OverStortinget

La meg først takke interpellanten for å reise en viktig debatt og sette et viktig tema på dagsordenen. Det er jeg glad for, så takk for det. Demens angår den som får diagnosen, men det angår også alle dem som står rundt. Det angår ektefeller, barn, venner, naboer, helse- og omsorgstjenestene – ja, det angår hele fellesskapet vårt. Regjeringen tar dette på største alvor. Vi vet at antallet personer som utvikler demens, vil øke i årene som kommer. Vi vet at risikoen øker med alderen, og når vi lever lenger og blir flere eldre, vil også flere leve med demenssykdom. Samtidig vet vi at også yngre mennesker kan rammes. Dette er en utvikling vi må møte med både realisme og – la meg understreke – ambisjon. Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny demensplan som skal avløse Demensplan 2025. Evalueringen av den forrige planen viser at den har vært viktig for å sette demens høyere på dagsordenen, men evalueringen viser også at det er behov for en egen plan om tematikken kommende år. Evalueringen viser også at det trengs fornyet og forsterket innsats på både individ-, samfunns- og tjenestenivå. Målet er at den nye planen ikke bare skal bli et godt dokument, men først og fremst et verktøy for faktisk forbedring. Planen vil derfor legge vekt på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling, mer persontilpassede tjenester, økt bruk av teknologi, og kunnskapsutvikling og implementering. Den skal også ta hensyn til de særlige utfordringene som distriktskommunene våre står overfor. Bo- og avlastningstilbud og aktivitetstilbud for personer med demens må utvikles i takt med behovene, både for den enkelte og ikke minst for de pårørende. Dette arbeidet pågår for fullt, og det må også ses i sammenheng med andre pågående reformer og strategier. Det gjelder bl.a. Eldreløftet, som vi nå ruller ut, med høreapparatgaranti og aktivitetstilskudd, for å nevne noen eksempler. Det inkluderer også arbeidet med helsereform, arbeidet med bærekraftige tjenester med tanke på personell, og ikke minst den kommende hjernehelsestrategien. Her er det viktig at vi som alltid tenker helhetlig, fordi utfordringene henger tett sammen. For regjeringen er det også helt avgjørende at pårørendeperspektivet står sterkt i denne planen. Pårørende til mennesker med demens står ofte i krevende omsorgsoppgaver over mange år. Noen beskriver det som å miste den de er i glad i, to ganger. De er ofte den usynlige bærebjelken, og derfor skal de møtes med mer enn bare gode ord. Samarbeidsverktøyet Pårørendeavtale, som vi har innført, er et viktig grep for bedre informasjon og støtte. Det er et verktøy som skal gjøre samarbeidet mellom tjenestene og de pårørende mer systematisk og mer forpliktende. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å støtte kommunene i dette utrullingsarbeidet, også gjennom å utvikle opplæringsmateriell og kartlegge bruken. Vi må ha forutsigbare avlastningstilbud, støttegrupper, opplæring, informasjon og medvirkning. Dette vil være grep vi trekker fram i den nye demensplanen. Omsorg kan ikke reduseres til minutter, skjemaer og enkeltvedtak alene. Omsorg handler også om relasjon, kontinuitet, trygghet og menneskelig nærvær. Derfor styrker vi gjennom Eldreløftet innsatsen på bolig, bemanning, kvalitet og kompetanse, aktivitet, hørsel og pårørende. Vi vil bidra til at eldre får heldøgns omsorgsplass når det trengs, og har lagt til rette for tilsagn om tilskudd til 1 500 heldøgns omsorgsplasser i år. Til slutt: Tidlig og riktig diagnostisering er avgjørende. Jeg er enig med interpellanten i at vi trenger mer kunnskap, og at ny kunnskap må tas i bruk. Derfor har vi nylig lansert en helt ny handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning, med mål om mer forskning, flere deltakere, mer innovasjon og offentlig-privat samarbeid, bedre bruk av digitale løsninger, raskere utlevering av helsedata og mer bruk av kunstig intelligens. Dette vil også komme demensomsorgen til gode. For å avslutte: Den nye demensplanen som kommer om ikke lenge, skal bygge på den kunnskapen vi har, erfaringer med ulike planer fra skiftende regjeringer og ikke minst den brede involveringen som har vært. Den skal selvsagt være ambisiøs, og den skal være mulig å gjennomføre, slik at vi kan se en faktisk bedring i folks liv. Det er derfor vi er her.