• 9. jun 202614:49· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Det er mulig å bygge ut mer fornybar energi i Norge uten at det trenger å gå på bekostning av den mest verdifulle naturen vår. I forslaget om utredningsplikt som ikke ligger an til å få flertall, men som MDG i utgangspunktet fremmet, lå det inne at man skulle styrke NVEs hjemmel for tidlig saksavslutning i områder hvor det bryter med hensynet til natur, friluftsliv eller reindrift. Det tror jeg er klok politikk, for jeg mener det er synd at man på prinsipielt grunnlag sier nei til noe som er et helt nødvendig gode i samfunnet om vi skal kunne fortsette industriutviklingen, om vi skal kunne kutte utslipp i Norge og kunne leve det gode livet vi har i Norge allerede – som er avhengig av mer fornybar kraft. Fornybar kraft er ikke som hytteutbygging. Det er heller ikke som motorveiutbygging. Det er ikke som nye rullebaner eller flyplasser, heller ikke som gruvedumping i fjordene våre. Jeg mener at fornybar energi er det tilfellet hvor det er helt avgjørende at vi klarer å finne en balanse mellom å ivareta sårbar natur – dette er en av de viktigste sakene for Miljøpartiet De Grønne – og å få nok kraft til at vi klarer å stanse klimakrisen. Vi har fire vetoer nå, blant annet for i det hele tatt å se på et plan- og utredningsprogram. Jeg mener at siden fornybar energi er helt avgjørende for at vi skal kunne ha det samfunnet vi har i Norge, med industriutvikling, med utslippskutt, at vi klarer å se på om man trenger å ha alle disse fire vetoene. Så er vi med på at det kan være fint at vi har fått noen gode flertall sammen med regjeringen og sammen med Høyre og Venstre – og i noen av punktene også Senterpartiet og KrF. Det er viktig, for vi tror det er avgjørende at vi har bred forankring av viktige politiske tiltak for å kunne få opp kraftproduksjonen i Norge uten å kompromisse med den sårbare naturen vår. Jeg er veldig stolt over disse forslagene, for jeg opplever at vindkraftdebatten har vært i en så dyp dal at man ikke engang har kunnet diskutere de prosjektene som faktisk kommer både naturen og lokalsamfunnene til gode. Jeg er opptatt av at vi klarer å ha en kunnskapsbasert diskusjon om vindkraft. Jeg mener også at når en kommer til et nivå hvor kommunepolitikere som ønsker å utrede prosjekter, må tåle grov hets, sjikane og trusler mot egne barn, og ber om at Stortinget og regjeringen skal ta en større del av ansvaret for å sikre nok insentiver og verktøy for at disse prosjektene blir vurdert på en klok måte rundt omkring i kommunene, så er det vårt ansvar å gjøre det. Jeg er veldig glad for at Stortinget går sammen om flere gode forslag som vi har fått jobbet sammen om, og jeg vil takke spesielt Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre for gode diskusjoner og gode kompromisser i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:40· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Tusen takk for svaret fra statsråden. Vi venter i spenning på hva som kommer som oppfølging av det vedtaket hvis det vedtas i dag, som det ligger an til. Jeg vil litt inn på noe som ikke har vært en så stor del av diskusjon ennå, som er virkemidler for at kommunene skal få litt mer igjen for vindkraftutbygging. Man ser at det ofte er vanskelig for kommunepolitikere å skulle si ja til et vindkraftverk, selv hvis det er i områder hvor det ikke er i stor konflikt med f.eks. reindrift eller naturhensyn. Vi har f.eks. sett det med Omre vindkraftverk, som ble lagt mellom en motorvei og et industribygg og ville produsert strøm til 10 000 mennesker, uten at det skjedde. Forslagsstillerne tror at det ville vært viktig i sånne typer sammenhenger at kommunepolitikerne ser hva man får igjen for prosjektene litt tidligere. Derfor er vi glad for at det går mot forslag om at man utreder en preproduksjonsavgift. Vi tror også en nabokompensasjonsordning, som handler om at man gir folk litt mer igjen for det, litt tidligere, hadde vært lurt. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer om behovet for en endring, sånn at man ikke trenger å vente så lenge før man får gevinsten av å si ja til et vindkraftverk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:38· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Tusen takk for svaret fra statsråden. Jeg vil litt tilbake til dette med utredningsplikt, som ble diskutert med forrige replikant. Det ble i utgangspunktet, i sammenheng med at vi fremmet hele representantforslaget, fremmet forslag fra oss i Miljøpartiet De Grønne om en utredningsplikt, men med tidlig saksavslutning fra NVE, hvor den hjemmelen som allerede er der, kan fortsette, med styrkede krav til reindrift, friluft og naturhensyn. Sånn jeg opplever det, er det veldig mange kommunestyrerepresentanter rundt omkring som synes det er så vanskelig å stå i kommunale diskusjoner om vindkraft. Gjerne blir barn og familiemedlemmer utsatt for trusler bare man har lyst til å se på et planinitiativ. Som statsråden også nevnte i forrige replikkveksling, vil det være viktig med en form for utredningsplikt eller en mekanisme som sørger for at det blir tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Nå har man fått en litt mykere formulering av det, eller iallfall at man skal få en ny form for hjemmel som gjør at man kan forbedre kunnskapsgrunnlaget – så hvilken form ser man for seg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:36· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Meg bekjent finnes det ingen framskrivinger, prognoser eller analyser som viser at det vil være mulig å dekke framtidens energibehov – egentlig heller ikke på kort sikt – uten utbygging av mer vindkraft. DNV varsler at vi styrer mot kraftunderskudd tidlig på 2030-tallet. NVE varsler at man kommer til å holde det akkurat, men legger opp til en dobling i vindkraftproduksjonen i Norge. Som det allerede har blitt belyst i denne diskusjonen, er det vanskelig, og det har vært problemer rundt tidligere vindkraftutbygginger med at man både har overkjørt lokaldemokratiet og tatt for lite hensyn til natur. Likevel mener vi at vi nå har tatt et stort skritt i riktig retning. Det statsråden også nevnte i innlegget sitt, var at dette var et stort skritt i riktig retning, men at det ikke var nok. Jeg lurte på om statsråden kunne redegjøre litt for hvilke andre tiltak som trengs for at man skal få opp vindkraftproduksjonen så mye som nødvendig, uten at det øker de problemstillingene som har vært en realitet tidligere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:21· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Denne saken har jeg gledet meg til, og jeg er veldig stolt av de flertallene vi har fått til i denne saken. Jeg ble med i politikken fordi jeg brenner for at Norge skal nå klimamålene og være en del av klimaløsningen framfor en del av klimaproblemet. Skal vi klare det, trenger vi mer fornybar energi. I Norge er om lag 50 pst. av energibruken fortsatt fossil. I løpet av de neste årene skal det erstattes med strøm, og den strømmen må komme fra et sted. Hovedpotensialet ligger, i alle fall på kort sikt, i landvind. Det viser så godt som alle framskrivinger. Ethvert seriøst scenario for hvordan Norge og Europa skal dekke framtidens energibehov, innebærer utbygging av mer vindkraft, også hvis vi satser massivt på solceller på tak, fjernvarme eller energisparing samtidig. Industrien varsler at de vil trenge mer kraft hvis de skal kunne fortsette å konkurrere med Kina i aluminiumsproduksjonen. Får de ikke mer fornybar kraft, står flere bedrifter i fare for å måtte nedskalere, men også – og dette er enda verre i mine øyne – i fare for å måtte droppe klimasatsinger som er avgjørende for å få ned norske utslipp. Uten vindkraft blir strømmen dyrere, hjørnesteinsbedrifter og arbeidsplasser går tapt, og klimaomstillingen blir tilnærmet umulig. Det siste ligger selvsagt mitt hjerte aller nærmest. Mitt parti fremmer stadig forslag for å spare mer på strømmen: Vi er imot grønnvasking og elektrifisering av oljeplattformer. Vi vil regulere datasentre og forby utvinning av kryptovaluta. Vi har hele tiden vært imot norgespris på strøm, som har ført til økt strømsløsing blant husholdningene. Vi har økt Enova-støtten til enøktiltak. Vi har heiet på EU-direktiv om energieffektivisering i bygg. Den triste sannheten er at dette ikke er nok. Derfor er jeg glad for at Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre går sammen med MDG og sørger for at det blir enklere å bygge ut små vindkraftverk i tilknytning til næringsbygg at kommunale beslutninger om vindkraft skal bygge på mer kunnskap at kommunen og lokalbefolkningen skal få en større andel av den økonomiske gevinsten fra vindkraftverkene at de regionale transportplanene styrkes, sånn at det blir litt mer sammenheng mellom tilbud og behov for fornybar kraft i regionene, og at man kan sentrere prosjektene der de er best, også i fylket og ikke bare i kommunen at vi har fått gjennomslag for å se på økologisk kompensasjon, naturregnskap og at det skal tas mer hensyn til naturen når det bygges ut vindkraft Jeg vil si noen ord om utredningsplikt, som lå inne i MDGs opprinnelige forslag: De siste ukene og månedene, når jeg har jobbet med denne saken, har jeg blitt ytterligere overbevist om at noe vi trenger mer av i vindkraftsaker, er utredninger og diskusjoner, ikke mindre av dette. Jeg tror det er viktig at vi klarer å ta en diskusjon om at den politikken vi har ført, har gjort at vi verken har klart å bygge mer fornybar kraft eller klart å ta vare på naturen. Da tror jeg ikke det er en god løsning å fortsette akkurat som før og håpe at problemene løser seg av seg selv. Denne saken viser, i motsetning til tidligere saker på sakslisten, at norsk politikk er best når vi evner å finne sammen om gode løsninger når det trengs som mest. Derfor er jeg glad for de forslagene MDG har fremmet, og de forslagene vi har funnet flertall for. Jeg tar med det opp de forslagene som MDG er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:04· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))

  Takk for svaret til statsråden. Det er ingen tvil om at et egentlig et samlet næringsliv som driver det private solcellemarkedet, sier at norgespris har ødelagt for næringen og slått i hjel det som allerede var ganske dårlige forutsetninger – men la det ligge, denne debatten handler ikke om norgespris. Jeg lurer litt på om statsråden kan svare på hva som er grunnen til at mens Arbeiderpartiets søsterparti i Storbritannia bruker reguleringer og penger på å sørge for at det bygges ut tilstrekkelig med solkraft, gjør Arbeiderpartiet i Norge det motsatte, ved å subsidiere folks strømregning og fjerne insentivene til solkraft på tak. I Storbritannia har man sett at det har fungert godt, og der er det lansert nye subsidier for familier som installerer sol på taket, og de har også bygd ut solkraft på takene til skoler og sykehus, økt den statlige investeringsstøtten til solkraft og åpnet for såkalte balkongkraftverk, som lar brukere enkelt plugge på solkraft i veggen uten at det trengs noen installasjon. Dette er mange tiltak som kan bidra til å få opp solkraftproduksjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:02· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden og representanter fra Arbeiderpartiet har skrytt av at man kan produsere strøm for opptil 15 000 kr uten at det skattes av det, men da er det riktig å presisere at det er en skatt som regjeringen selv har innført. Jeg har lyst til å gå videre til spørsmålet mitt. Statsråden vet like godt som meg at vi trenger ny fornybar kraft for å kutte klimagassutslipp og bevare norske arbeidsplasser. Han vet også at utbyggingen av solkraft i Norge har stoppet helt opp. Det er veldig mange som peker på norgespris og de endringene i systemet som er blitt gjort de siste årene. Jeg lurer også litt på om det kan være lurt at vi bruker mer energi på å diskutere solkraft, mens vi bruker veldig mye tid på å diskutere annen, mer konfliktfylt kraft. Jeg lurer egentlig bare på om statsråden kan redegjøre enda litt mer for hvorfor regjeringen ikke ønsker å innføre de målrettede tiltakene som vi har pekt på, og krav som sikrer at det faktisk blir bygd ut solkraft på norske hus og næringsarealer, når vi ser at vi er så langt unna å nå de målene som regjeringen også har vært med på å sette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:57· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))

  Som allerede er belyst i debatten, har Stortinget satt et mål om 8 TWh strøm fra solenergi innen 2030. Vi har også et mål om 5 TWh fornybar kraft i næringsarealer langs motorveier og i andre nedbygde arealer. For å kutte utslipp, bevare arbeidsplasser og fase ut fossil energi fra energisystemet vårt trenger vi ny fornybar kraft, spesielt nå som Høyre, KrF, Rødt og Fremskrittspartiet har skapt massiv usikkerhet for havvindsatsingen, som vi har sett, og diskutert lenge, tidligere i dag. Solkraft på tak og grå arealer er kraft som er nesten helt uten negative konsekvenser for naturen. Det er desentralisert kraft som også er bra for beredskapen vår og for å kutte kostnader i strømnettet. Derfor satser EU og Storbritannia knallhardt på utbygging av solkraft. Men i Norge går det motsatt vei. NVE anslår at vi nå styrer mot beskjedne 2 TWh i 2030. Det er ikke bare litt under mål, men det er et politisk mageplask for solkraften. Regjeringen har ikke bare mislykkes i å følge opp målet, men de har også aktivt bidratt til at vi ikke når det. Regjeringen har økt skatten på salg av solkraft, og de har innført en ekstremt dyr norgespris, som gjør at investering i solkraft på hustak er nesten fullstendig ulønnsomt. Det vil Miljøpartiet De Grønne selvfølgelig gjøre noe med, og det er derfor vi har fremmet disse forslagene i dag. Med forslagene vi har fremmet her, vil vi igjen få sving på utbyggingen av solkraft. Vi vil sannsynligvis nå målet om 8 TWh, og vel så det, og vi vil kutte strømutgiftene for folk og bedrifter, øke energisikkerheten og redusere behovet for andre kraftutbygginger med større negative konsekvenser for naturen. Jeg er glad for at forslagene våre har fått støtte fra flere partier på Stortinget, og at det går mot flertall for forslaget om å ikke beskatte salg av overskuddsstrøm fra husholdninger. Jeg er likevel skuffet over at regjeringen motsetter seg tiltak som ville vært med på å løse mange av de problemene vi har i dag, på en gang. MDG har f.eks. foreslått garantipris for å gi trygghet til folk som produserer solkraft hjemme, regjeringen sier nei. Vi har foreslått bedre støtteordninger gjennom Enova, regjeringen sier nei. Vi har foreslått solkonto og delingsordninger som gjør det enklere å bruke egen strøm, regjeringen sier nei. Og når vi har foreslått krav om sol på nye bygg, nøler regjeringen og utsetter. Energiprisene, klimakrisen, naturkrisen og økonomien vår krever handling i solpolitikken, ikke mer nøling. Jeg tar med det opp forslagene nr. 15–17.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:05· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at representanten Sivertsen har brukt hvert eneste innlegg på å snakke om behovet for en ny oljeskattepakke. Altså: Hvem er det som har bedt om en ny oljeskattepakke? Det er ingen. Det er ikke oljenæringen selv, det er ikke leverandørindustrien, det er ikke verftene, det er ikke fagbevegelsen, og det er ikke næringslivet. Selv Aker BP-sjefen har sagt at oljeskattepakken fra 2020 ble unødvendig dyr og har spesifisert at når de ber om en ny aktivitetspakke, innebærer det ikke nye skattefordeler. Ingen har bedt om en ny oljeskattepakke. Likevel står Fremskrittspartiet på sitt, men nekter å ta inn over seg at fagbevegelsen, næringslivet og industrien – alle – ber dem om å snu i spørsmålet om havvind. Det er ikke interessant i det hele tatt. Jeg har lyst til å gjenta det: De som må bære konsekvensene av dette stuntet, er ikke representantene som sitter i denne salen. Det er de som har skoene på, som jobber rundt omkring i dette landet og har forventet at Stortinget skal fortsette å stille seg bak den nye grønne industrisatsingen. Vær så snill – man har tid. Jeg vil be representantene fra Høyre, Rødt, KrF (presidenten klubber) og Fremskrittspartiet om å snu.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:34· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Høyre og Fremskrittspartiet har åpenbart abdisert som næringspartier. Det har vi sett nå, og vi så det da de fjernet avgifter verdt 5,5 mrd. kr over natten før påske. Det er gammelt nytt. Nå har vi diskutert det allerede, og jeg har holdt et innlegg om det. Jeg har lyst til å rette oppmerksomheten mot Rødts standpunkt i denne saken. Representanten Marhaug kalte den motstanden vi har sett de siste dagene, en velregissert lobbykampanje. Det er det ikke. Det vi har sett nå, er at veldig mange, både fagbevegelsen og industrien, de som jobber i leverandørindustrien og på verftene, NHO, LO, en rekke av Rødts egne tillitsvalgte og en rekke av Høyres egne tillitsvalgte, sammen går ut og sier at dette er dårlig politikk og et dårlig vedtak. Det er ikke en velregissert lobbykampanje. Det er rett og slett uenighet om et standpunkt som Rødt tar, som ofrer og setter arbeidsplasser, klimamål og forutsigbarhet for næringslivet på spill. Når en samlet industri, fagbevegelse og klimabevegelse advarer om konsekvensene, er jeg helt ærlig skuffet over at Rødt stiller seg skulder ved skulder med Fremskrittspartiet, Høyre og KrF i en sak som risikerer å koste arbeidsplasser langs kysten og bremse en av våre viktigste klimasatsinger. Det er, med all respekt, et bemerkelsesverdig valg, mener jeg. Rødt er imot mer vindkraft og mer vannkraft, de er også for makspris på strøm og vil legge ned olje- og gassnæringen, sånn som vi i Miljøpartiet De Grønne også vil. Det er helt greit, men jeg sliter med å forstå hvor man skal finne kraften fra når man er imot enhver ny satsing på den industrien som kan være en del av klimaløsningen etter at vi skal erstatte den fossile energibruken vår i Norge med fornybar kraft. Da er spørsmålet: Hva er man villig til å ofre? Er det klimamålene, er det arbeidsplassene, er det leverandørindustrien? Hva er man villig til å ofre? For noe er det. Havvind er, som alle andre næringer, ikke risikofritt, men jeg mener at alternativet er så mye verre: det å ikke være i stand til å dekke framtidens energibehov eller å kutte norske utslipp. Det er også å fortelle alle arbeidsfolk og hele fornybarnæringen at norske politiske vedtak gjelder, men kun til Høyre og co. plutselig bestemmer seg for at de ikke gjør det lenger. Jeg mener det er en bekymringsverdig presedens som Høyre og resten av partiene som støtter dette forslaget, er i ferd med å lage. Jeg mener at det ikke bare skaper uforutsigbarhet for klimamålene, for klimaomstillingen, men også for hele næringslivet og alle de som ønsker å satse på norsk næringsliv. Det er bekymringsverdig, og jeg håper at partiene tar til vettet i løpet av debatten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:30· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Vi vet at vi allerede har nettoimportert kraft fra Europa i løpet av 2026. Vi vet at vi kommer til å trenge veldig mye mer kraft framover hvis vi skal klare å dekke framtidens energibehov. Vi ser et økende kraftbehov, f.eks. når det kommer til datasentre, som det jobbes med på andre felt. Jeg lurer på om statsråden kan redegjøre litt for hva som blir konsekvensene for den framtidige energimiksen i Norge og Europa hvis vi ikke får bygget ut havvind. Jeg er selv bekymret for at vi ender opp i en situasjon hvor vi ikke klarer å få bygget ut nok kraft til det som kommer til å være helt nødvendig når vi skal omstille Norge, men også når vi skal fortsette industriutviklingen og ha et forutsigbart energisystem i Norge i framtiden. Jeg lurer på om statsråden kan redegjøre litt for hva konsekvensene for energimiksen vil være hvis vi ikke får fullført prosjektene på flytende havvind.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:04· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det vi ser i dag, er at Høyre, KrF og Rødt og FrP samler seg om et forslag som skaper usikkerhet for næringslivet og hele fornybarsatsingen i Norge, setter arbeidsplasser på verftene og i leverandørindustrien i fare og potensielt gjør det vanskeligere å nå klimamålene våre og være med på å løse klimakrisen. Det er ikke hver dag, men her er vi. Høyre bruker så godt som hver eneste mulighet på å «mansplaine» resten av norsk politikk om betydningen av stabile rammevilkår – investorer skal kunne stole på politiske vedtak, bedrifter skal kunne vite hva som gjelder, og næringslivet trenger forutsigbarhet – men dette er tydeligvis ikke så viktig lenger, nå som nye Høyre virrer rundt på velgerjakt. Det er viktig å påpeke konsekvensene av dette vedtaket. De bæres ikke av representantene fra Rødt, Fremskrittspartiet, KrF og Høyre. De bæres av de ansatte på verftene, av lærlingene som håper på jobb, og av leverandørbedriftene som har satset på at Norge faktisk mener alvor når vi snakker om nye grønne næringer. Klimakrisen står nå og banker på døren. Allerede i dag ser vi konsekvensen, gjennom mer ekstremvær, hetebølger, tørke, flom og store flyktningstrømmer. Også i Norge, og spesielt på Vestlandet, kjenner vi konsekvensene. Klimakrisen fordrer at vi bytter ut kull, olje og gass med vind, vann og sol. Investeringstakten på norsk sokkel kommer til å gå ned, uansett om vi liker det eller ikke, og derfor trenger industrien vår andre oppdrag. Og uavhengig av det: Det finnes ikke et eneste scenario for hvordan framtidens energimiks i Europa og Norge skal se ut, uten en massiv satsing på havvind. Derfor reagerer nå industrien, fagbevegelsen og et samlet næringsliv. Derfor reagerer flere av Rødts egne tillitsvalgte og Høyres ordførere langs hele vestlandskysten. Jeg vil minne representanten Astrup på noen avisartikler. Den 6. januar 2022 på dn.no: «Høyre-topp Nikolai Astrup tror havvind kan bli større enn norsk vannkraft, men frykter at ‘krig’ mellom Ap og Sp forsinker industrieventyret.» Den 31. januar 2022 på nrk.no går Nikolai Astrup ut mot havvind-plan: «Regjeringen skaper usikkerhet om satsingen ...» Den 7. november 2023 står det på dn.no: «Høyre raser etter havvind-forsinkelser: – Slett politisk håndverk» Jeg kunne ha listet opp mange flere. Jeg registrerer at representanten Astrup og representanten Stokkebø mener at dette forslaget ikke vil få konsekvenser, og jeg har hørt KrF mene det samme. Men nå står altså et samlet næringsliv, fagbevegelsen, deres egne ordførere og mange tillitsvalgte og sier det motsatte. Det er de som skal bære konsekvensene av dette stuntet. Når alle disse varsler at dette får store konsekvenser for forutsigbarheten rundt fornybarsatsingen, synes jeg representantene skal bruke mindre tid på å argumentere for eget standpunkt og litt mer tid å ta inn over seg hva konsekvensen av dette forslaget faktisk er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:48· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))

  Miljøpartiet De Grønne støtter innføringen av CBAM i norsk rett. CBAM er med på å oppfylle et helt sentralt prinsipp, som handler om at forurenser skal betale, uansett hvor utslippene skjer. Når Europa har strammet inn klimapolitikken gjennom kvotesystemet, kan vi ikke samtidig akseptere at produksjonen flyttes til land med lavere krav og høyere utslipp. Da flytter vi jo bare problemet, vi løser det ikke. CBAM er et svar på en reell utfordring. Jeg mener at alle, uansett om man er for klimapolitikk til vanlig eller ei, bør være enig om at denne loven gjør at det blir mindre lønnsomt å importere varer med høye utslipp, og bidrar til å trekke hele markedet i en mer klimavennlig retning. Det er god klimapolitikk, men også god politikk for norsk og europeisk næringsliv. Denne helgen har vi nok en gang sett avisoverskrifter om varmerekorder. Denne gangen er det i Finnmark at det er nye rekorder som blir slått. Samtidig som jeg unner finnmarkingene litt sol og varme, ligger det et alvor bak de høye temperaturene vi opplever i Norge nå. Klimaendringene er i gang. De tar allerede liv, og de koster oss milliarder av kroner. Derfor er jeg glad for at EU tar klimaomstillingen seriøst. De neste årene skal vi erstatte kull, olje og gass med vind, vann og sol. Vi skal kutte avhengigheten av fossil energi, og vi skal legge til rette for sirkulærøkonomi og bærekraftige verdikjeder. God klimapolitikk handler om å bygge et bedre samfunn med renere luft, tryggere natur og nye, framtidsrettede arbeidsplasser, og det er spesielt det siste dette handler om. For MDG er det avgjørende at Norge følger utviklingen i EUs klimapolitikk tett. Det handler både om å bevare norsk næringsliv og om å kutte klimagassutslipp. Samtidig må vi også erkjenne at regelverkene som norske bedrifter skal følge, er komplekse, og derfor vil jeg understreke behovet for at regjeringen utarbeider en god veileder til norske aktører. Det er viktig for at næringslivet skal ha forutsigbarhet og tilgang på nødvendig informasjon fra myndighetene. CBAM representerer et viktig skifte i klimapolitikken, fra nasjonale tiltak til mer helhetlige, systembaserte virkemidler som påvirker globale markeder. Det er en utvikling som MDG ønsker hjertelig velkommen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:31· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Sætran, Ole Herman Sveian og Geir Pollestad om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren (Innst. 380 S (2025–2026), jf. Dokument 8:257 S (2025–2026))

  Skog har selvsagt mye å si for Norges evne til å kutte utslipp. Mer skog heier jeg på, men la meg være ærlig: Jeg er ganske bekymret for at denne saken blir et forsøk på å gjøre klimapolitikk til en øvelse i bokføring i stedet for å kutte faktiske utslipp. Skog- og arealbrukssektoren er viktig. Hvordan vi måler utslipp og opptak, betyr noe, men det som avgjør om framtidige generasjoner vokser opp på en jordklode som konstant er preget av ekstremvær, ekstremvarme, flyktningstrømmer eller avlingssvikt, er ikke metodevalg, men om vi faktisk klarer å kutte utslippene. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene kraftig, med minst 55 pst. innen 2030 og med opp mot 75 pst. innen 2035. Det er veldig store kutt. Det krever politisk mot. Det krever også vanskelige prioriteringer. Jeg mener ikke at det krever at vi politiserer selve regnemetoden. Klimaregnskapet skal være faglig robust, og det skal være etterprøvbart og sammenlignbart med andre land, men hvis vi begynner å gjøre beregningsmetoder til en politisk dragkamp i Stortinget, risikerer vi å undergrave det som er hensikten med klimapolitikken. Det er også god grunn til å minne om at regjeringen allerede arbeider med dette. Jeg skal holde det kort – takk til representanten Linda Monsen Merkesdal for gratulasjonen tidligere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:08· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Vi er veldig ivrige i MDG. Det ligger ikke an til flertall om forslaget om en egen oslofjordlov, men komiteen innstiller på at «det bør opprettes et prosjekt for å styrke koordineringen blant aktørene i arbeidet, med formål om å gjenopprette en god økologisk tilstand», som det er formulert i forslaget. Jeg lurer ganske enkelt på hvorfor Arbeiderpartiet ikke ser behovet for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:48· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Takk til Sofie Marhaug for presisering. Oslofjorden er i en alvorlig krisetilstand, og det er god grunn til at regjeringen har innført nullfiskeområder, altså områder der fiske er forbudt, og at disse dekker store deler av fjorden. Til tross for at sånne virkemidler berører mange folk, er det stor oppslutning i befolkningen om at vi må redde Oslofjorden, som er veldig viktig for veldig mange. Til og med statsministeren har trukket fram Oslofjorden som en av de viktigste sakene for han personlig. Oslofjorden sliter, og det er det veldig mange forskjellige grunner til. Tilførsel av nitrogen og forurensning fra kloakk og avløpsvann, industri og landbruk gir dårlig vannkvalitet. Nedbygging av strandsonen er et direkte problem for enkelte arter og for friluftslivet. Det er noe som også gjør naturen mindre robust. Også overfiske, både i fjorden og i nærliggende områder, er et problem. Enkeltsaker som allerede har blitt nevnt, som bygging av ny sprengstoffabrikk på Hurum, vil forsterke problemet med utslipp av nitrogen enda mer. Videre er det et problem med og et enormt behov for å restaurere mer natur som er helt eller delvis ødelagt, noe som er viktig for at Oslofjorden kan bli frisk igjen. Utfordringene skyldes veldig mange årsaker spredt over et stort geografisk område. Utslipp som skjer så langt unna som på Røros i Trøndelag havner plutselig i Oslofjorden. Inngrep som gjøres langs bekker og elver mange mil unna, kan bidra til såkalt overgjødsling. Utfordringene og løsningene ligger i mange sektorer, og det er etater og myndigheter på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå som må ta ansvar. Det hele er sammensatt, og – skal jeg være ærlig – ganske uoversiktlig. Innsatsen for Oslofjorden er derfor helt nødvendig at økes betydelig. Det er derfor gledelig at de rød-grønne partiene har blitt enige om å bruke 100 mill. kr mer i revidert nasjonalbudsjett på tiltak som vil hjelpe Oslofjorden. Det har vært en viktig prioritet for oss lenge, og det er det god grunn til. Men alt løses ikke med penger alene. Vi trenger sterkere lover og regler, og vi må oppnå godt samarbeid på tvers av de geografiske områdene, sektorene og myndighetene. Vi må også få med oss folk som allerede er veldig engasjert i denne saken, i dugnaden. MDG mener at en egen lov om Oslofjorden vil gjøre det lettere å få til en sterkere innsats for å redde fjorden. I hovedstadsregionen har vi gode erfaringer med den såkalte markaloven. Den gjelder for 17 kommuner, og har strengere regler for beskyttelse av skogsområdene der enn hva som gjelder andre steder. MDG mener at det kan fungere som en modell for en egen lov om Oslofjorden. Utover å få på plass en egen lov om Oslofjorden vil MDG også å få på plass flere nye verneområder i Oslofjorden og vurdere utvidelse av de to nasjonalparkene vi allerede har, nemlig Færder og Ytre Hvaler. Verneområdene er viktig for å beskytte de mest sårbare og verdifulle områdene våre. Det ligger ikke an til flertall for en egen lov om Oslofjorden, men det er bra at komiteen innstiller på at det bør opprettes et prosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i arbeidet, med formål om å gjenopprette en god økologisk tilstand i Oslofjorden. Det er i hvert fall et skritt i riktig retning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:15· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimakvoteloven og forurensningsloven (utvidet virkeområde) (Innst. 365 L (2025–2026), jf. Prop. 82 L (2025–2026))

  Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [12:15:50] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg starte med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Behandlingen har vært preget av bred enighet om behovet for et oppdatert og tydelig regelverk. Som saksordfører vil jeg understreke at dette i stor grad er en teknisk, men samtidig viktig lovendring. Forslaget innebærer å utvide virkeområdet til både forurensningsloven og klimakvoteloven sånn at regelverket bedre kan håndtere nye typer aktiviteter og sikre at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser. Forslaget innebærer å legge til rette for gjennomføring av EUs klimakvotesystem på nye områder, bl.a. transport av CO2 for lagring i geologiske formasjoner. Dette er en viktig del av utviklingen av karbonfangst og -lagring, som spiller en viktig rolle i å redusere utslippene våre. Jeg skal la de andre partiene redegjøre for sitt syn i saken, men Miljøpartiet De Grønne støtter lovforslaget. For oss er det helt grunnleggende at miljøregelverket vårt holder tritt med utviklingen. Nye teknologier og nye typer aktivitet, som marine geoingeniørtiltak, utfordrer eksisterende lovverk. Da må vi sørge for at regelverket er på plass før aktiviteten øker i omfang, ikke etter. Det er særlig viktig når vi snakker om havområdene. Havet er en av våre viktigste naturressurser og samtidig et sårbart økosystem. Tiltak som griper inn i naturlige prosesser, selv med gode intensjoner, kan ha uforutsigbare og potensielt alvorlige konsekvenser. Derfor trenger vi tydelige rammer og god kontroll. Samtidig er det også viktig at klimakvoteregelverket fungerer effektivt og helhetlig. Når nye aktiviteter, som transport av CO2, blir en del av klimapolitikken, må det være klart hvordan de reguleres, og denne lovendringen bidrar til nettopp det. Skal vi lykkes med klimapolitikken, må vi kutte utslipp og ta vare på naturen. Dette lovforslaget er et steg i riktig retning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:02· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv) (Innst. 338 L (2025–2026), jf. Prop. 67 L (2025–2026))

  Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [12:02:12] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken. Det har vært en ryddig og konstruktiv prosess, som vanlig, med god dialog på tvers av partiene. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og vi har fått innspill på problemstillinger knyttet til lovteknikk, EØS-forpliktelser og praktisk gjennomføring. Som saksordfører vil jeg også understreke at det har vært bred enighet om hovedretningen; at Norge trenger et tydelig og oppdatert regelverk for bærekraftige brensler, og at vi må legge til rette for å følge opp fornybardirektivet på en god måte. Så over til Miljøpartiet De Grønnes syn i denne saken. Jeg skal la de andre partiene redegjøre for sitt eget senere. Miljøpartiet De Grønne støtter forslaget til endringer i bærekraftige produkter-loven. Det er viktig at vi får på plass et tydelig hjemmelsgrunnlag for å fastsette krav til bærekraftig utslippsreduksjon for alternative brensler. Det vil gi et mer samlet og presist regelverk og ikke minst gjøre det enklere å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser i EØS-samarbeidet. Norsk næringsliv må kunne konkurrere på like vilkår som andre bedrifter i Europa, og vi må være en del av det grønne skiftet som allerede er i full gang i EU. Biodrivstoff kan være med på å redusere klimagassutslipp, men biodrivstoff som ikke oppfyller strenge bærekraftskriterier, kan i verste fall føre til økte utslipp, tap av natur og avskoging. Derfor er det helt avgjørende at vi stiller tydelige krav, og at disse kravene gjelder for alt drivstoff som omsettes i Norge. I dag er det et hull i regelverket. Alt biodrivstoff som omsettes i Norge, er unntatt CO2-avgiften, også det biodrivstoffet som ikke oppfyller bærekraftskriterier. Det betyr at vi risikerer at ikke-bærekraftig biodrivstoff utkonkurrerer både bærekraftige alternativer og fossilt drivstoff med avgifter. Det er en situasjon som både undergraver klimamålene våre og skaper urettferdig konkurranse. MDG mener derfor at denne lovendringen må følges opp med en klargjøring. Kun biodrivstoff som er sertifisert som bærekraftig, skal være unntatt CO2-avgift. Det vil være et effektivt virkemiddel for å styrke markedet i riktig retning og sikre at vi faktisk får klimakutt. Vi trenger et regelverk som virker. Derfor støtter vi forslaget og forventer tydelig oppfølging fra statsråden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:13· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Det har blitt nevnt flere ganger fra talerstolen at den forrige loven var utdatert, som om det er et argument for den nye loven som er framforhandlet. Det er ikke. Arbeiderpartiets opprinnelige forslag til motorferdsellov bygget på et grundig forarbeid gjennom en solid NOU som kom fra det såkalte motorferdsellovutvalget i 2024. I regjeringens opprinnelige forslag var mye av motorferdsellovutvalgets anbefalinger fulgt opp, men regjeringen svekket også noen grep, bl.a. ved å gi kommunene betydelig lengre tidsfrist for å innarbeide scooterløyper i arealplanene og gjøre det på en enklere måte. Regjeringen fikk derfor mye kritikk for det, og for manglende nasjonale føringer for kommunene. Altså, jeg må påpeke: Den forrige loven fikk kritikk for å være for dårlig for naturen, men behandlingen i komiteen resulterte i at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har gått sammen om et lovforslag som drar loven i fullstendig feil retning, hvis man overhodet bry seg om naturen. Jeg mener det er oppsiktsvekkende at det nye forslaget fra disse to partiene vraker hele grunnideen fra motorferdsellovutvalget, nemlig å stille krav om at snøscooterløyper skal planlegges i tråd med plan- og bygningsloven. Jeg mener også at kravet om helhetstenkning bortfaller når det skal være frivillig. Det åpnes også for mange flere unntak, og lovendringer som i sum kan gi mer kjøring i naturen. Et eksempel på det er at det blir opp til kommunene å bestemme hvor lang snøscootersesongen skal være, også i reinbeiteområdene. Regjeringens forslag innebærer at sesongen i reinbeiteområdene må avsluttes tidligere. Det var klokt. Videre har Ap og FrP blitt enige om å begrense Statsforvalterens innsigelsesmuligheter ytterligere i motorferdselsaker. Poenget mitt er at det var mulig å lage en ny motorferdsellov som faktisk ivaretar naturen bedre, og som kunne vært en bedre og mer oppdatert versjon av den forrige loven, men som faktisk ikke ofret sårbar natur på veien. Jeg er skuffet over at stortingsflertallet nå bruker det at man har hatt en utdatert lov, som et argument for å lage en ny lov som ikke i stor nok grad verken har konsultert med samiske interesser eller i like stor grad tar vare på naturen. Jeg synes det er et dårlig argument, og jeg synes at det er synd at Arbeiderpartiet, som pleier å være opptatt av trygg og ordentlig saksforvaltning, nå ikke følger opp med å konsultere med f.eks. samiske interesser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:22· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Da regjeringen la fram sitt forslag til ny motorferdsellov i mars, fikk den kritikk fra natur- og friluftsorganisasjoner for å gi kommunene for vide fullmakter og for svake nasjonale føringer. Nå har Arbeiderpartiet gått sammen med Fremskrittspartiet og gjort forslagene enda svakere for naturen. Det mest oppsiktsvekkende er at Ap og FrP vraker selve hovedgrepet fra motorferdsellovutvalget, nemlig kravet om at snøscooterløyper skal planlegges etter plan- og bygningsloven. Det var nøkkelen til å sikre en helhetlig arealforvaltning og grundige vurderinger av naturkonsekvensene. Nå blir dette helt frivillig. Konsekvensen er helt åpenbar: Det blir flere unntak, mindre kontroll og større risiko for mer motorferdsel i den sårbare naturen vår. Ap og Fremskrittspartiet åpner bl.a. for at kommunene selv kan bestemme lengden på snøscootersesongen i reinbeiteområder. Det vil også begrense statsforvalterens mulighet til å gripe inn når natur- og miljøhensyn står på spill. Jeg tror kanskje at det mest alvorlige likevel er prosessen. Endringene er så omfattende at Stortinget nå står i fare for å vedta en lov uten å vite hvilke konsekvenser den vil få for naturen, friluftslivet eller samiske interesser. Det er verken gjennomført nye utredninger eller nye konsesjoner, heller ikke med Sametinget, som Lars Haltbrekken og SV allerede har påpekt. Det er skuffende at Arbeiderpartiet, som gjerne har lyst til å framstå som et ansvarlig styringsparti, har valgt å gå denne veien sammen med Fremskrittspartiet. Resultatet kan bli mer kjøring i naturen, større belastning på sårbare områder og svakere vern av tradisjonelt friluftsliv. Natur- og miljøorganisasjonene fryktet som sagt allerede at regjeringens opprinnelige forslag ville føre til mer motorferdsel. Med Aps og FrPs nye kurs er det vanskelig å se at den frykten har blitt noe mindre – heller tvert imot. I sum er det så mange endringer i forhold til lovproposisjonen fra regjeringen at jeg mener det er fullstendig uansvarlig å vedta en sånn lov uten noe utredning av konsekvensene eller nye konsultasjoner med samiske interesser. Med dette ligger Stortinget an til å vedta en lov vi ikke aner konsekvensene av. Jeg må faktisk si at jeg er ganske skuffet over Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men jeg ser at det er nødvendig, og det er fordi debatten har beveget seg langt bort fra fakta og inn i en fortelling som rett og slett ikke stemmer. La oss begynne der, med fakta. For det første: Nullvekstmålet, altså målet om at veksten i persontransport i byområder skal tas med kollektiv, sykkel, og gange, er ikke noe staten har dyttet på Stavanger mot deres vilje. Det er et mål det er bred politisk enighet om, både lokalt og regionalt. Stavanger har selv stilt seg bak det, og da kan vi ikke noen år senere late som at det kom ovenfra og er helt urimelig. For det andre er det blitt hevdet at statsforvalteren krever over tusen sykkelparkeringsplasser for IKEA, og det er rett og slett feil. Statsforvalteren har ikke fastsatt et konkret krav til antall sykkelparkeringsplasser i sitt vedtak. Det som er gjort, er å vise til gjeldende parkeringsnorm i planen, en norm som allerede er politisk vedtatt. For det tredje har statsforvalteren heller ikke sagt at IKEA bare kan ha 183 parkeringsplasser. Det som er sagt, er at dersom man har lyst til å fravike planen så betydelig som det legges opp til her, må det skje gjennom en ordinær planprosess, altså med åpenhet og høring og grundige vurderinger, ikke gjennom en dispensasjon. Det er et viktig prinsipp, fordi plan- og bygningsloven er ikke laget for å være en formalitet som man hopper over hver gang det er upraktisk. Den er laget nettopp for å sikre forutsigbarhet, helhetlig arealbruk og demokratisk medvirkning. Det er helt legitimt å diskutere forholdet mellom stat og kommune. Det er også legitimt å være opptatt av lokalt selvstyre, men da må vi være ærlige om hva denne saken faktisk handler om. Dette handler ikke om at staten overkjører lokaldemokratiet, som har gjort alt riktig. Det handler om at det er en kommune som har gitt en dispensasjon som strider mot egne vedtatte mål og planer. Da må statsforvalteren selvfølgelig få lov til å gjøre jobben sin og påpeke nettopp det. Det er også blitt tegnet et bilde av at miljøpolitikken er helt løsrevet fra virkeligheten, og det er blitt sagt at ingen sykler til IKEA. Men dette er en stråmann, for spørsmålet er ikke om alle skal sykle hjem med en sofa på ryggen. Spørsmålet er hvilke transportsystem vi bygger rundt sånne etableringer, og hvilke vaner vi legger til rette for over tid. Når vi vet at transport står for en stor andel av utslippene våre, og vi samtidig har forpliktet oss til å redusere biltrafikken i byområdene, da må det også være lov til å gi det konsekvenser i konkrete saker. Jeg må si at når stortingsrepresentanter går ut med så bastante påstander, som overhodet ikke stemmer, bidrar det til å undergrave demokratiet, tilliten til forvaltningen og politikken. Enten har man ikke satt seg godt nok inn i saken, eller så velger man å forenkle og spisse for å vinne oppmerksomhet, og ingen av de delene er særlig betryggende. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener det er fullt mulig å finne gode løsninger for IKEA på Forus. Det sier også flertallet i komiteen, og det er jeg glad for. Dialogen med kommunen pågår, og det er gode muligheter for å få en planendring som ivaretar både næringslivets behov og våre felles klimamål. Men det må skje på riktig måte, gjennom åpne og demokratiske prosesser, og ikke med å skyve planverket til side når det blir litt upraktisk, og heller ikke med å forenkle en sånn debatt som dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:50· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))

  Dette er viktig. Når Europa strammer til klimapolitikken og gjør forurensning dyrere, så åpner det enorme muligheter for land som klarer å kutte utslipp og samtidig videreutvikle industrien, arbeidsplassene og verdikjedene. Her bør selvfølgelig Norge ligge i front, som vi ofte gjør. Jeg var akkurat og besøkte Northern Lights og BIRs avfallsforbrenningsanlegg, og det er helt tydelig: Vi har kompetansen, vi har industrien, og vi har allerede tatt viktige steg i riktig retning gjennom Langskip, Northern Lights og resten av CCS-satsingen i Norge. Men lagringsprosessene er, som det allerede har blitt godt forklart, i stor grad tilpasset de aller største utslippspunktene og ofte også internasjonale kunder. Da hjelper det lite for de delene av norsk industri som blir stående igjen på perrongen. Og utslippene i Norge er ikke samlet på ett sted. De er i industriklynger langs kysten og i lokalsamfunn over hele landet, i Grenland, på Haugalandet, på Mongstad, i Mo i Rana. Mange av disse utslippspunktene er store nok til å være avgjørende for det norske utslippsregnskapet og for å nå klimamålene, men for små til å passe inn i den infrastrukturen som bygges i dag. Derfor trenger vi det som SV og resten omtaler som Kortskip, et nasjonalt system for transport og mellomlagring av CO2, som faktisk er bygget for norsk industri, og ikke bare de største utslippspunktene. Dette handler om klima, men det handler også om industriell makt og økonomisk trygghet i framtiden, for i årene som kommer, vil lavutslippsprodukter være et konkurransefortrinn. Det gjelder sement, det gjelder stål, det gjelder verdikjeden for bygg og industri. Da holder det ikke å håpe at markedet ordner opp alene. Historien om norsk industri er også en historie om at staten har tatt ansvar for å bygge infrastruktur som markedet ikke har klart å utvikle på egenhånd. Vi gjorde det med kraften, vi gjorde det med oljen og gassen, og vi gjorde det igjen nå, med CO2-håndteringen. Derfor er jeg også glad for at vi i dette forslaget ber regjeringen om å etablere et nasjonalt veikart for karbonfangst og -lagring fram mot 2030, 2035 og 2040. Jeg vil takke SV for et godt representantforslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:44· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Kjernekraftutvalget leverte nylig en grundig rapport om mulighetene for å etablere kjernekraft i Norge. Rapporten konkluderer med at kjernekraft er trygt, gitt omfattende sikkerhetstiltak, og at kjernekraft kan passe godt inn i den norske energimiksen. Men utvalget konkluderte også med noe som er blitt godt belyst allerede: at kjernekraft er dyrt. Det vil kreve mye offentlige midler å koble det på nettet, og det tar lang tid å bygge ut. Erfaringene fra Europa viser noenlunde det samme: Kjernekraft er viktig for energisikkerheten, og det bidrar til å kutte utslipp, men det bygges i stor grad med tung statlig involvering og betydelig økonomisk risiko for fellesskapet. MDG støtter kjernekraft i Norge, for vi trenger all den grønne kraften vi kan få om vi skal klare å erstatte kull, olje og gass. Men det betyr ikke at vi kommer til å stemme for Fremskrittspartiets forslag om å etablere en helt ny kjernekraftindustri i Norge gjennom et representantforslag på Stortinget. Når man hører på Fremskrittspartiet i denne debatten, kan det nesten virke som at det å sette opp et par kjernekraftverk i Norge er en rask løsning på et akutt problem. Det er det ikke. Kjernekraft kan være en del av den europeiske, og gjerne også den norske, energimiksen på lang sikt, men det hjelper oss ikke med å dekke kraftbehovet i Norge på kort sikt når vi styrer mot kraftunderskudd i Norge de neste årene. Skal vi lykkes med etablering av kjernekraft i Norge, som jeg også gjerne vil, så nytter det ikke med hopp-og-sprett-politikk eller en slags forslagsbonanza fra Fremskrittspartiet i Stortinget. Da må vi heller gå sammen om en politikk som kan stå seg over tid. Derfor er jeg veldig glad for at de rød-grønne partiene har funnet sammen om en stortingsmelding for kjernekraft i Norge, og at regjeringen har blitt med på å starte opp arbeidet. Det tror jeg er klokt, og jeg tror det er en smartere måte å angripe dette spørsmålet på enn en haug med superspesifikke forslag som vi ikke vet konsekvensene av. Jeg anbefaler med dette komiteens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:12· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Representanten Sivertsen sa at vi drev med eventyrfortellinger. Verftsindustrien ber om nye oppdrag i havvind, ikke først og fremst nye oppdrag i oljenæringen. Det er Fremskrittspartiet imot. EU har lyst til å fase ut fossile brensler innen 2050. FrP tror tydeligvis ikke på det. IAEA-sjefen mener at å satse på flere olje- og gassfelt nå ikke kommer til å løse energikrisen. Det er tydeligvis også representanten Sivertsen uenig i. Statistisk sentralbyrå, Klimautvalget 2050 og Statsforvalteren i Rogaland og i Vestland har alle vært enige om at det som er lurt, er å lage en utfasingsplan eller iallfall en plan for sluttfasen av norsk olje- og gassnæring. Det er tydeligvis også Fremskrittspartiet imot. Selv Aker BP-sjefen sa at oljeskattepakken fra 2020 ble for dyr, og at den ikke nødvendigvis var klok politikk. Da lurer jeg på: Hva er det alle disse forstår, som Fremskrittspartiet ikke forstår? Eller hva er det Fremskrittspartiet forstår, som resten av disse ikke forstår? Jeg mener at når klimakrisen er på sitt aller hissigste, trenger vi politikk som gjør oss mindre avhengig av fossile brensler, ikke mer, som Fremskrittspartiet legger opp til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:01· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  I representanten Sivertsens innlegg klarte han først å si at han var redd for at oljenæringen ikke turte å si det de mente. Så var det verftene som ikke turte å si det de mente, og så var det MDG som var «klimafanatikere». Jeg tror ærlig talt at verftene og oljeindustrien faktisk bare er uenig med representanten. Jeg sier ikke det bare for å være reklameagent, verken for verftsindustrien eller for oljenæringen, nødvendigvis, men jeg tror man må komme til en erkjennelse av at når man ber om politikk som verken verftsindustrien eller oljenæringen ber om, er det kanskje bare FrP som, som vanlig, har landet på feil konklusjon. Alle partier i Norge er for å forsyne Europa med den gassen de trenger, i den sikkerhetspolitisk krevende situasjonen man står i nå, men det vi diskuterer her, er jo investeringer på sokkelen mange tiår fram i tid. Når vi vet at Europa setter seg ambisiøse klimamål – og de har nådd hvert eneste klimamål de har satt seg til nå – er det ingen grunn til at vi, som selger 99 pst. av gassen vår og godt over 70 pst. av oljen vår til Europa, skal tenke at vi ikke skal omstille oss i takt med den omstillingen som uansett skjer. Jeg er genuint bekymret for at vi blir sittende igjen på perrongen når resten av verden omstiller seg, istedenfor å ta lederskap i den omstillingen. Det finnes ingen land som har bedre forutsetninger for å kutte egne utslipp og for å bytte ut vår fossilindustri med fornybare energikilder i stedet. Vi har rike naturressurser, vi har lang kompetanse fra en lang oljealder, og vi har noen av de klokeste folkene i verden. Jeg er, helt ærlig, skuffet over hvor pessimistisk samtlige av de største partiene i Norge er, på vegne av Norges evne til å omstille seg. Jeg håper at videre diskusjoner om framtiden på norsk sokkel handler – faktisk – om å avvikle for å utvikle andre næringer, som sårt trenger at vi bruker litt mer tid på å diskutere dem i denne salen, og litt mindre tid på hvordan vi kan hjelpe den rikeste og mektigste næringen i Norge med enda mer skattelettelser, som Fremskrittspartiet foreslår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:45· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Regjeringen har gjentatte ganger, i forbindelse med EUs nye arbeid med Arktis-strategien, vært i Brussel og prøvd å overbevise europeiske parlamentarikere om å gå bort fra sitt moratorium eller ønske om moratorium mot oljeboring i Arktis. Jeg lurer på hvor mange ganger og hvor mye energi regjeringen og statsråden selv har brukt på å prøve å overbevise EU om å svekke egen klima- og naturpolitikk. Jeg lurer også på om statsråden kan si litt nærmere hva man tror kommer til å skje, hvilke arbeidsplasser man tror kommer til å stå i fare hvis vi ikke klarer å omstille Norge i takt med at Europa skal fase ut fossile brensler fortere enn det vi planlegger for her hjemme i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:43· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Jeg nevnte det i innlegget mitt: EU skal være fossilfritt innen 2050, og innen 2040 skal de ha kuttet 90 pst. av utslippene sine. Resten av verden investerer dobbelt så mye i fornybar energi som i fossil energi, og de investerer også mye mer i å omstille fossiløkonomien over til fornybar. Den siste tiden har vi sett at statsråder i regjeringen din flere ganger har vært ute og oppfordret EU-parlamentarikere til å svekke egen klimapolitikk. Kan statsråden si noe om hvor mye penger som brukes fra norsk lobbyisme på å overbevise EU om å svekke egen klimapolitikk? Det er det første spørsmålet mitt. Jeg lurer også på hva som skjer med alle arbeidsplassene som statsråden selv nevnte i sitt eget innlegg, de 200 000, når produksjonsfallet kommer når Europa omstiller seg bort fra olje og gass?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:25· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  2025 var det varmeste året som noensinne er målt. Klimaendringene, de er her nå. Det koster allerede milliarder i hus, arbeidsplasser, kroner og menneskeliv. Imperial College London anslår at 16 500 mennesker i Europa døde på grunn av økt hete bare i fjor. Hovedårsaken til klimaendringene er og forblir brenning av kull, olje og gass. Det er ikke ofte jeg blir sur når jeg står på denne talerstolen, men denne debatten gjør meg så oppgitt, for når liv ødelegges av ekstremvær, skjer det ikke fordi det ikke finnes alternativer, men fordi vi ikke gidder å ta dem i bruk. Og det finnes ingen land som har bedre forutsetninger for å kutte klimautslipp enn det Norge har. Norge er et prakteksempel på at det er mulig å drifte et kraftsystem uten fossil energi, og på at elektriske biler, båter og anleggsmaskiner fungerer. Vi mangler ikke de tekniske løsningene på klimakrisen, men vi mangler politikere med mot og vett til å gidde å gjøre noe med det. Jeg mener at det er sprøtt å fortsette å lete etter enda mer olje og gass når klimamålene ikke er mulige å nå hvis vi skal brenne den gassen og oljen som vi allerede har funnet. Klimakrisen fører allerede til ressursmangel, sykdomsspredning og store flyktningstrømmer. Faktisk må en person flykte fra hjemmet sitt på grunn av klimaendringene hvert eneste sekund. Likevel vil forslagsstillerne i Fremskrittspartiet og Høyre lete etter enda mer, og attpåtil i den mest sårbare naturen vi har. Fremskrittspartiet har sagt det allerede i debatten, at verden trenger mer olje og gass i lys av energikrisen. Felles for Fremskrittspartiet og altfor mange andre partier i denne salen er at de later som de vet bedre enn sjefen for Det internasjonale energibyrået, som nylig sa til The Guardian at å åpne nye oljefelt ikke vil gjøre noen ting for å løse energikrisen eller senke prisen på olje. Løsningen, sier han, er å satse stort på alternativene – sol, vind og vann. EU skal være fossilfritt innen 2050, og innen 2040 skal de ha kuttet 90 pst. av utslippene sine. Resten av verden investerer dobbelt så mye i fornybar energi som de investerer i fossil energi, mens her hjemme i Norge investerer vi seks ganger mer i vår fossilindustri enn i all annen industri til sammen. Med all respekt: Det gir ingen mening. Norge tviholder på en næring som resten av verden jobber på spreng for å bli kvitt. Derfor er jeg glad for at det er blitt et bredt flertall mot Fremskrittspartiets forslag. Men helt alvorlig: Det haster at resten av partiene i norsk offentlighet kommer seg ut av oljetåken og blir med på Miljøpartiet De Grønnes forslag for en mer klima- og naturvennlig vind- og solpolitikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:02· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om ny modell for utjevning av nettleie (Innst. 285 S (2025–2026), jf. Dokument 8:171 S (2025–2026))

  Her forleden vedtok et bredt sammensatt storting en rekke forslag som sikrer raskere nettutbygging og en mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett, men da bør vi også stille oss spørsmål om hvorvidt dagens modell for finansiering av strømnettet er god og rettferdig nok. Det har jo SV allerede gjort i dette forslaget. I dag finansieres strømnettet i hovedsak gjennom nettleien, som betales av folk og bedrifter, men det er store geografiske forskjeller i hvilken nettleie folk betaler, ut fra hvor i landet man bor, som man allerede har vært inne på her. Hvis man f.eks. bor i Modalen i Vestland, betaler man gjerne fire ganger høyere nettleie enn dem som bor i Oslo. Prisen på nettleien skyldes jo ikke noe brukeren selv har noen kontroll over, men heller om man f.eks. bor i et område med en krevende topografi eller i et område hvor det gjøres store investeringer i nettet framover. Elektrisk kraft er et nødvendighetsgode, og da kan vi ikke ha et system hvor enkeltpersoner blir sittende igjen med en uforholdsmessig stor del av regningen for en utvikling som er både politisk vedtatt og nasjonalt ønsket. Derfor mener Miljøpartiet De Grønne, sammen med flere partier, at vi trenger en mer rettferdig modell, en modell der nettleien utjevnes slik at forskjeller mellom regioner reduseres. Det tror jeg også er viktig for å gjøre det forutsigbart over tid, slik at man ikke er avhengig av årlige bevilgninger som kan variere. Jeg vil takke SV for forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:30· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Tor Mikkel Wara om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål (Innst. 283 S (2025–2026), jf. Dokument 8:174 S (2025–2026))

  Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [14:30:01] (ordfører for saken): Energi- og miljøkomiteen har hatt til behandling Fremskrittspartiets representantforslag, som ber regjeringen utrede og framlegge en helhetlig analyse av de samfunnsøkonomiske kostnadene av at Norge reduserer klimagassutslippene med 70 pst. fra 1990-nivå innen 2035. Dette forslaget har vært behandlet på ordinær måte i komiteen, statsråden har uttalt seg, og vi har hatt skriftlig høring i saken. Flertallet i komiteen innstiller på at representantforslaget ikke vedtas, og jeg skal la de ulike partiene redegjøre for sin egen begrunnelse for det, men jeg vil uansett takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken, som vanlig. Jeg vil så gå over til hvorfor MDGs standpunkt er som det er i denne saken, men før jeg skal gjøre det, skal jeg sitere Sylvi Listhaug i VG 17. september 2024. «Vi utreder og utreder og utreder. Det er vel og bra, men det har gått altfor langt. Vi skal redusere kostnadene og antallet offentlig utredninger (NOU) kraftig.» Det er allerede gjort grundige beregninger av hvor mye Norges klimamål har kostet, og i likhet med Sylvi Listhaug ser ikke jeg behovet for å bruke store ressurser på flere utredninger, særlig ikke av politikk som allerede er vedtatt og allerede er gjennomført. Det er ikke treffsikker bruk av skattebetalernes penger, og det ville ha vært et sløseprosjekt, etter Miljøpartiet De Grønnes mening. Jeg vil også tørre å påstå at enda en gigantisk utredningsfloke, slik dette forslaget ville ha skapt, hadde vært kronen på verket på Listhaugs utredningstårn. Regjeringen redegjør nemlig allerede hvert år for kostnader, virkemiddelbruk og planlagt utslippsreduksjon i sin klimastatus og -plan, altså Grønn bok, og nye virkemidler utredes med kostnadsvurderinger i tråd med utredningsinstruksen, som i alle andre saker. Derfor kommer Miljøpartiet De Grønne til å stemme mot Fremskrittspartiets representantforslag. Det har vært fint å være ordfører for denne saken, og jeg ønsker komiteen en god debatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:27· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Tusen takk for svar. Vi fremmer en rekke forslag. Noen av dem ligner veldig på forslag som Arbeiderpartiet selv stemte for i 2020. Jeg lurer på hva som har endret seg siden 2020, da Arbeiderpartiet støttet forslagene om å styrke arbeidet mot grov miljøkriminalitet, som gjør at man ikke har lyst til å støtte dem i 2026.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:25· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  I de tilfellene man faktisk har gitt konsekvenser for alvorlig miljøkriminalitet, har det ofte vært med bøter, og de bøtene er ofte veldig små. I eksempelet jeg tok opp tidligere på talerstolen, nevnte jeg at Grieg Seafood, som er et selskap som tar ut over 7 mill. kr i overskudd i omsetning, bare har fått 450 000 kr i bot. Det er ca. det samme som at en vanlig person med vanlig årsinntekt hadde fått en bot på 42 kr for å ødelegge fjorder og for dyreliv. Jeg lurer på om statsråden er enig i at så lave strafferammer eller så lav håndheving av strafferammen gjennom møter egentlig er avskrekkende, eller at det ikke følger opp den hensikten som det skal ha?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:24· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Vi har sett at enkeltpersoner som begår en mildere form for miljøkriminalitet, ofte blir straffet og straffes grovt. Vi ser likevel at bedriftsledere veldig sjelden blir straffet når de står ansvarlig for selskap som bevisst har begått ulovlig miljøkriminalitet. Miljødirektoratet har også pekt på at f.eks. Equinor har et kulturproblem når det gjelder både helse og miljøkriminalitet. Jeg lurer derfor på om statsråden mener det er riktig at vi så sjelden ser at bedriftsledere blir siktet for alvorlige miljølovbrudd, og om regjeringen i arbeidet som er påbegynt, har lyst til å ta initiativ til å endre denne praksisen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:22· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  En gjennomgang i Klassekampen i 2020 viste at av 3 528 ulovlige utslipp, hvor nesten 500 av dem var store og grove ulovlige utslipp, hadde Miljødirektoratet kun anmeldt 11 av tilfellene. Ved flere anledninger har vi også sett at Miljødirektoratet har gitt selskaper forurensningstillatelser med ettervirkende kraft, i stedet for å anmelde ulovlig utslipp. Da lurer jeg på om statsråden vil svare på om han er enig i at dagens håndheving av forurensningsloven i praksis er for svak, og om han har lyst til å styrke Økokrim og politiets arbeid med miljøkriminalitet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:16· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Det er et paradoks i norsk miljøpolitikk at vi på papiret har strenge lover mot miljøkriminalitet, men at vi i praksis har noe som ligner på straffefritak. Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor tre konkrete forslag. For det første for å styrke arbeidet mot miljøkriminalitet i Økokrim og politidistriktene, for det andre for å sørge for at påtalemyndigheten i større grad sikter bedriftsledere for alvorlige brudd på forurensningsloven, og for det tredje for at Miljødirektoratet og Havindustritilsynet i langt større grad skal politianmelde lovbrudd. Stortinget har satt høye strafferammer, problemet er at lovverket ikke blir håndhevet. I dag er realiteten at det i veldig mange tilfeller er billigere å bryte loven enn å faktisk følge den. La meg gi et konkret eksempel: Grieg Seafood fikk en bot på 400 000 kr etter grov, ulovlig forurensning i norsk fjord. For et selskap med hundrevis av millioner i årlig omsetning er det en bagatell. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle, det er et mønster. Økokrim advarer i sin rapport om miljøkriminalitet om at miljøkriminalitet både er lønnsomt og lett å slippe unna med. Når risikoen er lav og gevinsten er høy, sier det seg selv hva som skjer. Det ser vi også i petroleumsnæringen. Over flere år er det avdekket tusenvis av ulovlige utslipp av giftige kjemikalier, men bare en håndfull av dem har blitt politianmeldt. I noen tilfeller har myndighetene til og med valgt å gi tillatelser i etterkant, i stedet for å reagere på ulovlig forurensning. Når myndighetene sender et signal om at ulovlige handlinger tolereres så lenge de utføres av mektige selskaper og bedriftsledere, sender vi et signal om at loven ikke gjelder for alle. Det har konsekvenser. På Melkøya har Equinors arbeidere rapportert om alvorlige helseplager knyttet til mulige underrapporterte utslipp. På Mongstad er Equinor siktet for grove brudd på forurensningsloven. Økokrim mener at det er tilfeldig at det ikke har gått noen liv tapt allerede. I havnæringen varsles det også om kvotejuks, ulovlig medisinbruk, forurensning og rømming av fisk. Det er ikke bare et miljøproblem, det er et arbeidsmiljøproblem, det er et rettssikkerhetsproblem, og det er et problem for seriøse aktører som faktisk følger reglene i Norge. Vi vet at det er bedriftslederen som har ansvaret. Likevel ser vi nesten aldri at ledere blir siktet eller straffet, og det holder ikke. Dersom konsekvensene av å bryte loven er små, vil loven også blir brutt. Derfor må vi gå fra symbolske reaksjoner til faktisk håndheving. Vi fremmer flere forslag som vi tror kommer til å hjelpe oss på veien dit. Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne fremmer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:43· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne

  De siste månedenes oljepriser har vist hvor sårbare vi blir når familier og bedrifter avhenger av fossil energi. Olje, kull og gass gir høye og ustabile priser, forurensning og klimaendringer. Løsningen er å elektrifisere samfunnet og elektrifisere økonomien vår. Det har mange norske bedrifter forstått. De roper etter ren energi, men de får ikke alltid svar. Nettkapasitet har blitt en flaskehals, og et fullt nett hindrer både utslippskutt og grønn industri. Rundt halvparten av energibruken vår er fortsatt fossil, og skal vi fase ut det, trenger vi mer fornybar kraft og mer nett. Men dette handler ikke bare om å bygge mer. Det handler også om å bygge smartere. For det første må klima og natur få en større vekt. MDG har vært tydelig på at ikke alle prosjekter i nettkøen er like gode. Kapasiteten vår er knapp, og da må vi prioritere prosjekter som faktisk gir utslippskutt og samfunnsnytte, ikke bare dem som bruker mest strøm. For det andre må vi ta i bruk ny teknologi for å utnytte nettet bedre. Fleksible løsninger som tilkobling på vilkår kan gi strøm til flere, uten nødvendigvis å bety mer inngrep i naturen. Mye av det samme kan vi også oppnå med økt innslag av batterier i nettet vårt. Derfor foreslår MDG også å åpne for at nettselskapene kan eie og drifte batterier, ikke bare til rene nettformål, men også som en aktiv del av løsningen på kapasitetsutfordringene. Batterier avlaster nettet og gjør det mulig å integrere mer sol og vind uten å bygge ned like mye natur. Vi står i en dobbel krise, både klimakrisen og naturkrisen, og da må vi også ha doble mål: kutte utslipp og samtidig redusere inngrepene i naturen. Løsningen er ikke bare mer av det vi allerede har gjort i all evighet, men smartere, grønnere og mer fleksible systemer. MDG vil ha et kraftsystem som lever på klima og natur, men også en rettferdig fordeling av de knappe ressursene våre. Dette forslaget mener jeg er et riktig steg i riktig retning, men jeg håper å få med Stortinget på enda flere av forslagene fra Miljøpartiet De Grønne. Jeg tar med det opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne har fremmet i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202610:37· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  De store utfordringene i vår tid løses ikke med alenegang, heller ikke med utopiske teorier om allianser som ikke finnes – ikke i helsepolitikken, ikke i klimapolitikken, ikke i energipolitikken og heller ikke i forsvarspolitikken. Miljøpartiet De Grønne er tuftet på solidaritet mellom mennesker, land og generasjoner, og når mange flere nå virker å tenke at løsningen på en mer uforutsigbar verden er å tenke mer på seg selv og sine egne interesser, går selvfølgelig Miljøpartiet De Grønne motsatt vei. Vi vil ha mer samarbeid, ikke mindre, og det gjelder også med EU. Norge er en liten, åpen økonomi som påvirkes direkte av globale kriser. To tredjedeler av norsk eksport går til EU og EØS. Over 400 000 norske arbeidsplasser avhenger av EØS-avtalen. Utenriksministeren sa i redegjørelsen at Norge er verdensmester i den smale øvelsen å samarbeide med EU uten å være medlem. Han sa også at samarbeidet blir stadig vanskeligere, og den åpenbare løsningen på det er å starte prosessen mot et nytt EU-medlemskap. Jeg merket meg også at utenriksministeren snakket om at skillet mellom klimapolitikk og sikkerhetspolitikk er i ferd med å viskes ut. Det er et veldig viktig poeng. Et godt eksempel på det er satsingen på fornybar energi, som EU-kommisjonen nå har begynt å omtale som «kortreist hjemmelaget energi». Iranske myndigheter kan stoppe oljen ved Hormuzstredet, men de kan ikke stoppe solen. Putin kan stenge gassrørledninger, men han kan ikke stoppe vinden. Mer fornybar energi gir mer frihet, lavere strømpriser, bedre vilkår for industrien, lavere klimagassutslipp og renere luft. Europa blir tryggere i takt med at avhengigheten av energiimport går ned. Island snuser nå på EU-medlemskap. Den 29. august går islendingene til urnene for å bestemme om forhandlingene om EU skal gjenopptas. Går Island inn i EU, er Norge det eneste landet i Norden som står utenfor unionen. EFTA vil selvfølgelig da bli langt mindre viktig. Dermed vil Norges rolle i Europa svekkes i en tid da det europeiske samarbeidet bare blir tettere og tettere på stadig flere områder. EU-kommisjonen varsler nå at fiskeripolitikken, som har vært blant nei-sidens aller viktigste ankepunkter mot EU-medlemskap, kan bli unntatt fra en eventuell EU-avtale for Island. Det bør flere i denne salen merke seg. Jeg synes utenriksministeren holdt en god redegjørelse – det eneste er at den munnet ut i feil konklusjon. I en tid da verdensordenen er i ferd med å snus på hodet, er ikke svaret å legge lokk på EU-debatten. Det er heller ikke å trenere innføringen av viktige energidirektiv, som vi har sett altfor mye av i denne salen. Det er heller ikke å framstille EU som et byråkratisk monster fjernt fra folks virkelighet, som mange i denne salen også forsøker å gjøre. Hvis noen partier ikke liker EUs klimapolitikk eller annen politikk, kunne det vært en fordel å påvirke den politikken fra innsiden, som Sverige nylig lyktes med i energipolitikken. Verden forandrer seg. Russland er en direkte trussel mot Europas sikkerhet, USA er en stadig mer uforutsigbar alliert, og bakom lurer selvfølgelig Kina. Det er EU som står oss suverent nærmest, både geografisk, økonomisk, politisk, kulturelt, historisk og sikkerhetspolitisk. EU er en politisk dugnad for velferd og verdier der alle må yte noe sammen. I en verden dominert av Trump, Xi og Putin kan det nok virke litt fornuftig å søke trygghet i en sånn dugnad.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:48· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Jeg vil holde det kort, men jeg vil gjerne svare på tre ting som har blitt tatt opp i denne debatten. For det første nevnte representanten Bjørnsen at det er ikke stemmer at Høyre og representanten ikke er opptatt av natur. Vel, det kan godt være at Høyre og Bjørnsen er opptatt av natur, men det hjelper naturen lite når man stemmer mot den hver gang det gjelder i denne salen. Representanten Hussaini sa at man ikke kan ta seg luksusen å være imot alt. Jeg må bare si: Det er ikke en luksus å bli nedstemt hver eneste gang vi fremmer naturens sak i denne salen, enten det gjelder saken om Hurummarka, eller det gjelder saken om gruvedumping i Repparfjorden, som vi diskuterte her for en liten stund siden. Representanten Gustavsen sa at man ikke vil kunne finne en balanse, men den balansen har man jo åpenbart ikke funnet ennå, når naturen bygges ned i rekordfart i Norge, fortere enn i en rekke andre europeiske land og andre steder. Jeg mener at naturen bygges ned så fort at vi er nødt til å klare å se på natur som et selvstendig poeng og et selvstendig og viktig nok poeng til at vi klarer å ta oss tid til å diskutere det uten at det blir framstilt som det opplever som en slags barnslig interesse, eller en interesse som bare havner nederst på prioriteringslisten hver gang det gjelder. Hurummarka er et verdifullt naturområde både for friluftsinteresserte og for artsmangfoldet. Jeg vil be de representantene som mener at de er opptatt av naturen, om å tenke seg om en gang før man fjerner muligheten til å innlemme den i markaloven, noe som kan verne et viktig naturområde.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:18· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Jeg begynner å bli ganske lei av at partier som sier at de er opptatt av natur – ja, jeg vil faktisk tørre å nevne både Høyre og Arbeiderpartiet – gang på gang når det faktisk gjelder, stemmer mot naturen i denne salen. For alle oss som er opptatt av natur, er dette ganske enkelt. Det vi snakker om her, er et av de store sammenhengende naturområdene rundt Oslofjorden, Hurummarka, et område med gammel furuskog, skrinn mark, stille myrer og et artsmangfold som har brukt veldig lang tid på å utvikle seg til det det er i dag. Dette er natur som er helt avgjørende både for artene som lever der, og for alle de folkene som bruker den – noen av dem er her i dag. Nå risikerer vi å miste den, og vi vet hva som skjer når naturen deles opp bit for bit: Artene forsvinner, og det som en gang var robust, blir veldig sårbart. Miljøpartiet De Grønne mener at tiden er overmoden for å gi Hurummarka et varig vern. Markaloven ble laget nettopp for å kunne ta vare på denne typen områder – for friluftsliv, naturopplevelser og naturverdier tett på der folk bor. Intensjonen har alltid vært at nye områder kan innlemmes når behovet er der. Det behovet er her nå. Det vurderes nå, som allerede nevnt, å plassere et produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver på Tofte. Det har blitt vurdert 14 ulike plasseringer, og det er vanskelig å se for seg et tydeligere eksempel på feil plassering – ikke bare fordi det vil gripe direkte inn i et verdifullt naturområde, men også fordi det vil belaste Oslofjorden enda mer, en fjord som allerede er i en kritisk tilstand. Vi har brukt år på å dokumentere hvor enormt dårlig det står til, og så vurderer vi å legge til rette for nye utslipp av nitrogen? Det henger jo ikke sammen i det hele tatt. Det er enda mer bekymringsfullt at alternativene som vurderes, i stor grad begrenses av krav om reisetid. At en sånn føring får så stor betydning, er vanskelig å forsvare når konsekvensene for miljø og natur rett og slett er så store som de er. Dette er et nasjonalt spørsmål, og da må vi også bestemme rammene deretter. Hvis vi i denne salen tar på alvor å ta vare på Oslofjorden, og hvis vi mener alvor med å stanse naturtapet, da kan vi ikke samtidig presse fram løsninger som gjør situasjonen enda verre. Dette handler om prioriteringer. Det handler om vi har lyst til å prioritere på kort sikt, eller om vi velger å prioritere på lang sikt og tar vare på Hurummarka og verner den, og at planene om utbygging der legges bort. Samtidig må vi få på plass en ny og reell vurdering av alternative lokasjoner for et eventuelt anlegg der naturhensyn faktisk veier tyngst, for naturen rundt Oslofjorden har ikke mer å gå på nå. Jeg håper at partiene som pleier å si at de er opptatt av natur og miljø, faktisk stemmer for det i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202611:20· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Mens KrF vil diskutere hvor mange kjønn det finnes, i denne debatten, vil jeg bruke denne debatten til å snakke om noe vondt. Det er under ett år siden Tamima Nibras Juhar ble drept av en høyreekstrem gutt da hun var på jobb for å hjelpe andre. Drapsmannen sa også at han ville til moskeen for å angripe flere. Vi er i sorg, vi er forbannet, men vi kan ikke – og dette er vondt å si – tillate oss å være overrasket. Nesten én av fire nordmenn mener at muslimer er mer voldelige enn andre. Kommentarer som «Breivik hadde rett», «send dem tilbake» og «nordmenn holder på å bli utryddet» har blitt en ny normal. Vi som har fulgt med på sosiale medier, ser at kommentarene bare blir grovere og grovere. Tamima ble det 81. offeret for livsfarlig rasisme i Norge. Før henne hadde vi Arve Beheim Karlsen i 1999, Benjamin Hermansen i 2001, ofrene i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 og Johanne Ihle-Hansen i 2019. De siste årene har flere terrordømte i andre land sagt at de har blitt inspirert av Breivik. Høyreekstremismen er på frammarsj i hele verden, og drapet på Tamima er et vondt eksempel på at heller ikke Norge er skjermet. Høyreekstremisme oppstår ikke i et vakuum. Ord skaper fiendebilder, normaliserer hat og tar i ytterste konsekvens liv. Den siste tiden har innvandring blitt diskutert på innpust og utpust. Over hele Europa har verken politikere, influensere eller andre maktpersoner holdt igjen om hvor farlig innvandring er for samfunnet, og hvor farlige muslimer er, eller i alle fall kan være. Det er helt greit å ha ulike meninger om innvandring, men politikerne setter premissene for hvordan resten av befolkningen snakker om innvandrere. Når tungvektere i politikken tillater seg å bli bare drøyere og drøyere i retorikken, kan du banne på at kommentarfelttrollene kommer til å gjøre det samme. I kommentarfeltene foregår samtalen uten politikerspråk og nyanser. Sånn spres rasisme, og sånn spres hat. Samtidig som innvandringsdebatten har tilspisset seg, har samtalen om hvor rasisme er, uteblitt. Vi som sitter her i nasjonalforsamlingen, valgt inn for å representere folk i Norge, uansett bakgrunn, legning, hudfarge og religion, har et ekstra ansvar. Etter 22. juli lovet vi å aldri glemme og aldri tie. Jeg tror ikke vi kommer til å glemme, men altfor mange av oss tier. Altfor mange er stille når vi ser rasisme på TikTok, Facebook, i kommentarfelt i VG, eller når vi hører rasisme i vennegjengen, på middagsbesøk eller på bussen. Drapet på Tamima var et resultat av ekstremisme, men det var også et resultat av et samfunn som i altfor lang tid har tillatt at rasisme spres uten å ta et oppgjør med den. Drapsmannen var ikke en ensom ulv, han var én av mange, og nå er det på tide at vi begynner å snakke om hvor farlig rasisme og høyreekstremisme faktisk er. Og det er det denne debatten burde handle om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202616:12· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))

  Det er gledelig å høre positive signaler fra statsråden. Jeg lurer likevel på dette med at vi allerede nå vet at vi bruker penger på dette, når vi stadig vekk hører Arbeiderpartiet påstå at det viktigste er å gi folk trygghet i økonomien i den tiden vi står i. Vi har de siste månedene sett hvor store konsekvenser det kan få at vi ikke har tilstrekkelige hjelpemidler for folk og bedrifter som sliter med klimaomstillingen, og hvor uforutsette utgifter det kan gi statsbudsjettene våre. Jeg lurer igjen på om jeg kan få et siste svar på hvorfor vi har brukt så lang tid på å ta del i det som egentlig er et viktig sosialt klimafond, som vi allerede bruker penger på, og som vil gjøre klimaomstillingen mer rettferdig – og kanskje sikre enda mer ansvarlig pengebruk, vil jeg tørre å påstå, enn det vi iallfall har sett de siste ukene på Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202616:10· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))

  Jeg liker også gulrøtter, men når jeg har kjøpt og betalt for gulrøtter, liker jeg godt å få spise dem også. Det er kanskje det som er hovedformålet her. Vi har allerede sagt at vi skal være med og finansiere ordningen med 5,5 mrd. kr fram mot 2035. Likevel skal vi ikke ta del i ordningen. Det er iallfall ikke avklart ennå. Det synes jeg er litt rart, og jeg synes det er dårlig bruk av penger. I denne salen og for så vidt ellers i samfunnsdebatten også snakkes det mye om at vi skal unngå sløsing – i alle fall sløsing til EU, det er det ekstra mange partier her som er begeistret for. Da mener jeg det er viktig at vi ikke sløser bort de pengene, men at vi bruker dem og tar del i fondet, sånn at vi får kommet i gang med å utjevne de sosiale forskjellene, styrke klimapolitikken og styrke legitimiteten til klimapolitikken. Statsråden sa i sitt innlegg at han kunne garantere at de gjør alt de kan for å undersøke saken og for å gjøre nettopp det. Da lurer jeg på hvorfor man ikke tar del i det fondet man allerede vet at man bruker penger på, men ikke tar ut fortjenesten fra.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202616:08· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))

  Klimapolitikk skal ikke handle om å gjøre livet til folk vanskeligere, den skal gjøre det billigere og enklere å leve gode, sunne og grønne liv. Vi trenger rimelige, varme og energieffektive hjem, transport som ikke forurenser luften, og arbeidsplasser som ivaretar livsgrunnlaget vårt. MDG mener vi ikke vil lykkes med klimaomstillingen ved bare å bruke skatter og avgifter, vi må også gi noen gulrøtter, som vi har vært opptatt av tidligere – fordeler for det å leve grønt. Det er det som er formålet med EUs sosiale klimafond. EUs sosiale klimafond vil rette seg mot familier med lav inntekt og familier og bedrifter utenfor de store byene. Jeg har ofte hørt Arbeiderpartiet anklage MDG for ikke å ha klimapolitikk som i stor nok grad ivaretar sårbare grupper, så jeg lurer litt på hvorfor statsråden ikke kan støtte et tiltak som vil øke legitimiteten til klimapolitikken, utjevne sosiale forskjeller og bidra til å kutte klimagassutslipp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202616:03· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))

  Det er ingen nyhet at representanten Wara ikke er interessert i å bruke noen penger på å gjennomføre nødvendige klimatiltak i Norge, men jeg registrerer også at det virker som representanten er mot både kompensasjonsordninger og sosiale klimafond for å dempe belastningen av den klimapolitikken som allerede finnes – det jo litt rart. I 2024 mistet 60 000 mennesker livet i dødelige hetebølger bare i Europa. Klimaendringene er her allerede nå, og de er en trussel mot liv og helse. De som har minst, og som gjerne også har bidratt minst til å skape klimaendringene, er de som rammes hardest. Samtidig vet vi også at klimatiltak kan ramme skjevt. De fattigste blir ofte rammet hardest når prisen på energi og transport øker, og det ser vi også nå. Prinsippet om at forurenser betaler, er nødvendig for en effektiv klimapolitikk. Men vi kan heller ikke lukke øynene for at EUs kvotesystem, som gjør det dyrere å forurense, også kan få utilsiktede sosiale konsekvenser. Derfor har EU opprettet et sosialt klimafond, en ordning som demper de uheldige konsekvensene av kvotesystemet, bl.a. gjennom å gi pengestøtte til familier med lav inntekt og til små bedrifter. Fondet skal arbeide mot energifattigdom og for å gi støtte til klimatiltak, som jeg vil minne er helt nødvendig for å dempe de verste konsekvensene av klimaendringene. I klimapolitikken snakker vi ofte om pisken og gulroten, og spesielt mitt parti blir ofte møtt med det. Norge har allerede pisken gjennom EUs kvotesystem og ETS2. Spørsmålet er derfor: Hvorfor skal vi si nei til gulroten? Norge er til og med med på å finansiere ordningen med EUs sosiale klimafond, med 5,5 mrd. kr fram mot 2035. Likevel er Norge foreløpig ikke medlem av fondet. Jeg må spørre meg selv hvorfor de andre partiene i denne sal har så god tid på vegne av folk og bedrifter som allerede kjenner konsekvensene av at klimapolitikk kan være vanskelig. Miljøpartiet De Grønne foreslår at Norge går inn i EUs sosiale klimafond, sånn at også norske familier og bedrifter kan nyte felleseuropeiske klimaløsninger. Vi trenger klimaløsninger som gjør sosiale forskjeller mindre, ikke større. Vi trenger klimaløsninger som gjør klimapolitikk mer populært, ikke mindre. EUs sosiale klimafond er nettopp dette, og jeg synes det er rart at de andre partiene har så innmari god tid. Jeg vil med det fremme MDGs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202615:32· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

  Problemet her er nettopp at Nussir ikke har fulgt spillereglene. Vi har bl.a. sett at de har startet opp uten at de har hatt de nødvendige tillatelsene. Jeg vil gjenta spørsmålet en gang til. Vi har sett hvordan EFTA-domstolen har reagert på gruvedumpingen i Førdefjorden. Vi har også sett hvor dyrt det har blitt når vi har tenkt at det vil ordne seg, og ikke tatt de nødvendige forbehold på forhånd, f.eks. i saken om Oslofjorden. Det er dyrt og vanskelig – dyrere enn å unngå å ødelegge en fjord og å måtte reparere den i etterkant. Jeg vil spørre statsråden, enda en siste gang, om hvorfor man er villig til å gamble på at dette skal gå bra, istedenfor å ta de nødvendige forbeholdene på forhånd og avslutte prosjektet, nå som fjorden ennå har tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202615:30· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

  Jeg vil nevne noen eksempler på det jeg mener er noen nye grunner til hvorfor denne saken bør vurderes på nytt. Jeg har nevnt EFTA-domstolens avgjørelse om Førdefjorden, som slår fast at man sannsynligvis tolker EUs vanndirektiv for vidt fra det som er intensjonen. Vi har også sett at det har blitt en stadig verre situasjon for villaksen – den er mer truet – og vi ser at naturen står under stadig større press. Vi har også signert en naturavtale. Det har blitt startet opp et prosjekt uten tillatelser, og vi ser også at det har blitt kjøpt opp av canadiske Blue Moon Metals. Det er ganske mye som har endret seg i denne saken som ikke var på bordet i 2016. Jeg må også bare stille det samme spørsmålet på nytt: Når vi har sett at det har tapt seg og vært dyrt, og at man ikke ser godt nok på saken i forkant, som man har sett f.eks. med Oslofjorden, hvorfor mener man at det er lurt å satse på at dette går bra, istedenfor å verne fjordene og fiskebestandene våre for de store forurensende prosjektene som man har sett at gruvedumping har vært tidligere?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202615:28· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

  Det har gått ti år siden Nussir fikk tillatelse til å dumpe giftig gruveslam i Repparfjorden. Allerede da var det klart at dette var hinsides sunn fornuft, men la det ligge. Staten tapte nylig i Borgarting lagmannsrett i en ganske lignende sak som denne, om lovligheten av å dumpe gruveslam i Førdefjorden. Dommen hviler på en uttalelse fra EFTA-domstolen, som slår fast at EUs vanndirektiv må tolkes mye strengere enn sånn det har blitt tolket av regjeringen tidligere. Tilstanden for norsk natur har også endret seg. Villaksen har havnet på rødlisten, og norsk laks er så presset at Miljødirektoratet advarer mot å tillate en eneste ytterligere forurensning som skader villaksen. Jeg må bare gjenta: Repparfjord er en nasjonal laksefjord. Jeg vil dra en parallell til en sak om Oslofjorden, som Arbeiderpartiet i valgkampen trakk fram som en av sine viktigste saker. Som kjent er det et dyrt og komplisert restaureringsprosjekt. Jeg vil spørre statsråden: Ser regjeringen verdien i å ha levende fjorder og fiskebestander her i Norge? Og hvorfor velger statsråden å tillate ødeleggelse av en fjord som vi kanskje må bruke milliardbeløp på å restaurere i framtiden, sånn som med Oslofjorden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202615:13· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

  Det er over ti år siden tillatelsen til å dumpe 30 mill. tonn giftig gruveavfall i Repparfjorden ble gitt, og siden den gang har det bare blitt tydeligere at dette er en tillatelse som aldri burde vært gitt i utgangspunktet, og som vi nå har muligheten til å trekke tilbake. Denne saken handler om hva slags forvaltere vi har lyst til å være, av naturen, av fellesskapets naturressurser og framtiden vår. Forslaget vi behandler i dag, er fremmet av Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt og Venstre, og det er helt tydelig: Utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden må trekkes tilbake. Alle er enige om at vi ikke skal ha som vane å trekke tilbake gitte tillatelser, men det som nå planlegges, er ikke et vanlig inngrep. Dette er en varslet katastrofe. Det vi snakker om her, er dumping av titalls millioner tonn gruveavfall i en nasjonal laksefjord, et område med viktig gytefelt for kysttorsk og med økosystemer som allerede er under sterkt press. Vi vet hva slike inngrep gjør. Vi vet at det legger lokk over livet i fjorden. Vi vet at det sprer tungmetaller og finpartikler. Vi vet at det rammer fiskebestandene, og derfor også kystkulturen og næringsgrunnlaget langs fjorden, og vi vet at det er heller ikke stopper der. Rundt fjorden lever også reindriften, som allerede er presset fra mange kanter. Dette tiltaket legger enda en belastning på et område som er avgjørende for reindriftsframtiden. Forurensningsloven gir oss en klar adgang: Etter ti år kan utslippstillatelsen trekkes tilbake. Den adgangen finnes nettopp for situasjoner som dette, når kunnskapen har utviklet seg, når konsekvensene er tydeligere, og når risikoen for naturen er uakseptabel. Spørsmålet er ikke om vi kan gripe inn, som Fremskrittspartiet påstår, men om vi vil. Jeg mener at ethvert parti som er opptatt av levende fjorder og fiskebestander, av å respektere reindriften, og som omtaler seg selv som et naturvennlig parti, bør tenke seg veldig nøye om før man stemmer ned dette forslaget. Vi kan nå vise at dette stortinget bryr seg om naturkrisen og ta den på alvor. Derfor oppfordrer jeg Stortinget til å støtte forslagene som MDG er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:34· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Miljøpartiet De Grønne har vært mot norgespris som løsning helt fra innføringen, men når det først er innført, skal det selvfølgelig gjelde alle, også studenter i studentsamskipnadsboliger. Studentøkonomien er allerede dårlig. Mange sliter med å betale husleie og strømregning og sjonglerer flere jobber ved siden av fulltidsstudier for å få det til å gå rundt. Norgespris skulle hjelpe dem som har minst, og da er det selvsagt uholdbart at strømstøtten ikke treffer studentene, som er blant dem som trenger det aller mest. Dagens situasjon, hvor mange studentboliger faller utenfor ordningen på grunn av fellesmåling, skaper en helt urimelig forskjellsbehandling mellom studenter og de andre husholdningene i Norge. Arbeiderpartiet sier at dette var en feil og en glipp. Det har fått veldig uheldige konsekvenser allerede. Jeg er derfor glad for at stortingsflertallet endelig rydder opp og sikrer en utredning. Det skulle også bare mangle, for nå haster det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:15· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen, Oda Indgaard, Une Bastholm og meg selv har jeg gleden av å fremme et representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind. Og på vegne av MDGs stortingsrepresentanter Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen, Oda Indgaard og meg selv har jeg gleden av å fremme et representantforslag om solkraft på tak og grå arealer.

  Les innlegget →

Viser de 50 siste av 72 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet)

  2026-06-18 13:05:46.003 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner

  2026-06-12 12:10:56.193 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon)

  2026-06-11 13:16:15.98 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen

  2026-06-04 13:13:32.303 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin

  2026-05-26 13:21:46.04 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta

  2026-05-26 13:03:16.663 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet

  2026-05-21 12:09:59.33 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere

  2026-05-12 13:14:14.897 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering

  2026-02-10 14:07:29.09 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Grunnlovsforslag fra Per Olaf Lundteigen om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendring)

  2026-02-03 11:15:17.34 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Grunnlovsforslag fra Grete Wold, Tobias Drevland Lund, Une Bastholm, Sivert Bjørnstad, Heidi Nordby Lunde, Åsmund Aukrust og Ingvild Wetrhus Thorsvik om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk)

  2026-02-03 11:14:05.403 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagDokument 8:322 S (2025–2026)

  Representantforslag om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG), Oda Indgaard (MDG), Siren Julianne Jensen (MDG)

  Mottatt

  • MDG

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:256 S (2025-2026), Innst. 458 S (2025-2026)

  Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Oda Indgaard (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:259 S (2025-2026), Innst. 412 S (2025-2026)

  Representantforslag om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:260 S (2025-2026), Innst. 396 S (2025-2026)

  Representantforslag om solkraft på tak og grå arealer

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG), Oda Indgaard (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:261 S (2025-2026), Innst. 397 S (2025-2026)

  Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Margit Bye (MDG), Oda Indgaard (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:251 S (2025-2026), Innst. 375 S (2025-2026)

  Representantforslag om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Margit Bye (MDG) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:262 S (2025-2026), Innst. 411 S (2025-2026)

  Representantforslag om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Margit Bye (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG), Une Bastholm (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:184 S (2025-2026), Innst. 378 S (2025-2026)

  Representantforslag om strengere straff for dyrekriminalitet

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Une Bastholm (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:163 S (2025-2026), Innst. 261 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:176 S (2025-2026), Innst. 320 S (2025-2026)

  Representantforslag om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG), Une Bastholm (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:172 S (2025-2026), Innst. 286 S (2025-2026)

  Representantforslag om å slå ned på grov miljøkriminalitet

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Oda Indgaard (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:92 S (2025-2026), Innst. 187 S (2025-2026)

  Representantforslag om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Lars Haltbrekken (SV), Marit Vea (V), Siren Julianne Jensen (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG
  • SV
  • V
  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:101 S (2025-2026), Innst. 184 S (2025-2026)

  Representantforslag om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:102 S (2025-2026), Innst. 209 S (2025-2026)

  Representantforslag om en tilbakekallspraksis som verdsetter inkludering

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • SV
  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:116 S (2025-2026), Innst. 224 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bevare Hurummarka

  Fremmet av Bjørnar Moxnes (R), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • R
  • MDG
  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:155 S (2025-2026), Innst. 328 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:72 S (2025-2026), Innst. 107 S (2025-2026)

  Representantforslag om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Helge André Njåstad (FrP), Joel Ystebø (KrF), Kjersti Toppe (Sp) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG
  • FrP
  • KrF
  • Sp
  • A
  • SV
  • H
  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:183 S (2025-2026), Innst. 376 S (2025-2026)

  Representantforslag om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen

  Fremmet av Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Une Bastholm (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →

• Hvordan vil statsråden sikre at klimatilpasning forankres i kommunenes overordnede planer og i ROS-analyser etter plan- og bygningsloven?

  skriftlig

  25. jun 2026

• Vil regjeringen ta et større statlig finansieringsansvar for forebyggende sikringstiltak, og vil den behovsprøve kommunenes egenandel slik at små kommuner i større grad kan oppfylle lovkrav knyttet til beredskap og klimatilpasning?

  skriftlig

  25. jun 2026

• Vil statsråden avklare om regelverket åpner for at strøm kjøpt gjennom Norgespris-ordningen kan lagres i batterier og senere selges tilbake til nettet gjennom plusskundeordningen til en høyere pris enn innkjøpsprisen?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Hvorfor forsøker statsråden å bortforklare analyser som viser at kunder med Norgespris har økt strømforbruket mer enn kunder uten ordningen?

  skriftlig

  5. jun 2026

• Kommer statsråden til å innføre nye tiltak innen kort tid for å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030, eller har statsråden gitt opp målet?

  skriftlig

  3. jun 2026

• Hvor høyt vil statsråden vektlegge at en kjøper av konkursboet til Morrow batterifabrikk vil kunne bruke fasilitetene til å produsere norskeid batteriteknologi?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Hvordan har regjeringen tilpasset norsk transport- og energipolitikk til EUs krav om utbygging av hydrogeninfrastruktur i TEN‑T-nettet, og hvilke konkrete tiltak er gjennomført eller planlagt for å oppfylle disse kravene innen fastsatte frister?

  skriftlig

  28. mai 2026

• Hva vil statsråden gjøre for å minske de negative effektene av petroleumsaktivitet i Nordsjøen på den hardt pressede tobis-bestanden?

  skriftlig

  20. mai 2026

• Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetiden og usikkerheten for bedrifter som ønsker å investere i solceller og batterier, og sikre at aktører får raske, forutsigbare og bindende avklaringer om nettilknytning og prekvalifisering til systemtjenester?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at Siva, eller andre, vil bidra til risikoavlastning hos aktører som ønsker å klargjøre sammenstillings- og installasjonshavner for havvind i Sør-Norge?

  skriftlig

  6. mai 2026