Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
«Statens vegvesen har redusert fartsgrensen på E6 mellom Hvam og Arteid bru fra 110 til 100 km/t med henvisning til ulykker. Samtidig skjer de fleste ulykkene i rushtiden, der trafikken ofte står stille. Dette tyder på at utfordringene heller er trafikkmengde, kapasitet og utforming samt tilstanden på Arteid bru, som er fra 1975. Vil statsråden vurdere mer målrettede tiltak enn fartsreduksjon for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen?» Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:18:02]: Jeg er kjent med at Statens vegvesen har foreslått å redusere fartsgrensen fra 110 km/t til 100 km/t på E6 mellom Grankrysset og Arteidmoen, en strekning på knapt 2,5 km. Forslaget er ikke vedtatt, men sendt på høring med høringsfrist 30. april 2026. Så vidt jeg forstår har det bl.a. kommet inn høringssvar fra politiet, som tiltrer forslaget og mener at redusert fartsgrense vil ha god forebyggende effekt. Statens vegvesens forslag om redusert fartsgrense bygger på en grundig vurdering basert på politiets hendelseslogg, registrerte personskadeulykker, data fra trafikktellepunkter og veiens kurvatur. Det skjer forholdsvis flere uønskede hendelser på denne strekningen sammenlignet med tilstøtende strekninger. Kurvaturen skiller seg noe ut ved to bakketopper, der stoppsikten er noe redusert. Statens vegvesen viser til at det er riktig at de fleste hendelsene skjer i ettermiddagsrushtrafikken, på den tiden av døgnet med saktegående trafikk. Statens vegvesen mener det likevel vil ha effekt å redusere topphastigheten noe, for å bidra til mindre hastighetsforskjeller i tider på døgnet der trafikken er i ferd med å tette seg eller løse seg opp. Statens vegvesen opplyser også at de ser på muligheten for å etablere variable skilt for fartsgrenser, køvarsling og informasjonstavler på strekningen. Det gir mulighet for trafikkinformasjon i sanntid og å sette ned fartsgrensen når det er tett trafikk eller det skjer uønskede hendelser. Fartsgrensene skal balansere hensynet til trafikksikkerhet opp mot framkommelighet og miljø. Statens vegvesen har utarbeidet fartsgrensekriterier, som angir hvilke fartsgrenser som skal brukes i ulike trafikale tilfeller. Vurderingene er basert på kunnskap om sammenhengene mellom fart, risiko og ulykker. Liv Gustavsen (FrP) [12:20:07]: Statsråden sier det selv, at det kanskje ikke handler om fart, men det handler faktisk om kø. Ulykkene skjer når trafikken står stille, slik som statsråden sier, ikke når folk kjører i 110 km/t. Likevel er svaret fra statsråden å sette ned fart som om det i seg selv skal redde liv. Hvis fart virkelig var et problem, hvorfor stopper man på 100 km/t? Hvorfor går man ikke ned til 80 km/t eller 40 km/t på hele strekningen? Alle forstår at dette ikke er løsningen. Dette framstår som symbolpolitikk, et plaster på et åpent sår i stedet for å ta tak i de reelle utfordringene, kapasiteten, flaskehalser og utdatert infrastruktur. E6 er en av Norges viktigste transportårer. Den kan ikke behandles med lappesaker. Dette handler om tryggheten til helt vanlige folk, og det handler om dem som har veien som arbeidsplass. Når vil statsråden faktisk ta tak i de reelle årsakene i stedet for å iverksette tiltak som først og fremst gir inntrykk av handling? Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:21:11]: Representanten Gustavsen og jeg er enig om en ting, og det er at trygghet for trafikantene og trafikksikkerhet er viktig. Derfor gjør man nettopp avveininger mellom framkommelighet, det å få tatt ut nytten av veien, og risikoen for at ulykker skjer. Det er helt ordinært, det gjør vi på mange veistrekninger i Norge. Det er ikke noe grunnlag for å karikere det og si at det neste blir 40 km/t, for det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om å gå fra 110 km/t og ned til 100 km/t. Det gjør man jo. Vi har i Norge også sommerfartsgrenser, hvor man går opp til 110 km/t fordi det da er tilrådelig å gjøre det på deler av E6. Dette er ikke veldig spesielt å gjøre. Det er innenfor det handlingsrommet som Statens vegvesen har for å kunne håndtere vår felles trafikksikkerhet. Det er utgangspunktet for denne saken. Liv Gustavsen (FrP) [12:22:00]: Arteid bru er fra 1975, og den har kjente vedlikeholdsbehov. Det vet jeg godt som kommer fra Akershus fylke. Siste oppgradering av brua skjedde på 1990-tallet. Det er 35 år siden. Det er 35 år hvor trafikkbildet har endret seg ekstremt med ny flyplass i 1998, og det den fører med seg av næringsliv og befolkningsvekst. Hvorfor velger myndighetene å redusere farten framfor å framskynde sikkerheten for bilistene med nødvendig oppgradering av kritisk infrastruktur på strekningen? Jeg kan ikke se eller finne i noen papirer at det ligger noen planer for å utbedre E6 nordover i det hele tatt. Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:22:48]: Denne regjeringen har valgt å prioritere drift og vedlikehold høyere og har økt bevilgningene til det formålet de senere årene og mener det er riktig å bruke ressurser på å ta bedre vare på eksisterende infrastruktur og utbedre når vi kan det, og så skal vi selvsagt bygge nytt når vi må. Akkurat konkret til når det er riktig å gjøre noe med akkurat dette brustrekket, det kan jeg ikke svare på på stående fot. Men vi er kjent med at det i Norge er en rekke bruer fra 1960- og 1970-tallet som har en begrenset levetid. Det må håndteres i de kommende årene.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
