OverStortinget

Det er ingen tvil om at den veldig krevende situasjonen vi har i boligmarkedet og når det gjelder boligbygging, handler om at det er flere ting som har inntruffet samtidig. Det ene er at kostnadene har gått opp, prisveksten på innsatsfaktorer er den største delen. Det handler selvfølgelig om at vi også har høyere rente nå enn vi hadde for en del år siden, og det handler om at vi har krav som kan være krevende å oppfylle samtidig som man har innovasjon og produktivitetsvekst i byggenæringen. Det viktigste jeg gjør nå knyttet til det med byggereglene og hvilke krav vi har, handler om å få tydelige og enkle krav og samtidig ha åpning for at næringen kan ha innovasjon, sånn at vi kan få ned kostnadene. Jeg har ikke noe som helst ønske om at vi skal få dårligere boliger, men for å ta et eksempel: Jeg var på en byggeplass i forrige uke. Der ser vi at lyskrav til oppholdsrom som også innebærer kjøkken, gjør at når man kommer litt lavere ned i etasjene, må kjøkkenet flyttes nærmere vinduene, altså inn i det som egentlig er stue/oppholdsrom. Det arealet som lenger oppe i etasjene kan brukes til kjøkken, blir omgjort til en bod, og det blir dermed mindre oppholdsrom. Jeg tror ikke at vi får en bedre bolig av det. Selvsagt skal vi ha lyse, trivelige leiligheter, men når resultatet av måten kravet er utformet på, er at man får mindre boareal og større boder når man kommer ned i etasjene, tror jeg vi må innse at det er klokt å gjøre noe her. Det er ett eksempel på hvorfor vi går gjennom dette. Det at vi har bosatt 90 000 ukrainske flyktninger, at kommunene har gjort en formidabel jobb med å få det til, har også påvirket boligmarkedet. Det gjør at selv om kommunene har framskaffet 8 000 flere kommunale utleieboliger på vår vakt – tallet var bare 1 000 på åtte år med den forrige regjeringen – er det tøft i leiemarkedet. Derfor har vi en stor jobb å gjøre.