OverStortinget

En god likestillingspolitikk angår alle sektorer. En skole som gir både guttene og jentene like muligheter, en bistandspolitikk som bidrar til å stoppe brutal undertrykking av kvinner i verden, en justissektor som slåss mot vold og overgrep i nære relasjoner og ellers, og en helsepolitikk som tar kvinnesykdommer på alvor. Her må jeg si – det var et spørsmål til statsråden tidligere – at regjeringen er flinkere enn Stortinget. Der går elleve statsråder sammen og lager en strategi; i denne debatten er mange komiteer rett og slett fraværende. Det er riktig, som likestillingsministeren sier, at vi har lyktes med likestillingspolitikken, men jeg kjenner igjen mange av temaene fra den gangen jeg selv var nestleder i denne komiteen, for 20 år siden. Vi har ikke kommet langt nok. Ett av områdene vi ikke har kommet langt nok på, er i arbeidslivet. Selv om vi har fått en høy yrkesandel blant kvinner, er vi et av de vestlige landene med størst kjønnsskille innad i arbeidslivet. Ungdom viser fortsatt tydelige kjønnsdelte preferanser når de velger utdanning, og det gjør at vi mister viktig kompetanse, og at tjenestene våre blir dårligere enn de ellers ville vært. Vi trenger mange menn i helse- og omsorgssektoren og innen barneomsorg. Vi trenger kvinner innen håndverksfag og tekniske fag. Vi vet også at det er et utdanningsgap. Guttene gjør det dårligere på skolen, 60 pst. av studentene i høyere utdanning er kvinner, og blant årets søknader er 61,5 pst. av søkerne kvinner. Hva skyldes det? Er det forventninger blant foreldre, forventninger blant venner? Vi har fortsatt kjønnsulikhet som påvirker den oppvoksende generasjonen. Den andre delen hvor vi ikke har lyktes, er at kvinnenes inntog i arbeidslivet ikke er blitt møtt av et tilsvarende mannlig inntog i hjemmet. Pappapermen er et viktig tiltak for å bidra til at vi får til det, og de gjentatte angrepene fra deler av høyresiden, også i debatten her, ville ha bidratt til å svekke likestillingen. Lossius sier at kvinner som ønsker å ta mest av fødselspermisjonen, må få lov til det, men sånn er det jo. Med 80 pst. lønn er 19 uker avsatt til menn. Det betyr at det altså er tilbake 42 uker som kvinnen kan ta. Så det er å slå inn åpne dører å si at kvinner kan ta mest. Arbeiderpartiet har satt arbeidslinjen foran familielinjen, sier Lossius – som om det er en motsetning mellom at kvinner deltar i arbeidslivet, og en god familiepolitikk. Jeg har tre døtre selv. Jeg tror de er like trygge selv om både mor og far er yrkesaktive, og de blir mer trygge av at både mor og far tar ansvar for barneomsorgen. Mange mødre ønsker mer tid med barna sine, sier Lossius. Jeg skal fortelle en overraskelse: Mange fedre ønsker mer tid med barna sine. Og enda viktigere: Mange barn ønsker mer tid med fedrene sine. Det taler for et arbeidsliv og ordninger som gir både mor og far mulighet til å kombinere arbeid og permisjon, og Arbeiderpartiet kommer til å være en forkjemper for det også framover.