OverStortinget

I dag skal vi behandle et representantforslag fra Rødt om å igangsette en ny makt- og demokratiutredning. I en verden med store endringer er dette viktig å diskutere, og det er også noe vi i Arbeiderpartiet ønsker å få på plass, men nå skal jeg argumentere for hvorfor vi ikke støtter representantforslaget. For det første mener vi at en maktutredning må ha et bredt flertall bak seg i Stortinget. Det er et omfattende arbeid som skal til. Dersom et marginalt flertall vedtar en maktutredning, vil det kunne polarisere debatten rundt arbeidet. Dersom det blir en politisering av utredningen som legges fram, vil det kunne føre til mer skade enn nytte. Derfor mener vi at vi må ha et så bredt flertall som mulig bak oss når vi setter i gang en makt- og demokratiutredning. Å få bygd et slikt bredt flertall er avhengig av utformingen av mandatet, og at det også gjøres i et bredt samarbeid. Det er nødvendig med et slikt flertall for å få legitimitet rundt arbeidet med en ny makt- og demokratiutredning, og det er ikke tilfellet nå med Rødts forslag. I en makt- og demokratiutredning er det også nødvendig med en forskningsbasert tilnærming, og det er mye forskning på feltet som vil være naturlig og nødvendig om det skulle være aktuelt å gå inn i et maktutredningsarbeid. Det må legges til rette for i utformingen av mandatet og planleggingen av et slikt arbeid. Slik vi ser det nå, legger ikke forslaget fra Rødt opp til at dette kan ivaretas på en tilstrekkelig god måte. En maktutredning har selvsagt også en prislapp. Skal vi prioritere dette, skjer det også gjennom en budsjettprioritering, og kostnaden kan beløpe seg til mellom 70 mill. kr og 90 mill. kr. Til slutt: Å stemme nei til dette representantforslaget er ikke å si nei til en makt- og demokratiutredning på sikt. Det er lenge siden forrige utredning, og vi lever i et samfunn i konstant endring. Likevel: Skal dette arbeidet igangsettes, må forutsetningene som allerede er nevnt, være på plass.