OverStortinget

Noen ganger får kompromisser i budsjettenigheter fram det beste i ulike partier. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG i statsbudsjettet for 2026 ble enige om å øke fribeløpet for uføre til 1 G, var det et eksempel på nettopp det. Forslaget Stortinget nå kommer til å vedta, betyr at alle som har mottatt uføretrygd i to år eller mer, kan tjene opptil 1 G. Med det nye trygdeoppgjøret, som har økt med 4,91 pst., vil det bety 136 549 kr. For Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for at alle mennesker som mottar uføretrygd, skal leve et verdig liv. Dette er et skritt på veien. For veldig mange kan økningen i fribeløpet til 1 G være inngangen til å tørre og prøve å jobbe litt mer, og så finne ut at man klarer mer enn man trodde. For alle er ikke sykdom en A4-pakke som passer inn i kategorier som 80 pst., 70 pst. eller 100 pst. ufør. I noen perioder kan det være sånn at helsen er bedre og arbeidsevnen høyere, mens helsen i andre perioder ikke gir den samme muligheten. Fribeløpet er en trygghet til å prøve og gjør det mulig å se om det kan gå. Også i Arbeiderpartiets partiprogram har vi slått fast at vi vil gjøre overgangen fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, bl.a. gjennom å øke beløpsgrensen for avkorting av uføretrygd. Når de rød-grønne partiene nå har blitt enige om denne løsningen, er det en løsning som en god, og som også vi synes det er godt å være en del av. Ser vi til høyresiden er det i hvert fall én ting som er sikkert: Uføre aner ikke hva de kan vente seg. Der klarer ikke partiene å finne sammen, og historisk sett har de stort sett pleid å enes om én ting, nemlig å gjøre det verre for dem som trenger velferdsstaten aller mest. Selv om Fremskrittspartiet opportunt nok står bak flertallet i dag, ville de ikke fått flertall sammen med Høyre, for de har nemlig en helt annen løsning, som for de aller fleste er helt umulig å forstå. I hvert fall er det håpløst for uføre som allerede i dag teller på kroner og gjør beregninger over egen inntekt hele tiden, og som får en fullstendig forvirrende modell hvis høyresiden hadde fått flertall. Nei, jeg tror vi skal være glade for at det er rød-grønt flertall i dette landet, og at vi kan finne sammen om flertall som dette. Vi skal følge med på utviklingen og konsekvensene dette får for systemet vårt som helhet, men vi skal gjøre det med vissheten om at vi nå sikrer viktig politikk for mange av dem som trenger det aller, aller mest. Det gjør Arbeiderpartiet med god samvittighet.