OverStortinget

Hanne Beate Stenvaag (R) [14:46:23] (komiteens leder): Betyr det noe hvilken kommune man bor i, om den blir slått sammen med en eller flere av nabokommunene? Det har akkurat vært folkeavstemning i Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner. Ville folk at kommunene skulle slå seg sammen? Nei, de ville ikke det, med klar overvekt, faktisk ikke i noen av de tre kommunene. Solberg-regjeringen gjennomførte en kommunereform som var den største endringen i kommunestruktur i Norge siden 1960-tallet. Denne reformen er ikke blitt evaluert, og vi mener dette er et godt tidspunkt å gjøre det på. Derfor er det bra at regjeringen er positivt innstilt til en evaluering, men vi er kritiske til måten det er planlagt på, nemlig som et forsknings- og utredningsoppdrag. Det er lang tradisjon i Norge for at reformer og store politikkendringer også evalueres av offentlige utvalg, ikke bare av forskere. Vi mener at vi trenger den bredden en NOU, et offentlig utvalg, ville kunne bidra med. I denne saken er det særlig viktig, for Solberg-regjeringens kommunereform var heller ikke basert på en offentlig utredning. Debattene om kommunestruktur og kommunesammenslåing ligger implisitt i mye av budskapet til kommunekommisjonen, og det er god grunn til å tro at dette ikke er et tilbakelagt tema. Det skal ikke legges skjul på at vi i Rødt i utgangspunktet er skeptiske til kommunesammenslåinger – eller i hvert fall til tanken om at jo større, jo bedre er den eneste sannheten når det gjelder norske kommuner, fordi de da blir såkalt effektive og robuste. Jeg tror at mange av dem som bor f.eks. på Skaland, i Gryllefjord, i Sifjord, på Stonglandseidet og i Rossfjorden, hadde hatt ett og annet å si om dette, når de blir fri for både sykehjemsplasser og arbeidsplasser noen få år etter at intensjonsavtalen etter kommunesammenslåingen til Senja kommune slo fast at den nye kommunen skulle være forpliktet med tanke på desentralisering, tilgjengelige tjenester der folk bor, og bygging av robuste lokalsamfunn. Ett sykehjem er igjen, og det er i kommunesenteret på Finnsnes. Hvis dette er desentralisering, da kan man lure på hva sentralisering ville vært. Hvem vet, kanskje er dette bare et veldig spesielt tilfelle? Det vil den evalueringen som er bebudet, i liten grad svare på. Den skal ta utgangspunkt i den såkalte nullpunktmålingen som kom i 2017, som er basert på Solberg-regjeringens ekspertutvalg, som utredet kommunereformen ut fra et sterkt bundet mandat, nemlig med utgangspunkt i «regjeringens mål om at kommuner skal slås sammen til større enheter». Nå ligger det an til at de samme miljøene som utredet reformen, får bestemme hvordan den skal evalueres, og det vil ikke overraske noen om sirkelen sluttes ved at de samme miljøene nå settes til å evaluere. Et dansk forskningsprosjekt viser at det har vært en sterk sentralisering innad i de sammenslåtte kommunene der, og at de kommunene som mistet sitt rådhus, har blitt marginalisert, både samfunnsmessig og økonomisk. Kommunesammenslåingene i Norge på 1960-tallet har i stor grad hatt samme effekt. Vi tror at politiske avgjørelser blir best når vi har kunnskap, og når vi innhenter så mange stemmer som mulig. Derfor er det synd å la sjansen gå fra seg til å få en bred deltakelse i en evaluering, og ikke minst en høringsrunde.