• 18. jun 202616:39· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden i liten grad har lyst til å snakke om den forskjellen som ligger i bevilgningen Stortinget har gitt både til seg selv og til statsråden, sammenliknet med de ansatte statsråden har ansvaret for. La meg spørre statsråden på en annerledes måte: Statsråden har tidligere, sammen med oss i SV, vært opptatt av små forskjeller og lik lønn for arbeid av lik verdi. Samtidig skal hele den økonomiske rammen i årets oppgjør avgjøres lokalt. Vi vet at lokal lønnsdannelse ofte kan gi større forskjeller mellom virksomheter og grupper over tid. Er statsråden bekymret for at denne modellen kan bidra til økte lønnsforskjeller i staten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:39· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  I dag har Stortinget økt sin egen lønn med 4,71 pst. Samtidig er årets lønnsoppgjør i staten vesentlig lavere. Forstår statsråden at mange kan oppleve det som at det er én målestokk for vanlige ansatte og en annen målestokk for oss politikere?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:26· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

  Vi behandler nå lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Rammen for frontfaget er 4,4 pst., men det som faktisk fordeles, er rundt 2,7 pst. når glidning og overheng er trukket fra. Det er altså det vi og partene mener er ansvarlig lønnsvekst. Hvis jeg hadde vært i min sivile jobb, og om den var i staten, ville dette oppgjøret ha gitt meg ca. 12 000 kr mer i årslønn, og da har jeg regnet ut fra 2,7 pst. Det er det nivået vi i denne saken sier er riktig, det som er framforhandlet mellom partene. Samtidig: Litt tidligere i dag, for ganske kort tid siden, gjorde vi noe helt annet for oss selv. Da ga vi som representanter oss selv en økning på rundt 57 000 kr, altså godt over 40 000 kr mer. Det er jo en forskjell. Vi kan godt si at dette er to ulike saker – og formelt sett er det jo sånn – men det oppleves ikke sånn, for det folk ser, er ganske enkelt: Når det gjelder andre, som f.eks. meg, får de 12 000 kr, og da er det ansvarlig. Når det gjelder oss, som representanter, snakker vi om 57 000 kr – 4,71 pst. Det er klart det reageres sterkt på dette, ikke nødvendigvis fordi tallene i seg selv er så store, men fordi forskjellen er så innmari tydelig. Det oppfattes fort som én standard for andre, og en annen for oss. Samtidig vil jeg være tydelig på at SV mener at oppgjøret i staten er ansvarlig. Det er framforhandlet mellom partene i tråd med frontfaget, og det er sånn systemet skal fungere. Det er viktig at vi holder fast ved det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Det er en av grunnene til at vi over tid har hatt små forskjeller og høy tillit i Norge. At vi fortsatt holder på trepartssamarbeidet, er særlig viktig nå når vi også ser at forskjellene er i ferd med å øke. Det er positivt at vi er tilbake til en mer samlet struktur i staten. Det gir bedre forutsetninger for å sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og det er også viktig for å unngå at forskjeller utvikler seg uten gode grunner. Samtidig flytter vi ansvaret nedover, gjennom at hele denne potten skal fordeles lokalt. Det betyr at ansvaret for en rimelig lønnsutvikling i stor grad ligger ute i virksomhetene, og det er mange av dem. Det kommer til å kreve mye av både tillitsvalgte og arbeidsgivere, og det vil også gi ulike utslag. Derfor kan heller ikke staten bare fastsette rammen og si seg ferdig. Staten må også ta ansvar for hva resultatet faktisk blir. Hvis ikke vet vi at forskjeller øker over tid, og at målet om lik lønn svekkes i praksis. For å være tydelig: SV støtter oppgjøret i staten, men det er helt nødvendig å påpeke sammenhengen mellom sakene vi har behandlet i dag, for mens vi ber andre være nøkterne, valgte vi noe helt annet selv. Det er det folk sitter igjen med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202615:32· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

  Det er mye bra i dette jordbruksoppgjøret. Vi styrker velferdsordningene, satsene blir økt, og vi tar noen viktige steg for å gjøre hverdagen litt tryggere for dem som produserer maten vår. Det er viktig. Jeg er spesielt glad for at samordningen fjernes for tilskudd til avløsning ved svangerskap og permisjon. Det er viktig, og det betyr mye for mange kvinner i landbruket. Men samtidig sitter jeg igjen med et spørsmål som jeg opplever ikke svares særlig godt ut: Hvis samordningsregelen er urimelig når en skal ha barn, hvorfor er den plutselig grei når en blir syk? Jeg får ikke den logikken til å gå opp. For dette rammer akkurat de samme menneskene – bønder som er nødt til å ha en jobb ved siden av gården for å få økonomien til å gå rundt. Det er ikke akkurat unntaket i norsk landbruk. Det er hverdagen for mange, og mangesysleriet har jo blitt tatt opp fra talerstolen her allerede, bl.a. fra representanten Fiskaa. Når folk blir syke, blir inntekten utenfor gården trukket fra det de kan få til avløser. Konsekvensen er enkel: Noen lar være å skaffe avløser, noen går på arbeid når de burde vært hjemme, og noen står i fjøset selv om kroppen egentlig sier stopp. Vi vet også at den ytterste konsekvensen av det kan være dyretragedier og landbrukstragedier. Det er ikke fordi de ønsker det at de gjør dette. Det er fordi regnestykket ikke går opp. Avløsertilskuddet er ingen premie. Det er ikke en ekstra inntekt, men det er hjelp til å dekke en faktisk utgift når sykdom gjør at en trenger at noen andre gjør jobben på gården. Da blir det ganske rart at staten skal trekke i den hjelpen fordi en har vært nødt til å skaffe seg annen inntekt. Og så sier vi i denne salen at vi vil ha rekruttering til landbruket. Vi sier at vi skal styrke beredskapen, og vi skal ta vare på bøndene. Da kan vi ikke samtidig ha et regelverk som gjør det dyrere å være syk bare fordi en driver gård. SV er derfor tydelig på at vi må fullføre det arbeidet som vi har begynt på. Når vi først rydder opp i samordningsregelen på ett område, bør vi også rydde opp der den fortsatt skaper problemer. Blir en syk, skal en kunne få den hjelpen en trenger uten å bli straffet økonomisk for at en har arbeid utenfor gården. Det burde egentlig være ganske opplagt. Jeg oppfordrer folk: Det er ingen skam å snu. Bli gjerne med på forslag i saken fra SV og flere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:58· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  SV har over tid hatt et samarbeid med Arbeiderpartiet og flere andre partier i den flertallskonstellasjonen vi har nå, men også i tidligere kontingenter. Mitt spørsmål er ganske enkelt, for jeg har selv fått det i dag. SV er opptatt av gode politiske gjennomslag, og vi er stolte av mye av det har vi fått igjennom. Jeg lurer på: Hva er statsråden mest glad for av det han samarbeider med Sosialistisk Venstreparti om?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:02· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  SV har ikke sagt at vi skal stille lavere krav til dem som skal integreres i lokalsamfunnet. Vi har sagt at vi ønsker en bedre og klokere strategisk bosetting, sånn at vi har en bedre måte for dette enn hva som er primærkommunen. SV har over tid vært tydelig på at vi ser utfordringene som er både i Fredrikstad og Sarpsborg. Vi mener at mye av dette må løses med kommuneøkonomi, og at kommunene må få høyere andel frie midler. Derfor står vi også inne i et forslag om det i dag. I tillegg, når vi tar opp nettopp Fredrikstad og Sarpsborg, må vi se på hva representantens parti selv har gått med på. Man snakker om den innskrenkningen som er gjort når det gjelder flyktninger. Det vil bidra til at enda flere kommer til å søke seg til Sarpsborg og Fredrikstad, på grunn av lave boligpriser. Det er vi i utgangspunktet glade for, men da må vi også sørge for at inkludering er mulig. Det gjør heller ikke representantens parti i sine program.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:00· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Det er derfor SV har vært opptatt av hvordan barnehageprisen skal innrettes, og vi er glade for at vi har fått et makstak på det. SV ønsker også gratis barnehage på sikt. Vi er også veldig fornøyde med hvordan vi har fått innrettet barnetrygden, som vi vet er en viktig del for hvordan renten faktisk har blitt satt, og også for å minske fattigdommen i Norge. Vi er også veldig fornøyde med det som har kommet i revidert statsbudsjett, som salen skal diskutere på fredag, knyttet til minstefradrag og hvordan vi hever minstepensjonistene. Jeg er ikke fornøyd med at vi skal være i et kappløp om hvem som vil mest, kan mest og drar mest, for det som også er realiteten, er at i FrPs budsjetter løfter man kanskje noen av de svakeste, men helheten blir ikke god.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:58· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Først og fremst er jeg veldig fornøyd med at vi har gode samtaler og rom for å finne felles politiske prosjekter. Jeg er også fornøyd med det vi har fått til når det gjelder bemanning, kollektiv, altså buss, og bolig, og at vi nå i stor grad også styrker Husbanken og gir muligheter for flere boliger, og også gode boliger. Det er vesentlig for SV. Hvis jeg kort skal oppsummere dette, vil jeg oppsummere det i buss, bolig og bemanning. Det blir også bedre et budsjett når vi jobber sammen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:52· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Kommunene er velferdsstatens grunnmur, men en grunnmur må også vedlikeholdes om huset skal stå støtt. De fleste av oss har vel vølt på enten leide leiligheter eller boliger gjennom vår tid. Da vet vi at grunnmuren er vesentlig – det er ikke bare taket som må vøles. Det er i kommunene vi møter folk, og det er i kommunene folk møter velferdsstaten. Det er der unger blir sett i barnehagen. Det er der elevene våre følges opp på skolen. Det er der folk får hjelp før de faller utenfor, men også der de får hjelp når livet farer voldsomt med dem. Det er der våre eldre får pleie. Det er der fellesskapet møter folk i hverdagen. Derfor er sterke kommuner noe av det viktigste vi kan investere i, ikke bare for den enkelte innbygger, men for hele samfunnet. SV registrerer at regjeringen foreslår vekst i kommunesektorens inntekter og varsler en betydelig økning for neste år. Det er positivt, men vi er bekymret for at veksten ikke er tilstrekkelig til å møte de økende behovene kommunene står overfor. Flere eldre kommer til å trenge tjenester, flere unger og unge trenger oppfølging. Samtidig øker kostnadene til drift, lønn og renter. Mange kommuner opplever nå at handlingsrommet blir mindre, selv om inntektene på papiret har gått opp. Når budsjettene strammes til, kuttes det i bemanning, det kuttes i tilbud, og altfor ofte kuttes det også i det forebyggende arbeidet. Vi vet at forebygging virker. Allikevel er det ofte det første som kuttes når økonomien blir trang, fordi det ikke er lovpålagt. Det er litt som å spare penger på brannforsikring fordi huset ikke brenner akkurat i dag. Tidlig innsats gir bedre liv for folk og lavere kostnader for samfunnet, hvis en skal regne det i penger. Likevel er det ofte nettopp disse tiltakene som forsvinner når økonomien blir trang. Det bekymrer SV. Det snakkes også om et forventningsgap mellom innbyggere og kommuner, men la oss ta et lite steg tilbake og se på hva forventningen egentlig er. Innbyggernes forventninger om gode skoler, trygg eldreomsorg og hjelp når livet butter imot er både reelle og fullt ut legitime. Folk skal kunne forvente gode tjenester. Den store utfordringen er ikke at innbyggere har forventninger til kommunen sin, den store utfordringen er forventningsgapet mellom stat og kommune. Denne salen vedtar nye oppgaver, nye rettigheter og nye forventninger til kommunene. Samtidig er det ikke alltid slik at ressursene følger med. Da oppstår det et forventningsgap mellom det staten forventer at kommunene skal levere, og det kommunene faktisk har økonomi til å gjennomføre. Derfor er min og SVs påstand at det ikke holder bare å diskutere graden av øremerking. Ja, mindre øremerking kan gi kommunene større frihet til å prioritere, men kommunenes handlingsrom blir rent faktisk ikke større dersom det fortsatt er den samme pengesekken som skal fordeles. Det vi da egentlig bare ender opp med, er å flytte rundt på knapphet. Et reelt handlingsrom handler ikke bare om friheten til å prioritere, det handler om å ha noe å prioritere med. Da trenger kommunene flere frie inntekter. Skal lokaldemokratiet fungere, må lokalpolitikerne ha mulighet til å gjøre lokale prioriteringer. Da må også ressursene som gjør slike prioriteringer mulige, følge med. Samtidig finnes det områder hvor øremerking fortsatt er helt nødvendig. SV er glad for at den utvidede TT-ordningen fortsatt skal være øremerket. Det handler om frihet – frihet for folk til å komme seg ut av huset, frihet til å delta i samfunnet og frihet til å møte andre mennesker. Dette er ikke en luksus, det er en forutsetning for likestilling og deltakelse. Vi er også glad for at tilskuddet til ressurskrevende tjenester fortsatt skal være øremerket. Det gjelder noen av de mest sårbare folkene i landet vårt. Tilbudet de får, skal ikke være et postkodelotteri av kommuneøkonomien. Derfor er en sterk statlig finansieringsordning viktig i noen tilfeller. Samtidig ønsker vi at regjeringen skal vurdere hvordan ordningen kan bli mer forutsigbar, mer rettferdig og bedre tilpasset kommunenes faktiske behov og folkene som trenger den. Vi ber også i dag regjeringen se på hvordan veterinærvakta kan gjøres mer robust for framtiden. Det er viktig. Det er kanskje ikke det første folk tenker på når kommuneøkonomi diskuteres, men når kua kalver klokken tre på natten, er veterinærvakta plutselig veldig viktig, i de tilfellene hvor det er behov. Ordningen er avgjørende for dyrevelferd. Med det tar jeg opp SVs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:25· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Jeg synes denne saken er litt spesiell, for den handler egentlig bare om en flyplass i en litt krevende situasjon. Det svaret noen tilbyr, er rett og slett et rent salg, og det er jo et ganske stort hopp. Bakgrunnen er allikevel reell. Haugesund Lufthavn Karmøy har vært en pilot for en alternativ modell der staten eier infrastrukturen, mens andre står for driften. Også SV ser at denne modellen har hatt gode sider, men at den også viser seg svært sårbar, og driften er nå åpenbart i en krevende situasjon. Spørsmålet er hva vi gjør med det. Flertallets tilråding er tydelig: Stortinget skal legge til rette for salg. SV mener det er feil svar. Flyplasser er nemlig ikke hvilken som helst virksomhet. De er en del av kritisk infrastruktur. De handler om beredskap, tilgjengelighet og om å binde landet sammen. Derfor har vi i Norge valgt en modell med statlig eierskap gjennom Avinor, der lønnsomme flyplasser bidrar til å finansiere dem som ikke går rundt. I SV-sammenheng kan vi egentlig kalle det en god solidarisk praksis. Det er nemlig det som sikrer et flytilbud i hele landet. Hvis vi begynner å selge enkeltflyplasser, mener SV vi rokker ved denne modellen. SV kommer derfor til å stemme mot tilrådingen. Vi er imot å åpne for salg av Haugesund Lufthavn Karmøy, men det er også viktig å være tydelig på dette: Selv om flertallets forslag og Senterpartiets forslag peker i retning av salg, er det en viktig forskjell mellom disse. Senterpartiet stiller klare krav om sikkerhet, om beredskap, om offentlig eierskap og om at staten i realiteten skal ha en sikkerhetsventil dersom dette ikke virker. SV deler mange av disse bekymringene. Derfor støtter vi likevel subsidiært deres forslag. Hovedpoenget vårt vil uansett stå fast: Dette er ikke først og fremst en sak om hvordan vi selger en flyplass på en best mulig måte. For oss er det egentlig en sak om vi i det hele tatt bør gjøre det. SV mener at svaret på utfordringene i denne saken ikke er privatisering, men å ta større offentlig ansvar for å sikre drift og utvikling. Det burde handle om mer enn økonomi. Det burde handle om hvilken rolle fellesskapet skal ha i å sikre infrastrukturen i hele landet. Der mener SV at svaret fortsatt skal være klart: Den rollen skal være sterk – svært sterk. Subsidiært støtter vi Senterpartiets forslag fordi vi ser at de kravene som ligger der, kan bidra i sammenhengen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:59· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Jeg er glad for at innlegget mitt moret representanten Hoksrud, og jeg er glad for at representanten lytter når SV står på talerstolen. Det lønner seg. Framfor å jobbe med jernbane stykkevis og delt, som FrP gjør i sitt forslag, er SV opptatt av å drive med jernbane helhetlig og fullt. Så når vi går i forhandlinger med regjeringen om revidert statsbudsjett, sørger vi for 300 mill. kr ekstra til vedlikehold av jernbanen, og da vi gikk i forhandlinger før jul, sørget vi for ytterligere penger til jernbanen. Det gjør vi sammen med Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Det handler om å ikke gjøre som Peer Gynt – hoppe bukk over eggen, men heller sørge for at jernbane er noe som er helhetlig, som folk kan stole på, og som ikke bare er retoriske krumspring fra FrP på talerstolen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:19· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  De siste 14 dagene har det vært buss for tog på den strekningen jeg normalt selv reiser på, og i dag, da togene endelig skulle begynne å gå som normalt igjen, kom jeg en halvtime forsinket hit til Stortinget på grunn av strømstans. Bare så det er sagt, er jeg fullt klar over at det er folk som har betydelig større utfordringer enn hva jeg har på Dovrebanen, men det er jo helt åpenbart at det er en variasjon i tilbudet på jernbanen, bare ikke helt av den typen som pendlere normalt ønsker seg. Frustrasjonen på Lillehammer var uansett i dag til å ta og føle på. En av passasjerene som jeg kjenner godt fra før, utbrøt: «Dette er håpløst. Den som klarer å fikse rotet på jernbanen, skal få min stemme.» Jeg håper jo jeg kan bidra til at den stemmen kommer til Sosialistisk Venstreparti. For ham fikk dette ganske store konsekvenser i dag. Han måtte rett og slett endre flybilletten sin. Jeg er klar over at det er ikke er den strekningen jeg prater om, som omtales i saken som er til behandling, men det er en del av det samme jernbanesystem som er på Østlandet. Det illustrerer noe viktig, for det handler ikke bare om én strekning. Det handler om tilliten til hele jernbanen. For mange pendlere er togtilbudet i dag ikke godt nok. Det er forsinkelser, det er kapasitetsproblemer, og det er for lite forutsigbarhet. Samtidig er flertallet i denne salen enige om at vi vil at folk skal velge tog framfor bil. For SVs er dette helt grunnleggende: Vi kan virkelig ikke be folk velge toget hvis det ikke går. Allikevel kommer SV til å stemme for tilrådingen om at representantforslaget ikke skal vedtas. Det er ikke fordi vi er uenige i problemet, men fordi løsningen som foreligger i saken, ikke treffer godt nok. Forslagene som FrP har fremmet, gir for enkle svar på et ganske komplekst systemproblem, og det er for lett å peke på at én strekning skal løse problemet, og si «åpne denne». Dette forslaget løser altså ikke kapasitetsutfordringene eller helheten i jernbanen. Høyres forslag, derimot, er noe mer realistisk ved at det peker på videre vurdering i planprosessene og i NTP. SV vil derfor subsidiært støtte Høyres forslag. Men også Høyres forslag mangler noe viktig, nemlig en tydelig forpliktelse til å prioritere jernbanen høyere. For vi vet jo hva problemet egentlig er. Det er ikke mangel på utredninger, det er ikke mangel på analyse. Utfordringen er at det ikke alltid følges opp med tydelige prioriteringer. SV støtter som sagt tilrådingen, men det må ikke bli en unnskyldning for å gjøre ingenting. Den følelsen som jeg møtte på Lillehammer i dag morges, er det mange som kjenner på, og den forsvinner ikke av seg selv. Hvis vi mener alvor med klimamålene våre, og hvis vi mener alvor med å gjøre hverdagen enklere for folk, må jernbanen fungere bedre. Det er den jobben som gjenstår, og SV kommer til å følge opp den i videre arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:01· Innlegg

  Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

  Jeg har gleden av å fremme et representantforslag på vegne av Mirell Høyer-Berntsen, Andreas Sjalg Unneland, Kathy Lie, Lars Haltbrekken, Sunniva Holmås Eidsvoll og meg selv om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for norgespris og strømstøtte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:28· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:28:24] (ordfører for saken): Tillit er en valuta som en skal passe godt på – tillit til politikken, tillit til beslutninger som tas, og tillit til at makt ikke flyter uregulert mellom politiske posisjoner og sterke økonomiske interesser. Representantforslaget om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet tar opp en reell utfordring. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Vi vet at overganger fra politisk verv til påvirkningsarbeid skjer. Det er i seg selv ikke illegitimt. Det er i seg selv helt greit, men uten tydelige rammer kan det skape tvil om rolleforståelse, habilitet og hvem politikken faktisk er for. Alt dette er vi enige om i komiteen. I det videre vil jeg argumentere for SVs syn i saken. Jeg vet at de andre partiene har forberedt sine gode og kloke innlegg. SV er tydelig på at vi må være føre var. Det vet jeg at mange er enig med SV i, også i denne salen. Det må være klare og forutsigbare regler. Hvor grensen går, kan absolutt ikke være opp til den enkeltes skjønn, for regler om karantene og overgangsbegrensninger må være tydelige, transparente og like for alle. Vi må styrke tilliten til de politiske prosessene. Hvis det oppstår en oppfatning om at en faktisk kan gå rett fra politisk makt til å selge tilgang og innsikt, undergraves nettopp den valutaen, den tilliten demokratiet er avhengig av. Det handler ikke bare om hva som faktisk skjer, men også om hvordan det oppfattes. I det er ikke åpenhet alene nok. Register og rapportering er viktige virkemidler, og vi er enig i at det skal vurderes hvordan det kan utformes, særlig for oss på Stortinget, men det er også en utfordring hvis overgangen i seg selv er for tett. Derfor er karanteneregler et nødvendig supplement. Samtidig er det viktig at vi klarer å finne en balanse, for politikere skal jo kunne gå tilbake til arbeidslivet. Vi trenger ikke regler som er så rigide at de gjør det urimelig vanskelig å bruke den kompetansen politikerne har opparbeidet seg, også etter endt verv. Akkurat derfor trenger vi å være tydelige og gjennomtenkte og ha rettferdige ordninger, ikke mer fragmentert praksis. SV mener at dette forslaget peker på områder hvor vi har behov for å stramme opp regelverket. Vi trenger helhetlige regler for overganger mellom politikk og lobbyvirksomhet, og vi trenger en gjennomgang av hvordan karanteneregelverket fungerer i dag. Hvis svaret er uklart, må vi rydde opp i. Jeg tar opp de forslagene SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:05· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Data er ikke bare data. Data er makt, det er innsikt, og det kan være grunnlaget for både demokrati og verdiskaping. Mer tilgjengelige offentlige data kan bidra til innovasjon, bedre tjenester og økt åpenhet. Det er viktig, og det er riktig, men det forutsetter at vi gjør dette på en måte som ivaretar fellesskapets interesser. For det første er offentlige data en fellesskapsressurs – det burde i hvert fall være slik. Når det legges til rette for mer deling, må vi også stille spørsmålet: Hvem er det som faktisk henter ut verdien? Vi risikerer egentlig at store kommersielle aktører nærmest får gratis tilgang til data utviklet av fellesskapet og i neste omgang tar ut gevinsten. SV mener derfor det er helt avgjørende at vi følger utviklingen tett og er villige til å justere kursen dersom verdiskapingen i for liten grad kommer samfunnet for øvrig til gode. For det andre må tillit og personvern ligge i bunnen. Selv når det er snakk om ikke-personlige data, vet vi at kombinasjon av datasett kan skape nye problemstillinger, kanskje noen som Stortinget og departementet ikke ennå har tenkt på. Det stiller krav til kontroll, ansvar, tydelige rammer og vilje til å etterse. For det tredje handler det om gjennomføringsevne i kommunene. Det er lett å vedta krav om tilgjengeliggjøring, standardisering og metadata, men mange kommuner står allerede i svært krevende økonomiske og kompetansemessige situasjoner. Dersom dette skal fungere etter hensikten, må staten bidra med ressurser, verktøy og kompetanse. Hvis ikke risikerer vi økte forskjeller og dårligere resultater også på dette feltet. Dette må følges videre politisk, for spørsmålet for SV i denne saken er ikke bare om vi deler data, spørsmålet er hvem som får makt over dataene, og om verdiene fortsatt tilfaller fellesskapet. For SV er alltid det mest vesentlige i denne saken at verdiene og makten må være fellesskapets ressurs og fellesskapets eiendom. Jeg tar opp forslagene som SV har sammen med Senterpartiet og Rødt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:13· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Det er bred enighet om at vi skal videre. 3G-nettet er allerede borte, og 2G-nettet skal fases ut. Vi er alle sammen – i hvert fall SV – enig i at det er nødvendig for å frigjøre frekvenser og bygge et moderne mobilnett. Samtidig avdekker denne saken en viktig utfordring: Hva skjer med dem som faktisk er avhengig av dette gamle nettet? Det er ikke bare snakk om gamle mobiltelefoner. Som flere har sagt her allerede, handler det om trygghetsalarmer, heiser, betalingsløsninger, alarmsystemer og faktisk også kritisk infrastruktur i både privat og offentlig sektor. SV mener at dette ikke bare kan behandles som en helt vanlig, ren teknologisak. Det handler om beredskap, og for oss handler det også om ulikhet. For det første: Beredskap må alltid komme først. Vi må være trygge på at samfunnskritiske funksjoner fungerer før vi slår av gamle nett. Overgangen må være kontrollert, koordinert og testet. Da holder det ikke bare å si at næringen har hatt mulighet til å omstille seg, vi må også sørge for at den faktisk har gjort det. For det andre: Ingen må falle utenfor. Det gjelder særlig eldre folk, personer med lav digital kompetanse eller svake ressurser, og små virksomheter som ikke har kapasitet til omstilling på to år. For disse kan en utfasing få reelle konsekvenser i hverdagen. For det tredje: Vi vil gjerne plassere dette ansvaret mye tydeligere enn hva som er gjort i dag. I dag er ansvaret fragmentert mellom stat, kommuner, tilbydere og private aktører. Det øker risikoen for at noen faller utenfor. SV mener staten må ta en tydeligere rolle i å sikre en tydeligere og trygg overgang. SV støtter selvsagt moderniseringen av mobilnettet, men vi mener det går for langt dersom tempoet er viktigere enn tryggheten. Derfor mener vi også at det er vesentlig med en bedre kartlegging av hvilke systemer som fortsatt er avhengig av 2G, en tydelig plan for overgang, særlig i kommunesektoren, og tiltak som sikrer at innbyggere ikke mister viktige tjenester. Som jeg begynte med, handler det ikke bare om teknologi. Det handler om trygghet i hverdagen og om tilliten til at fellesskapet faktisk skal stille opp når samfunnet endrer seg. SV er opptatt av at vi får en digital omstilling som er både rask og rettferdig, men tempoet kan som sagt ikke være viktigere enn trygghet. Når det gjelder de løse forslagene i saken, mener SV i hvert fall at de to siste forslagene ikke har relevans for saken, og vi kommer ikke til å støtte dem. Vi ser heller ikke at vi kan støtte det første.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:25· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

  Jeg vil også starte med å informere om at de forslagene SV var en del av i mindretallsforslagene i innstillingen, kommer jeg ikke til å ta opp. Men vi er selvfølgelig med på de løse forslagene som vil bli fremmet. I dag handler det selvfølgelig om dette representantforslaget, men det handler også om tidligere representantforslag og tidligere utålmodighet blant flere i denne salen. Det finnes unger i Norge i dag som ikke vet hvor de skal sove neste måned, om 14 dager eller i morgen. Det er kanskje vanskelig å ta innover seg, men det er virkeligheten. I fjor var det 7 357 husstander som manglet et sted å bo. Av dem hadde 666 husstander unger. Et sted å bo er ikke bare en adresse. Det er ikke bare fire vegger og et tak. Det er trygghet i hverdagen. Det handler om ro om kvelden, og et sted der unger kan gjøre lekser, invitere venner, spise boller, drikke saft og føle seg hjemme. Det er egentlig det vi prater om i dag. Når barnefamilier står uten bolig eller lever i midlertidige og utrygge løsninger, handler det ikke bare om boligpolitikk; vi snakker om barndom. Det er bra at representantforslaget løfter denne alvorlige problemstillingen. Den peker på behovet for bedre forebygging, bedre oversikt og sterkere innsats for å hindre at barnefamilier blir nettopp bostedsløse. Det er viktige og sentrale perspektiver. Hovedtyngden i vår jobb som stortingsrepresentanter handler kanskje om å sikre unger trygge oppvekstsvilkår. Vi vet samtidig at dette ikke løses med enkeltstående tiltak alene. Det krever en bredere og mye mer offensiv boligpolitikk. For SV er det det vi har jobbet for over tid, gjennom å styrke Husbanken, forbedre bostøtten og presse fram flere tiltak for trygge og rimelige boliger. Vi vet at det er summen av alle disse grepene som gjør at familier kan bli boende. Forslaget vi behandler i dag peker i riktig retning. Det løfter fram behovet for bedre forebygging, og det er helt avgjørende. Det sier samtidig at det er viktig at det offentlige må ha bedre kunnskap og verktøy. Det er viktig. Men vi må også si at vi trenger mer enn det. Vi trenger sterkere økonomiske ordninger som gjør det mulig å beholde boligen. Vi trenger flere boliger som folk faktisk har råd til å bo i. Det vet jeg regjeringen også er opptatt av, og jeg håper SV og regjeringen i fellesskap kan gjøre sterke og kraftfulle grep for det videre. Vi trenger også en tydeligere politikk for å sikre barn stabilitet i oppveksten. Målet må være enkelt, og det forplikter oss alle: I Norge skal alle unger ha et trygt sted å bo – ikke bare i teorien, men også praksis. Det er vårt ansvar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:04· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

  Automatisering kan gjøre velferdsstaten raskere, men den kan også gjøre den fjernere fra folk. Det er noe av det SV ønsker at vi skal være særlig oppmerksomme på i denne saken. Digitaliseringen av bostøtteordningen kan gi mange fordeler. Det kan bli enklere å søke, raskere å få svar og en vesentlig mer effektiv forvaltning, og det er bra. Samtidig vet vi at bostøtte er en helt avgjørende ordning for mange med lav inntekt, og for noen handler det om å få hverdagen til å kunne gå rundt. Da blir det særlig viktig at ordningen oppleves som forståelig, trygg og rettferdig. Når vi nå åpner for mer automatiserte avgjørelser, må vi stille noen grunnleggende spørsmål: Får folk gode nok forklaringer på de vedtakene som fattes? Har de reelle muligheter til å følge opp saken sin hvis noe er feil? Og blir enkeltmenneskers situasjon godt nok fanget opp i en slik automatisert prosess? Dette handler ikke om å være for eller imot digitalisering. Det handler om hvordan vi velger å gjøre det. For SV er det viktig at vi utvikler digitale løsninger som fungerer for folk – ikke bare for å ha et digitalt system. Det betyr at vi må sørge for åpenhet om hvordan beslutningen tas, og folk må kunne forstå hvorfor utfallet blir som det blir. Det betyr også at det fortsatt må være mulig å få saken vurdert av et menneske, ikke minst når situasjonen er sammensatt. Det betyr også at vi må ivareta personopplysningene på en trygg og ansvarlig måte. De som søker om bostøtte, deler også mye om livet sitt i søknaden, og det må vi behandle med respekt. Tilliten til velferdsstaten er noe av det aller viktigste vi har. Den bygges ikke bare gjennom gode ordninger, men også gjennom hvordan folk opplever møtet med velferdsstaten og de ordningene vi har. Hvis vi lykkes med dette, kan digitaliseringen gjøre bostøtten både bedre og mer tilgjengelig, og det er SV veldig glad for, men da må vi samtidig hele tiden ha blikket på hva de endringene vi gjør, betyr for den enkelte. Dette er en utvikling SV ønsker velkommen, men vi skal også følge den nøye. For målet må være klart: en bostøtteordning som er enkel å bruke, rask å få svar fra – og helt trygg å være avhengig av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:52· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Det er jo litt interessant at åtte ulovlighetskontroller, hvorav sju allerede er ferdig behandlet – og hvor den ene som ikke er ferdig behandlet, handler om en diger hytte med svømmebasseng i strandsonen til en mangemilliardær – er det som bidrar til at Stortinget nærmest koker over av indignasjon for at Statsforvalteren utfører sine oppgaver gitt av storting og regjering. Det er interessant å se at partier som i noen tilfeller er opptatt av at Statsforvalteren skal gjøre minst mulig tidlig i prosessen, nå bruker all tiden sin i debatten på å si at Statsforvalteren må gjøre mye mer tidlig i prosessen. Det er interessant at svært få i dette flertallet tar inn over seg at realiteten ved manglende uttalelser verken er en godkjenning av vedtaket eller en avskjæring fra senere kontroll. Det er problematisk, skikkelig problematisk, hvis retten vår skal bli slik at statsforvalteren avskjæres fra å foreta lovlighetskontroll bare fordi embetet tidligere ikke har uttalt seg i saken. Da er det jo manglende forståelse av hvordan hele statsforvalterembetet og plan- og bygningsloven er bygd opp, og det er det interessant å få med seg videre. Det eneste jeg er glad for av det som har blitt sagt i denne debatten, er fra en representant fra Høyre, om at dette på ingen som helst måte skal gi presedens.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:22· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Dersom vi tegner denne saken med veldig bred pensel, handler den om at et flertall på Stortinget nå ønsker å gripe inn for å hjelpe en milliardær med påbegynt basseng og hytte i strandsonen, og det enkelttiltaket er allerede omtalt fra talerstolen og er den eneste saken som ikke er endelig avgjort. Er statsråden bekymret for at representantforslaget i praksis innebærer at Stortinget skal gripe inn til fordel for enkeltutbyggere som har fått omstridte dispensasjoner, framfor å la ordinære forvaltnings- og rettsprosesser gå sin gang?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:55· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg har forståelse for at enkeltsaker kan engasjere sterkt lokalt, men saken vi behandler i dag, er jo først og fremst ikke en sak om Agder, selv om det nesten er forkledd sånn. Det er i realiteten en sak om Stortingets rolle og hvor langt Stortinget er villig til å gå for å gripe inn i forvaltningens arbeid. Forslaget som nå ligger på bordet, går i realiteten ut på at Stortinget ber regjeringen stoppe en pågående lovlighetskontroll, og det er ikke bare uvanlig, det er prinsipielt svært problematisk. La oss være helt tydelige: Statsforvalteren gjør akkurat det Stortinget har bedt dem om å gjøre, nemlig å kontrollere om kommunale vedtak er i tråd med loven. Når det da fremmes forslag om å stoppe denne kontrollen, sender det jo også et ganske oppsiktsvekkende signal: for det første at vi ønsker kontroll helt den faktisk blir brukt. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at en ikke liker utfallet, og derfor prøver Stortinget å gripe inn underveis. Det er en praksis som vi bør styre langt unna, for hvis Stortinget begynner å gå inn i enkeltsaker og påvirke resultatet, beveger vi oss langt bort fra vår rolle som lovgiver og over i noe helt annet. Dette handler også om rettferdighet, for hva sier vi til alle andre kommuner som får sine vedtak overprøvd? Og hva sier vi til alle dem som ikke får politisk oppmerksomhet om sin sak? Skal det være slik at noen saker skal stoppes fra denne talerstolen, mens andre får gå sin gang? Mener flertallet i Stortinget at det er likhet for loven? SV er helt tydelig på at det er en reell forskjellsbehandling. Det er også verdt å merke seg hva slags saker dette ofte gjelder. Det handler om areal, strandsone og natur, og i nettopp disse områdene har vi nasjonale, tydelige regler, fordi summen av små dispensasjoner også kan få store konsekvenser, og da må vi ha en forvaltning som tør å gjøre jobben sin, og ikke en forvaltning som risikerer å bli stoppet når det blir politisk ubehagelig. Hvis flertallet mener at Statsforvalteren går for langt, eller at regelverket er for strengt, så har vi et helt legitimt verktøy, og det er å endre loven. Det er en ærlig og ryddig måte å gjøre det på. Det vi ikke skal gjøre, er å gripe inn i en konkret sak fordi vi ikke liker hvordan loven virker. Det er ikke ansvarlig styring, det er politisk overstyring, et overformynderi og en feilaktig rolleforståelse hos flertallet i Stortinget. For SV er det helt klart nei. Vi støtter et sterkt lokaldemokrati, men like fullt støtter vi en sterk rettsstat hvor lovene gjelder likt for alle, og hvor forvaltningen får gjøre den jobben Stortinget har gitt den. Hvis vi åpner døren for denne typen inngrep, blir det vanskelig å forklare hvordan vi skal la være neste gang, og det er en utvikling SV ikke vil være med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:10· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  A nne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [09:10:51]: Det finnes unger i dag som har rett til å lære sitt eget språk, men som likevel ikke får det. Det er ikke fordi retten mangler, men fordi læreren gjør det. Det er et stille, men også et alvorlig paradoks. Dette handler ikke bare om språkpolitikken innenfor det samiske, det handler om hvem vi er som samfunn, og hvordan vi tar vare på den samiske delen av Norge. For SV er det viktig å si at dette er en del av landet vårt vi mener vi bør ta enda bedre vare på enn det vi gjør i dag. Samisk språk er ikke bare et kommunikasjonsverktøy, det er identitet, det er kultur, det er tilhørighet, men for mange er det også en sårbarhet. Når et språk svekkes, svekkes også noe av det som binder generasjoner sammen. Derfor er det så alvorlig når meldingen viser at vi fortsatt ikke klarer å gi folk reell tilgang til sine språklige rettigheter. Vi har sterke rettigheter i Norge, også for det samiske, og det skal vi være stolte av, men rettigheter som ikke kan brukes i praksis, blir fort til tomme løfter, og tomme løfter bidrar ikke til tillit. De tomme løftene er kanskje det vi nettopp ser når unger ikke får opplæring, innbyggere ikke møter samiskspråklige tjenester, og ansatte ikke finnes, fordi vi ikke har klart å rekruttere og bygge kompetanse godt nok. Det er også bakgrunnen for de forslagene SV fremmer i denne saken, nettopp for å bidra til at rettighetene faktisk blir reelle i folks hverdag, bl.a. knyttet til kompetanse, tjenester og oppfølging av språklige rettigheter. For SV er følgende helt avgjørende: Vi må gå fra bare å vedta rettigheter til å sørge for at de faktisk virker. Det betyr å satse langt tydeligere på utdanning og rekruttering av samiskspråklige lærere, barnehageansatte og helsepersonell. Det betyr å gi kommunene reell mulighet til å tilby tjenester på samisk. Dette handler også om vår evne til forsoning. Vi vet hva fornorskingspolitikken har gjort, og vi vet hva den har kostet – for språk, kultur og mennesker. Da holder det ikke å si at vi vil gjøre det bedre. Da må vi faktisk gjøre det bedre, i praksis, i folks hverdag. Å styrke det samiske er ikke et særhensyn, det er en del av vårt felles ansvar – et ansvar for å sikre at samisk språk og kultur ikke bare overlever, men lever, utvikler seg og bæres videre til nye generasjoner. Hvis vi mener alvor med rettighetene vi har vedtatt, må vi også være villige til å gjøre det som kreves for at de skal kunne ha betydning, ellers risikerer vi å stå her om noen år og si akkurat det samme som i dag. Det har heller ikke SV råd til. Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:41· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))

  Denne saken handler egentlig om pakten – de endringene som ligger i lovforslaget, og innarbeidelsen av de ulike forordningene vi har fått på bordet. Jeg legger merke til at representanten Wiborg kanskje er mer interessert i å følge opp sine egne uttalelser fra Politisk kvarter tidligere i dag enn i hva saken egentlig handler om. Når representanten velger å gå til det steget, vil jeg gjøre oppmerksom på at SV er tydelig på at vi ønsker flere kvoteflyktninger. Det er fordi det er det mest rettferdige systemet vi har for å vurdere hvem som skal være her og ikke. Jeg registrerer også at FrP er mer opptatt av å bruke tid på å diskutere at folk kommer hit, og ikke årsaken til at de kommer hit. Dersom FrP har lyst til å gå inn i debatten om årsakssammenhenger til hvorfor folk er på flukt, er SV gjerne med på det. Inntil videre forholder vi oss til sakens reelle fakta.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:17· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))

  Denne saken handler om Norges tilslutning til en ny og mer omfattende regulering av asyl- og migrasjonspolitikken i Europa. Dette er et regelverk som vil få direkte konsekvenser for folk på flukt, og for hvordan Norge skal utøve sitt ansvar. SV er opptatt av én ting overordnet, og det er at vi ikke skal bygge et system som skyver ansvaret bort fra oss selv og over på andre, særlig ikke på land med svakere mottaksapparat og dårligere rettssikkerhet. Den nye forordningen innebærer også en videreutvikling av Dublin-regelverket, som flere har snakket om allerede. Erfaringene derfra er tydelige: Ansvaret har i stor grad blitt konsentrert til yttergrenseland, samtidig som asylsøkere i praksis har fått begrenset mulighet til å få saken sin realitetsbehandlet der de faktisk oppholder seg. SV mener at dette er en grunnleggende svakhet ved systemet med tanke på både solidaritet og rettssikkerhet. Når Stortinget nå vurderer om vi skal slutte oss til de nye regelverkene, er det avgjørende at Norge ikke bare kobler seg på, uten å bruke det handlingsrommet en faktisk har. SV vil derfor understreke særlig tre forhold: For det første handler det om rettssikkerheten. Det må være en reell garanti for individuell behandling av alle asylsøknader. Raskere prosedyrer og økt bruk av registrering og overføringer må absolutt ikke gå på bekostning av en grundig vurdering av beskyttelsesbehovet, særlig ikke for barn og andre sårbare grupper. For det andre handler det om ansvar og solidaritet i Europa. Vi er kritiske til at byrdefordelingen fortsatt i stor grad baseres på hvor folk først ankommer. En rettferdig fordeling i Europa forutsetter at flere land tar et større ansvar, ikke at presset sementeres ved yttergrensene. For det tredje handler det om personvern og kontroll med data. Utvidelsen av Eurodac-systemet innebærer også lagring og bruk av biometriske data i større omfang enn før. Vi er tydelige på at det må stilles strengere krav til lagringstid, tilgang og kontroll, og at enkeltmenneskers rettigheter må være godt ivaretatt. Det er også et nasjonalt ansvar her. Gjennomføringen i norsk rett, som vi behandler i den tilknyttede lovsaken, vil avgjøre hvordan dette faktisk slår ut i praksis. SV vil være tydelig på, også i salen, at terskelen for realitetsbehandling i Norge på ingen måte må svekkes, barns beste må vurderes konkret i hver enkelt sak – reelt –, og rettshjelpstilbudet må styrkes, ikke svekkes. For SV er ikke dette bare juridiske spørsmål, men grunnleggende spørsmål om hvilken rettsstat vi ønsker å ha i Norge. Til slutt: Norge har tradisjon for å føre en ansvarlig, human asylpolitikk. Dette forplikter – også når regelverket utvikles i fellesskap med andre land. Debatten vi ser utspille seg nå, gjør at jeg er usikker på om Norge er beredt til å fortsatt ha dette ansvaret og denne ledertrøyen. Med det tar jeg opp forslagene SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:39· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) (Innst. 308 L (2025–2026), jf. Prop. 80 L (2025–2026))

  Denne saken handler om noe så grunnleggende som å beskytte mennesker mot utnyttelse i arbeidslivet. SV støtter lovforslaget og står selvsagt bak tilrådingen i innstillingen. Det er både nødvendig og riktig å tydeliggjøre og styrke straffebestemmelsen mot utilbørlig utnyttelse av utlendinger. For realiteten er at altfor mange arbeidstakere, særlig utenlandske, i dag opplever uverdige forhold, svært lav lønn, lange arbeidsdager, usikre kontrakter og i noen tilfeller det som i praksis også er grov utnyttelse. Det undergraver ikke bare den enkeltes verdighet, men hele det seriøse norske arbeidslivet. Dette er faktisk en innstramming som SV kan støtte. Samtidig er det også viktig for SV å understreke at dette faktisk ikke er nok. I våre merknader og forslag peker vi også på at strengere straffebestemmelser først får effekt dersom de faktisk blir brukt, og da er vi jo helt avhengig av at de som utsettes for utnyttelse, tør å si fra. For mange er nettopp terskelen for dette høy. De kan være avhengig av arbeidsgiveren sin, usikre på egen oppholdsstatus og redde for konsekvensene av å varsle. Derfor er SV tydelig på at vi må styrke vernet rundt disse arbeidstakerne, blant annet ved å sikre bedre beskyttelse for dem som varsler, se på hvordan oppholdsstatus kan ivaretas i slike saker, og styrke tilsyns- og kontrollarbeidet. Hvis ikke risikerer vi at lovendringen får mindre effekt enn det intensjonen egentlig tilsier. SV er også opptatt av at bestemmelsen om utilbørlig utnyttelse må praktiseres på en måte som fanger opp de reelle maktforholdene i arbeidslivet. Det er ofte situasjoner der den ene parten har betydelig mer makt enn den andre, enten økonomisk, språklig eller juridisk. Da må vi også være sikre på at lovverket faktisk gir et reelt vern og ikke blir for snevert i praksis. Til slutt vil jeg si at denne saken egentlig ikke bare handler om straff eller utilbørlig utnyttelse av utlendinger. Den handler om hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge. Et trygt, seriøst arbeidsliv forutsetter at vi slår ned på utnyttelse og bygger opp under rettigheter, trygghet og organisering. SV er glad for at vi i dag tar skritt i riktig retning. Samtidig vil SV fortsette å jobbe for at vernet mot utnyttelse blir enda sterkere. Det er ikke alltid SV ivrer for innstramming, men denne gangen gjør vi det. Faktisk er verken loven eller flertallet villig til å gå langt nok. SV tar også opp forslagene vi er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:19· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) (Innst. 311 L (2025–2026), jf. Prop. 65 L (2025–2026))

  Ordningen med kollektiv beskyttelse har vært avgjørende for at Norge raskt skal kunne gi trygghet til mennesker på flukt fra krigen i Ukraina. SV mener det er riktig at vi har et regelverk som gjør oss i stand til å handle både raskt og solidarisk i slike situasjoner, men som alle har sett, står SV ikke med flertallet i denne saken, for det handler nettopp om hvor balansen går mellom effektivitet og rettssikkerhet. Vi er bekymret for at dette lovforslaget i for stor grad legger vekt på standardisering og forenkling, uten å sikre godt nok at den enkelte faktisk får ivaretatt sine rettigheter. Vi er tydelig på at retten til individuell behandling må være reell, og det gjelder særlig for folk som kan ha behov for sterkere beskyttelse enn det en kollektiv ordning gir. Da er det jo ikke nok med en formell adgang, da mener vi at det må være en aktiv informasjon, lav terskel og reell tilgang til institusjonen. Hvis ikke risikerer vi egentlig at folk med beskyttelsesbehov blir værende i en ordning som ikke fullt ut fanger deres situasjon. Dette sier jeg kanskje til det kjedsommelige for noen, men SV er fortsatt opptatt av hvordan vi tilbyr livsutfoldelse for dem som har kollektiv beskyttelse eller er i Norge. Midlertidighet kan være nødvendig i en akutt situasjon, men når det strekker seg over tid, skaper det også utrygghet. I innstillingen peker derfor SV i sine merknader på at vi vil ha mer forutsigbarhet for den enkelte, bedre rammer for bosetting i kommuner og sterkere innsats for arbeid, utdanning og integrering. For det handler til sjuende og sist ikke bare om forvaltning, det handler om folks liv. Jeg vil til slutt spesielt trekke fram ungene. Ungene lever aldri midlertidige liv. For dem er dette hverdagen, det er skolen, det er oppveksten, og det er hele livsutfoldelsen deres. Da må vi legge til rette for stabilitet og trygghet fra starten av. SV kommer til å støtte MDGs løse forslag. Helt til slutt: SV er opptatt av at Norge skal være et land som handler både raskt og riktig. Vi skal ha effektive systemer, men de må aldri bli så effektive at de går på bekostning av grunnleggende rettigheter og menneskelig verdighet. For SV er derfor det avgjørende at kollektiv beskyttelse ikke bare er en administrativ effektiv innretning, men også er rettferdig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:55· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Vi skal ikke se bort fra at vi finner gode løsninger også i forhandlingene knyttet til revidert. Det er i hvert fall SVs mål, og jeg er glad for at statsråden og Arbeiderpartiet uttrykker det samme. Jeg er også glad for at vi i stor grad deler de samme ambisjonene, dog er kanskje SV litt mer utålmodig. Men det ligger vel også til SVs systemkritiske måte å jobbe på. I sitt svar nå sier statsråden at Arbeiderpartiet kanskje er litt mer opptatt av trygg økonomisk styring. Men det var jo Kristin Halvorsen med Arbeiderpartiet og Stoltenberg som ledet landet gjennom finanskrisen, hvor Kristin Halvorsen som finansminister var tydelig på at her måtte staten gå inn og ha ulike tiltakspakker for å sørge for en høyere utbyggingstakt både for formålsbygg og for andre infrastrukturtiltak som kommunene eller fylkeskommunene kunne se for seg å ha. Har statsråden gjort noen vurderinger av om det er mulig knyttet til den pågående boligkrisen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:53· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Jeg likte mye i statsrådens innlegg. Statsråden er tydelig på økning i antall studentboliger og økning i midler til Husbanken og er stolt av nedsettelse av husleielovutvalget. Det er SV også. Så jeg lurer på: Har statsråden og Arbeiderpartiet gjort dette alene, eller er det noen som har bidratt i den sammenheng?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202614:34· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

  Bolig er ikke bare et gode en del av oss har mulighet til å ha. Bolig er for de aller fleste selve grunnlaget for et trygt liv. Det er et sted å sove, drømme eller trekke seg tilbake til – et sted å kjenne at en er trygg. Tak over hodet skal ikke være en luksus – det er en forutsetning for å kunne leve et godt liv i Norge. SV mener vi i dag ser en utvikling som går i feil retning. For stadig flere er det ikke slik at trygghet i egen bolig er en selvfølge. Vi ser et leiemarked der leietakere har for lite makt, der kontrakter er korte og uforutsigbare, og der husleiene presses opp år etter år. Vi ser unge som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Vi ser barnefamilier som må flytte gang på gang. Vi ser folk som lever med en konstant uro og klump i magen, med spørsmål om de har et sted å bo om få måneder. Dette er ikke enkeltstående historier. Det er blitt en utvikling. Det er en utvikling som skaper utrygghet, forskjeller og urettferdighet. Svært langt på vei deler SV virkelighetsbildet til Høyre og representanten Mudassar Kapur. For oss er utgangspunktet enkelt: Et trygt hjem skal ikke være avhengig av hvor sterk en er i møte med markedet, for bolig må være et velferdsgode. Da mener SV – og det er kanskje her SV og Høyre skiller lag – at vi ikke helt og fullt kan overlate dette til markedets logikk. Det er nettopp det vi mener vi nå ser konsekvensene av: et marked som fungerer godt for dem som har mye fra før, de som har god hjelp i foreldrebanken. SV vil gjerne at foreldrebanken skal erstattes med Husbanken. Det er derfor vi nå foreslår en mer sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked. Forskjellen mellom oss og det som ligger i flertallets forslag, er at vi er opptatt av at folk i en trygg hverdag skal ha mulighet til å ha en bolig de eier eller leier. Et samfunn må jo veies – det har vi alle vært enige om – etter hvordan vi tar vare på de svakeste rundt oss, og hvordan vi alle kan leve. Skal vi ha et samfunn som gradvis glir lenger unna for stadig flere, eller skal vi ha et samfunn der det er mulig å tro på at vi kan finne vår egen plass? Drømmen om et trygt hjem kan ikke være vag eller uoppnåelig. Den må være konkret nok til at folk kjenner at det gjelder dem, og at det er her og nå. Jeg tar opp SVs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:19· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [13:19:38] (ordfører for saken): Nå har kommunal- og forvaltningskomiteen sittet lenge i salen i dag. Det tror jeg forrige debatt bar preg av. Det er interessant å kunne åpne denne saken også med å snakke om tillit. Jeg har lyst til å takke komiteen for det arbeidet vi har gjort i fellesskap og med tillit til hverandre, også i denne saken. Jeg har også lyst til å være tydelig på at vi som samlet komité er enige om – selvfølgelig – at tillit er noe av det viktigste vi har i det norske demokratiet. Tilliten til de politiske prosessene, til beslutningene og til at makt utøves på en åpen og redelig måte, er viktig også for oss. Derfor er det naturlig at vi diskuterer tiltak som kan styrke åpenheten i kommunene, slik dette representantforslaget gir mulighet til. Forslaget om å tilrettelegge for et åpenhetsregister springer ut av et reelt og viktig behov. Videre i innlegget kommer jeg til å snakke om SVs synspunkter. Det å synliggjøre hvem som påvirker de ulike politiske prosessene, er viktig. Det er et mål SV deler med forslagsstillerne. Mer åpenhet er i utgangspunktet alltid positivt. Det kan styrke tillit og bidra til større legitimitet i beslutningene vi fatter. Samtidig er SV tydelig på at vi må gå grundig til verks før vi innfører nye og flere ordninger av denne typen, for vi starter ikke på null. Norge har allerede sterke tradisjoner for åpenhet i forvaltningen. Vi har en offentlighetslov, innsynsrett, habilitetsregler og krav til dokumentasjon. Det er også viktig å se dette representantforslaget i sammenheng med arbeidet som allerede pågår nasjonalt. Vi i denne salen vet at det utredes ordninger for større åpenhet rundt påvirkning rettet mot storting og regjering, og før vi etablerer nye ordninger i kommunene, mener SV vi må se dette i sammenheng. Dette er ikke bare et spørsmål om intensjoner. Et åpenhetsregister vil også innebære registrering av kontakt mellom vanlige folk og myndigheter. Det reiser spørsmål om personvern, om praktisk gjennomføring og om det vil fungere like godt i små som i store kommuner. Hvis ordningen ikke treffer, risikerer vi å skape et mer byråkratisk system uten at åpenheten faktisk styrkes. SV er positiv til forslagene representantene foreslår, men vi mener at det å be om videre vurdering er fornuftig i den fasen vi er i nå. Det handler om å sikre at tiltakene vi innfører, faktisk virker etter intensjonen. Åpenhet i seg selv er ikke nok. Den må også være reell, treffsikker og tillitsskapende.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202612:10· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Jeg skal gjøre et forsøk på å ha denne debatten med innestemme. Det er som representanten Mudassar Kapur sier: Vi har alle ulike briller, synspunkter og innganger, og det er som oftest legitime og gode intensjoner bak. Men vi som sitter i denne salen, er stort sett utrustet med ulike ryggsekker: hva vi har oppvokst med, hva vi har opplevd, det som ligger bak oss som har formet oss til de menneskene vi er i dag. Mange som har kommet til Norge som flyktninger, har en helt annen ryggsekk enn mange av oss som sitter her, selv om også noen som sitter her, har de erfaringene i ryggsekken sin. Når det blir sagt at det er helt enkelt å signere på dette, så ber jeg dere også om å ha med i tankerekken alt det som mange har måttet stå i hver eneste dag på butikken, i møte med skolen, den strukturelle, underliggende, kanskje aldri uttalte rasismen, også før de kom til Norge. Og når vi legger fram et brev, en integreringserklæring, og sier «du må signere på at du skal følge norsk lov», kan det høres slik i ørene eller i bakhodet på den som skal signere: «Hvorfor tror du jeg ikke skal det? Selvfølgelig er jeg for likestilling. Selvfølgelig er jeg glad i ungene mine». Det er ikke rart at folk som har opplevd dette over mange år, får den opplevelsen. Og når vi har denne debatten nå, hvor mange av oss har ulike ryggsekker og ulike erfaringer, ber jeg oss også om å tenke på hva andre opplever, og hvordan det kan oppleves. Det er ikke hva vi sier til hverandre, som er viktig. Det er den følelsen vedkommende har etter å ha snakket med oss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:45· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Jeg takker statsråden for svaret, men statsråden snakker nå bare om det kommunen eller staten skal tilby, og det ligger jo allerede i eksisterende lovverk. Man har heller ikke tenkt at staten skal være med på å signere denne erklæringen. Jeg har lyst til å peke på noe av det Arbeiderpartiets stortingsgruppe bidrar til i flertallet her. IMDi peker selv på manglende kunnskap om effekten av tilsvarende ordning i Danmark. Det er ikke vurdert. Det finnes ikke noen effekt. Man vet ikke hva det faktisk vil innebære. Her er det et forslag lagt på bordet av Arbeiderpartiet selv, som ikke er dokumentert effektfullt. Hva tenker statsråden om at Arbeiderpartiets stortingsgruppe fremmer slike forslag, som ikke er kunnskapsbasert?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:43· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Statsråden og jeg har mange ganger diskutert hva ord betyr, og hvordan ord påvirker oss i handlinger, knyttet både til innvandringsdebatten og til andre, store samfunnsendrende hendelser som har skjedd i Norge. Statsråden og jeg har ofte vært enige om at vi må være forsiktig med hvordan vi omtaler andre og det som skjer rundt oss, fordi vi vet at det har effekt. Jeg vil spørre statsråden: Hvordan vil hun nå sikre at denne erklæringen ikke bidrar til å framstille innvandrere som en gruppe som må oppdras til grunnleggende demokratiske prinsipper? Hvordan vil statsråden sørge for at den debatten som nå pågår, som Arbeiderpartiet selv bidrar til, ikke stigmatiserer eller fordømmer innvandrergruppene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:19· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Integrering handler om langt mer enn å oppfylle krav. Det handler om muligheten til å delta, bidra og høre til i samfunnet. Derfor er det helt avgjørende hvilke virkemidler vi velger, og hvilke signaler vi sender. Flertallet i komiteen går lenger enn regjeringens opprinnelige forslag. De ber om at integreringserklæringen utvides til en bredere gruppe, etter modell fra Danmark, og åpner for at konsekvensene kan knyttes til både oppholdstillatelse, statsborgerskap og økonomiske ytelser. Om ikke regjeringens forslag var feil i utgangspunktet, gjør nå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre det enda verre her i salen. Hva betyr egentlig dette i praksis? Det betyr at en ordning med usikker effekt ikke bare blir videreført, men utvides til flere folk. Det betyr at noe som framstilles som en erklæring, i realiteten kan utvikle seg til et kontrollverktøy, og det betyr at rettigheter i større grad kobles til hvordan man oppfyller sine formelle forpliktelser. Det mest alvorlige her er koblingen til sanksjoner. Når flertallet ber om at konsekvensene for oppholdstillatelse og statsborgerskap utredes, da snakker vi om tiltak med svært store konsekvenser i enkeltmenneskers liv. Da er vi langt forbi – langt forbi – pedagogiske tiltak. Da beveger vi oss i retning av en politikk der integrering skal håndheves gjennom sanksjoner, og, slik det ser ut, gjennom hele livet til den som har signert erklæringen, så det vil heller ikke gå ut på dato. SV mener at det er å gå i helt feil retning. Integrering kan ikke sanksjoneres fram. Den skjer gjennom arbeid, utdanning, språk og deltakelse i fellesskapet. Når flertallet samtidig åpner for økonomiske sanksjoner, forsterker det også en utvikling der ansvaret for integrering i stadig større grad legges på folk alene. Det er en forenkling, for vi vet at manglende integrering også handler om strukturelle forhold. Det handler om tilgang til arbeid, om diskriminering, manglende opplæring og svake inkluderingsarenaer. Vi må være oppmerksomme på signaleffekten, for når vi både utvider målgruppen, innfører erklæringer og utreder strengere sanksjoner, skaper det også et møte med det offentlige som oppleves mer kontrollerende enn inkluderende. Det svekker tilliten, og uten tillit får vi heller ingen integrering. Det har jeg sagt før, i andre debatter i denne salen. Her flytter flertallet med sin tilråding balansen – fra tillit og fellesskap til kontroll og sanksjon. SV er tydelig på at vi må gjøre det motsatte. Dette er et politisk veivalg. Flertallet velger en retning med mer kontroll, flere krav og strengere reaksjoner. SV velger en annen vei, en som bygger folk opp. Vi gjør det gjennom tillit og reelle muligheter, og det er den politikken Norge trenger nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:31· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:31:08] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid og regjeringen for et godt stykke arbeid. Jeg antar at de aller fleste partiene redegjør for sitt syn videre i debatten, så jeg bruker resten av mitt innlegg til å snakke om SVs holdning. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige brudd på grunnleggende rettigheter. Det handler om folk som ikke får leve frie liv, om unge som utsettes for press, kontroll og i verste fall vold fra dem som egentlig skulle gitt dem trygghet. Dette er ikke enkeltsaker, det er systematiske begrensninger i frihet og selvbestemmelse, og det er noe vi skal ta på aller største alvor, og som jeg opplever at vi har stor enighet om i komiteen. Derfor støtter selvsagt også SV målet om å styrke innsatsen. Vi vet at hjelpen i dag svikter for mange. Informasjonen deles ikke godt nok, og samarbeidet mellom tjenestene bør bli bedre. Det skal vi nå gjøre noe med. Samtidig må vi være tydelige på én ting: Når vi gir det offentlige nye virkemidler og åpner for mer informasjonsdeling, øker også risikoen for inngrep i enkeltmenneskers liv. Da må vi også stille tydelige krav. Lovforslaget gir vide hjemler for deling av opplysninger, også uten samtykke. Det gjør det helt avgjørende at vi sikrer klare grenser, god kontroll og sterk ivaretakelse av særlig barns rettigheter. For hvis vi går for langt, risikerer vi også å svekke tilliten til dem som faktisk hjelper, og uten tillit, når vi ikke fram. For SV er dette helt avgjørende: Vi skal beskytte folk mot kontroll og vold, men vi må også sørge for å bevare rettssikkerheten. Vi må klare begge deler. Det handler først og fremst om rettigheter – om frihet, trygghet og muligheten til å bestemme over eget liv, uansett bakgrunn. Dette er rettigheter som vi som samfunn har et ansvar for å beskytte, hver eneste dag. Hvis denne loven skal lykkes, er det ikke nok med gode intensjoner. Den må fungere i praksis. Da trenger vi kompetente tjenester, tydelig ansvar og et hjelpeapparat som folk faktisk tør å oppsøke. For hvis vi mister tilliten hos dem vi skal nå, mister vi også muligheten til å hjelpe. Dette er et viktig arbeid, og et arbeid vi må følge nøye. Dersom loven ikke treffer, må vi i denne salen være villige til å endre kursen. For målet er klart, og målet mener jeg vi er enige om: Flere skal få leve frie liv, uten frykt, uten kontroll og med en reell selvbestemmelse. Med det tar jeg opp forslagene som SV er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

  Jeg vil bare gi en kort stemmeforklaring. SV støtter Kristelig Folkepartis forslag om å oppheve de midlertidige unntakene fra tilsyns- og kvalitetskrav i barnevernet knyttet til ankomster fra Ukraina. Da disse unntakene ble innført, sto vi en ekstraordinær situasjon, med høye ankomster og stor usikkerhet. Men det er helt åpenbart at unger som har opplevd krig, flukt og utrygghet, trenger sterke rettigheter, tett oppfølging og trygge tjenester.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:12· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

  Krigen i Ukraina har sendt folk på flukt i et omfang vi knapt har sett i Europa i nyere tid. Norge skal stille opp, og det gjør vi. Men nettopp fordi det er alvor, må vi tørre å være ærlige om politikken som føres, også om hvor den faktisk er for svak. Det SV reagerer på i denne saken, er at regjeringen igjen velger å forlenge midlertidige unntak uten å samtidig løfte ambisjonene for integrering. Det er en politisk prioritering, og det er en politisk prioritering som SV er uenig i. For vi vet hva som virker, og statsråden har selv snakket om det i andre tilfeller. Vi vet at god integrering krever mer enn midlertidige løsninger og administrativ fleksibilitet. Det krever kvalitet i norskopplæringen, tett oppfølging og en reell vei inn i arbeid. Likevel ser vi nå en utvikling der nivået senkes, der tilbudet blir mer ujevnt, og der ansvaret i mye større grad skyves over på kommuner, uten at det følger med ressurser – som igjen bidrar til kvalitet. Det er ikke bærekraftig, og det er heller ikke rettferdig. Det er særlig én utvikling SV vil advare mot, og det er at midlertidighet blir den nye normalen. For hver gang vi forlenger midlertidige regler, uten tydelige krav til kvalitet eller oppfølging, flytter vi også lista for hva vi mener er godt nok. Det som i utgangspunktet var ment som unntak, risikerer å bli varig praksis. SV er tydelig på at det er en feil retning. Vi skal ikke ha en integreringspolitikk hvor folk blir værende i en slags permanent ventetilstand. Det blir litt som når en skole dessverre har brent ned, og så står det Moelven-brakker midlertidig i 20–25 år, i påvente av at kommunen setter opp noe nytt. Slik kan ikke folk bli bedt om å leve livet sitt. Vi må ha en politikk som gjør at folk har mulighet til å delta og bidra og til å bli en del av samfunnet raskt og på ordentlige vilkår. Dette handler også om rettssikkerhet og forutsigbarhet. For de folkene dette gjelder, er det ikke midlertidige tekniske bestemmelser. Det handler om hverdagen deres. Det er framtiden deres. Da kan ikke svaret være mer uforutsigbarhet og lavere ambisjoner. La meg være tydelig: SV støtter at det i en ekstraordinær situasjon kan være behov for fleksibilitet, men fleksibilitet må aldri bli en erstatning for kvalitet. Og midlertidighet skal aldri bli en unnskyldning for å senke kravene til integrering. Det er et politisk valg: Skal vi ha en politikk som først og fremst handler om å håndtere ankomstene her og nå, eller en politikk som også tar innover seg at de som kommer hit, kan bli en del av samfunnet vårt? SV mener det siste. Derfor er vi også tydelige på at vi vil ha nødvendige tiltak, men sier nei til en utvikling der midlertidighet har blitt en sovepute og ambisjonene for integrering svekkes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:56· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bengt Fasteraune og Trygve Slagsvold Vedum om endring av yrkestransportlova § 9 andre ledd (Innst. 305 L (2025–2026), jf. Dokument 8:248 L (2025–2026))

  For SV er denne saken egentlig ganske enkel. Den handler om at vi skal sørge for at det Stortinget allerede har vedtatt, må gjennomføres. I 2025 vedtok Stortinget nye regler for drosjenæringen nettopp fordi vi hadde utfordringer med kontroll, uoversiktlig omsetning og urettferdig konkurranse. Det ble bl.a. vedtatt krav om at bestilling og betaling skulle registreres automatisk, og at kontrollutrustningen skulle være knyttet til bilen. Det var ikke tilfeldig. Det var fordi erfaringene over tid har vist at uten et sammenhengende og etterprøvbart system øker risikoen for skatteunndragelser og uregelmessigheter. Problemet nå er at disse bestemmelsene fortsatt ikke har trådt i kraft. Vi har altså et vedtak som skulle sikre bedre kontroll, men som i praksis ikke fullt ut virker ennå. Samtidig åpnes det for nye utredninger av spørsmål som allerede er vurdert, sendt på høring og behandlet av Stortinget. Det mener SV er svært uheldig. For oss er ikke dette først og fremst en teknisk diskusjon om begreper eller løsninger. Det handler om noe som er mye mer grunnleggende: om vi har kontroll på omsetningen i næringen, om vi sikrer like konkurransevilkår, og om vi beskytter seriøse aktører. Når bestilling, betaling og turdata ikke registreres automatisk i et system som henger sammen, svekkes hele kontrollkjeden. Da blir det også vanskeligere å kontrollere hva som faktisk er kjørt, hva som er betalt, og hva som rapporteres inn til myndighetene. Det rammer skattefundamentet, forbrukerne og de aktørene som faktisk følger regelverket. SV er opptatt av teknologinøytralitet, men teknologinøytralitet kan ikke brukes som et argument for å utsette eller svekke kontrollen. Så lenge det ikke finnes alternative løsninger som gir samme grad av etterprøvbarhet og uavhengig kontroll, må vi være tydelige på hva som faktisk gjelder. Vi har i dag et drosjemarked med sterk konkurranse og presset lønnsomhet. I en slik situasjon er det helt avgjørende at regelverket er likt for alle. Hvis noen kan operere utenfor det etablerte kontrollsporet, skaper det en skjev konkurranse som undergraver hele markedet. Det er ikke bærekraftig, og det er ikke rettferdig. SV mener at Stortinget nå må sørge for at de kravene vi allerede har vedtatt, faktisk trer i kraft. Det handler om hvit økonomi, om seriøse arbeidsforhold og om tillit til hele systemet. Jeg har nettopp vært på Marienlyst, og da jeg tok en drosje på vei ned hit, sier jeg til en medpassasjer at vi nå skulle diskutere drosjesaken her i salen. Det som skjer, er en drosjesjåfør som svært tydelig, svært engasjert, melder om at her må vi vedta representantforslaget og sier at det er dette som er viktig for dem i næringen nå, det er dette som gjør at de kan kjøre på en trygg, god og forsvarlig måte, og som gjør at andre, useriøse aktører ikke kan overby eller underby, alt ettersom. SV støtter altså forslaget. Vi er tydelige: Det vi har vedtatt før, må gjennomføres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:43· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Jeg har lyst å spørre: Hva er en bro? En bro er et byggverk som skaper en sammenhengende vei over en fysiske hindringer, og det er formålet til dette byggverket som gjør at det blir en bro. Det betyr også at hvis vi har en kulvert med lysåpning på to til to en halv meter, er det også klassifisert som en bro. Det betyr at det representantene her tar til orde for, ikke bare er de 790 eller 1 000 broene – jeg vet ikke, jeg har skjønt at det er et omdiskutert spørsmål når der gjelder antall – men det er kanskje heller ikke så rart når definisjonen av bro er som den er. Det innebærer også at det er vanskelig å lese forslaget korrekt eller helt nøyaktig, for man er ikke enig om hva man egentlig snakker om. Jeg har lyst til å være tydelig. Ja da, SV vet at NTP ikke kommer med penger. Det har vi vært med på før, når SV tidligere har dannet flertall sammen med f.eks. FrP i NTP, men hvor det ikke var penger, fordi det skulle forhandles om statsbudsjett et annet sted. Når vi ofte gjør vedtak hvor vi lover innbyggere og befolkning noe og ikke har finansiert det, skaper vi også mistillit eller tillitskriser. Det ønsker ikke SV å bidra til. Ja, forslaget vårt skulle absolutt kanskje vært formulert annerledes, men vi mener det står seg, fordi det er lovlig, fordi det er mulig å gjennomføre, og fordi det faktisk er mulig å putte penger på dette når vi skal forhandle om statsbudsjett. Jeg har hørt i innlegg tidligere i dag at også Arbeiderpartiet kunne vurdere å støtte forslaget. Vel, det skal voteres på torsdag, og jeg regner med at Arbeiderpartiet også bruker litt tid fram til torsdag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:36· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  For SV handler byvekstavtaler om å gi folk mer frihet. Det handler om å gi mer av det vi allerede har i byvekstavtalene, og kutte ut det vi har for mye av i byene våre fra før: kø, trengsel og dårlig byluft. Dette er ikke en diskusjon om å mislike bilen. Bilen har en viktig plass i samfunnet vårt, også i framtiden. Spørsmålet er ikke om bilen skal bort. Spørsmålet er hva som skjer når alle skal bruke den samtidig, på de samme stedene. Det er det nullvekstmålet tar på alvor, at vi ikke kan løse transportutfordringene i de største byene ved å legge til rette for enda flere bilturer. Da får ikke noen av oss mer frihet, men vi får mer stillestående trafikk. Nei, byvekstavtaler er ingen tvangstrøye, slik FrP har tatt til orde for. Byvekstavtalene er et samarbeid, et forsøk på å få stat, fylke og kommune til å trekke i samme retning for å løse problemer vi vet finnes, og som jeg allerede har nevnt: kø, utslipp, dårlig luft og arealpress. Samarbeidsavtalene dette handler om, bygger på et ganske nøkternt premiss: Når byene vokser, må også transporten endre seg, for veksten kan ikke bare tas av bilen. Alternativet er ikke frihet. Alternativet er at alle taper litt hver dag, i køen, hvis man avvikler byvekstavtaler og nullvekstmål. I salen og i representantforslaget snakkes det varmt om valgfrihet, men hva slags valgfrihet er det når bussene ikke går, når sykkelveiene mangler, og når bilen står bom fast? Reell valgfrihet oppstår først når folk har gode alternativer: når kollektivtransport er til å stole på, når det er trygt å sykle, når det går an å komme seg fram uten å være avhengig av bilen til enhver tid – og også når man kan bruke bil når det er nødvendig. Det er nettopp det denne politikken forsøker å få til. Det er verdt å minne om at dette ikke er et ensidig prosjekt drevet fram av én side. Byvekstavtalene er utviklet over tid, med bred politisk støtte, nettopp fordi de gir et rammeverk for å tenke helhetlig om transport og byutvikling. Å rive ned dette nå, uten et reelt alternativ som løser de samme problemene, er ikke ansvarlig politikk. Det er å gå bakover. SV er tydelig på at vi vil gjøre det motsatte. Vi vil ikke svekke, men styrke denne typen samarbeid. Vi vil ikke avvikle målet, men levere bedre på det. I bunn og grunn handler det også om hvordan vi vil at byene våre skal fungere, om de skal være steder der det er plass til folk, eller steder der stadig mer av arealet og plassen går til trafikk. For å være tydelig: SV mener at de forslagene som ligger i representantforslaget, ikke løser problemene i byene, de ignorerer dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202611:41· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  Det har vært mye indignasjon og såre miner i dag, så kanskje er det lov med et litt smilende lag. For når politikken først lander på noe folk får nytte av, må vel kanskje selv Stortinget tåle litt latter i samme drag. Statsråden spør hva vi egentlig vil mene, men svaret, forslaget, står svart på hvitt, linje for linje, sene for sene. Kanskje han burde brukt litt mindre tid på å undre i sal, og litt mer tid på å lese forslag og høre på debattens signal. Innleggene her har vært tydelige nok, fra kyst, fra fjell, fra rullebanen og oss i flokk: Vi vil ha ruter som faktisk består, ikke dårligere anbud, slik statsråden foreslår. Vi vil at tilbudet fungerer i praksis, ikke bare se pent ut i statsrådens grafikk og matriks. Folk må kunne komme seg fram når dagen tar til, og hjem igjen etterpå, slik også vanlige liv vil på Røros, i Florø, i Sandane, der ute der flyet ikke er luksus, men selve livet i rute. På Røros ligger tåken tett når morgenen blir grå, og uten nattparkering er det nesten ingen fly som vil gå. Da hjelper det lite med løfter, prat og skinn, når dagens første avgang aldri kommer inn. Dette handler helt konkret om ting i livet folk lever, ikke luftige formuleringer som svever og svever. Det handler om å rekke et møte og komme hjem samme kveld, om tilgang til sykehus, jobb og et næringsliv som står støtt likevel. Vi vet jo dette fra før, for da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sto samlet, åpnet vi mang en dør. Vi bygde opp FOT-ruter og bandt landet i hop med en politikk som løftet distriktene opp. Vi skjønte sammen at Norge er mer enn de største byenes lys. Det er også folk mellom fjell og fjord som holder landet i driv. Så takk til dagens flertall, som denne gangen forsto at hele vårt land må ha gode flyforbindelser for å bo. Det er faktisk litt stas å se – når distriktene kaller, finner vi oss sammen i det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202610:11· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  I dag er det en skikkelig god grunn til å være ordentlig fornøyd. I dag rydder Stortinget ordentlig opp. Et bredt flertall går nå sammen om å sikre noe så grunnleggende som at folk i Sør-Norge fortsatt skal kunne ha et flytilbud som faktisk fungerer i hverdagen, enten det er på Røros, i Florø, i Sogndal, på Sandane eller andre steder som er helt avhengig av nettopp disse FOT-rutene. Det som lå ute i anbudet, var ingen forbedring. Det var en stille svekkelse: færre seter, dårligere frekvens og rutetider som gjorde det vanskelig å få til helt vanlige reiser. Det var ikke dramatisk formulert, men veldig merkbart i praksis. Det er nettopp derfor det vedtak Stortinget vil gjøre senere i dag, betyr så mye. Vi stopper en utvikling der tilbudet sto i fare for å bli gradvis bygget ned, og vi slår tydelig fast i fellesskap at FOT-rutene i Sør-Norge ikke skal svekkes. De skal fungere, og de skal fungere for dem det faktisk gjelder, i livet til folk ute i distriktene. Det handler om noe så konkret som å kunne reise til et møte og komme hjem igjen samme dag, om å få tilgang til helsetjenester og om å drive bedrift og samtidig være lokalisert i distriktene. Da holder det ikke med et tilbud som ser greit ut på papiret; det må være skrudd sammen slik at det også virker i praksis. Nattparkeringen på Røros er et godt eksempel på akkurat dette. Uten nattparkering vet vi at de tidlige avgangene kan forsvinne, og uten tidlige avganger forsvinner også muligheten for dagreiser. Da har vi i realiteten svekket tilbudet, uansett hva som står i anbudet. Dette vedtaket handler nettopp om å sikre den typen funksjonalitet. Jeg vil også si dette: Vi skal ikke bare bevare dagens luftfart. Vi skal utvikle den. FOT-ordningen er et kraftfullt verktøy for å få fram lav- og nullutslippsløsninger, men det må gjøres i riktig rekkefølge. Vi kan ikke starte med å gjøre tilbudet dårligere og håpe at teknologien skal løse resten senere, for folk i distriktene kan ikke settes på vent. Også derfor er dette et godt vedtak. Det er både ansvarlig og framoverlent. Vi sikrer et tilbud som folk kan bruke, vi gir forutsigbarhet til næringslivet, og vi sender et klart signal om at hele landet skal fungere i praksis. At Stortinget nå samler seg så tydelig, er i seg selv en styrke. Jeg har også sett at ministeren har vært ute og snakket om at det er lov å snu. Jeg er helt enig. Det er absolutt ingen skam å snu, og Arbeiderpartiet må svært gjerne stemme for forslaget som vi legger på bordet i dag. SV skal ikke holde det mot dere i Arbeiderpartiet. Vi skal derimot applaudere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:46· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026))

  Mer oppsplitting er ikke løsningen for jernbanen i Norge. Vi trenger tvert imot mye mindre fragmentering og mer samling. De siste årene har vi sett at jernbanen er blitt delt opp i stadig flere selskaper, strukturer og ansvarsområder. Resultatet har ikke blitt et enklere system for folk, men et mye mer uoversiktlig og oppstykket tilbud, der ansvar pulveriseres og helheten blir svakere. SV er tydelig på at vi må i motsatt retning. Forslaget om å opprette Nye baner bygger videre på den samme tankegangen vi har sett med Nye veier, som nettopp er debattert i salen, at vi organiserer politikken gjennom selskaper med stor avstand til politisk styring. Det mener SV fortsatt er feil spor. Jernbane er ikke bare et spørsmål om gjennomføring, det er også politikk. Det handler om hvilke strekninger vi bygger ut, hvordan vi utvikler tilbudet, hvordan vi får flere til å reise kollektivt, og hvordan vi faktisk får mer gods over på bane. Dette er valg som må tas politisk, i åpenhet, og med helhetlig styring. Samtidig er det ett forslag i denne saken som SV mener peker i riktig retning, og det er forslag nr. 1. Det hjelper lite å bygge ny jernbane eller øke tilbudet dersom vi ikke har kapasitet til å vedlikeholde togene. Verkstedkapasitet høres kanskje teknisk ut, men det er helt avgjørende for om togene faktisk går, om de går når de skal, og om tilbudet kan bygges ut i takt med etterspørselen. Her må staten ta et særlig ansvar og sørge for at infrastrukturen rundt togene henger sammen med de ambisjonene vi har for jernbanen. Forslagene nr. 2 og 3 går i helt motsatt retning. De innebærer mer oppsplitting, mer selskapsorganisering og mindre politisk kontroll. Etter forrige debatt har salen helt sikkert skjønt hva SV mener om det. Erfaringen fra jernbanereformen viser at dette ikke gir noen bedre helhet. Det gir tvert imot flere grensesnitt, mer byråkrati og et system som er vanskeligere å styre. Vi trenger ikke flere direktører, vi trenger flere konduktører. SV mener at jernbanen må ses som et sammenhengende system, hvor infrastruktur, drift, vedlikehold og utvikling må henge tettere sammen. Målet må være et bedre tilbud for folk, ikke flere organisatoriske lag eller ulike måter å organisere på. Jeg vil oppsummere: mer politisk styring, ikke mindre; mer samling, ikke mer oppsplitting. Dette handler jo om hvilken retning vi velger for jernbanen framover. Vi vil ha en jernbane som styres helhetlig og politisk, eller en jernbane som fragmenteres ytterligere gjennom nye selskaper. SV er tydelig: Vi samler, ikke splitter. Derfor vil vi også dele godene på jernbanen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:34· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Jeg må innrømme at jeg koser meg med dette. Jeg ser at andre representanter i salen gjør det også. I vårt alternative statsbudsjett bevilger SV ganske mange flere millioner kroner for å ta igjen fylkesveivedlikeholdsetterslepet. Denne salen diskuterte trafikksikkerhet i forrige sak, og 90 pst. av alle ulykker med drepte og hardt skadde skjer på fylkesveinettet. Så jaget etter firefelts motorveier i riksveinettet er sikkert hyggelig for dem som er glad i å kjøre fort og langt, men for dem som er opptatt av trafikksikkerheten, handler bevilgningene om å sørge for trygge fylkesveier.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:22· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Jeg tar gjerne imot voksenopplæring hvis det er berettiget, men fram til Nye veier igangsetter reell planlegging og gjennomføring av strekningen forbi Rosten i Gudbrandsdalen, er det Statens vegvesen som har ansvaret for den veien. Jeg vil anta at også representanten Hoksrud vet det, all den tid han sier at han har vært der. Det er Statens vegvesen som har sørget for rassikring av den veien for to år siden og nå, for Nye veier prioriterer ikke den strekningen. Så i den grad det skulle være behov for voksenopplæring, vil jeg gjerne invitere representanten Hoksrud til Gudbrandsdalen igjen. Jeg legger også merke til at representanten sier ingenting om E6 forbi Mjøssykehuset – det tar han ikke tak i – men det skyldes kanskje erkjennelsen av at når en strekning er plassert i Nye veiers portefølje, foreligger det ikke lenger noen politisk prioritering med tanke på i hvilken rekkefølge de ulike prosjektene skal gjennomføres. Representanten er tydelig på hva SV gjør i sine alternative statsbudsjetter. Jeg setter pris på at han også leser de alternative statsbudsjettene våre, men da har han kanskje også lagt merke til at vi ikke nødvendigvis kutter i all trafikksikkerhet eller framkommelighet når det gjelder vei. Vi er tydelige på hvilke strekninger som skal prioriteres, bygges og realiseres, og vi er tydelige på at det ikke er firefelts motorvei og 110 km/t – et asfaltjag uten like – som nødvendigvis er det som gjør at folk kommer seg sikkert fram i Norge. Det forekommer meg underlig – eller kanskje jeg heller skulle ta det som et kompliment – at den nevnte representanten, som har sittet mange år på Stortinget, har behov for å belære en som kom i oktober. Belæringen må dessverre innøves på nytt. Den er ikke tatt til følge, for representanten hadde mange feil i sitt innlegg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:03· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Jeg takker statsråden for svaret. Det betyr jo, hvis jeg forstår statsråden riktig, at han også mener at det er helt greit og riktig at Nye veier selv bestemmer når man eventuelt rassikrer E6 ved Rosten, eller når man sørger for en god, trygg E6 i tilknytning til Mjøsmuseet. Da er mitt neste spørsmål til statsråden: Er det slik at statsråden er villig til å gå inn og prioritere også når disse veiene skal gjennomføres i Nye veiers portefølje? Er det sånn at statsråden velger å la Nye veier gjøre det, basert på helt andre kalkyler enn f.eks. hva det er politisk samfunnskritisk og viktig å få gjennomført når det gjelder liv, helse og beredskap? Tenker han at det er helt greit at Nye veier selv bestemmer når det skal skje?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:01· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  I innlegget mitt var jeg tydelig på den manglende politiske muligheten til å påvirke hvilke veistrekninger Nye veier har, eller i hvilken rekkefølge de velger å realisere prosjektene. Ser statsråden en fare for at organiseringen flytter reelle politiske prioriteringer fra folkevalgte organer til et statsselskap med sterk resultatstyring? Og hvordan mener statsråden at man da kan sikre demokratisk kontroll med de veiprosjektene og den metodikken som Nye veier fører?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202618:46· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

  Dette er en sak som handler om makt, om hvem som skal bestemme hvilke veier som bygges i Norge, og i hvilken rekkefølge. For SV er det helt åpenbart at de beslutningene skal tas her i Stortinget gjennom åpne politiske prioriteringer og ikke flyttes ut i et statlig selskap. Modellen med Nye veier har i praksis blitt en måte å flytte politiske prioriteringer bort fra denne salen på og inn i et selskap som i stor grad heller styres etter økonomiske modeller og gjennomføringstempo. Det framstilles som effektivitet; i realiteten er det en svekkelse av det politiske ansvaret. Samferdsel er ikke bare et spørsmål om hva som kan bygges billigst og raskest. Det må handle om samfunnsmessige hensyn. Det handler om sikkerhet, beredskap og folks hverdag. Den rasfarlige strekningen på E6 gjennom Rosten i Gudbrandsdalen er ikke et Excel-ark. Det er en reell risiko for folk som ferdes der. Det handler om sikkerhet og framkommelighet i en av landets viktigste transportårer. Og tilgjengeligheten til det framtidige Mjøssykehuset er heller ikke et spørsmål om prosjektoptimalisering. Det handler om liv, og det handler helse. Allikevel settes disse strekningene inn i Nye veiers portefølje. Men det er politiske prioriteringer. Det er vår jobb å ta de prioriteringene. Å sette de veiene inn i Nye veiers portefølje er en politisk abdikasjon fra denne salen. Problemet med Nye veier er nettopp at slike hensyn taper i konkurransen med det som scorer best i selskapets modeller. Det blir mer fokus på de prosjektene som gir mest igjen for pengene i snever forstand, og mindre på det som faktisk er viktigst for samfunnet. Det er ikke tilfeldig, det som skjer. Når vi organiserer politikken bort fra politikere, får vi jo mindre politikk og mer teknokrati. Dette representantforslaget vil også forsterke denne modellen. Det vil gi Nye veier mer frihet, enda større handlingsrom og enda mindre politisk styring. Det er i praksis et forslag om å svekke demokratisk kontroll over milliardbeslutninger i samferdselspolitikken. SV er helt tydelig på at det er feil vei å gå. I en tid med kraftig kostnadsvekst og stramme budsjetter trenger vi ikke mindre politisk styring. Vi trenger vesentlig mer, og vi må prioritere tydeligere. Vi som politikere her i denne salen må ta ansvar for hva som faktisk skal bygges først, og vi må sikre at samfunnshensynene veier tyngre enn rene lønnsomhetsvurderinger. Nye veier er ikke løsningen på utfordringene i samferdselspolitikken. Tvert imot er det en del av problemet når det gjelder manglende helhet og demokratisk forankring. SV vil ha en samferdselspolitikk der Stortinget tar ansvar, der prioriteringene er åpne og politiske, og der trygghet, beredskap og folks behov kommer først.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202617:41· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))

  Alle i denne salen ønsker sikrere veier, men det er ikke nok å si det. Vi må også prioritere det som faktisk redder liv og unngår hardt skadde. Det er nettopp der SV mener at forslagene i denne saken bommer. Vi vet ganske godt hva som gjelder når det gjelder trafikksikkerhet. Vi vet at lavere fart redder liv, og midtrekkverk på de farligste strekningene reduserer dødsulykkene kraftig. Vi er enige om at godt vedlikehold forebygger ulykker hver eneste dag. Samtidig er vi opptatt av trygge skoleveier og tiltak i nærmiljøet som gjør hverdagen sikrere for folk. Løsninger som gjør det sikrere å gå, sykle og reise kollektivt, reduserer også risikoen i trafikken totalt. Det er ikke politiske slagord. Det er kunnskap som vi har bygd opp over tid. Det er allerede et godt, solid kunnskapsgrunnlag for hva som virker gjennom den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei. Den inneholder over 200 målrettede og konkrete tiltak, utarbeidet i tett samarbeid mellom alle relevante fagmyndigheter, nettopp for å holde nullvisjonen høyt og få ned tallet på drepte og hardt skadde. SV støtter denne kunnskapsbaserte tilnærmingen. Derfor mener vi også at innsatsen må rettes inn mot det som planen faktisk peker på – tiltak som vi vet redder liv – og ikke mot et asfaltjag forkledd som trafikksikkerhet. Likevel handler mange av forslagene som vi behandler i dag, først og fremst om mer veiutbygging. Da må vi jo være ærlige: Mer asfalt i seg selv gjør jo ikke en vei tryggere. Hvis farten fortsatt er for høy, hvis vedlikeholdet henger etter, og hvis folk ikke har sikre løsninger der de bor, får vi heller ikke de resultatene vi trenger. Her handler det om å prioritere – prioritere midtrekkverk der ulykken skjer, styrke vedlikeholdet i noen grad, sikre skoleveier og nærmiljø og gjennomføre tiltak som faktisk får ned fart. Det viktigste har vi allerede pratet om, og det handler om det holdningsskapende arbeidet. Til sjuende og sist er det den som sitter i kjøretøyet, og de som beveger seg rundt veien, som har et eget, selvstendig ansvar for å forebygge ulykkene. Dette er konkrete tiltak som redder liv, og det er jo akkurat den retningen fagmyndighetene også anbefaler. Da må vi prate om prioriteringer. Samferdsel er dyrt. Kostnaden øker, og vi har ikke ubegrensede midler. Da kan vi ikke late som at alt er like viktig. Vi må velge det som gir færre ulykker og en sikrere hverdag for folk, ikke bare det som gir flest prosjekter, flest kilometer ny vei eller det som er morsomt å klippe snorer på. I denne saken treffer ikke forslagene godt nok på det som faktisk virker best. Den mangler kunnskapsbaserte prioriteringer på hvordan vi skal få ulykkene ned. Da velger SV å stole på fagmyndighetene, de som har akkumulert kunnskap over mange år, og som anbefaler Stortinget kloke valg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202617:28· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026))

  Som pedagog må jeg si det er litt underlig å høre debatten, hvor mange mener at det her er tatt til orde for at det bare skal foregå på el. Det står det ingenting om i saken, så jeg anbefaler å lese den på nytt. I tillegg synes jeg det er sjarmerende at representantene fra FrP er veldig opptatt av hvor framoverlent partiet eller representantene selv er. Man må ha ganske store skonummer hvis man skal kunne komme så langt fram i skoen som det hørtes ut som man hadde planer om fra innlegget. Det er med glede å registrere at FrP og representanten Frank Sve var tydelig på at han ønsker å stå fremst den dagen alle hurtigbåtene skulle komme over på nullutslipp. Jeg gleder meg til å være sammen med representanten den gangen og lover å være med på et felles representantforslag. Når det er sagt, anbefaler jeg også at man tar en god kikk på representantforslaget. Det handler om å gå fremst, og da må FrP dessverre innse at man må bli med på dette toget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 126 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet

  2026-04-28 13:05:47.213 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Monica Molvær om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen

  2026-04-09 12:04:40.583 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse innføringen av ny EU-avgift på drivstoff i Norge

  2026-02-03 11:13:04.09 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagDokument 8:317 S (2025–2026)

  Representantforslag om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Marthe Hammer (SV)

  Mottatt

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:310 S (2025–2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Sunniva Holmås Eidsvoll om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Marian Hussein (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:300 S (2025–2026)

  Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for Norgespris og strømstøtte

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Kathy Lie (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:298 S (2025-2026)

  Representantforslag om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:292 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak mot kjønnslemlestelse

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Marian Hussein (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:291 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Bård Hoksrud (FrP), Erling Sande (Sp), Grunde Almeland (V) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • SV
  • FrP
  • Sp
  • V
  • KrF
  • MDG
  • R
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:283 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bekjempe voldelige og ekstremistiske digitale nettverk rettet mot barn og unge

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Til behandling

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:274 S (2025-2026), Innst. 446 S (2025-2026)

  Representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV), Marthe Hammer (SV) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:190 S (2025-2026), Innst. 456 S (2025-2026)

  Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Lars Haltbrekken (SV), Marian Hussein (SV), Marthe Hammer (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:201 S (2025-2026), Innst. 430 S (2025-2026)

  Representantforslag om ti tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Audun Hammer Hovda (SV), Marian Hussein (SV) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:221 S (2025-2026), Innst. 275 S (2025-2026)

  Representantforslag om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Audun Hammer Hovda (SV), Ingrid Fiskaa (SV) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:75 S (2025-2026), Innst. 166 S (2025-2026)

  Representantforslag om mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger for frivillige og ideelle organisasjoner i helsefeltet

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:74 S (2025-2026), Innst. 171 S (2025-2026)

  Representantforslag om et bedre tilbud innen psykisk helsevern

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Kathy Lie (SV), Marian Hussein (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:102 S (2025-2026), Innst. 209 S (2025-2026)

  Representantforslag om en tilbakekallspraksis som verdsetter inkludering

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • SV
  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:119 S (2025-2026), Innst. 225 S (2025-2026)

  Representantforslag om digital suverenitet i en urolig tid

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Marthe Hammer (SV) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:125 S (2025-2026), Innst. 212 S (2025-2026)

  Representantforslag om å kutte sykefravær, ikke sykelønn

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kathy Lie (SV), Kirsti Bergstø (SV) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:60 S (2025-2026), Innst. 140 S (2025-2026)

  Representantforslag om konsesjonsordning for etablering av datasentre

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:187 S (2025-2026), Innst. 279 S (2025-2026)

  Representantforslag om nullutslippshurtigbåter

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Ingrid Fiskaa (SV), Lars Haltbrekken (SV), Marthe Hammer (SV)

  Ferdigbehandlet

  • SV

  Stortinget.no →

• Mener statsråden at dagens statlige rammer, tilsyn og kontroll er tilstrekkelige når en næring under hans departement kan ha en kultur der barn og unge blir utsatt for seksuell trakassering og overgrep, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at slike forhold ikke får fortsette?

  skriftlig

  18. mai 2026

• Mener statsråden at dagens statlige rammer, tilsyn og kontroll – inkludert departementets ansvar for pengespillfeltet, styreoppnevninger i Norsk Rikstoto og den statlig regulerte finansieringsmodellen for hestesporten – er tilstrekkelige når en næring som mottar statlig regulert finansiering kan ha en kultur der barn og unge blir utsatt for seksuell trakassering og overgrep, og vil statsråden invitere Heidi Moen til et møte for å få førstehåndskunnskap om situasjonen og sikre at varslerne blir tatt på alvor?

  skriftlig

  18. mai 2026

• Ministeren kan bli stående. Regjeringen har nå lagt stor vekt på forenklinger i byggteknisk forskrift for å få såkalt fart på boligbyggingen. Samtidig ser vi at boligkrisen i Norge slår svært ulikt ut i by og i distrikt. I distriktene er ofte problemet at det koster langt mer å bygge boligen enn den kanskje noen ganger kommer til å bli verdt, slik at folk med helt vanlig arbeid ikke får lån, og kommuner blir sittende med stor økonomisk risiko. I byene ser vi en helt annen krise, hvor stadig flere blir presset inn i et dyrt og utrygt leiemarked, lange opphold i midlertidige boliger og kommuner som gjennom bostøtte godkjenner svært høye leier fordi det ikke er alternativer å velge mellom. På toppen av dette ser vi også en byggebransje i krise, hvor det bygges for lite. Samtidig svarer regjeringen egentlig bare med å lempe på krav til lyd, lys og ventilasjon – med andre ord, slik SV ser det, å senke bokvaliteten. Det er også faktisk Fellesforbundet enig med oss i. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at lavere boligstandard nå er et nødvendig virkemiddel for å løse boligkrisen eller erkjenner statsråden at vi også står overfor en ganske bred markedssvikt som krever langt større og sterkere offentlige virkemidler?

  sporretime

  29. apr 2026

• Husbanken kan i dag gi lån til for eksempel bygging av studentboliger. Er det mulig å utvide denne eller andre ordninger hos Husbanken så Husbanken også kan gi lån til bygging av ikke-kommersielle utleieboliger til flere, ikke bare studenter der vi ser for oss en tilskuddsordning til ikke-kommersielle utleieboliger parallelt, tilsvarende som vi har i dag for studentboliger.?

  skriftlig

  24. apr 2026

• Hvordan kan regjeringen akseptere at bostedsløshet blant barnefamilier har økt jevnt over flere år og nådd et rekordhøyt nivå, og hvilke konkrete, nye tiltak vil regjeringen iverksette for å følge opp funnene og anbefalingene i Kirkens Bymisjons rapport og sikre at ingen barn i Norge vokser opp uten et trygt og stabilt hjem?

  skriftlig

  23. apr 2026

• Hvordan vil statsråden forklare at de alvorlige forholdene for internerte på Trandum fortsatt består, til tross for gjentatt og tydelig kritikk fra både nasjonale og internasjonale kontrollorganer, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen nå iverksette, med en tydelig tidsplan, for å sikre at internering ved Trandum skjer i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser, både før og i forbindelse med en eventuell overføring til kriminalomsorgen?

  sporretime

  23. apr 2026

• Vil statsråden trekke instruksen av 19. september 2022 (GI-15/2022) i lyset av Høyesteretts ferske dom i saken til Merharvit Teklia, der det blir slått fast at praksisen instruksen legger opp til ikke er i tråd med norsk lov og flyktningkonvensjonen, og hvilke følger vil dommen få for avslag på asylsøknader som utlendingsmyndighetene har gitt med bakgrunn i instruksen?

  skriftlig

  12. apr 2026

• Leieprisene fortsetter å øke, og igjen sitter over en million leietakere med stadig økende boutgifter, samtidig som vi ser en generell prisvekst for andre områder. En av årsakene til at prisene øker, er at vi mangler boliger, og at for mange boliger står tomme. Andre grupper har fått kompenserende tiltak når prisene øker. Hva vil regjeringa gjøre for å styrke tiltak for leiemarkedet, og hvor mange flere boliger kan man få av å øke låneramma til Husbanken med hhv 6,7, 10 og 20 mrd, og hva er budsjettkonsekvensene av dette?

  skriftlig

  12. apr 2026

• I statsbudsjettet for 2024 sluttet en samlet helse og omsorgskomité seg til en merknad som slo fast at de Regionale brukerstyrte sentrene (RBS) skulle sikres finansiering og at arbeidet med ny tilskuddsordning skulle lede til en mer forutsigbar finansiering. Nå har Helsedirektoratet gitt et formelt svar som bekrefter at ordningen ikke er rettet mot det faglige og kompetansebyggende arbeidet til RBS, og det er uklart om de er søknadsberettiget. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at flertallsmerknaden blir fulgt opp?

  skriftlig

  30. mar 2026

• Mener statsråden at dagens praksis, hvor barn helt ned i 5-6 årsalderen benytter ordinære ferger uten tilsyn som en del av skoleskyssen, er forsvarlig, og vil statsråden ta grep for å sikre et tydeligere regelverk og tryggere ordninger for skoleskyss til sjøs?

  skriftlig

  25. mar 2026