OverStortinget

Velferden ble til ved at fellesskapsløsninger ble bygd opp av offentlige og ideelle aktører for å dekke befolkningens grunnleggende behov. Velferdstjenester er heller ikke som andre tjenester. Når Høyre og FrP argumenterer mot bedre betingelser for ideelle aktører i sitt forsvar for kommersielle aktører som har økonomiske interesser i helsetjenestene, er det som om forsvaret av at noen skal få muligheten til å tjene penger på våre skattepenger gjennom offentlig finansierte helsetjenester, er så viktig at de er villige til å ofre ideelle aktører. Det er heller ikke sant at kommersielle aktører har vært en historisk del av velferdsmodellen i Norge. Den store veksten de kommersielle aktørene har hatt, er et ganske nytt fenomen. Det har vokst opp de siste 30 årene. Historisk sett var de private aktørene som fantes i velferden, i hovedsak ideelle organisasjoner, ikke profittmotiverte selskaper. Kommersialisering er altså et brudd med velferdsmodellen, ikke en videreføring av den. Det går også et viktig skille mellom private ideelle og private kommersielle aktører. For kommersielle aktører er den økonomiske gevinsten hovedmotivet. Det skiller seg grunnleggende fra ideelle aktører som driver nonprofit. Kommersielle aktører kan være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden over til privat berikelse eller til internasjonale finansfond. Så når man sier private og prøver å tildekke at det faktisk er kommersielle aktører som har profittmotiv, endrer det ikke virkeligheten – for når ideelle og kommersielle skal konkurrere om de samme anbudene, har de veldig ulike forutsetninger, siden kommersielle er både motivert av profitt og har store økonomiske muskler og ideelle ikke har det. Det tvinger likevel de ideelle aktørene inn i rammer satt på de kommersielle aktørers premisser, og de må konkurrere på kommersielle vilkår. Anbud på velferdstjenester legger nesten alltid vekt på pris, som man har sett eksempler på når det gjelder både rusomsorg og rehabilitering. Anbud er ikke egnet som en god modell for velferden vår. Høyesterett har slått fast at konkurranse om drift av helse- og velferdstjenester kan reserveres for ideelle aktører. Den enstemmige dommen fra Høyesterett slår fast at skattefinansierte velferdstjenester ikke er som andre tjenester, og at det er forskjell på ideelle og kommersielle aktører. Kommunen fikk medhold, altså Oslo kommune, og det bør ha betydning for framtiden, for det har blitt brukt som argument fra bl.a. Helse sør-øst at de ikke kan reservere anbud, og nå får de starte med det. Det er også veldig bra at det endelig skal komme en definisjon av ideelle. Det har vi ventet lenge på, og det er på tide. La meg altså understreke at alle penger som er bevilget til helsetjenester, må gå nettopp til det, ikke til privat profitt – og de ideelle har en naturlig plass, ikke de kommersielle.