Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 30. apr 2026

Tone Wilhelmsen Trøen
Tone Wilhelmsen Trøen
Høyre·Akershus

SakMøte torsdag den 30. april 2026 kl. 10

Innlegget

Likestilling er en avgjørende grunnpilar i vårt samfunn. For oss i Høyre handler dette om frihet – frihet til å leve sitt eget liv, helt uavhengig av hvilket kjønn du har, hvilken bakgrunn du har, eller hvem du elsker. Likestillingsredegjørelsen for 2026 har innhold, men den fremstår også i stor grad som en repetisjon av tidligere år, med oppdaterte tall. De samme utfordringene beskrives, de samme tiltakene løftes frem, og de samme løftene gjentas. La oss begynne med det vi er enige om. Vi deler bekymringen for utviklingen internasjonalt, hvor rettigheter er under press, særlig for kvinner og LHBT+-personer. Det gjør det viktig at Norge tydelig står opp for likestilling, både innenfor og utenfor Norges grenser. Vi er også enige om at hatprat og diskriminering må bekjempes, at politikken må være kunnskapsbasert, og at vi er avhengig av gode data for å gjøre viktige og riktige tiltak. Vi deler alvoret i kampen mot vold i nære relasjoner, en av de største truslene mot frihet og likestilling i Norge i dag. Politikk handler ikke bare om å beskrive utfordringer, det handler om å løse dem. Det er derfor bemerkelsesverdig at statsråden ikke omtaler regjeringens egen likestillingsstrategi for 2025–2030 i redegjørelsen. Hvordan følges målene opp i de ulike departementene? Hvilken fremdrift er oppnådd? Her mener vi at Stortinget har behov for svar. Man er ett av fem år ute i strategiens løpetid. Det samme gjelder arbeidet med gutter og menns utfordringer. Mannsutvalget ble nedsatt i 2022 og leverte i 2024. En stortingsmelding er varslet i 2026, og dersom Stortinget skal hastebehandle den, som regjeringen har brukt to år på, blir det vedtak i Stortinget først i 2027. Det betyr fem år med prosess for å få frem en stortingsmelding om gutter og menns utfordringer, samtidig som anbefalingene fra utvalget jo er tydelige. Vi må lykkes bedre med tidlig innsats for gutter i barnehage og skole. De trenger tiltak nå, ikke flere år med utredninger. I arbeidet mot vold og overgrep vises det til planer vi har kjent lenge. Samtidig skjer partnerdrap og vold fortsatt. Vi ser at vold og overgrep begrenser liv og frihet. Det gjør kvinner utrygge og mindre synlige. Likestilling handler om det motsatte: å kunne delta fritt i samfunnet, uten frykt. Derfor trengs det tiltak som virker. Høyre synes det går for sakte med å rulle ut omvendt bruk av voldsalarm, som er et tiltak som flytter belastning fra offer til gjerningsperson. Høyre har fremmet en rekke forslag hvor vi ønsker i større grad å beskytte friheten til den som utsettes for vold, ikke begrense den. Kvinnehelse er et annet område hvor det haster. Det er også nevnt i redegjørelsen, noe som er bra. Kvinnehelseutvalget dokumenterte i 2023 betydelig kunnskapsgap og systematiske forskjeller. Jeg vil rose regjeringen for å ha tatt mange viktige initiativ innenfor kvinnehelse, men det gjenstår også mye. Vi må prioritere tøffere, og derfor er jeg glad for at et enstemmig storting i forrige uke støttet forslag om å redusere kunnskapsgapet og sikre mer likeverdige helsetjenester også for kvinner. Nå forventer vi en utvidelse av blåreseptordningen for hormonbehandling, som Høyre har foreslått. Likestilling i arbeidslivet handler om å fjerne barrierer. Vi trenger både en sterk heltidskultur og et fleksibelt arbeidsliv. Vi er bekymret for at regjeringen i større grad begrenser fleksibiliteten. En fjerner hindringer for kvinners karrieremuligheter, heltidsmuligheter og gründerskap. Rett utenfor her, på Eidsvolls plass, står Anna Rogstad – stødig og solid, den første kvinnen som tok sete her inne i stortingssalen. Jeg er stolt av at hun står der. I tiår etter tiår var plassen omringet av menn på sokkel, ingen kvinner, som om det ikke betyr noe at halvparten av befolkningen skal være representert her inne i demokratiets viktigste sal. Det betyr noe, og vi er ikke ferdige. Kvinneandelen i Stortinget har gått ned. Fremskritt er ikke irreversible. Likestilling må vinnes om igjen og om igjen, det kommer ikke av seg selv. Det krever prioriteringer, det krever tempo, og det krever gjennomføringskraft.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat