Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 8. jun 2026

SakInnstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv) (Innst. 338 L (2025–2026), jf. Prop. 67 L (2025–2026))
Innlegget
Regjeringen legger til grunn at proposisjonen kun er en begrenset lovteknisk endring som etablerer en hjemmel for senere forskriftsregulering, men etter vårt syn er det mer enn som så. Forslaget legger i realiteten til rette for at sentrale deler av bærekraftskriteriene i EUs fornybardirektiv kan innføres gjennom forskrift uten at de konkrete bestemmelsene behandles av Stortinget. Fremskrittspartiet mener dette reiser prinsipielle spørsmål knyttet til forholdet mellom lov og forskrift, graden av politisk behandling og handlingsrommet for nasjonale tilpasninger. En rekke høringsinstanser, bl.a. Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Norges Bondelag, Nobio og Norsk Biokullnettverk, har pekt på at det fortsatt er betydelige uavklarte spørsmål knyttet til det underliggende regelverket. Når konsekvensene fortsatt er usikre, framstår det som prematurt å gi regjeringen en så vid forskriftshjemmel. Dette handler ikke bare om teknisk-juridiske spørsmål, det handler om forholdet mellom lov og forskrift, om graden av demokratisk kontroll, og om hvorvidt viktige beslutninger skal behandles av Stortinget eller flyttes til forvaltningen. Det er særlig problematisk at hjemmelen ikke bare skal benyttes overfor dagens regelverk, men også til framtidige EU-rettsakter, som eventuelt blir innlemmet i EØS-avtalen. Vi risikerer blankofullmakt, hvor nye regler kan gis virkning i norsk rett gjennom forskrift uten ny behandling i denne sal. Dette reduserer forutsigbarheten og svekker den parlamentariske kontrollen. Det blir enda mer alvorlig når de samme forskriftene kan bli gjenstand for tilsyn, overtredelsesgebyr og sanksjoner. Med andre ord kan framtidige krav få direkte rettsvirkninger for skogeiere, næringsaktører og andre berørte, uten at det konkrete innholdet har vært behandlet av Stortinget. Fremskrittspartiet mener at så sentrale og materielle bestemmelser bør forankres på lovnivå og bør behandles i Stortinget. Når regelverket kan få betydelige konsekvenser for norsk næringsliv og råderett over norske ressurser, må de politiske avveiningene tas her i Stortinget, ikke delegeres gjennom vide forskriftshjemler. Derfor mener vi at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med et revidert forslag som i større grad ivaretar behovet for demokratisk forankring, parlamentarisk kontroll og nasjonalt handlingsrom. Det er ikke urimelig å kreve at viktige beslutninger behandles av landets lovgivende forsamling. Tvert imot er det selve kjernen i vårt parlamentariske system.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat