OverStortinget

Norge trenger mer kraft. Samtidig trenger vi løsninger som skaper minst mulig konflikter med natur, matjord og lokalsamfunn. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor vi fortsatt ligger så langt bak våre egne mål for solkraftutbygging. Stortinget har vedtatt mål om 8 TWh solenergi innen 2030. Vi har også bedt regjeringen legge til rette for minst 5 TWh produksjon fra næringsareal langs motorveier og i andre nedbygde arealer. Likevel viser prognosene at vi i 2029 bare vil ha rundt 2 TWh. Det er langt unna målet vi selv har satt oss. Det er positivt at regjeringen har gjennomført flere tiltak. Enova og Husbanken har bidratt med betydelig støtte, delingsordningen er forbedret, regelverk er forenklet, og det er blitt mye lettere å koble nye anlegg til strømnettet. Solkraft på bygg og grå arealer er blant de mest arealeffektive og minst konfliktfylte formene for ny kraftproduksjon vi har. Tak på næringsbygg, parkeringsanlegg, industriområder og andre allerede nedbygde arealer representerer et stort potensial. Her kan vi produsere mer strøm uten å bygge ned natur eller skape nye arealkonflikter. Samtidig opplever mange husholdninger og bedrifter at lønnsomheten er for svak og rammevilkårene for uforutsigbare. Når overskuddsstrøm må selges billig, mens strøm kjøpes tilbake til en langt høyere pris senere på dagen, svekkes insentivene for å investere, og det skaper ikke den sikkerheten det burde ha gjort. Solkraft alene vil ikke løse kraftutfordringene våre, men som et supplement til annen kraftproduksjon kan det bidra til økt energisikkerhet, mer lokal verdiskaping og et mer robust kraftsystem i den kraftmiksen vi skal ha. Derfor bør Stortinget fortsatt arbeide med å gjøre grå arealer til en viktig del av Norges framtidige kraftproduksjon.