OverStortinget

Det var Arbeiderpartiet og representanten Merkesdal som fikk meg til å tegne meg på nytt, og det er fordi det her hagler med påstander. Foruten en belæring i bibelsitater var det også en rekke karikeringer, som jeg er blitt veldig vant med, men som jeg likevel synes er urimelig. Det handler om påstanden om at vi har masse meninger om transpersoner som mennesker og som gruppe. Det sies at vi latterliggjør, det sies at vi gjør en sårbar gruppe til en debatt. Det er helt grunnleggende feil. Det som er det viktigste i disse diskusjonene, er noe vi har full enighet om i denne sal. Det handler om at LHBTIQ-personer generelt, også da transpersoner, er en sårbar minoritet. De skal respekteres, de skal ikke oppleve hets, trakassering, sjikane osv. Men det er forskjell på det å vise respekt og det å være enig med Arbeiderpartiet i disse spørsmålene, og det er vi ikke alltid. Det mener jeg faktisk at Arbeiderpartiet er nødt til å ha en viss form for åpenhet for. Det jeg opplever at skjer i disse debattene, er at man, når man omtaler f.eks. vårt syn knyttet til kjønn, og andre som har tilsvarende syn som oss på disse tingene, på en måte nærmest framstiller det på en måte som brunbeiser litt det som er vår oppfatning av disse spørsmålene, disse utfordringene. Det mener jeg også er et demokratisk problem fordi det vitner om en intoleranse overfor dem som tenker ulikt. Så kan man si at dette bare er mine tanker om debatten. Nei, det har også noe å gjøre med den reelle politikken som føres, og hva som er ytringsrommet, også i en del av de faglige debattene som pågår. Det er derfor jeg mener at Bufdirs veileder, den veilederen som ble sendt på høring, er et interessant eksempel på nettopp denne intoleransen. Statsråd Jaffery uttaler følgende sitat om denne høringen, som svar på et skriftlig spørsmål: «…høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold vil derfor ikke kunne vektlegges på samme måte som kritiske innspill som anerkjenner dette premisset.» Det er statsråden i sin fulle rett å mene, på samme måte som vi også må ha rom og mulighet til å kunne kritisere at man her velger å slå fast i starten av en høringsprosess at noen syn definerer vi som legitime, og andre syn definerer vi som illegitime. Det gjør meg urolig, både for ytringsfriheten i landet vårt og ikke minst for rommet for å tenke ulikt i den offentlige forvaltningen. Det er derfor jeg har løftet det jeg mener er en legitim diskusjon, nemlig friheten til å kunne tenke ulikt i offentlig forvaltning.