OverStortinget

Som mange før meg har vært inne på: De ungene det er snakk om i denne saken, er de ungene i Norge som har det aller vanskeligst. Det er mange som har opplevd svikt over lengre tid, og de har sammensatte vansker som ofte griper inn i hverandre – om det er psykisk helse, læringsvansker, brudd i nære relasjoner eller mange flyttinger. De har ofte en oppstykket skolegang og fullfører videregående opplæring i langt mindre grad enn andre jevnaldrende. Spørsmålet er hva som faktisk hjelper. Venstre mener sammen med flere andre partier i komiteen at hovedutfordringen ikke er mangel på tiltak eller intensjoner. Hovedutfordringen er samordning, kapasitet og kompetanse. Dette er unger som møter mange offentlige tjenester – barnevern, skole, helse – og det er ofte i mellomrommene mellom disse tjenestene at ungene mister fotfestet. Det å få bedre kartlegging når de flytter inn på institusjon, bedre samarbeidsavtaler mellom institusjon og fylkeskommune og bedre overgang til ettervern, er der vi mener arbeidet må konsentreres. Venstre er tydelig på at skolene skal ha bedre mulighet enn i dag til å tilby alternative opplæringsarenaer for elever som ikke fungerer i klasserommet. Det gjelder elever generelt, egentlig, og det gjelder særlig denne gruppen. For mange ungdommer kan det være praktisk arbeid, det kan være kontakt med dyr, eller det kan være andre arenaer utenfor klasserommet som er veien til mestring også i klasserommet. Statsråden viser i sitt brev at handlingsrommet for dette allerede er stort innenfor dagens regelverk. Det er nok helt riktig. Utfordringen er at vi ser at dette handlingsrommet ikke blir brukt på den måten det kan bli brukt, og det tror jeg handler om mange ting. Det handler definitivt om den generelle ressurssituasjonen i skolen. Mange opplever at det å gi slike tilbud koster noe ekstra som de ikke har mulighet til å tilby. Så er det klart at fattige kommuner med dårlig kommuneøkonomi og lite penger til skole er noe som rammer denne elevgruppen veldig hardt. Vi støtter flertallets tilråding om at regjeringen bør vurdere pilotprosjekter i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og fagmiljøer for å redusere frafallet blant disse barna. Pilotprosjekter er åpenbart ikke svaret på alt, og det er ingen hvilepute, men det er i hvert fall en måte å lære, teste og samle kunnskap på og forhåpentligvis også spre den kunnskapen, slik at gode prosjekter kan nå ut til flere barn. Venstre støtter komiteens tilråding, men det viktigste arbeidet vil nok ikke skje gjennom enkeltvedtak i denne salen, men i det daglige samarbeidet mellom institusjoner, skoler, helsetjenester og fylkeskommunene.