Tone Wilhelmsen Trøen

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

20:25]: Det bekymrer meg at så mange transpersoner og mennesker med ulike kjønnsuttrykk opplever trakassering og diskriminering. Det er også en gruppe hvor det rapporteres om selvmordsforsøk, selvmordstanker og flere selvmord. Vi må anerkjenne at transpersoner og mennesker med kjønnsinkongruens står i veldig vanskelige livssituasjoner. Det er avgjørende viktig at disse menneskene ikke får sin livssituasjon forverret ved at de opplever at det er vanskelig å møte offentlig ansatte fordi offentlig ansatte ikke føler at de har det verktøyet de trenger for å kunne gjennomføre gode, respektfulle møter. Det er jo offentlig ansatte som selv har bedt om disse rådene. Stortinget har vedtatt aktivitetsplikt. Stortinget har vedtatt likestillings- og diskrimineringsloven. Mitt inntrykk er at likestillingsministeren også har redegjort og opplyst Stortinget om at hun har bedt Bufdir om å starte arbeidet med disse rådene. Jeg så i hvert fall ingen som den gangen tok til motmæle mot at det var viktig for å kunne oppfylle loven og plikten at man skulle gi offentlig ansatte noen råd på veien. Så vil jeg si at KrF tar feil. Høyre abdiserer ikke som et konservativt parti ved å lytte til fagfolk. Tvert imot er det god konservativ politikk å sørge for at offentlige tjenester bygger på kunnskap og forskning. I min replikkveksling med statsråden la jeg særlig vekt på det. Vi påpeker at det er stemmer i høringen som opplever at det kunne vært et bredere tilfang av forskning eller stemmer for å utvikle disse rådene. Det har vi vært tydelige på og mener at regjeringen må lytte til. Men det er jo KrF som driver politisk detaljstyring av faglige direktorater. Det er ikke konservatisme, det er politisk overstyring. For Høyre handler konservatisme også om å forandre for å bevare. Vi bevarer respekten for enkeltmennesker ved å anerkjenne at folk er forskjellige og har ulike behov. Vi ønsker et samfunn der alle har de samme mulighetene for å lykkes og for å oppleve trygghet, uavhengig av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. KrF kan gjerne være uenig med oss i det, men KrF kan ikke kalle det et konservativt svik.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

34:18]: Jeg har respekt for det. Dette handler om å oppfylle både aktivitetsplikten og likestillings- og diskrimineringsloven. Det er likevel sånn at enkelte av høringsinstansene i den offentlige debatten – og denne stortingsdebatten blir jo en del av det, når denne saken er brakt inn for Stortinget – har ment at det kanskje burde være en enda bredere gruppe som hadde vært med i utarbeidelsen av rådene. Vi har veldig mye råd og veldig mange veiledere i norsk forvaltning, fordi det er sånn vi opererer for å bistå bl.a. offentlig ansatte med å kunne oppfylle sine plikter. Men min innstendige bønn til statsråden er at man nå er nøye med å høre på også de kritiske røstene og vurdere om det skal hentes inn noen flere stemmer i dette arbeidet for å skape legitimitet.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

32:26]: Statsråden var inne på det i sitt innlegg: Flertallet i komiteen er rimelig tydelige i en bred flertallsmerknad om at en forventer at regjeringen lytter til høringen og tar på alvor de innspillene som kommer. Det er også viktig at et sluttresultat har legitimitet, og at det er noe som treffer flest mulig, dersom rådene faktisk skal brukes. Statsråden sa at man selvfølgelig leser og vurderer høringsinnspill, men det ville også vært veldig nyttig å høre statsråden reflektere over hva hun ser for seg å endre eller spille inn til arbeidet om endringer for å imøtekomme det flertallet har påpekt i merknad.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

03:16] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. Det har vært interesse for denne saken, det er gjennomført skriftlig høring, og saken har vært offentlig debattert underveis i komitébehandlingen. Sakens kjerne er hvorvidt råd om kjønnsmangfold, som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet og sendt på høring, skal skrinlegges eller ikke. Det er ulike standpunkter i denne saken, og jeg antar at partiene vil utdype sine syn, så vil jeg i det videre redegjøre for Høyres syn. For Høyre handler denne saken om hvordan rådene kan bidra til respektfulle møter mellom offentlig ansatte og den enkelte innbygger. Det handler om hvordan en ansatt i Nav, en lærer i skolen eller en sykepleier i helsetjenesten kan opptre profesjonelt og trygt i møte med mennesker som har en annen kjønnsidentitet eller et annet kjønnsuttrykk enn flertallet. For oss i Høyre er det å kjempe for at mennesker skal få leve et fritt liv, med respekt for sin identitet og verdighet, en del av en lang tradisjon. Gjennom mange tiår har vår rettesnor vært den samme: Vi mener at et samfunn er sterkest når det er plass til alle, og når vi møter hverandre som medmennesker og ikke som kategorier. Vårt standpunkt i saken vi nå behandler, er trygt plassert i denne tradisjonen. Vi vil imøtekomme ønsket fra offentlig ansatte som ønsker råd om hvordan de kan møte mennesker med respekt og forståelse. Forskning viser dessverre at mange transpersoner fortsatt opplever diskriminering, at møter med offentlig sektor er krevende, og at de derfor har lav tillit til systemet. For oss handler dette om faglig støtte i en praktisk arbeidshverdag. Det handler om støtte til ansatte i konkrete møter med mennesker, og ikke en styring av språket. Likevel mener vi at høringsrunden har avdekket flere legitime bekymringer, og det er Høyres klare forventning at regjeringen tar kritikken på alvor og følger opp med tydelige avgrensninger. Dette skal være faglige råd, ikke juridisk bindende regler. Vi innfører ingen nye plikter eller sanksjoner. Vi forventer at dette kommer tydelig frem, og at man i ferdigstillelsen av rådene avgrenser hva rådene er, og hva de ikke er. Særlig må det være krystallklart at dette ikke er styring av det norske språket. Vanlig språkbruk består. Ord som «jente», «gutt», «dame» og «herre» skal selvsagt bestå. Dette handler ikke om å endre språket, men om situasjonsbestemt tilpasning i én-til-én-møter der det er hensiktsmessig og viktig for å skape trygghet og respekt. Ved å gi ansatte bedre kunnskap styrker vi kvaliteten på tjenestene våre og møtene med offentlig sektor for mange som opplever slike møter som vanskelige. Gode og profesjonelle møter mellom mennesker, preget av gjensidig respekt: Det er det denne saken handler om, verken mer eller mindre.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

57:49]: Bak hver eneste statistikk om vold i nære relasjoner skjuler det seg en dyp menneskelig tragedie. Tallene er rystende. Hver tiende kvinne i Norge har opplevd grov vold fra en partner. I 2024 økte meldingene om slik vold med nesten 13 pst. på landsbasis. I mitt eget politidistrikt, Øst politidistrikt, er situasjonen enda mer alvorlig. Der har vold i nære relasjoner økt med nesten 32 pst. de siste fire årene. Enda mer skremmende er det at brudd på besøksforbud har økt med over 73 pst. Dette forteller oss to ting: Volden øker, og verktøyene vi har i dag, virker ikke godt nok. Et besøksforbud er f.eks. bare et papir dersom det ikke håndheves, eller dersom vi ikke klarer å forebygge før det skjer. Vi kan ikke fortsette å gripe inn først etter at volden har skjedd. Jeg er oppriktig lei av at vi ikke våger å tenke nytt i kampen mot partner- og relasjonsvold. For mens regjeringen vil vente, fortsetter vold i nære relasjoner. Selvfølgelig er det sammensatte årsaker til at man eventuelt ikke kommer seg ut av et voldelig forhold, men jeg må si at jeg reagerer på det som står i svarbrevet fra statsråden: «Bekreftet informasjon om partnerens tidligere voldshistorikk er ikke nødvendigvis styrende for at den som informeres avslutter forholdet.» Nei, selvfølgelig er det ikke det, men Høyre er opptatt av potensielle ofres rett til å vite. Bakgrunnen for denne saken er tragisk. Clare Wood, som ble drept av sin ekskjæreste i 2009, traff en mann med lang voldshistorikk, uten at hun visste det, og hennes far kjempet frem denne ordningen, som gir andre det hun aldri fikk: muligheten til å beskytte seg selv. Det er mange som går inn i forhold uten å vite at partneren de forelsker seg i, har en historikk med grov vold. Med Clare’s Law flytter vi den makten. Vi gir mennesker retten til å vite hvem de faktisk innleder et liv med, før det er for sent. Vi prioriterer offerets liv og helse over overgriperens rett til å skjule sin voldshistorikk. Dette forslaget har to spor: rett til å spørre, hvor man kan be politiet om informasjon ved bekymring, og rett til å bli varslet, hvor politiet selv kan varsle personer i fare. Dette er ikke et frislipp av rulleblad. Politiet skal gjøre grundige risikovurderinger. Dette forslaget står ikke alene. Det er en del av Høyres offensive politikk for å ta tryggheten tilbake og gjøre mer i den alvorlige kampen vi står i når det gjelder vold i nære relasjoner.

Møte tirsdag den 17. mars 2026 kl. 10

02:56]: På vegne av stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen. Mari Holm Lønseth og meg selv har jeg æren av å fremsette et representantforslag om å sikre forutsigbar finansiering av krisesenterbygg.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

28:09]: Det er litt krevende at statsråden allerede begynner å snakke om evaluering av en ordning som ikke er trådt i kraft, for man har ikke rigget dette systemet før i januar. Man har altså kuttet et tilskudd, den 31. desember, på 520 mill. kr – eller er det 420 mill. kr – til helsestasjonstjeneste og helsesykepleiere, tror jeg. Fire av ti helsesykepleier i kommunen var lønnet over dette øremerkede tilskuddet, så jeg blir veldig urolig. Vi behøver ikke å diskutere om det er smart å kanskje se mer tverrsektorielt på det, men poenget er at nå er antakeligvis hele dette forebyggende arbeidet tatt ned dersom det er slik at ikke kommunene har kunnet søke på noen av disse midlene, fordi ordningen ikke er ferdig ennå. Man kan ikke kutte ut en ordning og så på en måte la det gå kanskje måneder og omtrent et helt år. Da er det noe som forsvinner i en tid hvor stadig flere barn og unge sliter med å få hverdagen til å gå opp.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

26:10]: Som jeg nevnte i innlegget mitt, er jeg litt bekymret for dette nye, tverrsektorielle tilskuddet. I utgangspunktet er jeg ikke bekymret for tilskuddet, for vi delte på mange måter ambisjonen om at det kan være lurt å se på dette på nye måter. Samtidig har vi et veldig sterkt eierskap i Høyre til den veksten av helsesykepleiere som kom under vår regjering fra 2013 til 2021. Derfor er jeg veldig urolig når tilbakemeldingene er at dette regelverket fortsatt er under utarbeidelse. Det står på Bufdir sine sider at det vil komme mer informasjon. Hvor lenge skal vi vente? Vi er allerede i mars, og helsesykepleiere lever heller ikke på luft og kjærlighet. De må ha lønn. Hvis ikke kommunene har fått tilskudd, så har de heller ikke penger til det, og da sies de opp.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

43:26]: For oss i Høyre er familien samfunnets viktigste fellesskap. Det er her grunnlaget for en trygg oppvekst, god livskvalitet og inkludering legges. Vår oppgave som politikere er ikke å overta familienes oppgaver, men å støtte dem, slik at de kan klare seg selv. Dessverre ser vi at hverdagen blir tøffere for mange under dagens regjering. Barneombudets barnebarometer for 2025 viser at barns hverdag i økende grad påvirkes av økonomiske forskjeller. Barn fra familier med lav inntekt får mindre hjelp med lekser og deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter. Vi i Høyre godtar ikke at foreldrenes lommebok skal avgjøre et barns muligheter. Derfor har vi i vårt alternative statsbudsjett for 2026 foreslått å prisjustere barnetrygden for alle barn. Det er et av de mest effektive tiltakene mot barnefattigdom. Vi foreslår et jobbfradrag som gir 4 300 kr lavere skatt for folk i arbeid, fordi det skal lønne seg å jobbe. Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen i sitt budsjettforlik kuttet 50 mill. kr til arbeidsmarkedstiltak. Veien ut av fattigdom går gjennom arbeid, ikke passivitet. Vi vil også gi 30 000 flere barn muligheten til å delta på fritidsaktiviteter gjennom en økt satsing på 25 mill. kr. Trygghet handler også om forutsigbarhet i hverdagen. Det er på høy tid at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om barnehageplass til «desemberbarna». Det er urettferdig at foreldre som føder sent på året, må ta måneder med ulønnet permisjon fordi barnet ikke får barnehageplass. Når det gjelder skolen og SFO, er vi bekymret for kvaliteten. Vi ser at ressurssituasjonen i SFO er forverret etter innføringen av gratis kjernetid. Særlig barn med behov for særskilt tilrettelegging lider under uforutsigbarhet og uro. Vi prioriterer innhold og ansatte framfor symbolske satsinger. Mens regjeringen bruker tid på skolemat, vil vi prioritere at barna faktisk lærer å lese, skrive og regne. Vi må også snakke om den mørkeste siden av barns oppvekst. Statistikken fra Bufdir viser en rystende økning i grov fysisk vold mot barn i hjemmet. Vi vet at vold i barndommen avler vold senere i livet. Det er dypt bekymringsfullt at antallet bekymringsmeldinger fra skoler og barnehager synker. Vi må styrke laget rundt barna, øke kompetansen hos de ansatte og sørge for at de som ser barna i hverdagen, faktisk tør å melde fra. I statsbudsjettet ble det foretatt en stor omlegging av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, til en ny programfinansiering. Den gangen delte vi bekymringen som veldig mange andre som jobber tett på barn, har. Er det en reell risiko for at sentrale forebyggende tjenester i kommunene svekkes når flere formål skal dekkes innenfor samme bevilgning? Jeg har fått opplysninger om at denne ordningen ennå ikke er på plass, så nå sies det opp helsesykepleiere i mange kommuner, fordi kommunene ikke lenger har det tilskuddet de hadde i fjor og året før. Barn og unges oppvekstsvilkår henger også sammen med den økende ungdomskriminaliteten. Vi ser at kriminelle nettverk rekrutterer stadig yngre barn i alle landets politidistrikter. Da er det provoserende defensivt at regjeringen svarer med «vurdere» og «utrede». Stortinget har allerede vedtatt at det skal innføres hurtigspor i alle tingretter fra 2026. At regjeringen nå sier at den vil utrede muligheten, er en omkamp om et vedtak de allerede er pålagt å gjennomføre. Vi trenger ikke flere ekspertgrupper som skal bruke år på å vurdere informasjonsdeling. Vi trenger handling nå for å stoppe rekrutteringen til gjengene. Dette er en melding som favner bredt, og den favner vidt også når det gjelder antall departementer som er involvert. Det er viktig å merke seg, noe også Kristelig Folkeparti gjør i innstillingen, hva som er Kirkens Bymisjons hovedbudskap etter å ha lest rapporten: «Bruk og omsett eksisterende kunnskap til handling. Vi er utålmodige, og iverksetting av tiltak må ikke forsinkes av ytterligere utredninger eller ekspertgrupper.» Det er lett å sette ned nye utvalg og foreta nye norske offentlige utredninger, men jobben vår er å ta beslutninger på det kunnskapsgrunnlaget vi har. Vi vet nå mye om hva det er som utfordrer barns oppvekstsvilkår.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

15:39]: For oss i Høyre er arbeidet med å sikre barn og unge gode og trygge oppvekstvilkår noe av det aller viktigste vi gjør. Vi har høye ambisjoner om å redusere forskjeller og styrke integreringen, og vi er helt enig i at vi trenger økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder og en kraftfull satsing på språkutvikling. Den viktigste delen av dette arbeidet skjer i lokaldemokratiet vårt. Vi mener disse målene nås best ved å styrke kommunenes frie inntekter, ikke gjennom mer statlig detaljstyring og øremerking fra Stortinget. Det er lokalpolitikerne som vet hvor skoen trykker, og det er de som har den beste oversikten over hvilke tiltak som faktisk fungerer i deres nærmiljø. Høyre vil føre en moderne familiepolitikk som stimulerer til arbeid, inkludering og gode familieliv. Vi har vært tydelig på at vi vil avvikle kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte for dem som faktisk venter på barnehageplass. Da kommer jeg med en stemmeforklaring: Vi vil stemme for forslag nr. 19, fra Venstre, som er identisk med det Høyre har i sitt program. Vi forventer at Støre-regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å sikre barn født i desember rett til barnehageplass, på lik linje med alle andre. Det er rett og slett ikke rimelig at foreldre til desemberbarn må ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon fordi det ikke finnes barnehageplasser tilgjengelig. Det er et viktig tiltak for barnefamiliene, som vi i Høyre prioriterer. Veien til en trygg oppvekst går også gjennom en stabil bosituasjon. Vi vil at flere skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Vi viser derfor til de gode resultatene fra Solberg-regjeringen, hvor endringer i Husbankens startlånsordning bidro til at flere lavinntektsfamilier kom seg inn på boligmarkedet. Vi støtter intensjonen om å hjelpe enslige forsørgere, men vi må gjøre det på en forsvarlig og ansvarlig måte. Store grep som å fjerne dokumentavgiften eller endre egenkapitalkravet for førstegangskjøpere har store budsjettkonsekvenser. Slike prioriteringer tar vi i ordinære budsjettprosesser. Vi i Høyre har fremmet et eget representantforslag her i Stortinget, om en helhetlig boligsosial strategi. Vi trenger en forutsigbar politikk som hjelper folk fra leie til eie, gjennom Husbanken og gjennom bankenes eksisterende fleksibilitet. Det er mange forslag i dette representantforslaget som er gode. Forslaget om etablering av flere områdesatsinger er ett av dem, men det har også budsjettkonsekvenser. Det er prioriteringer vi gjør når vi behandler statsbudsjettet. Vi ønsker å ha en politikk som gir enkeltmennesker muligheter, og hvor vi også klarer å ta vare på dem som trenger det aller mest. Som Fremskrittspartiet støtter vi ingen av forslagene som ligger i innstillingen, men forslag nr. 19, fra Venstre, som sagt.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

07:25]: Det er jo riktig at dette er ulikt, for når Oslo kommune har ansvar for hele helheten, går det delvis over to ulike departementers budsjetter. Men det kan jo ikke være noen sovepute for ikke å rydde opp i dette, for det må løses. Det er – der er jeg helt enig med representanten Kjersti Toppe – regjeringen og departementet som har ansvaret for å løse dette. Det har dette Stortinget vært veldig tydelig på. Bare for å understreke det – når Arbeiderpartiet sier at Oslo er viktig for dem: Vel, da man styrket andrelinjebarnevernet i resten av landet over de statlige budsjettene, gjorde man ikke det samme med Oslo kommunes barnevern. Så når institusjonsbarnevernet generelt blir styrket i vårt land, øker på en måte differansen mellom det barnevernet i Oslo har til rådighet, og det man har til rådighet totalt sett i hele landet.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

56:18]: Jeg beklager å måtte si det, men jeg blir nesten litt trist av den tiraden som nå kommer fra Arbeiderpartiet, som antageligvis står helt alene i denne saken i Stortinget. Jeg forventer faktisk at man har en forståelse av at det antageligvis også er store fordeler ved at Oslo har hele ansvaret for barnevernet i Oslo. Det kan være grunnen til at det er færre barn i Oslo som bor på institusjon, fordi man klarer å sette inn riktige tiltak tidlig. Det er ikke dermed sagt at de tiltakene heller er spesielt rimelige. Det kan godt hende at det koster mer for Oslo. Poenget med vårt forslag, poenget med at det ikke er så lett å tallfeste dette i et Dokument 8-forslag, er jo at Stortinget for halvannet år siden har bedt om at dette skal det gjøres noe med. Statsråden har fra talerstolen her sagt at hun har vært i tett dialog med Oslo i et og et halvt år. Jeg håper de har snakket om dette. Jeg håper de har snakket om hva provenyet er, hva kostnaden er for å likebehandle slik at Oslo kommune får like mye per barn i institusjonsbarnevernet som de 356 andre kommunene i Norge får. Oslo selv sier i hvert fall at de får halvparten – resten av landet får altså dobbelt så høyt tilskudd per barn som det Oslo kommune får. Jeg håper virkelig at denne dialogen nå snart, eventuelt, skaper noen resultater, for vi kan ikke bare snakke, snakke og snakke. Dette handler om barn. Jeg stoler på at Oslo kommune møter barn i barnevernet på en god måte – det er jeg helt sikker på at de gjør – men det er ingen tvil om at Oslo tar penger fra veldig mange områder for å møte sine forpliktelser på barnevernssiden. Jeg er glad for at Stortinget, nok en gang, sier veldig tydelig fra i dag. Nå er marsjordren veldig tydelig. Nå må dialogen gå over i gode, konstruktive samtaler om hva likebehandling er, og hvordan Oslo kommune skal behandles på lik linje. Vi har ikke tid til å vente på Stene-utvalget. Stene-utvalgets rapport har vært ute på høring, og jeg vet ikke når regjeringen kommer til å komme tilbake til Stortinget med endringer av institusjonsbarnevernet, selv om det også haster. Det er ikke kontroll på kapasitet, kvalitet eller kostnader, ifølge Stene-utvalget. Men allikevel, tilbake igjen til utgangspunktet: Barna i Oslo fortjener ikke å vente lenger. De fortjener å få et barnevern som fungerer godt, nå og framover.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

43:28]: Det er jo en veldig tett linje mellom disse to sakene, altså det som handler om å hjelpe barn ut av kriminell aktivitet, eller hjelpe dem som er på vei inn i det, og den alvorlige situasjonen som barnevernet i Oslo står i. Men Stene-utvalget var jo svært kritiske. De sa at det ikke er kontroll på kapasitet, ikke på kostnader, og ikke på kapasitet i det statlige barnevernet. Derfor blir også situasjonen i Oslo særlig alvorlig, for det statlige barnevernet, altså det som alle andre kommuner gir staten ansvar for, har Oslo selv ansvar for, og det er en veldig stor underfinansiering, som vi har nevnt tidligere. Nå kommer Stortinget nok en gang til å be regjeringen rydde opp, så da er egentlig spørsmålet mitt: Vil regjeringen følge Stortingets vedtak?

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

41:17]: I forliket med de andre partiene la regjeringen inn et mikroskopisk beløp i forhold til det som er utfordringene. I Høyres alternative budsjett la vi inn 225 mill. kr. Det er utrolig viktig at man når man snakker om at dette handler om budsjett, ikke glemmer at det også handler om barn og unge, det handler om en hovedstad med veldig store utfordringer. Samtidig som Arbeiderpartiet ikke prioriterte penger på dette, så vi altså hvordan ungdomskriminaliteten utviklet seg. Sårbare barn og unge fanges opp av kriminelle nettverk i hovedstaden. Det er en særdeles alvorlig situasjon. Derfor er det utrolig trist å se at Arbeiderpartiet kommer med et forslag om ytterligere utsettelse. Det kommer til å ta tid å gjennomføre tiltakene fra Stene-utvalget. Oslo er positiv til å se nærmere på det, Høyre er positiv til å se nærmere på en ny organisering, men det har ikke barna i Oslo tid til å vente på. Hva vil statsråden gjøre for å lette denne situasjonen?

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

39:09]: Jeg vil tilbake til det denne saken først og fremst handler om, og det er underfinansieringen av barnevernet i Oslo. Det er altså halvannet år siden Stortinget vedtok – og Arbeiderpartiet var med på det vedtaket – at Oslos barnevern skal likestilles og likebehandles med resten av landet. Det eneste som egentlig har forandret seg etter det, er at Senterpartiet gikk ut av regjering. Barne- og familieminister Kjersti Toppe gikk av, og statsråd Lene Vågslid gikk på. Jeg vil nesten si at Arbeiderpartiet blir stående på feil side av historien, for det virker som et helt storting mener noe annet enn Arbeiderpartiet i denne saken. Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke bidrar til å oppfylle et så viktig vedtak som Stortinget har gjort, om å likebehandle barnevern i Oslo med barnevern i resten av landet?

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

12:01]: Det er noe dypt urimelig med at barnevernet i Oslo over mange år har vært underfinansiert det som gjelder andrelinjetjenesten. De tar vare på de mest sårbare blant oss her i hovedstaden. Selvfølgelig skal barnevernet her ha like høy kvalitet som i resten av landet. Men Oslo har altså ikke en slik finansiering. Allerede for ett år siden ga Stortinget regjeringen klar beskjed om at Oslos barnevern skal likebehandles med resten av landet. Det er rimelig provoserende at det nå har gått halvannet år uten at noe har skjedd. Og det er ganske oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet, nå før meg, sier at de er bekymret for budsjettkonsekvensene, de er redd for resten av barnevernet i resten av landet, og at de vil avvente dette til man får avklart om staten skal overta andrelinjebarnevernet i Oslo. Det har ikke barn og unge i Oslo tid til å vente på. Barn og unge i Oslo har ikke tid til å vente på Arbeiderpartiet, som ikke tar ansvar for en underfinansiering som går ut over barn og unge direkte. Det er ikke slik at det statlige tilskuddet dekker andrelinjetjenesten. Oslo bruker betydelig mer på andrelinjebarnevernet enn det statlige tilskuddet. Den tilsvarende finansieringen av andrelinjebarnevernet i resten av landet er dobbelt så høy per barn som i Oslo. Det betyr at Oslo tar penger fra andre områder for å kompensere for statlig underfinansiering av Oslos barnevern. Slik er det. Jeg er veldig glad for at det er et flertall både i komiteen og i salen i dag for å sikre at denne underfinansieringen stopper fra nå. Høyre fremmer også et forslag om at de må sørge for å gjøre noe med den underfinansieringen som har eksistert i mange år. Det er helt avgjørende viktig at Oslos store utfordringer tas på alvor. Det er krevende oppvekstsvilkår i hovedstaden. Det er krevende for barn og unge, og det er krevende for det til enhver tid sittende byrådet å håndtere dette når staten ikke bidrar, slik den bidrar i alle andre kommuner. Med dette tar jeg opp Høyres forslag.

Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

22:09]: Takk også for det svaret. Vi hører om barn som venter i over 300 dager på å få et fosterhjem, og det er utrolig vondt å tenke på lang ventetid for små barn som kanskje også skal bytte barnehage og skole, og som trenger stabilitet. Vi har vært opptatt av at Bufetat skal ha bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem, og har fremmet forslag i Stortinget om det. Det har ikke regjeringen vært enig med Høyre i. En bistandsplikt vil bety det samme som når et barn skal ha en institusjonsplass, og spesialiserte fosterhjem er jo for disse særlig sårbare, særlig utsatte barna, som også trenger forsterket omsorg. Vil regjeringen se på det på nytt? Og helt til slutt: Vil regjeringen også på nytt se på hvorvidt kommunene kan inngå avtaler med private tjenesteytere på fosterhjemsområdet?

Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

20:01]: Jeg takker for et grundig svar. Jeg er helt sikker på at statsråden også tar denne situasjonen på stort alvor. I fjor la Bufdir fram to rapporter som beskrev årsaker til mangel på fosterhjem og hvilke barn som venter på fosterhjem. De peker på mange av de strukturelle endringene som er i økonomi og arbeidsliv, de peker på at det er mer krevende å ta på seg et fosterhjemsoppdrag i dag enn tidligere, og de peker på behovet for spesialisert hjelp til mange av disse barna. De er små, og de kan allerede ha opplevd mye i et veldig kort liv. Det første spørsmålet mitt blir: Hvordan følger statsråden konkret opp disse oppdragene som Bufdir har levert, og som er ganske tydelige på hva som må til, f.eks. å styrke partsrettighetene til fosterforeldre?

Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

16:20]: «Norge står i en alvorlig fosterhjemskrise. Rekrutteringen svikter, godkjente hjem mangler og stadig flere barn blir stående i kø for et trygt sted å bo. Barn som ikke kan bo hjemme, risikerer å bli flyttet mellom midlertidige løsninger eller bli værende for lenge i beredskapshjem fordi kapasiteten er for lav. Kommunene melder om økende press og færre tilgjengelige hjem. Fosterhjem er grunnmuren i barnevernet, men utviklingen går feil vei. Hva vil statsråden legge fram av konkrete tiltak som faktisk gir flere fosterhjem raskt?»

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

05:57]: Tenk om Arbeiderpartiet og helseministeren hadde brukt mer tid på å lytte. Hele bakgrunnen for den situasjonen rehabiliteringsfeltet nå står i, handler om en svak behovsanalyse i Helse sør-øst og fullstendig manglende involvering av pasient- og brukerorganisasjonene og aktørene på rehabiliteringsfeltet. Det er nesten helt utrolig at vi er i en situasjon hvor Stortinget instruerer en annullering av anbudsrunder som er inngått, og som skal inngås. Hvor var Senterpartiet og SV da Høyre gang etter gang advarte mot prosessene som var igangsatt? Hvor var Senterpartiet og SV da Høyre foreslo ikke å gjennomføre endringer i ansvarsdelingen mellom sykehusene og kommunene før det ble foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet? Til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV: Ikke si at dere ikke visste. Det var massive innspill og motstand mot den behovsvurderingen Helse sør-øst la fram, som var grunnlag for anbudsrundene. Det forelå en fersk riksrevisjonsrapport som viste at pasienter ikke får den rehabiliteringstjenesten de har behov for i kommunene, selv før et anbud som trekker ned kapasiteten i Helse sør-øst, og også i Helse Midt-Norge. Riksrevisjonen pekte på at seks av ti kommuner allerede før dette mener det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester. Regjeringen og helseministeren har et særlig ansvar. Rehabilitering må ha vært helseministerens blindsone. Da regjeringen la fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan, var det en melding som var helt blottet for konkrete tiltak for å bedre rehabilitering, selv om regjeringen hadde sagt at Stortinget skulle ta stilling til fremtiden for feltet i stortingsmeldingen. Det var også en regjering Senterpartiet satt i. Det er helt utrolig å høre representanten Kjersti Toppe – fra Senterpartiet, som satt i den regjeringen – her snakke om en rasering av et rehabiliteringstilbud. Å gjøre noen endringer i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som vi foreslo, var eneste mulighet for å få reddet viktige rehabiliteringstjenester fra helseforetakenes kuttliste og eneste mulighet for å unngå at kommunene får uhensiktsmessig store oppgaver – over natten og uten midler eller nok kompetanse til å løse dem. Vår helt konkrete oppfordring til regjeringen var å ta godt vare på alle de ideelle og private institusjonene som har bygget opp gode fagmiljøer på rehabilitering. Vår bønn til regjeringen den gang var: Riv ikke ned disse fagmiljøene, slik dere gjorde med gode fagmiljøer innen rus og psykisk helse, da dere fjernet fritt behandlingsvalg. Vi talte for døve ører – også døve Senterparti-ører. Senterpartiet var aldri på banen da kampen ble spilt. Det er pinlig, for vårt ansvar i denne salen er å være på jobb hver eneste dag – for pasienter, for kommuner, for fagfolk og for å se helheten.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

52:52]: Frivilligheten er en av de sterkeste bærebjelkene i det norske samfunnet. Den skaper fellesskap, tilhørighet og mening i lokalsamfunn over hele landet. For Høyre er ikke frivilligheten et tillegg til velferden, den er egentlig helt avgjørende for velferden. Jeg sier dette også med et personlig utgangspunkt. Jeg har lang erfaring med dugnadsarbeid, både i korps og i idretten, og jeg har sett hvor viktig det er for mange å delta – ikke bare for å steke vafler på fotballcup eller organisere loppemarkeder i korpset, men for å møte andre mennesker. For noen er dugnaden kanskje den eneste kontakten de har med andre i løpet av uken, et sted å høre til. I dag lever veldig mange et liv der stadig mer er selvbetjent, digitalt og automatisert. Vi møter skjermer og automater i stedet for mennesker, og nettopp derfor er de fysiske møteplassene frivilligheten skaper, så utrolig viktige. Vi ser det i alt fra idrettslag og korps til Røde Kors sin besøkstjeneste, som bryter ensomhet for mennesker som ellers ville vært alene. Vi ser det også i Sykehusklovnenes arbeid for barn som er alvorlig syke. Midt i en krevende hverdag skaper de øyeblikk av glede og trygghet og normalitet. Det betyr enormt mye både for barna og familiene deres. For frivilligheten er forutsigbarhet helt avgjørende. De ekstra midlene som kom rett før jul, som en del av nysalderingen, var selvfølgelig for frivilligheten både velkomne og viktige, og mange organisasjoner setter stor pris på dem, men samtidig vet vi at det frivilligheten selv etterspør mest, er stabile og langsiktige rammer. Det er vanskelig å planlegge aktivitet og utvikle tilbud og ta ansvar når midler kommer uventet og med svært kort tidshorisont. Det har Høyre stor respekt for. Idretten er en helt sentral del av norsk frivillighet. Den favner både bredde og topp og barn og voksne. Bak hver trening står frivillige trenere, foreldre og ildsjeler – frivillighet i praksis hver eneste dag og kveld, hver eneste uke. Derfor er det helt uakseptabelt at barn, unge og frivilligheten skal lide økonomisk fordi et statlig selskap har brutt regelverket. Norsk Tipping har det siste året fått betydelige bøter, i størrelsesorden rundt 120 mill. kr. Høyre mener at disse bøtene ikke skal tas fra spillemiddelpotten som går til idrett, kultur og frivillighet. Norsk Tipping må rydde opp i egne rekker uten å belaste formålene. Barn og unge, frivillige, trenere og lokale idrettslag skal ikke straffes for feil som er begått av Norsk Tippings ledelse. Vi har i mange år tatt til orde for mer ansvarlig drift. Vi har pekt på at det brukes for mye penger på reklame, på konsulenter og på profilering – midler som heller burde gått til formålene.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

19:25]: Jeg vil også gjerne takke for debatten, men jeg vil samtidig ta opp noe jeg vil si kanskje oppleves som relativt lite sjarmerende fra Arbeiderpartiet: det å snakke ned andres innsats på barnevernsfeltet. Jeg vil bare nevne at barnevernsreformen ble vedtatt med Høyre i regjering. Den trådte i kraft 1. januar 2022. Det var et viktig løft for barnevernet. Man innførte mer kompetanse og tydelige krav. Kommunene fikk også ansvar for å forebygge bedre. Kritikken kommer altså fra et parti som da de overtok i 2021, bidro til astronomiske utfordringer på barnevernsfeltet. Brudd på bistandsplikt for barn som trengte å komme i trygge forhold, økte rekordmye. Man faset ut private aktører uten å bygge opp kapasitet i det ideelle eller i det statlige barnevernet. Barnevernsansatte nær sagt over hele landet hadde krevende utfordringer fordi de barna som trengte enten fosterhjem eller institusjonsplass, var det ikke plass til. Så skjedde det en enorm snuoperasjon fordi man innså at den ideologiske kampen mot private aktører bidro til én ting, og det var å ramme sårbare barn, som ikke fikk den omsorgen de skulle ha. Jeg gjentar at jeg synes det er lite sjarmerende å rakke ned på andre partier i stedet for å ta ansvar for det man selv har bidratt til i regjering fra 2021. Så noen ord om barnevernet i Oslo: Det er litt overraskende å lese den merknaden Arbeiderpartiet har sammen med sine samarbeidspartier, hvor man nærmest setter barnevernet opp mot eiendomsskatten. Det er ikke sånn at byrådet i Oslo ikke har prioritert barnevern. Det har de gjort i hvert eneste budsjett siden de gikk på. De har styrket barnevernet med 200 mill. kr, en varig økning som ligger inne i budsjettene hvert år. Neste år styrker de med 14 mill. kr mer, for å styrke bemanningen og kvaliteten i barnevernet. Det er også sånn at når det gjelder den andrelinjen i barnevernet som alle de andre kommunene får et statlig tilskudd til, får barnevernet i Oslo halvparten av det tilskuddet. Det betyr at Oslo prioriterer fra andre områder inn til den delen av barnevernet som andre kommuner får et statlig tilskudd for å kunne dekke. Jeg vil avslutte med å si at eiendomsskatt også er ganske krevende for ganske mange barnefamilier i etableringsfasen, så når Høyre ønsker å lette skattetrykket for familiene både på eiendomsskatt og på arbeidsinnsats, er det for å sikre at familiene kan skape den velferden selv ved å sitte igjen med mer igjen i måneden.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

56:57]: Det jeg undrer meg litt på, er om det egentlig er sånn at regjeringen i utgangspunktet pauser, at den egentlig venter til utvalgsrapporten kommer. Bufdir ønsket, og innstilte faktisk på, å pause utenlandsadopsjoner frem til utvalget hadde levert rapporten. Så sa regjeringen at det ønsket man ikke å gjøre, men i realiteten kan det virke som en pausing. Jeg vil bare understreke enda en gang at det ikke er sånn at Høyre ikke mener at det skal være trygge adopsjoner og alt skal være i orden, men det er snart ingen av de foreningene som drev med utenlandsadopsjoner, som fungerer lenger. Jeg tror det bare er Adopsjonsforum som er igjen. Det vil falle bort veldig mye faglig kunnskap om dette dersom ingen adopsjoner skjer og det samme skjer i 2026.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

55:04]: Det er litt rart å se at man tar høyde for 30 adopsjoner i budsjettet for neste år, mens det i 2025, inneværende år, knapt har vært adopsjoner i det hele tatt. Det er familier i Norge som står klare. Det er også barn, særlig i Colombia, som vel er det landet som Norge nå har avtale med, som trenger en trygg familie å vokse opp i og de mulighetene man kan få gjennom å bli adoptert til Norge. Dersom man allerede tidlig i år, når man jobbet med budsjettet, så for seg at det var rom for 30 adopsjoner, og sier det i budsjettet, men bare har gjennomført én eller svært få, hva vil statsråden foreta seg for å sikre at Norge fortsatt adopterer innenfor de trygge rammene og den kontrollen vi alle ønsker?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

53:25]: Jeg kunne ha gått videre på dette med barnevernet, men statsråden og jeg diskuterer det ganske ofte, så jeg tenkte jeg skulle spørre om noe annet. Høyre er opptatt av at vi må sikre et trygt og forutsigbart adopsjonssystem, og at vi må styrke veiledningen av foreldre som har adoptert, og vurdere et nasjonalt kompetansesenter for adopsjon. Det er nå et utvalg som gransker utenlandsadopsjoner. De skal levere i juni 2026. Utvalget har holdt på i tre år, siden juni 2023. Regjeringen har ikke sagt at de vil pause adopsjoner til utvalget leverer, men i praksis gjør man det. Etter min oppfatning er det i 2025 gjennomført én adopsjon, mens det i budsjettet for 2026 tas høyde for 30 adopsjoner. Vi er alle enige om at det skal være streng kontroll og korrekte adopsjoner, men hva tenker statsråden om situasjonen? Er statsråden og regjeringen prinsipielt tilhengere av internasjonale adopsjoner? Og hvorfor er det så få som gjennomføres nå, mens budsjettet sier tretti neste år?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

32:14]: I partiprogrammet til Miljøpartiet De Grønne er partiet tydelig på at de vil være åpne for private aktører som styrker mangfoldet i tjenestetilbudet, som jobber kunnskapsbasert, og som gir et større mangfold og utfyller de offentlige tjenestene. Så er det jo sånn – og det har jeg for så vidt forståelse for – at MDG står sammen med venstresiden i innstillingen i en merknad hvor man nevner offentlige og ideelle, men ikke private. Gitt den replikkvekslingen undertegnede hadde med Kjersti Toppe fra Senterpartiet i sted, kunne jeg godt tenke meg bare å spørre: Vil MDG være opptatt av et helhetlig barnevern, at vi løser disse utfordringene med alle de gode kreftene som kan være med og bidra i årene fremover, og ikke at man har en ideologisk motstand mot private aktører – slik jeg forstår at MDG ikke har i sitt partiprogram?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

18:13]: Jeg vil starte med å rose representanten Toppe for at hun som statsråd satte ned Stene-utvalget. Det er utrolig viktig kunnskap, og den hviler egentlig på det som var astronomiske utfordringer i barnevernet etter 2022. Det var enorme brudd på bistandsplikten og stor fortvilelse over at man ikke hadde mulighet til å plassere barn som trengte det, fordi det ikke fantes nok institusjonsplasser. Vi kan ikke fortsette å drive barnevern på den måten Støre-regjeringen har gjort fra 2021. Det siste vi trenger, er at man nå går ned i de ideologiske skyttergravene igjen, og at det mest ødeleggende blir at vi skal diskutere eierskap, ikke hvordan vi løser barnevernet i stort. Statens innkjøpsmakt må brukes på annet enn bare dyre enkeltkjøp. Den må brukes på en helhet. Jeg håper representanten Toppe kan bidra til at vi nå kan samles om å få til noe på barnevernsfeltet, noe som ikke handler om ideologi, men som handler om barn.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

07:02]: Det er åpenbart at vi er uenige om dette. For Høyre er det viktig at vi har kapasitet og kvalitet i barnevernet til å håndtere de store utfordringene. Det SV skal ha ros for, er at de har bidratt til en liten økning til barnevernet i Oslo, som er underfinansiert fra statens side. Høyre vet ikke hvor tallet 50 mill. kr i enigheten med regjeringen har kommet fra. Oslo kommune mener selv at det statlige, altså andrelinjebarnevernet, i Oslo er underfinansiert med opp mot en halv milliard. Vi i Høyre legger inn 225 mill. kr i vårt budsjett. Vil SV fortsette, slik SV gjorde i fjor, sammen med Arbeiderpartiet i budsjettinnstillingen, å be regjeringen om å sette seg ned med Oslo kommune og finne ut av hvordan man skal sikre at andrelinjebarnevernet, institusjonsbarnevernet i Oslo, får lik finansiering som resten av landet, og ikke halvparten så mye per barn i Oslo?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

04:57]: Barn skal aldri ut på anbud, sier representanten. SV støtter jo en regjering som i budsjettet sier de ønsker å bruke opptil en halv milliard på å kjøpe private barnevernstjenester, nettopp fordi det har vært en enorm krise i denne sektoren etter valget i 2021. Lokalt barnevernsansatte var helt fortvilet fordi de ikke hadde noen steder å henvende seg når det var behov for omsorgsovertakelse. Antallet brudd på bistandsplikten var astronomisk. Det betyr at barn måtte fortsette å være der de ikke skulle være. Dette er helt åpenbart en klassisk skillelinje mellom SV og Høyre, hvor SV er opptatt av eierskap, mens Høyre er opptatt av kvalitet og kompetanse. Er SV mest opptatt av at det skal være statlig eller ideelt drevet, eller er man opptatt av barns beste i barnevernet?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

56:09]: Vi er svært tydelig på hva vi vil gjøre. Vi har sagt at Stene-utvalget har vist veldig tydelig at det i dag ikke er kontroll på kapasitet, kostnader eller kvalitet i institusjonsbarnevernet. Det er jo barn som opplever å flytte fra institusjon til institusjon. I innstillingen er vi veldig tydelig på at vi vil følge store deler av det utvalget foreslår. SV er jo et parti som samarbeider med regjeringen, men ser ikke ut til å trykke på for at man skal ta tak i det alvorlige bakteppet som Stene-utvalget nå viser. Den jojo-styringen som det har vært de siste årene – fordi bl.a. SV har hatt veldig stor påvirkning på regjeringens barnevernspolitikk, sammen med Senterpartiet – har faktisk bidratt til at man først brukte 500 mill. kr på å fase ut gode private aktører som leverte barnevern, for deretter å fase dem inn igjen til en kostnad av 500 mill. kr.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

53:53]: Takk for et godt spørsmål på et utrolig viktig område. Jeg mener Høyre gjorde veldig mye riktig og bra for en videreutvikling av barnevernet da vi satt i regjering, sammen med FrP, og sammen med Venstre og KrF. Vi var bl.a. opptatt av å bygge en sektor med sterk kompetanse. Det er det veldig mange som peker på er utrolig viktig. Barnevernet jobber med noe av det mest sårbare vi har. Det er helt avgjørende viktig at vi bygger kompetanse i denne sektoren. Jeg mener at vi i hvert fall må være opptatt av det som skjer framover, vel så mye som å snakke om hva vi selv har gjort, bakover. Med den alvorlige rapporten fra Stene-utvalget, som forelå for noen uker siden, er jeg overrasket over at regjeringen ikke tar hardere og tydeligere grep allerede nå. Jeg har så vidt tittet på Regjeringens plan for Norge, eller hva Arbeiderpartiets lansering i dag inneholder. Det er ikke et ord om dette i denne planen.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

47:33]: Måten vi prioriterer barna i statsbudsjettet på, sier mye om hvilket samfunn vi ønsker å være. For Høyre er det et grunnleggende ansvar å stille opp for de barna som lever i sårbare og utsatte situasjoner, enten det handler om økonomisk utrygghet hjemme, manglende deltagelse i fellesskapet eller behov for hjelp fra barnevernet. I dag vokser rundt 100 000 barn opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det er et høyt tall fortsatt, og det minner oss om at utfordringene langt fra er løst. Familieøkonomi er barnepolitikk. Barnetrygden er et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre trygghet for barnefamilier. Da Høyre satt i regjering, økte vi barnetrygden for første gang på 20 år, men i sine budsjetter vil ikke Arbeiderpartiet prisjustere barnetrygden. Det er samarbeidspartiene som tvinger Arbeiderpartiet til ikke å svekke barnetrygden over tid. Høyre vil verne om barnetrygden, og i vårt alternative budsjett prisjusterer vi den også i år for alle barn. Det gir familiene større forutsigbarhet og er et konkret bidrag i arbeidet mot barnefattigdom. Sårbare barn trenger et barnevern som har kapasitet, kvalitet og kompetanse. Vi ser nå et barnevern med store utfordringer. Stene-utvalget dokumenterer manglende styring, for lav kapasitet og svak kostnadskontroll i institusjonsbarnevernet. Riksrevisjonen viser til en kraftig økning i antall brudd på bistandsplikten. Det betyr at barn ikke får den hjelpen de har behov for når behovet er akutt. For Høyre er dette dypt alvorlig. Løsningen kan ikke være å begrense hvem som får bidra. Vi må ta i bruk alle gode krefter – offentlige, ideelle og private – for å sikre tilstrekkelig med fosterhjem, spesialiserte fosterhjem og gode institusjonstilbud med riktig kompetanse. Det paradoksale er at Arbeiderpartiets eget budsjettforslag erkjenner at private kjøp er nødvendig for å sikre kapasitet i barnevernet, men at denne erkjennelsen forsvinner når de skal forhandle med sine kamerater på venstresiden. Det er dypt bekymringsfullt dersom regjeringen igjen lar Rødts og SVs ideologiske motstand mot private gå foran barnas behov for trygghet og omsorg. Dette handler jo ikke om ideologi, det handler om barnas beste. Det er nesten fristende å bruke Einar Gerhardsens ord, slik Benjamin Jakobsen gjorde i sitt innlegg i sted: «Resultatene er det som teller.» Jeg vil også være tydelig på situasjonen for barnevernet i Oslo. Oslo kommune har et særskilt ansvar fordi den statlige delen av barnevernet, andrelinjetjenesten, i Oslo ivaretas av kommunen – ikke av staten, slik det er i resten av landet. Denne oppgaven har vært underfinansiert av staten i mange år. Finansieringen per barn er betydelig lavere i Oslo enn i resten av landet. Det betyr at Oslo må bruke midler fra andre områder for å løse en statlig oppgave som staten fullt ut finansierer andre steder. Det er urimelig og innebærer en forskjellsbehandling av Oslos innbyggere. Dette er ikke et lokalt prioriteringsproblem, det er et statlig ansvar, og situasjonen i hovedstaden og i hovedstadsområdet er mer krevende nå enn tidligere. Nettopp derfor er denne underfinansieringen alvorlig, og her må Stortinget være med og ta et ansvar. Et av de mest alvorlige problemene vi fortsatt ser, er at barnevernet og helsetjenesten ikke jobber godt nok sammen. Historien om tvillingene Mina og Mille minner oss på hva som skjer når samhandlingen svikter, og når ingen tar helhetsansvar. At regjeringen fortsatt ikke har sørget for at disse tjenestene jobber sømløst sammen, er dypt alvorlig. Høyre vil at alle barn skal ha mulighet til å delta i minst én fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Derfor styrker vi innsatsen for inkludering av barn og unge. Det er god forebygging, og med Høyres påplussing med 25 mill. kr på denne budsjettposten vil inntil 30 000 barn kunne få være med på en fritidsaktivitet hvor de kanskje ellers hadde måttet bli hjemme – for når familieøkonomien er stram, er det kanskje fritidsaktivitetene man først kutter ut. Når det gjelder de mest sårbare barna, har vi ikke råd til flere kompromisser eller ideologiske omveier som vi har sett de siste årene. Høyre vil sette barnas beste først, vi har ansvarlige prioriteringer i vårt budsjett, og vi har løsninger som faktisk virker.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

43:04]: Det er egentlig veldig godt å lese innstillingen fra vår komité, for Høyre, FrP og KrF står sammen om veldig mange av de viktige satsingene på dette området, og det lover veldig godt for samarbeidet fremover og et nytt valg om noen år. Men det skiller seg kanskje litt når det gjelder Kirkens betydning i lokalsamfunnene, for i FrPs budsjett foreslår man jo et kutt på 400 mill. kr til Kirken. Mitt spørsmål er: Hvilke vurderinger gjør Frp av betydningen av Kirken som samlingspunkt – i hverdagen, som en kulturarena der veldig mange møtes, men også når det oppstår kriser, da veldig mange søker til Kirken, som har en beredskap for å være til stede når kanskje det mest alvorlige skjer i våre lokalsamfunn?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

32:01]: Arbeiderpartiet har gjort det til en årlig tradisjon å foreslå å gjøre barnetrygden mindre verdt ved ikke å prisjustere den. Det er jo veldig uforutsigbart for barnefamiliene. For de familiene med aller dårligst råd har barnetrygden veldig stor betydning. Den er en stor del av inntekten i familiene. I Høyres statsbudsjett for 2026 beholder vi den lave barnehageprisen, men prisjusterer også barnetrygden fullt ut for alle barn. Arbeiderpartiet har i forhandlinger med de andre partiene blitt med på en prisjustering, men hvorfor er det sånn at Arbeiderpartiet i utgangspunktet mener at det er greit å svekke barnetrygdens betydning ved ikke å prisjustere den hvert år?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

23:09]: Bare for å fylle ut denne ordvekslingen litt, kunne jeg også tenke meg å diskutere litt utfordringene med å innføre aldersgrense. Jeg tror at både statsråden og jeg opptatt av at barn og unge skal si meningen sin, delta i demokratiet vårt, debattere og ta i bruk den stemmen de har, for å være med og bestemme. Det er også enkelte partier som mener at barn skal ha stemmerett ved 16 års alder. Jeg kunne godt tenke meg å høre litt refleksjoner fra statsråden også knyttet til det, for i en debatt hvor vi er opptatt av og deler engasjementet for å skjerme, må vi også sikre at vi ikke får enda en generasjon som sier at de har vært utsatt for krevende forsøk, og som føler seg som forsøkskaniner. Hvordan skal vi balansere dette opp mot barns rett til å være aktive deltakere i samfunnet?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

20:58]: Jeg tror vi er enige om at utviklingen går veldig raskt, dette er krevende å følge med på, og kreftene som opererer i dette feltet, er helt enorme. Det har skjedd veldig mye de siste ti årene som vi ikke kunne forutsett. Barn og unge møter også et stadig mer krevende digitalt landskap. Det er forventninger til at myndighetene tar ansvar, og de forventningene bare øker. Det er mange som peker på aldersgrense, men at det alene ikke er nok til å beskytte barn i møte med dagens digitale verden og tjenester. Barnevakten har f.eks. tatt til orde for et etisk råd som bl.a. kan være med på å gi innspill til regjeringen, og som kan vurdere å rødliste apper, spill og plattformer som utgjør en særskilt risiko for barn. Dette ville være et verktøy som kan gi både foreldre, skoler og myndigheter bedre oversikt. Jeg ikke sett at regjeringen har tatt noe initiativ til det. Vil regjeringen utrede opprettelsen av et etisk råd?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

19:04]: For å ta det med aldersgrense først: I juni reiste statsrådene Tung og Vågslid til København for å påvirke EU i spørsmålet om aldersgrense på sosiale medier. Jeg opplevde i hvert fall, fra mitt ståsted, at målet var å få støtte til en felles europeisk minimumsgrense på 15 år og en felles teknisk løsning for aldersverifisering. TV 2 har beskrevet at Norge ønsket en harmonisert aldersgrense i hele EU, men den 26. november vedtok likevel EU-parlamentet en aldersgrense på 16 år. Vil regjeringen opprettholde målet om en 15 års aldersgrense selv om EU går for 16 år, eller vil den norske linjen bli justert i tråd med EUs beslutning?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

14:54]: Debatten om hvor sårbare barn er på digitale plattformer er svært aktuell. I dag innfører Australia et forbud mot sosiale medier for barn og unge under 16 år. Også i trygge rammer, som på skolen, får barn tilgang til innhold de ikke skal se. Et nylig eksempel dreier seg om tilgang til pornografisk materiale på skolenettbrett. Erfaringene med de algoritmestyrte sosiale mediene er at det er behov for sterkere regulering. For mange unge får tilgang til innhold de ikke burde se på. Algoritmene forsterker også ekkokamrene på en måte som vil være skadelig for samhold, tillit og demokrati. I forrige uke deltok statsråden og jeg på et frokostmøte hvor vi hørte 20 år gamle William Matteus Fonn kalle seg en forsøkskanin fordi døren har vært vidåpen inn i en verden barn ikke bør gå inn i. Et stort flertall av foreldre mener myndighetene ikke gjør nok for å beskytte barn på nett, og de etterspør strengere tiltak enn bare aldersgrense, som regjeringen for øvrig har hatt på høring. Foreldre uttrykker en bred bekymring for hvordan skjermbruk påvirker barnas hverdag. Mange peker på risiko for dårligere psykisk helse, bl.a. økt angst, depresjon og opplevelse av ensomhet. Kroppspress, at man sammenligner seg med andre, og urealistiske idealer i sosiale medier er en annen kilde til uro, sammen med nettmobbing og ulike former for digital trakassering. Andre foreldre er bekymret for konsekvenser som dårlig søvn, svekket konsentrasjon og mindre fysisk aktivitet. I tillegg kommer spørsmål om personvern, tilgang til uønsket innhold og usikkerhet knyttet til hvordan omfattende skjermbruk kan påvirke barns sosiale utvikling. Hvilke nye teknologiske og regulatoriske tiltak vil regjeringen vurdere for å hindre at barn får tilgang til skadelig innhold på plattformer som brukes både hjemme og i skolen?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

08:57]: Barn på krisesentre har ofte opplevd vold selv, og de har opplevd en forelder som har vært voldsutsatt. Romerike Krisesenter er et av de krisesentrene i Norge som er et integrert krisesenter, hvor kvinner og menn bor sammen. De gjør dette på en veldig kunnskapsbasert måte – et forskningsprosjekt som viser veldig gode resultater. Hva tenker statsråden om at barn av voldsutsatte menn på veldig mange krisesentre ikke får det samme tilbudet fordi de da ofte må bo skjermet og borte fra de andre barna som bor på krisesenteret?

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

16:35]: Det nærmer seg jul, og det er folk som gruer seg til jul. Kampen mot barnefattigdom må fortsette. Det er omtrent 100 000 barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Det er ikke bare et tall; det er familier som dropper måltider, det er barn som ikke kan bli med i bursdager, det er barn som faller utenfor. Det er de som har minst, som rammes hardest av regjeringens politikk. Barnetrygden er i hvert fall av våre viktigste virkemidler mot barnefattigdom. Da Høyre satt i regjering, økte vi barnetrygden for første gang på 20 år – med 8 200 kr i året for alle barn under seks år. Hva gjør Støre-regjeringen? De lar faktisk barnetrygden svekkes år etter år. Først etter massivt press fra fire andre partier innrømmer Arbeiderpartiet det åpenbare: at barnetrygden blir mye mindre verdt når den ikke prisjusteres. I vårt alternative budsjett lar vi familiene få beholde mer av egen inntekt, og vi prisjusterer barnetrygden for alle barn. Vi velger barna. Regjeringen velger barnetrygden som innsparing. Det har regjeringen selv skrevet i Gul bok, der de ikke prisjusterer den. Norsk barnevern er i krise. Regjeringen har brukt opp mot en halv milliard kroner på det ideologiske eksperimentet å skyve private helt ut. Hva er resultatet? Jo, Stene-utvalget viser at det er manglende kontroll over kapasitet, kvalitet og kostnader i barnevernet. Riksrevisjonen slår fast at brudd på Bufetats bistandsplikt har økt kraftig siden 2022. Det er altså sånn at et samfunns moralske kvalitet i veldig stor grad måles i hvordan vi behandler våre mest sårbare, de som trenger det aller mest. Da må vi være ærlige. Den ideologiske kampen venstresiden fører mot private aktører, har svekket kapasiteten i barnevernet. I dag venter rundt 400 barn på et trygt fosterhjem, og samtidig har altså ikke regjeringen kontroll på verken kapasitet eller kvalitet. Dette er resultatet av en politikk som stenger døren for aktører som kunne bidratt – men det får de ikke, bare fordi de er private. Konsekvensen er alvorlig. Barn får ikke den trygge sengen de trenger, når forholdene hjemme er uholdbare og farlige. Alle barn bør kunne få delta i fritidsaktiviteter. Når familier får dårligere råd, kuttes fritidstilbudene først. Derfor ønsker Høyre i vårt alternative budsjett å øke bevilgningen til inkludering av barn og unge med 25 mill. kr. Det betyr at opp mot 30 000 barn kan ha mulighet til minst én fritidsaktivitet. Så kan det jo være at ett av de barna spiller for LSK neste gang LSK vinner cupfinalen, slik de gjør i morgen. Det ville være godt for barna, og det er bra for min region.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

26:27]: Det er helt åpenbart at SV og Høyre er veldig uenige om hvorvidt kapasiteten i barnevernet ville vært mye bedre dersom man hadde tatt i bruk alle gode krefter. Det er faktisk sånn at regjeringen snudde og gjeninnførte kjøp av ledig privat kapasitet fordi det var ekstrem krise. Det har kostet staten nesten en halv milliard kroner, og det er egentlig ene og alene ideologisk drevet og handler ikke om barnas beste. I Oslo er barnevernet statlig underfinansiert. Det har SV vært veldig tydelig på. I budsjettinnstillingen i fjor var SV, sammen med de andre rød-grønne partiene, veldig tydelig på at regjeringen måtte ta ansvar for å rette opp underfinansieringen. Hva har skjedd siden i fjor? Jo, utfordringene i Oslo er blitt mye større. Ungdomskriminaliteten bidrar også til at utsatte barn og unge faktisk rekrutteres inn, fordi vi ikke klarer å hjelpe dem godt nok. Likevel prioriterer SV dette svært lavt i budsjettet.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

24:19]: Stortingets veldig kraftige signaler etter 2021, og klart anført av SV, om å fase ut private leverandører i barnevernet har svekket kapasiteten i det norske barnevernet. Riksrevisjonen slo det veldig tydelig fast rett før sommeren. Resultatet ser vi: Det er krise. Rundt 400 barn venter på et trygt fosterhjem, og kapasiteten i barnevernsinstitusjonene er så presset at barn risikerer å måtte sove på en ledig glattcelle eller på sengen på vaktrommet hos barnevernsvakten. Mitt spørsmål til SV er: Hva sier de til de barna som ikke får et trygt sted å sove når livet rundt dem faller sammen, fordi SV insisterer på å bygge ned, i stedet for å ta i bruk gode krefter i barnevernet som kan gi disse barna trygghet?

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

12:46]: Ja, det er fint at det har skjedd forbedringer, men det er altså helt ferske uttalelser fra erfarne barnevernsledere, som sier at dette trenger de for å kunne gi den helhetlige hjelpen. Det skal ikke være slik at barn i barnevernet skal måtte fortelle historien sin hele tiden, og at det glipper informasjon som er helt avgjørende for å få satt inn riktige tiltak. Vi har ingen tid å miste, vi har ingen flere barn å miste. Derfor vil jeg sterkt oppfordre statsråden til faktisk å ta dette ene tiltaket og sette i gang arbeidet med en gang. Det er så lett å skyve foran seg at et utvalg utreder, og det er så lett å skyve foran seg at det nå er ute på høring, men det ville være veldig formålstjenlig og veldig bra for alle dem som nå ønsker at man skal se på muligheten for et felles register, at dette arbeidet settes i gang raskere.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

10:56]: Vi liker ofte å snakke om at det er fint å få blanke ark, eller at man skal få nye sjanser, men for de barna som lever med omsorgssvikt, kan jo nye, blanke ark bety nye farer. VG fortalte for et par uker siden historien om Tina, en jente som måtte flytte 20 ganger fra hun var to år til hun ble tolv år. Det var ikke fordi det var best for henne, men fordi faren prøvde å riste barnevernet av seg. Det er altså ganske høylytt nå fra stadig flere erfarne barnevernsledere som sier at de ønsker et nasjonalt barnevernsregister. Som statsråden er inne på: Det har også Stene-utvalget pekt på i sin nylige rapport. De peker på store svakheter i fagsystemene, og de ber regjeringen sette ned denne prosjektgruppen. Det behovet er veldig skrikende. Jeg vil nærmest si at regjeringen ikke behøver å vente til høringen er ute. Man kan sette ned dette utvalget. Stene-utvalget har jo utredet i tråd med utredningsinstruksen. Å sette ned et utvalg vil jeg anbefale statsråden å gjøre så fort som mulig.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

07:24]: «Noen familier flytter fra kommune til kommune for å unngå barnevernets oppfølging. Det kan føre til at alvorlige bekymringer ikke fanges opp. Når barnevernstjenesten ikke har tilgang til opplysninger, kan det få alvorlige konsekvenser for barna det gjelder, og for muligheten til å iverksette tiltak. Flere barnevernsledere etterlyser et system for informasjonsdeling på tvers av kommunene. Vil statsråden ta initiativ til et nasjonalt register/system for trygg informasjonsdeling i barnevernet, slik politi- og helsesektoren har?»

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

05:16]: På vegne av representantene Margret Hagerup, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand og meg selv har jeg æren av å fremsette et representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon for å beskytte kvinner mot voldelige partnere.

Møte tirsdag den 11. november 2025 kl. 10

51:52]: Takk til alle som har deltatt i denne debatten. Jeg tror det er viktig at vi snakker om dette viktige temaet akkurat nå, når det er så stort alvor knyttet til situasjonen. Jeg har også lyst til å gi en takk til en stortingsrepresentant som ikke er her, men som tidligere var barne- og familieminister – Kjersti Toppe – og som satte ned Stene-utvalget fordi hun mente det var viktig at man gikk inn og så hvordan institusjonsbarnevernet faktisk fungerer. Høyre er veldig tydelig på at vi mener Stene-utvalget har utredet veldig grundig hva som bør gjøres i institusjonsbarnevernet. Det er riktig at de kommer med et forslag om Oslos barnevern – Oslo er den eneste kommunen som har hele helheten, fra barnevernets tidlige innsats til institusjonsbarnevernet – men det er en liten del av utvalgets rapport. Det er veldig mye annet i utvalgets rapport som jeg inderlig håper regjeringen nå ser på og behandler raskt, for er det noe som virkelig trengs på dette området, er det endring. Vi må få skilt fag og forvaltning. Vi må sørge for å skille dem som har ansvar for fagutvikling, fra dem som har ansvar for å levere tjenesten. Å dele opp Bufdir og Bufetat og ha det som selvstendige enheter under Barne- og familiedepartementet er derfor et godt forslag. Det kan ikke være sånn at disse 1 000 barnas plasser organiseres i fem regioner i Norge som ikke snakker sammen, og hvor man ikke har en total nasjonal oversikt. Som sagt finnes det veldig mye fra Stene-utvalget som er godt utredet, og som bør komme på bordet veldig raskt. Man må ikke bare skyve tidligere vedtak foran seg. Man må ta tak i det som er viktigst. Det er litt trist at Arbeiderpartiet fortsetter å snakke og dobbeltkommunisere om bruk av private aktører. For Høyre er det viktig at det er både ideelle, private, kommersielle og statlige. Jeg minner om at Riksrevisjonen pekte på at en av årsakene til de rekordmange bruddene i bistandsplikten er politiske målsettinger om å fase ut kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet. Dette handler egentlig ikke om en høyre- eller venstreside. Dette handler om at vi er nødt til å sikre barn trygghet, omsorg og hjelp til rett tid. Vi trenger ikke en pekelek. Vi trenger egentlig at vi tar tak i det som ikke fungerer, og akkurat nå er det systemet og organiseringen som ikke fungerer. Jeg har hatt Gabriel Scotts roman De vergeløse med meg helt siden jeg gikk i 6. klasse på barneskolen – fortellingen om Albert, barnevernsgutten som ikke hadde det bra. Han minner meg egentlig hver dag på hvorfor vi må stå opp for dem som ikke blir hørt.

Møte tirsdag den 11. november 2025 kl. 10

18:55]: Det er helt riktig som statsråden sier, at institusjonsbarnevernet eller barnevernsinstitusjonene er en liten del av barnevernet. Det er til enhver tid tusen barn vi snakker om, som bor i en barnevernsinstitusjon i Norge. Det er først og fremst denne lille andelen Stene-utvalget har sett grundig på, på hvorvidt vi har organisert tjenesten godt nok. De er helt tydelige på at dette ikke holder mål, og at det må skje endringer. Så kan man diskutere om dette er de mest sårbare og utsatte barna, eller om dette er barn og unge som vi setter i en veldig sårbar og utsatt situasjon fordi vi ikke klarer å gi dem trygghet når de trenger det. Jeg er også klar over at rapporten er sendt på høring, og at fristen er 31. januar. Jeg håper at statsråden i sitt neste innlegg kan være ganske tydelig på hvor raskt de vil følge opp dette. Snakker vi om i mars, april? Snakker vi om før sommeren 2026? Er det noe som haster, er det jo nettopp dette. Etter regjeringsskiftet i 2021 startet en helt feilslått avkommersialisering av barnevernet – for det handler også litt om hvorfor vi har havnet her vi har havnet. Private institusjoner ble bygd ned uten at staten bygde opp nok kapasitet selv. Regjeringen ble advart, men lyttet ikke. Først brukte regjeringen en halv milliard kroner på å fase ut kommersielle aktører, og så gjorde de en u-sving og begynte å kjøpe tjenester fra aktørene igjen. Det er ikke trygg styring, det er rett og slett jojo-politikk, og det er barna som betaler prisen. Når Arbeiderpartiet skal forhandle budsjett med partier som ser mer på ideologi enn på barnas behov, er vi bekymret. Rødt og SV har lovet velgerne at de skal fortsette sitt korstog mot kommersielle aktører, og jeg frykter at regjeringen igjen vil velge ideologi foran fornuft. Det er viktig at statsråden understreker at det skal være langsiktighet i samarbeidet med de aktørene som ønsker å bidra for å gi en barnevernstjeneste og en institusjonbarnevernstjeneste som er trygg og god. NRK har fortalt historien om «Siri», som ble flyttet fem ganger på to år etter at barnevernet overtok omsorgen. Hun sier: «Det finnes ikke en centimeter av trygghet i kroppen min». Dessverre er det mange barn som kunne sagt det samme. Høyre mener at fire år med Støre-regjeringen har gitt mindre trygghet, høyere kostnader og dårligere styring. Dette barnevernet står til stryk, og vi trenger en helt ny politikk.

Møte tirsdag den 11. november 2025 kl. 10

08:40]: Vi snakker i dag om et barnevern som skal gi trygghet, men som altfor ofte skaper utrygghet. Flere rapporter har gjennom årene reist spørsmål om organiseringen av det statlige barnevernet og Bufdirs dobbeltrolle som både fagdirektorat og etatsstyrer. For noen uker siden kom Stene-utvalgets rapport, og den var rystende lesning. «Slakter organiseringen av barnevernet», skrev VG. «Krisen i barnevernet blir stadig verre», skrev TV 2. Utvalget beskriver et barnevern i krise, og de har god grunn. Det er ikke kontroll på kvalitet, det er ikke kontroll på kapasitet, og det er ikke kontroll på kostnader. For å ta kvalitet først: Det finnes ingen felles norm for hva som er god kvalitet i institusjonsbarnevernet. Bostedsadressen avgjør hvor god hjelp barnet får. Det er ingen nasjonale standarder for bemanning, innhold eller oppfølging. Staten kan ikke dokumentere effekter, det er ikke kontroll på kvalitet – punktum! Så til kapasitet: Staten har plikt til å hjelpe, men vet ikke hvor mange plasser som finnes. Det kjøpes tjenester fra en jungel av aktører – uten felles styring eller oversikt. Resultatet er feil tilbud, mange flyttinger og barn langt hjemmefra. Det er ikke kontroll på kapasitet. Til slutt kostnader: Utgiftene øker, budsjettene sprekker, men barna får ikke bedre hjelp. Det brukes mer penger – uten bedre resultater. Det er ikke kontroll på kostnader. Da barneministeren mottok rapporten, sa hun at hun forsto at slike rapporter kunne skape uro i Bufdir og Bufetat. Men denne rapporten skaper uro langt utover departementets korridorer, for dette handler om barn som ikke får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Brudd på bistandsplikten har skutt i været. Det betyr at det ikke finnes plass til barn som lokalt barnevern mener det er akutt behov for umiddelbart å omplassere trygt. Barn må sove på vaktrommet hos barnevernsvakten, eller i verste fall på glattcelle, fordi det ikke finnes institusjonsplasser tilgjengelig, eller fordi staten ikke tar i bruk ledig kapasitet. Dette skjer mens vi ser barn i barnevernets omsorg rekrutteres inn i kriminalitet og vold. Fortellingene er mange. Det er også mange flyttinger for barn i barnevernet. Forskere peker på at mange flyttinger i seg selv skaper symptomer, ikke fordi barn er syke, men fordi ustabilitet gjør mennesker utrygge, og utrygghet i barndommen setter seg i kroppen. Når studier viser at 76 pst. av barn i barnevernet har psykiske plager, må vi begynne å beskytte barna, ikke systemet. Spørsmålene i dag er: Var funnene i Stene-utvalget nytt for statsråden – at statsråden mangler styring og kontroll? Og enda viktigere: Hva vil hun gjøre nå? Høyre mener dagens organisering må endres, at den må skrotes. Vi trenger styring, kvalitet og ansvar. Derfor mener Høyre at det er åpenbart at vi må skille Bufdir som fagdirektorat fra Bufetat som etatsstyrer, i tråd med utvalgets anbefaling, og at vi må erstatte dagens fem regioner med en nasjonal enhet som kan sikre felles praksis, bedre innkjøp og nasjonal oversikt. Vi må innføre nasjonale standarder for kvalitet og innhold, slik at barns hjelp ikke avgjøres av postnummer. Vi har ikke råd til å vente, vi har ikke tid til å vente, og barna og de unge kan ikke vente. Jeg ber statsråden svare konkret på: Hva er strakstiltakene for å sikre plass når barn trenger det? Hvordan vil hun sikre nasjonal styring på kvalitet og kapasitet nå? Og erkjenner statsråden at Stene-utvalget viser en krisesituasjon i institusjonsbarnevernet – ja eller nei? Barn fortjener et ærlig svar, og de trenger handling nå.

Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

34:21]: Da Stortinget behandlet fosterhjemsmeldingen, var nok Høyre enda tydeligere på at vi ønsker å gi fosterforeldre partsrettigheter og rett til pensjon og sykepenger fra første dag. Det er noe vi har vært opptatt av lenge. Vi har sett en eksplosiv økning i antallet brudd på bistandsplikten. Det betyr at veldig mange barn og unge venter på plass i institusjon. Vi har som sagt hundrevis av barn som venter på plass i fosterhjem. Det er også tilfeller av at utsatte barn må sove på ledig glattcelle eller på sofaen hos barnevernsvakten fordi det ikke finnes trygge plasser å oppdrive. I statsbudsjettet står det at regjeringen er opptatt av og vet at det er behov for private aktører i det statlige barnevernet. Hvorfor vil ikke regjeringen gjøre det samme når det gjelder fosterhjemskapasitet, og la private få bidra med å skape trygge hjem for de hundrevis av barn som nå står i kø og venter på en trygg seng å legge seg i og et trygt hjem å vokse opp i?

Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

32:04]: Jeg setter pris på at statsråden gir så tydelig uttrykk for at hun også er bekymret. For meg er det oppsiktsvekkende at så mange barn venter på å komme i en situasjon hvor de kan legge seg om kvelden og være trygge, og hvor de har omsorgspersoner rundt seg, slik barn skal oppleve å ha i en familie. Dette er barn og unge som kan være i en veldig sårbar fase, og som, hvis vi ikke klarer å gi et godt nok tilbud, kan ha større utfordringer med sin vekst og utvikling som mennesker. Familiene som stiller opp som fosterforeldre, tar på seg et veldig stort ansvar. Fosterhjemsforeningen sier at nesten syv av ti fosterforeldre sier at de ikke kan, eller er usikre på om de kan, anbefale andre å bli fosterhjem. Det er veldig alvorlig. Høyre ønsker å gi fosterforeldre bedre rettigheter. Vil statsråden utdype hvordan hun vil sikre rammevilkårene for fosterforeldrene bedre i årene fremover?

Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

28:38]: «Norsk Fosterhjemsforening uttaler at det er fosterhjemskrise i Norge. Over 400 barn lever under omsorgssvikt og venter på et trygt hjem å bo i. Dette er barn som staten har en plikt til å finne trygghet for og bolig til. Hva vil statsråden gjøre for å sikre fosterhjem for de hundrevis av barna som venter på et trygt sted å bo, og hvordan vil statsråden sørge for at fosterhjemsforeldre får mer spesialisert veiledning og bedre støtte til å gjøre sitt viktige samfunnsoppdrag?»

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

31:01]: Høyre støtter forslagene nr. 14 og 15, fra Venstre. Jeg regner vel egentlig med at Venstre trekker et av de forslagene, de er jo helt likelydende. Det gjelder finansiering av barnevernet i Oslo. Som Venstre er vi opptatt av å rette opp i den urettferdige økonomiske forskjellsbehandlingen som Oslo kommune står i og har stått i, særlig de siste årene. Allerede for ett år siden ga Stortinget regjeringen klar beskjed om at Oslos barnevern skal likebehandles med resten av landet. Derfor er det provoserende at det går et helt år uten at noe skjer. Den siste måneden har det vært økt oppmerksomhet rundt kapasiteten innenfor barnevern og ungdomskriminalitet etter en lang rekke alvorlige hendelser i Oslo og i kommuner rundt Oslo, som Lillestrøm. Dette er en akutt situasjon, og regjeringen må ta ansvar og rydde opp. Samtidig som vi støtter forslaget, vil jeg understreke at Høyre har fremmet et helhetlig representantforslag som vi mener legger til rette for en mer grundig og varig løsning. Forslaget vil jo da komme til behandling i komité, og det gir Stortinget mulighet til å kreve at regjeringen sikrer økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo og rydder opp i etterslepet. Vi stemmer også for forslag nr. 26, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovhjemler for forsterkede institusjonstilbud rettet mot barn som begår eller står i fare for å begå alvorlig kriminalitet. Men la meg være helt tydelig: Dette forslaget er ikke på langt nær ambisiøst nok. Det er forstemmende at Arbeiderpartiet i Stortinget må fremme forslag for at regjeringen skal ta tak i noe regjeringen fritt kan gjøre, og absolutt burde gjøre. Man har regjeringsmakt for å bruke den. Høyre fremmet for et år siden forslag om å etablere landsdekkende institusjoner for denne sårbare gruppen av barn og unge. Da stemte verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet for. Det er et tapt år for livsviktige tiltak som kunne vært iverksatt, og som kunne forhindret barn fra å komme i en situasjon hvor de utfører alvorlige kriminelle handlinger. Når Høyre stemmer for dette forslaget, handler det om at hvert eneste steg vi kan dytte regjeringen i riktig retning for å sikre bedre hjelp til barn i barnevernet, og barn som har begått alvorlige voldshandlinger – ja, det bidrar vi til. Det trengs imidlertid sterkere, bedre og mer målrettet innsats for å snu utviklingen og skape et tryggere barnevern for barna i vårt samfunn, som trenger det aller mest. Det ansvaret tar Høyre på alvor.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

31:00]: Barnevernet tar hånd om de mest sårbare blant oss. Høyre vil at barnevernet skal være et trygt og godt sted å få omsorg og hjelp for barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Men barnevernet har store utfordringer: For mange barn må flytte igjen og igjen, for mange venter for lenge på riktig hjelp, og forskjellene mellom kommunene er altfor store. Når ungdomskriminaliteten øker og stadig yngre barn trekkes inn i vold og uro, ser vi konsekvensene av et samfunn som ikke fanger opp de mest sårbare tidlig nok. De siste ukers hendelser viser hvor alvorlig situasjonen er. Når 12- og 13-åringer begår grove voldshandlinger, må vi tørre å spørre: Hva gikk galt før dette punktet? Politimesteren i Oslo har vært tydelig. Et fellestrekk ved mange av de unge guttene som begår alvorlig kriminalitet, er at de selv har vært utsatt for vold i hjemmet eller ute. Mange av disse barna har vært i kontakt med barnevernet, og det forteller oss én ting: Dette handler ikke bare om politi og straff, det handler også om omsorg og forebygging. Når barn som allerede har opplevd svikt, sviktes på nytt av systemet som skulle beskytte dem, må vi forstå vårt politiske ansvar. Høyre har fremmet en rekke forslag i Stortinget i forrige periode, som å sikre mer kompetanse i barnevernet, sørge for tilstrekkelig med institusjonsplasser og landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Arbeiderparti-regjeringen har gjort lite. I VG leste jeg leste akkurat nå, mens jeg satt her i salen, at barne- og familieministeren presenterer tiltak for å beskytte sårbare og utsatte barn og unge mot å bli rekruttert inn i kriminelle miljøer, der man utsetter seg selv og andre for fare. Jeg minner om at dette er tiltak Høyre har fremmet forslag om i Stortinget for lenge siden – tiltak som kunne vært iverksatt og kunne ha forhindret barn i å komme i en situasjon der de utfører alvorlige kriminelle handlinger. Høyre vil være konstruktiv i opposisjon. Vi vil også være med i arbeidet for å sikre et trygt og godt barnevern og tiltak mot ungdomskriminalitet, men da må vi sikre et barnevern som griper inn før det går galt, og jeg er usikker på om statsrådens varslede tiltak er tilstrekkelige. Vi har nylig mottatt en rapport fra Stene-utvalget, ekspertutvalget som har dypdykket i institusjonsbarnevernet. Denne viser at det statlige barnevernet er ute av kontroll. Det er ikke kontroll på kostnader, kvalitet eller kapasitet i institusjonsbarnevernet. Det er dypt alvorlig, for det betyr at barn ikke får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Det gjør sterkt inntrykk å lese rapporten. Bruddene på bistandsplikten har skutt i været siden 2022. Kort fortalt betyr det at det ikke finnes plass til barn som kommunalt barnevern mener det er akutt behov for umiddelbart å omplassere trygt. Vi vet at barn må sove på vaktrommet hos barnevernsvakten eller på en ledig glattcelle fordi det ikke finnes institusjonsplass tilgjengelig. Regjeringen har ikke kontroll. Høyre forventer at regjeringen nå raskt følger opp ekspertutvalgets rapport. Det haster. Det er også viktig at vi nå ikke ser mer til denne jojostyringen som skjer når Arbeiderparti-regjeringen lytter til partiene ytterst til venstre. Man må ikke gå tilbake til et korstog mot de private aktørene som bidrar med plasser i det statlige institusjonsbarnevernet for å sikre stabile og trygge tilbud for barna. Høyre vil sørge for at helsetjenesten overtar behandlingen til dem som sliter med psykisk helse og rus, slik at de barna får ordentlig behandling. Vi vil sikre barnevernfaglig døgnberedskap i alle kommuner. Vi vil sørge for landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, og jeg kunne fortsatt med denne listen. Situasjonen for sårbare barn og barna i barnevernet har vært en kjerne i mitt politiske engasjement helt siden jeg var ung, for dette handler om noe av det mest grunnleggende vi kan gjøre som samfunn: å bygge et barnevern med tillit, kvalitet og varme. Til slutt et perspektiv vi også skal ha med oss: Mange foreldre ber om hjelp fra barnevernet. Vi må sikre at det barnevernet de ber om hjelp fra, tar vare på barnet deres.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

02:45]: På vegne av representantene Haagen Poppe, Tage Pettersen, Mahmoud Farahmand, Mudassar Kapur, Mathilde Tybring-Gjedde og meg selv vil jeg fremsette et representantforslag om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo.