OverStortinget

Finansmarkedsmeldingen skal sette kurs for en av Norges mest produktive og lønnsomme næringer og samtidig bidra til å ivareta samfunnets, bedriftenes og innbyggernes behov for finansiell stabilitet. Dette er en balansegang. Hvis vi mister perspektivet på finans som en egen næring med behov for konkurransedyktige rammebetingelser sammenlignet med våre naboland, får det konsekvenser for kompetanse, sysselsetting og lønnsomhet i en bransje som står for 2 pst. av sysselsettingen og 6 pst. av verdiskapingen i Norge. Det er en bransje som er viktig for alle andre bransjer. Samtidig må vi bære med oss lærdommene fra tidligere tiders bankkriser og finanskriser og sørge for at de finansielle institusjonene er robuste, også i usikre tider og i møte med nye utfordringer. Det er mye som tyder på at balansen over tid har tippet i favør av reguleringer over vekst og utvikling. Sverige er i dag det mest velfungerende kapitalmarkedet i Europa. Det er til Sverige gründere og entreprenører reiser for å utvikle nye ideer og selskaper. Det er til Sverige den private risikokapitalen i Europa nå søker. Det er til Sverige en rekke norske nisjebanker har flyttet, og det er i Sverige flest små selskaper i Norden vokser seg store og blir børsnotert. Fremfor å se denne utviklingen som en trussel, må vi se det som en mulighet. Når Sverige kan, så kan også Norge, men det kommer ikke til å skje av seg selv. Det må starte med en erkjennelse av at vi ikke er gode nok i dag, og en klar ambisjon om at vi skal bli best. Ambisjonen bør være at Norge skal bli Nordens finanshovedstad, at det er vi som er magneten som tiltrekker oss kapital, talent, gode ideer og finansielle aktører på hele spekteret. Skal vi lykkes med dette, er det flere ting som må være på plass. For det første må vi sørge for at både nivå og innretning på skatten er konkurransedyktig i forhold til våre naboland. Vi kan ikke heie på entreprenører og gründere ut av den ene munnviken og skatte dem ut av landet med den andre. Skal det være attraktivt å skalere bedrifter fra Norge, kan vi ikke skattlegge urealiserte verdier. Skal vi tiltrekke oss de beste gründerne og investorene, kan vi ikke holde oss med en exitskatt som hindrer normal mobilitet over landegrensene. Skal oppstartsbedriftene med lite kapital kunne konkurrere om de beste hodene, må vi ha like gode muligheter for å tilby opsjoner som de svenske konkurrentene har. En konkurransedyktig eierbeskatning er en grunnplanke som må være på plass. Det nytter ikke å kompensere for en høy eierbeskatning med andre tiltak. Men når det først er på plass, er det også mye lettere å innrette det offentlige virkemiddelapparatet, satsing på forskning og innovasjon, visumregler og annet, slik at Norge faktisk trer frem som en attraktiv spiller i dette segmentet. Et sterkt oppstartsmiljø har også ringvirkninger inn i finansbransjen. Det tiltrekker seg venturekapital, familiekontorer og «private equity»-fond. En kultur for aksjesparing har også positive ringvirkninger for mer tradisjonelle fondsforvaltere. De siste årene har flere aktører valgt å flagge ut sine fond og betjene sine norske kunder fra utlandet. Det har ingenting å si for kundene, men over tid betyr det at vi kan miste både kompetanse og produktive arbeidsplasser ut av landet. Dette er et eksempel på at rammevilkårene for næringen i bredt må holde tritt med landene rundt oss, slik at fond og fondsstrukturer som er etterspurt i Norge, faktisk kan etableres her. Det regulatoriske rammeverket må med andre ord være på linje med våre viktigste konkurrenter i Europa. Norge kan ikke drive med såkalt «gold-plating» eller ekstra lag med reguleringer og krav som våre naboland ikke har. Samtidig må vi sørge for at EØS-relevant EU-regelverk på finansområdet implementeres i norsk rett med en så stor grad av samtidighet som overhodet mulig. Det er en konkurranseulempe for Norge at vi ikke er EU-medlem, men treg implementering av EU-regelverk legger i mange tilfeller stein til byrden. Hvis det er noe jeg savner i finansmarkedsmeldingen, er det at det uttrykkes sterkere ambisjoner på vegne av næringen, at vi vil mer, og at vi er utålmodige etter å komme i gang. Nå sliter vi med å henge med resten av Europa, og da blir vi hengende etter. La meg til slutt få lov til å takke de øvrige partiene som har gitt sin støtte til de tre romertallsvedtakene vi skal fatte i dag. De to første er viktige oppdateringer av et utdatert regelverk. Nummer tre kan potensielt være en viktig modernisering av ordningen med aksjesparekonto, og slik sett en liten brikke i den store mosaikken som skal legges for å gjøre det norske kapitalmarkedet enda mer attraktivt – ja, kanskje til og med best i Norden. (Innlegg er under arbeid)