OverStortinget

Takk igjen til interpellanten og alle som har bidratt i diskusjonen. Jeg synes det er lovende. Her er jeg helt sikker på at det er mange ting vi kan samarbeide om også på tvers av de ulike politiske partiene, både når demensplanen kommer, og ikke minst også i det viktige arbeidet framover med å følge opp de konkrete tiltakene og å prioritere tilstrekkelige ressurser til at dette arbeidet kan skje. Jeg synes det er flott at alle politiske partier er opptatt av dette, og at en også har ulike forslag og ting å bidra med inn i dette arbeidet. Jeg mener det er viktig når vi skal ta opp dette at vi også tar tak i konkrete utfordringer og problemstillinger og finner konkrete svar på de utfordringene, for ellers er dette et tema og et felt som kan bli så altoppslukende at vi ikke vet helt hvor vi skal begynne. Jeg vil bare gi et par eksempler. For eksempel fant vi ut at det tar altfor lang tid i Norge å få høreapparat. Det ikke å høre godt, svekker livskvaliteten, det kan bidra til ensomhet, at man holder seg borte og stenger seg ute, men det kan også bidra til tidligere utvikling av demens. Det at vi nå er i gang med å rulle ut høreapparatgarantien, som sier at ingen i Norge skal vente mer enn fire måneder på høreapparat, er også en viktig del av planen for å forebygge demens. Da mener jeg det er viktig at vi setter noen konkrete mål, er tydelige på hva vi skal levere på, og jobber sammen for å komme dit, sånn at vi kan kvittere ut det tiltaket. Det målet kommer vi til å få til, og det vil være viktig for mange i Norge. En annen ting – og der er jeg enig med representanten Abrahamsen – er at det fortsatt er manko på sykehjemsplasser i Norge. Det har vært gjort en hederlig innsats både fra den forrige regjeringen og fra denne regjeringen og bevilget veldig mye penger gjennom den nasjonale tilskuddsordningen for at kommunene skal bygge, men vi ser at til tross for det bygger ikke alle kommuner like mye som det er mulig å få tilsagn om. Da må vi stille oss spørsmålet: Hvorfor er det sånn? Jeg tror at en av grunnene er at denne ordningen har blitt for byråkratisk. Det er for mange formalkrav, det er for mange ting en skal oppnå, som ikke nødvendigvis gir bedre boliger for eldre, men bare bidrar til å forsinke prosessen og dra kostnadene opp. Da mener jeg vi må ta tak i det problemet sammen og se på hvordan vi kan forenkle dette arbeidet, slik at det blir raskere og enklere for kommunene å bygge boliger for våre eldre. Vi identifiserte at det er et stort problem i Norge at mange pårørende ikke engang vet hvilke rettigheter de har, de forteller at de blir kasteballer fra den ene offentlige etaten til den andre, de vet ikke hvem de skal ringe til, eller hvor de skal henvende seg. Vi gjør noe med det. Derfor innfører vi nå pårørendeavtalene, der alle pårørende skal få oversikt over hvilke rettigheter de har. Når vi er helt enige om at det er for store kvalitetsforskjeller i tjenestetilbudet fra kommune til kommune, hva gjør vi da? Jo, da lanserte vi eldrebarometeret.no, der alle innbyggere kan gå inn og se hvordan det står til med kvaliteten i eldreomsorgen i sin kommune, slik at kommunene kan bruke det til kvalitetsforbedringsarbeid. Det er sånn vi må jobbe framover. Da klarer vi å oppnå konkrete resultater, og det gleder jeg meg til å samarbeide med hele Stortinget om. Takk for debatten!