Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 8. jun 2026

Ole Herman Sveian
Ole Herman Sveian
Senterpartiet·Sør-Trøndelag

SakInnstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

Innlegget

Det har i mange år vært et ønske om en ny lov for motorferdsel som gir mindre byråkrati og økt lokalt selvstyre. Utkastet fra regjeringen ga, etter Senterpartiets mening, ikke svar på Stortingets bestilling i anmodningsvedtaket. Vi startet arbeidet med utgangspunkt i at denne loven skulle endres i tråd med anmodningsvedtaket om mindre byråkrati og økt lokalt selvstyre. Jeg har lyst til å presisere at vi i Senterpartiet ikke ønsker et totalt frislipp av motorferdsel i utmark, men vi har veldig stor tro på de lokale folkevalgte i kommunene, og at de, innenfor rammene i loven, kan forvalte dette til beste for naturen, lokalsamfunnene sine og de behovene de har, på en bærekraftig måte. Noe av det mest problematiske med regjeringens lovutkast, var at de valgte plan- og bygningsloven som styrende rammeverk for utarbeidelse av løyper. Plan- og bygningsloven gir en byråkratisk innramming av dette arbeidet og medfører i stor grad mer kompliserte prosesser enn i forskrift. At lovutkastet som nå ligger på bordet fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, åpner for en valgfri løsning hvor kommunene kan velge forskrift eller plan- og bygningsloven, tror vi i det lange løp er en skummel tilnærming og starten på at all regulering på sikt må skje gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Vi frykter også at det nesten vil bli umulig å skifte tilbake til forskrift om en kommune først har valgt å arbeide etter plan- og bygningsloven, men senere ønsker å tilnærme seg dette via forskriftssporet. At man også krever at løypene som vedtas etter forskrift, skal vises i arealkartet i kommuneplanens arealdel, gjør det uklart hva som kreves for å få dem tilbake igjen, ut av arealkartet og etter forskriftssporet, hvis det skal brukes. Flertallsmerknaden sier tydelig og direkte: «(...) lovforslaget legger opp til at fastsetting av løyper og enkelte andre arealer for motorferdsel skal skje etter plan- og bygningsloven. Flertallet mener at kommunene i tillegg bør gis adgang til å fastsette arealer for motorferdsel i forskrift.» Her ligger det en tydelig retning for hva man legger opp til som foretrukket måte. Det er mye likt i lovforslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet og lovforslaget fra Høyre, Senterpartiet og KrF, men det er flere nyanser der som gjør at vårt forslag i større grad ville gitt økt lokalt selvstyre og mindre byråkrati enn forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som får flertall. Senterpartiet synes det er synd at FrP ikke ble med oss og Høyre og KrF fram til en endelig lov som ville ha svart ut vedtaket på en enda bedre måte enn det som ser ut til å bli vedtatt. I flere deler av landet er det behov for flere lokale og mer tilpassede løsninger for motorferdsel i utmark. Vi fremmer derfor, sammen med Høyre og KrF, forslag til en rekke endringer som samlet sett innebærer et styrket lokalt selvstyre og mindre byråkrati, og som legger til rette for bolyst og trivsel innenfor rammene av bærekraftig bruk, av hensyn til natur, friluftsinteresser og tradisjonell kulturutøvelse. Jeg tar dermed opp de forslagene Senterpartiet er en del av.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat