OverStortinget

Takk for utfordringen fra representanten Aydar. Jeg tror dette bare er en så ærlig sak at her har partiet Rødt og Arbeiderpartiet forskjellig syn. Det er helt greit. I denne salen her har vi partier som er veldig kritiske til private innslag i offentlig velferd, og så har vi partier som er veldig for at vi skal bruke veldig mye mer penger på private innslag i offentlige velferdstjenester. Det er politikk. Jeg forsøkte å svare på spørsmålet ved å si at det ikke er så enkelt å slå fast at én type fagområde alltid kan reserveres for det ene eller det andre, fordi det vil avhenge litt av hvilke typer tjenester det er en ønsker å anskaffe, og hvor i landet det er. Det kan f.eks. tenkes at det er ønskelig fra offentlige sykehus å kjøpe private tjenester i en landsdel for å unngå lang reisevei for pasientene, og der finnes det kanskje ikke nok – eller ingen – ideelle aktører, det finnes bare en privat aktør. Skal vi da la være å bruke det tilbudet fordi tilbudet ikke finnes? Det synes jeg blir litt for dogmatisk, men jeg har full respekt for dem som mener noe annet. Derfor er mitt klare utgangspunkt at det er vår felles helsetjeneste som har ansvar for pasientene. Det er de offentlige sykehusene som må vurdere hvor mye privat kapasitet de har behov for. Det må være offentlig finansiert, offentlig prioritert og offentlig organisert. Jeg ønsker at de offentlige sykehusene skal reservere konkurranser for ideelle der hvor det er hensiktsmessig. Jeg tror også at det i en del saker vil være hensiktsmessig, og så vil det være andre eksempler på anskaffelser hvor det ikke er like hensiktsmessig. Det viktigste for meg er at flest mulig pasienter får god behandling. De aller fleste får det i våre offentlige sykehus, og noen får det også blant ideelle og private tilbydere. Sånn har det alltid vært i Norge, og sånn tror jeg det kommer til å fortsette i Norge også. Det er viktig at vi tar godt vare på alt helsepersonellet vårt, for det er den mest begrensende faktoren vi har framover. Da er det viktig for oss at vår felles helsetjeneste er et attraktivt arbeidssted, og at helsepersonellet har lyst til å jobbe der. Det tredje prinsippet er at når det da er behov for å kjøpe ideell eller privat kapasitet, er jeg opptatt av at de offentlige sykehusene må gjøre det når de mener det er behov for det. Da må de også ha litt fleksibilitet og litt mulighet til å tilpasse disse anskaffelsene ut fra hvilke behov de har lokalt. Alternativet kunne være å se for seg at vi satt i Oslo og detaljstyrte alle disse anskaffelsene og bestemte ned på detaljnivå hva sykehus og offentlige helsetjenester i alle deler av vårt langstrakte land skal anskaffe, men jeg tror ikke at det nødvendigvis ville ha gitt oss bedre helsetjenester. Derfor har jeg tillit til at de offentlige sykehusene forvalter dette på en god måte.