OverStortinget

I dag behandles familieinnvandring som om det er et problem som er helt ute av kontroll. Tallene gir ikke dekning for et slikt bilde. I 2024 kom det 11 600 familieinnvandrere til Norge. Det er det laveste nivået siden 2006, med unntak av pandemiåret. Samtidig vet vi at veksten i antall innvandrere de siste årene hovedsakelig skyldes arbeidsinnvandring fra EU og flyktninger fra Ukraina, ikke – og jeg understreker ordet ikke – familiegjenforening. Allikevel velger flertallet å stramme kraftig inn i adgangen til å leve sammen som familie. Det skjer på et tidspunkt der familieinnvandringen er lav, og uten at tallene tilsier at det er et behov for denne typen tiltak. Enslige mindreårige flyktninger brukes ofte som forklaring på hvorfor det er nødvendig å stramme inn. Også her er faktaene klare. Tre av fire enslige mindreårige flyktninger får aldri familiegjenforening – aldri. I gjennomsnitt har denne gruppen ført til mindre enn en halv familieinnvandrer per person. Det har minimal betydning for samlet innvandring til Norge. Allikevel er det disse eksemplene som brukes for å legitimere en politikk med svært alvorlige konsekvenser. Det er konsekvensene det politiske valget her må handle om. Et høyere inntektskrav betyr i praksis at folk i ordinære, lavtlønnede yrker – som innen renhold, omsorg og service – ikke får mulighet til å leve sammen med familien sin, noe som vi alle sammen i denne salen, uavhengig av hvilket parti vi tilhører, vet at er en del av menneskerettighetene. Det er ikke fordi de står utenfor arbeidslivet, og det er ikke fordi de prøver å unngå å bidra, men det er fordi lønnen deres i dag ikke settes til å være høy nok. Min grunnlønn som assistent innenfor tannhelse var på 419 000 kr, ikke 520 000 kr, som er det salen kommer til å sette i dag. Det er et tydelig skille mellom dem som anses som gode nok til å få bo sammen med familien sin, og dem som ikke gjør det. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn at man innfører et klasseskille i asyl- og innvandringspolitikken. Dette støttes av partier som til vanlig legger stor vekt på familieverdier, fellesskap og vanlige folks hverdag. Samtidig er det nettopp familiene til dem med lavest inntekt og svakest forutsigbarhet som rammes hardest. Det er allerede krevende for mange flyktninger å etablere seg i det norske arbeidsmarkedet. Når terskelen heves ytterligere, blir resultatet absolutt ikke raskere integrering, men mer utrygghet. Innstrammingen som flertallet ser ut til å gjennomføre i dag, gjør det motsatte. Selv om det er vår og sol utenfor salen, ser det ut til at det er blitt kjøligere på benkeradene. Jeg tar opp forslagene SV er med på.