OverStortinget

Stortinget besluttet 17. mars i år å be presidentskapet om å legge fram et forslag om oppnevning av en granskingskommisjon for å undersøke forhold aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, og legge fram forslag til særlov for kommisjonen. Kommisjonen ble, som kjent, oppnevnt før påske. Lovforslaget skal behandles i dag og har vært gjenstand for en bred involvering både i partigruppene på Stortinget, i forvaltningen og i kommisjonen selv. Allmennheten har også hatt anledning til å gi sine innspill. Utgangspunktet for presidentskapets arbeid med loven har vært å legge til rette for at fakta skal komme fram, samtidig som grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Lovforslaget som i dag legges fram, søker å etablere en god balanse mellom kommisjonens behov for tilgang til all relevant informasjon, og rettssikkerheten til dem som forklarer seg for kommisjonen. Loven regulerer også viktige sider ved kommisjonens arbeid, som habilitet, taushetsplikt og dokumentinnsyn. I arbeidet med loven har det vært viktig å finne en god løsning for kommisjonens tilgang til etterretningsinformasjon. På den ene siden er det helt sentralt at kommisjonen får tilgang til all informasjon som er nødvendig for dens arbeid. På den andre siden er det, særlig av hensyn til samarbeidende land, et legitimt behov for beskyttelse av sensitiv informasjon, som metodebruk og kilder. Det klare utgangspunktet er at det forutsettes at tjenestene gir kommisjonen den informasjonen som er nødvendig for dens arbeid. Men dersom det foreligger særlige hensyn som tilsier at informasjonen ikke bør utleveres direkte til kommisjonen, kan kommisjonen få bistand av EOS-utvalget. EOS-utvalget har innsyn i de hemmelige tjenestenes virksomhet på Stortingets vegne, og utvalget nyter stor tillit i både Stortinget og forvaltningen. Den partipolitiske bakgrunnen til flere av medlemmene, som er viktig i den norske kontrollmetoden, kan likevel stå i et visst spenningsforhold til forutsetningen om at kommisjonens arbeid ikke skal påvirkes av partipolitiske tilknytninger. Det foreslås derfor at EOS-utvalget ved behandling av anmodninger fra kommisjonen bare skal bestå av de to medlemmene som er oppnevnt på bakgrunn av sin tekniske og juridiske fagkompetanse. Jeg mener forslaget legger til rette for en lov som på en god og balansert måte regulerer de rettslige rammene for kommisjonens arbeid. Jeg viser ellers til merknadene i innstillingen og rår Stortinget til å fatte vedtak i samsvar med tilrådingen.