OverStortinget

Nok en gang diskuterer vi nasjonale prøver, og nok en gang viser høyresiden en ganske naiv holdning til hva nasjonale prøver kan bidra med for å utvikle norsk skole. PISA er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et styringsverktøy som springer ut av OECDs økonomiske mandat. OECD har fått reell makt over norsk skolepolitikk gjennom såkalt nøytrale verdier som går på tvers av land, kulturer og verdigrunnlag – verdier som ikke tar utgangspunkt i den norske skolens samfunnsoppdrag og særpreg. De siste tiårene har vi kastet bort enormt med tid og ressurser, både på å gjennomføre prøvene og på at skoledebatten har dreid seg om ja eller nei til nasjonale prøver heller enn å gjøre noe med skolens utfordringer. Nytteverdien av nasjonale prøver er i utgangspunktet lav. Det er bortkastede ressurser som kunne ha vært brukt på faktiske tiltak rettet mot de elevene som trenger det, ikke bare de som er nærmest terskelverdiene. Undersøkelser har avslørt at det brukes ekstra undervisningsressurser på strategisk viktige elever som ligger nær de ulike poenggrensene og dermed kan vippe klasser, skoler eller kommuner både opp og ned et nivå. Det er en alvorlig konsekvens av nasjonale prøver som høyresiden ikke tar innover seg. I tillegg er det alvorlig at fag og kompetanser som ikke kan måles og testes i PISA, skyves til side til fordel for det som kan telles. Dette er tellekantsystemets natur – sånn fungerer mål- og resultatstyring. Fag som knyttes tett opp til dannelsesambisjoner og som utvikler hele eleven, som kunst, etikk, kreativitet og praktiske fag, legges mindre vekt på i et system som først og fremst anerkjenner teori. 20 år etter PISA-sjokket og stadig mer prestasjonstesting av norske barn er ulikhetene ikke redusert. La meg si det tydelig: Det finnes ikke dokumentasjon på at nasjonale prøver og kartleggingsprøver har redusert faglige eller sosiale forskjeller. Resultatene viser derimot at ulikhetene består, og de sier mer om klassebakgrunn enn om kvaliteten på undervisningen. Verken forskere, Utdanningsdirektoratet eller lærerorganisasjoner mener at nasjonale prøver kan brukes som mål på skolekvalitet, men det er nettopp det de brukes til. Når det dessuten er blitt avdekket feil i analyseverktøyet for prøvene mellom 2014 og 2021, er det vanskelig å ta denne iveren etter måling og prestasjonsjag på alvor. Høyresiden virker utrolig opptatt av ideen om at nasjonale, standardiserte prøver er viktig for å vite hvordan eleven ligger an. Sånn er det ikke. I pedagogikkens kjerne ligger det å tilpasse undervisningen, og derfor vil jeg avslutte med å gi lærerne honnør for jobben som gjøres. De som står i klasserommet dag ut og dag inn landet rundt, gjør en fantastisk jobb. Jeg vet at dere følger opp elevene deres og samfunnsoppdraget, jeg vet at dere vet hva som trengs for å øke kvaliteten i norsk skole, og det er på tide at vi lytter til lærerstanden.