• 17. jun 202615:17· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Forslaget fra KrF tar opp et veldig viktig tema – det har vært nevnt tidligere i debatten også – og vi i Høyre deler fullt ut bekymringen. Det er veldig skremmende hvor lett barn kan eksponeres for grov og ufiltrert pornografi på nettet. Jeg forstår også hvorfor KrF uttrykker skuffelse i mediene over at de ikke får flertall. Utfordringen er at dette forslaget har veldig gode intensjoner, men at problemet må løses på en måte som er teknisk gjennomførbart og juridisk holdbart, og uten at vi ofrer norske borgeres personvern. Så forslaget til KrF om en særnorsk verifiserbar aldersgrense, høres kanskje enkelt ut på papiret, men betyr i praksis at å kreve BankID eller ansiktsgjenkjenning kan bety at sensitive opplysninger om folks mest private nettvaner kan havne på avveie hos kyniske utenlandske aktører. I tillegg vil en gjennomsnittlig tenåring antakeligvis bruke kort tid på å laste ned en tjeneste for å omgå hele den særnorske sperren. Hvis jeg skal tegne et bilde, er det som å sette opp en grind i skogen uten at det er gjerde rundt. Vi må i stedet lene oss på et felles europeiske rammeverk. Gjennom Digital Services Act, DSA, og EUs kommende digitale ID-lommebok får vi forhåpentligvis verktøyer som kan verifisere alder uten å spore brukerens aktivitet, og som faktisk biter på de store internasjonale teknologigigantene. Høyre ønsker å beskytte barn gjennom trygge løsninger, men da må også løsningene være komplette og holdbare. Ved å koble oss på de felleseuropeiske løsningene, sikrer vi de tiltakene som faktisk fungerer. Det er vårt mål og vårt håp. Da vil jeg si takk, og så vil jeg takke KrF for å låne bort skoene sine til en representant som møtte i joggesko. Vi har et godt tverrpolitisk samarbeid på mange områder.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:30· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))

  Bra svar! Det var et svar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:30· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))

  Jeg føler at regjeringen og ulike statsråder har lansert og lansert aldersgrense for sosiale medier, men når kommer loven?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:15· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))

  Jeg skulle ønske at løsningen var det KrF foreslår, for problemet er fryktelig alvorlig. Vi har veldig mange barn og yngre unge som utsettes for store påkjenninger. De lærer av andre eller sammenligner seg med andre. Det gjør at de sliter veldig med hvem de selv er og hvordan de ser ut, noe som bidrar til at veldig mange barn og unge ikke har det bra. Det er vi veldig bekymret for, og jeg tror ikke det er noen i denne salen som ikke deler samme bekymring. Utfordringen er det begge de to tidligere talerne har sagt: Dette løser ikke problemet. Vi må nok sammen tenke mer og nytt hvis vi skal kunne få bedre løsninger på disse utfordringene. Det starter også i veldig stor grad i familiene og med foreldrene, og dette vil antakeligvis ikke løse noen utfordringer. Det vi trenger, er jo at foreldre sammen kan støtte hverandre i å ikke tillate tidlig kjøp av telefon, ikke tillate at man er på sosiale medier for tidlig, nettopp fordi det har en så alvorlig påvirkning på veldig mange barn. Når det gjelder sosiale medier og områder der som er ganske kontroversielle, blir jeg selv ganske redd over å se hva som kommer opp i «feeden» min fordi jeg har vært inne for å sjekke noe – om det er konspirasjonsteorier eller hva det måtte være. Når man tenker på at unge ikke har den samme evnen til kritisk å vurdere hva de ser, fordi de rett og slett ikke har levd lenge nok, kan man bli veldig bekymret. Høyre kommer ikke til å støtte dette forslaget, men intensjonen står vi fullt og helt bak. Vi må gjøre mer for å sikre at barn og yngre unge ikke utsettes for avhengighetsskapende algoritmestyrt innhold, men vi må også sikre at de rustes til å håndtere det de utsettes for, og det er en mye større oppgave. Den oppgaven skjer i familien, den skjer på skolen, og den skjer i frivilligheten, som spiller en viktig rolle for å skape samhold og tilhørighet og et sted hvor alle kan være. Det er på en måte å beklage at man ikke kan støtte KrF i dette forslaget, men intensjonene og bekymringene bak deler vi fullt ut.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:40· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

  For Høyre er det viktigste at institusjonsbarnevernet har nok kapasitet, at det er høy kvalitet, og at det er stabile rammer for de barna som trenger et trygt sted å bo. Det er ikke avgjørende for Høyre om institusjonsplassene drives av det offentlige, de ideelle eller de kommersielle aktørene. Det er heller ikke uvesentlig at det er en god blanding. Det er ikke sånn at vi ønsker at alt skal drives av de ideelle og kommersielle. Det er bra at staten har en grunnkapasitet, men det gir veldig fleksibilitet når private ideelle og private kommersielle bidrar i dette. Det er også, som det er sagt før i en annen sak tidligere i dag, de ideelle som har de lengste tradisjonene på å gjøre dette arbeidet. For Høyre blir det ikke riktig å støtte dette forslaget. Særlig i en tid hvor det er krevende med kapasitet, mener vi at det viktigste er å bygge gode, langsiktige, forutsigbare avtaler og anbud med dem som skal levere. Enkeltkjøp kan være viktig i noen tilfeller, for det kan hende det haster eller er helt særskilte behov, men det heller ikke sånn at anbud er feil. Anbud gjør at staten kan stille veldig gode krav til hva man ønsker for barna, og sikre de ansatte. Det jeg stusser litt over, er forslaget som handler om omstillingen til ny institusjonsmodell, altså tun-modellen. Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti mener at man skal inkludere de ideelle tilbyderne. Jeg synes det er litt rart at man ikke da favner alle, for uansett om det er en privat kommersiell eller en privat ideell aktør som leverer tjenester til institusjonsbarnevernet, bør alle være med i denne omstillingen. Til slutt: Den omstillingen er ikke bare rett fram. Det er krevende å omstille til en tun-modell, hvor det kanskje er de ansatte som skal flytte på seg, og ikke barna. Jeg vil i hvert fall anmode statsråden om å skape god nok fleksibilitet i den omstillingen, sånn at dette gjøres på en måte som er til barnas beste, men selvfølgelig også for de ansatte, for det kan være en stor omlegging. Det kan være krevende. Det viktigste er kanskje at både ideelle private og ideelle kommersielle er med i dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:23· Replikk

  Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

  Det er jo slik at barnevernet nok i veldig mange kommuner er litt de hemmelige tjenestene. Det er mange lokalpolitikere som synes det er litt vanskelig å få godt nok innsyn i hvordan barnevernet opererer, eller hvordan det fungerer. Så er det en tilstandsrapport i de fleste kommunestyrer en gang i året knyttet til barnevernet. Hvordan vil statsråden sikre at man i de lokale barnevernene og i kommunene klarer å følge opp arbeidet med oppfølgingsteam og mentorordninger og følge opp at det er rammer og vilkår og ordninger rundt de ansatte som sikrer at de som jobber med dette – de som er helt avgjørende viktig i hele barnevernsomsorgen vår, de som er nærmest, de som tar beslutninger om et barn skal tas ut av hjemmet eller ikke, og de som har kontakt med fosterfamiliene – orker å stå i denne jobben?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:21· Replikk

  Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

  Det er ingen tvil om at vi har veldig mange kommuner i Norge, og vi har veldig mange kommunale barnevern som opplever at det er veldig stor gjennomtrekk av ansatte. Dette opplever fosterfamiliene også, for det er den enkelte som har ansvar for å være koordinator og kontakt med fosterfamilien – som har veldig mye å si i forholdet mellom kommunen og fosterfamilier når det gjelder barnets beste – og det er veldig stor turnover. Vi har foreslått noen mentorordninger for de ansatte. Hva tenker egentlig statsråden om at en familie sier at de på 11 år hadde 14 ulike saksbehandlere? Hvordan skal man føle seg trygg i samarbeidet og ikke føle seg helt hudløs med tanke på om man faktisk har noen – en motpart – som forstår hva man står i, og som følger en over tid?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:19· Replikk

  Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

  Det ble sagt i debatten fra representanten Jakobsen at man ikke kunne vedta flere fosterhjem. Jeg er litt uenig i det – man kan i hvert fall vedta veldig gode forslag som bidrar til at flere vil ta på seg den viktige oppgaven å være fosterforeldre. Det er ingen tvil om at det er et generasjonsskifte. Jeg vet at Bufdir har levert to rapporter som beskriver ganske mye om hvorfor det er vanskelig å rekruttere nye fosterhjem, og hva som må til. Det er ingen tvil om at den økonomiske usikkerheten er en utrolig viktig faktor for mange. Mitt inntrykk er at Arbeiderpartiet ikke kommer til å stemme for forslaget om å sikre pensjon, sykepenger og den typen rettigheter. Hva tenker statsråden om denne store utfordringen for mange fosterfamilier?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202614:28· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))

  For noen måneder siden satt jeg ved et kjøkkenbord hos noen fosterforeldre. Det var en helt vanlig dag, med kaffekopper i et hjem som levde. De fortalte utrolig mye om hvor fint det er å få et barn til i sin familie, men også om hvor lang tid det tar å bygge opp tillit hos et barn som har opplevd å bli sviktet, og om de små øyeblikkene som betyr alt. De kom også inn på noe annet. De kom inn på utfordringene de sto i. Det var stor gjennomtrekk av kontaktpersoner i det lokale barnevernet. I Fosterhjemskontakt, medlemsbladet for fosterhjemsfamiliene, sier en fosterfamilie at de hadde 14 ulike saksbehandlere de 11 årene de var fosterforeldre for en jente. Det er krevende for mange som tar på seg et stort ansvar. Det jeg forteller om denne fosterfamilien jeg møtte, er ikke en enkelthistorie. Fosterhjemsundersøkelsen i 2026 viser at mange fosterforeldre opplever manglende oppfølging, at rettighetene deres er svake, og at det er store forskjeller mellom kommuner. En betydelig andel fosterforeldre sier at de ikke ønsker å ta nye oppdrag, og ikke vil anbefale andre å bli fosterforeldre. Norsk Fosterhjemsforening peker på dette som en hovedårsak til rekrutteringssvikten. Det er også et generasjonsskifte i fosterfamiliene nå. Vi kan ikke forvente at man tar på seg så store oppgaver uten at man får dekket de kostnadene det også medfører. Man kan ikke forvente at f.eks. kvinner skal slutte å arbeide, ikke opptjene pensjon og ikke ha rett til sykepenger. Derfor er det veldig hyggelig at vi nå gjennom arbeidet i komiteen får gjennomslag for mange av disse viktige forslagene, og jeg håper at flere støtter disse forslagene i Stortinget i dag. Vi er nødt til å sørge for at fosterhjemsomsorgen er både attraktiv og bærekraftig, for det er det aller beste alternativet for barn å få bo innenfor hjemmets fire vegger og få sove i en seng der man er det ene fosterbarnet denne familien har tatt på seg ansvar for å følge opp. Jeg synes det er litt synd at det er noe vi ikke får flertall for, så jeg håper flere tenker seg om. Det knytter seg til dette med mentor- og veilederroller for personer med minoritetsbakgrunn, sånn at barn med minoritetsbakgrunn får bedre ivaretakelse av sitt språk, sin kultur og sin identitet. Jeg synes også det er viktig at man i det lokale barnevernet innfører gode mentorordninger for nyansatte. Det er stor gjennomtrekk i kommunalt barnevern. Det er disse i det lokale barnevernet som faktisk er dem som møter fosterfamiliene, og har mye å si for dem. Jeg tar opp Høyres forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:54· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud (Innst. 334 S (2025–2026), jf. Dokument 8:209 S (2025–2026))

  Før jeg starter på innlegget mitt: Jeg skulle ønske at de ungdommene som satt på galleriet akkurat, hadde kommet litt før, så de kanskje hadde fått lyttet til en litt mer interessant debatt for dem, da vi snakket om barn og unges velferd i Norge, enn det vi nå snakker om. Det er faktisk er et alvorlig, men også veldig viktig tema: hvordan vi tar avskjed med våre nærmeste. Det er noe av det mest personlige og sårbare vi gjør, og for oss i Høyre er det helt grunnleggende at alle sikres en verdig avskjed, og at samfunnet legger til rette for det på en god måte. I dag velger over halvparten av befolkningen kremasjon, og likevel henger ikke i regelverket vårt med. Det er en åpenbar inkonsistens i hvordan vi behandler ulike gravferdsformer. Hvis du velger en tradisjonell kistegrav, er det gratis, men hvis du eller dine nærmeste ønsker kremasjon, må du i mange kommuner betale en betydelig egenandel. Likevel gjør vi det samme som Fremskrittspartiet i denne saken – vi mener at man må utrede hvordan vi kan likestille disse tilbudene i mye større grad, men vi stemmer ikke for forslag i dag som fjerner denne avgiften. Vi står også overfor en annen, svært alvorlig utfordring, som forrige taler også nevnte, som gjelder kapasitet. Flere steder i landet er det sprengt kapasitet og uverdig lange ventetider for kremasjon. Det er utrolig krevende for mange. Mange kommuner står overfor store milliardinvesteringer hvis de skal løse dette helt alene. Det kan de åpenbart ikke gjøre. Da er det for oss helt uforståelig at man velger å møte denne utfordringen med å si nei til at private også kan bidra til dette. Når vi mangler kapasitet, og vi vet at det finnes seriøse private aktører som kan og vil bidra, er det dårlig bruk av samfunnets ressurser å si nei. Vi trenger et samarbeid mellom det offentlige og det private for å sikre et verdig og effektivt tilbud over hele landet. Vi er sammen med Fremskrittspartiet i det forslaget i saken, og det er jo nettopp tatt opp. Vi ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringene som sikrer at også private aktører kan etablere og drifte krematorier. Vi trenger pragmatiske løsninger, ikke mer statlig monopol, på et område som er viktig for veldig mange, hvor det handler om verdighet ved livets slutt. Mirell Høyer-Berntsen (SV) [13:57:05]: Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne, som løfter et veldig viktig tema. Ikke alle setter seg kanskje ned og leser NOU-en Lik og likskap like ivrig som noen av oss, men det er en enormt viktig NOU, som er særlig dagsaktuell selv om den er fra 2014. Den belyser mye av denne tematikken. Hvem er det som velger kremasjon? Hvem velger kistegravlegging? Og hva med den ekstra betalingen alle som velger kremasjon, får i gravferden, hvis ikke du er så heldig å bo i en by som dekker den for deg? SV ønsker å bruke dette forslaget til å si noe om at vi mener at gravferdsbransjen trenger en stor gjennomgang. Den er faktisk en av bransjene med aller minst reguleringer, til tross for at den omhandler veldig sensitive temaer. Ingen skal måtte bruke dagene etter et dødsfall på å bekymre seg for uoversiktlige priser, urimelige regninger, eller om de har råd til å gi sine nærmeste en verdig gravferd og en verdig avskjed. For SV er det viktig at sorg ikke blir et marked. I dag ser vi at kostnadene ved en gravferd kan variere betydelig mellom ulike deler av landet. Derfor bruker SV muligheten til å fremme gode forslag som gjør at vi kan utrede og få på plass reguleringer som trengs. I dag har vi f.eks. regelen om båretransport. Der er det ingen standardpris, som vi har på alle andre områder i staten, hvor vi har statens kjøregodtgjørelse, f.eks., eller pasientreiser. Det har vi ikke ved båretransport, og det gjør at Nav har enorme utbetalinger. De som driver båretransport, kan egentlig kreve akkurat det de vil, og vi har sett noen horrible eksempler. Jeg håper at mange vil være med og stemme for vårt forslag om at regjeringen utreder og ser på hvordan man kan endre det, slik at Nav faktisk kan gjøre store besparelser der. Vi fremmer også forslag om hvordan vi kan utrede og se på pristransparens og sikre at det blir mer likhet når vi skal gravlegge våre kjære. I dag er prisene enormt brede og spriker i alle retninger. Til sist, kompetanse: Det er ingen kompetansekrav til dem som skal ta seg av våre kjære og nære når de dør. I praksis kan hvem som helst starte et selskap i morgen og håndtere gravferder. Vi ønsker at denne bransjen skal få flere reguleringer og bli trygg og forutsigbar, slik at alle kan få en god avskjed, og at vi kan stole på systemet, også når vi mister våre kjære. Jeg tar dermed opp forslagene som SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:32· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Ja, det er forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet, og det kommer det nok alltid til å være. Men jeg tror vi også må erkjenne at vi kan ikke ha det sånn at hver gang det er krise, så forventer man at de private skal være der. De kan ikke alltid være der når det er behov for dem. De trenger også å bygge opp kompetanse og ha langsiktighet. De skal være gode arbeidsgivere, og de skal drive god kompetanseoppfølging av sine ansatte. Jeg har ikke møtt en eneste ansatt i det private kommersielle barnevernet som ikke går på jobb hver eneste dag for å gjøre en god jobb for de barna de tar ansvar for. Nettopp derfor er det siste vi trenger, fortsatt uforutsigbarhet på dette området. Det kan godt være at vi vekter ulikt de forskjellige innslagene av private kommersielle og statlig grunnkapasitet, men jeg håper Arbeiderpartiet nå står ved at man ikke kan behandle private kommersielle på en måte som gjør det lite forutsigbart for dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:30· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Jeg synes det er veldig godt å sitte og lytte til en pragmatisk statsråd som ønsker å løse kapasitetsutfordringene ved å ta i bruk alle gode krefter – og så kan vi være enige og uenige. Jeg håper dette varer gjennom hele fireårsperioden – at vi ikke får tilspissede endringer og ideologisk jojostyring så fort man skal inn i valgkamp og gjøre endringer. Spørsmålet mitt går på at Høyre er opptatt av anbud og avtaler, fordi vi er opptatt av kvalitet. Man må bruke anbudsavtaler og avtaleinngåelse for å være sikker på at vi får god kvalitet, både fra de ideelle som skal levere, og fra de private kommersielle som skal levere. Stene-utvalget pekte på den utfordringen det er at disse innkjøpene egentlig skjer gjennom fem regioner, eller seks hvis vi også tar med Oslo. Det er ganske komplisert å handle gode institusjonsplasser med aktører i et så fragmentert spekter. Har statsråden noen tanker om det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:01· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Institusjonsbarnevernet i Norge står jo i en kapasitetskrise. Akkurat nå brytes statens bistandsplikt ganske systematisk. Det er barn som trenger akutt omsorg, og som blir stående uten det tilbudet som de har krav på. I Høyre er vi helt krystallklare: Vi må ta i bruk hele samfunnets samlede kapasitet for å løse de store velferdsoppgavene. Det viktigste i barnevernet er barnets behov og at kvaliteten på omsorgen er høy, ikke hvem som eier sengen barnet sover i. Arbeiderpartiet og Støre-regjeringen, først med også Senterpartiet i regjering, må ta ansvar for det som skjedde i starten av deres regjeringstid. Man nedsatte et avkommersialiseringsutvalg, og man lot særlig Rødt og SV, men jeg vil også si Senterpartiet, få veldig stort gjennomslag for å fase ut private aktører. Det hadde store virkninger. Forsøkene har så langt kostet opp mot en halv milliard fordi det ble en dramatisk økning i kapasitetsutfordringene, med for få plasser. Man hadde ingen plan for å erstatte de plassene man faktisk bare takket nei til. Det er en uforutsigbar styring, der staten først sier opp avtaler, men så kommer løpende etterpå fordi man ser at det er et behov for at flere får muligheten til å bidra til å skape trygge plasser for barn i barnevernet. Det er ikke bare elendig økonomistyring, det er et svik mot barna. Jeg snakket på den tiden med mange ansatte i lokalt barnevern som var kjempefortvilet. De hadde ingen steder, ingen trygge senger, å sende de barna som trengte et sted å bo, fordi ideologi hadde styrt regjeringen fullstendig, og man sa nei takk til privat kapasitet. Man trenger ikke bare å ta Høyres ord for dette. Riksrevisjonens knusende rapport, Dokument 3:10 for 2024−2025, slår også fast kritikken mot regjeringens barnevernspolitikk. Barn i barnevernet har ulike og sammensatte behov. Derfor må tilbudet tilpasses barnet og ikke systemet. Et mangfold av plasser levert både av offentlige, ideelle og private aktører gir større kapasitet, flere valgmuligheter og bedre treffsikkerhet. Anbud er heller ikke et skjellsord. Bruker man anbud riktig, er det et viktig verktøy for å sikre kvalitet, for å sikre mangfold og for veldig god bruk av fellesskapets ressurser. Man kan også stille tydelige krav til innovasjon, og man kan være opptatt av å bruke anbudene til å få igjen mye kvalitet. Når venstresiden alltid setter ideologi foran kvalitet, er det de mest sårbare barna som betaler den prisen. Høyre vil alltid velge barna først.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:38· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Jeg er litt forundret over den holdningen Arbeiderpartiet har, og jeg føler at man på en måte skyver Stene-utvalgets konklusjoner litt – ja, jeg synes man trekker det veldig langt. Det alvorlige var at utvalget sa at staten ikke har kontroll på kostnader, kvalitet eller kapasitet. Vi snakker om 1 000 barn i Norge som bor på barnevernsinstitusjoner. Hvor lenge skal Arbeiderparti-regjeringen leve med at det ikke er kontroll på kostnader, kvalitet og kapasitet? Det er ingen i denne salen, og i hvert fall ikke i Høyre, som sier at man skal skille Bufetat og Bufdir i dag, men det er veldig mange ute i norsk barnevern som sier at det er en veldig god idé. Det kunne vært veldig fint å høre om Arbeiderpartiet også mener at det er en god idé, og om intensjonen er faktisk å gjennomføre det – ikke å gjøre det i dag og for så vidt ikke gjøre det i morgen heller, men kanskje man kunne ha klart å tenke seg om innen første halvår 2027. Da er det nesten to år siden Stene-utvalget la fram rapporten sin. Det er også mange andre faktorer Stene-utvalgets rapport som er veldig tydelige. I dag er det fem regioner som handler inn eller håndterer institusjonsplassering for 1 000 barn. I norsk helsetjeneste har vi fire helseregioner som håndterer over to millioner pasientbehandlinger i året. Det må kunne være mulig å se på Stene-utvalgets anbefalinger raskere enn det denne regjeringen gjør. De har fulgt utredningsinstruksen. Hvor mange nye utredninger skal man sette i gang før man skal ta beslutninger? Det er derfor man sitter i regjering. Man må også kunne ta beslutninger, og på dette området gjelder det noen av de mest sårbare barna vi har. Nettopp derfor er vi utålmodige. Nettopp derfor håper jeg at det blir flertall utenom Arbeiderpartiet for å kunne si at man innen første halvdel av 2027 skal ha lagt fram en sak for Stortinget hvor man konkluderer med hva man vil. Så kan man selvfølgelig bruke mer tid. Vi er bare interessert i at det skal skje noe i denne saken for de barna som trenger at vi har et barnevern som har kontroll på kvalitet, kompetanse og kostnader. Det er også viktig for de barna. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, men vi vil endre det forslaget fra innen utgangen av 2026 til første halvdel 2027. Så vil jeg helt på tampen bare si at vi er enige om veldig mye i denne saken. Det er én ting til som er viktig å legge fram, og det er behovet for å styrke det psykiske helsetilbudet til barn i barnevernet. Der håper jeg at statsråden har godt samarbeid med helseministeren, sånn at man får på plass gode ambulante team til disse institusjonene, hvor barna trenger psykisk helsehjelp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:24· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Jeg forstår ikke dette, for det vi egentlig ber om, er at man tar på alvor Stene-utvalgets rapport og legger fram for Stortinget tydelig hvordan man vil følge den opp. Det er ikke sånn, når man en eller annen gang ordentlig starter byggingen av Stad skipstunnel, at man ikke har sett for seg hvordan det skal ende. Poenget vårt er at når man får en slik rapport, med så alvorlige påpekninger, så bør man legge en plan for hvordan dette skal være. Vi har ikke sagt at alt skal være fiks ferdig, men vi ber om at man kommer tilbake til Stortinget med en overordnet plan, forslag til lovendringer og organisatoriske endringer. De må jo ikke nødvendigvis tre i kraft i samme øyeblikk, men man må ha en gjennomføringsplan for det. Det siste jeg også vil bare så vidt innom, og jeg håper statsråden får tid til å svare på det også, gjelder forslaget fra Senterpartiet om dette med mer fleksible institusjoner og å følge opp kvalitetsløftet. Når man skal innføre nye modeller, ser statsråden at det er behov for en viss fleksibilitet i den omstillingen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:22· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  I fjor høst, da Stene-utvalget sin rapport kom, må jeg si at jeg trakk pusten litt, for konklusjonen var veldig alvorlig: ikke kontroll på kapasitet, kompetanse eller kostnader. Det gjelder også institusjonsbarnevernet, som ivaretar de mest sårbare barna vi har – de som ikke bor i fosterhjem, de som bor på institusjon. Noen av disse institusjonene er selvfølgelig små. Derfor ble jeg litt overrasket når Arbeiderpartiet var så bombastisk i sine merknader i innstillingen på det forslaget Høyre har om å følge opp Stene-utvalget, for forslaget til Høyre går jo ikke ut på at alt skal være gjennomført, men man må jo ta tak i Stene-utvalgets rapport og begynne det arbeidet. Derfor håper jeg at Arbeiderpartiet også støtter forslag nr. 1 i dag, når vi endrer ordlyden til «første halvår». Hvilke tanker gjør statsråden seg om det arbeidet som må skje for å følge opp rapporten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:51· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Jeg vil starte med å takke saksordfører Benjamin Jakobsen for et godt arbeid, i tillegg til komiteens arbeid, for det er fint å samle oss for å diskutere hva vi kan være enige om i saker som er så viktige som dette. Det har jo komiteen klart i stor grad. Når staten overtar omsorgen for et barn, overtar vi også et veldig tungt og helt særskilt ansvar. Vi har et ansvar for å beskytte det barnet mot skadelig utvikling, mot rus og vold og mot sårbarhet knyttet til kriminelle nettverk. Vi skal gi det omsorg, i noen grad behandling og i noen tilfeller grensesetting. I dag ser vi dessverre at ansatte i barnevernet ofte føler seg maktesløse i møte med alvorlige situasjoner. Lovverket har ikke gitt dem gode nok verktøy til å gripe inn, og det skaper utrygghet for de ansatte, for samfunnet rundt og aller mest for barna selv. Derfor støtter Høyre hovedretningen i lovforslaget. Vi er positive til at det nå gis tydeligere hjemler for grensesetting, for bruk av fysisk makt i akutte situasjoner og begrensning av kontakt og kommunikasjon når det er nødvendig, og vi støtter også at det åpnes opp for lengre opphold. Det er helt riktig at den tiden som barn tilbringer på en akuttplassering, ikke lenger nødvendigvis skal spise av den totale makstiden for behandling. Akuttfasen handler om krisehåndtering. Jeg har møtt og vært hos en rekke barnevernsinstitusjoner som sier at de føler at de får for lite tid, fordi det har gått vekk mye tid i akuttdelen av oppholdet. Men la meg også være krystallklar på en ting: Tvang er et ekstremt inngripende virkemiddel, og mange av barna i institusjonsbarnevernet bærer med seg blytunge erfaringer med omsorgssvikt og maktmisbruk. For disse barna kan feilaktig bruk av tvang forsterke traumer, og det kan bryte ned den tilliten vi er helt avhengige av for at de faktisk skal kunne få hjelp og ta imot hjelp. Derfor er Høyre opptatt av at vi må sikre barna sterke rettigheter, at det skal være jevnlig domstolsprøving, og at man løpende skal dokumentere bruk av tvang, for tvang skal alltid være siste utvei. Nye lovparagrafer løser imidlertid ikke krisen i barnevernet alene. Det er urovekkende store utfordringer i institusjonsbarnevernet, noe Stene-utvalget la særlig vekt på. Forrige taler fremmet forslag 1, som Fremskrittspartiet og Høyre står bak, om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av Stene-utvalget med nødvendige lovendringer og organisatoriske endringer innen utgangen av 2026. Jeg ønsker å diskutere underveis i denne saksbehandlingen om vi kan si innen første halvdel av 2027, og om det da kan være mulig å få flertall for et sånt forslag, eller i hvert fall få flere med på et slikt forslag i Stortinget i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:37· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet) (Innst. 395 L (2025–2026), jf. Prop. 38 LS (2025–2026))

  (ordfører for sakene): Det er en enstemmig komité som står bak innstillingen i dag. Saken gjelder gjennomføring av EU-direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet i norsk rett. Vi står også sammen om det som er hovedformålet, nemlig å gjøre det enklere og tryggere for forbrukere å ta bærekraftige valg i hverdagen, samtidig som vi sikrer mer forutsigbare og rettferdige konkurransevilkår for næringslivet. Kort sagt: De foreslåtte endringene gjelder i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven og innebærer mye tydeligere regler mot grønnvasking. Det skal settes strengere krav til dokumentasjon ved bruk av generelle miljøpåstander som miljøvennlig, grønn eller klimanøytral, og det er viktig for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg. Det er også en regulering av bærekraftsmerker. Det blir kun tillatt å bruke miljø- og bærekraftsmerker som er etablert av offentlige myndigheter eller basert på godkjente sertifiseringsordninger. Det skal også være bedre informasjon om produkters levetid, sånn at forbrukerne får bedre og mer pålitelig informasjon om hvor lenge et produkt forventes å vare, og om det lar seg reparere. Innføring av en digital knapp for angrerett ved netthandel er også viktig. Det vil gjøre det enklere for forbrukere å gå fra et kjøp. Komiteen viser også til at dette regelverket vil gi Forbrukertilsynet bedre verktøy til å slå ned på villedende markedsføring, og det vil gi forbrukerne den informasjonen de trenger for å ta aktive miljøvalg. For Høyres del: Det er en merknad fra Arbeiderpartiet om svanemerking som jeg egentlig trodde vi gikk inn i på avgivelsesmøtet. Da kan jeg i hvert fall si her at vi er enig med Arbeiderpartiet i det de beskriver om Svanemerket, som faktisk er skapt gjennom Nordisk råd. Det er deilig i denne salen å kunne nevne også viktige gjennomslag som Nordisk råd får. Ettersom komiteen er helt samstemt i denne saken, bruker jeg ikke mer tid på Stortingets talerstol nå – men vi kommer til å ses mye senere i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:47· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

  Bak meg, jeg tror kanskje i den losjen som er her oppe, satt det kvinner før – kvinner som ikke kunne sitte her i salen, men som satt der oppe. Jeg tror kanskje Katti Anker Møller satt der også. Hun var gift med en Venstre-mann som var stortingspolitiker. Hun påvirket også Johan Castberg, som var Venstre-mann, men som vel gikk over og stiftet et annet parti etter hvert. Jeg har likevel lyst til å starte litt der. Jeg har lyst til å berømme Venstre for den historien de har med å løfte likestilling for kvinner, for det er ingen tvil om at den kampen som ble kjempet for 126 år siden – det var på starten av 1900-tallet at dette tok fart – var en viktig kamp, som vi som står her i dag, som får lov til å stå ved denne talerstolen, nyter godt av, at det var noen som brøytet vei før oss. Det er ingen tvil om at det fortsatt er store likestillingsutfordringer i dag, og jeg er helt enig i saksordførerens start om at vi ser internasjonalt det som kan være et tilbakeslag og tilbakeskritt for likestilling. Derfor må vi være på vakt. Vi ser at mange kvinner opplever vold og vold i nære relasjoner, og vi ser at det er et arbeidsmarked som er kjønnsdelt. Vi må jobbe bedre for å få en heltidskultur som gjør at kvinner også tjener opp full pensjon, slik menn nærmest alltid har gjort. Vi ser også at gutter og menn har særskilte utfordringer som må løses, både i utdanningssystemet og også innenfor psykisk helse. Vi ser at mennesker med funksjonsnedsettelsers og LHBTIQ+-personers rettigheter og trygghet stadig er under press. Jeg er også veldig stolt av at den forrige likestillingsmeldingen ble lagt fram for over ti år siden av Solberg-regjeringen, da vi satt i regjering sammen med Fremskrittspartiet. En kunne nok si at det er på tide med en ny når det har gått over ti år siden forrige melding ble behandlet i Stortinget, men det er altså slik at vi nå venter på en oppfølging av mannsutvalgets offentlige utredning. For Høyre er vi opptatt av at den må komme, for vi trenger også å se menns særskilte utfordringer, som er godt dokumentert gjennom mannsutvalgets utredning, og vi imøteser at regjeringen fremmer denne stortingsmeldingen. Så håper vi at regjeringen innen nær tid kan fremme for Stortinget en ny og helhetlig likestillingsmelding som tar for seg hele likestillingsfeltets utfordringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202613:13· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Ja, jeg mener Lillestrøm er et veldig godt eksempel. Det er landets niende største kommune. Paradokset er at vi har veldig mange kommuner i Norge, og 70 kommuner har ti eller færre ansatte i barnevernet. Jeg tror ikke vi kan legge skjul på at kommunestørrelse og robustheten i det lokale barnevernet også har noe å si for muligheten til å kunne ta i bruk dokumenterte metoder og til å kunne jobbe kunnskapsrettet og målrettet med forebyggende tiltak. Jeg er bekymret for at vi har et for sårbart lokalt barnevern i mange kommuner. De gjør så godt de kan, og de strekker seg hver eneste dag, men Riksrevisjonen har tydelig påpekt at veldig mye tid går til brannslukking og akutt arbeid, og at for lite går til forebygging. Deler statsråden min bekymring for dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202613:11· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det som gjorde meg særlig urolig over innspillet fra Nubu, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, er at så mange av landets kommuner ikke bruker dokumenterte metoder for tidlig innsats og forebygging. Vi vet at det er det beste for barna, og det er det beste for familiene, for da får man hjelp hjemme. Det kan også bidra til at barn og unge ikke får større problemer. Det er å komme tidlig inn som er løsningen for de aller, aller fleste. Da er jeg bekymret når så mange kommuner ikke bruker dokumenterte metoder, når så mange kommuner sier at de må drive med brannslukking og ikke kan drive med forebygging, når halvparten av tiden til ansatte i barnevernet går til skrivebordsarbeid, og når KS sier at det er veldig stor variasjon i kommunenes kapasitet og kompetanse. Hva vil statsråden konkret gjøre for at kommunene skal gjøre dette bedre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202613:08· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge advarer om at omstillingen i kommunalt barnevern rettet mot tidlig innsats går for sakte. Det antas at over 90 pst. av tiltakene som brukes innen familieveiledning, ikke har dokumentert effekt. Dokumenterte metoder finnes, men akutte saker og brannslukking tar ressursene vekk fra forebygging og tidlig innsats. Hvordan vil statsråden sikre at kommunene tar i bruk dokumenterte metoder tidligere, slik at flere barn får hjelp før problemene blir større?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202613:05· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det siste er Høyre veldig glad for. Stortinget har faktisk også vedtatt at regjeringen skal innføre et forbud mot lootbokser, for vi må vel kunne si at det lurer mange unge inn i en kjøpssituasjon gjennom spill. Det er bra at regjeringen endelig følger opp det. I handlingsplanen mot spilleproblemer som statsråden redegjorde for, er det veldig tydelig hvordan samarbeidet mellom ulike instanser må fungere for at vi skal klare å få bukt med utfordringene. Ser statsråden behovet for mer forpliktende tiltak overfor finansinstitusjoner, spillaktører og andre som kan bidra til å få ned skadeomfanget knyttet til spilleavhengighet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202613:03· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Takk for et fyldig svar fra statsråden på dette spørsmålet. Jeg er glad for at dette er en problematikk regjeringen og statsråden også tar på stort alvor. Dette setter ikke bare familier i store økonomiske vanskeligheter, det påvirker også den psykiske belastningen og helsen til hele familien. Vi vet også at det i ytterste konsekvens har gått liv tapt på grunn av gjeld som følge av spilleavhengighet. Jeg er glad for at statsråden viste til gjeldsregisteret, som ble opprettet da Høyre satt i regjering. Jeg er også glad for at man vurderer endringer for å utvide denne ordningen. I handlingsplanen fra regjeringen er man opptatt av at trygghet og ansvarlighet skal gå foran økonomisk gevinst, og at alle hjelpeinstanser må samarbeide bedre. Har statsråden noen tanker om hvordan vi kan nå fram til det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202613:00· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Spilleavhengighet kan få svært alvorlige konsekvenser, i ytterste fall også føre til selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at de økonomiske konsekvensene av spilleavhengighet tas på større alvor, særlig knyttet til gjeld, tap av arbeidsevne og økt belastning på offentlige tjenester, og mener statsråden dagens hjelpetilbud og forebyggende innsats er godt nok til å hindre at mennesker havner i alvorlige økonomiske problemer som følge av spilleavhengighet?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:17· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Ja, tverrfaglig godt samarbeid, som statsråden nevnte i sitt første svar, er utrolig viktig. Jeg regner med at statsråden har merket seg at fem stortingsrepresentanter for Høyre har løftet spørsmål knyttet til denne alvorlige rapporten inn i Stortingets spørretime, fordi vi er opptatt av at dette ikke handler om ansvar ett sted, men at det særlig handler om hvordan man samhandler på tvers av mange fagområder og lovverk. I debatten i forrige uke var helseministeren inne på – i svar til Margret Hagerup den gangen – dette som handler om en utredning av en varslingsplikt til politiet der det er grunn til å tro at barn blir eller vil bli mishandlet. Bakgrunnen var at f.eks. leger sier de kanskje vegrer seg for å kontakte barnevernet eller politiet. Jeg er ganske overrasket over at regjeringen ikke har startet dette arbeidet. Regjeringen lanserte det i 2023, Stortinget vedtok det i 2024, men status er at det ennå ikke er startet et utredningsarbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:15· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Takk til statsråden for et fyldig svar. Det som er alvorlig, er at den forrige rapporten peker på mange av de samme store utfordringene. Det er helt tydelig at det er behov for at vi gjør mer. Det første spørsmålet mitt vil dreie seg litt om det statsråden var inne på først, nemlig hvordan man skal komme i gang med det tidlige forebyggende arbeidet. Jeg er helt enig: Helsestasjonstjenesten, jordmortjenesten og de som jobber rundt de familiene som har de minste barna, er avgjørende viktige. Derfor er jeg litt bekymret, for det nye programmet som gjør at man samler mer ressurser rundt forebyggende arbeid, og som Barne- og familiedepartementet har fått rundt en halv milliard kroner for å forvalte, har kommet ganske sent i gang. Ser statsråden at det er en utfordring at mange kommuner kanskje nå gir slipp på helsesykepleiere som tidligere ble lønnet av en tilskuddsordning som er borte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:12· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  «En nylig rapport fra Kripos om alvorlig vold mot små barn viser at de aller minste barna som er utsatt for alvorlig vold, lever i familier som allerede kan være kjente for hjelpeinstansene. Hvordan vil statsråden sikre at hjelpeapparatet bedre kan følge opp spedbarnsforeldre i risikofamilier, for å forebygge alvorlig vold mot små barn?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:29· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Ja, jeg vil berømme regjeringen for den fulle momskompensasjonen. Det er utrolig viktig. Jeg er også veldig glad for at Høyre i vårt program har vært tydelig på at det ville vi videreført om vi hadde kommet i regjering. Det statsråden sier i sitt svarbrev til komiteen, handler litt om at den ordningen vi har i dag, er enkel og ubyråkratisk. For Høyre er det veldig viktig at frivilligheten ikke får mer pålegg om rapportering, byråkratisk rapportskriving, og kontroller. Kan statsråden si litt om man i løpet av disse årene har funnet ut at regelstyring vil påføre frivilligheten mer utfordringer, mer byråkrati, mer system og mer rapporter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:27· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Statsrådens parti og mitt parti står jo egentlig på samme side i dag, men vi har et litt ulikt utgangspunkt. Det er at Arbeiderpartiet har lovet dette, ikke bare i det valgprogrammet som nå ligger til grunn for regjeringens arbeid, men også i det forrige valgprogrammet og i Hurdalsplattformen. Spørsmålet blir: Det er med dette vedtaket nå en forpliktelse at regjeringen må utrede dette, men har det vært gjort noe arbeid på dette i det hele tatt siden 2021?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:04· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Jeg har vokst opp i frivilligheten, i skisporet, på friidrettsbanen, i håndballhallen, i klubbhus, som korpsmamma og på dugnad, med folk som stiller opp – ikke fordi de må, men fordi de vil. Jeg må innrømme at jeg mer enn en gang har tenkt: Forstår egentlig politikerne hva Norge hadde vært uten frivilligheten? Sannheten er at frivillig sektor er selve grunnpilaren i samfunnet vårt. Det skaper fellesskap, inkludering og tilhørighet, hver eneste dag, over hele landet. Derfor er det også helt avgjørende at vi legger godt til rette for frivilligheten, f.eks. gjennom å kompensere for moms på utstyr og materiell, penger som skal gå til aktivitet heller enn til statskassen. Høyre er tydelig på, og har lovet, at vi vil ha full momskompensasjon, men vi mener ikke at ordningen skal være regelstyrt. Jeg vet at det ikke er det mest populære standpunktet, men det er et standpunkt vi gikk til valg på, og som vi står ved. Jeg tenkte litt på Ibsen i dag. Han har uttalt: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!» Jeg må si at da Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt sammen i fire år, hadde de i Hurdalsplattformen at man skulle regelstyre ordningen – ingenting skjedde. Arbeiderpartiet har i to valgprogrammer lovet regelstyring av momskompensasjonen. Likevel hører vi fra regjeringen nå at det er komplisert, at det må utredes, og at dagens ordning med full kompensasjon nettopp er enkel og lite byråkratisk. Det er litt spesielt, for man advarer nå mot det man selv har gått til valg på. Det reiser et spørsmål: Hvorfor har man da gått til valg på noe man selv problematiserer, eller hvorfor har man ikke brukt fem år på å utrede, slik at man kan oppfylle valgløftet sitt? I tillegg til å garantere full momskompensasjon er vi opptatt av å gjøre hverdagen enklere for frivilligheten. Vi må forenkle søknads- og rapporteringsrutiner. Vi må skape mer forutsigbarhet gjennom flerårige tilskudd. Vi må sikre at økonomi ikke stenger barn ute fra fritidsaktiviteter, og vi må øke fradragsgrensen for gaver fra næringslivet til frivillige og ideelle organisasjoner. Vi er også garantister for å beholde enerettsmodellen for spill i Norge. Vi deler målet om forutsigbarhet. Vi ser argumentene for en regelstyrt ordning, men vi mener veien dit må være kunnskapsbasert og grundig utredet, noe vi håper regjeringen snart gjør, siden de mener at dette er riktig. Det er også grunnen til at vi stemmer mot dette forslaget i dag. Men la det ikke være noen tvil: Vi er en garantist for full momskompensasjon og for sterke og gode rammevilkår for frivilligheten i hele Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:47· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Jeg er her egentlig i samme ærend, og vil varsle at Høyre subsidiært støtter det løse forslaget som er fremmet i saken i dag. Men jeg vil trekke frem at i utgangspunktet er disse forslagene ganske like. Det handler om like tapsgrenser – like høye, like lave, man kan jo velge hva man vil her. Men, som sagt, vi støtter det subsidiært. Til slutt, og med fare for at jeg kan ha hørt feil fra representanten Jakobsen: Jeg reagerer på at man nærmest karakteriserer de inntektene som frivillige lag og foreninger får av bingospill, på en slik måte at man bør tenke seg om – at man skal lage aktiviteter på bakgrunn av inntekter man har fått fordi dette skyldes spill, og at spill selvfølgelig er problematisk. Det vil jeg si er ugreit, for vi vet alle at veldig mye av de inntektene som norsk idrett, norsk frivillighet og også kunstfeltet får fra Norsk Tippings modell, også baserer seg på det samme. Det er jo den vanskelige etiske balansen vi står i knyttet til disse midlene, også fra Norsk Tipping, og spillemiddelfordelingen. Det er også sånn at vi fordeler masse penger over statsbudsjettet for at folk drikker, at folk kjøper varer på Vinmonopolet, at folk røyker, og at folk snuser. Det er avgiftspolitikken, og det er noe helt annet. Men jeg synes det er veldig viktig at vi også sørger for at de lag og foreninger over hele landet, og det er mange av dem, som gjør utrolig viktige tiltak i sine nærmiljøer for de inntektene de får av bingospill, ikke skal stå med noe mer skyld for at mennesker dessverre blir spilleavhengige enn vi selv skal gjøre som eiere av Norsk Tipping, som også er en stor, og jeg vil si ganske dyktig, aktør til å markedsføre sine spill innenfor enerettsmodellen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:30· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Jeg forstår ikke den argumentasjonen. Vårt poeng med det forslaget som vi har fremmet i saken, er jo like tapsgrenser. Det er helt umulig å forstå hvordan en tapsgrense i Norsk Tipping er forsvarlig, mens en tapsgrense hos andre, godkjente aktører ikke er forsvarlig. Det får vi ikke svar på fra denne regjeringen. Dette kan bidra til at man på en måte mister litt tillit til det som er hele rammen rundt en ansvarlig spillpolitikk, og som vi skal sørge for at flere hegner om. Det heller ikke «valgfag» å følge opp Stortingets vedtak, så jeg kan godt gjøre det enda strammere. Når Stortinget har vedtatt – jeg tror det var enstemmig også – at man skal utvide tilbudet om fjernbehandling, bør regjeringen gjøre det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:28· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Det kan godt være at enerettsmodellen er under press. Høyres landsmøte var veldig tydelig på at vi står bak enerettsmodellen. Men det er også viktig å si, som har vært nevnt tidligere i debatten, at den også er avhengig av tillit og legitimitet. Da er det viktig å ha like rammevilkår mellom de få aktørene som får lov til å ha lotterier og bingo – altså like rammevilkår som Norsk Tippings spill. Til det med fjernbehandlingstilbud: Jeg tror ikke det er noen tvil om at det er behov for det, og det er jo veldig lav terskel og veldig tilgjengelig for alle. Man behøver ikke å reise eller oppsøke spesialisthelsetjeneste eller andre. Det er rett og slett uten henvisning, men man kan ringe hvis man trenger hjelp. Jeg tar signalene fra statsråden og håper at hun vil se på dette. Stortinget har vedtatt at kapasiteten innenfor dette feltet skal økes, ikke bare videreføres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:26· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Høyre har et veldig sterkt engasjement for arbeidet med å forhindre spilleavhengighet. Vi står også sterkt bak enerettsmodellen i Norge. Før sommeren i fjor behandlet Stortinget et forslag fra oss som handlet om behovet for en forsterket politikk for å hindre spilleavhengighet. Det var bl.a. Turid Kristensen som sto bak det. Der fikk Høyre mange gjennomslag. Blant annet vedtok Stortinget at man skulle sørge for at kapasiteten innen fjernbehandlingstilbud og andre digitale spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengighet skulle økes. Det er nok flere enn meg som kjenner noen som har slitt med spilleavhengighet, og som også kjenner noen som har tatt sitt eget liv på grunn av økonomiske utfordringer. Da er denne typen tilbud utrolig viktig. Men i den nylig framlagte handlingsplanen sier regjeringen bare at den vil videreføre og ikke øke satsingen på fjernbasert behandling. Hva er grunnen til det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:03· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  At nye tapsgrenser for bingo i bingohaller ble innført, har medført dramatiske fall i omsetningen, noe som har gjort at mange bingohaller er lagt ned, og at flere står i fare for å forsvinne. For veldig mange mennesker er bingohallen en av de viktigste møteplassene de har i hverdagen. Den er et sted for å ta en kaffe og en prat og for følelsen av å høre til. For noen er det kanskje det eneste stedet de møter andre i løpet av en uke. Når lysene slukkes i bingohallen stadig flere steder, slukkes også et av de siste sosiale samlingspunktene for mange mennesker som ikke har andre tilbud. Det er mer enn bare et spilltilbud. Høyre er opptatt av at vi ser en åpenbar forskjellsbehandling. Norsk Tipping kan tilby tilsvarende bingospill med tapsgrenser på 4 000 kr hver dag og 7 500 kr i måneden. Da må vi jo spørre: Hvorfor er det forsvarlig der, men ikke i bingohallene? Det er vanskelig å forstå argumentet om at det å ha den typen tapsgrense i bingohaller utfordrer enerettsmodellen, mens det ikke er utfordrende at Norsk Tipping har mulighet til det samme. I Høyre tar vi arbeidet mot spilleavhengighet på største alvor, og tapsgrenser er et viktig virkemiddel for å sikre ansvarlig spill. Poenget i denne saken er enkelt: Vi ønsker likebehandling. Vi ønsker at det skal være mulig med de samme tapsgrensene i bingohaller som det er for Norsk Tippings bingospill. Rundt 3 400 lag og foreninger mister inntekter. Tallet jeg har sett, er at over 80 mill. kr i frie midler har forsvunnet bare i 2025. Det er penger som går direkte til aktivitet, til inkludering og til lokale møteplasser uten statlig styring. Når disse inntektene svikter, blir frivilligheten mer avhengig av offentlige tilskudd. Det svekker både selvstendigheten og mangfoldet. Og det skjer ikke i et vakuum, som også representanten Hjemdal var inne på. Under Arbeiderparti-regjeringen har frivilligheten fått tøffere kår. Skattefradraget for gaver er halvert, og gaveforsterkningsordningen er fjernet. Nå svekkes også bingoinntektene. Vi mener at dette må snus. Vi fremmer derfor et forslag – og jeg tror det allerede er tatt opp av Fremskrittspartiet – om å sikre like tapsgrenser og rammevilkår for bingohaller som for Norsk Tipping. Det er viktig, for denne saken handler om mer enn bare regulering. Den handler om mennesker, frivillighet og viktig aktivitet i våre lokalsamfunn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202611:36· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg er skikkelig stolt av og glad over å være feminist, av å være opptatt av gutter og menns utfordringer og av å være Høyre-politiker midt oppi dette. For meg handler likestilling om friheten til å leve det livet man ønsker, ta egne valg og delta i samfunnet på helt like vilkår. Jeg må også innrømme at jeg blir litt lei – det er ikke det at angrepene her i salen i dag har vært spesielt rettet mot Høyre, men i et ganske langt politisk liv har jeg opplevd å måtte understreke og forklare, om og om igjen, at jeg er opptatt av likestilling, og jeg er Høyre-politiker – som om engasjementet for likestilling er forbeholdt én side i politikken. Det er det ikke. I hele mitt politiske liv har likestilling vært sentralt, som da jeg var ung småbarnsmor i kommunestyret og satt der sammen med – unnskyld at jeg sier det – stort sett middelaldrende menn. De hadde vært hjemme og spist middag, de hadde lest aviser og kanskje til og med tatt en hvil på sofaen. Sånn hadde ikke jeg det. Ikke hadde jeg barnehageplass heller. Det var ikke de så opptatt av. Likestilling har vært sentralt for meg i kampen mot vold i nære relasjoner, der jeg gang på gang sammen med Høyre har fremmet forslag for å kjempe for kvinners trygghet. Det har vært sentralt i kampen mot seksuell trakassering, for at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet og i samfunnet uten å bli utsatt for uønsket atferd, og i kampen for at kvinnelige journalister ikke skal behøve å sensurere seg selv fordi de blir målrettet angrepet i sosiale medier. Det har vært sentralt i kampen for gode og likestilte krisesentre hvor også menn og barn av menn får et likeverdig tilbud, og i kampen mot voldtekt, for i Norge oppgir én av fem kvinner at de har vært utsatt for voldtekt. Det sier noe om alvoret. Det har vært sentralt i kampen for et representativt demokrati, et demokrati der det ikke bare er like mange kvinner som menn, men hvor flere kan kjenne seg igjen, bl.a. i hvem som sitter her – flere med minoritetsbakgrunn, flere med funksjonshindringer. Kampen for et representativt demokrati handler om at alle skal føle seg representert der beslutninger fattes. Da får de også tillit til beslutningene. Likestilling er ikke venstresidens eiendom. At jeg tidvis er uenig med Arbeiderpartiet, SV eller Rødt om deres løsninger, betyr ikke at jeg er mindre opptatt av likestilling. Jeg har andre løsninger. Ja, det er ulikheter og forskjeller i politikken, men vi trenger jo ikke å grave de grøftene dypere enn de egentlig er. Det mener jeg vi har et ansvar for i debatten i denne salen. Likestilling blir ikke sterkere av at vi gjør spørsmålet om likestilling til et spørsmål om hvem som eier likestillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:45· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Da den ble lansert med brask og bram, ble det sagt at det var et viktig nybrottsarbeid, at det er utviklet indikatorer til å måle årlig utvikling på de seks sentrale målene, og at indikatorene forplikter regjeringen til handling. I en annen sak til Stortinget har også statsråden vist til denne strategien og sagt at den er viktig. Så skal man altså følge indikatorsettet, følge utviklingen av hovedmålene og sette inn tiltak ved behov for å sikre riktig kurs. Hvordan skal Stortinget bli orientert om hvordan regjeringens arbeid med å nå alle disse målene, alle disse indikatorene, faktisk måles – hvis ikke i en likestillingspolitisk redegjørelse i Stortinget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:44· Replikk

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg har lyst til å begynne med et enkelt spørsmål: Er det et arbeidsuhell at den statsråden som har hovedansvaret for dette nybrottsarbeidet som var en strategi for likestilling mellom menn og kvinner, som skal vare fem år, fra 2025 til 2030, og som elleve departementer står bak, ikke nevnte det i redegjørelsen, og at det er heller ikke er noen tilbakemelding til Stortinget om hvordan arbeidet har gått det første året?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:11· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Likestilling er en avgjørende grunnpilar i vårt samfunn. For oss i Høyre handler dette om frihet – frihet til å leve sitt eget liv, helt uavhengig av hvilket kjønn du har, hvilken bakgrunn du har, eller hvem du elsker. Likestillingsredegjørelsen for 2026 har innhold, men den fremstår også i stor grad som en repetisjon av tidligere år, med oppdaterte tall. De samme utfordringene beskrives, de samme tiltakene løftes frem, og de samme løftene gjentas. La oss begynne med det vi er enige om. Vi deler bekymringen for utviklingen internasjonalt, hvor rettigheter er under press, særlig for kvinner og LHBT+-personer. Det gjør det viktig at Norge tydelig står opp for likestilling, både innenfor og utenfor Norges grenser. Vi er også enige om at hatprat og diskriminering må bekjempes, at politikken må være kunnskapsbasert, og at vi er avhengig av gode data for å gjøre viktige og riktige tiltak. Vi deler alvoret i kampen mot vold i nære relasjoner, en av de største truslene mot frihet og likestilling i Norge i dag. Politikk handler ikke bare om å beskrive utfordringer, det handler om å løse dem. Det er derfor bemerkelsesverdig at statsråden ikke omtaler regjeringens egen likestillingsstrategi for 2025–2030 i redegjørelsen. Hvordan følges målene opp i de ulike departementene? Hvilken fremdrift er oppnådd? Her mener vi at Stortinget har behov for svar. Man er ett av fem år ute i strategiens løpetid. Det samme gjelder arbeidet med gutter og menns utfordringer. Mannsutvalget ble nedsatt i 2022 og leverte i 2024. En stortingsmelding er varslet i 2026, og dersom Stortinget skal hastebehandle den, som regjeringen har brukt to år på, blir det vedtak i Stortinget først i 2027. Det betyr fem år med prosess for å få frem en stortingsmelding om gutter og menns utfordringer, samtidig som anbefalingene fra utvalget jo er tydelige. Vi må lykkes bedre med tidlig innsats for gutter i barnehage og skole. De trenger tiltak nå, ikke flere år med utredninger. I arbeidet mot vold og overgrep vises det til planer vi har kjent lenge. Samtidig skjer partnerdrap og vold fortsatt. Vi ser at vold og overgrep begrenser liv og frihet. Det gjør kvinner utrygge og mindre synlige. Likestilling handler om det motsatte: å kunne delta fritt i samfunnet, uten frykt. Derfor trengs det tiltak som virker. Høyre synes det går for sakte med å rulle ut omvendt bruk av voldsalarm, som er et tiltak som flytter belastning fra offer til gjerningsperson. Høyre har fremmet en rekke forslag hvor vi ønsker i større grad å beskytte friheten til den som utsettes for vold, ikke begrense den. Kvinnehelse er et annet område hvor det haster. Det er også nevnt i redegjørelsen, noe som er bra. Kvinnehelseutvalget dokumenterte i 2023 betydelig kunnskapsgap og systematiske forskjeller. Jeg vil rose regjeringen for å ha tatt mange viktige initiativ innenfor kvinnehelse, men det gjenstår også mye. Vi må prioritere tøffere, og derfor er jeg glad for at et enstemmig storting i forrige uke støttet forslag om å redusere kunnskapsgapet og sikre mer likeverdige helsetjenester også for kvinner. Nå forventer vi en utvidelse av blåreseptordningen for hormonbehandling, som Høyre har foreslått. Likestilling i arbeidslivet handler om å fjerne barrierer. Vi trenger både en sterk heltidskultur og et fleksibelt arbeidsliv. Vi er bekymret for at regjeringen i større grad begrenser fleksibiliteten. En fjerner hindringer for kvinners karrieremuligheter, heltidsmuligheter og gründerskap. Rett utenfor her, på Eidsvolls plass, står Anna Rogstad – stødig og solid, den første kvinnen som tok sete her inne i stortingssalen. Jeg er stolt av at hun står der. I tiår etter tiår var plassen omringet av menn på sokkel, ingen kvinner, som om det ikke betyr noe at halvparten av befolkningen skal være representert her inne i demokratiets viktigste sal. Det betyr noe, og vi er ikke ferdige. Kvinneandelen i Stortinget har gått ned. Fremskritt er ikke irreversible. Likestilling må vinnes om igjen og om igjen, det kommer ikke av seg selv. Det krever prioriteringer, det krever tempo, og det krever gjennomføringskraft.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202612:00· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))

  Jeg startet innlegget mitt i sted med å si at dette er en veldig bra dag. Selvfølgelig er det det – det er enormt store gjennomslag, viktige gjennomslag for kvinnehelse. Det har vi diskutert veldig mye de siste fire, snart fem årene i Stortinget. Det har vi diskutert veldig mye etter at kvinnehelseutvalget la fram sin NOU. Ja, regjeringen har fulgt opp mye. Det er bra, og det skulle bare mangle. Det har vært et veldig entydig og sterkt krav fra Stortinget i mange år om at dette må løftes. Husk at da kvinnehelseutvalget la fram utredningen «Den store forskjellen», sa de at nesten ingenting hadde skjedd siden forrige offentlige utredning om det samme temaet, i 1999. Det forpliktet det forrige stortinget, det forplikter dette stortinget, og det forplikter også regjeringen. Det er sånn at 96 pst. av kvinner betaler for hormonbehandling selv. Det har vært vitnesbyrd på talerstolen her i dag om hvor viktig det er for mange. Det er viktig for familielivet, det er viktig for den enkelte kvinne, det er viktig for å orke å stå i jobb, det er viktig for å kjenne at man klarer å leve gjennom det som er en fase. Jeg synes helseministeren er fryktelig hårsår når jeg nevner at det ble sagt at overgangsalder ikke er en sykdom. Jeg sa også at det er sant. Det er ikke en sykdom, men at vi ikke i større grad anerkjenner de store helseplagene som er knyttet til overgangsalder, er en utfordring. Det er det vi må ta innover oss. Det er veldig interessant – altså, Arbeiderpartiet må tåle kritikk når de går ut tre dager før valget med to unge nestledere, som det sto i VG, som sa at de skulle bidra til et løft for kvinnehelse, som sa at de skulle innføre hormonbehandling på blå resept. Da nestleder Tonje Brenna fikk spørsmål om hva det ville koste, sa hun: Hva koster det ikke å gjøre det? Så utdyper helseministeren i det intervjuet at man ikke har eksakte tall på dette, at det ikke er gratis, at man må prioritere dette innenfor helsebudsjettene. Ja, det forventer vi at denne regjeringen gjør. Vi forventer at de raskt kommer med en sak til Stortinget om dette, for dette er helt avgjørende viktig. Jeg får bare avslutte med å si at jeg ikke er redd for at vi har litt følelsesladde debatter her i Stortinget, og i hvert fall ikke når det gjelder kvinnehelse, for er det noe dette området trenger, er det engasjement, gjennomslagskraft og handling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202611:40· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))

  Gratulerer til presidenten med valget! For en fantastisk bra dag dette er, her i Stortinget. Vi får flertall for viktige tiltak for kvinnehelse. Vedtakene vil gi mer forskning, økt kunnskap blant helsepersonell og bedre tilrettelegging i arbeidslivet. Det er nødvendig, og det er på høy tid. Helt siden kvinnehelseutvalget la frem sin utredning, har Høyre etterlyst det samme fra regjeringen: tempo, prioritering og gjennomføringsevne. La meg minne om at hadde ikke SV sviktet på målstreken for tre år siden, ville Stortinget antakeligvis allerede ha behandlet en stortingsmelding om kvinnehelse. Det kunne gitt oss muligheter til å ta helt konkrete beslutninger i Stortinget om kvinnehelse. I stedet har Arbeiderparti-regjeringen skjøvet utredninger og vurderinger foran seg. I en interpellasjonsdebatt reist av min gode kollega, overgangsalderspolitisk talsperson Margret Hagerup, sa helseministeren: «Overgangsalderen er ikke en sykdom, det er en fase i livet.» Ja, det er på mange måter riktig, men den formuleringen sier også noe om problemet. Det viser hvor langt det er igjen før kvinnehelse tas på alvor også på øverste politiske nivå, og hvor lite forståelse det fortsatt er for de plagene og belastningene altfor mange kvinner faktisk lever med. Dette handler ikke om å definere overgangsalderen som sykdom. Det handler om å ta på alvor at mange kvinner i denne fasen har reelle, betydelige helseplager. En resept på hormonbehandling skrives ikke ut av legfolk. Den skrives ut av leger etter en medisinsk vurdering. Likevel er altså situasjonen i dag at de aller fleste kvinner betaler det selv, og da er det lommeboka som bestemmer hvem som egentlig får hjelp. Det er ikke god helsepolitikk. Det er ikke god likestillingspolitikk. Det er ikke god arbeidslivspolitikk. Det er heller ikke god familiepolitikk. Rett før valget lovet Arbeiderpartiet hormonbehandling på blå resept i et utspill med nestlederne Vestre og Brenna. Tonje Brenna stilte spørsmålet: Hva koster det å ikke gjøre dette? Det er et godt spørsmål. Når jeg hører helseministeren nærmest «mansplaine» her i Stortinget om budsjettprosesser, tror jeg faktisk vi kan si at angrep ikke er det beste forsvar. Kom ikke og fortell meg at kvinner som leste den VG-artikkelen, trodde at de skulle måtte vente fire år på å få hormonbehandling på blå resept. Det skulle bare mangle at ikke regjeringen gjorde utredninger for å finne ut hvordan blåreseptordningen kunne håndtere dette. Det er jobben til regjeringen. Det er derfor de sitter i regjering. Kvinner i overgangsalderen trenger ikke flere løftebrudd. De trenger faktisk handling. De trenger å sove, de trenger å fungere i hverdagen, og de trenger å stå i jobb. Snart 90 000 mennesker har sagt ifra gjennom Norske Kvinners Sanitetsforenings opprop. Det er like mange som det bor i Lillestrøm kommune. Nå må dette på plass.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202615:03· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

  Ja, det er jo helt åpenbart at det må innlemmes i lovtekst. Det er også noe Olsen-utvalget pekte på – behovet for uavhengighet og sanksjonsfrihet hvis man skal lære og forbedre, og at man skal våge å melde inn saker. Jeg må bare legge vekt på at jeg er veldig glad for at komiteen er enig om veldig mye, og det sa jeg også i innlegget mitt, men å melde inn saker er også en viktig rettighet for veldig mange, kanskje særlig for barn selv. Det har man ikke valgt å gå inn for nå med loven vi vedtar i dag. Så skal loven evalueres om kanskje tre år. Kan statsråden love at hun vil være åpen for å se på endringer når det gjelder hvem som kan melde, dersom det viser seg at det er viktig for resultatene av arbeidet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202615:01· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

  Høyre har hele tiden vært tydelig på at vi ønsker oss en uavhengig, sanksjonsfri ordning, gjerne tillagt Ukom, som er en kommisjon som har den metodikken en trenger for å lære og forbedre når svikt har skjedd i helsetjenesten. Regjeringen har valgt noe annet. De har valgt å legge det til Statens helsetilsyn, men i en egen ordning. For Høyre er det særs viktig at det oppleves som uavhengig og sanksjonsfritt. Vi er kanskje også litt bekymret for at det at man nå har brukt lang tid på å opparbeide seg kunnskap om metodikk, har gjort at man kommer noe senere i gang. Hvordan vil statsråden følge opp dette og den bekymringen Høyre har hatt i saken hele veien?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:34· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

  Jeg synes noe av det viktigste vi gjør i denne salen, er å sikre de mest sårbare blant oss – barna – at de blir sett, at de blir hørt, og at de blir beskyttet. Når et barn utsettes for alvorlig svikt, vold eller i verste fall dør, er det en grusom tragedie, men det er også en samfunnssvikt. Da skylder vi barna å forstå hva som gikk galt, og hvordan vi kan hindre at det skjer igjen. Jeg vil vise til NOU 2017:12, Svikt og svik. Rapporten beskrev de tause barna – de som lever i det skjulte med uutholdelige forhold, og som systemet vårt altfor ofte ikke fanger opp. Olsen-utvalget viste at svikten ofte skjer i mellomrommene der alle visste litt, men ingen visste alt. Nettopp derfor er denne saken så viktig. For Høyre har to hensyn vært avgjørende: læring og forbedring. Vi ønsket opprinnelig at undersøkelsene skulle legges til en uavhengig og sanksjonsfri kommisjon som Ukom – Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten – og ikke til Statens helsetilsyn. Det er en innebygd spenning i at Helsetilsynet, med ansvar for tilsyn og sanksjoner, også skal stå for en ordning som ikke skal sanksjonere. Skal ansatte være åpne om feil, må vi ha en kultur preget av tillit og læring og ikke frykt. Derfor er uavhengighet avgjørende. Vi mener at Ukom er bedre rigget for dette, og vi vil følge nøye med på hvordan Helsetilsynet håndterer dette som kan oppleves som en dobbeltrolle. Samtidig vil jeg berømme komiteen og saksordføreren for veldig godt samarbeid og arbeid. Arbeiderpartiet, samarbeidspartiene og regjeringen har vist vilje til å møte opposisjonen og komiteens ønsker. Det viser at når det gjelder barns trygghet, kan vi finne gode felles løsninger. Et annet viktig spørsmål er hvem som kan melde saker. Olsen-utvalget viste at informasjon ofte går tapt i gråsonene mellom tjenester. Derfor mener Høyre at flere bør kunne melde inn saker, slik at alvorlige hendelser ikke faller utenfor. Vi har fått gjennomslag for veldig gode forbedringer i komiteens arbeid, men vi føler ikke at vi er helt i mål. Høyre forventer at regjeringen vurderer en utvidelse av melderetten ved første evaluering av loven. Bak hvert saksnummer står et barn – et barn som skulle vært trygt, men som ikke var det. Vår oppgave er å sørge for at deres historier fører til læring, endring og forbedring. Vi skal gi en stemme til de tause barna. Med dette styrker vi sikkerhetsnettet. Vi er ikke i mål, men vi er på vei.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:07· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Haagen Poppe, Tage Pettersen, Mathias Willassen Hanssen og meg selv har jeg gleden av å fremme et representantforslag om å løse fosterhjemskrisen.

  Les innlegget →
• 24. mar 202615:20· Innlegg

  Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

  Det bekymrer meg at så mange transpersoner og mennesker med ulike kjønnsuttrykk opplever trakassering og diskriminering. Det er også en gruppe hvor det rapporteres om selvmordsforsøk, selvmordstanker og flere selvmord. Vi må anerkjenne at transpersoner og mennesker med kjønnsinkongruens står i veldig vanskelige livssituasjoner. Det er avgjørende viktig at disse menneskene ikke får sin livssituasjon forverret ved at de opplever at det er vanskelig å møte offentlig ansatte fordi offentlig ansatte ikke føler at de har det verktøyet de trenger for å kunne gjennomføre gode, respektfulle møter. Det er jo offentlig ansatte som selv har bedt om disse rådene. Stortinget har vedtatt aktivitetsplikt. Stortinget har vedtatt likestillings- og diskrimineringsloven. Mitt inntrykk er at likestillingsministeren også har redegjort og opplyst Stortinget om at hun har bedt Bufdir om å starte arbeidet med disse rådene. Jeg så i hvert fall ingen som den gangen tok til motmæle mot at det var viktig for å kunne oppfylle loven og plikten at man skulle gi offentlig ansatte noen råd på veien. Så vil jeg si at KrF tar feil. Høyre abdiserer ikke som et konservativt parti ved å lytte til fagfolk. Tvert imot er det god konservativ politikk å sørge for at offentlige tjenester bygger på kunnskap og forskning. I min replikkveksling med statsråden la jeg særlig vekt på det. Vi påpeker at det er stemmer i høringen som opplever at det kunne vært et bredere tilfang av forskning eller stemmer for å utvikle disse rådene. Det har vi vært tydelige på og mener at regjeringen må lytte til. Men det er jo KrF som driver politisk detaljstyring av faglige direktorater. Det er ikke konservatisme, det er politisk overstyring. For Høyre handler konservatisme også om å forandre for å bevare. Vi bevarer respekten for enkeltmennesker ved å anerkjenne at folk er forskjellige og har ulike behov. Vi ønsker et samfunn der alle har de samme mulighetene for å lykkes og for å oppleve trygghet, uavhengig av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. KrF kan gjerne være uenig med oss i det, men KrF kan ikke kalle det et konservativt svik.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202614:34· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Jeg har respekt for det. Dette handler om å oppfylle både aktivitetsplikten og likestillings- og diskrimineringsloven. Det er likevel sånn at enkelte av høringsinstansene i den offentlige debatten – og denne stortingsdebatten blir jo en del av det, når denne saken er brakt inn for Stortinget – har ment at det kanskje burde være en enda bredere gruppe som hadde vært med i utarbeidelsen av rådene. Vi har veldig mye råd og veldig mange veiledere i norsk forvaltning, fordi det er sånn vi opererer for å bistå bl.a. offentlig ansatte med å kunne oppfylle sine plikter. Men min innstendige bønn til statsråden er at man nå er nøye med å høre på også de kritiske røstene og vurdere om det skal hentes inn noen flere stemmer i dette arbeidet for å skape legitimitet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202614:32· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Statsråden var inne på det i sitt innlegg: Flertallet i komiteen er rimelig tydelige i en bred flertallsmerknad om at en forventer at regjeringen lytter til høringen og tar på alvor de innspillene som kommer. Det er også viktig at et sluttresultat har legitimitet, og at det er noe som treffer flest mulig, dersom rådene faktisk skal brukes. Statsråden sa at man selvfølgelig leser og vurderer høringsinnspill, men det ville også vært veldig nyttig å høre statsråden reflektere over hva hun ser for seg å endre eller spille inn til arbeidet om endringer for å imøtekomme det flertallet har påpekt i merknad.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202614:03· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  03:16] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. Det har vært interesse for denne saken, det er gjennomført skriftlig høring, og saken har vært offentlig debattert underveis i komitébehandlingen. Sakens kjerne er hvorvidt råd om kjønnsmangfold, som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet og sendt på høring, skal skrinlegges eller ikke. Det er ulike standpunkter i denne saken, og jeg antar at partiene vil utdype sine syn, så vil jeg i det videre redegjøre for Høyres syn. For Høyre handler denne saken om hvordan rådene kan bidra til respektfulle møter mellom offentlig ansatte og den enkelte innbygger. Det handler om hvordan en ansatt i Nav, en lærer i skolen eller en sykepleier i helsetjenesten kan opptre profesjonelt og trygt i møte med mennesker som har en annen kjønnsidentitet eller et annet kjønnsuttrykk enn flertallet. For oss i Høyre er det å kjempe for at mennesker skal få leve et fritt liv, med respekt for sin identitet og verdighet, en del av en lang tradisjon. Gjennom mange tiår har vår rettesnor vært den samme: Vi mener at et samfunn er sterkest når det er plass til alle, og når vi møter hverandre som medmennesker og ikke som kategorier. Vårt standpunkt i saken vi nå behandler, er trygt plassert i denne tradisjonen. Vi vil imøtekomme ønsket fra offentlig ansatte som ønsker råd om hvordan de kan møte mennesker med respekt og forståelse. Forskning viser dessverre at mange transpersoner fortsatt opplever diskriminering, at møter med offentlig sektor er krevende, og at de derfor har lav tillit til systemet. For oss handler dette om faglig støtte i en praktisk arbeidshverdag. Det handler om støtte til ansatte i konkrete møter med mennesker, og ikke en styring av språket. Likevel mener vi at høringsrunden har avdekket flere legitime bekymringer, og det er Høyres klare forventning at regjeringen tar kritikken på alvor og følger opp med tydelige avgrensninger. Dette skal være faglige råd, ikke juridisk bindende regler. Vi innfører ingen nye plikter eller sanksjoner. Vi forventer at dette kommer tydelig frem, og at man i ferdigstillelsen av rådene avgrenser hva rådene er, og hva de ikke er. Særlig må det være krystallklart at dette ikke er styring av det norske språket. Vanlig språkbruk består. Ord som «jente», «gutt», «dame» og «herre» skal selvsagt bestå. Dette handler ikke om å endre språket, men om situasjonsbestemt tilpasning i én-til-én-møter der det er hensiktsmessig og viktig for å skape trygghet og respekt. Ved å gi ansatte bedre kunnskap styrker vi kvaliteten på tjenestene våre og møtene med offentlig sektor for mange som opplever slike møter som vanskelige. Gode og profesjonelle møter mellom mennesker, preget av gjensidig respekt: Det er det denne saken handler om, verken mer eller mindre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 217 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr

  2026-02-10 14:19:19.257 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:286 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stoppe internettrelaterte overgrep mot barn

  Fremmet av Mahmoud Farahmand (H), Mari Holm Lønseth (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Til behandling

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:242 S (2025-2026), Innst. 331 S (2025-2026)

  Representantforslag om å løse fosterhjemskrisen

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Mathias Willassen Hanssen (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:16 L (2025-2026), Innst. 146 L (2025-2026), Lovvedtak 33 (2025-2026)

  Representantforslag om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist

  Fremmet av Anna Molberg (H), Henrik Gottfries Kierulf (H), Mahmoud Farahmand (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:160 S (2025-2026), Innst. 287 S (2025-2026)

  Representantforslag om skjerpet straff for psykisk vold

  Fremmet av Helene Røsholt (H), Margret Hagerup (H), Mari Holm Lønseth (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:170 S (2025-2026), Innst. 242 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg

  Fremmet av Margret Hagerup (H), Mari Holm Lønseth (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:80 S (2025-2026), Innst. 191 S (2025-2026)

  Representantforslag om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Svardal Bøe (H), Erna Solberg (H), Henrik Asheim (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:26 S (2025-2026), Innst. 124 S (2025-2026)

  Representantforslag om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon

  Fremmet av Anna Molberg (H), Haagen Poppe (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:2 S (2025-2026), Innst. 134 S (2025-2026)

  Representantforslag om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Mahmoud Farahmand (H), Mathilde Tybring-Gjedde (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:50 S (2025-2026), Innst. 172 S (2025-2026)

  Representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Margret Hagerup (H), Mahmoud Farahmand (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:244 S (2025-2026), Innst. 259 S (2025-2026)

  Representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Mener statsråden at dagens regelverk gir en tilfredsstillende håndtering av tilfeller der en boligeier rammes av gradvis erosjon og masseutglidning som oppstår på en annen grunneiers eiendom, men hvor verken kommunen, grunneieren, naturskadeordningene eller forsikringssystemet har et klart ansvar for forebyggende tiltak, og vil regjeringen vurdere lovendringer for å tette et slikt ansvarsvakuum?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Jeg viser til debatten i Stortinget onsdag 29. april om Kripos sin rapport om alvorlig vold mot småbarn. Hvordan kan statsråden mene at dagens tiltak er “dekkende”, når Kripos viser at helsepersonell i flere saker mistenker alvorlig vold mot små barn uten at politiet eller barnevernet varsles, og kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen ennå ikke har igangsatt arbeidet med å utrede og fremme forslag om utvidet varslingsplikt til politiet ved mistanke om alvorlig vold mot små barn?

  skriftlig

  20. mai 2026

• Mener statsråden det er rimelig at Ullensaker kommune alene må bære det fulle barnevernsansvaret og de økonomiske konsekvensene når det ankommer barn til Oslo lufthavn Gardermoen uten å ha noen tilknytning til kommunen, og vil statsråden ta initiativ til å endre regelverk eller etablere en statlig kompensasjonsordning slik at flyplasskommuner ikke blir sittende med et urimelig ansvar?

  skriftlig

  13. mai 2026

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge advarer om at omstillingen i kommunalt barnevern rettet mot tidlig innsats går for sakte. Det antas at over 90 pst. av tiltakene som brukes innen familieveiledning, ikke har dokumentert effekt. Dokumenterte metoder finnes, men akutte saker og brannslukking tar ressursene vekk fra forebygging og tidlig innsats. Hvordan vil statsråden sikre at kommunene tar i bruk dokumenterte metoder tidligere, slik at flere barn får hjelp før problemene blir større?

  sporretime

  13. mai 2026

• Spilleavhengighet kan få svært alvorlige konsekvenser, i ytterste fall også føre til selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at de økonomiske konsekvensene av spilleavhengighet tas på større alvor, særlig knyttet til gjeld, tap av arbeidsevne og økt belastning på offentlige tjenester, og mener statsråden dagens hjelpetilbud og forebyggende innsats er godt nok til å hindre at mennesker havner i alvorlige økonomiske problemer som følge av spilleavhengighet?

  sporretime

  7. mai 2026

• Spilleavhengighet kan få svært alvorlige konsekvenser, i ytterste fall også føre til selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at de økonomiske konsekvensene av spilleavhengighet tas på større alvor, særlig knyttet til gjeld, tap av arbeidsevne og økt belastning på offentlige tjenester, og mener statsråden dagens hjelpetilbud og forebyggende innsats er godt nok til å hindre at mennesker havner i alvorlige økonomiske problemer som følge av spilleavhengighet?

  sporretime

  7. mai 2026

• Hva mener statsråden om at det ser ut til at Forbrukertilsynet ikke har gjennomført tilsyn med nettverksselskaper (MLM), sett i lys av at overføringen fra Lotteritilsynet til Forbrukertilsynet var ment å skulle bidra til at ulovlige pyramidespill kunne stanses tidligere, og hvordan vil statsråden sikre at Forbrukertilsynet har mandat og kapasitet til å ivareta sitt viktige tilsynsansvar?

  skriftlig

  29. apr 2026

• En nylig rapport fra Kripos om alvorlig vold mot små barn viser at de aller minste barna som er utsatt for alvorlig vold, lever i familier som allerede kan være kjente for hjelpeinstansene. Hvordan vil statsråden sikre at hjelpeapparatet bedre kan følge opp spedbarnsforeldre i risikofamilier, for å forebygge alvorlig vold mot små barn?

  sporretime

  27. apr 2026

• Hvordan vil helseministeren sikre at pasienter som tilhører Kongsvinger sykehus sitt opptaksområde har et reelt tilbud om pasientreiser, slik at de unngår å måtte organisere transport selv og måtte forskuttere dyre taxiregninger?

  skriftlig

  8. apr 2026

• Hvilke konkrete tiltak og hvilken tidsplan har statsråden for oppfølgingen av ekspertutvalgets rapport om organisering og styring av det statlige barnevernet, og hvordan vil statsråden håndtere utvalgets anbefalinger om å skille mellom Bufetats tjenesteytende funksjoner fra Bufdirs direktoratsrolle?

  skriftlig

  7. apr 2026