Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Æresrelatert kriminalitet er ikke bare et spørsmål om vold og kontroll, men også et grunnleggende likestillingsproblem. Vi kan ikke lukke øynene for dette. Noe av det mest ubehagelige med denne kriminaliteten er hvor lett det er å se en annen vei. Det handler ikke om enkelthistorier. Det handler om systemer, normer og kontroll som styrer menneskers liv, også her i Norge. For mange unge, særlig jenter, er frihet ikke en selvfølge. Den er betinget, overvåket og begrenset. Vi er alle kjent med at æresbegrepet kan styre hele hverdagen og få alvorlige konsekvenser – i verste fall drap. Dette er ikke kultur – dette er kriminalitet. Ministeren løftet i sin redegjørelse fram regjeringens ambisjoner for likestilling. Hun peker på at arbeidet er komplekst og krever langsiktig innsats. Det er riktig, men nettopp derfor må vi stille det spørsmålet som kanskje ties i hjel. Ministeren var ikke tydelig om innsatsen mot æresrelatert kriminalitet. Ministeren var heller ikke konkret om tiltakene for dem som lever under sosial kontroll. Dette kan vitne om berøringsangst. Men hva skjer da? Man er med på å tie dette i hjel, mens unge mennesker lever under press, frykt og kontroll. Dette er ikke et marginalt problem. Det er en del av norsk virkelighet. Det krever handling, og myndighetene er de som burde gi tydelige signaler på dette, og ikke bruke strutsemetoden. Vi må tørre å snakke om det. Vi må tørre å stille krav, og vi må stå opp for dem som ikke får bestemme over eget liv. Dette handler om grunnleggende rettigheter, om frihet og likestilling, og det handler om politikeres og hjelpeapparatets ansvar, ansvaret vi har som samfunn. Det enkleste er å se en annen vei, men det er også det farligste, og derfor er det ikke lenger godt nok med brede formuleringer og gode intensjoner. Når regjeringen snakker om likestilling, må det også gjelde de mest sårbare, de som i dag lever med kontroll, frykt og begrensning. Da må vi tørre å være tydelige, tørre å stille krav og tørre å handle. Hvis ikke svikter vi nettopp dem likestillingspolitikken er ment å beskytte.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
