OverStortinget

Jeg synes debatter som dette viser veldig tydelig hva som er problemet med norsk og europeisk integreringspolitikk. Der står det to fronter mot hverandre som deljer hverandre i hodet med forskjellige påstander, og veldig ofte sporer debattene helt av også. Når man går opp på denne talerstolen og sier at man må tåle andres tro, og at sånne forbud vil virke mot sin hensikt, synes jeg at debattene sporer av. Det er en typisk og vanlige feil i Europa og i Norge at man i frykt for de kreftene som ønsker undertrykking, i frykt for at de skal få rett i at det vil bli verre dersom vi innfører forbud mot ukultur, ikke ønsker å gjøre noe. Det er en vanlig feil at vi lar undertrykking pågå, og at vi lar ukulturen fortsette, fordi noen har klart å lure flertallet til å tro at det blir verre hvis vi gjør noe. Å innføre et forbud i offentlige rom mot heldekkende plagg, som er det synlige resultatet og det synlige symptomet på kvinneundertrykking, er å gi et tydelig signal til undertrykkerne om at vi ikke aksepterer det i Norge. Jeg er helt sikker på at veldig mange, spesielt unge jenter som vokser opp under sterk negativ sosial kontroll og undertrykking, ønsker å ha voksne politikere som fjerner dette presset, ikke at man skyver de samme jentene foran seg i en vikarierende argumentasjon som disse barna er taperne i. Det er underlig at statsråden er forundret over at KrF vil utfordre religionsfriheten, og at hun kun lener seg på FNs menneskerettighetskomité, som har kommet med, for å være ærlig, ganske mange rare konklusjoner opp igjennom tidene. Hun ser helt bort ifra at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har sagt klart ifra at et generelt forbud mot heldekkende plagg i offentlige rom er helt ok. Det bryter ikke med religionsfriheten. Det valgte statsråden og Arbeiderpartiet, og de andre partiene som støtter bruk av heldekkende plagg i offentlige rom, å se helt bort ifra. Nå er det på tide at vi slutter å gjøre de samme feilene om igjen, og at vi slutter å stå her og diskutere at problemet ikke er stort nok ennå til at vi skal gjøre noe. Jo, problemet er stort nok så lenge det er noen som er undertrykket. Da skal vi ikke vente til problemet er så stort at det er for sent å gjøre noe med det.