OverStortinget

Jeg vil på vegne av Tor Mikkel Wara, sakenes ordfører, takke for et godt samarbeid i komiteen om innføring av karbongrensejusteringsmekanismen, også kalt CBAM. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje ved at varer som importeres til det europeiske området, i større grad skal møte de samme karbonkostnadene som varer produsert innenfor EU og EØS. Komiteen har samlet seg om lovforslaget, med unntak av Rødt. Det er imidlertid ulike vurderinger i komiteen av hvilke konsekvenser CBAM-regelverket kan få for norsk og europeisk industri. Fremskrittspartiet støtter lovforslaget om innføring av CBAM. Samtidig mener vi at det er viktig å være ærlig om hva dette regelverket faktisk er, og hvorfor det er nødvendig. CBAM framstilles ofte som klimatiltak, men realiteten er at mekanismen i stor grad er et svar på problemene som oppstår når man påfører egen industri stadig høyere kostnader gjennom klimapolitikk. Når europeiske bedrifter må betale stadig mer for sine utslipp, mens konkurrenter utenfor Europa ikke møter de samme kravene, svekkes konkurransekraften. Resultatet er risiko for karbonlekkasje, utflytting av industri og tap av arbeidsplasser. CBAM er i praksis et forsøk på å reparere denne ubalansen ved å pålegge importerte varer en tilsvarende karbonkostnad. Det illustrerer etter Fremskrittspartiets syn et grunnleggende problem. Klimapolitikken har blitt så kostbar at den i stadig større grad krever nye reguleringer og kompenserende tiltak for å fungere. For enkelte kraft- og energiintensive næringer kan CBAM bidra til likere konkurransevilkår, men kostnadene forsvinner ikke, de flyttes. Dyrere stål og aluminium rammer bedrifter som bruker disse varene videre i produksjonen. Resultatet kan bli svekket konkurransekraft og nye krav om kompensasjonsordninger for å rette opp konsekvensene av dagens regulering. For mange eksportbedrifter kan dette innebære en reell konkurranseulempe. Fremskrittspartiet støtter lovforslaget, men med en klar forventning om at konkurransekraften til norske virksomheter skal ivaretas. Dersom norsk industri taper konkurransekraft, må man være villig til å gjøre justeringer i ordningen. Klimapolitikken må ikke utvikle seg til et system der stadig nye reguleringer innføres for å reparere skadevirkningene av de forrige. Målet må være utslippsreduksjoner som lar seg forene med industriell verdiskaping.