OverStortinget

Jeg begynner å bli ganske lei av at partier som sier at de er opptatt av natur – ja, jeg vil faktisk tørre å nevne både Høyre og Arbeiderpartiet – gang på gang når det faktisk gjelder, stemmer mot naturen i denne salen. For alle oss som er opptatt av natur, er dette ganske enkelt. Det vi snakker om her, er et av de store sammenhengende naturområdene rundt Oslofjorden, Hurummarka, et område med gammel furuskog, skrinn mark, stille myrer og et artsmangfold som har brukt veldig lang tid på å utvikle seg til det det er i dag. Dette er natur som er helt avgjørende både for artene som lever der, og for alle de folkene som bruker den – noen av dem er her i dag. Nå risikerer vi å miste den, og vi vet hva som skjer når naturen deles opp bit for bit: Artene forsvinner, og det som en gang var robust, blir veldig sårbart. Miljøpartiet De Grønne mener at tiden er overmoden for å gi Hurummarka et varig vern. Markaloven ble laget nettopp for å kunne ta vare på denne typen områder – for friluftsliv, naturopplevelser og naturverdier tett på der folk bor. Intensjonen har alltid vært at nye områder kan innlemmes når behovet er der. Det behovet er her nå. Det vurderes nå, som allerede nevnt, å plassere et produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver på Tofte. Det har blitt vurdert 14 ulike plasseringer, og det er vanskelig å se for seg et tydeligere eksempel på feil plassering – ikke bare fordi det vil gripe direkte inn i et verdifullt naturområde, men også fordi det vil belaste Oslofjorden enda mer, en fjord som allerede er i en kritisk tilstand. Vi har brukt år på å dokumentere hvor enormt dårlig det står til, og så vurderer vi å legge til rette for nye utslipp av nitrogen? Det henger jo ikke sammen i det hele tatt. Det er enda mer bekymringsfullt at alternativene som vurderes, i stor grad begrenses av krav om reisetid. At en sånn føring får så stor betydning, er vanskelig å forsvare når konsekvensene for miljø og natur rett og slett er så store som de er. Dette er et nasjonalt spørsmål, og da må vi også bestemme rammene deretter. Hvis vi i denne salen tar på alvor å ta vare på Oslofjorden, og hvis vi mener alvor med å stanse naturtapet, da kan vi ikke samtidig presse fram løsninger som gjør situasjonen enda verre. Dette handler om prioriteringer. Det handler om vi har lyst til å prioritere på kort sikt, eller om vi velger å prioritere på lang sikt og tar vare på Hurummarka og verner den, og at planene om utbygging der legges bort. Samtidig må vi få på plass en ny og reell vurdering av alternative lokasjoner for et eventuelt anlegg der naturhensyn faktisk veier tyngst, for naturen rundt Oslofjorden har ikke mer å gå på nå. Jeg håper at partiene som pleier å si at de er opptatt av natur og miljø, faktisk stemmer for det i denne saken.