OverStortinget

Hanne Beate Stenvaag (R) [10:59:13] (komiteens leder): Jeg vil begynne med å minne om at utgangspunktet for dette med tilbakekallspraksis er at Norge har en streng praksis. Det er mange land som har mye mindre mulighet til å tilbakekalle statsborgerskap. I Tyskland har man f.eks. en frist på fem år, og i Sverige har man i utgangspunktet, iallfall fram til nå, ikke hatt mulighet til å tilbakekalle. Det er jo fordi statsborgerskap skal henge høyt, men også fordi det skal være en trygghet. Norges praksis gjør at mange med bakgrunn fra andre land opplever at deres statsborgerskap på en måte er sekunda vare, fordi de til stadighet opplever at folk blir utsatt for tilbakekallsprosedyrer. Det er jo det som er utgangspunktet her, at vi i likhet med andre land kunne hatt en mye høyere terskel og tenkt at hvis du har blitt statsborger, så er også det på en måte en avtale: Ja, selvfølgelig skal du ha snakket riktig om hvem du er, og hvor du kommer fra, men at staten også har et ansvar for – på et eller annet tidspunkt – å si at ok, nå er du statsborger, nå er du faktisk en av oss. Og for de aller fleste er det jo ikke noe alvorlig kriminalitet, men misforståelser rundt identitet, som kan være utgangspunktet for tilbakekallssaker. Så er det slik at en del av dem som har fått vedtak om tilbakekall, er unge voksne som kom til Norge som barn. I 2023 lanserte NOAS en rapport om ungdom fra Afghanistan som risikerte å miste oppholdstillatelsen sin, eller statsborgerskapet sitt, og hvis man leser den, beskriver den i klartekst hvor store konsekvenser tilbakekallssaker har for individet. Det har en negativ effekt på psykisk helse, og det setter livet til disse menneskene på vent. Det påvirker arbeid, skolegang, evnen til å omgå sosialt – ja, det har rett og slett en negativ effekt på alle de tingene som politikere ofte framhever som viktige for integrering. Tilbakekallsbestemmelsene er kan-bestemmelser og ikke skal-bestemmelser, og det er derfor lagt opp til at forvaltningen skal kunne bruke skjønn i avgjørelsene. Samtidig vet vi at dette er et område som har vært høyt prioritert for dagens styresmakter, og det brukes store ressurser i forvaltningen på tilbakekall, samtidig som bare noen få av tilbakekallssakene faktisk ender opp med utreiseplikt. Rapporten fra NOAS viser at om lag halvparten av de personene som får tilbakekalt statsborgerskapet eller oppholdstillatelsen, får en ny tillatelse i Norge fordi de oppfyller vilkårene for det, bl.a. på grunn av beskyttelsesbehov. Derfor er det på høy tid at vi får en reell foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap og en høyere terskel for å igangsette tilbakekallssaker. Derfor støtter Rødt helhjertet de forslagene som fremmes i denne saken. (Innlegg er under arbeid)