OverStortinget

Norsk råvareproduksjon er blant de mest klimaeffektive i verden. Norske bedrifter har gjennom mange år investert stort i ny teknologi og energieffektivisering og på den måten oppnådd store utslippskutt. Det har gjort at mange norske arbeidsplasser i dag produserer med et betydelig lavere klimaavtrykk enn konkurrenter i store deler av verden. Da er det avgjørende at klimapolitikken bidrar til å styrke og ikke svekke konkurransekraften til disse bedriftene. Senterpartiet mener at klimagassutslipp er et globalt problem som krever globale løsninger. Klimapolitikken må derfor innrettes sånn at den gir reelle utslippskutt og ikke fører til at produksjon, investeringer og arbeidsplasser flyttes ut av Europa. Det hjelper lite om utslippene går ned på papiret i Europa dersom de samme utslippene bare dukker opp et annet sted i verden. Derfor er det viktig at regelverket faktisk evner å skape mer rettferdige konkurransevilkår og motvirker at europeisk industri taper i konkurranse mot produsenter i tredjeland. Vi har også registrert at både Norsk industri og Fellesforbundet støtter CBAM-regelverket. Samtidig må vi erkjenne at regelverket ikke er uten utfordringer. CBAM er i hovedsak konkurranseutjevnende for varer som omsettes innenfor EØS-området. For bedrifter som konkurrerer i markedet utenfor EØS, kan kombinasjonen av CBAM og utfasing av eksisterende kompensasjonsordninger føre til mer konkurranseulemper sammenlignet med aktører som ikke er underlagt tilsvarende karbonkostnader. Det er også grunn til å være oppmerksom på omgåelsesfaren knyttet til regelverket og risikoen for at økte kostnader på viktige innsatsfaktorer kan svekke konkurransekraften til europeisk industri, som videreformidler disse produktene. Dersom resultatet blir mindre industriell aktivitet i Europa uten tilsvarende globale utslippskutt, har man ikke oppnådd det som var hensikten. For Senterpartiet er det avgjørende at norsk klima- og industripolitikk trekker i samme retning. Derfor er det avgjørende at regjeringen følger utviklingen og effekten av regelverket tett og er villig til å ta nødvendige grep for å verne om norsk industri, norske arbeidsplasser og nasjonal verdiskapning. Dersom regelverket ikke fungerer etter hensikten eller får utilsiktede konsekvenser, må det også være vilje til å endre eller revurdere regelverket.