Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 5. jun 2026

SakInnstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))
Innlegget
Eg er så glad for at heile Stortinget har klart å samle seg om eit vedtak i denne saka. Vi har brukt mykje tid på dialog med norsk filmbransje i denne perioden, og på bakgrunn av dei samtalane har vi fremja det representantforslaget som vi no debatterer. Det er veldig bra. Samtlege parti har klart å samle seg om eit forslag som peiker framover. Å styrkje insentivordninga, gjere ho meir føreseieleg og meir konkurransedyktig er viktig og bra, og det viser at vi er einige om retninga. Men retning aleine held ikkje. Det hjelp lite å vere einige om kvar vi skal, viss vi ikkje beveger oss hurtig nok. For vi er også einige om noko anna – at norsk serie- og filmbransje slit. Aktiviteten fell, oppdraga blir færre, og folk forsvinn. Dyktige fagfolk som bransjen har brukt tiår på å byggje opp, finn seg andre jobbar. Når dei først er borte, er det ikkje like enkelt å få dei tilbake. MDG støttar sjølvsagt det felles forslaget. Det er eit nødvendig steg. Men la oss vere ærlege: Det er starten, ikkje løysinga, for når mange parti samlar seg, blir det gjerne det minste vi kan einast om. Men bransjen treng ikkje berre det minste, men det som faktisk verkar. At heile Stortinget er einige om retning, gjer at vi har forventningar til at retninga blir reflektert tydeleg i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Vi veit at dette er ein internasjonal konkurranse. Vi konkurrerer med land som allereie er meir føreseielege, meir attraktive og meir offensive, og vala blir tekne no – om kvar produksjonar skal leggjast, om kvar arbeidsplassane blir. Difor blir oppfølginga heilt avgjerande – kor raskt regjeringa kjem tilbake, og kor tydelege tiltaka faktisk er. For dette må merkast ute i bransjen. Eit vedtak er ikkje verdt noko før det blir sett ut i livet. MDG stemmer i denne saka på to nivå. Vi støttar fellesforslaget, fordi det tek oss i riktig retning, men vi opprettheld også våre eigne forslag og dei forslaga vi står saman med andre parti om. Det gjer vi fordi vi meiner at alvoret krev meir – meir føreseielegheit, sterkare konkurransekraft og tiltak som faktisk gjev aktivitet og arbeid no. Vi er glade for det vi har fått til saman, men vi kan ikkje stoppe der, for dette er ikkje tida for å ta små steg og håpe at det går bra. Dette er tida for å sørgje for at vi faktisk heng med. Med det tek eg opp forslaget som MDG står bak, og dei forslaga vi fremjar saman med andre parti.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat