OverStortinget

Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven en klar plikt til å sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. I dette ligger også at alle kommuner skal sørge for å ha en fastlegeordning. Nærmere bestemmelser om fastlegeordningen er fastsatt i fastlegeforskriften. Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har etter pasient- og brukerrettighetsloven rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtale. Denne plikten og korresponderende rettigheten består selv om en fastlege skulle miste sin rett til å praktisere. Da er det kommunen som har ansvaret for å ha og iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre et forsvarlig allmennlegetilbud til enhver tid, herunder sin egen fastlegeordning. Det vises her til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Når det gjelder saksbehandlingstiden i klagesakene, jobber Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten kontinuerlig for å bli mer effektiv i saksbehandlingen. Det skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av kvaliteten i vedtakene. De justerer derfor arbeidsmetoder, de jobber med å heve kompetansen, og de jobber målrettet for å få ned saksbehandlingstidene. Jeg vil også legge til at Helsedirektoratet er i en konstruktiv dialog med Legeforeningen om Helfos kontrollpraksis og dokumentasjonskravene, herunder vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Dersom Helsedirektoratet i løpet av og basert på denne dialogen kommer med en faglig tilråding til departementet om at det er behov for eventuelle endringer i regelverket, er det noe vi vil se nærmere på og vurdere. Til slutt vil jeg legge til at dersom en opplever å ikke få oppfylt sine rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, kan en påklage det til statsforvalteren. Statsforvalteren er klageinstans og tilsynsmyndighet på området.