram det imponerende arbeidet som er gjort i kommunen. Å håndtere en sak av denne størrelsen, med komplekse faglige spørsmål, stort offentlig engasjement og sterke interesser, stiller enorme krav til kapasitet og kompetanse. Kommunen har vist vilje til grundighet, til involvering og til å legge til rette for åpne prosesser. Det står det respekt av. Når en kommune får et prosjekt av denne størrelsen på bordet, handler det ikke bare om økonomi og arbeidsplasser. Det handler om natur, om lokalsamfunn, om tillit og om evne til å ta beslutninger under press med mange sterke interesser rundt seg. Derfor må vi også erkjenne at små kommuner trenger støtte i slike prosjekter. Vi kan ikke forvente at små fagmiljøer alene skal bære ansvaret for beslutninger som får konsekvenser langt utover kommunegrensene. Vi kommer ikke videre ved å snakke forbi hverandre. Vi kommer videre ved å lytte. Vi må ta bekymringer på alvor og være villige til å justere kurs, og vi må sikre at beslutninger som tas, er kunnskapsbaserte, åpne og forankret. Fensfeltet kan bli et viktig kapittel i norsk industrihistorie, men hvordan det kapittelet skrives, avhenger av oss, av hvordan vi balanserer behovet for utvikling med hensynet til natur, lokalsamfunn og demokrati. Samtidig er det er tidskritisk å komme videre. EUs mineraltog går nå. Vi har en plikt til å sørge for at vi ikke bare er på perrongen, men om bord på toget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:39· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026))

  Jone Blikra (A) [10:39:27] (ordfører for saken): Proposisjonen vi skal behandle, omhandler forslag til finansiering av fylkesveiprosjektet Ørnes–Glomfjord i Nordland. Finansieringen består av fylkeskommunale midler og bompenger. I komitébehandlingen stiller hele komiteen seg bak finansieringen, minus Fremskrittspartiet, og jeg regner med at Fremskrittspartiet selv både fremmer forslaget og argumentere for hvorfor de ønsker å stemme imot. De øvrige partiene har sluttet seg til proposisjonen, og det er en forutsetning for at vi kan komme i gang med anleggsstart i løpet av 2027.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:25· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

  Nå må vi sørge for at man holder seg innenfor saken, og det gjør vi så langt – men debatten dreier litt nå. Det er noe merkelig at Fremskrittspartiets representanter her framstår som de store, sterke EU- og EØS-motstanderne. Hvis det er ett parti som har framstått renhårig som motstandere, er det Senterpartiet. Direktivet om den fjerde jernbanepakken er et stort samferdselsdirektiv. Ja til direktivet, sa Fremskrittspartiet – riktignok etter en utsjekk med Høyesterett. EUs taxiliberaliseringsdirektiv fikk et stort ja fra Fremskrittspartiet. Det er tusenvis av direktiver de har stemt ja til. Å gjennom denne saken prøve å framstå som man er en innbitt motstander av at ting skal bestemmes i Brussel, blir noe spesielt. Uansett er det denne sal som vedtar lover. Det blir norsk lov. Det er denne sal som vedtar lover når det gjelder innlemmelse i direktivene. Det blir veldig spesielt når noen av de største reformene som vi har vært motstandere av, ble innført gjennom et ja til flere EU-direktiv fra Fremskrittspartiets side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:09· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

  Det er vel første gang – i denne sesjonen i hvert fall – at jeg omtrent har strøket alt jeg har skrevet i innlegget mitt, og bare kan si at jeg er hjertens enig med forrige taler, representanten Helleland, mye opp mot 90 pst., så jeg skal ikke gjenta argumentene. Det er de samme argumentene vi også har til både innstilling om samtykke og innstilling til lov om infrastruktur, så jeg skal ikke plage forsamlingen med å gjenta argumentene til forrige representant. Jeg vil bare understreke at vi selvfølgelig støtter 100 pst. opp under regjeringens forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:25· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Jeg tror representanten fra Høyre prøvde å tolke meg i beste mening, det var nok jeg som var veldig uklar. Det jeg prøvde å si, var at i politikkens verden og i den realiteten vi står i nå, står det egentlig mellom to forslag. Det foreligger ikke noen andre forslag. Ut fra replikkvekslingen her, og ut fra den usikkerheten som er knyttet til det, vurderer vi det slik at det forslaget som ser ut til å få flertall nå, er – unnskyld uttrykket – det verste forslaget. For å lande på et forslag som er hakket bedre, ville vi støttet SV hvis det hadde fått flertall. Vi kommer ikke til å stemme for SVs forslag, men vi har håpet på en mulighet for at SV kunne få flertall for det. Da hadde vi kunnet være med i et slikt flertall, for vi mener det er mer planmessig og riktig å gjøre det på den måten, selv om det også inneholder noen utfordringer knyttet til hvordan det er formulert. Det er realiteten og realpolitikk, og det må vi forholde oss til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202618:46· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Igjen diskuterer vi en sak med grunnlag i et Dokument 8-forslag, hvor utfordringen er: Hva er konsekvensen av å vedta dette forslaget? Jeg oppfatter at de ulike partiene som støtter det, tolker litt forskjellig hva som legges i det, og hva som er konsekvensen. Det er selvfølgelig utfordringen. Et Dokument 8-forslag er en viktig institusjon i Stortinget, men det er ingen krav til konsekvens i høringsinnspillene fra dem det faktisk gjelder – her gjelder det alle fylkeskommunene, stort sett – og om de har fått mulighet til å komme med sine innspill. Så jeg er noe bekymret for det, også når statsråden i sitt brev opplyser at forslaget ikke er i tråd med ansvarsfordelingen i gjeldende veilov – at vi gjør noe her som i utgangspunktet er i strid med ansvarsfordelingen som er beskrevet i veiloven. Det kan høres enkelt ut, at en bro er en bro, men definisjonen på bro i veiloven er ganske klar, så en kulvert med lysåpning eller spennvidde på over to en halv meter er også en bro. Det vil også være med i dette. Da snakker vi om ti tusener av statlig bygde kulverter og broer som skal vurderes overtatt av staten i forhold til vedlikeholdsansvar, selv om det eventuelt er en fylkesvei på hver side. Jeg beskriver det bare – ikke fordi jeg ikke forstår at det er nødvendig å se på hvordan vi vedlikeholder broene våre, men er dette måten å gjøre det på? Derfor er jeg veldig glad for det løse forslaget som ble levert av SV i dag, som er helt i tråd med å ta forslaget som blir løftet, på alvor, og samtidig sette det inn i en sammenheng hvor vi har muligheten til å vurdere dette på en noe bedre måte. Skal de fylkeskommunene som f.eks. konkret har satt av penger i sine budsjetter til brovedlikehold, da overføre de pengene til staten? Det er mange spørsmål knyttet til et sånt ganske omfattende forslag. Derfor er jeg, som sagt, veldig glad for det løse forslaget fra SV. Vi kommer ikke til å støtte tilrådingen fra komiteen, slik den foreligger. Håpet er eventuelt å få flertall for å kunne støtte SVs forslag – at det er det som blir fasiten og avslutningen på den saken, eller starten på den saken videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:59· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))

  Jone Blikra (A) [17:59:58] (ordfører for saken): Forslaget om opprettholdelse av hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen er nevnt som punkt én i representantforslaget. Det er også et punkt to, og det er egentlig et forslag om prioritering i neste Nasjonal transportplan, som en del av dette. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt og MDG. FrP og Senterpartiet har mindretallsforslag som jeg regner med at partiene fremmer i tur og orden. Jeg vil gå direkte over til Arbeiderpartiets innlegg knyttet til representantforslaget. Den viktigste utfordringen med det er at Stortinget har lagt føringer for hvilke veier som skal være riksveier. Det er vedtatt i denne sal, og Statens vegvesen bruker det som sitt utgangspunkt. Det er åpenbart at vi trenger lik praksis landet over. Hvis man gjennom Dokument 8-forslag skal etablere ulik praksis og ulik vurdering, vil vi få enkeltvedtak på enkeltstrekninger, avhengig av hvem som tar det opp i denne sal, og det er utfordrende på et sånt område. Jeg synes at Høyre problematiserer dette og sier at vi bør se på muligheten for eventuelt å gjøre noen endringer, men at man da må ta det helhetlig, nemlig i Nasjonal transportplan, slik at hele landet blir behandlet likt og ikke tilfeldig. Når det gjelder punkt to, går det rett inn i prioriteringen av prosjekter i Nasjonal transportplan. Er det noe vi i komiteen vet, er det at dette er et omfattende arbeid. Å kunne snuble i tidligere lovnader og prioriteringer ved nå å ta inn enkeltstrekninger gjennom et Dokument 8-forslag gjør det ganske utfordrende. Jeg håper at man har det med seg når det gjelder å stemme for forslag om allerede nå å peke på enkeltstrekninger i Nasjonal transportplan.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:52· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Når det gjelder polarisering og debatt: Det er tydeligvis en strategi at alt skal forklares med at alt er gærent, og ingenting funker i dette landet. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes man går veldig langt når man begynner å sammenligne politiske motstandere med et visst tvilsomt italiensk firma som jeg ikke bør bruke navnet på engang. Da går man veldig langt. Men vi har fått noen svar. Fremskrittspartiet har tydelig sagt at de har lagt inn like mye penger til by i sitt alternative budsjett. Det kan være riktig, men da glemmer man den andre biten. Når man i tillegg finansierer alle bompengene i disse prosjektene – bare i vår del av verden, i Grenland, er det på 2,5 mrd. kr. Jeg ser for meg at man sørger for også å få finansiert opp alle bompengeutgiftene, for å si det sånn, i tillegg til bypakkene. For en gangs skyld ser jeg nå fram til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Så er det dette med frihet og frivillighet. Det er lokale myndigheter som gjennom lange prosesser blir enige om at vi ønsker å utvikle byområdene våre på en viss måte. Da er systemet at staten stiller opp. Man kan ikke klare å presentere det som at staten påtvinger verken innbyggere eller lokale og politiske myndigheter noe som helst. Det blir veldig rart når man samtidig snakker om frihet – den enkeltes frihet. Skal ikke det lokale demokratiet også ha en frihet til å bestemme over sin hverdag og hvordan man ønsker å utvikle byen sin og bygda si? Dette kaller altså FrP for en tvangstrøye. Jeg forstår argumentasjonen, og jeg forstår måten å debattere på. Man skal svartmale. Det er en kombinasjon av å miste politisk hukommelse og å beskrive dagens situasjon på en måte som nesten ikke er denne salen verdig. Når en kaller dette for ufrivillighet og å tre noe ned over hodene på folk, blir det en vanskelig debatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:15· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Jeg har nesten lyst til å starte der forrige taler sluttet: frihet til å velge. For en del år tilbake – og dette er ikke tull – var det mest forurensede stedet i verden Grenland. Det var kjent for den gul-rosa tåken som lå over industriområdene og byene. Staten krevde miljøtiltak. I samarbeid med industrien gjennomførte man dette, man ryddet opp. I et samarbeid mellom stat, lokale myndigheter og industrien fikk man dette til, men det startet med at staten måtte komme med pekefingeren. Det var vanskelig å bo der, det var vanskelig å puste, og en del av problemet var også svevestøv i byene grunnet biltrafikken. Man måtte gjøre noe. Bypakke Grenland ble innført. Til nå er det gjennomført 37 prosjekter til en verdi av cirka 2,5 mrd. kr. Man snakker om bilfiendtlighet her. På de ni årene er det bygd 8 kilometer gang- og sykkelvei, nesten 8 kilometer ny vei, 7 kilometer fortau, 2,5 kilometer tosidig sykkelfelt og 10 kryssutbedringer, bedre framkommelighet for bil og en gang- og sykkelbro. I tillegg er det inngått en belønningsavtale på cirka 100 mill. kr i året med grenlandskommunene, som har gjort at vi har et av Norges billigste busstilbud – bortsett fra i kommunen Bamble, hvor man ikke ønsket å være med i bypakken. De som bor i Bamble – hvor min medrepresentant fra Telemark forresten sitter i kommunestyret – betaler nesten tregangeren for bussbilletten kontra sine naboer andre steder. Man har ulike rabattordninger for familier, gratis gruppereiser, kampanjer, forsterket drift og vedlikehold av sykkel- og gangstier og et samarbeid med bedriftene for å øke bruk av kollektiv. Dette virker, og det er dette vi ønsker skal fortsette. Folk som opplever disse tiltakene, opplever en bedre og sunnere hverdag, rett og slett. Når alt dette skal bort, er jeg spent på de 2,5 mrd. kr i den første pakken, de 3,4 mrd. kr i den andre, hvis man får en avtale der, og belønningsavtalene. Kommer det med i Fremskrittspartiets forslag til alternativt budsjett, eller blir disse pengene borte fra Grenland? Kan man love at alle de pengene som nå strømmer til vårt område, blir ivaretatt gjennom Fremskrittspartiets forslag til alternativt budsjett?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202611:25· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  Jeg vil gjerne starte med det positive i at vi i dag behandler en sak om FOT-ruter – et statlig tiltak og statlig subsidiering av et tilbud som distriktene våre er helt avhengig av, både innbyggere og næringsliv. Regjeringen har vært og er som en omsorgsperson for FOT-rutene og har vist det gjennom praktiske bevilgninger i budsjetter. Alle partiene på Stortinget har et ønske om et godt FOT-rutetilbud i vårt langstrakte land. Vi er ikke alene. Både Frankrike, Spania, Italia, Hellas og Sverige har lignende ordninger, men vår vilje til å bruke en stor andel av våre skattepenger og samferdselspenger på en slik ordning setter oss i Norge i en særklasse. Jeg regner med at det er tilfeldig, men denne debatten om FOT-ruter kommer mens vi går inn i pinsen – Kirkens bursdag – og denne bursdagen markerer starten på å spre det glade budskap. Jeg tror også vi skal være klare på at vi som nasjonalforsamling samlet kan spre det glade budskap knyttet til prioritering av FOT-ruter, for det er vi faktisk enige om. Det vi diskuterer her, er ikke for eller imot FOT-ruter. Det er anbudsutforming som er temaet. Det er to ting som har forundret meg litt når det gjelder hvordan man beskriver anbudet – for det første selve mekanismen knyttet til anbudsprosessen. Det kan virke som om noen argumenterer for at det anbudet beskriver, blir resultatet. Et anbud i FOT-sammenheng beskriver et minstekrav. Ingen vet hva flyselskapene svarer med, og her ligger det muligheter for eventuelle endringer gjennom markedets svar. Hvordan man argumenterer mot anbudsprosessen, synes jeg er utfordrende på mange måter. Jeg forstår godt at de områdene som blir forespeilet endringer, reagerer. Det har jeg respekt for. Dette tar vi også på alvor, men vi er uenige om hvordan vi skal møte det. La oss være uenige, men uenigheten må basere seg på fakta. Her vil jeg bruke min kollega fra Telemark Bård Hoksrud sine uttalelser når han er i diskusjoner: La oss være ærlige. Alle flyplassene får like mange avganger, utenom Florø, som – kanskje – kan få en mindre, men det vet vi ikke før vi får tilbudet fra flyselskapene. Man har fortegnet dette som at vi raserer et FOT-rutetilbud. Nei, vi gjør ikke det, og vi vet faktisk heller ikke hvordan flyselskapene agerer på et anbud. Men summen bør uansett være at vi alle vil ha et best mulig FOT-rutetilbud, og vi hegner om FOT-rutekonstruksjonem og ønsker å utvikle den.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202618:37· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Naturlig nok har denne saken ført til at man i komiteen er ganske spredt i oppfatning – alt fra å styrke Nye veier til å avvikle Nye veier, så spennet er ganske stort. Hvordan man skal organisere og bruke Nye veier til det beste, er en spennende debatt. Men jeg vil påstå at forslagene er litt spesielle, siden de tre første er å allerede nå be Stortinget fatte vedtak om prioritering i statsbudsjettet for 2027. Jeg vil se den regjeringen som ville akseptert at man i enkeltsaker faktisk går inn og fatter vedtak om å øke investeringsrammen for Nye veier, foreslår egen drift og vedlikehold i Nye veier i statsbudsjettet og en oppstartsbevilgning for ett prosjekt. Så kan man si at dette var en del av NTP-en, og jeg ser at kritikken er at regjeringen ikke har fulgt det opp, men det betyr også at dette settes foran andre. Man må prioritere. Hva med de andre prosjektene som har ventet i Nye veier? Dette er Nye veiers ramme, hva med Statens vegvesens prosjekter? Jeg har ikke sett noe forslag om å øke rammen til Statens vegvesen. Hva med E134, som vi har ventet på, når Høyre og FrP går inn og prioriterer et prosjekt utenfor? Jeg synes det er noe spesielt når man gjør det på denne måten. I tillegg er det en del forslag knyttet til Nye veiers organisering i forhold til Statens vegvesen. Statens vegvesen har jo også et kontrollansvar, et godkjenningsansvar og et overordnet ansvar. Det å fremme forslag om å likestille Statens vegvesen og Nye veier også på det feltet krever nok en noe større debatt, som vi nok, håper jeg, kan ta i forbindelse med Nasjonal transportplan. Vi kan ikke drive med enkeltvedtak i budsjettet. Vi forfordeler et utbyggingsselskap kontra et annet, og vi drar fram et representantforslag i en enkeltsak, en enkeltinvestering som står i konkurranse med flere andre. Det er hovedårsaken til at vi ikke støtter forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202618:28· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))

  Jeg holdt på å si «beklager», men noen ganger er det holdt innlegg som gjør at man må trykke på knappen og tegne seg til innlegg. Denne elendighetsbeskrivelsen er tydeligvis en strategi. Det er elendig i helsevesenet, i skolene og over hele landet – det er visst et elendig land vi lever i – og også innenfor veisektoren. Det er ikke måte på hvor gærent det er, og det er ikke måte på hvor lite alle andre gjør. Representanten Hoksrud var inne på dette med å åpne prosjekter, og at de prosjektene som har blitt ferdigstilt i vår tid, har blitt satt i gang av FrP – de satt jo i regjering. Det samme gjelder andre veien, bakover: E18 gjennom Vestfold: Jens Stoltenberg E6 Minnesund–Gardermoen: Stoltenberg E39 i Møre og Romsdal: Stoltenberg Oppstart av arbeidet med Ryfast: Stoltenberg, men ferdigstilt da Solberg-regjeringen kom på Sånn har det alltid vært. Det tar ca. 12 år før man starter. Det ansvaret man har, er selvfølgelig å følge opp med finansiering. Til dette med politikontroller: Det er suksess når man ikke ser politiet. Her har man misforstått politiets oppgave. Hvis man ser en laserkontroll, er hele laserkontrollen borte. Kjører man ikke fort, blir man ikke stoppet, og da ser man ikke politiet. En tredjedel av utrykningspolitiets biler er sivile – det er sivil overvåkning. Så man må være litt forsiktig med å kritisere og si at de som jobber i politiet, ikke er til stede. Mener man virkelig at det er greit å varsle om kontroller? Jeg synes ikke det er greit. Vi får vel en egen sak om det etter hvert, at det i tillegg skal være et trafikksikkerhetstiltak. Den elendighetsbeskrivelsen man kommer med, uansett hva man gjør og ikke gjør, og uansett hva man prioriterer, klarer å provosere litt, for den er gjennomgående på alle samfunnsfelt. Det er kun ett parti som står bak denne elendighetsbeskrivelsen. Her synes jeg at man skal være litt ærlig, som Bård Hoksrud pleier å si. La oss være ærlige.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202618:13· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))

  Jeg tok ordet, for jeg synes det er litt synd at man i en så alvorlig debatt om trygge veier og trafikksikkerhet kamuflerer det i behovet for flere firefelts veier. Det er veldig synd. Det er alvor rundt dette med å sørge for at ingen omkommer i trafikken. Man snakker om å snakke sant. Jeg trenger ikke å gjenta statsråden på hva som er årsaken til dødsulykkene og de alvorlige ulykkene: i stor grad førerfeil. Det er ikke den veien som ligger der, som fører til den dødsulykken, det er førerfeil. Svaret er da å bygge større og bredere veier. Ja, det er riktig at når man har motorvei som deler trafikken, er det færre ulykker, men jeg kan love dere: Jeg har rykket ut til trafikkulykker på motorvei ved skifte av felt, og konsekvensen av en ulykke i 130 km/t er femtigangeren i alvor på ulykken når det først skjer. Det er færre ulykker, men når ulykkene skjer, er konsekvensene så til de grader større. FrP er ikke imot, men nesten imot, gjennomsnittsmåling av fart, som vi vet kanskje er det viktigste verktøyet – fordi fart og rus er noen de viktigste årsakene til dødsulykker. De er for at vi skal ha et varslingssystem i bilen som varsler politikontroller både ved rus og fart. Jeg synes det er litt spesielt å høre at begrunnelsen er trafikksikkerhet, at det er bakgrunnen for og årsaken til representantforslaget, og så er det en fordekt argumentasjon for å bygge mer motorvei. Da er det ikke trafikksikkerhet man faktisk er opptatt av. Man tar ikke inn over seg det som er sant, det som faktisk er statistikken: Hvorfor dør folk i trafikken? Veiens standard har selvfølgelig noe å si. Årsaken til at folk blir drept i trafikken, er ofte det som er rett utenfor veien. Derfor har Statens vegvesen, Nye veier og andre brukt mye tid og penger på å renske opp langs veiene, for det er det man møter umiddelbart i grøfta, som ofte tar liv. Når det gjelder møteulykker, har vi dårlig statistikk på det. Det er dessverre flere møteulykker som også dreier seg om selvmord. Jeg har selv rykket ut til litt over 30 dødsulykker. Jeg har aldri opplevd at det var veiens standard som var ulykkesårsaken når vi har etterforsket dette. Det kan være tilfeldig, at det bare gjaldt meg, men statistikken viser akkurat det samme: Det er førerfeil som i stor grad er årsaken til alvorlige ulykker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202616:35· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

  Jeg tok sjansen på at jeg nå kan takke for debatten, og jeg skal ikke forårsake at noen må ta ordet etter at jeg holdt innlegget. Jeg vil bare understreke, med hensyn til å støtte forslag: Forslaget fra Høyre og FrP har nå flertall, ut fra dem som har meldt sin støtte, med 87 av 169 stemmer. Å støtte andre forslag vil det da være urimelig at vi gjør. Vi mener faktisk at det å involvere lokale myndigheter med et forslag til løsning er det som er den beste løsningen for de fleste typer prosjekter, og det å ha respekt for lokaldemokratiet. Det er derfor vi per nå ikke har synliggjort noe støtte til MDGs forslag. Det er lang tid til torsdag, sånn sett, men her i dag er det nå etablert et flertall på 87 stemmer, med Høyre, FrP, KrF og Rødt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202616:30· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

  Det er litt synd at denne typen debatter blir en blanding av prinsippet til FrP om å avvikle alt som heter bomstasjoner, som man selv innfører når man sitter i posisjon, og det å prøve å finne fornuftige løsninger basert på det omforente regelverket vi har med fylkeskommuner, kommuner og staten når det gjelder å finansiere veiene våre. Det er ingen uenighet om å søke å finne en løsning. Den proposisjonen som ble vedtatt i denne sal – og jeg tror den var enstemmig, men det er mulig at det var noen som stemte imot – åpnet ikke for denne typen løsninger med fritak. Det bestemte Stortinget. Da blir det litt urimelig å komme tilbake og si at man ikke mente det. Dette var et pålegg til fylkeskommunene med tanke på hvordan man skulle utforme en slik type finansiering. Det er flere andre muligheter vi faktisk har, og det er noe som ikke blir nevnt her i debatten. Man nevner fylkesrådet i Akershus som støtter representantforslaget, men det står også at det er med forutsetning om at beboerfritak ikke påvirker nedbetalingsplanen i prosjektet. Det har man altså ikke tatt med. Det er der den lokale vurderingen kommer inn, ikke overprøvingen fra Stortinget. I tillegg har departementet i brev sagt at de ikke vil motsette seg initiativ og kompensasjon fra lokale myndigheter til innbyggere på Sollihøgda. Det står i brevet, man vil ikke motsette seg det, men her er det snakk om hvordan vi faktisk gjør det, og at de som sitter med risikoen for å vurdere prosjektet, ikke ønsker å innføre noe eller beslutte noe over hodet på noen som kan sette prosjektet i fare. La oss i det minste la dem som sitter med beslutningsmyndigheten, få lov til å utrede. Det er vilje til å finne en løsning. Det er synd at en sånn type sak blir litt forgiftet av den aktive motstanden mot alt som gjelder bompenger i stedet for å finne konkrete, gode løsninger for hvert enkelt prosjekt, med respekt for dem som sitter med lokal risiko og som har fattet lokale vedtak. Og igjen: Vær så snill å ta med hele argumentasjonen, også for Akershus, nemlig det med så sant det ikke ødelegger for finansieringen av prosjektet. Det sto etter komma.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202615:51· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

  Jone Blikra (A) [15:51:12] (ordfører for saken): Saken knyttet til bompengeprosjektet E16 Bjørum–Skaret har naturlig nok vekket stor interesse, spesielt knyttet til situasjonen for beboerne på Sollihøgda. Det er også grunn til å minne om at prosjektet er viktig for å fjerne en flaskehals på en viktig veistrekning, og ikke minst for å gi en tryggere, mer effektiv og mer forutsigbar vei for trafikantene. Som alle andre bompengefinansierte prosjekter, er selve bompengeopplegget ofte tema, også her, og som alle andre bompengefinansierte prosjekter, bygger også dette prosjektet på lokalpolitiske vedtak som senere er fulgt opp av Stortinget gjennom egen proposisjon. Naturlig nok er det i komiteen ulikt syn på hva som nå er riktig å gjøre, på hvilken måte, og i hvilken rekkefølge. Bak komiteens tilråding står Høyre og Fremskrittspartiet. Det er også i dag fremmet et løst forslag fra MDG i saken. Jeg håper på en god debatt og vil komme tilbake til Arbeiderpartiets syn på saken i et eget innlegg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202613:41· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Rem, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å redusere bompengebelastningen på rv. 4 (Innst. 240 S (2025–2026), jf. Dokument 8:173 S (2025–2026))

  Det er ingen tvil om at utbyggingen av rv. 4 er viktig, både for lokaltrafikken og gjennomgangstrafikken. Utbyggingen og dagens takstnivå er i samsvar med lokale vedtak, og lokale vedtak er jo det som var hovedpoenget her. I dette tilfellet er det Innlandet fylkeskommune som bærer risikoen gjennom garantiansvar. Så sier man at ting har endret seg. Den siste proposisjonen ble vedtatt i 2021, ved daværende regjering, her i denne salen. Det er ikke noe problem å forstå og se at enkelte prosjekter kan ha utfordringer knyttet til bompengebelastning. Spørsmålet er om det er gjennom representantforslag vi skal endre forutsetningene for prosjektene. Et representantforslag krever ikke utredning eller konsekvens. Er det riktig at de som har vedtatt finansiering, og som har tatt et økonomisk garantiansvar, ikke skal høres? I dette tilfellet har Innlandet fylkeskommune stilt som garantist for et lån på 3 200 mill. kr. Det foreligger ikke noe forslag om inndekning eller endringer i prosjektet. Arbeiderpartiets prinsipielle syn når det gjelder disse bompengesakene, er egentlig veldig enkelt: Bompengefinansieringen ligger på lokale vedtak, og det synes jeg at vi skal respektere. Tett dialog er nevnt som svar, mellom departement og garantisten. Behandlingen er ny behandling i fylkestinget i Innlandet. Behandlingen er utredning og konsekvens av prosjektet ved eventuelt å redusere bompengene og eventuelt et ønske om en ny proposisjon på Stortinget. Det er behandlingen – nettopp av den årsak at det er lokale styresmakter som håndterer prosjektet, som må vite hva som er konsekvensen av å endre finansieringen, og som da må ta beslutningen, om man ønsker prosjektet på den ene eller den andre måten. Så egentlig snakker vi her om saksbehandling av hvordan vi skal sørge for at lokale myndigheter får sitt syn inn i saken, og få synliggjort konsekvensene, og at ikke Stortinget ved et representantforslag endrer hele forutsetningen for et prosjekt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202613:17· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Rem, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å redusere bompengebelastningen på rv. 4 (Innst. 240 S (2025–2026), jf. Dokument 8:173 S (2025–2026))

  Jone Blikra (A) [13:17:31] (ordfører for saken): Komiteen har, nok en gang, behandlet representantforslag om å redusere bompengebelastning i et prosjekt, denne gangen på rv. 4. Komiteen er innforstått med at dagens bompengefinansiering på rv. 4 bygger på lokalpolitiske vedtak. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet, men det er også slik at det i komiteen ikke er flertall for noe forslag. Derfor er tilrådingen at representantforslaget vedlegges protokollen. Jeg forutsetter at de partiene som har forslag i innstillingen, selv fremmer disse, og jeg vil komme tilbake til Arbeiderpartiets begrunnelse for vårt forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202610:37· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen, Monica Molvær og Harry Valderhaug om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen (Innst. 222 S (2025–2026), jf. Dokument 8:131 S (2025–2026))

  Det er viktig å understreke at de utfordringene som er beskrevet, er reelle. Vi må ta folk på alvor, og jeg synes innlegget fra Høyres representant der hun beskrev det, var bra. Uenigheten ligger ikke der. Det vi egentlig snakker om, er: Hva skal Stortinget på vegne av en fylkeskommune som sitter som garantist, og som sitter med ansvaret, gjøre? Vi hører også på debatten, og som noen har sagt her, de tror fylkeskommunen vil gjøre det, vi får håpe at fylkeskommunen gjør slik og slik. Det vi egentlig diskuterer, er hvordan vi skal operere knyttet til slike typer saker. Jeg har respekt for lokaldemokratiet. Jeg har respekt for at om man ønsker endringer i denne typen saker – som er initiert av fylkeskommunen, som finansieres av fylkeskommunen, og som fylkeskommunen er garantist for – må henvendelsen komme fra dem som sitter med ansvaret. Det er det denne saken dreier seg om, at vi på Stortinget skal mene noe om å fatte vedtak som har direkte konsekvens for finansene til en fylkeskommune. Vi ønsker å ta imot ethvert lokalt initiativ både til endringer og til andre måter å løse det på og fremme det eventuelt gjennom en proposisjon, med skikkelig behandling, hvor vi vet konsekvensene, også for innbyggerne over tid. Så vær så god, fylkeskommune, gjør gjerne det! Men at vi i denne sal skal pålegge fylkeskommunen å forutsette noe på forhånd, synes jeg er vanskelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202610:25· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen, Monica Molvær og Harry Valderhaug om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen (Innst. 222 S (2025–2026), jf. Dokument 8:131 S (2025–2026))

  Dette er ett av en rekke representantforslag om reduksjoner eller endringer i finansiering av bompengeprosjekter. Jeg er klar over at disse forslagene kan være en protest i seg selv mot dagens system knyttet til finansiering av veibygging her i landet, et system som alle regjeringer, etter at den måten å gjøre det på ble etablert, har fulgt. Det kan selvfølgelig også være grunn til å se på enkelte prosjekter når f.eks. forutsetningene har endret seg. Det som er utfordrende, er når man her i salen utfordrer finansiering av enkeltprosjekter og foreslår endring av finansiering uten at de som har garantert økonomisk for prosjektet, er involvert – og at dette behandles som representantforslag, der det ikke er krav til utredning av konsekvenser. Det har vært, og er, fast praksis at alle bompengesaker starter med lokalpolitiske initiativ og vedtak. Så kan man si i denne saken: I innstillingen er det jo en oppfordring til dialog med lokale myndigheter. Det er riktig, men forslaget til vedtak legger en premiss fra Stortinget, nemlig at forhandlingene skal sikre reduksjon av passeringstak til 20 passeringer i måneden. En slik endring betinger en ny stortingsbehandling etter at Møre og Romsdal fylkeskommune selv har gjort sine vurderinger og behandlet det politisk. Poenget her er ikke å være for eller imot behovet for endringer, men om vi her på Stortinget skal innføre et system der de som eier prosjektet, tar den økonomiske risikoen og er garantist, skal forholde seg til at dette skal de gjøre uten at de var involvert i forkant. Stortinget har fastsatt takstnivå, og departementet kan ikke overprøve Stortingets vedtak på dette punktet gjennom forhandlinger, men som tidligere referert står fylkeskommunen fritt til å gjennomføre endringer dersom endringene er 100 pst. finansiert av fylkeskommunen. Ingen er tjent med å vedta endringer eller skape forventninger som ikke kan innfris. Det skaper uforutsigbarhet og risiko for at prosjektet ikke kan finansieres, og at det stopper opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202610:02· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen, Monica Molvær og Harry Valderhaug om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen (Innst. 222 S (2025–2026), jf. Dokument 8:131 S (2025–2026))

  Jone Blikra (A) [10:02:17] (ordfører for saken): I komiteen har vi et flertall bestående av Fremskrittspartiet og Høyre, med leders dobbeltstemme. Disse står bak flertallet og innstillingen. I innstillingen er det også beskrevet et mindretallsforslag, som jeg forutsetter at fremmes og argumenteres for av forslagsstiller. Jeg vil takke for samarbeidet og vil i senere innlegg komme tilbake med Arbeiderpartiets syn i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202611:30· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om stans i bruk av dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort samt endring av regelverket for vurdering av kjøreevne (Innst. 220 S (2025–2026), jf. Dokument 8:120 S (2025–2026))

  Vi hadde en veldig god start på debatten. Jeg startet med å skryte av at Fremskrittspartiet i sin tid løftet saken. Jeg skrøt av Høyres innstilling til saken. Jeg håpet på at dette kunne bli en gladsak for hele komiteen. Det er noe vi er veldig opptatt av. Vi må se dem som kjenner på de utfordringene med å miste førerkortet basert på denne typen undersøkelser. Jeg er litt lei meg for at debatten allikevel ender opp i at Fremskrittspartiet velger å være sinte. De velger å forskuttere det som allerede nå, på bakgrunn av hva Fremskrittspartiet i sin tid tok opp, er iverksatt. Vi får informasjon om at det legges ved et forslag til endringer før sommeren, men det skal skje en høring, og alle har sagt at vi i denne saken må basere oss på helsefaglige grunnlag før vi fatter noe vedtak. Det er jeg litt lei meg for, egentlig. Når det gjelder Høyres utfordring knyttet til forslag nr. 4: Grunnen til dette er igjen detaljnivået. I forslaget står det «førerkortforskriften», mens fagetatene sier at vi ikke trenger å endre forskriften, men veilederen. Det blir litt teknisk. Det betyr ikke at man er imot endringer, men jeg synes at man faktisk skal la dem som har greie på det, bestemme hvilken forskrift eller hvilke veiledere man bør bytte for å få dette til. Jeg tror uansett, etter å ha hørt innleggene, at vi er veldig enige om at vi nå er der vi skal være. Det har kanskje tatt litt lang tid, men forslagene kommer før sommeren, og så får vi vurdert dem. Igjen synes jeg det er litt leit at Fremskrittspartiet nå prøver å koke politisk suppe på frambeina på en mygg bare for å holde konfliktnivået oppe.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202611:05· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om stans i bruk av dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort samt endring av regelverket for vurdering av kjøreevne (Innst. 220 S (2025–2026), jf. Dokument 8:120 S (2025–2026))

  For tre år siden gikk jeg til øre-nese-hals for å sjekke ut dårlig søvn. Etter måling viste det seg at jeg hadde 40 pustestans i løpet av timen. Det medførte at jeg måtte levere fra meg lappen. Slik er regelverket – eller man må gå til behandling. Hva er årsaken til at vi har ulike regler og regler på mange felt knyttet til folks helse? Jo, det er trafikksikkerhet. Vi har det på mange felt, og det er viktig at vi har klare og skikkelige regler knyttet til trafikksikkerhet, for det er det det er: Hvem skal kjøre på veiene våre? Jeg vil i denne saken starte med å skryte, først av Fremskrittspartiet. Da bør man lytte. Fremskrittspartiet tok denne saken opp i forrige periode. Jeg var saksordfører på saken. Det medførte at det ble satt ned en gruppe for å se på endringer knyttet til representantforslaget. Jeg vil videre skryte av Høyres tilnærming til saken nå. Denne ekspertgruppen og Helsedirektoratet skal legge ut et forslag på høring før sommerferien 2026 knyttet til nødvendige endringer. Da er vi inne på fag. Grunnen til at det er litt problematisk å gå inn for å støtte forslag, er at per nå sier etatene at det ikke er nødvendig å endre førerkortforskriften, men at det er tilstrekkelig med endringer i førerkortveilederen. Da går man igjen inn i hvor detaljert forslag på Stortinget egentlig skal være. Forslaget som ligger her, er jo å endre førerkortforskriften. Det er årsaken til at vi ikke støtter noen av forslagene. Vi ser fram til at vi får en løsning – takket være initiativet fra forrige periode, takket være innstillingene fra egentlig alle partiene her og takket være at vi må og skal forholde oss til forslag til bedre løsninger, bedre målinger og at fagfolk får uttalt seg gjennom sommeren. Norges Optikerforbund har allerede gitt en uttalelse i denne saken. Norges Optikerforbund sier bl.a. at direktoratet i samråd med forskningsmiljøer burde definere tydelig hva som regnes som avvik ved testing av synsfelt, og at ny førerkortveileder bør være teknologinøytral. Dette bør vi lytte til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202610:50· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))

  Det er klart det sporer til innlegg etter representanten Hoksrud. Det å være høy og mørk er blitt referert til flere ganger. Verken Bård Hoksrud eller jeg er høye og mørke, vi er bare «og». Allikevel er det slik at når representanten Hoksrud sier at det var feil i innlegget på et generelt plan, så er det jo ikke det. Jeg var i budsjettdebatten. Jeg stilte et konkret spørsmål til representanten Sve om bompengesakene som Fremskrittspartiet hadde fremmet inneværende år hvor staten skulle overta et ansvar på inntil 50 mrd. kr. De fant ikke inndekning i Fremskrittspartiet forslag til alternativt budsjett. Spørsmålet var: Hvorfor klarer ikke Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å legge inn konsekvensene av sine egne forslag året før, altså 50 mrd. kr på bompenger? Svaret var: Vi har prioritert annerledes. – Og dette ligger på tape. Ellers er det viktig å få sagt at vi alle, og det tror jeg gjelder hele komiteen, er opptatt av å få finansiert og få bygd vei. Gjennom mange, mange år har vi hatt et system med bompenger, som Fremskrittspartiet flittig brukte. Representanten Hoksrud stod på valg i Telemark og sa: Stem på meg så blir bompengene borte. Det han sier nå, er at han samtidig sa, hvis Fremskrittspartiet får 50 pst. av stemmene. Jeg hørte ikke det i valgkampen, men nå er det svaret på hvorfor dette ikke skjedde da Fremskrittspartiet satte verdensrekord i antall bompengestasjoner og innkreving av bompenger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202610:05· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))

  Det er utfordringer med prosjektet E6 Melhus–Ulsberg, og det har ingen noen problemer med å forstå, ei heller med å forstå bekymringen. Den politiske utfordringen er hvordan vi løser dette. Alle bompengesaker vi etter hvert har fått og sikkert kommer til å få, bygger på lokalpolitiske vedtak. I dette tilfellet har det vært en grundig prosess i Trøndelag fylkeskommune og berørte kommuner. Alle berørte kommuner, og Trøndelag fylkeskommune, har sluttet seg til bompengeopplegget for prosjektet. Det betyr at Trøndelag fylkeskommune er garantist for økonomien i prosjektet. Alle forslag som endrer økonomien i prosjektet, som reduksjon av bompengesatser eller forlenget nedbetalingstid, har økonomiske konsekvenser som påvirker selve prosjektet. Hvem sitter med den økonomiske risikoen ved endringer? Jo, i dette tilfellet Trøndelag fylkeskommune. Hvem er da nærmest til å vurdere forslag til endringer? Jeg lar det spørsmålet henge i luften. Per nå er det kun ett av fem bompengepunkter som er åpnet for innkreving. Det er Kvål–Melhus, som åpnet i 2022. Ifølge Nye veier er det forventet at neste delstrekning, Berkåk–Vindåsliene, åpner i 2027. Dette er ikke et innlegg mot å gjennomgå bompengeopplegget for strekningen. Dette er et innlegg som argumenterer for at vi må gi bompengeselskaper mulighet til å skaffe seg nødvendige erfaringer og forutsetninger for eventuelt å foreslå endringer – ikke minst for fylkeskommunen, som sitter med den økonomiske risikoen i prosjektet, og som må få muligheten til å vurdere eventuelle endringer og faktisk be om det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202616:52· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Det er en mer usikker og farlig verden. Usikkerhet i verdensøkonomien merkes – det merkes i familier som prøver å få hverdagen til å gå rundt, og det merkes i bedrifter over hele landet. Nettopp derfor er det grunnleggende for Arbeiderpartiet at vi alltid gjør det vi kan for å hjelpe folk og bedrifter. I tillegg er det like grunnleggende at tiltakene vi setter inn, faktisk virker, og at de ikke skaper større problemer enn de løser. Høyre, Fremskrittspartiet og deler av opposisjonen tar til orde for å hastebehandle et forslag som vil koste flere milliarder kroner, uten å vise hvor pengene skal hentes fra – altså en flat reduksjon for alle, fattig og rik og alle næringer – og uten å sikre at det treffer de folkene som lider mest, og de næringene som trenger det mest. Det kan ikke Arbeiderpartiet være med på. Der jeg kommer fra i Telemark, er det mange andre målrettede tiltak jeg ville ha prioritert å bruke 4, 7 eller 15 mrd. kr i økte utgifter på statsbudsjettet på, f.eks. i bygg- og anleggsnæringen, som sliter, og i et landbruk i omstilling. Vi sier nei til forhastede løsninger og sier ja til tiltak som er målrettede, treffsikre og ansvarlige. Vi skal hjelpe folk, men vi skal gjøre det på en måte som sikrer forutsigbarhet, ikke bare i noen uker framover, men over tid. Det handler om å prioritere, det handler om å bruke fellesskapets ressurser klokt, og det handler om å føre en politikk som er rettferdig og som virker over tid. I Telemark får vi nå aksjonen «Dieselbrølet». Det har spredd seg til Agder, Stavanger og Hønefoss. Det planlegges en aksjon på E18 for å lage kaos i påsketrafikken. Det er ok å aksjonere, det er en rett vi heldigvis har. Mange av dem som heier på denne aksjonen, er kjente og ukjente FrP-ere. Det som forundrer meg, er at dette er de samme FrP-erne som kritiserte de unges klimabrøl for noen år tilbake. Dette var unge mennesker som protesterte, og som var redd for den utviklingen klimaet gikk mot, og som var representanter for en generasjon som vil oppleve å få en levestandard som er lavere enn sine foreldres. «Dieselbrølet» er altså supert og ok, mens de unges klimabrøl er hysteri. Disse prioriteringene er det verdt å merke seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202620:28· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Erlend Larsen om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser (Innst. 106 S (2025–2026), jf. Dokument 8:68 S (2025–2026))

  Det var ett ord som slo meg da jeg satt og hørte på debatten, og for så vidt forrige debatt: rolleforståelse. Forslagsstillerne beskriver faktisk utforming. Det er helt korrekt – et problem som allerede håndteres og løses av dem som har fagansvaret. De prøver rett og slett å sparke inn dører som står vidåpne. Planverket for navigasjonssystemet er allerede under revisjon. Avinor gjør løpende faglige vurderinger av hvilke systemer som skal fases ut, og hvilke som må styrkes. Det er ikke noe vi trenger å vedta i Stortinget, det skjer hver eneste dag i fagmiljøene. Statsråden er også soleklar i sitt svar. Luftfartsmyndighetene er i full gang med å vurdere behovene ved alle Avinors lufthavner, og sikkerhetsmyndighetene er naturlig involvert. Det er slik ansvarlig luftfartspolitikk fungerer, gjennom kunnskap, ikke gjennom politiske markeringer. Luftfartstilsynet, Nkom og Avinor overvåker GNSS-forstyrrelser kontinuerlig. Norge bidrar i internasjonale prosesser for å utvikle mindre sårbare systemer og beste praksis for flygning i områder med forstyrrelser. Det er dette som er realiteten, det er dette som er seriøst arbeid, og derfor må vi tørre å si det. Når Stortinget begynner å peke på konkrete tekniske løsninger, undergraver vi fagkunnskapen vi er helt avhengig av. Det er ikke vår jobb å overstyre eksperter på luftfartssikkerhet. Det er vår jobb å lage gode rammer, ikke detaljregulere teknologien. Forslaget vi behandler i dag, er et uttrykk for en uheldig trend, et stortingsregjereri, der enkelte prøver å kompensere for manglende gjennomslag med detaljstyring. Det styrer verken sikkerheten eller tilliten til politiske beslutninger. Sikkerhet i luftfarten oppnås ikke gjennom politiske stunt. Det oppnås gjennom faglighet, kontinuitet og samarbeid. Derfor trenger vi ikke dette forslaget. Vi trenger å la fagfolkene gjøre jobben sin.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202620:08· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Erlend Larsen om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser (Innst. 106 S (2025–2026), jf. Dokument 8:68 S (2025–2026))

  08:10] (ordfører for saken): Først: Takk for samarbeidet i komiteen, og takk til dem som har sendt inn høringssvar til saken. Som innstillingen viser, er det flertall for en tilråding der Arbeiderpartiet ikke er med. De partiene som står bak flertallsforslaget, vil selv redegjøre for sine standpunkt. Jeg vil komme tilbake til argumentene for at Arbeiderpartiet ikke støtter flertallet i mitt hovedinnlegg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202612:39· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2025 (Innst. 138 S (2025–2026), jf. Dokument 13 (2025–2026))

  Å delta i internasjonale parlamentarikerforsamlinger er viktig. Det er grunn til å understreke at dette er en viktig del av arbeidet med å være stortingsrepresentant. At norske parlamentarikere deltar i arbeid, samtaler og drøftinger og viser engasjement på den internasjonale arenaen, er ikke bare å sikre norske interesser, men å bidra til en bedre og mer rettferdig verden, for å bruke litt store ord. Jeg har selv gleden av å være inne i min andre periode som delegat til Europarådet, og jeg har deltatt på åtte valgobservasjoner. Europarådets parlamentarikerforsamling er i en særstilling, da den velger både organisasjonens generalsekretær og dommere til menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Der har hvert medlemsland hver sin dommer, og Norge har sin. Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet driver også valgobservasjon, har rapportører på ulike tematiske og geografiske områder og utarbeider rapporter som munner ut i anbefalinger til ministerkomiteen. Det som også er veldig bra med parlamentarikerforsamlingen i Europarådet, er at den reflekterer sammensetningen i de nasjonale parlamentene. Det betyr at vi har en partipolitisk bredde hvor posisjon og opposisjon er representert. Det betyr at vi får debatter og erklæringer som er kritiske, og som er for og imot både egen regjering og det som skjer i eget land. Jeg vil understreke viktigheten av at vi fortsatt både deltar og er aktive. Heldigvis gjorde vi i Norge noe helt unikt da vi vedtok Meld. St. 20 for 2024–2025 – en stortingsmelding som legger grunnlaget for hvordan vi skal operere i Europarådet. Den ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Det betyr at vi som deltar i Europarådet spesielt, har en enstemmighet fra det norske storting i hvordan vi skal agere i ulike situasjoner og ulike saker, og det er en styrke. Jeg vil avslutte med å gi honnør til dem som jobber i internasjonal avdeling her på Stortinget, som bidrar i vårt arbeid både her og i ulike representasjoner rundt omkring i Europa og verden ellers. Det arbeidet de gjør, er helt nødvendig for at vi som parlamentarikere kan gjøre den gode jobben jeg i ærbødighet vil påstå at vi faktisk gjør, så jeg vil også takke de ansatte som bidrar med både faglighet og tilrettelegging for et godt arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202617:17· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås og Kristoffer Sivertsen om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand (Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026))

  Jeg vil bare takke for debatten og også konstatere at argumentasjonen går litt på repeat. Vi er veldig klar over at Fremskrittspartiet er mot bompenger i opposisjon, men for i posisjon, så lenge de ikke har over 50 pst., som de sier, og det er det vel ingen partier som har hatt siden Gerhardsen. Så det er for så vidt greit. Bare en påminnelse: Jeg håper at representantene, i hvert fall Agder-representantene, i tiden fram til votering – jeg føler som ordfører for saken litt ansvar for det fram til votering på tirsdag – sjekker litt ut med Agder knyttet til hvilke konsekvenser det vil ha for Agder fylkeskommune når det gjelder garantiansvaret og prosjektet, før man går for løse forslag i salen som direkte påvirker en situasjon for en fylkeskommune.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202617:05· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås og Kristoffer Sivertsen om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand (Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026))

  Det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne, for når man hører på Fremskrittspartiet i denne saken, virker det som at man ikke har fått med seg at det har skjedd noe som helst. Man snakker mest om snøen som falt i pavens skjegg i fjor. Det som er forunderlig, er at man etterlyser at noen skal gjøre noe i forhold til situasjonen som har oppstått knyttet til E39. Her har statsråden tatt et initiativ – før dette representantforslaget ble levert til Stortinget. Det som virkelig bekymrer meg, er at det her fremmes forslag som direkte påvirker Agder fylkeskommune og Agder fylkestings ansvar som garantist. Når vi er kommet så langt at man i denne salen fremmer forslag – uten å ha økonomisk ansvar – på vegne av en fylkeskommune som sitter med den økonomiske risikoen, da må man faktisk stille spørsmålet: På hvilket nivå skal slike saker faktisk behandles? Mange av forslagene er gode, men jeg er bekymret når man får løse forslag i denne salen og voterer, som får direkte økonomiske konsekvenser for prosjektet for en garantist i Agder, fylkeskommunen i Agder – uten at man har utredet konsekvensene, både økonomisk og for selve prosjektet. Jeg vil rett og slett advare mot – i en så viktig sak for regionen, som på lokalpolitisk initiativ er fremmet til regjering og til storting – at vi nå går rett inn i hele sikringen av prosjektet. Hva betyr det at vi fatter slike vedtak, når den det gjelder, ikke er til stede, og den det gjelder, ikke engang nå har fått uttalt seg? At Fremskrittspartiets representanter i fylkestinget og Arbeiderpartiets representanter i fylkestinget i Agder nå skal sitte og høre på at vi pålegger dem økonomiske forpliktelser og risikoer, der de sitter med garantiansvaret, det synes jeg man må tenke seg om før man gjør i slike typer saker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202616:20· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås og Kristoffer Sivertsen om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand (Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026))

  20:28] (ordfører for saken): Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne tilrår at representantforslaget om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand ikke vedtas. Stortinget behandlet et identisk forslag for ganske nøyaktig ett år siden, den 7. januar 2025. Det ble heller ikke vedtatt. Det er likevel viktig å påpeke at flertallets tilråding om å ikke vedta representantforslaget ikke innebærer at finansieringsopplegget for prosjektet ikke skal vurderes. Alle partiene er egentlig enige om behovet for en ny vurdering, og statsråden tok initiativ til akkurat det før representantforslaget ble fremmet. Det hele dreier seg om å gjøre ting i riktig rekkefølge og samtidig sørge for muligheten for lokal påvirkning og behandling. De ulike partiene vil selv argumentere for sine standpunkter, og jeg vil komme tilbake til Arbeiderpartiets vurdering av saken ved en senere anledning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202616:05· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trond Helleland, Anna Molberg, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å bevare Flytoget (Innst. 74 S (2025–2026), jf. Dokument 8:21 S (2025–2026))

  Jeg gleder meg til om noen timer å ta Vy til Skien. I løpet av de fire årene jeg har vært her, har jeg opplevd buss for tog fire ganger. Grunnen til at jeg tok ordet, er at jeg lærte da jeg vokste opp at det er viktig å skryte av andre, men at det er en dårlig egenskap å skryte av noen ved å rakke ned på andre igjen. Når selv representanten fra KrF – som ikke lenger sitter i salen – for å løfte Flytoget sier at Vy ikke fungerer, og når representanter for Høyre sier at Flytoget er sølv og Vy er gråstein, da reagerer jeg. Det er lov til å løfte Flytoget som konsept. Det er lov til å skryte av Flytoget og Flytogets ansatte, for det er helt riktig, men å tråkke på de andre blir feil. Alle de ansatte i Vy, de som drifter Vy – Vy, som kjører Oslo–Bergen, Oslo–Skien, Oslo–Göteborg, regiontog, lokaltog – og har stort ansvar på vegne av fellesskapet, skal ikke betegnes som gråstein, og skal heller ikke få betegnelsen «fungerer ikke». Det tar jeg avstand fra. Vi skal ikke løfte noen ved å tråkke på andre. Så til omfavnelsen av Flytoget fra Høyres og FrPs side: Hadde det ikke vært for KrF da Solberg-regjeringen under jernbanereformen skulle dra til når det gjaldt konkurranseutsetting, hadde Flytoget hatt kinesiske eiere. Det var konkurransen som var viktigst, det var ideologien knyttet til å konkurranseutsette som var viktigst. Jernbanereformen og konkurransen skulle løse alt. Det har ført til at det er Bane NOR, et statlig selskap, som eier skinnene. Det statlige selskapet Vy må leie av Bane NOR for å kjøre på linjene. Vy, som statlig selskap, må lease tog av Norske Tog, som også er et statlig selskap. Man lager et lekesystem hvor statlige selskaper må sende fakturaer til hverandre. Det er Høyre og FrPs svar på at dette er gull, dette er sølv, og dette er det vi skal ha mer av. Jeg tror at det å utnytte den samlede kapasiteten på best mulig måte, er det beste, slik at ingen står igjen på perrongen når toget går forbi – og i hvert fall ikke tomme tog.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202515:49· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Luftfarten er avgjørende for å sikre befolkningen i hele landet tilgang til helsetjenester, utdanning og andre offentlige tjenester, effektive arbeidsreiser, private reiser, mulighet for utvikling av reiselivsnæringen og frakt av post og tidskritiske varer. Det gjelder ikke minst i distriktene. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjennomførte i 2024 en halvering av maksimaltakstene i de nye FOT-ruteavtalene. I tillegg ble kapasiteten styrket. Regjeringen videreførte de nye tiltakene i 2025, og i budsjettet for 2026 økes kjøp av flyruter til nærmere 2,5 mrd. kr. I budsjettet for 2026 understrekes det også at regjeringen vil videreføre og styrke Avinor-modellen og videreføre dagens lufthavnstruktur. Regjeringen er også tydelig på å ta ansvar for dem som jobber i flybransjen. En gruppe er flyvende personell. Det er en gruppe ansatte som er veldig uensartet – alt fra piloter til kabinansatte med en grunnlønn som ligger under gjennomsnittet i Norge. Erfaringer fra andre steder i Europa viser praksiser for bruk av flyvende personell som vil ha preg av sosial dumping om det sprer seg til Norge. En slik utvikling i norsk luftfart er ikke akseptabel, verken for de ansatte eller for konkurransen mellom flyselskapene. Her er blant mange virkemidler en styrking av Luftfartstilsynet et viktig tiltak. På veisiden er Arbeiderpartiet opptatt av et trygt og framkommelig veinett i hele landet. Det kan være utfordrende å komme gjennom lydmuren når spesielt ett parti, det største på borgerlig side, har kjøpt opp hele varelageret av svart maling: Alt er gærent, ingenting fungerer, ingenting blir gjort. Faktum er at det aldri – jeg understreker aldri – har vært bevilget mer penger til samferdsel i kongeriket Norge. Faktum er at bare innen veiformål økes bevilgningene med 3,5 mrd. kr i 2026. Drift og vedlikehold, å ta vare på det vi har, er en prioritet for Arbeiderpartiet. Derfor styrkes det allerede høye nivået på drift og vedlikehold på riksveinettet til nesten 11,5 mrd. kr i 2026. For 25 år siden, i år 2000, omkom det 341 personer i trafikken. Tallet på drepte i trafikken i 2024 er 87 personer. Av disse var 20 på motorsykkel. Vi har og skal ha et høyt ambisjonsnivå innen trafikksikkerhet. Vi ligger noe etter måltallene. Det betyr bare at innsatsen må intensiveres. Et tett og godt samarbeid mellom Statens vegvesen og sentrale aktører innen trafikksikkerhet, basert på fakta og kunnskap, er det som må til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202514:56· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  56:09] (ordfører for sak nr. 3): I denne debatten om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026 under Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet skal vi også behandle Innst. 57 S. Innstillingen omhandler Prop. 153 S for 2024–2025, Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark. Komiteens tilråding fremmes av komiteens flertall, bestående av Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og er i tråd med proposisjonens forslag. Som tittelen tilsier, er dette en oppfølging av Bypakke Grenland fase 1, som har gode erfaringer – med en rekke tiltak i Grenland som har løst trafikale utfordringer, sørget for bedre mobilitet og tilrettelegging for gange og sykkelløsninger. Ikke minst har kollektivtilbudet vært en suksess. Kommunene som er med – dvs. Grenlands-kommunene minus hjemkommunen til komitélederen, Bamble kommune – har nå en av landets billigste billetter på buss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202513:01· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  I 1814, da mennene på Eidsvoll vedtok vår grunnlov, var det ingen fra Nordland, Troms og Finnmark til stede. Nord-Norge var ikke representert på Eidsvoll, de rakk ikke fram. Deler av årsaken var en lang og kronglete reisevei, dårlig infrastruktur og overhodet ikke noe som het kollektivtilbud. Vårt langstrakte land er helt avhengig av en samferdselspolitikk som prioriterer å binde hele landet sammen, og som løser folks behov for trygg og sikker transport både i by og land. Arbeiderparti-regjeringen fører en offensiv samferdselspolitikk som betyr noe i folks hverdag. Å trygge en god og sikker skolevei, en sikker og effektiv pendlervei og sikre at våre bedrifter får varer trygt og effektivt til og fra, er det som er viktigst i vår samferdselspolitikk. I et land med mye vær, mye bratt natur og mange rasutsatte vei- og banestrekninger er et eksempel på en samferdselspolitikk som betyr noe i folks hverdag, at regjeringen holder fast på at transportsystemet i hele landet skal bli sikrere og mer motstandsdyktig mot ekstremvær, ras, skred og flom. Det som er viktigst i folks reisehverdag, skal være det viktigste i vår samferdselspolitikk. I en verden der vår sikkerhet og beredskap må prioriteres, i et land der endringer i befolkningen krever økt innsats innen helse- og omsorg, der mangelen på kompetanse og folk blir mer og mer utfordrende, er regjeringen klar i sine prioriteringer innen samferdsel: å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må. I praksis betyr det å prioritere drift og vedlikehold og investeringer som sørger for at vi har en sterk og forutsigbar infrastruktur. En slik prioritering er utfordrende politisk. Det er en realitet at det ikke er lett å få politisk gevinst på drift og vedlikehold. Det er ingen store oppslag i media, ingen bløtkake og ingen barnehage som synger ved oppstart av drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Allikevel prioriterer regjeringen det som er viktigst for å trygge vår hverdag, ikke hva som gir mest og best medieoppslag. Det er en samferdselspolitikk som baserer seg på fakta og behov. Det er en samferdselspolitikk som prioriterer der de tildelte midlene gir best effekt, og der vi får mest igjen for pengene. Det som er viktigst i folks reisehverdag, skal være viktigst i samferdselspolitikken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202519:09· Innlegg

  Jone Blikra (A) [19:09:04] (ordfører for saken): Komiteen registrerer og er fornøyd med at det er etablert gode samarbeidsarenaer mellom Norge og Sverige – ikke bare at arenaene er der, men at det også er dialog om konkrete jernbaneprosjekter. Et eksempel er oppfølgingen av Stortingets bestilling om direkte nattog fra Oslo til København og/eller Hamburg. Her har statsråden varslet at det vil bli gitt ytterligere informasjon om det prosjektet når det foreligger. Det er også gjennomført en mulighetsstudie gjennom et samarbeid mellom Jernbanedirektoratet og det svenske Trafikverket om jernbanestrekningen Oslo–Stockholm. I det hele tatt er mange av intensjonene bak representantforslaget ivaretatt. Det hele vil uansett munne ut i prioritering av midler og om det er riktig prioritering av tilgjengelige midler å satse på de beskrevne prosjektene. Her vil jeg vise til en viktig presisering fra Senterpartiets representanter, der det poengteres at investeringer i grensekryssende prosjekter i større grad nå enn før må knyttes opp mot beredskapshensyn. Jeg vil til slutt takke for samarbeidet i komiteen, et samarbeid som har vært så bra at det er en samlet komité som står bak innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202517:55· Innlegg

  Vi har et overordnet ansvar for å nå nullmålet for antall drepte i trafikken og gjøre det vi kan for å forhindre trafikkulykker. Disse hensynene må alltid være det førende i endringer i lov og forskrift på trafikkområdet. Det må måles opp mot om vi gjennom forslag faktisk øker trafikksikkerheten. Representantforslaget oppfatter jeg i stor grad er besvart, i og med at et nært forestående EU-direktiv vil ta for seg innholdet i flere av forslagene, og det vil være altfor prematurt av Stortinget å tilrå regjeringen å foreta endringer i førerkortbestemmelsene på dette tidspunkt. Jeg viser også til at Statens vegvesen er i gang med å revidere gjeldende forskrifter og læreplaner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202516:33· Innlegg

  Anskaffelse av tog må ha som utgangspunkt at anskaffelsene gir et bedre tilbud. Det er ulike behov og ulike utfordringer på de enkelte toglinjene. Det er kjøpt inn nye lokal- og regiontog, og også nye fjerntog. At disse er noe forsinket fra produsent, kan nok ikke belastes noe politisk nivå. Når det gjelder toetasjes tog, ble det allerede i Nasjonal transportplan beskrevet at dette skal vurderes. Denne type tilbud er vurdert, og konklusjonen så langt er at det av ulike årsaker er tvilsomt at en slik anskaffelse vil gi et bedre togtilbud. Her kommer vi til essensen i spørsmålet om anskaffelser: Alle anskaffelser må ha som mål å forbedre kapasiteten. Derfor er det uheldig om vi på Stortinget går ned i detaljene og begrenser handlingsrommet for å finne de beste løsningene. Fram til nye tog og omfordeling av utbyttet togmateriell er på plass, vil det i en overgangsfase være midlertidige og akutte tiltak som iverksettes for å kunne gi et best mulig tilbud i det vakuumet som er fram til nytt materiell er på plass. Det å hele tiden utnytte tilgjengelig kapasitet og sørge for at alle, ikke bare én gruppe, får et best mulig togtilbud, ligger også bak beslutningen om at Flytoget skal være en del av et forbedret togtilbud på Østlandet. Stadig økende trafikk og trengsler på både linje og perrong krever nye tiltak. Første prioritet er alltid å utnytte allerede tilgjengelig kapasitet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202512:06· Innlegg

  Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter, kalt Fensfeltet, ligger i Nome kommune i Telemark. Vi kan her snakke om nesten 9 millioner tonn. For Norge og Telemark er en ny minerallov avgjørende for å kunne legge til rette for nødvendig og framtidsrettet utvinning av en svært viktig ressurs. NHO Vestfold og Telemark og LO Vestfold og Telemark har i denne saken stått skulder ved skulder i forventningene til en ny minerallov. Det er inngått partnerskapsavtale mellom Nome kommune og Telemark fylkeskommune knyttet til utvikling og produksjon på Fensfeltet. Det var stor uro i Telemark da det opprinnelige flertallsforslaget ble kjent – blant alle parter. Gleden ble desto større da det brede politiske forliket ble presentert for kort tid siden. Gjennom samarbeid og godt politisk håndverk har vi fått de nødvendige avklaringene og de gode vedtakene vi i Telemark har ventet på lenge. Det er mange i Telemark som i dag puster lettet ut, og som går rundt med et smil om munnen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202519:39· Innlegg

  Først til brufølgetjenesten: Det høres ut som om dette er noe Fremskrittspartiet har kjempet for i mange, mange år. Det er da grunn til å minne om at den ble innført og så reversert, altså trukket tilbake, av Ketil Solvik-Olsen som samferdselsminister, basert på at man ikke hadde tilstrekkelig kontroll med å ivareta sikkerheten. Nå får man altså fra statsråden en klar beskjed om at man er villig til å se på dette på nytt igjen, men igjen: sikkerheten først. Dette ble altså gjort og trukket tilbake igjen under en Fremskrittsparti-statsråd. Når det gjelder privatiseringen av ADR-kontrollene, må jeg si at det selvfølgelig er helt i tråd med Fremskrittspartiets programformulering, hvor de mener «at kjøretøytekniske tjenester som i dag håndteres av Statens vegvesens 49 trafikkstasjoner, overføres til godkjente private verksteder», og likeledes å la private aktører overta oppkjøring til førerkort. Dette er i tråd med politikken. At det da vil føre til nedleggelse av trafikkstasjoner, svekke trafikkontrollen av lastebiler og svekke kjøretøykompetansen i Statens vegvesen, er for så vidt bare en konsekvens av det. Når det gjelder førerkort: Det er egentlig litt skinnuenighet, for vi ønsker alle å komme dit. Det er riktig at Fremskrittspartiet har kjempet for dette lenge. Vi også sier at vi ønsker å innføre det – på den riktige måten. Det som er litt spesielt her, føler jeg, er at man kjører bobilfolket foran seg. Jeg tror ikke de som kjører bobil, er veldig interessert i å ikke kunne reise til Sverige og gjennom Danmark til Tyskland. Skal du til Tyskland, må du ta ferje til Kiel for å komme direkte til et land som har den samme vektbegrensningen. Det er også litt spesielt at Senterpartiet synes at det å få vedtatt EU-direktivet går for sent. Det er det sjelden man hører. For det er det som er svaret, og så får man egentlig kritikk fra Senterpartiet om at det er for byråkratisk og går for sent, og man ønsker å være i forkant.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202519:13· Innlegg

  Jone Blikra (A) [19:13:54] (ordfører for saken): Innst. 438 S, som vi nå skal behandle, omfatter tre representantforslag. Representantforslag 187 S omfatter i stort forslag om endring i avgift for campingbiler, samt endringer i beregning av takster for ferjetransport. Komiteen viser til at avgiften på campingbiler allerede i dag utgjør i overkant av 20 pst. av avgiften som ville ha påløpt om kjøretøyet hadde blitt registrert som personbil. Komiteen viser også til at det senest i 2022 ble foretatt visse forenklinger og lempninger i bestemmelsene angående typegodkjenning av campingbil. Representantforslag 190 S omfatter forslag om å delegere myndigheten til å gjennomføre årlig ADR-kontroll til godkjente ADR-verksteder. ADR står for den europeiske avtalen om internasjonal veitransport av farlig gods. Komiteen viser til at Direktoratet for sikkerhet og beredskap allerede har utredet dette og ikke anbefalt en slik overføring til private aktører. Representantforslaget inneholder også forslag om å delegere myndighet til å utføre brufølgetjeneste for tung spesialtransport til private aktører. Komiteen viser til at dette ble gjort i 2017, men ordningen ble reversert da det viste seg at dagens hjemler i vegtrafikkloven ikke er tilstrekkelige for å kunne ivareta sikkerhet og krav til kompetanse. Representantforslag 220 S dreier seg om å endre førerkortregelverket slik at man med førerkort klasse B kan kjøre bobil på inntil 4 250 kg. Komiteen viser til at vårt førerkortregelverk er knyttet til det øvrige europeiske regelverket, og at en slik endring allerede er i ferd med å bli vedtatt i EU og derfor vil kunne bli en del av det norske regelverket ved innlemmelse av dette EU-direktivet. Jeg vil samtidig varsle at Arbeiderpartiet kommer til å stemme for forslag til vedtak I, som gjelder at godkjenning av ekstra lengde på vogntog som følge av aerodynamisk førerhus også skal gjelde for modul- og tømmervogntog.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202514:30· Innlegg

  Jone Blikra (A) [14:30:52] (ordfører for saken): Kanskje litt med referanse til representanten Stordalen fra forrige sak: Utgangspunktet for denne proposisjonen er lokal enighet og lokale vedtak om å forlenge innkrevingsperioden for Bypakke Nord-Jæren til ut 2038. Det er synliggjort gjennom likelydende vedtak i Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Komiteen var også på besøk i deler av området for kort tid siden, og der fikk vi tydelig tilbakemelding om at dette var et vedtak de imøtekom med både stor spenning og glede over å komme i gang. Forlengelsen etter lokalt ønske kan legge til rette for at flere prosjekter og tiltak kan bli gjennomført, men det er viktig å understreke at porteføljestyring betyr tilpassing til tilgjengelige økonomiske rammer. Proposisjonen inneholder også forslag om forenkling i finansieringsstrukturen for byvekstavtaler generelt. Dette ble varslet i Nasjonal transportplan og følges nå opp av regjeringen. Forenklingene i regelverket innebærer mindre øremerking og mer lokal frihet til bruk av de statlige midlene. Det er viktig å understreke at midlene fortsatt kan brukes til lavere priser på kollektivtrafikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202513:30· Innlegg

  Jeg vil også starte med å takke for et godt samarbeid i komiteen, og jeg er glad for at komiteen på mange av de områdene som er beskrevet i dronemeldingen, har klart å finne fram til gode formuleringer og forslag. Det er forventet en enorm utvikling innen nye luftfartøy, og det åpner opp nye mobilitetsløsninger som for få år siden var utenkelige. På de fleste samfunnsområder vil droner og nye former for luftmobilitet endre, forenkle og effektivisere hverdagen, men vi må også håndtere de utfordringene som følger med. Meldingen omhandler i hovedsak sivil sektor. Det er åpenbart at droner og luftmobilitet også vil ha stor betydning for militær sektor, og jeg er derfor glad for at regjeringen har igangsatt arbeid med en egen dronestrategi for forsvarssektoren. Det er synergier mellom sivil og militær bruk av droner. Det er derfor viktig at vi i behandlingen av denne stortingsmeldingen ikke fatter vedtak som kan få utilsiktede negative følger for de vurderingene som må gjøres i en dronestrategi for forsvarssektoren. Det er likevel naturlig at vi også i behandlingen av denne stortingsmeldingen har søkelys på den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er akkurat her vi må sørge for å balansere vårt ansvar og behov for å sikre norske sikkerhetsinteresser med vedtak som samtidig sørger for at norsk beredskap og sikkerhet blir ivaretatt. Vi må bidra til å bygge opp norsk teknologi som muliggjør utvikling av produksjon av norske droner med norsk droneteknologi. Jeg er derfor glad for at et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, med et løst forslag i saken har kommet med et alternativ til innstillingens forslag til vedtak II. Dette alternativet til innstillingen er en helt nødvendig justering. Teksten i det alternative forslaget understreker og forsterker det sikkerhetspolitiske fokuset ved dronevirksomhet, samtidig som den gjennom tillit understreker etatenes og bransjeaktørenes ansvar for skikkelige, risikobaserte vurderingskriterier ved anskaffelser til statlig sektor. Jeg vil også varsle at Arbeiderpartiet i voteringen vil støtte innstillingens forslag til vedtak I om testarenaer, og også Høyres løse forslag om testing av våpen fra droner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202512:59· Innlegg

  I denne salen har vi det siste året diskutert jernbane en rekke ganger, og det er bra at komiteen har søkelys på jernbanedrift og jernbanepolitikk. De to representantforslagene vi har til behandling i dag, tar opp flere gode og viktige problemstillinger. Jeg går rett på komiteens innstilling, I–IV, som har et flertall bak seg i komiteen. I gjelder automatisk refusjon av billetter. Dette tiltaket ble allerede beskrevet av statsråden i svarbrevet til komiteen datert 20. mars og er fulgt opp. Når det gjelder II, om å gjennomgå Bane NORs oppgaver, er det i stor grad allerede gjort i regjeringens nylige gjennomgang av jernbanesektoren. III omhandler en analyse for å bedre samhandlingen mellom aktørene. Samhandling og utfordringer knyttet til dette er fulgt opp av departementet, sist i svarene til Riksrevisjonens rapport, der dette forholdet ble omtalt. IV omhandler plan for togmateriellberedskap, og det er ikke unaturlig at dette blir rapportert på i statsbudsjettet for 2026. Skulle man gjøre seg litt politisk vrang, kunne man sagt at forslagene er å sparke inn åpne dører og kun er et forsøk på å markere handlekraft, men noen ganger er det bedre å være i det rause hjørnet. For å bidra til å understreke komiteens omsorg og interesse for norsk jernbane kommer Arbeiderpartiet i voteringen til å støtte I–IV i innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 67 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex

  2026-06-09 13:16:47.173 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver

  2026-05-19 13:09:49.867 · Stemte FOR · partiet MOT

  For