OverStortinget

For 13 år siden vedtok EU nye regler for å effektivisere saksbehandlingen i saker om offentlig støtte. En velfungerende EØS-avtale forutsetter like konkurransevilkår i hele EØS-området. Den krever også at de to håndhevingsorganene, ESA og Kommisjonen, rår over de samme virkemidlene. Vi har gått grundig til verks for å vurdere hvor mye myndighetsavståelse dette forslaget innebærer. Etter 13 år med både utredning og erfaringsbygging er lovavdelingen tydelig i sin tale. Myndighetsoverføringen er lite inngripende på tross av at det blir påstått noe annet her i salen. Forordningen gir noe mer myndighet til ESA i tilfeller hvor norske myndigheter ikke gir ESA tilstrekkelig informasjon. Det er altså snakk om å innhente informasjon som norske myndigheter og foretak allerede i dag er forpliktet å gi til ESA. Jeg tror de aller fleste som står i en klagesak, er avhengig av at den blir avklart så raskt som mulig. Da er selvfølgelig det å gi informasjon, avgjørende. I praksis blir ESAs myndighet kun relevant dersom norske aktører først har motsatt seg pålegg fra norske myndigheter. Det har aldri skjedd tidligere. La oss legge til grunn at norske myndigheter fortsatt ønsker å samarbeide. Vilkårene for at ESA kan benytte sanksjoner, er strenge. For å sitere lovavdelingen sier de at myndighetsoverføringen har begrenset samfunnsmessig betydning. Det er som det er sagt her tidligere, en fordel for Norge at prosedyreforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen. De nye reglene innebærer forenkling og avbyråkratisering for kommunesektoren, og ikke minst reduserer usikkerheten for næringslivet. I dag må ESA behandle alle klager med påstander om ulovlig støtte. Nye regler gjør at ESA også kan avvise klager. Det er viktig for næringslivet. Lang saksbehandlingstid for klager og uavklarte situasjoner er også ødeleggende for verdiskapingen. Bedrifter som har mottatt støtte, risikerer langvarig usikkerhet om de vil få krav om tilbakebetaling. Det demper både investeringer og aktivitet, og det er en konkurranseulempe i forhold til bedriftene i det markedet som vi opererer i. Klagesakene er også svært ressurskrevende for norske myndigheter, og særlig for norske kommuner. Dessverre er mange av klagene ganske dårlig fundert. ESA kunne ha avvist mer enn 40 pst. av klagesakene dersom de nye reglene var tatt inn i EØS-avtalen. Jeg har tillit til at norske lokalpolitikere fatter gode vedtak, og jeg mener det er feil bruk av EØS-avtalen å bruke Brussel som brekkstang for omkamp i lokale saker, slik som praksisen er i dag. NHO, KS og LO støtter også innføringen av disse reglene.