• 17. jun 202615:11· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Liv Gustavsen (FrP) [15:11:12] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken. Komiteen er samlet om viktigheten av å beskytte barn og unge mot pornografisk og annet skadelig innhold på nett. Det er et alvorlig tema som berører barns trygghet og oppvekst i en stadig mer digital hverdag. Komiteen inviterte til skriftlig høring, og det kom inn tre høringsuttalelser innen fristen. Flertallet viser også til at det allerede eksisterer et omfattende regelverk både nasjonalt og gjennom EØS-samarbeidet for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold på digitale plattformer. De ulike partiene vil redegjøre nærmere for sine vurderinger og standpunkter i debatten. Med det anser jeg saken som presentert. Fremskrittspartiet deler bekymringen for at barn og unge eksponeres for pornografisk innhold i altfor ung alder. Vi vet at mange barn får tilgang til pornofilmer lenge før de er modne nok til å håndtere innholdet. Det kan påvirke synet på seksualitet og kropp. Det er et problem vi må ta på alvor. Men politikk handler ikke bare om å identifisere problemer, det handler også om å finne løsninger som faktisk virker. Det finnes allerede et omfattende regelverk for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold på nett, og flere nye tiltak er under innføring. Spørsmålet er derfor ikke om barn skal beskyttes, spørsmålet er om Stortinget skal innføre en særskilt norsk modell for alderskontroll på porno før vi har sett effekten av tiltakene som allerede er vedtatt. Fremskrittspartiet mener at svaret er nei. Forslaget reiser betydelige spørsmål knyttet til personvern. Dersom brukere skal identifisere seg for å få tilgang til lovlig innhold, må vi spørre hvordan dette skal gjennomføres, hvem som skal behandle opplysningene, og hvordan personvernet skal ivaretas. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at KrF er villig til å åpne for løsninger som i praksis kan innebære registrering av nordmenns lovlige nettbruk. Vi vet at slike løsninger enkelt kan omgås gjennom VPN-tjenester og alternative plattformer. Internett er globalt, og innhold flytter seg raskt. Derfor finnes det ingen enkle tekniske løsninger på et komplekst internasjonalt problem. Fremskrittspartiet er enig med KrF i problemstillingen, men vi er ikke overbevist om at dette forslaget er riktig virkemiddel. Tiltak som griper inn i personvern og grunnleggende friheter, må være godt utredet. Det mener vi dette forslaget ikke er. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet representantforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:12· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))

  Stortinget skal nå behandle et forslag om å innføre aldersgrense på 13 år for kjøp av smarttelefon. Intensjonen bak forslaget er god. Alle ønsker vi at barn skal ha en trygg oppvekst og en god digital hverdag, men gode intensjoner er ikke nok. Tiltakene vi vedtar, må også være målrettede og ha faktisk effekt. Det er nettopp her dette forslaget bommer. Svært få barn under 13 år går selv til butikken og kjøper en smarttelefon. Det er foreldre og foresatte som kjøper telefonen, betaler abonnementet og avgjør om barnet skal få tilgang til den. Forslaget regulerer derfor i liten grad den faktiske situasjonen. Det betyr ikke at utfordringene knyttet til barns skjermbruk ikke er reelle. Mange foreldre opplever et press når stadig yngre barn får smarttelefon. Mange er bekymret for hvor mye tid barn bruker foran skjermen. Dette er viktige spørsmål som fortjener en seriøs debatt. Når utfordringen ligger i foreldres valg og ansvar, hjelper det imidlertid lite å innføre et forbud som i praksis retter seg mot barna, som sjelden eller aldri kjøper telefonen selv. Fremskrittspartiet mener at foreldre har hovedansvaret for egne barn. Foreldre kjenner sine barn best og må ha friheten til å gjøre vurderinger ut fra barnets modenhet, behov og situasjon. Det er ikke statens oppgave å overta slike vurderinger gjennom stadig nye reguleringer. Politikk må handle om å løse problemer, ikke om å skape inntrykk av handling. Dette forslaget vil ikke hindre barn i å få smarttelefon. Det vil ikke endre foreldrenes beslutning. Det vil heller ikke løse utfordringene forslagsstillerne peker på. Stortingets oppgave er ikke å vedta lover for lovenes skyld. Vi skal ikke endre regelverket bare for å kunne krysse av på en politisk sjekkliste og si at noe er gjort. Lovverk som ikke fungerer i praksis, skaper ikke løsninger. Det skaper bare mer byråkrati. Dette forslaget er et eksempel på nettopp det. Intensjonen kan være god, men forslaget er dårlig gjennomtenkt og retter seg mot feil problem. Det gir inntrykk av handling uten å gi resultater. Fremskrittspartiet er opptatt av løsninger som virker. Vi sier nei til unødvendige forbud, nei til mer byråkrati og nei til symbolpolitikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:02· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

  Alle partier i denne salen ønsker det samme: at barn som trenger et institusjonstilbud, skal møte trygghet, stabilitet og høy kvalitet. Vi har diskutert dette i mange timer allerede, og vi er veldig samlet om akkurat det. Derfor er det kanskje viktig å stille spørsmålet: Hva er egentlig utfordringen i institusjonsbarnevernet? Er utfordringen at for få institusjoner drives av ideelle aktører, eller er utfordringen at barn med svært ulike behov trenger flere tilpassede tilbud, flere stabile voksne, bedre oppfølging og tilstrekkelig kapasitet? For Fremskrittspartiet er svaret helt klart. Vi mener utfordringene i institusjonsbarnevernet er langt større og mer sammensatt enn spørsmålet om hvem som eier og driver institusjonene. Det avgjørende er ikke om tilbudet er offentlig, ideelt eller kommersielt, det avgjørende er kvaliteten på tilbudet og evnen til å se og følge opp hvert enkelt barn. Barn i institusjonsbarnevernet er ikke en ensartet gruppe. Noen trenger omsorg, trygghet og stabilitet. Andre sliter med rus, vold, kriminalitet eller alvorlige psykiske helseutfordringer. Derfor trenger vi større differensiering og et bredere spekter av tilbud enn det vi har i dag. Målet må være hjelp, utvikling og trygghet for barnet, ikke oppbevaring. Jeg merker meg at statsråden i sitt svar er tydelig på at det fortsatt vil være behov for både offentlige, ideelle og kommersielle aktører for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Da blir det vanskelig å forstå hvorfor Stortinget skal vedta mål som i praksis innebærer at enkelte aktører skal favoriseres framfor andre. Statsråden skriver selv at en økning til 40 pst. ideelle plasser vil kunne innebære utfasing av kommersielle plasser, økte kostnader og usikkerhet knyttet til kapasitet og geografisk dekning. Det bekrefter etter FrPs syn at denne debatten handler mer om eierform enn om barnas behov. For oss er det offentlige sin viktigste oppgave å stille tydelige kvalitetskrav, føre kontroll og sikre god oppfølging, uavhengig av hvem som driver institusjonene. Vi trenger alle gode krefter dersom vi skal sikre at barn får hjelp når de trenger det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:34· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

  Liv Gustavsen (FrP) [15:34:19] (ordfører for saken): Jeg vil som saksordfører redegjøre kort for saken, og jeg vil først takke for et godt samarbeid i komiteen. Saken gjelder et representantforslag fra Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner. I komiteens behandling har det vært bred enighet om betydningen av høy kvalitet, tilstrekkelig kapasitet og stabile rammer for barn og unge som trenger et institusjonstilbud. Samtidig har det vært ulike syn på hvilken rolle, eierform og organisering vi bør ha i utviklingen av institusjonsbarnevernet. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, viser til statsrådens grundige tilsvar og vurderinger og anbefaler at representantforslaget ikke vedtas. Mindretallet har fremmet egne merknader og alternative forslag, som partiene selv kommer til å redegjøre nærmere for under debatten. Med det anbefaler jeg komiteens flertallstilråding og går over til Fremskrittspartiets innlegg. Denne saken handler om hvordan vi sikrer de beste tilbudene for barn og unge som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme, og som er avhengig av at samfunnet stiller opp med trygghet, omsorg og riktig hjelp. Forslagsstillerne ønsker å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner. Fremskrittspartiet deler ambisjonen om høy kvalitet, stabile rammer og gode tilbud for barna, men vi mener det blir feil å gjøre eierform til hovedsaken. For oss er det ikke avgjørende om en institusjon drives av det offentlige, en ideell organisasjon eller en privat aktør. Det avgjørende er om barnet får den hjelpen det trenger. Barn som plasseres i institusjon, har svært ulike utfordringer. Noen trenger trygghet og stabilitet etter omsorgssvikt. Andre sliter med rus, alvorlige psykiske helseutfordringer eller kriminalitet. Derfor trenger vi et mangfold av tilbud, høy faglig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Fremskrittspartiet mener at institusjonsbarnevernet må styres etter barnas behov, ikke etter politisk bestemte mål om hvilke aktører som skal drive tilbudene. Dersom vi ensidig prioriterer én type aktør, risikerer vi å redusere fleksibiliteten i systemet. Vi trenger alle gode krefter dersom vi skal sikre at barn får hjelp når de trenger det. Både offentlige, ideelle og private aktører bidrar i dag med viktig kompetanse og kapasitet. Myndighetenes oppgave er å stille tydelige kvalitetskrav, følge opp institusjonene og sikre at barnas rettigheter ivaretas.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202614:25· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))

  Nå diskuterer vi en sak som i bunn og grunn handler om noe av det viktigste samfunnet vårt har ansvaret for: barn som ikke kan bo hjemme. Bak tallene finnes det barn som venter på trygghet, stabilitet og tilhørighet, barn som venter på et hjem, barn som venter på voksne som kan være der når livet er vanskelig. Derfor er det alvorlig at over 400 barn står i kø for å få fosterhjem. Det er ikke bare et tall – det er over 400 barn som venter på omsorg og forutsigbarhet. Familie- og kulturkomiteens behandling av representantforslaget om fosterhjemskrisen viser også at vi langt på vei er enige om problembeskrivelsen. Høringsinstanser, fagmiljøer, fosterforeldre og organisasjoner peker i samme retning: Rekrutteringen svikter, oppfølgingen er for svak, og mange fosterfamilier opplever manglende støtte og uforutsigbare rammevilkår. Når så mange aktører beskriver den samme virkeligheten, må vi lytte. For Fremskrittspartiet er det avgjørende at vi ikke bare diskuterer problemet, men også gjør noe med det. Skal flere si ja til å bli fosterforeldre, må de oppleve at samfunnet stiller opp for dem. Derfor er vi opptatt av bedre oppfølging, sterkere rettigheter og mer forutsigbare rammevilkår for fosterfamiliene. Mange fosterforeldre gjør en uvurderlig innsats på vegne av samfunnet. De åpner hjemmene sine for barn som trenger trygghet og omsorg, ofte i svært krevende situasjoner. Da må vi også sørge for at de ikke står alene. Fosterhjemskrisen handler ikke først og fremst om systemer, den handler om barn. Barn trenger stabile relasjoner, de trenger voksne som blir, og de trenger et hjem hvor de kan høre til. Når vi vet at mange fosterforeldre opplever at belastningen er stor og støtten for liten, må vi gjøre mer for å beholde de fosterhjemmene vi allerede har, samtidig som vi rekrutterer nye. Det er langt dyrere, både menneskelig og økonomisk, å la være. Derfor må vi ha som felles mål å gjøre det lettere å være fosterforeldre, ikke vanskeligere. Når over 400 barn står i kø for et fosterhjem, er det et tegn på at dagens system ikke fungerer godt nok. Derfor trenger vi bedre rekruttering, bedre oppfølging og bedre rammevilkår for fosterfamiliene. Vi skylder disse barna mer enn gode intensjoner. Vi skylder dem handling. Jeg tar opp forslagene som vi er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:51· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud (Innst. 334 S (2025–2026), jf. Dokument 8:209 S (2025–2026))

  Alle mennesker fortjener en verdig avslutning på livet. Derfor er det viktig at gravferdssektoren fungerer godt, at kapasiteten er tilstrekkelig, og at pårørende møtes med respekt og forutsigbarhet i en vanskelig tid. Fremskrittspartiet deler bekymringen for utviklingen innen kremasjons- og gravferdssektoren. Stadig flere velger kremasjon, og flere steder i landet meldes det allerede om press på kapasiteten. Samtidig vet vi at behovet vil øke i årene som kommer. Derfor støtter vi forslagene om å styrke krematorie- og kjøleromskapasiteten og om å få på plass tydeligere ansvarslinjer og bedre gravferdsberedskap. Men der stopper også all enighet med forslagsstillerne. Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslagene om å avvikle kremasjonsavgiften og om å lovfeste at krematorier kun skal kunne eies og drives av det offentlige. Når det gjelder kremasjonsavgiften, må eventuelle endringer vurderes i ordinære budsjettprosesser og opp mot andre viktige oppgaver kommunene har ansvar for. Det mest oppsiktsvekkende i denne saken er likevel motstanden mot private aktører. Norge står overfor et kapasitetsproblem. Flere private aktører har ønsket å investere i nye krematorier og bidra til å dekke behovet. Fremskrittspartiet mener det ikke er avgjørende hvem som eier bygget, men at tjenestene holder høy kvalitet, oppfyller strenge krav til verdighet, sikkerhet og tilsyn og bidrar til nødvendig kapasitet. Forslaget om å reservere krematoriedrift til det offentlige framstår som en ideologisk løsning på et praktisk problem. Når kommunene allerede står overfor store investeringsbehov og pressede budsjetter, er det lite fornuftig å stenge døren for private investeringer som kan bidra til bedre kapasitet og sterkere beredskap. Målet må være at alle mennesker får en verdig gravferd, uavhengig av hvor i landet de bor. Da trenger vi mer kapasitet, bedre beredskap og flere løsninger – ikke færre. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslagene om økt kapasitet og tydeligere ansvar, men stemmer imot forslagene om gratis kremasjon og et offentlig monopol på krematoriedrift. Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:39· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Rødt ønsker med dette forslaget å fase ut kommersielle aktører. Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot, selvfølgelig. For Fremskrittspartiet er det én ting som må være avgjørende i denne saken: Får barna den hjelpen de trenger, når de trenger den? Institusjonsbarnevernet står i dag i en krevende situasjon. Vi har over tid sett kapasitetsutfordringer, mangel på plasser og barn som har måttet vente for lenge på nødvendig hjelp. Da mener vi det er feil medisin å redusere antall aktører som kan bidra til å løse oppgavene. Rødts forslag bygger på en grunnleggende mistillit til private aktører. Fremskrittspartiet mener derimot at kvaliteten på tilbudet er langt viktigere enn hvem som eier bygget eller står på lønningslistene. Barn med alvorlige omsorgs- og behandlingsbehov trenger trygge voksne, høy faglig kompetanse og stabile rammer. De trenger ikke å bli gjenstand for ideologiske omkamper. De trenger hjelp. For Fremskrittspartiet er det derfor kvaliteten på tilbudet som må være avgjørende, ikke hvem som eier institusjonen. Private leverandører har gjennom mange år vært en viktig del av institusjonsbarnevernet. De har bidratt med kapasitet, spesialisert kompetanse og fleksibilitet når behovene har vært store. Dersom disse aktørene fases ut, risikerer vi å svekke tilbudet til nettopp de barna som trenger det aller mest. Fremskrittspartiet mener derfor at det offentlige må stille strengere kvalitetskrav, følge opp kontrakter og sikre god kontroll. Dersom en aktør leverer høy kvalitet og gode resultater for barna, skal det ikke være avgjørende om aktøren er offentlig, ideell eller privat. Vi trenger flere gode plasser, ikke færre. Vi trenger mer kapasitet, ikke mindre. Vi trenger et barnevern som setter barnas behov foran politisk ideologi. Jeg vil nevne en liten historie. For to måneder siden fikk jeg være med på vakt på barnevernsvakten i Lillestrøm. Der opplevde jeg hvordan det er å være med på akutte situasjoner. Jeg vet at statsråden har også vært med på det i Oslo. Det vi opplevde, var at man ikke hadde noen plasser å levere barna til. Ved å ta en sånn vakt, å følge en hel vakt på kveldstid, med dem som står med skoene på, får man virkelig føle hvordan det er å ha et barn man ikke kan levere. De hadde en sovesofa på bakrommet som et barn på elleve år sov på til dagen etter. Barnas behov må alltid komme først. Da kan vi ikke la ideologiske skillelinjer styre hvilke ressurser samfunnet skal ta i bruk for å hjelpe de mest sårbare barna.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:32· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Alle barn fortjener å bli sett som den de er. Det gjelder også barn som bor på barnevernsinstitusjon. Derfor støtter Fremskrittspartiet hovedretningen i denne lovsaken. Vi kan ikke lukke øynene for at flere institusjoner i dag opplever alvorlige utfordringer knyttet til vold, rus, kriminalitet og utnyttelse av barn. De ansatte må ha nødvendige verktøy for å beskytte barn som er i fare, og samfunnet har et ansvar for å gripe inn når et barn er på vei inn i en destruktiv utvikling. Samtidig må vi aldri glemme en viktig sannhet: Barn er forskjellige. Derfor skal tvang alltid være siste utvei. Et barn med alvorlig skolevegring har helt andre behov enn et barn med en spiseforstyrrelse. Et barn med omfattende atferdsutfordringer trenger noe helt annet enn et barn som er utsatt for omsorgssvikt. Et barn som er involvert i kriminalitet eller rekrutteres inn i kriminelle miljøer, trenger et helt annet tilbud enn et barn som sliter med angst og psykisk uhelse. For oss er dette selve kjernen i debatten. Når vi diskuterer institusjonsbarnevernet, kan vi ikke fortsette å tenke at én type institusjon passer for alle barn. Det er ikke til barnets beste. Tvert imot kan det føre til at sårbare barn blir eksponert for negative miljøer og påvirkning som forsterker problemene de allerede har. Vi må derfor bli langt flinkere til å differensiere tilbudene. Det er ikke god barnevernspolitikk å samle barn med svært ulike utfordringer under samme tak og håpe at det går bra. God barnevernspolitikk handler om å se hvert enkelt barn og bygge tilbudet rundt barnets behov. Derfor mener Fremskrittspartiet at denne lovsaken bare er en del av arbeidet som må gjøres. Lovhjemler alene løser ikke utfordringene i institusjonsbarnevernet. Vi trenger også flere spesialiserte institusjoner, bedre kompetanse, sterkere fagmiljøer og en langt tydeligere differensiering av tilbudene. Målet må alltid være det samme: at hvert barn blir møtt med riktig hjelp, på riktig sted og til riktig tid. Bak alle paragrafene vi vedtar her i dag, finnes det et barn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:44· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

  Likestilling er viktig, og arbeidet for like muligheter må fortsette, men Fremskrittspartiet mener dette representantforslaget i stor grad ber om enda en melding og flere utredninger når det viktigste nå er konkrete tiltak og politikk som virker. Det viktigste i likestillingspolitikken er ikke nødvendigvis hvor mange meldinger vi legger fram, men hvilke resultater vi oppnår. For mange handler likestilling fortsatt om helt konkrete ting: retten til heltid, økonomisk selvstendighet, trygghet i hverdagen og frihet fra vold og trakassering. Vi vet at vold i nære relasjoner, trakassering og manglende økonomisk frihet fortsatt rammer mange kvinner. Vi vet også at gutter og menn på flere områder opplever egne likestillingsutfordringer. Spørsmålet er derfor ikke først og fremst om vi trenger mer kunnskap, men hva vi faktisk gjør med den kunnskapen vi allerede har. Det er også viktig å understreke at det gjøres en hel del på feltet. Denne sal har ikke sittet stille de siste årene. Vi har en likestillingsstrategi. Det er vedtatt en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og unge og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028. Partnerdrapskommisjonen er opprettet, og samtykkeloven ble innført i fjor, som var et viktig steg for å styrke rettsvernet og respekten for den enkeltes grenser og frihet. I tillegg kommer det denne høsten en utredning om menns og gutters likestillingsutfordringer. Da er den viktigste jobben å følge opp disse, at dette blir gjort, ikke bare be om en ny stortingsmelding. Forslagsstillerne beskriver også motstand mot likestilling som en sentral utfordring i vår tid. Det er viktig å ta på alvor hatefulle holdninger og polarisering, men vi må samtidig passe på at likestillingsdebatten ikke blir en kamp mellom grupper og kjønn. Likestilling handler om like rettigheter og like muligheter for alle mennesker. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktigere å fremme konkrete forslag enn å bestille nye meldinger. Derfor har vi levert et eget representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov, som skal behandles til høsten. For oss handler likestilling om at mennesker skal møtes som enkeltindivider med samme rettigheter og samme vern i lovverket – uavhengig av kjønn. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot representantforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:09· Innlegg

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Jeg må si at jeg opplever statsrådens svar som altfor defensivt. Ingen har hevdet at en modell skal passe for hele Norge. Vi vet at landet vårt er geografisk forskjellig og naturligvis vil kreve ulike løsninger i ulike regioner. Nettopp derfor blir det feil når man bruker utfordringer i Nord-Norge eller Midt-Norge som argument for å stoppe utviklingen av et bedre tilbud i hovedstadsområdet. Vårt forslag handler om Oslo og Akershus, et tett befolket område med stor befolkning, høy oppdragsmengde og helt andre forutsetninger enn områder hvor man er avhengig av ambulansefly og svært lange transporter. Når psykiatrisk ambulansetjeneste fungerer godt i Bergen og Stavanger, burde spørsmålet være hvordan vi kan videreutvikle dette, ikke hvordan vi kan forklare hvorfor vi ikke skal prøve. Dette handler om noe grunnleggende: mennesker som er psykisk syke, som skal møtes av helse først. Politiet skal selvfølgelig bistå når situasjonen er farlig eller krever tvang – ingen skal bestride det – men i dag er det altfor ofte politiet som blir hovedressursen i situasjoner som først og fremst handler om sykdom. Det er verken den beste hjelpen for pasienten, for familien eller for politiet selv. Jeg reagerer også på at statsråden nærmest argumenterer med at fordi psykiatrisk ambulanse ikke kan dekke absolutt alle oppdrag, er ordningen ikke verdt å etablere. Slik bygger vi jo ikke andre tjenester i helsevesenet. Ingen forventer at én løsning skal løse alle utfordringene alene, men dersom ordningen kan bidra til færre politiutrykninger, mer verdige møter med mennesker i krise og bedre bruk av helsekompetanse i hovedstadsområdet, er det allerede et viktig steg i riktig retning. Det handler om mennesker som allerede er i en svært sårbar situasjon, og som ikke skal oppleve å bli møtt med et ordensproblem når de egentlig trenger helsehjelp. Det handler om familier og pårørende som står midt i en krise sammen med dem. Vi trenger politiet til politioppgaver, og vi trenger helsepersonell til helsehjelp. Derfor mener jeg fortsatt at det er både riktig og nødvendig å etablere psykiatrisk ambulansetjeneste i hovedstadsområdet og bruke erfaringene fra Bergen, Stavanger og Europa ellers som et grunnlag for å utvikle bedre tjenester også andre steder i landet. På vegne av alle dem som ikke orker å stå her og kjempe sin egen kamp, er jeg skuffet over at regjeringen velger den enkleste løsningen og sier nei, og at vi skal vente, for dette handler om mennesker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:00· Replikk

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Våre naboland og andre land i Europa bruker forskjellige modeller av dette og går i samme retning. De har psykiatriske kriseteam og psykiatriske ambulanser og bruker «street teams». Hvorfor må vi da bruke mye mer tid på å sette i virke noe som faktisk fungerer? Vi vet det fungerer i Stavanger, og vi vet det fungerer i Bergen. Det er gjort en hel del forskning på og undersøkelser om dette, så det fungerer beviselig. Og så behøver man kanskje ikke å bruke samme modell i hele landet, for som statsråden sier i sitt svar, er det store forskjeller. Hvorfor vil ikke regjeringen ta tak i dette og sette noe som allerede fungerer, i verk nå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202615:58· Replikk

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Dette er et kjempeviktig tema, og jeg er glad for at statsråden ser ut til å ta det alvorlig og vil følge opp hva komiteen har kommet fram til, selv om jeg kanskje ikke er helt enig i at man må utrede og gjøre enda mer. Og jeg spør meg om det dessverre også i denne saken er slik som på så mange andre områder innen helse i dag, at det er postnummeret som avgjør hvilken hjelp man får. I Bergen og Stavanger kan mennesker i psykisk krise bli møtt av helsepersonell, men i hovedstaden, hvor det bor enda flere mennesker, risikerer man fortsatt å bli hentet av politi med blålys. Hvorfor skal verdighet og riktig helsehjelp være avhengig av hvor man bor i landet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202615:44· Innlegg

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Dette handler om hvordan vi som samfunn møter mennesker som er psykisk syke og i krise. I dag er det altfor ofte politiet som rykker ut når mennesker opplever alvorlige psykiske helsekriser. De kommer i uniform, ofte med blålys, og skal håndtere mennesker som først og fremst trenger helsehjelp og ikke politioppfølging. Det er feil for den som er syk, og det er feil bruk av politiets ressurser. Jeg vet dette fordi jeg har opplevd det i nær familie. Min søster var utdannet psykiatrisk sykepleier, men ble selv alvorlig psykisk syk, og flere ganger ble hun hentet av politiet og kjørt til legevakt med blålys – ikke fordi hun var kriminell, ikke fordi hun hadde gjort noe galt, men fordi hun var syk. Og når hun senere var friskere igjen, var det svært tungt for henne å vite at naboer og mennesker rundt hadde sett politiutrykningen hjemme hos henne. Hun opplevde det som stigmatiserende og ydmykende. Det satte spor. Det er også tungt for familien som står rundt. Midt i frykt, uro og fortvilelse skal man samtidig oppleve at helsekrise ser ut som en politiaksjon. Ingen skal føle seg kriminalisert fordi de er psykisk syke. Derfor trenger vi en psykiatrisk ambulansetjeneste i Oslo og Akershus, og vi vet at dette fungerer, for både i Bergen og i Stavanger har man gode erfaringer med psykiatrisk ambulanse. Der møter man mennesker med helsepersonell, riktig kompetanse og større verdighet. Samtidig frigjør man politiressurser til det som politiet faktisk skal gjøre: bekjempe kriminalitet og skape trygghet. Det er dessverre slik også her, som på mange andre områder innen helse, at postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp du får. I noen deler av landet blir mennesker møtt av helsepersonell når de er psykisk syke. I hovedstadsområdet risikerer man fortsatt å bli møtt av politiet med blålys. Slik kan vi ikke ha det. Ingen er uenig i at politiet må bistå når situasjonen blir farlig eller utagerende, men psykisk sykdom er først og fremst en helseutfordring, ikke en politioppgave. Vi trenger en modell der helse går først, og der politiet bistår ved behov. Det er bedre for pasienten og bedre for familien, og det er bedre bruk av samfunnets ressurser. Vi trenger politiet til politioppgaver, og vi trenger helsepersonell til helsehjelp. Det trengs ikke flere utredninger. Det trengs handling. Nå er tiden inne for å få dette på plass i hovedstadsregionen også. Jeg tar opp de forslagene FrP er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202615:31· Innlegg

  Møte tirsdag den 12. mai 2026 kl. 10

  På lørdag var jeg på kuslipp på Jevnaker. Over 1 000 mennesker var samlet for å se på kyrne ute på beite. Det var glede, det var latter og liv, både for store og for små. Og der ble jeg møtt av bonden selv. Han fortalte meg en historie jeg ikke har klart å slippe. Han sa at livet hans egentlig kunne ha blitt helt annerledes. Han fortalte at han droppet ut av skolen i 7. klasse, han beskrev seg selv som et problembarn, en gutt som ikke fant plassen sin i skolen, en gutt som falt utenfor. Men så skjedde det noe. Noen fanget ham opp. Han fikk holde på med praktiske oppgaver, noe som ga mening for ham, noe han mestret, og han fikk ansvar og tro på seg selv. I dag driver han en stor gård. Han er arbeidsgiver, han er skattebetaler, han produserer mat vi setter på bordet hver dag: melk, kjøtt og brød. Hvor mange slike historier går vi glipp av i dag? Hvor mange barn på barnevernsinstitusjon sitter akkurat nå med følelsen av at de ikke duger i skolen, når det egentlig er skolen som ikke klarer å møte dem der de er? Vi kan ikke bare måle disse ungdommene på hvor flinke de er til å sitte stille i klasserommet. Noen lærer bedre med hendene, noen trenger dyr, natur, aktivitet eller praktisk arbeid for å finne motivasjon og retning. Det betyr ikke at kravene skal være lavere, det betyr at vi må finne flere veier til mestring. Hvis vi ønsker flere slike suksesshistorier om 10–15 år, må vi begynne nå. Og hvorfor skal vi ikke begynne her, med de mest sårbare barna vi har? For alle barn fortjener å bli sett og hørt, og ikke bare for de problemene de har hatt. Kanskje sitter det akkurat nå en framtidig bonde, en håndverker, lærer eller sykepleier på en barnevernsinstitusjon et sted i Norge som bare trenger at noen tror på dem lenge nok til at de begynner å tro på seg selv. Til slutt vil jeg kommentere det SV, og flere med dem, tok opp. SV var så opptatt av hvem som gir tilbudet. Da er jeg veldig glad for at jeg tilhører et parti som setter barna først.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202614:51· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

  Jeg er veldig glad for at statsråden anerkjenner utfordringen, og jeg er veldig glad for at hun sier at dette er rett rundt hjørnet, for det kan jo ikke bety 15 eller 5 år. Jeg håper også at regjeringen da vil være villig til å tenke nytt rundt hvordan vi skaper mestring og motivasjon for disse ungdommene, for de passer tydeligvis ikke inn i det systemet vi har. Da lurer jeg på: Hvordan vil statsråden få det til å skje rett rundt hjørnet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202614:49· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

  Jeg hører statsråden sier at vi har dette, at vi jobber med det, og at det har vært en manko i 15 år. Det betyr ikke at vi skal sitte i 15 år til, eller at vi skal sitte lenger, og vente på at disse barna får hjelp. Det er barn der ute som trenger hjelp nå, og som trenger støtte for å gå videre i livet. Mener virkelig statsråden at dagens system er tilstrekkelig for dem som er elever i dag, og at det ivaretar behovet for stabil skolegang for disse barna, eller skal vi vente 15 år til for å kunne hjelpe dem? For vi ser jo at det brukes veldig lang tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202614:47· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

  Jeg hører at statsråden snakker mye om at vi har et system, at det skal være bedre samarbeid mellom skoler, og at det også finnes et samarbeid noen steder. Men det kan ikke være sånn at det skal være tilfeldig hvor man får tilbudet. Da kan man jo bo i en kommune med feil postnummer slik at man ikke får dette skoletilbudet, som i dag finnes noen få steder. Flere ungdommer på institusjon forteller at de opplever at de ikke har noe å stå opp til. Det betyr jo at dette samarbeidet ikke finnes. Mange faller ut av tradisjonell skole. Det betyr at dette samarbeidet ikke finnes. Man lykkes bedre med praktisk og alternativ læring, det sier ungdommene selv. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden være åpen for å bruke flere alternative læringsarenaer, som dyrehold og praktisk arbeid og aktivitetsbasert læring?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202614:29· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

  Jeg er stolt av dette forslaget. Det er et forslag som jeg selv har vært med på å utforme, men gjennom komitébehandlingen har flere partier vært med på å meisle det ut til et enda bedre forslag. Det er jeg glad for. Barn i barnevernsinstitusjoner er blant de mest sårbare barna vi har i Norge. Likevel vet vi at altfor mange av dem faller ut av skolen. Bare rundt 37 pst. fullfører grunnskolen. Det er et tall som burde få hele denne salen til å stoppe opp – 37 pst. Bak prosentene finnes det barn, barn som har opplevd uro, flytting, svik og utrygghet, barn som blir flyttet rundt i landet flere ganger, nesten som pakkepost, og som må begynne på nytt igjen og igjen: ny skole, nye lærere, nye elever, nye bekjentskaper, nye voksne – hver eneste gang må de starte på nytt mens de samtidig prøver å håndtere livet sitt. Da er det ikke rart at motivasjonen forsvinner. Flere ungdommer på institusjon forteller at de føler at de ikke har noe å stå opp til, ingen mening med dagen, ingen opplevelser eller mestring. Det hjelper lite med fine ord om at skolen er viktig, dersom systemet ikke er tilpasset dem som trenger det aller mest. Alle barn mestrer noe, men noen trenger mer støtte enn andre. Noen trenger voksne som kan være bowlingrekkverket deres gjennom skoleåret, som holder dem på banen til de klarer å stå støtt selv. Derfor trenger vi et mer fleksibelt og praktisk opplæringstilbud for barn i barnevernsinstitusjon – ikke mindre skole, selvfølgelig, men en skole som faktisk fungerer for dem. For noen kan det være å lære matematikk gjennom idrett, for andre kan det være dyrehold, gårdsarbeid eller praktiske læringsarenaer som skaper motivasjon, struktur og ansvarsfølelse. Dette er ikke bare teori: Vi vet at slike tilbud har fungert før, og noen steder fungerer det fortsatt i dag. Det handler om å gi ungdommene en grunn til å stå opp om morgenen, en opplevelse av mestring, en tro på at de kan lykkes. Dette handler ikke bare om omsorg, det handler også om samfunnsansvar. Hvis vi investerer i disse barna mens de er barn og ungdom, gir vi dem muligheten til å klare seg selv som voksne. Hvis vi lar være, blir kostnaden både menneskelig og økonomisk langt større. Disse barna fortjener ikke bare oppbevaring, de fortjener et verdig og trygt liv. Da må vi tørre å tenke nytt om skole og mestring for dem som trenger det aller mest. Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:43· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Det er lett å utrope seg til eneste forsvarer av naturen når man konsekvent sier nei, slik Rødt, MDG og SV gjør i denne salen. Det er langt mer krevende å ta ansvar for både natur og sikkerhet samtidig, men det må noen gjøre. Fremskrittspartiet gjør nettopp det. Vi stiller krav til utslipp, teknologi og miljøhensyn. Samtidig sørger vi for at Norge kan bidra til egen sikkerhet. Chemring Nobel er en del av denne balansen. Å framstille dette som et valg mellom natur og trygghet, er en forenkling vi ikke har råd til. Vi velger ansvar for sikkerhet og miljø. Så må jeg si om de påstandene som trekkes fram om eksport, som ble gjort her tidligere: Jeg regner med at disse representantene vet at Chemring Nobel opererer under strenge norske eksportkontroller. Forsvarsmateriell eksporterer ikke i strid med norske regler eller politiske vedtak. De følger det regelverket som er. Det handler om Norges og Europas sikkerhet og om vår evne til å støtte allierte i en krevende tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:03· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Representantforslaget vi behandler, vil i praksis stanse etableringen av ny produksjonskapasitet av høyeksplosiver i Norge gjennom å innlemme Hurummarka i markaloven. Dette er ikke bare en lokal arealsak, det er en sak med betydelige nasjonale og sikkerhetspolitiske konsekvenser. Krigen i Ukraina pågår fortsatt med stor intensitet. Våre allierte etterspør økt produksjon av ammunisjon og eksplosiver, samtidig som Russland bygger opp sin egen kapasitet. I denne situasjonen må Norge bidra der vi kan. Chemring Nobel har over tid vært i dialog med staten om å øke produksjonen. En utvidelse av kapasiteten er viktig, både for å styrke vårt eget forsvar og for å kunne støtte Ukraina og våre allierte. Fremskrittspartiet har vært tydelig på at nasjonal sikkerhet og beredskap må prioriteres høyt. Det innebærer også å legge til rette for økt produksjon i norsk forsvarsindustri. Forslaget som ligger til behandling, går i motsatt retning. Det vil gjøre det vesentlig vanskeligere å etablere nødvendig kapasitet. Det kan vi ikke. Det er samtidig viktig å understreke at miljøhensyn skal ivaretas. Spørsmål knyttet til utslipp i Oslofjorden er relevant og må håndteres gjennom strenge krav, moderne renseteknologi og tett oppfølging. Løsningen er ikke å stoppe utbyggingen av nødvendig forsvarsinfrastruktur, men å sikre at den skjer på en forsvarlig måte. Når det gjelder lokalisering, er Hurum vurdert ut fra sikkerhetsmessige og tekniske hensyn samt avstand til bebyggelse. I tillegg finnes det allerede relevant infrastruktur gjennom eksisterende virksomhet. Det er forhold som taler for at dette er en egnet lokalisering. Det er derfor også riktig at staten følger opp med statlig reguleringsplan for å sikre framdrift i en sak av nasjonal betydning. I en tid med økt usikkerhet i Europa må vi ta ansvar for egen og alliertes sikkerhet. Fremskrittspartiet vil derfor stemme for representantforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:39· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Denne regjeringen snakker varmt om møteplasser og utenforskap, men det blir tomme ord når politikken i praksis gjør det motsatte – når man river ned de arenaene som faktisk betyr noe i folks liv. Mandag denne uken besøkte jeg bingoen på Strømmen, og jeg må si at jeg ble oppriktig berørt. Jeg møtte mennesker med et glødende engasjement, mennesker som legger ned utallige dugnadstimer, ikke for egen vinning, men for at andre skal ha et sted å møtes – et sted å høre til, et sted som gir minner fra fortiden, men som også absolutt er en del av dagens samfunn. Her var det mennesker som kanskje ikke har så mange andre arenaer i livet sitt. For dem er ikke dette bare bingo. Det er et pusterom. Det er et fellesskap. Dette er kanskje ikke en arena alle i denne salen kjenner til – og det hørte jeg jo på forrige taler, som stigmatiserte disse menneskene som går der og kalte dem trygdede – men det gjør faktisk jeg. Jeg husker den lokale bingoen der jeg vokste opp. Det var lukten av tusj, fingre som var farget røde, den stille spenningen i rommet – og den varme følelsen av å høre til. Det var viktig da, og det er viktig nå. Tallene er tydelige: Fra 230 bingohaller er vi nå nede i 147, og utviklingen fortsetter å gå samme vei. Dette er ikke bare statistikk – det er møteplasser som forsvinner, så jeg spør: Hvorfor? Bingo skjer innenfor trygge og regulerte rammer. Bransjen har selv tatt ansvar, med pauser, fjerning av «autoplay» og strengere kontroll med registrering og ID for å spille – og så kom innføringen av tapsgrenser. Tapstaket på 900 kr per dag og 4 400 kr per måned framstår som drastiske kutt, særlig når Norsk Tipping opererer med langt høyere grenser. Hva er helheten? Hvor er politikken? Regjeringen sier de vil styrke frivilligheten, men i praksis svekker de både inntektsgrunnlaget og møteplassene frivilligheten er bygget på. Vi kan ikke fortsette å bygge ned de arenaene som skaper fellesskap, tilhørighet og liv i lokalsamfunnene våre. De holder liv i skolekorps og tusenvis av andre viktige arenaer for barn og unge. Når jeg ser dette, sitter jeg igjen med en stor uro, en uro for at vi er på vei i feil retning der det frivillige og menneskenære bygges ned. Dette handler ikke om bingo. Det handler om mennesker, og vi har ikke råd til å miste flere av dem som holder liv i frivilligheten og i lokalsamfunnene våre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202611:24· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg måtte ta ordet en gang til, for representanten Alvær fra Arbeiderpartiet framstiller likestilling som om det er Arbeiderpartiets eget prosjekt alene. Det er feil. Hun snakket om å være historieløs, men da kan jeg minne henne om at FrP har vært med på å styrke kvinners økonomiske selvstendighet, at vi er for valgfrihet for familier, og at vi kjemper kampen mot negativ sosial kontroll. Dette er også likestilling – kvinners økonomiske selvstendighet. Så skal jeg gå til det jeg egentlig hadde tenkt å si; jeg måtte bare først si dette. Det er vanskelig å ta likestillingspolitikken på alvor når avstanden mellom ord og handling blir så tydelig. Likestillingsministerens tale tidligere i april framsto som en festtale full og intensjoner, men her svikter det: Når organisasjonen LIM, Likestilling, integrering, mangfold, mister statsstøtten, rammer det ikke bare en organisasjon, det rammer også mennesker som er avhengige av arbeidet deres. LIM står tett på dem det gjelder – unge som lever under press, kvinner som kjemper for sin egen frihet, og familier som trenger støtte og veiledning. Dette gjør kritikken fra Sarah Gaulin desto mer alvorlig. Når hun advarer om at arbeidet kan bli kraftig redusert, eller i verste fall lagt ned, er det et signal som bør tas på alvor. Statsråd Lubna Jaffery har selv løftet fram disse problemstillingene, det skal sies, men nettopp derfor blir det et paradoks når støtten til dem som faktisk gjør jobben, uteblir. Det skaper en urovekkende avstand mellom politiske ambisjoner og reell gjennomføring. Det er også viktig å understreke at LIM ikke bare er en kritisk røst, de har også bidratt konstruktiv ved å støtte forslag om forbud mot søskenbarnekteskap, og de har kommet med innspill for å styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll. Dette er en aktør som ønsker å være en del av løsningen. Derfor er dette mer enn enkeltsaker. Det handler om hva slags likestillingspolitikk vi faktisk fører. Er vi fornøyd med bare gode taler, eller forventer vi også handling? En konkret handling veier mer enn mange lange taler. Hvis vi mener alvor, må vi vise det i prioriteringer. Likestilling bygges ikke i festtaler. Det bygges faktisk i praksis.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:59· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Æresrelatert kriminalitet er ikke bare et spørsmål om vold og kontroll, men også et grunnleggende likestillingsproblem. Vi kan ikke lukke øynene for dette. Noe av det mest ubehagelige med denne kriminaliteten er hvor lett det er å se en annen vei. Det handler ikke om enkelthistorier. Det handler om systemer, normer og kontroll som styrer menneskers liv, også her i Norge. For mange unge, særlig jenter, er frihet ikke en selvfølge. Den er betinget, overvåket og begrenset. Vi er alle kjent med at æresbegrepet kan styre hele hverdagen og få alvorlige konsekvenser – i verste fall drap. Dette er ikke kultur – dette er kriminalitet. Ministeren løftet i sin redegjørelse fram regjeringens ambisjoner for likestilling. Hun peker på at arbeidet er komplekst og krever langsiktig innsats. Det er riktig, men nettopp derfor må vi stille det spørsmålet som kanskje ties i hjel. Ministeren var ikke tydelig om innsatsen mot æresrelatert kriminalitet. Ministeren var heller ikke konkret om tiltakene for dem som lever under sosial kontroll. Dette kan vitne om berøringsangst. Men hva skjer da? Man er med på å tie dette i hjel, mens unge mennesker lever under press, frykt og kontroll. Dette er ikke et marginalt problem. Det er en del av norsk virkelighet. Det krever handling, og myndighetene er de som burde gi tydelige signaler på dette, og ikke bruke strutsemetoden. Vi må tørre å snakke om det. Vi må tørre å stille krav, og vi må stå opp for dem som ikke får bestemme over eget liv. Dette handler om grunnleggende rettigheter, om frihet og likestilling, og det handler om politikeres og hjelpeapparatets ansvar, ansvaret vi har som samfunn. Det enkleste er å se en annen vei, men det er også det farligste, og derfor er det ikke lenger godt nok med brede formuleringer og gode intensjoner. Når regjeringen snakker om likestilling, må det også gjelde de mest sårbare, de som i dag lever med kontroll, frykt og begrensning. Da må vi tørre å være tydelige, tørre å stille krav og tørre å handle. Hvis ikke svikter vi nettopp dem likestillingspolitikken er ment å beskytte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:50· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Nå har ikke jeg nevnt hudfargen på noen når jeg snakker om æresrelatert kriminalitet. Det var det ministeren som gjorde. Jeg ønsket bare at det kanskje kunne ha vært mer tydelig og kommet mer fram i redegjørelsen om likestillingspolitikken, som ble lagt fram tidligere i april, men så syntes ikke. Da kan jeg kanskje benytte anledningen til å spørre: Hvilke tiltak ønsker ministeren å gjøre for å beskytte unge som lever under sosial kontroll?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:48· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Ministeren misforsto meg kanskje, for jeg er absolutt positiv til at de 1 300 sakene har kommet inn for domstolen, men vi har en veldig tynn statistikk når vi ikke kan registrere hva som er æresrelaterte drap. Det var det spørsmålet gikk på. Hvorfor er ikke æresrelatert kriminalitet tydeligere prioritert i likestillingspolitikken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:46· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Først vil jeg starte med å si takk til ministeren for en god redegjørelse 21. april. Den var bred og god. Antallet saker med sosial kontroll og æresrelatert vold øker kraftig i Norge i dag. Det var registrert ca. 1 300 saker i fjor, men vi har ikke statistikk på det som er relatert til drap. Disse 1 300 sakene dreier seg kun om vold. Er statsråden komfortabel med å styre på et så svakt kunnskapsgrunnlag i et så alvorlig spørsmål?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:22· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Arteid bru er fra 1975, og den har kjente vedlikeholdsbehov. Det vet jeg godt som kommer fra Akershus fylke. Siste oppgradering av brua skjedde på 1990-tallet. Det er 35 år siden. Det er 35 år hvor trafikkbildet har endret seg ekstremt med ny flyplass i 1998, og det den fører med seg av næringsliv og befolkningsvekst. Hvorfor velger myndighetene å redusere farten framfor å framskynde sikkerheten for bilistene med nødvendig oppgradering av kritisk infrastruktur på strekningen? Jeg kan ikke se eller finne i noen papirer at det ligger noen planer for å utbedre E6 nordover i det hele tatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:20· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Statsråden sier det selv, at det kanskje ikke handler om fart, men det handler faktisk om kø. Ulykkene skjer når trafikken står stille, slik som statsråden sier, ikke når folk kjører i 110 km/t. Likevel er svaret fra statsråden å sette ned fart som om det i seg selv skal redde liv. Hvis fart virkelig var et problem, hvorfor stopper man på 100 km/t? Hvorfor går man ikke ned til 80 km/t eller 40 km/t på hele strekningen? Alle forstår at dette ikke er løsningen. Dette framstår som symbolpolitikk, et plaster på et åpent sår i stedet for å ta tak i de reelle utfordringene, kapasiteten, flaskehalser og utdatert infrastruktur. E6 er en av Norges viktigste transportårer. Den kan ikke behandles med lappesaker. Dette handler om tryggheten til helt vanlige folk, og det handler om dem som har veien som arbeidsplass. Når vil statsråden faktisk ta tak i de reelle årsakene i stedet for å iverksette tiltak som først og fremst gir inntrykk av handling?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:17· innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  «Statens vegvesen har redusert fartsgrensen på E6 mellom Hvam og Arteid bru fra 110 til 100 km/t med henvisning til ulykker. Samtidig skjer de fleste ulykkene i rushtiden, der trafikken ofte står stille. Dette tyder på at utfordringene heller er trafikkmengde, kapasitet og utforming samt tilstanden på Arteid bru, som er fra 1975. Vil statsråden vurdere mer målrettede tiltak enn fartsreduksjon for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen?» Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:18:02]: Jeg er kjent med at Statens vegvesen har foreslått å redusere fartsgrensen fra 110 km/t til 100 km/t på E6 mellom Grankrysset og Arteidmoen, en strekning på knapt 2,5 km. Forslaget er ikke vedtatt, men sendt på høring med høringsfrist 30. april 2026. Så vidt jeg forstår har det bl.a. kommet inn høringssvar fra politiet, som tiltrer forslaget og mener at redusert fartsgrense vil ha god forebyggende effekt. Statens vegvesens forslag om redusert fartsgrense bygger på en grundig vurdering basert på politiets hendelseslogg, registrerte personskadeulykker, data fra trafikktellepunkter og veiens kurvatur. Det skjer forholdsvis flere uønskede hendelser på denne strekningen sammenlignet med tilstøtende strekninger. Kurvaturen skiller seg noe ut ved to bakketopper, der stoppsikten er noe redusert. Statens vegvesen viser til at det er riktig at de fleste hendelsene skjer i ettermiddagsrushtrafikken, på den tiden av døgnet med saktegående trafikk. Statens vegvesen mener det likevel vil ha effekt å redusere topphastigheten noe, for å bidra til mindre hastighetsforskjeller i tider på døgnet der trafikken er i ferd med å tette seg eller løse seg opp. Statens vegvesen opplyser også at de ser på muligheten for å etablere variable skilt for fartsgrenser, køvarsling og informasjonstavler på strekningen. Det gir mulighet for trafikkinformasjon i sanntid og å sette ned fartsgrensen når det er tett trafikk eller det skjer uønskede hendelser. Fartsgrensene skal balansere hensynet til trafikksikkerhet opp mot framkommelighet og miljø. Statens vegvesen har utarbeidet fartsgrensekriterier, som angir hvilke fartsgrenser som skal brukes i ulike trafikale tilfeller. Vurderingene er basert på kunnskap om sammenhengene mellom fart, risiko og ulykker. Liv Gustavsen (FrP) [12:20:07]: Statsråden sier det selv, at det kanskje ikke handler om fart, men det handler faktisk om kø. Ulykkene skjer når trafikken står stille, slik som statsråden sier, ikke når folk kjører i 110 km/t. Likevel er svaret fra statsråden å sette ned fart som om det i seg selv skal redde liv. Hvis fart virkelig var et problem, hvorfor stopper man på 100 km/t? Hvorfor går man ikke ned til 80 km/t eller 40 km/t på hele strekningen? Alle forstår at dette ikke er løsningen. Dette framstår som symbolpolitikk, et plaster på et åpent sår i stedet for å ta tak i de reelle utfordringene, kapasiteten, flaskehalser og utdatert infrastruktur. E6 er en av Norges viktigste transportårer. Den kan ikke behandles med lappesaker. Dette handler om tryggheten til helt vanlige folk, og det handler om dem som har veien som arbeidsplass. Når vil statsråden faktisk ta tak i de reelle årsakene i stedet for å iverksette tiltak som først og fremst gir inntrykk av handling? Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:21:11]: Representanten Gustavsen og jeg er enig om en ting, og det er at trygghet for trafikantene og trafikksikkerhet er viktig. Derfor gjør man nettopp avveininger mellom framkommelighet, det å få tatt ut nytten av veien, og risikoen for at ulykker skjer. Det er helt ordinært, det gjør vi på mange veistrekninger i Norge. Det er ikke noe grunnlag for å karikere det og si at det neste blir 40 km/t, for det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om å gå fra 110 km/t og ned til 100 km/t. Det gjør man jo. Vi har i Norge også sommerfartsgrenser, hvor man går opp til 110 km/t fordi det da er tilrådelig å gjøre det på deler av E6. Dette er ikke veldig spesielt å gjøre. Det er innenfor det handlingsrommet som Statens vegvesen har for å kunne håndtere vår felles trafikksikkerhet. Det er utgangspunktet for denne saken. Liv Gustavsen (FrP) [12:22:00]: Arteid bru er fra 1975, og den har kjente vedlikeholdsbehov. Det vet jeg godt som kommer fra Akershus fylke. Siste oppgradering av brua skjedde på 1990-tallet. Det er 35 år siden. Det er 35 år hvor trafikkbildet har endret seg ekstremt med ny flyplass i 1998, og det den fører med seg av næringsliv og befolkningsvekst. Hvorfor velger myndighetene å redusere farten framfor å framskynde sikkerheten for bilistene med nødvendig oppgradering av kritisk infrastruktur på strekningen? Jeg kan ikke se eller finne i noen papirer at det ligger noen planer for å utbedre E6 nordover i det hele tatt. Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:22:48]: Denne regjeringen har valgt å prioritere drift og vedlikehold høyere og har økt bevilgningene til det formålet de senere årene og mener det er riktig å bruke ressurser på å ta bedre vare på eksisterende infrastruktur og utbedre når vi kan det, og så skal vi selvsagt bygge nytt når vi må. Akkurat konkret til når det er riktig å gjøre noe med akkurat dette brustrekket, det kan jeg ikke svare på på stående fot. Men vi er kjent med at det i Norge er en rekke bruer fra 1960- og 1970-tallet som har en begrenset levetid. Det må håndteres i de kommende årene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:30· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg er veldig glad for det statsråden avslutter med her, at hun skal ha en gjennomgang av det. Jeg vil så kommentere det hun sa om brukerrom. Jeg er veldig stor tilhenger av brukerrommene i Tollbugata 3 i Oslo, det er veldig bra, men det går under helsebudsjettet. Det er noe helt annet. Nå snakker vi om penger som egentlig skal gå til barn og unge. Dette handler heller ikke om inkludering, men om ansvar. Når staten finansierer miljøer som gir veiledning om å bruke sterke, ulovlige rusmidler, flytter man faktisk grenser for hva det offentlige skal bidra til. Mener statsråden dette er ansvarlig politikk, eller er det et eksempel på ansvarsfraskrivelse i inkluderingspolitikkens navn? Og: Skal vi virkelig bruke skattebetalernes penger på ulovlige stoffer? Statsråden kan sikkert være enig med meg i at GHB ikke er lov å bruke i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:28· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg hører statsråden sier at man ikke støtter å gi gratis brukerutstyr. Da må jeg si at statsråden tar helt feil. ChemFriendly får penger fra departementet, altså fra Bufdir. Dette er en forening som driver møtepunkter og sexfester for transpersoner, og nå andre. De er opptatt av at transer og mannlige sexpartnere skal ruse seg trygt og gir oppskrifter på dette på websiden sin. De reklamerer også for at man kan få gratis brukerutstyr til inntak av forskjellige rusmidler hos dem, slik som piper til røyking av crack og krystaller og målebeger for oppmåling av GHB og andre stoffer. Når midler er begrenset og forebyggende tiltak for barn og unge må avvises, hvordan kan da statsråden forsvare at denne typen aktører prioriteres? Vil statsråden nå ta initiativ til å endre kriteriene slik at det ikke skjer slike tildelinger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:25· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  «Det er ikke en statlig oppgave å legge til rette for rusbruk eller dele ut brukerutstyr. Likevel gir Bufdir 450 000 kroner til Chemfriendly. Chemfriendly er en aktør som retter seg mot skeive miljøer og arbeider med rusrelaterte seksuelle praksiser. I inkluderingspolitikkens navn prioriteres miljøer knyttet til rus og risikoadferd, samtidig som andre tilbud og aktiviteter for barn nedprioriteres. Mener statsråden dette er en ansvarlig prioritering av midler satt av til barn og unge?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202616:57· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Dette må sies tydelig: Det handler ikke om teori. Det handler ikke om symbolpolitikk. Det handler om folk der ute, som lever helt vanlige liv, som betaler sin bensin og diesel selv – folk som bor utenfor de store byene, folk som er helt avhengige av bilen for å få hverdagen til å gå opp, folk med helt vanlige inntekter som nå får økonomien sin presset til bristepunktet. Når drivstoffprisen går opp fra 17 kr til 30 kr literen på få dager, da er det ikke et par kroner, som det blir sagt her – nei, det er 13 kr. Lastebileierne fikk 3–4 000 kr per bil i Oslo-området, inkludert prisøkningen som var på bom 1. februar. Dette er ikke en justering, det er et sjokk – et sjokk for familier som allerede snur på hver krone, et sjokk for småbarnsfamilier som må levere, hente, jobbe og få livet til å gå rundt. Og hva gjør regjeringen? De ser på, de nøler, de tvinner sine hender. Samtidig ser vi at Sverige tar grep for folket sitt. Det går ikke trikk eller T-bane på Flisa. Det er ikke Oslo der ute. Det er ikke i Brussel. Det er Norge, et langstrakt land. Og når noen her inne tror at man tvinger folk bort fra fossilbiler over natten, tar de feil. Det som faktisk skjer, er at man tvinger enda flere mennesker inn i økonomisk utrygghet. Man tvinger flere over i køene hos frivilligheten og Fattighuset. Dette handler ikke bare om klima eller transport, det handler om rettferdighet. For når regjeringen ikke gjør noe når kostnadene eksploderer over natten, er det ikke bare passivitet. Det er et politisk valg. Det er et valg som forsterker forskjellene i dette landet, et valg som rammer dem som har minst fra før, og det valget kan og bør vi ikke akseptere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202612:56· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Statsråden viser igjen til handlingsplanen med 29 tiltak, og jeg er veldig enig med statsråden i at det er veldig gode tiltak som står der. Samtidig må vi også se på om de faktisk gir resultater. Til slutt har jeg bare et helt konkret spørsmål, og det er: Hvor mange saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold registreres det i Norge? Hvor mange jenter og gutter får faktisk hjelp, og hvor mange har fått konkret oppfølging gjennom tiltakene i denne handlingsplanen? Har man gjort noen evaluering på det, og har man tall på det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202612:54· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Statsråden viser til handlingsplanen Sjef i eget liv, med 29 tiltak som styrker kompetanse i tjenestene. Det hjelper likevel ikke med mange planer og tiltak så lenge man ikke får dem til å virke der ute – lange tiltakslister hjelper lite dersom tiltakene ikke treffer og iverksettes godt nok, og vi ikke vet om de faktisk virker. For hver dag som går, sitter det jenter og gutter der ute i Norge, i 2026, som lever i frykt, under press, trusler og kontroll, fratatt retten til å leve et fritt liv. Jeg fikk senest i går en henvendelse fra en hen som lever slik, og som uttrykker at det oppleves som om lite faktisk endrer seg. Mitt spørsmål videre til statsråden er: Er statsråden villig til å ta i bruk målrettede og tydelige tiltak overfor de miljøene og trossamfunnene der dette skjer, også når det er krevende? Eller mener statsråden at de generelle tiltakene som er presentert, er tilstrekkelige?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202612:50· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  «I mitt tidligere skriftlige spørsmål tok jeg opp situasjonen for de som utsettes for negativ sosial kontroll, trusler og vold også knyttet til særskilte miljøer og trossamfunn. I statsrådens svar ble det vist til en rekke generelle tiltak og handlingsplaner, men det ble i liten grad redegjort for hvilke konkrete tiltak som rettes mot miljøer og trossamfunn der problemene er særlig utbredt. Kan statsråden konkretisere hvilke målrettede tiltak regjeringen har overfor disse miljøene, og hvordan sikres det at arbeidet faktisk når frem?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:13· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  Jeg tar ordet i denne saken fordi det ikke bare handler om kriminalitet, det handler om barn og om barnas oppvekstvilkår. Jeg var med på å fremme dette forslaget fra FrP fordi vi ser en alvorlig utvikling med grovere kriminalitet, yngre gjerningspersoner og flere barn som rekrutteres inn i kriminelle miljøer. Dette truer tryggheten i samfunnet, men det rammer også andre barn. Det som bekymrer meg, er at vi i dag i praksis plasserer ungdom med alvorlig kriminell atferd i de samme barnevernsinstitusjonene som barn som er hentet ut av hjemmet på grunn av omsorgssvikt, vold eller rus – barn som trenger trygghet, stabilitet og forutsigbarhet. Barnevernsinstitusjonene skal være et hjem for disse barna, ikke en arena der de må leve side om side med ungdom som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet. Dette vil denne regjeringen fortsette med, og det er etter mitt syn feil. Vi må tørre å si at dette ikke er til barnets beste, verken for de sårbare barna eller for de ungdommene som begår kriminalitet. Det må da være mulig å tenke to ting samtidig: at barn som begår kriminalitet, også trenger hjelp, og at samfunnet må sette tydelige grenser og beskytte andre barn. Derfor er det viktig å få på plass egne, lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle – institusjoner med klare rammer, nødvendig sikkerhet og kompetanse til å håndtere denne gruppen. I dag ser vi ofte at reaksjonene ikke virker, og at ungdommene raskt er tilbake i kriminalitet. Samtidig risikerer vi at barnevernsinstitusjonene blir utrygge for barna som egentlig skulle ha fått hjelp der. Det er et dobbelt svik. For meg handler dette om å beskytte de mest sårbare barna. De som allerede har opplevd utrygghet, skal ikke måtte møte ny utrygghet i barnevernets omsorg. Derfor trenger vi et tydelig skille: Barnevernet skal være for barn som trenger omsorg og beskyttelse. Ungdom som begår alvorlig kriminalitet, må møtes med egne tiltak og egne institusjoner. Det handler om ansvar, det handler om trygghet, og det handler om å gi barn en reell sjanse. Derfor står jeg ved det opprinnelige forslaget. Det haster med å beskytte barna i dagens institusjoner, og derfor må vi få på plass lukkede institusjoner for de kriminelle barna.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202611:32· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Jeg måtte ta ordet her fordi jeg har vært med på å behandle digitalmeldingen, og siden det ble en kjernesak for representanten fra Arbeiderpartiet å nevne, vil jeg gjerne kommentere det. Arbeiderpartiet sier at de lytter til politiet når de vil ha aldersgrense på sosiale medier, men hvorfor lytter de da ikke til politiet når de samtidig advarer mot konsekvensene? Et forbud stopper ikke ungdom, det flytter bare aktiviteten. Resultatet er bruk av utenlandske plattformer, skjulte IP-adresser og langt dårligere etterforskningsmuligheter for politiet. Politiet får mindre innsikt, ikke mer kontroll, som det hevdes her. Å gjøre staten til digitale foreldre er ikke løsningen. Det svekker politiets arbeid og gir dem falsk trygghet. Det handler ikke om symbolpolitikk, det handler om hva som faktisk virker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:02· Innlegg

  Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10

  På vegne av Fremskrittsparti-representantene Tom Staahle, Aina Stenersen, Anne Grethe Hauan og meg selv vil jeg framlegge et representantforslag om etablering av psykiatrisk ambulansetjeneste på det sentrale Østlandet.

  Les innlegget →
• 18. mar 202611:28· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Takk for at man ønsker å se på det. Det er veldig bra, for her tror jeg at det generelt er mye med tanke på hvordan det gjøres i praksis. Som statsråden sier, er straffeloven § 196 veldig tydelig, men også helsepersonelloven § 33. Helsepersonell har en klar meldeplikt ved mistanke om vold og overgrep mot barn. Hva mener statsråden om tilfeller der helsesykepleier lar være å melde til politiet? Mener statsråden at dagens system i praksis sikrer at slike lovbrudd får konsekvenser for den enkelte ansatte, eller får det ingen konsekvenser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202611:26· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Helsesøster spiller en viktig rolle for barn og unge på skoler og i institusjoner. Det er vi alle enige om. Statsråden viser til gjeldende regelverk, men jeg opplever fortsatt at det er litt uklarhet i praksis. Dersom en mindreårig jente på barnevernsinstitusjon forteller en helsesykepleier at hun har vært utsatt for overgrep, men helsesykepleieren ikke tror på henne eller lar være å melde saken videre, er det i tråd med lovverket? Og hvis ikke: Hvilke konkrete tiltak vil da statsråden iverksette for å sikre at meldeplikten faktisk etterleves i slike alvorlige saker? La meg si det annerledes: Mener statsråden at det er akseptabel praksis at en helsesykepleier selv vurderer troverdigheten til et barn og lar være å melde fra om mulig voldtekt, eller er dette et brudd på meldeplikten? Hvis det er det, hvordan skal det i så fall følges opp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202611:23· Innlegg

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  «Stortinget har vedtatt et lovverk som tydelig slår fast at seksuell omgang uten samtykke er straffbart. Samtidig vet vi at mange saker aldri når politiet. Om en 14 år gammel jente på institusjon betror seg om at hun har vært utsatt for overgrep eller voldtekt, er det slik at helsesykepleiertjenesten har en klar og ubetinget plikt til å melde fra til politiet, og mener statsråden at dagens regelverk er tilstrekkelig tydelig for å sikre at barn som varsler, faktisk får den rettssikkerheten og beskyttelsen lovverket forutsetter?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202609:06· Innlegg

  Møte fredag den 13. mars 2026 kl. 9

  Jeg har den ære å framlegge representantforslag for Silje Hjemdal, Morgan Langfeldt, Lill Harriet Sandaune og meg selv om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge i barnevernsinstitusjoner.

  Les innlegget →
• 4. mar 202613:08· Replikk

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  Mener statsråden virkelig at det trengs ytterligere utredninger? Er det virkelig nødvendig? Statsråden påpeker at dette gjelder ved risiko for vold og overgrep, men det gjelder faktisk den utryggheten de må leve med ved å besøke en overgriper. Det behøver ikke å være slik at det foregår ny vold og nye overgrep, men de blir tvunget til å være med på besøk fordi overgriperen har samværsrett med barna sine. Er det virkelig nødvendig å bruke mer tid på et krystallklart vedtak i Stortinget bare for å beskytte overgriperen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202613:06· Replikk

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  Barn blir fortsatt sendt til samvær, uansett hvor mye lovverk man drar fram. Når vi har et totalt krystallklart vedtak fra et samlet storting, har vi ikke tid å miste. Barn blir fortsatt sendt til samvær med sin egen overgriper. Noen må til reise for å besøke overgriperen i fengsel. Dette må ta slutt. Stortinget har allerede vedtatt at barn ikke skal utsettes for dette. Vi kan ikke bruke mer tid på nye runder med utredninger. Dersom regjeringen er redd for å begå feil overfor en overgriper, er jeg langt mer bekymret for at vi hver eneste dag fortsatt utsetter barn for den samme overgriperen til tross for at Stortinget tydelig har sagt at det ikke skal skje. Ennå sitter regjeringen og venter på å sette vedtaket i verk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202613:03· Innlegg

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  «Stortinget har vedtatt at barn ikke skal utsettes for samvær med foreldre som har begått overgrep. Likevel sier regjeringen at den vil bruke god tid for å sikre at lovforslaget blir ‘helt riktig’. I mellomtiden lever barn med vold og overgrep, hver eneste dag! Mener statsråden virkelig at det å bruke uavgrenset tid på oppfølging av et klart stortingsvedtak er å ta barns trygghet på alvor, og hvordan forsvarer hun at barn fortsatt må vente på beskyttelsen Stortinget allerede har vedtatt?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:48· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Statsråden sa veldig mye som var veldig positivt, så vi er nok enige om veldig mye, som Fremskrittspartiet har ytret også tidligere. Det er gledelig å høre. Men når vi vet at arbeid er avgjørende for både integrering og gode oppvekstsvilkår, hvordan kan statsråden forsvare at så mange unge fortsatt står utenfor arbeid og har svake norskferdigheter, til tross for omfattende offentlige tiltak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202614:47· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  Representanten fra SV sier at Norge må gå foran, men land som Australia og Italia, som jeg har nevnt tidligere, har allerede innført strengere aldersgrense for sosiale medier, så jeg ber representanten følge med litt – da vet hun at vi ikke går foran. Erfaringene der viser, som sagt, at mange kontoer stenges, men også at barn raskt finner andre måter å omgå regelverket på. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal være først; spørsmålet er hva som faktisk virker. La meg også rydde opp i noe: Det er feil når statsråden og representanten Hashim Abdi antyder at Fremskrittspartiet ikke ønsker grenser, at vi har fri flyt. De har tydeligvis ikke lest merknadene. De har tydeligvis ikke lest partiprogrammet vårt. De vet kanskje heller ikke dette, men det finnes i dag allerede en aldersgrense på 13 år. Vi mener at barn skal beskyttes, vi mener at skadelig innhold skal stenges ute, og vi mener at plattformene skal ta ansvar. Uenigheten handler ikke om vi skal ha grenser. Den handler om hvorvidt stadig strengere og mer generelle forbud faktisk gir bedre beskyttelse, eller om vi heller bør satse mer målrettet der problemene er størst. Vi må holde oss til det som hjelper. Det å gjøre noe til ulovlig er ikke det samme som å løse problemet. Overgrep og seksuelt innhold er allerede forbudt. Det vi må gjøre da, er å ta mobbing, manipulering og digitale overgrep på langt mer alvor og sørge for at det får reelle konsekvenser. Samtidig må vi huske på at internett ikke bare er en risikoarena. Mange av oss ble sterkt berørt av historien til Mats Steen. For ham, og for mange andre sårbare barn, var den digitale verdenen en livsarena. Der fant han fellesskap, der fant han mening. Disse barna betyr tydeligvis ikke noe for Arbeiderpartiet og SV, og representanten Hashim Abdi kalte ham akkurat nå for et forvitret barn foran en skjerm. Skal vi da svare med bredere forbud som er vanskeligere å håndheve, eller skal vi styrke målrettede tiltak mot det som faktisk skader barn? Vi må passe oss for å lage regler som i praksis gjør vanlige barn til regelbrytere fordi de finner omveier. Vår oppgave er å beskytte barn, ikke å kriminalisere normal ungdomsatferd. Fremskrittspartiet er opptatt av å innføre tiltak som faktisk fungerer i praksis, ikke bare symbolpolitikk som ser bra ut på papiret, og å gi reell beskyttelse. For oss handler dette om effekt. Vi skal vedta tiltak som beskytter barn i virkeligheten, ikke regler som først og fremst sender et politisk signal.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202614:29· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  Jo, representanten Gustavsen har greie på det når man kan lese i rapporter fra Australia at det faktisk ble fjernet 2,5 millioner kontoer umiddelbart, men det samtidig i midten av januar kom tilvekst på cirka 500 000 kontoer. Spørsmålet mitt er: Jeg registrerer at statsråden peker på behovet for tiltakene, men et regelverk må være både rettssikkert og håndhevbart. Kan statsråden konkret redegjøre for hvordan alderskontroll skal gjennomføres uten at det krever identifikasjon, som i praksis innebærer BankID eller omfattende persontiltak? Hvem skal i så fall sitte på det ansvaret, dersom barn likevel omgår systemet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202614:27· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  Regjeringen har åpnet opp for å vurdere lovfestet aldersgrense for bruk av sosiale medier, som vi hørte flere her ta til orde for. Jeg er veldig glad for at statsråden nevnte Australia, og at hun hadde hatt et nattmøte med Australia. Jeg håper også hun ble klar over hvordan resultatet er der. I Australia ser vi at de nylig innførte denne strenge aldersgrensen, og at millioner av kontoer ble stengt, men samtidig så vi bare uker etterpå også at nesten halvparten ble opprettet igjen, på illegalt vis. Mener statsråden at lovfestet aldersgrense i Norge vil være mulig å håndheve i praksis, eller er dette bare symbolpolitikk? Hvordan vil regjeringen unngå at vi ender opp med å kriminalisere vanlige barn som bruker digitale medier i hverdagen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 98 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet

  2026-06-10 13:35:12.35 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune

  2026-06-08 13:09:59.693 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme

  2026-06-05 12:36:23.52 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme

  2026-06-05 12:36:23.52 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)

  2026-06-04 13:05:36.043 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle

  2026-03-24 14:07:44.567 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle og Anne Grethe Hauan om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning

  2026-03-19 13:03:26.45 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen

  2026-03-12 13:10:12.957 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Hans Majestet Kongens tale til det 170. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt)

  2025-10-14 15:17:24.82 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Hans Majestet Kongens tale til det 170. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt)

  2025-10-14 15:15:03.907 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagDokument 8:316 S (2025–2026)

  Representantforslag om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag

  Fremmet av Liv Gustavsen (FrP), Morgan Langfeldt (FrP), Silje Hjemdal (FrP)

  Mottatt

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:280 S (2025-2026)

  Representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov

  Fremmet av Liv Gustavsen (FrP), Morgan Langfeldt (FrP), Silje Hjemdal (FrP), Simen Velle (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:165 S (2025-2026), Innst. 244 S (2025-2026)

  Representantforslag om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon

  Fremmet av Lill Harriet Sandaune (FrP), Liv Gustavsen (FrP), Morgan Langfeldt (FrP), Silje Hjemdal (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:13 S (2025-2026), Innst. 36 S (2025-2026)

  Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:140 L (2025-2026), Innst. 291 L (2025-2026)

  Representantforslag om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Liv Gustavsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:126 S (2025-2026), Innst. 198 S (2025-2026)

  Representantforslag om avvikling av fylkeskommunen

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:28 S (2025-2026), Innst. 173 S (2025-2026)

  Representantforslag om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Liv Gustavsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:180 S (2025-2026), Innst. 315 S (2025-2026)

  Representantforslag om etablering av psykiatrisk ambulansetjeneste på det sentrale Østlandet

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Aina Stenersen (FrP), Liv Gustavsen (FrP), Tom Staahle (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Mener statsråden at dagens regelverk og praksis gir offentlige myndigheter tilstrekkelig handlingsrom til å korrigere alvorlig feilinformasjon og konspirasjonspregede påstander i saker som omhandler dødsfall under offentlig omsorg, når taushetsplikten samtidig medfører at uriktige opplysninger kan få stå uimotsagt over lang tid og påføre betydelig belastning for ansatte, pårørende og tilliten til offentlige institusjoner?

  skriftlig

  31. mai 2026

• Hvordan vil statsråden sikre at hensynet til barnets beste faktisk legges til grunn når fosterhjemsavtaler endres eller avsluttes, mener statsråden det er forsvarlig at et barn som har opplevd gjentatte flyttinger og endelig fått stabilitet i et velfungerende fosterhjem, skal flyttes på nytt som følge av uenighet om økonomiske vilkår mellom barnevernet og fosterfamilien?

  skriftlig

  31. mai 2026

• Hva vil statsråden gjøre for å sikre rettsvernet til personer med alvorlig kognitiv funksjonsnedsettelse og omfattende hjelpebehov, i saker hvor nærstående hindrer innsyn, kontakt eller oppfølging fra kommunen og hjelpeapparatet?

  skriftlig

  24. mai 2026

• Hvordan mener barne- og familieministeren at det er riktig at familier som selv ber om hjelp til barn med alvorlig spisevegring og spiseforstyrrelser, opplever at saken raskt håndteres av barnevernet og ender med institusjonsplassering, fremfor at familien får nødvendig helse- og familieoppfølging i hjemmet?»

  skriftlig

  17. mai 2026

• Mener statsråden at det er forsvarlig at lærerstudenter ikke sikres tydelig kompetanse i å identifisere, håndtere og undervise om vold og overgrep, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at fremtidens lærere får denne nødvendige kunnskapen og kompetansen?

  skriftlig

  10. mai 2026

• Hvordan vil statsråden sikre at barnevernet utarbeider og følger opp lovpålagte planer for barn plassert utenfor hjemmet, herunder konkret vurdering av tilbakeføring til biologisk familie, og hvilke kontroll- og sanksjonsmekanismer finnes dersom dette ikke skjer?

  skriftlig

  3. mai 2026

• Stadig flere barnehager reduserer åpningstidene som følge av bemanningskrise og mangel på ansatte, noe som gjør hverdagen mer krevende for småbarnsfamilier som er avhengige av fleksible tilbud. Mener statsråden at et barnehagetilbud med kortere åpningstid og svekket tilgjengelighet er i tråd med regjeringens påstand om å styrke barnefamilienes valgfrihet, så da er mitt spørsmål hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at tilbudet ikke forringes ytterligere?

  skriftlig

  3. mai 2026

• Statens vegvesen har redusert fartsgrensen på E6 mellom Hvam og Arteid bru fra 110 til 100 km/t med henvisning til ulykker. Samtidig skjer de fleste ulykkene i rushtiden, der trafikken ofte står stille. Dette tyder på at utfordringene heller er trafikkmengde, kapasitet og utforming samt tilstanden på Arteid bru, som er fra 1975. Vil statsråden vurdere mer målrettede tiltak enn fartsreduksjon for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen?

  sporretime

  23. apr 2026

• Mener helse- og omsorgsministeren at dagens praksis, hvor pasienter med mistanke om ADHD må være rusfrie før utredning kan gjennomføres, er faglig og etisk forsvarlig, sett i lys av at mange pasienter med udiagnostisert ADHD selvmedisinerer seg med rusmidler og dermed i praksis utestenges fra nødvendig diagnostikk og behandling?

  skriftlig

  11. apr 2026

• Det er ikke en statlig oppgave å legge til rette for rusbruk eller dele ut brukerutstyr. Likevel gir Bufdir 450 000 kroner til Chemfriendly. Chemfriendly er en aktør som retter seg mot skeive miljøer og arbeider med rusrelaterte seksuelle praksiser. I inkluderingspolitikkens navn prioriteres miljøer knyttet til rus og risikoadferd, samtidig som andre tilbud og aktiviteter for barn nedprioritert. Mener statsråden dette er en ansvarlig prioritering av midler satt av til barn og unge?

  sporretime

  10. apr 2026