OverStortinget

Jeg vil begynne innlegget med å takke statsråden for redegjørelsen. Som statsråden også nevner, er likestilling noe som ofte debatteres. Det vekker sterke følelser i oss også, og det er kanskje fordi likestilling i bunn og grunn handler om rettferdighet. Likestilling angår oss alle, og når vi løfter rettighetene til en gruppe i samfunnet, kommer det oss alle til gode. Samtidig handler ikke likestilling nødvendigvis om at alle skal bli behandlet likt, det handler om å anerkjenne at ulike grupper møter ulike hindringer. Vår jobb er derfor å fjerne de hindringene og sørge for at alle får de samme mulighetene. Vi skal være stolte av at likestillingen i Norge er kommet langt. En fersk rapport fra CORE – Senter for likestillingsforskning viser at 63 pst. ønsker at likestillingen skal føres videre. Selv om rapporten viser en noe lavere oppslutning sammenlignet med forrige rapport, kan vi konstatere at likestillingen fortsatt står sterkt i Norge – heldigvis. Selv om likestillingen er kommet langt, er det fremdeles slik i 2026 at vi har en del utfordringer. Kvinner tjener fremdeles 88 pst. av det menn tjener. Menn er fremdeles overrepresentert i selvmordsstatistikken. 40 pst. av skeive utsettes for hatkriminalitet, og etniske minoriteter opplever fremdeles daglig rasisme og diskriminering. Et åpent og liberalt demokrati måles ut fra hvor godt det ivaretar grupper som ofte ellers blir marginalisert. I år markerte vi at det var 25 år siden drapet på Benjamin Hermansen her i Oslo. I fjor ble Tamima drept på jobb i barnevernstjenesten i Oslo. I august 2019 ble Johanne drept i Bærum. Disse tre hendelsene står som tydelige bevis på at det fremdeles finnes rasisme i Norge, og at den altfor ofte ender i forferdelige handlinger. Siden Arbeiderpartiet inntok regjeringskontorene, har vi gitt likestillingsarbeidet et løft: Vi har styrket fedrekvoten til 15 uker. På den måten får også far mulighet til å være hjemme med barnet det første leveåret. Vi har innført en samtykkelov. Vi har styrket retten til selvbestemt abort. Vi har fått på plass en ny barnelov som fokuserer på et mer likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd. Vi har styrket retten til heltid i arbeidsmiljøloven. Vi har innlemmet CRPD i menneskerettsloven. Vi har styrket innsatsen mot rasisme og diskriminering. Mange av de punktene jeg nevnte nå, har hele eller deler av høyresiden motarbeidet – akkurat som de historisk sett har motarbeidet mange av de største og viktigste reformene på likestillingsfeltet. Dette er ikke tilfeldig, og vi ser nå i land etter land der ytre høyre-partier sitter med makten, at likestillingen settes under et stadig større press. Dette gjelder særlig kvinners rett til å bestemme over egen kropp, og grunnleggende rettigheter for LHBTIQ+-personer. Arbeiderpartiets svar på denne utviklingen skal være mer likestilling, flere rettigheter og mer trygghet for de gruppene som opplever diskriminering som følge av kjønn, etnisitet, religion og seksuell legning. Det gjør vi fordi vi vet at likestilling ikke kommer av seg selv. Vi vet hva likestillingen betyr, ikke bare for samfunnet vårt som helhet, men også for den enkelte. Det at en far får mulighet til å knytte bånd med sitt barn, at jenter på lik linje med gutter får avtjene førstegangstjeneste, og at alle har rett til å elske den de vil: Det er resultatet av en likestillingspolitikk som gjør samfunnet vårt rikere og forskjellene mellom folk mindre.