OverStortinget

Det er ikke meningen å gjøre en lang kveld veldig mye lenger, men jeg føler et sterkt behov for å knytte noen kommentarer til statsrådens innlegg, spesielt til hennes innlegg fra replikkordskiftet, hvor det framstilles som at det er hvordan vi politikere snakker om våre egne vedtak, som er viktig for hvordan barn og ungdom oppfatter norsk narkotikalovgivning. Det er nok helt feil. Det har etablert seg et inntrykk i befolkningen av at narkotika til eget bruk er lov. Det har vært en stor endring i hvordan folk tilnærmer seg besittelse og bruk. Jeg kan ta en historie om noe jeg opplevde her om dagen da jeg var ute i en park her i byen og satte meg ned med bikkja. Da satt det en person rett ved siden av meg og røyket hasj, noe en kan se hele tiden hvis man er ute og lufter hunden i denne byen. Han trodde at min hund var en narkohund på jobb og spurte om det var greit at han satt der og røyket. Han hadde blitt stoppet en gang før av en narkotikahund på jobb og hadde fått beskjed om at det gikk fint. Hans inntrykk var at dette går helt greit. Man ser åpenlys bruk på steder man ikke så det før. Det har vært en stor endring i hvordan barn og ungdom tilnærmer seg og bruker spesielt de lettere stoffene i dag. Hvis man tror at det er på bakgrunn av noe annet enn de lovendringene og justeringene som har skjedd, så tar man feil. Det er urovekkende å se at det er det som er inntrykket blant førende politikere i denne salen. Jeg vil også si noe om redselen for stigmatisering ved å kontrollere ved en skole. Jeg er overbevist om at det hadde ført til mer trygghet på en skole dersom politiet hadde hatt vilkårlige undersøkelser med hund og andre metoder. Det er akkurat som når jeg kjører i trafikken: Jeg synes det er bra at politiet har vilkårlige kontroller av både fart og rus, for det gjør hverdagen tryggere. Jeg føler meg ikke stigmatisert når jeg kjører bil og blir stoppet, kanskje i en tilfeldig kontroll. Dette er en helt merkelig oppfatning som har etablert seg i de politiske miljøene, ikke bare i Norge, men også i resten av Europa. Man har sett den samme tendensen i alle europeiske land som har gjort de samme endringene. Der man har åpnet opp og slakket opp regelverket, har man fått en umiddelbar økning i bruken. Ungdom er ikke redde for bruken, og det er politikerne som har sagt at sånn skal det være. Man må begynne å ta ansvar for egne handlinger i denne salen. Det har vært advarsler mot dette i lang tid, og det har dessverre gått akkurat som fryktet.